NO864827L

NO864827L - Tilpasser.

Info

Publication number: NO864827L
Application number: NO864827A
Authority: NO
Inventors: Michael Schiller
Original assignee: Fingermatrix Inc
Priority date: 1985-04-02
Filing date: 1986-12-01
Publication date: 1987-01-30
Also published as: NO864827D0; DK580486A; DK580486D0

Description

Denne oppfinnelse vedrører generelt en automatisk datamaskin-styrt teknikk for tilpasning av et sett av punkter i en referansepapirfortegnelse (i det etterfølgende "arkiv") mot et sett av punkter i en emne- eller søkfortegnelse (i det etterfølgende "søk"), hvor hvert av arkiv- og søk-punktene har verdier som er knyttet til visse forutbestemte parametre. Nærmere bestemt vedrører denne oppfinnelse en fingeravtrykk-tilpasser i hvilken de posisjonsmessige parametre i et sett av detaljmessige punkter i et arkiv sammenlignes mot de posisjonsmesslge parametre i et sett av søk-detaljpunkter for å bestemme hvorvidt det i tilstrekkelig grad passer eller ikke, slik at søk-emnet kan bekreftes..._

Fingeravtrykktilpassermekanismer er kjente. En slik tilpasser er beskrevet i Wegstein, J.H., The M- 40 Fingerprint Matcher, National Bureau of Standards Technical Note 878, US Govern-ment Pfinting Office, Washington, DC 1975. Tilpassermekanismen som er beskrevet i Wegstein-publikasjonen anvender posisjonen for hver arkiv-detalj og søk-detalj i X- og Y-koordinater og vinkelverdien i grader. Som beskrevet i Wegstein, blir hvert arkiv-punkt sammenlignet med hvert søk-punkt, i hver av disse X, Y og vinkelparametre for derved å tilveiebringe forskyvningsverdier for en differansetabell. En differansetabell er en tabell i hvilken hver innføring er en sammenligning av et søk-punkt mot et arkivpunkt. Tabellen omfatter forskyvningen mellom de tp punktene i X-retningen, forskyvningen mellom de to punktene i Y-retningen og kan også omfatte den vinkelmessige forskyvning mellom de to detaljpunktene som sammenlignes. En plotting av X-forskyvningsverdiene og Y-forskyvningsverdiene skaper et differanseplan. Visse samlinger av punkter i differansetabellen anvendes til å gi en indikasjon av utstrekningen som søk-fingeravtrykket kan forskyves eller dreies relativt fingeravtrykket fra hvilket settet av arkiv-punkter blir oppnådd. Visse verditall ellel* tilpasningspoeng oppnås. Kun hvis tilpasningspoerigét"" overskrider visse terskler, anses søk-fingeravtrykket å tilsvare arkiv-fingeravtrykket. ;Viktig informasjon;Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave. ;Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet. ;Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder. ;Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning. ;En ytterligere forbedret tilpassermekanisme er beskrevet i Wegstein, Joseph H., Automated Fingerprint Identification System, National Bureau of Standards publication 500-89, utgitt februar 1982. ;Anvendelsen av en tilpasser er en funksjon av hastigheten med hvilken den opererer og dens feilhyppighet. Der finnes to typer av feil. En type I-feil er svikten med å bekrefte en tilpasning når emnefingeren faktisk er den samme som fingeren fra hvilken arkivet blir oppnådd. Dette er en feilaktig avvisning i et aksess-system. En type II-feil er bekreftelsen av et emne fingeravtrykk som i realiteten ikke er det samme som fingeravtrykket fra hvilket arkivet blir laget. Dette er en feilaktig adgang i et aksess-system. ;Verdien av en hvilken som helst tilpassermekanisme er den utstrekning som tilpasseren bidrar til å øke operasjonshastigheten for et bekreftelsessystem, til å redusere feil av type I og å redusere feil av type II. Der er en avveining mellom disse tre operasjonskarakteristika og størrelsen av forvrengning og mangel på registrering som kan tolereres. Et hoved, hvis ikke selve hovedproblemet ved tilpasning av fingeravtrykkutledede data skyldes plastisiteten hos fingeren. Den resulterende variasjon