NO865042L - Videotransmisjonssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et

videotransmisjonssystem som fortrinnsvis særlig anvendes i et system for begrensning av betraktningen av mottatte signaler fra en spesiell fjernsynsmottager eller til en bestemt seer, idet seeren i en foretrukket anvendelse er en abonnent på betalingsfjernsynstjeneste som kan mottas enten via kabel eller som følge av transmisjon fra en sender på bakken eller en satellittsender.

Fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen tilveiebringer et modulert videosignal som, når tilført en standard fjernsynsmottager, gir et forvrengt bilde som kun gir et riktig bilde når det mottatte videosignal dekodes i et særskilt innrettet dekodeapparat.

Det finnes en rekke aspekter ved foreliggende oppfinnelse, og disse vil fremgå av det nedenstående.

Siden det ikke er krav til sanntids kommunikasjon mellom betjeningen av et fjernsynssystem og seeren, er det mulig å overføre signalene via en bakkestasjon eller via satellittkommunikasjon i stedet for via et lukket kabelnett.

I samsvar med dette aspekt omfatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en metode hvor et videosignal overføres (enten alene eller overlagret et egnet bærebølgesignal) som forvrengt videoinformasjon slik at når dette signal direkte mottas av en standard fjersynsmottager, dannes et forvrengt bilde. Det utsendte signal innbefatter også et kodet signal som gir en uforvrengt videobølgeform når det kodede signal tilføres et dekodeapparat i tilknytning til en fjernsynsmottager som da vil vise det uforvrengte bilde. Oppfinnelsen omfatter også et apparat for utførelse av denne fremgangsmåte.

Det aktuelle kodede signal kan overføres i løpet av slukkeperioden og kan være oppsatt som et binært tall i for-men av en datapuls med underpulser med forskjellige tidsfor-løp.

På denne måte virker det kodede signal som en nøk-kel og dekodingen innbefatter en lås slik at kombinasjonen nøkkel-lås muliggjør overføring av et uforvrengt bilde.

Oppfinnelsen skaffer også tilveie, i samsvar med

et ytterligere aspekt, et sikkerhetssystem som omfatter et

elektrisk signal (såsom et videosignal) som innbefatter et nøkkeltall i kodeform, et elektronisk dekodeapparat og en elektronisk kretsenhet (fortrinnsvis i form av et plastkort med elektroniske komponenter) selektivt tilkobbelbare til

det elektroniske dekodeapparat, idet dette og den elektroniske kretsenhet hver omfatter organer for utførelse av en rekke forskjellige operasjoner med nøkkeltallet for å frem-skaffe et ønsket tall fra dette.

En slik anordning har naturligvis vidtfavnende sikkerhetsanvendelser siden den gjør det mulig å separere to deler i dekodeapparatet, dvs. selve det elektroniske dekodeapparat og den elektroniske kretsenhet, slik at dekodingen kun kan finne sted når disse to deler er tilkoblet hverandre.

Ved anvendelsen av dette system i et fjernsynssystem kan det elektroniske signal omfatte et videosignal utsendt fra en sender, dette videosignal kan være forvrengt

og innbefatte et kodetall, og det elektroniske dekodeapparat

og den elektroniske kretsenhet kan tilbys abonnenter på den tilbudte fjernsynstjeneste, idet det ønskede tall som fremkommer fra dekodeapparatet ut fra nøkkeltallet kan benyttes til oppheving av forvrengningen av det forvrengte videosig-

nal for betraktning av det opprinnelig genererte uforvreng-

te videosignal.

I dette særlige tilfelle kan forvrengningen av videosignalet endres ved regelmessige intervaller og likeledes kan nøkkeltallet endres i synkronisme med dette.

Videre kan den elektroniske kretsenhet skiftes ut med regelmessige mellomrom, for eksempel hver uke, måned eller hver tredje måned. ' ' '"

Nøkkeltallet kan omfattes i det elektriske signal

i form av en datapuls, og det aktuelle tall kan være inn-kodet i form av en binær sifferkode hvis komponenter bestemmes ut fra bredden av underordnede pulser innenfor datapulsen.

Ved anvendelse i et fjernsynssystem kan den elektroniske kretsenhet omfatte et lager og datapulsen kan da videre omfatte informasjon vedrørende et spesielt program som overføres slik at den elektroniske kretsenhet eller det elektroniske kretskort kan lagre den informasjon som angår det spesielle program som er dekodet ved hjelp av dekodeapparatet.

Når det elektriske signal er et videosignal, kan dette forvrenges ved invertering av signalverdiene i relasjon til enkelte av de linjer som danner fjernsynsbildet, og denne inversjon kan da utføres for linjegrupper med visse mellomrom over bildet. Det ønskede tall som fremkommer fra dekodeapparatet står da i samsvar med antallet linjer som er invertert.

Foreliggende oppfinnelse skaffer til veie et fjernsynssystem hvor videoinformasjonen er forvrengt eller kodet og hvor videosignalet innbefatter data for å frembringe et nøkkeltall, et dekodeapparat som i kombinasjon omfatter et elektronisk dekodeapparat og en elektronisk kretsenhet, fortrinnsvis i form av et plastkort som omfatter elektroniske komponenter og hvor kortet er selektivt tilkobbelbart til det elektroniske dekodeapparat, og hvor dette og den elektroniske kretsenhet hver omfatter organer for utførelse av en rekke forskjellige operasjoner med nøkkeltallet for å frembringe et ønsket tall fra dette, idet det ønskede tall mulig-gjør dekoding eller oppheving av forvrengningen av videosignalet i dekodeapparatet for å tilveiebringe et videosignal som kan betraktes ved hjelp av en standard fjersynsmottager.

Foreliggende oppfinnelse kan også skaffe til veie

en fremgangsmåte for forvrengning av et fjernsynssignal, omfattende invertering av signalene i relasjon til forskjellige linjegrupper som hver omfatter et' gitt antall linjer, og hvor fjernsynssignalet omfatter informasjon angående antallet linjer i hver gruppe.

Ved hjelp av linjeinversjon av signalet som omtalt ovenfor menes her endring av verdien for det sammensatte luminans/krominanssignal slik at et sort signal blir hvitt og omvendt med tilsvarende endringer for de mellomliggende gråtoner og likeledes for farger, slik at for eksempel blått blir gult og omvendt.

Fortrinnsvis er det skaffet tilveie et apparat for dekoding av det forvrengte videosignal, idet dette apparat omfatter organer som i relasjon til inverterte linjer endrer det sammensatte luminans/krominanssignal til et signal med motsatt polaritet for samsvarende verdier (dvs. +0,5 V inverteres til -0,5 V), og at en standardspenning (vanligvis 0,7 V) adderes til det inverterte signal.

Organer kan også være anordnet for sammenligning etter denne signalprosessering av verdien for det inverterte sorte signal på de inverterte linjer med tramnivået, og den standardiserte spenning som tillegges kan også varieres slik at det inverterte standardnivå og tramnivået blir likt. Fortrinnsvis passerer deretter signalet en varierbar forsterker hvor forsterkningen varieres slik at det gis et korrekt spenningsnivå for invertert hvitt på de inverterte linjer for å tilveiebringe den krevede linearitet.