i fingeravtrykk fra en gang til en annen medfører en vesentlig bildevariasjon. ;Følgelig er det en hensikt med denne oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret tilpasser hvor en forbedret avveining oppnås mellom karakteristikkene for hastighet, type I-feil, type II-feil, og evnen til å godta forvrengning og mangel på registrering. ;Det hjelper å minnes betydningen av en viss terminologi. Særlig opptrer den følgende terminologi gjennom hele beskrivelsen . ;Tilpasseranordningen ifølge denne oppfinnelse involverer et antall hovedkomponenter som opererer sammen til å gi den totale bestemmelse ved identifisering som på riktig måte benevnes tilpasning. Nærmere bestemt har tilpasseren fire separate skalerte komparatorsegmenter som er integrert til å gi en variabel skalatilpasningsfunksjon. Tilpasseren omfatter også en poengdannermekanisme. For at tilpasseren imidlertid skal operere til å ta bestemmelse, må den også ha et lager for arkiv-detaljpunkter og et lager for søk-detaljpunkter. Det er en kombinasjon av alle disse komponenter som danner tilpasseren. ;Di fferansetabellen omfatter X differensialverdier og Y-differensialverdier. Differanseplanet er et på hvilket X-differensial og Y-differensialverdiene i referansetabellen plottes. Differansetabellen (D.T. her) og differanseplanet må huskes som forskjellige fra billedplanet på hvilket detaljpunktene fremkommer. Således er en innføring på differanseplanet et punkt (a) hvis X-koordinator representerer differansen langs X-aksen hos billedplanet mellom et gitt arkiv-punkt og et gitt søk-punkt og (b) hvis Y-koordinator representerer differansen langs Y-aksen hos billedplanet mellom arklv-punktet og søk-punktet. ;Yttrykket "Q" anvendes i forskjellige sammenhenger med forskjellige indekser til generelt å referere til hvor tett forskjellige punkter er bundet med hverandre. Det er et mål på relativ nærhet. Det er grovt analogt til rommessig toppdannelse (spatial peaking), med referanse til rom på differanseplanet som ikke er på bildeplanet. Uttrykket Qc vil referere til et mål på hvor nær to punkter på referanseplanet er hverandre. Uttrykket Qs vil gi et mål på hvor nær et spesielt punkt på differanseplanet er til hele resten av punkter i differanseplanet. Og målingen Qt vil gi en indikasjon av hvor nær hverandre alle punktene er på differanseplanet. Men generisk vil denne målingen av nærhet på dif f eranseplanet bli betegnet som Q. Det bør bemerkes at uttrykket Qt anvendes her, særlig i figurene, omvekslbart"med Qt til å bety det samme. ;Detaljene som det refererer seg til her er de klassiske detaljer, nemlig 1 injeavslutninger og 1injeforgreninger . Disse er den kjente type av detaljer som tradisjonelt anvendes til å identifisere et fingeravtrykk. Stedet for hver detalj på bildeplanet angis i X- og Y-koordinater og representeres ved bildeelementet som inneholder endepunktet for detaljene. Vinkelen av detaljene i bildeplanet anvendes også til å identifisere detaljene og kan anvendes som del av tilpasningsmekanismen. Utførelsesformen ifølge oppfinnelsen som er beskrevet her anvender den vinkelen kun i form av et initielt kvalifiseringskriterium for innføring på differansetabellen. Vinkelen anvendes deretter ikke i utførelsesformen som er beskrevet, selv om tilpassermekanismen kan generalise-res til å innbefatte vinkeldifferensialverdier i differansetabellen som en bidragsyter til Q-faktoren. ;I korte trekk, i en utførelsesform, involverer denne oppfinnelse et fingeravtrykkidentifiseringssystem i hvilket et sett av søk-identifiseringspunkter utledet fra et optisk avsøk av en finger sammenlignes mot et sett av arkividentifiserings-punkter for den samme fingeren hos det involverte individet. Disse identifiseringspunkter er individuelle punkter i et X-og Y-plan som representerer stabile detaljer. For å redusere virkningen av forvrengninger og endringer som opptrer når