Et foretrukket apparat i samsvar med oppfinnelsen

og som benytter den foretrukne fremgangsmåte ifølge denne,

vil nå beskrives ved hjelp av eksempler og med henvisning til de ledsagende figurer, hvor fig. 1 skjematisk viser fremgangsmåten og apparatet i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 viser et perspektiv av et kodeapparat, fig. 3 viser perspektivisk en dekoder og det elektroniske kort i tilknytning til en fjernsynsmottager for fremvisning av et uforvrengt bilde,

fig. 4 viser et forstørret bilde av dekoderapparatet og kortet vist på fig. 3, fig. 5 viser bølgeformen for et normalt videosignal under slukkeperioden, fig. 6 viser bølgeformen for et videosignal som tilsvarer et utsnitt av det signal som er vist på fig. 5, men nå modifisert av apparatet ifølge oppfinnelsen, fig. 7 er et forstørret utsnitt av en del av fig. 6, fig. 8 viser et blokkdiagram av tids- og faselåsings-kretsene i koderen, fig. 9 viser et koblingsskjerna for den del av koderen som er vist på fig. 8, fig..10 viser et blokkdiagram for videosignalgrenen i koderen, fig. 11 viser kob-lingssk j emaet for den del av koderen som er vist på fig. 10,

fig. 12 viser et blokkdiagram av tidskretsene i dekoderen,

fig. 13 er et koblingsskjerna for den del av dekoderen som er vist på fig. 12, fig. 14 viser et blokkskjema for nok en del av dekoderen, og fig. 15 viser koblingsskjemaet for den del av dekoderen som er vist på fig. 14.

Fig. 1 viser således et betalingsfjernsynssystem hvor et program som for eksempel produseres i et studio 10

og opptas av et kamera 11, lages som et videosignal som kodes av en koder 12 og etter modulasjon av et høyfrekvenssignal sendes ut fra en sender 13 på bakken eller via en satellitt 14, eller signalet overføres etter modulasjon på et egnet overføringssignal via et kabelnett 16. Det aktuelle signal mottas på mottagersiden av en antenne 17, en parabolantenne 18 eller en kabelmottager 19, og signalet føres så til en dekoder 21 hvoretter det dekodede signal føres til en fjernsynsmottager 22. Dekoderen 21 opereres ved hjelp av et kort 23 hvis hensikt skal forklares senere.

I hovedtrekk virker apparatet på fig. 1 som følger: Et normalt videosignal fra kameraet 11 kodes av koderen 12 slik at en normal fjernsynsmottager som mottar signalet fra

en sender 13, en satellitt 14 eller via kabelnettet 16 vil fremvise et forvrengt bilde dersom ikke signalet dekodes av dekoderen 21. Det vil være underforstått at videosignalet alternativt kan genereres på andre måter, såsom fra en film (levende bilder).

Et stort antall forvrengningsmetoder for videosignaler er foreslått, men i dette tilfelle blir en såkalt "linjeinversjon" benyttet.

I det system som skal beskrives vil ikke dekoderen 21 alene oppheve forvrengningen av videosignalet som mottas via antennen 17, parabolantennen 18 eller kabelmottageren 19. Dekoderen 21 virker kun når kortet 23 er innsatt i denne. Dette kort 23 omfatter elektroniske, komponenter såsom et lager, og kombinasjonen av dekodelogikk i dekoderen 21 og

på kortet 23 virker slik at videosignalet som mottas dekodes slik at det dannes et uforvrengt signal for fjernsynsmottageren 22.

Et slikt system muliggjør utsendelsen av egnede fjernsynssignaler på en sikker måte, og dette har mange an-vendelser innbefattet sikkerhetsanvendelser, selv om hoved-formålet er betalingsfjernsynskanaler.

Det kan således utsendes programmer såsom filmer

som kun kan betraktes av seere som har abonnement på beta-

lingsfjernsynet, og dette system innbefatter at fjernsynsselskapet styrer systembruken ved å utstede egnede kort 23

og dekodere 21 kun til de betalende abonnenter. Kortet 23, som kan sendes tilbake til fjernsynsselskapet i posten fra hver seer, muliggjør at selskapet enkelt kan endre kodingen og om nødvendig føre statistikk over hvilke program en bestemt seer har sett og som en følge av dette kan seeren belastes etterskuddsvis.

Både kortet 23 og dekoderen 21 omfatter elektroniske komponenter som virker sammen for å oppheve kodingen av signalet. Kortet 23, vist på fig. 3 og 4, har dimensjoner som tilsvarer et kredittkort, men det omfatter elektroniske komponenter innbakt i plastmaterialet. De elektroniske komponenter omfatter både et lager og logiske elementer.

For ytterligere å redusere muligheten av urettmes-sig oppheving av kodingen for det innkommende signal, omfatter det utsendte signal et ytterligere informasjonselement (et "nøkkeltall") som bevirker at dekoderen 21 og kortet 23

kan dekode det innkommende signal på en spesielt tilrettelagt måte..

Apparatet som så langt er beskrevet, kan benyttes

til betjening av et betalingsfjernsynssystem med følgende funksjoner: Abonnenten på betalingsfjernsynstjenesten får da en dekoder 21 for innsetting i signalveien mellom abonnen-tens antenne og fjernsynsmottager 22. Denne dekoder 21 in-stalleres hovedsakelig permanent, selv om den naturligvis kan fjernes hvis abonnenten utelater å betale for den tilbudte tjeneste. Med regelmessige intervaller får abonnenten et nytt kort 23 og må da returnere det benyttede kort 23 tilbake til fjernsynsselskapet.Dekoderen 21 vil kun virke med kortet 23 innsatt.

Ved normal bruk inneholder det signal som mottas

av dekoderen 21 ikke bare videoinformasjonen, hvorav noe er forvrengt, men også et nøkkeltall som gjør det mulig for kortet 23 og dekoderen 21 å samvirke for oppheving av forvrengningen av fjernsynssignalet, idet informasjon som angår det program som sendes ut (hvert program kan ha et identifika-sjonstall), informasjon vedrørende tidspunktet og datoen, og

eventuelt informasjon vedrørende den type tjeneste som tilbys, dersom forskjellige slike tjenester finnes. Hvis abonnenten ønsker å se et spesielt fjernsynsprogram, settes kortet 23

inn i dekoderen 21 og systemet settes i drift. Både dekodingen av det forvrengte videosignal, informasjonen som angår nummeret for det program som skal ses, dato og tidspunkt over-føres da dekoderen 21 til det elektroniske lager på kortet 23.

Ved slutten av en bestemt periode, for eksempel én eller tre måneder, eller når kortet 23 er fullt, returneres dette til fjernsynsselskapet og informasjon som angår antallet spesielle programmer som er sett, dato og tidspunkt, kan så

tas ut fra kortets 23 lager. Dette muliggjør at abonnenten kan faktureres for de programmer som er sett.

Andre trekk er også tilgjengelige, for eksempel vil en rekke abonnenter gjerne ønske å se noe av et spesielt fjernsynsprogram før det avgjøres om det skal betales for å

se hele programmet, og dekoderen 21 kan derfor omfatte en mulighet for å frigjøre en innledende periode på ett eller to minutter av et program før fakturering iverksettes. Det kan således være anordnet en forhåndsbetraktningsknapp som trykkes inn og systemet kan naturligvis også innrettes slik at denne knapp kun kan trykkes én gang i løpet av utsendelsen av et spesielt fjernsynsprogram, og denne detalj kan foregå

ved at det sammen med utsendelsen av videosignalet også utsendes et tall som tilsvarer det spesielle program.

Det kan likeledes i tillegg være anordnet samtidig eller ved forskjellig tidspunkt fler enn én type programmer.

I noen tilfeller kan individuelle programmer være underlagt en ekstra fakturering, for eksempel en nylig sendt film eller til og med en film som ennå ikke er ordinært satt opp, mens' andre programmer kan ses av en abonnent uten ytterligere betaling, idet en form for grunnabonnement kan dekke slike ordinære programmer.

Et trekk ved dette system er at samtlige kort 23

kan være identiske, hvorved kortet først innføres i dekoderen 21 som så ved hjelp av et spesielt nummer identifiserer

abonnenten som deretter overfører nummeret til kortets 23 lager. Dette muliggjør at fjernsynsselskapets dataanlegg

vet fra hvilken abonnent kortet 23 kommer fra og det betyr videre at kortet 23 ikke kan innsettes i en annen dekoder.

På denne måte kan utilsiktet bruk av kortene 23 i fler enn

én bestemt dekoder 21 elimineres.

Et slikt system for betalingsfjernsyn har betyde-lige fordeler over dem som finnes idag eller som er foreslått, da disse generelt baserer seg på bruk av kabelforbindelser og sanntids toveis kommunikasjon mellom fjernsynsselskapet og abonnenten.

Forskjellige måter å sende ut kortene 23 på og inn-kreving av betaling for tjenesten kan benyttes. I det system som er omtalt ovenfor, betaler fjernsynsabonnenten etterskuddsvis for de programmer som er sett. Et alternativt arrangement innbefatter at kortet 23 betales på forhånd, og kortets lager kan da ta vare på et bestemt kredittbeløp som tillater abonneten å se et visst antall programmer før kre-ditten lagret i kortet 23 er oppbrukt.

Systemet kan også være anordnet slik at kortene 2 3 gjelder en viss tidsperiode, for eksempel én eller tre måneder. En fordel med dette er at dersom kortene 23 omfatter en viss mengde elektronisk logikk som benyttes ved opphevin-gen av videosignalets forvrengning, vil dette dekodesystem kunne endres med jevne mellomrom, og dette øker systemets sikkerhet.

Fig. 2 viser selve koderen 12. Den består av en elektronisk enhet 24 med et innhold som vil beskrives i nærmere detalj senere. Den elektroniske enhet 24 omfatter et katodestrålerør 26 som uforvrengt avbilder den videobølge som utsendes, og koderen 12 omfatter også en første monitor 27 som viser det uforvrehgte bildei, samt én andre'monitor 28 som viser bildet når dette er forvrengt.

Dekoderen 21, kortet 23 og fjernsynsmottageren 22

i en typisk installasjon er vist på fig. 3. Dekoderen og kortet er også vist i større målestokk på fig. 4, og fra disse figurer kan ses at dekoderen 21 omfatter en spalte 29

i hvilken kortet 23 kan innføres, idet kortet langs den ene kant har elektriske kontakter (ikke vist) som får kotnakt med tilsvarende elektriske kontakter i spalten 29 slik at

kortet 23 og dekoderen 21 forbindes elektrisk. Dekoderen omfatter videre en kanalvelger 31 som gir mulighet for seeren å velge én av et antall kanaler for betalingsfjernsyn og en velgerrekke 32 for valg mellom tre typer mottatte signaler som er: En fri kringkastingskanal 33, en abonnentkanal 34

og en kanal 35 for "betaling pr. program". Det finnes også

en nettbryter 36.

Videosignalet som utsendes og mottas og hvordan dette forvrenges skal nå beskrives. Som kjent omfatter et fjernsynsbilde en rekke horisontale linjer, og fargen og intensiteten av et bestemt punkt langs hver linje bestemmes henholdsvis av krominans- og luminansverdiene for hvert enkelt punkt på hver linje. Når det gjelder signalverdiene, vil hovedsakelig kun det sammensatte krominans/luminans-signal omtales.

Forvrengningen av videosignalet i foreliggende apparat omfatter invertering av signalverdien for linjegrupper over bildet. For eksempel lar man være å gjøre noe med de første få linjer i bildet, men de neste få linjer vil få inverterte signalverdier, deretter følger en ny gruppe linjer med normale signalverdier, hvoretter neste linjegruppe får inverterte signalverdier, etc. Det er foretrukket å invertere signalverdiene for linjegrupper på opp til for eksempel fire linjer og deretter ha normale signalverdier for. linjegrupper på for eksempel også et antall opp til fire. Virkningen av dette, dersom et slikt forvrengt bilde betraktes på en fjernsynsmottager uten dekoding av dekoderen 21,

er et bilde med en rekke bånd med ikke tydbar bildeinformasjon, og dette gjør hele bildet uegnet for normal betraktning.

Antallet linjer i hvert bånd vil være forskjellig langs bildehøyden og som en ytterligere komplikasjon varierer linjeantallet for hver gruppe hyppig. Det er således ikke mulig å dekode bildet elektronisk uten å kjenne den gitte kodenøkkel, siden forvrengningsmønsteret vil være endret ved det tidspunkt hvor et spesielt foregående forvrengningsmøns-ter eventuelt måtte ha blitt dekodet. Forvrengningsmønsteret i den foretrukne utførelse endres hvert sjette delbilde

(hvert tredje bilde). For påfølgende delbilder inverteres dessuten kodingen, slik at hvis i delbildet 1 linjene 1 til 4 er normale, vil linjene 5 til 7 få inverterte signaler av dette delbilde, linjene 8 til 10 vil være normale etc, og deretter vil i delbilde 2 linjene 1 til 4 få invertert signal, linjene 5 til 7 vil være normale, linjene 8 til 10 vil få invertert signal og så videre.

Forvrengningsmønsteret (antall linjer i hver etter-følgende linjegruppe) bestemmes ut fra et nøkkeltall som over-føres sammen med det forvrengte videosignal fra senderen. Nøkkeltallet trekkes ut av dekoderen 21 og benyttes som et innledende tall i en algoritme som delvis bestemmes av dekoderen 21, og delvis finnes lagret på kortet 23 for å tilveiebringe en rekke tall som samsvarer med kombinasjonen av linje-numre i linjegruppene over bildet. Ved anvendelsene overføres kortets 23 algoritmedel til dekoderen 21 og prosesseringen utføres i denne. For eksempel kan nøkkeltallet være 2 og dette tall føres da til algoritmen til dekoderen 21 og kortet 23 for å tilveiebringe en rekke tall, for eksempel tallrekken 4, 3, 2, 1,,4, 2, 3, 4, 1..... Dette gir rekkefølgen av linje- . numre i hver etterfølgende linjegruppe, dvs. de første fire linjer i et bestemt komplett bilde har da normale videosignaler, de neste tre linjer har inverterte videosignaler, de neste to har påny normale signaler, den neste enkeltlinje har inverterte signaler, de neste fire har normale, de neste to inverterte og så videre til nederst på det komplette bilde.

Som omtalt ovenfor kan nøkkeltallet endres så ofte som det finnes hensiktsmessig, for eksempel hvert sjette delbilde, og dette betyr at nummerrekken fremskaffet av algoritmen vil endres hvert sjette delbilde.