den samme fingeren presenteres for avsøkning ved forskjellige tidsperioder, oppdeler tilpassersystemet ifølge denne oppfinnelse fingeren i flere segmenter og går gjennom separate komparatorer og kompenseringsrutiner, med behandling av hvert segment. ;For å kompensere for forvrengningen og endringene som opptrer endog innenfor et av disse segmenter, når en finger presenteres fra tid til annen, blir en teknikk for å tilveiebringe en kor reks j onsf aktor basert på en dif f eransetabellanalyse anvendt. Innenfor hvert segment blir søk-punktene og arkiv-punktene sammenlignet til å gi en initial (første) differansetabell basert på avstandene mellom punktene som sammenlignes i X-aksen og Y-aksen. En nærhetsverdi Q beregnes for hver innføring på differansetabellen. Basert..på disse nærhetsverdier, blir initialdifferansetabellene renset for samtlige unntatt en innføring som representerer hver søk-punkt. Punktene med den høyere Q-verdi er de som beholdes. ;Denne meget reduserte rensede (andre) differansetabel1 anvendes så som en basis for å omberegne en nærhetsverdi for hver innføring på den rensede tabellen. Innføringen på den rensede tabellen med den høyeste nærhetsverdi Q behandles som et opprinnelsespunkt på differanseplanet ved at DX- og DY-verdiene reduseres til 0. En sammenlignbar translasjon foretas for de øvrige punkter på differanseplanet. Dette behandler søk-punkt-/arkiv-punkt-duoen som danner den høyeste Q-verdien på differansetabellen som om de to punktene var sammenfallende. Med denne forskyvning, beregnes en korreksjonsfaktor basert på det gjennomsnittlige gjenværende differanseplanet spredt mellom søk- og arkiv-punktpar på den rensede differansetabellen. De passende forskyvnings- og korreksjonsfaktorer anvendes på bildeplanposisjonen for søk-punktene representert på den rensede differansetabellen... ;En tredje differansetabell etableres basert på korrigerte søk-punktposisjoner. Den tredje differansetabellen siles for differansetabellinnføringer som representerer søk- og arkiv-punkter som forblir ytterligere fra hverandre enn et forutbestemt antall bildeelementer og er også begrenset til et forutbestemt antall av innføringer basert på de som har de høyeste nærhetsverdier i den rensede differansetabellen. Denne nå mer begrensede (fjerde) differansetabell anvendes som en basis for omberegning av nærhetsverdiene for hver innføring i denne. Disse omberegnede nærhetsverdier anvendes som en basis for poengberegning av sammenligningen til å bestemme identifikasjon. ;Poengberegningsteknikken anvender også parametre som omfatter antallet av innføringer på den begrensede differansetabellen, antallet av Innføringer på den rensede differansetabellen, nærhetspoengtallet i hele denne rensede differansetabellen, og en total segmentpoengoppnåelse som er basert på et forhold mellom antallet linjer i den begrensede differansetabellen og antallet linjer i den rensede differansetabellen. Fig. 1 er et blokkskjema som viser forholdet mellom tilpassermekanismen ifølge denne oppfinnelse og utstyret som gir settet av arkiv-detaljpunkter og søk-detaljpunkter som skal sammenlignes i tilpasseren, hvilken tilpasser gir en Q-verdi, andre verditall og en bekreftelsesindikasj on. Fig. 2 er et blokkskjema som illustrerer behandlingen i ;tilpasseren ifølge denne oppfinnelse.;Fig. 3A til og med 3F er et diagram som er primært et flytskjema som illustrerer i nærmere detalj komparatorer og korrigeringsbehandlingen angitt i fig. 2. For å lette forståelsen av overgangen fra en av disswe komponenter til de øvrige, viser fig. 3G forholdet mellom det som er vist i hver av figurene 3A til og med 3F. Fig. 3H og 31 viser en variant av utførelsesformen i fig. 3A-3F hvor korreksjonsfaktorer tilveiebringes i Y-aksen samt i X-aksen. Figurene 3H og 31 tilsvarer henholdsvis figurene 3E og 3F. Fig. 3J illustrerer fire punkter i bildeplanet. Disse fire punktene er arkiv-punktet og søk-punktparet S' og F' som har den høyeste Q-verdien på differansetabellen. Ytterligere to punkter som er vist er et differanse-tabellpar Sk og Fk som sammenlignes med henholdsvis paret S' og F' i den hensikt å beregne skalafaktorkomponentene SXT og WYT som angitt på operasjonssymbolet 38a i fig. 3H. Fig. 4A er et blokkskjema som illustrerer f ire-segmentanbrd-ningen ifølge denne oppfinnelse hvor settet av fil-og søk-punkter er oppdelt i fire segmenter til å gi fire separate parallelle trinn med komparatorer og korrigeringsbehandling. Fig. 4B er en skjematisk fremstilling av en seksten-segments i.'. -løsning ifølge denne oppfinnelse. Fig. 4B illustrerer en to-dimensjonal segmentering og angir graden av overlapping av arkiv-segmentene. Der er ingen overlapping av søk-segmentene. Fig. 5A og 5B er flytskjema som angir poengdannelsesteknikker som anvendes i forbindelse med fig. 2-komparatoren til å gi i det bekreftelse. Fig.5C er en tabell over Q-verdien hos en perfekt tilpasning ;som en funksjon av differansetabellinjeinnføringer. ;Fig. 6A til og med 6C illustrerer en variant på fig. 3-utførelsesformen i hvilken to primære modifikasjoner foretas. En første modifikasjon er den at fig. 3D-rensingen av initialdifferansetabellen modifiseres til å sikre at der i den rensede differansetabellen vil være en linjeinnføring for hvert søkpunkt IS som fremkommer i initialdifferansetabellen. Følgelig kan fig. 6A sammenlignes med fig. 3D for en forståelse av de involverte endringer. ;Den andre hovedforskjellen i denne fig. 6-utførelsesformen er at korrigeringen for forvrengning foretas kun langs en akse (i dette tilfellet X-aksen). Men størrelsen av X-aksekorrek-sjonen tar i betraktning forvrengninger i Y-aksen samt i X-aksen. Sammenlignet med fig. 3E, viser fig. 6B den ytterligere korreksjonsfaktor SIV. Sammenlignet med fig. 3H, viser fig. 6B utelatelsen av korreksjonsfaktorene SIW og COW. Fig. 6C viser korrigeringen av X-verdiene for søkpunktene IS med SIV samt med COW. Der er ingen Y-korr iger ing annet enn forskyvningen i Y "angitt ved funksjonssymbolet 40a. Fig. 7 og 8 er flytskjema som illustrerer innførings-teknikker som anvendes for bruk ved generering av arkiv-punkter som skal holdes i lageret 18. Fig. 9 og 10 Illustrerer en kjent optisk avsøkningsteknikk for generering av fingeravtrykkbi Idet fra hvilket arkiv- og søk-punkter ekstraheres. ;Tilpassermekanismen tilveiebringer en poenggivning som angir hvor godt settet av detaljer av et emnef inge r avtrykkb i lde (søk-punkter) passer overens med et referansesett av detaljer (arkiv-punktene). ;Et emnefingeravtrykkbilde kan avvike fra referansefingerav-trykkbildet selv om begge tas fra den samme fingeren på det samme individet. Forskyvning og dreining av fingeren bevirker visse av disse forskjeller. Forskjeller skyldes også plastisiteten hos fingeren som resulterer i en viss endring i konfigurasjonen hos de tal j punktene som en funksjon av endringer i mengden av kraft og kraftens retning som anvendes av individet når denne plasserer sin finger på en plate eller annen understøttelse. Tilstanden for fingeren varierer fra dag til dag og er en funksjon av det nylige miljøet og bruk. Resultatet er at settet av søk-detaljpunkter fra et emnebilde avviker fra settet av arkivpunkter i et referansearkiv, selv om de to fingeravtrykkene er fra den samme fingeren. For å tilveiebringe verditall for å danne en bestemmelse med hensyn til bekreftelse, anvendes en tilpasningsmekanisme. Hver detalj har X- og Y-koordinater på bildeplanet. Tilpasseren ifølge denne oppfinnelse er sentrert rundt etableringen av en differansetabell som er relatert til disse X- og Y-bildeplan-posisj onsparametre. ;De to sett av detalj punkter som skal sammenlignes, arkiv-settet JS og søk-settes IS, kan utledes fra et bilde som frembringes ved hjelp av et optisk avsøk av et fingeravtrykk slik som det