En rekke forskjellige algoritmer kan benyttes, men som et eksempel kan følgende alrogitme komme til anvendelse:

Antas nå at nøkkeltallet er 14, gir algoritmen benyttet på dette tall følgende: 1. 14 + 3 = 17 2. 17 x 2 = 34 3. 34 - 4 = 30

4. 30 dividert med 2 = 15

5. Ignorer desimaler

6. 15 x 1 = 15

7. Finnsiste signifikante siffer: = 5

8. Er dette tall større enn 4?

9. Ja. Trekk 4 fra: 5-4=1.

8. Er dette tall større enn 4?

10. Nei. Det søkte tall er 1.

Den første linjegruppe er kun én enkelt linje

11. Benytt tallet fra trinn 6 ovenfor som et nytt tall for

innsetting i lagoritmen, slik at denne fortsetter som følger:

1. 15 + 3 = 18 2. 18 x 2 = 36 3. 36 - 4 = 32

4. 36 dividert med 2 = 16

5.<ig>norer 'desimaler'. 6. ,16 X 1 = 16 .. i. ;-... ;.... ;.,.-.,.,, • . ■■ • '

7. Finn siste signifikante siffer:= 6.

8. Er dette tall større enn 4?

9. Ja. Trekk 4 fra: 6-4=2

8. Er dette tall større enn 4?

9. Nei. Det søkte tall er 2.

Den andre linjegruppe består av to linjer

Den algoritme som er oppsatt ovenfor er således

svært enkel og naturligvis kan adskillig mer kompliserte

algoritmer benyttes i praksis. Matematikken som ligger til grunn for algoritmen kunne gjerne også være i binær form i stedet for i desimalform, men det viktigste trekk er imidlertid at forvrengningsmønsteret kun kan beregnes ved at nøkkel-tallet kjennes ut fra signalet samt begge deler av algoritmen fra de elektroniske komponenter (eller programvare) i kortet

og dekoderen.

For å øke sikkerheten endres nøkkeltallet etter et visst antall delbilder, og den del av algoritmen som ligger i kortet, forandres deretter for eksempel hver måned med utskift-ningen av kortet.

Den videobølgeform som omfatter nøkkeltallet og linjeinversjonen skal nå beskrives.

Fig. 5 viser signalformen for et normalt videosignal under slukkeperioden. Den første del av slukkeperioden for halvbildet omfatter innledende utlikningspulser 41 etterfulgt av halvbildets synkroniseringspulser 42 og etter disse kommer

en rekke avsluttende utlikningspulser 43. Den relative periodetid for og mellom pulsene fremgår av fig. 5.

Det er forøvrig kjent at for et fjernsynsbilde ifølge et visst system er 0 V spenningsnivå sortnivået og 0,7 V tilsvarer hvitt nivå, mens de ulike gråtoners spenningsnivåer ligger mellom 0 og 0,7 V.

Fig. 6 viser et utsnitt av de pulser på fig. 5 som ligger til høyre for skillelinjen A, når pulsene er modifi-

sert i samsvar med den foretrukne utførelse av oppfinnelsen.

Til venstre på fig. 6 vises den siste av synkroniseringspulsene 42. De fem neste avsluttende utlikningspulser 43 er som før, men deretter endres de som fig. 6 viser. Den neste puls er modifisert til en tidsreferansepuls 46, bg denne puls tilsvarer, en full linje med invertert sortnivå (dvs. 0,7 V).

Tidsreferansepulsen 46 etterfølges av fem amplitude-kalibreringspulser som inneholder fire etterfølgende spenningsnivåer, det første nivå 48 er på 0,7 V, det andre 49

ligger på 0,49 V, det tredje 50 er på 0,21 V, og det fjerde spenningsnivå 51 ligger på 0 V. Den neste puls 52 omfatter en datapuls på 24 bit som overføres som underordnede pulser 53 med forskjellig bredde, idet en smal underordnet puls 52

angir det binære tall "0", mens en bredere underordnet puls 53 angir det binære tall "1".

Tidsreferansepulsen 46 er anordnet siden, som vel kjent innen faget, hvert bilde på en fjernsynsskjerm omfatter to overlappende delbilder hvor signalet for det andre delbilde er forskjøvet en halv linje ut av fase i forhold til signalene for det første delbilde. En presis tidsreferanse er derfor nødvendig, og denne skaffes til veie med tids-ref eransepulsen 46.

Fig. 7 viser nærmere én av amplitudekalibrerings-pulsene 47. I de linjer hvor signalet ikke inverteres, fremgår det av det ovenstående at videosignalet overføres på

normal vis med linjens sorte partier tilsvarende et nivå nær eller på sortnivå, dvs. 0 V, mens de lysere eller hvitere partier av linjen har spenningsnivåer nær eller på 0,7 V.

Når det gjelder de linjer hvor signalet inverteres siktes imidlertid på det prinsipp at den del av linjen som opprinnelig skulle være sort, inverteres til hvitt og omvendt, samt at fargene på samme måte inverteres slik at blå inverteres til gul og omvendt. Måten dette utføres er som tidligere omtalt å invertere spenningen (dvs. endre en positiv spenning til en negativ spenning med samme tallverdi) og deretter addere en fast spenningsverdi på 0,7 V.

La oss nå se på hvilken virkning dette har på fem forskjellige spenningsnivåer: La oss først se på hva som normalt ville være hvittnivået på 0,7 V. Signalet inverteres, blir da -0,7 V og til dette nivå adderes 0,7 V, hvorved det, fremkommer et signalnivå på 0 V som jo er sortnivået. Således vil "invertert hvitt" tilsvare nivået "sort".

Sortnivået 0 V vil ved inverteringen fortsatt være

0 V, og til dette nivå adderes 0,7 V, hvorved det fremkommer et signalnivå på 0,7 V, dvs. hvittnivå. Følgelig vil "invertert sort" tilsvare nivået "hvitt".

Et nivå midtveis mellom disse nivåer, dvs. 0,35 V tilsvarer en midlere gråtone. Ved invertering av dette spenningsnivå fremkommer -0,35 V, og ved addering av 0.7 V oppnås 0,35 V. Med andre ord vil den midlere gråtone opp-rettholdes ved inverteringen.

Imidlertid vil et spenningsnivå noe over midtom-rådet, for eksempel 0,5 V, tilsvare en gråtone som er noe lysere enn den midlere grå, og ved invertering blir dette spenningsnivå -0,5 V som ved addisjon av 0,7 V gir 0,2 V

som tilsvarer en gråtone som er noe mørkere enn den midlere grå.

Tilsvarende vil en gråtone nærmere sort nivå, for eksempel 0,2 V fremkomme som 0,5 V og ligge nærmere hvitt enn sort.

En av fordelene med denne spesielle metode for linjéinversjon, (i stedet for direkte invertering av signalet omkring et midlere spenningsnivå på 0,35 V) er at det er mulig å kompensere i dekoderen for feil i spenningsnivåene som måtte ha oppstått under overføringen. Således muliggjør kalibreringspulsene 47 en justering av grunnivået 0,7 V som tillegges det inverterte signal, hvorved slike spenningsfell kan kompenseres for. Dette utføres ved å sørge for at det inventerte nivå av spenningsnivået 48 er 0 V. Hvis således invertering av nivået 48 gir en spenning på f.eks. 0,01 V,

vil den spenning som skal tillegges det inverterte signal ved linjeinversjonen være 0,69 V i stedet for 0,7 V. Dette betyr at når sortnivået inverteres vil dette nivå fortsatt være eksakt 0 V. Etter å ha beregnet denne korrekte spennning som skal adderes, vil det være mulig å benytte spenningsnivåene 49, 50 og 51 for å tilveiebringe et forholdstall som kompenserer for andre transmisjonsfeil, slik at ikke bare invertert sort inverteres til det korrekte nivå 0 V, men inverteringen av de øvrige spenningsnivåer vil da også gi korrekte sluttverdier.