som er omhandlet i US-patent nr. 4 322 163, utstedt 30. mars 1982 og med tittel "finger Identification". ;Fingeravtrykket kan således være et binært bilde sammensatt;av et antall bildeelementer som tillater identifisering av standarddetaljer, særlig linjeavslutninger og linjeforgrenin-ger. ;Detaljene som ekstraheres fra et slikt optisk bilde kan oppnås ved hjelp av et hvilket som helst antall av kjente teknikker. Slike teknikker er beskrevet i Stock, R.M., Automatic Flngerprint Reading Proceedings of the 1972 Carnahan Conference on Electronic Crime Countermeasures, University of Kentucky, Lexington Kentucky, 1972, sidene 16-28; og Banner, C.S., og Stock, R.M., F INDER The FBI ' s Approach to Automatic Fingerprint Identification, Proceedings ;of a Conference on the Science of Fingerprints, Home Office, London, England, 1974. ;De ekstraherte detaljer lagres som en referansefortegnelse (arkivet) eller som en emneregistrering (søk-punktene) i lagerenheter I det automatiserte klassifiserings- og identi-fiser ingsutstyret. Hver fortegnelse er et sett av punkter. Hvert punkt har X- og Y-posisjonskoordinater og en vinkelko-ordinat. Således representeres hvert punkt av tre parametre. Tilpasseren tilveiebringer en teknikk for automatisk å sammenligne parametrene for arkivpunktene med parametrene .for søk-punktene. ;Mekanismen som her er beskrevet behandler hvert slikt detaljpunkt som et punkt og gjør intet skille mellom et 1injeavslutningsdetaljpunkt og et avgreningsdetaljpunkt. Settet av detaljpunkter som er involvert kan ekstraheres fra bildet ved hjelp av en hvilken som helst av et antall mekanismer. Faktisk krever tilpassermekanismen ifølge denne oppfinnelse ikke at settet av punkter som er involvert skal være detaljpunkter. Det som er krevet er bare at settet av punkter anses å være entydig for det involverte individs fingeravtrykk slik at en entydig identifikasjon kan tilveiebringes. Følgelig skal det forstås her med hensyn til beskrivelsen og omfanget av kravene, at referansen til identifiseringspunkter ikke nødvendigvis er begrenset til detaljmessige identifiseringspunkter. ;I brede former illustrerer fig. 1 forholdet mellom tilpasseren 10 ifølge denne oppfinnelse og utstyret som den kan knyttes til. Den optiske avsøkningsmekanismen 12, slik som den som er beskrevet i det nevnte US-patent nr. 4 322 163 og vist i nærmere detalj i figurene 9 og 10, tilveiebringer et binært bilde. Ekstraksjonsmekanismen 14 for identifika-sjonspunktene ekstraherer fra det bildet et sett av punkter som identifiserer det involverte fingeravtrykk. Ekstraksjonsmekanismen 14 kan være en av de som er beskrevet i detaljeks-traksj onshenvisningene angitt ovenfor. Settet av emnepunkter opprettholdes i søk-punktlageret 16 slik at de kan sammenlignes ved hjelp av tilpasseren 10 med settet av punkter i et arkiv-punktlager 18. Tilpasseren 10 sammenligner innholdet i de to lagerenhetene 16 og 18 på den måten som er beskrevet i det etterfølgende til å komme opp med en poengigvning som angir bekreftelse. Settet av punkter i arkivlageret 18 kan bestemmes på en hvilken som helst måte. I den hensikt å minimalisere feilen av både type I og type II, er det imidlertid foretrukket at settet av punkter i arkiv-lageret 18 kan utledes fra den samme mekanismen som utleder settet av punkter i søk-lageret 16. ;Arkiv-punktene JS og søk-punktene IS lagres i lagerenhetene 16 og 18 ved hjelp av tre parametre, nemlig X-verdien, Y-verdien og vinkelverdien på bildeplanet. I en foretrukket utførelsesform for å lette sammenligning, lagres både JS- og IS-punkter i Y-verdiorden. Således har JS^den laveste Y-verdi av et hvilket som helst arkiv-punkt, JSg har den neste Y-verdien, osv. Ved således å ordne uttrykte ved Y-verdier, blir det mulig å innbefatte en sløyferutine for å øke hastigheten av sammenligningene mellom JS- og IS-punktene. ;Et viktig aspekt ved systemet ifølge denne