Det er kjent at det normalt er nødvendig å holde

signalnivået ved sortnivå under slukkepulsen siden dette er det tidsintervall hvor katodestrålerørets stråle returnerer fra nedre til øvre hjørne på skjermen, og dersom nivået var lysere enn sort, ville denne stråle være synlig ved bevegel-sen over skjermen. Moderne fjernsynsapparater slår strålen av mens dette tilbakeløp foregår, men visse eldre apparater har ikke denne finesse, og selv i nyere apparater kan under-trykkelsen av tilbakeløpsintensiteten være forholdsvis begren-set.

I foreliggende system kan imidlertid dette tidsintervall benyttes for overføring av forskjellige signaler, siden det signal som mottas av fjernsynsmottageren egentlig ikke er det som sendes ut, siden dekoderen i forbindelse med mottageren kan luke ut en slik eventuell ekstra signalinfor-masjon. Systemet tillater altså benyttelsen av denne del av videosignalet for spesielle formål.

Datapulsen 53 skal nå betraktes nærmere. Som omtalt ovenfor omfatter denne puls nøkkeltallet og dette er for eksempel 8 bit langt, hvorved det blir 256 mulige nøkkel-tall. For eksempel endres nøkkeltallet hvert sjette delbilde (andre multipla av to delbilder kan også anvendes) slik at det ikke er mulig å dekode bildet uten å ha det riktige apparat .

Datapulsen 52 omfatter mer enn nøkkeltallet, og andre tall kan likeledes anvendes for andre formål, for eksempel kan pulsen omfatte et tall som er tilknyttet det program som da kringkastes. Som beskrevet ovenfor vil denne informasjon være nødvendig for faktureringsformål, og den lagres i kortets 23 lager. Hvis så kortet føres inn i dekoderen 21 og fjernsynsprogrammet skal ses, føres programmets serienummer til kortets 23 lager, og når kortet senere leses av fjernsynsselskapets dataanlegg foreligger indikasjon på hvilke program som er sett.

Dette tall kan også benyttes for forhåndsbetrakt-ning av et spesielt program, slik som allerede nevnt.

Datapulsen 52 kan også omfatte informasjon om det aktuelle program er et abonnementprogram eller et program underlagt kriteriet for tilleggsbetaling.

Datapulsen 52 kan også innbefatte prisdetaljer for det enkelte program slik at brukeren kan se prisen på hvert enkelt tilbudsprogram. I tillegg kan datapulsen også omfatte dato og tidspunkt samt annen informasjon etter behov.

Koderen 12 er vist på fig. 8, 9, 10 og 11, og fig.

8 viser et blokkskjema. I kodesystemet er det essensielt å

ha presise tidssignaler. For eksempel må både tidsreferansepulsen 46, amplitudekalibreringspulsen 47 og datapulsen 53 ligge presist tids forskjøvet i forhold til hverandre. Dette

krever derfor en mer presis tidsstyring enn det som det er normalt er behov for i et fjernsynssystem. Tidsreferansen må baseres på tidspulser (dvs. linje- og delbildesynkroniseringspulsene) generert fra fjernsynskameraet eller den aktuelle videsignal-kilde som benyttes.

På fig. 8 fremgår således at videosignalet fra kameraet 11 (eller en annen videokilde) føres via et filter 61 som fjerner krominanssignalet fra videosignalet. Utgangssignalet fra filteret 61 føres så til en synkroniseringspulsekstraktor 62. Signalet fra denne ekstraktor 62 er et digitalt signal som tilsvarer synkroniseringssignalet på ekstraktorens inngang, og det digitale signal grenes til to kretser hvor den første gir en utgang som i tid er referert til linjesynkroniseringspulsene, mens den andre er relatert til synkroniseringspulsene for delbildet.

Det første grensignal fra synkroniseringspulsekstraktoren 62 føres som vist på fig. 8 til en integrert krets 63

som fjerner synkroniseringspulsene med dobbel linjefrekvens,

og de resterende pulser føres til en faselåsingskrets 64.

Denne krets styrer på sin utgang en oscillator 65, slik at dennes frekvens, som nominelt er 4 MHz, gir en presis oscilla-sjonsrate i avhengighet av signalraten mottatt fra faselåsings-kretsen 64. Utgangen fra oscillatoren 65 føres til en rekke tellere, hvorav én er vist som telleren 66 og som i eksempelet teller opp til 256 for hvert intervall mellom påfølgende linjepulser. Telleren 66 dividerer følgelig perioden mellom starten på to etterfølgende linjepulser i 256 like tidsintervaller, og det er således mulig ved å lese tellerens 66 utgang presist å bestemme hvilken som helst av de 256 jevnt fordelte tidspunkter i løpet av linjeintervallet fra linjens start. Linjeut- ' gangen fra telleren 66 føres til en mikroprosessor 67.

Det skal bemerkes at utgangen fra telleren 66 løper

i takt med linjefrekvensen.

Tilsvarende føres på den andre grenlinje signalet

fra synkroniseringspulsekstraktoren 62 til en delbildesynkro-niseringsdetektor 68 som detekterer delbildeperioden og over-fører denne informasjon til mikroprosessoren 67 slik at denne kan fastlegge tidsintervallene innenfor delbildet. Tidsut-

ganger 70 er indikert som utgangslinjer på fig. 8.

Mikroprosessoren 67 er således i stand til ved

et hvert tidspunkt å bestemme linje- og delbildenummeret ut fra de innkommende verdier fra telleren 66 og detektoren 68.

Det detaljerte koblingsskjerna som tilsvarer blokkskjemaet på fig. 8 vist på fig. 9a, 9b og 9c. Det anses ikke nødvendig å beskrive i detalj samtlige komponenter i koblingsskjemaet, siden disse er tegnet på konvensjonell måte og hvor virkemåten vil være kjent for en fagmann innenfor dette felt. Imidlertid vil enkelte av de viktigste prinsipper og trekk i koblinqsskjemaet beskrives:

Det filter som utfører selve krominansfiltreringen

i filteret 61 er vist på fig. 9b og den integrerte krets 63 som fjerner signaler med dobbel linjefrekvens, er vist på

fig. 9a.

Detektoren 68 for delbildesynkroniseringen er nederst på fig. 9a og 9b vist i detalj, hvor det fremgår at en flanketrigget vippe 81 utløses 48 mikrosekunder etter begynnelsen av hver puls i linjesynkroniseringssignalet.

Hvis spenningen ved det tidspunkt er lav, forefinnes et delbildesynkroniseringssignal, men hvis spenningen er høy, finnes ikke noe slikt synkroniseringssignal. Følgelig detekterer vippen 81 om det finnes et delbildesynkroniseringssignal eller ikke.