oppfinnelse er segmenteringen av fingeravtrykkbildet i et antall av separate soner og anvendelsen av sammenligningsteknikker og tilpas-ningsteknikker for hver sone eller segment separat. Ved denne flersegments løsning er beskrevet i forbindelse med figurene 4A og 4B. Poengdannelsesteknikkene ifølge figurene 5A og 5B anvender kvalitetspoenggivning fra hvert segment i tilpasseren. Således bør man huske i forbindelse med beskrivelsen i figurene 2 og 3A til og med 3J at de beskrevne rutiner gjengis for hvert bildesegment som analyseres. ;En forståelse av blokk- og funksjonsskjemaet i fig.^2 vil lette følgende og forståelse av den mer detaljerte flyt-skjemaløsning vist i fig. 3-a til og med 3J. ;Essensielt, som angitt i fig. 2, blir punktene i lagrene 16 og 18 sammenlignet og silt ved 20 ved hjelp av en kjent sammenligningsteknikk for derved å tilveiebringe den kjente typen av differansetabell 22. Qs-verdien for hver innføring på differansetabellen beregnes ved 24 og differansetabellen blir så omordnet slik at den ordnes i rekkefølge ved hjelp av verdien av Qs ved 26. Dette betyr at den første innføring i differansetabellen er den med den høyeste Qs-verdien. Rutinen tatt ved 28 tjener til å rense fra di f f erransetabeLlen samtlige unntatt en innføring som representerer et søk-punkt. Dette gjøres ved å velge den innføring som har den høyeste Qs-verdi for hvert søk-punkt. En sammenlignbar rutine utføres så ved 30 til å rense differansetabellen for flere arkiv-punktinnføringer ved å beholde kun den innføring som har den høyeste Qs som representerer det involverte arkiv-punktet. På denne måte tilveiebringes en renset differansetabell, som angitt ved 32. Den viktige ting omkring denne rensede differansetabell, idet det antas at søk-f ingeravtrykket i realiteten tilsvarer arkiv-f ingeravtrykket, er at tabellen representerer kun det mest sannsynlige samsvar mellom søk-punktet og arkiv-punktet basert på høyeste Q-verdier. Det anses at denne rensing av differansetabellen legger grunnlaget for den vesentlige forbedring hva angår type I-feil. ;Som angitt ved 34 anvendes denne rensede differ5ansetabell nå som differansetabellen for systemet og Qs-verdien omberegnes basert kun på innføringene i den rensede differansetabellen. Den rensede differansetabellen omordnes slik at den høyeste Q-verdien er først som angitt ved 36. ;I den rensede omordnede differansetabellen antas linjeinnfø-ringen med den høyeste Q å representere et tilsvarende søk-og arkiv-punkt. Disse punkter er betegnet her som henholdsvis S' og F'. En forskyvningsprosedyre foretas hvor det søk-punktet S' omplasseres på bildeplanet til å ha de samme koordinater som det arkiv-punktet F'. Under anvendelse av det nå sammenfallende søk- og arkiv-punktet som et origo, beregnes en skalfaktor, som angitt ved 38, for hvert av de øvrige søk-punkter Sk. Skalafaktoren for hvert søk-punkt beregnes med hensyn til arkivpunktet med hvilket det søk-punktet er paret til å bli en innføring på differansetabellen. Eventuell individuell søk-punktskalafaktor som er større enn en terskel (20% i en utførelsesform) elimineres fra beregningen. Alle de individuelle søk-punktskalafaktorer som således beregnes blir det tatt gjennomsnittet av til å gi skalafaktorkorrigering for settet av involverte søk-punkter. Settet av søk-punkter er kun de som er representert på den rensede differansetabellen. Som angitt ved 40 blir bilde-planets X- og Y-verdier for søk-punktene forskjøvet til å gjøre søk- og arkiv-punktparet S', F' for den høyeste Qs-innføringen på den rensede differansetabellen sammenfallende. Denne forskyvning foretas ved å gjøre DX- og DY-verdiene for den første innføringen S',F' på den omordnede, rensede differansetabellen lik null. Den samme forskyvning gjøres på alle de øvrige DX- og DY-verdier for derved effekt å forskyve samtlige av søk-punktene Sk i samme grad. ;Som angitt ved 42 blir