En vippe 82 og en teller 83 genererer deretter en tidsluke som fjerner transiente signaler og spuriøse delbildepulser.

Mikroprosessoren 67 kan ut fra dette bestemme innenfor hvert delbilde en hvilken som helst linje ved å telle antall delbildepulser tilført fra telleren 66.

Med henvisning til fig. 10 vises utgangssiden av koderen i blokkskjematisk form. Det fremgår av blokkskjemaet at videosignalet tilføres over en linje 93 til en bryterkrets 91 som er tidsstyrt over en linje 92 fra mikroprosessoren 67 og dennes tilknyttede maskinvare.Bryterkretsen 91 får i tillegg tilført et på forhånd satt signal for spenningsnivået "sort" på linjen 94. Endelig finnes en inngangslinje 95 fra en summeringskrets 96 for summering av signalet på linjer 97 og 98, idet linjen 97 tilføres spenning fra en kalibrerings-kilde for hvittnivå, dvs. spenningsnivået 49 på fig. 6 og 7, mens linjen 98 tilfører data fra mikroprosessoren 67. Kombinasjonen av de tilførte data og kalibreringsspenningen for hvittnivå føres deretter fra summeringskretsen 96 over inn-gangslinjen 95 til bryterkretsen 91. Tidsstyringen over linjen 92 foregår slik at under utsendelse av bildeinformasjon er videosignalet på linjen 93 koblet til bryterkretsens 91 utgangslinje 100, mens enten sortnivåspenningen fra linjen 94 eller hvittnivåspenningen pluss data tilført over linjen 95 føres ut til utgangslinjen 100 under delbildets slukkeperiode.

Bryterkretsen 91 utfører både invertering av komplette linjer samt medvirker ved dannelsen av kalibrerings-pulsen for invertert hvitt og sort. Utgangssignalet på

linjen 100 fører deretter til en differensialforsterker 101

som har to utganger 102 og 103 som gir komplementære signaler. Med andre ord fører linjen 102 ettsignal, mens linjen 103

fører et signal som er det inverterte avsiqnalet på linjen 102.

Dif f erensialforsterkeren 101 tilføres også et signal over en linje 112 fra en forsterker 110 som tilveiebringer nivået 0,7 V fra en stabilisert spenning tilført over en linje 111 og fra en linje 113 fra en forsterkers 107 utgang, som senere forklart.

De to utgangslinjer 102, 103 føres til en bryterkrets 104 som også tidsstyres fra mikroprosessoren 67 over en linje 105. Denne tidsstyring sørger for bestemmelse av

a) om bildeinformasjonen for en bestemt linje skal være normalsignalet fra linjen 102 eller det inverterte signal

fra linje 103, og b) om sortnivået, det inverterte sortnivå hvittnivået eller det inverterte hvittnivå skal føres ut fra bryterkretsen 104 på dennes utgangslinje 106.

Bryterkretsene 91 og 104 danner således amplitude-kalibreringsp ulsen 47 vist på fig. 7. Med henvisning til fig. 7 og 10, og særlig ved punkt 131 på fig. 7, fremgår at bryterkretsen 91 svitsjes slik at sortnivåsignalet på linje 94 føres til utgangslinjen 100 og samtidig svitshes bryterkretsen 104 slik at det inverterte signal på linje 103 føres ut på kretsens 104 utgangslinje 106. Det genereres således et invertert sortsignalnivå som spenningsnivået 48. Ved et tidspunkt 131A på fig. 7, svitsjer tidspulsene på linjene 92

og 105 bryterkretsene 91 og 104 slik at den første overfører hvittnivåsignalet (vist som en blokk 99 på fig. 10) til linje 100 og bryterkretsen 104 fører normalsignalet fra linje 102

til utgangslinjen 106 slik at hvittnivåsignalet angitt som spenningsnivået 49 på fig. 7 fremkommer.

Ved tidspunktet 131B på fig. 7, føres en tidsstyre-puls over linjen 105 for svitsjing av bryterkretsen 104 og bevirker derved at denne bryterkrets 104 fører det inverterte hvittsignal fra linje 103 til utgangslinjen 106 slik at nivået 50 etableres.

Ved tidspunkt 131C på fig. 7 føres en tidsstyre-puls til begge bryterkretsen 91 og 104 for å bevirke at den første fører sortnivåsignalet fra linje 94 til linjen 100,

mens bryterkretsen 104 fører normalsignalet fra linje 102 til utgangslinjen 106 og således etablerer det normale sortnivå 51.

Utgangen fra utgangslinjen 106 føres til en utgangs-., forsterker 107 og fra denne kommer videoutgangen som benyttes til modulasjon av det utsendte signal.

Fig. 11A, B og C viser koblingsskjemaet for visse kretser vist som blokkskjemaet på fig. 10. Punkter å merke seg er at forsterkeren 110 bestemmer det spenningsnivå som inverteringen foregår ved, ut fra det kalibreringssignal som mottas på linjen 112 fra forsterkeren 110. Det nominelle 0,7 V spenningsnivå settes av forsterkeren 110 og innstilles ved hjelp av en variabel motstand 114 (vist nederst på fig. 11C). Det fremgår likeledes av fig. 11 at sortnivåsignalet generert ved 90 bringes til samsvar med det aktuelle spenningsnivå på linjen 93 som fører videoinngangssignalet. Sortnivåsignalet ved 90 sammenlignes ved hjelp av en tilbake-føringssløyfe 115 og føres til punkt 116 sammen med tramnivået for det innkommende videosignal, og selve sammenlig-ningen utføres i en dif f erensialf ors.terker 117 hvis virkemåte er slik at disse to nivåer sammenfaller. Siden sortnivåspenningen ved 90 i praksis blir innstilt, forskyver forsterke ren 117 videosignalets spenningsnivå slik at dette tilpasses spenningsnivået ved 90.

Det skal også bemerkes at utgangene til monitorene

27 og 28 tas fra videoinngangen i øverste venstre hjørne på

fig. 11A og fra utgangen i nederste høyre hjørne på fig. 11C.

Mange av de krav til signalbehandling som stilles i dekoderen tilsvarer koderens. Fig. 12 viser et blokkskjema over en del av dekoderen.

Den øverste del av fig. 12 viser de opprinnelige vertikale og horisontale synkroniseringssignaler (delbilde-

og linjesynkroniseringssignalene) og hvordan data tas ut fra disse. Videosignalet som er detektert ut fra høyfrekvenssig-nalet tilføres en videoinngang 120 og føres fra denne inngang til et filter 121 som tilsvarer hovedsakelig filteret 61 på

fig. 8. Filteret 121 skiller utkrominansdelen av signalet og denne føres til en synkroniseringspulsekstraktor 122 som tilsvarer ekstraktoren 62 på fig. 8, og her genereres presise firkantpulser i synkronisme med linjesynkroniseringspulsene som mottas eller med delbildets synkroniseringspulser, hvorved pulsenes synkronisering gjelder både for repetisjonsfre-kvens og pulsbredde. To utganger 123 og 124 fra ekstraktoren 122 gir henholdsvis vertikale synkroniseringssignaler og synkroniseringssignaler for delbildet. En ytterligere utgang fra krominansfilteret 121 føres til en dataekstraktor 125

hvor data tas ut fra signalet og føres videre til en data-utgang 126.

Lenger nede på fig. 12 fremgår at videoinngangen

120 også føres til en forsterker 130 som gir både normalt og invertert videosignal ut på henholdsvis linjene 131 og 132. Signalet på linjen 131 føres via en buffer 133, mens signalet på linjen 132 føres via en buffer 134 med variabel forsterkning og de to bufferes utgangssignaler føres så til en bryterkrets 136 som svitsjer mellom linjene 131 og 132 for utgang til en utgangsforsterker 137 og deretter til en video-utgang 138. Det finnes også en komparator 139 for sammenligning av signalene på linjer 131, henholdsvis 132 fra bufferne 133 henholdsvis 134, og disse signaler representerer det inverterte inverse sortnivå og det normale tramnivå (vist

ved tidspunkt 131 på fig. 7), og denne komparators utgang, fører over en linje 142 til inngangen av forsterkeren 133 for variasjon av dennes forsterkning slik at komparatorens inn-gangssignaler blir like. En ytterligere komparator 141 sammenligner på ny disse utgangssignaler på henholdsvis linjene 131 og 132 på buffernes utgang og er innrettet for sammenligning av det normale hvittsignalnivå med det inverterte inverse hvittsignalnivå og bringe disse til samme nivå ved styring av bufferen 134 med variabel forsterkning via en inngangslinje 143 til denne buffer.

Komparatorene 139 og 141 styres for sammenligning

ved tidspunkter som bestemmes av signaler over linjer 144

hhv. 146 av mikroprosessoren 67, og denne tidsstyring er nød-vendig siden komparatorene kun mottar de aktuelle signaler over linjene 131 hhv. 132 ved bestemte tidspunkter i løpet av delbildets slukkeperiode.

Komparatoren 139 endrer som følge av kompareringen videosignalets likespenningsnivå slik at tramnivået og spenningsnivået for invertert sortnivå for de inverterte signaler blir like. Som nevnt ovenfor i samband med fig. 6 og 7, betyr dette at grunnsignalnivåene i videosignalet kan korrigeres for å kompensere for feil som oppstår under utsendelsen. Komparatoren 139 gir følgelig et korrigert videoutgangssignal.

Tilsvarende sammenligner komparatoren det normale hvittsignal med det inverterte i et invertert videosignal,

og resultatet av denne sammenligning endrer forsterkningen i forsterkeren 134 slik at lineæriteten korrigeres.

p-i. Bryterkretsen, 136. er naturligvis styrt av tidspulser ,.: over en linje 147 fra mikroprosessoren 67 for svitsjing av videosignalet mellom normal og invertert video i samsvar med om linjen skal inverteres eller ikke. Tidsstyresignalet på linjen 147 fremkommer som følge av den oppsatte algoritme.

Koblingsskjemaet for kretsene på fig. 12 er vist på fig. 13A, B og C, og samme henvisningstall er benyttet for samme enheter.

Som allerede forklart inneholder data som tas ut over datautgangen 126 nøkkeltallet, og disse data føres til en mikroprosessor 150 i koderen og som i kombinasjon med kortets lager gir informasjon om hvilke linjer som er inverterte. Denne informasjon fremkommer som et tidsstyresignal på en utgangslinje 152 for svitsjing av en bryterkrets 149

slik at denne enten velger et normalt videosignal eller det inverterte, avhengig av hva som kreves.

Fig. 14 viser nok en del av dekoderen i blokkskjematisk form. Utgangen 124 på fig. 12 føres her som en inngang til denne del av dekoderen, og på fig. 14 er medtatt tilsvarende elementer som vist på fig. 8, dvs. at signalet føres til en krets 165 (tilsvarende kretsen 63) som fjerner signaler med den dobbelte av linjefrekvensen, og signalet føres videre til en faselåsingskrets 166 som tilsvarer kretsen 64

på fig. 8, og som benyttes for styring av utgangen av en 4 MHz oscillator 167 som igjen tilsvarer oscillatoren 65 på fig. 8. Denne utgang føres så til en 8 bit teller 168 som tilsvarer telleren 66, og tellerns utgang føres til mikroprosessoren 67. Koblingsskjemaet for denne del av apparatet er vist på fig. 15. Inngangene til mikroprosessoren er vist ved 169.

I den beskrivelse som er gitt ovenfor befinner.de fleste elektroniske komponenter som har med dekodingssysternet å gjøre,seg i dekoderen 21, og kortet 23 har stort sett bare lågere. Imidlertid er det fullt mulig å anordne flere aktive elektroniske elementer i kortet 23, dersom dette finnes prak-tisk.

Beskrivelsen og tegningene viser maskinvaren for apparatet i noen utstrekning. Imidlertid styres apparatets virkemåte for en stor del av mikroprosessoren 67 og dennes tilknyttede lagerelement i kortet 23 via et dataprogram. Fordelen ved en slik anordning er at driften av systemet innenfor vide grenser kan varieres for å tilpasses et bestemt fjernsynsselskap ved endring av et program heller enn å endre maskinvaren.

Videre kan flere av maskinvarekomponentene knyttes direkte til mikroprosessoren, for eksempel kan dekoderens kanalvelger og velgerrekke 31 hhv. 32 ha innganger som fører til mikroprosessoren og som så knytter disse til kortets 23 lager.

Det er allerede nevnt at algoritmen utføres som et dataprogram i mikroprosessoren og i kortets lager og naturligvis som en følge av algoritmen som finnes i kortet.

De data som angår programmet, for eksempel identi-fikasjonsnummeret, tas ut fra signalet i dekoderen og føres til mikroprosessoren og deretter til kortets lager på den bestemte måte som fastlegges av fjernsynsstasjonen. Detaljer som angår abonnenten, dato og tidspunktet føres også inn i

det elektroniske lager som befinner seg i kortet og på en måte som styres av programmet. Anvendelsen av en forhåndsbetraktningsknapp som muliggjør at seeren kan se en del av programmet, vil fortrinnsvis også styres av dataprogrammet slik at den tillatte prøvebetraktningstid kan bestemmes av fjernsynsselskapet.

Systemet er slik at det ikke finnes tilstrekkelig informasjon i signalet under delbildets slukkeperiode for dekoding av det forvrengte signal, for å kunne bestemme om den etterfølgende linje vil omfatte normalt signal eller et invertert og det er heller ikke mulig å avgjøre ut fra selve signalet om signalet er invertert eller ikke. Dette sikrer .... utilsiktet dekoding.

I en modifisert utførelse av apparatet er ytterligere informasjon overlagret videosignalet for å hindre kon-tinuerlig bruk av dekoderen av en seer uten tillatelse. Som allerede nevnt har hver dekoder et spesielt identifikasjonsnummer og koderen er slik innrettet at den kan oversende dekoderens tall sammen med den allerede beskrevne informasjon, slik at det kan overføres en liste med tall for de dekodere som ikke skal tillates brukt. Det vil på konvensjonell måte være mulig å sende én eller to slike tall i løpet av hvert halvbildes slukkeperiode, og det vil følgelig ikke kreve lang tid å overføre en fullstendig liste med sperrede identifika-sjonsnummere for de dekodere som skal hindres brukt.

Det er videre i dekoderen innbefattet organer som tar ut denne informasjon vedrørende de sperrede identifika-sjonsnummere, og hvis disse sammenfaller med nummeret for den aktuelle dekoder, vil denne dekoder slå seg av automatisk og ikke lenger være betjenbar.