søk-punktene ytterligere omplassert basert på skalafaktoren. Særlig, etter ovennevnte forskyvning av posisjoner, blir DX- og DY-verdiene i den omordnede, rensede differansetabell korrigert ved hjelp av skalafaktoren. Det bør bemerkes at i den enkle utførelsesform ifølge figurene 3E og 3F, korrigeres kun DX-verdien ved hjelp av skalaf aktoren. Skalaf aktoren opererer slik at desto større verdien er for DX eller DY, desto større vil størrelsen av omplasseringskorrigerlngen være. Ettersom verdien for DX og DY er blitt satt til 0 ved trinn 40 for differansetabellinn-føringen som har den høyeste Qs, vil søk-punktet for den høyeste Qs-innføring ikke bli påvirket av skalafaktorkgrrige-r ingen..- ;De høyeste femten innføringer fra denne omordnede, rensede differansetabell blir så valgt ved 44, med deres nye DX- og DY-verdier, til å gi den begrensede differansetabell angitt ved 46. Som angitt ved 48 blir en ny verdi for Qs nå beregnet basert kun på de inntil femten differansetabellinnføringer og deres nye DX-, DY-verdier. Med disse nye Qs-verdier for hver inntil femten innføringer på den nye differansetabellen, beregnes en ny Q-verdi QT. Som angitt ved 50 tilveiebringes QT og ytterligere poenggivningsverdi SQ som verditall anvendt til å bestemme hvorvidt søk-punktene passer til arkiv-punktene eller ikke ved hjelp av en poenggivningsrutine vist i fig. 5A og 5B. ;Som angitt i flytskjemaene utføres omplasseringen av søk-punktene ved forskyvning og ved skalakorrigering ved å endre DX- og DY-verdiene i differansetabellen i stedet for ved å påvirke bildeplanposisjonsverdiene i lageret 18. Antallet av innføringer på den begrensede differansetabellen begrenses til femten, som er de femten innføringer på den rensede differansetabellen som har den høyeste Qs-verdien. Imidlertid avviker disse innføringer på den begrensede differansetabellen fra de tilsvarende innføringer på den rensede differansetabellen fordi verdiene DX og DY er blitt endret til å gjengi de korrigerte og omplasserte søk-punktposisjoner. Disse nye verdier for DX og DY i denne begrensede differansetabell anvendes som grunnlaget for beregning av Qc- og Qs-verdiene for hver av de inntil femten punkter i den begrensede differansetabellen. ;Korrigeringsrutinen tjener til å forskyve og korrigere søk-punktene slik at når den riktige finger presenteres for identifikasjon, blir søk-punktene omplassert til å være mer på linje med arkiv-punktene og når denne feilaktige fingeren presenteres har søk-punktene tendens til å bli forskjøvet mer ut av linje med arkiv-punktene enn de ville være uten korrigeringsrutinen. Følgelig reduserer korrigeringsrutinen ifølge denne oppfinnelse feil både av type I og type II. ;Med en forståelse av systemet som er presentert i fig. 2 i minnet, blir det lettere å følge det detaljerte system som er angitt i figurene 3A til og med 3G. En første differansetabell skapes basert på en sammenligning av settet av arkiv-punkter i lageret 18 og settet av søk-punkter fra emnebildet i lageret 16. Med visse begrensninger, sammenlignes hvert arkiv-punkt JS med hvert søk-punkt IS ved etableringen av tabellen. Intet skille foretas mellom linjeavslutningspunk-tene og avgreningspunktene. Hver detalj behandles som et punkt. En del av en slik differansetabell er vist i fig. 3B. ;For hver sammenligning av et arkiv-punkt JS og et søk-punkt, IS, foretas forskjellige innføringer i tabellen. En Innføring DX gjøres lik forskyvningen mellom disse to punkter langs X-aksen hos bildeplanet. En annen innføring DY gjøres lik forskyvningen langs Y-aksen. En tredje innføring kan foretas som indikerer den vinkelmessige forskjell mellom de to punktene. DX- og DY-innføringene er antallet av bildeelementer mellom de to punktene. En plotting av samtlige DX- og DY-innføringer skaper differanseplanet. ;Antallet av innføringer i den første differansetabellen (D.T.) er begrenset ved at for et gitt arkiv-punkt, er visse søk-punkter ikke innbefattet. Som angitt I fig. 3A i en utførelsesform, er søk-punktene IS som er utelukket fra dlfferansetabell-(D.T.)