Selv om det vil ta en viss tid før et bestemt identifikasjonsnummer for en aktuell dekoder registreres, på grunn av at et større antall slike identifikasjonsnummer må overføres, vil det ikke være sannsynlig at dette tidsfor-løp er lengre enn sendetiden for et typisk program, f.eks. omkring 1/2 time, slik at dekoderen etter en viss tid vil sperres når en slik sperreinnretning er anordnet.

Claims (21)

1. Fjernsynssystem karakterisert ved organer for frembringelse av et forvrengt videosignal som i kodet form omfatter et nøkkel-tall, et elektronisk apparat (21) for dekoding, og en elektronisk kretsenhet (23) som selektivt kan forbindes med det elektroniske dekoderapparat (21), idet dette apparat (21) og den elektroniske kretsenhet (23) hver omfatter elektroniske logiske organer for utførelse av en rekke operasjoner på nøkkeltallet for å frembringe et ønsket tall fra dette, idet dekoderen (21) omfatter organer for anvendelse av det ønskede tall til dekoding av det forvrengte videosignal for derved å tilveiebringe et videosignal som ikke er forvrengt.

2. , System ifølge krav 1, karakterisert ved at den elektroniske kretsenhet (23) omfatter et plastkort som inneholder elektroniske kretser.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at plastkortet på den ene side har kontaktorganer for elektrisk forbindelse til samvirkende kontaktorganer i dekoderapparatet (21), hvorved kortet (23) kan forbindes selektivt til og fjernes fra dette.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at de elektroniske logiske organer for utførelse av en rekke operasjoner i den elektroniske kretsenhet (23) og dekoderapparatet (21) omfatter elektroniske elementer som inneholder et program, idet programmet omfatter en algoritme slik at operasjon på nøkkel-tallet ifølge denne algoritme frembringer detø nskede tall.

5.. System ifølge krav 4, karakterisert ved at enten dekodeapparatet (21) eller den elektroniske kretsenhet (23) omfatter aritmetiske operasjoner (dvs. multiplikasjon, divisjon, addering eller subtraksjon), og at det tall som de aritmetiske operasjoner går ut fra finnes lagret i den andre av dekoderapparatet eller den elektroniske kretsenhet.

6. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det sekvensielt genereres en rekke ønskede tall.

7. System ifølge krav 1, karakterisert ved at nøkkeltallet har form av et binært tall.

8. System ifølge krav 1, karakterisert ved at nøkkeltallet har form av datapulser som omfatter underordnede pulser (53) med varieren-de bredde.

9. System ifølge krav 1, karakterisert ved at organene for tilveiebringel-se av det forvrengte videosignal omfatter organer for endring av dette og nøkkeltallet i synkronisme med nevnte mellomrom.

10. System ifølge krav 1, karakterisert ved at nøkkeltallet omfatter en datapuls og at det aktuelle tall kodes i form av en binær kode hvis elementer bestemmes av de underordnede pulsers (53) bredde innenfor datapulsen.

11. System ifølge krav 12, karakterisert ved at den elektroniske kretsenhet (23) omfatter et lager og at datapulsen likeledes omfatter informasjon vedrørende det aktuelle program som utsendes slik at den elektroniske kretsenhet kan lagre informasjon vedrø-rende de programmer som har blitt dekodet av dekodeapparatet (21) .

12. System ifølge krav 11, karakterisert ved at organene for tilveiebringel-se av det forvrengte videosignal omfatter organer for invertering av signalverdiene for enkelte av de linjer som danner fjernsynsbildet, idet inverteringen foregår over linjegrupper med adskilte intervaller over bildet, og at det ønskede tall som er frembragt av dekodeapparatet (21) står i samsvar med antallet inverterte linjer.

13. System ifølge krav 1, karakterisert ved flere elektroniske dekodeapparater, en fjernsynsmottager (22) eller en gruppe slike tilknyttet hver dekoder, og en respektive elektronisk kretsenhet (23) anordnet for hver av de elektroniske dekodeapparater, idet samtlige elektroniske kretsenheter er identiske.

14. System ifølge krav 13, karakterisert ved at hvert elektronisk dekodeapparat (21) omfatter organer for identifikasjon av informasjon som i sin tur identifiserer det enkelte elektroniske dekodeapparat slik at når den elektroniske kretsenhet først forbindes med dekodeapparatet føres den identifiserende informasjon over til den elektroniske kretsenhet og lagres i dennes lager.

15. System ifølge krav 13, karakterisert ved datamaskinorganer som omfatter organer tilkoblet til én eller flere av de elektroniske kretsenheter og videre omfattende styreorganer for den elektroniske kretsenhet, anordnet for bestemmelse av hvilket eller hvilke program som er dekodet og ut fra denne informasjon frembringelse av en indikasjon for en presentert kostnad.

16. System ifølge krav 15, karakterisert ved organer anordnet i forbindelse med hvert elektronisk dekodeapparat (21) for dekoding av det forvrengte videosignal i løpet av en viss forhåndsbestemt tidsperiode uten overføring av informasjon til den elektroniske kretsenhet som er tilkoblet datamaskinorganene for frembringelse av en presentert kostnad.

17. Fjernsynssystem hvor videoinformasjonen er forvrengt eller kodet, karakterisert ved at videosignalet omfatter data som frembringer et nøkkeltall, og hvor systemets dekodeapparat i kombinasjon omfatter et elektronisk dekodeapparat (21) og en elektronisk kretsenhet (23) som selektivt kan forbindes med det elektroniske dekodeapparat, og hvor både det elektroniske dekodeapparat og kretsenheten omfatter elektroniske logiske elementer for utførelse av en rekke operasjoner på nøkkeltallet i samsvar med et program for å frembringe et ønsket tall fra nøkkeltallet, idet det ønskede tall setter dekodeapparatet i stand til å dekode eller oppheve forvrengningen av videosignalet for å tilveiebringe et videosignal som kan betraktes på en standard fjernsynsmottager (22).

18. Fremgangsmåte for forvrengning av et fjernsynssignal, karakterisert ved invertering av signalene på en linjegruppe, idet hver linjegruppe omfatter et forhåndsbestemt antall linjer og at fjernsynssignalet inneholder informasjon vedrørende linjeantallet i hver gruppe, og hvor det sammensatte luminans/krominanssignal for de inverterte linjer endres til et signal med motsatt polaritet, men med samme tallverdi og hvor en standardisert spenning adderes til det inverterte signal.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at spenningsnivået for det inverterte sortsignal på de inverterte linjer etter signalpro-sesseringen sammenlignes med signalets tramnivå, og hvor den standardiserte spenning som adderes varieres slik at den inverterte standardiserte spenningsverdi og tramnivået sammenfaller.

20. Sikkerhetssystem omfattende organer for frembringelse av et elektrisk signal, karakterisert ved at det i kodet form omfatter et nøkkeltall, et elektronisk dekodeapparat og en elektronisk kretsenhet som kan forbindes selektivt med det elektroniske dekodeapparat, og hvor både det elektroniske dekodeapparat og den elektroniske kretsenhet omfatter organer for utførelse av en rekke operasjoner på nøkkeltallet for å frembringe et ønsket tall fra dette.

21. Apparat ifølge krav 20, karakterisert ved at den elektroniske kretsenhet (23) omfatter et plastkort med elektroniske logiske komponenter.