-sammenligningen med et gitt referan-sepunkt hvor enten (i )-søk-punktet ligger utenfor en 61 x 61 bildeelementrubrikk sentrert på arkivpunktet, eller (ii) hvor vinkelen for søk-punktet er utenfor et bånd av pluss eller minus. 22,5 grader rundt vinkelen for arkiv-punktet. I den viste utførelsesform anvendes vinkelverdiene for hvert punkt kun for denne første siling. De anvendes Ikke ellers, selv om anordningen Ifølge denne oppfinnelse kunne utvides til å bruke vinkel informasjon som en ytterligere indikator for tilpasning. På denne måte blir antallet av innføringer i den første differansetabellen begrenset. ;Differansetabellen vist i fig. 3B er en fremstilling av en del av en typisk differansetabell. Hver Innføring er gitt et linjetall. Hvert, arkiv-punkt- JS sammenlignes med hvert søk-punkt IS som er innenfor 61 x 61 bildeelementrubrikken sentrert på arkiv-punktet. X-akse- og Y-akse-forskyvningene, henholdsvis DX og DY, innføres i differansetabellen. Differansetabellen ordnes ved hjelp av referansepunktenes Y-verdi. På grunn av ordningen av JS- og IS-punktene 1 lagrene 16. og 18, er det mulig å innbefatte en sløyferutine som gjør sammenligningen hurtigere. Eventuelle søk-punkter IS med en Y-verdi under den for det vinduet som settes opp på en gitt JS, behøver ikke å sammenlignes med eventuell påfølgende JS-punkter. Således vil en bestemmelse om at Y-verdien av en IS er under vinduet betyr at det neste IS-punktet umiddelbart kan betraktes påny. ;Fig. 3B angir en rutine som anvendes til å beregne Q-verdien for hver innføring på differansetabellen, Q-verdien for en innføring er verdien Qs. Den verdien Qs er summen av individuelle verdier Qc. Hver individuelle verdi Qc er basert på en sammenligning av en gitt dif f eransetabellinnføring med en annen dif f eransetabellinnføring. En høy Qc angitt at de to innføringene er relativt nær hverandre på differanseplanet. Særlig blir de to differansepalnpunktene sammenlignet ved å ta forskjellen mellom de to DX-verdiene og tilføye den til differansen mellom de to DY-verdiene til å oppnå TR-verdien, som vist med ligning 24a i fig. 3B. Denne TR-verdi blir så subtrahert fra en konstant KR, som har verdien 15 i denne utførelsesform, til å komme opp med Qc-verdien. Som angitt ved 24b, hvis (KR - TR) er negativ, vil intet Qc-bidrag erkjennes. Samtlige av Qc-verdiene for en gitt innføring summeres til å gi Qs-verdien. I den siste rensede begrensede referansetabellen som er gitt ved operasjonen 46 i fig. 2, blir den totale verdien QT for settet av punkter som sammenlignes beregnet. Nærmere bestemt: ; ; Fig. 3C viser rutinen for å ordne differansetabellen i form av Qs-verdier tilegnet hver innføring på differansetabellen. Ordningsrutinen er en temmelig standardmessig rutine. En ting som bør bemerkes i forbindelse med fig. 3C, er de to funksjonene 50a og 50b. Funksjonen 50a betyr ganske enkelt at utgangsverdien SQ til poengdannelsessystemet er 0 når der kune er en linje i differansetabellen. Det vil si, hvis ST er lik eller mindre enn "en", blir SQ umiddelbart satt ut til å ha verdien null. Dette vil gi en indikasjon til poengberegningssystemet om en feiltilpasning og Identifisering vil bli gjort negativ. Verdien KSW inkrementerer til "en" etter at funksjonen er utført av blokkene 38 til og med 44 i fig. 2 (se 44a i fig. 3F) er fullført. Når KSW inkrementerer til "en", beregnes verdien SQ som angitt ved formelen angitt ved 50b. Men dette opptrer kun etter at systembehandlingen gjennom blokken 44 i fig. 2 er blitt fullført. ;Utmatningen i fig. 3C, som i realiteten er den ordnede differansetabell, blir renset ved hjelp av rutinen vist i fig. 3D. Rensingen eliminerer alle søk-differansetabell-flerinnføringer og samtlige arkiv-differanse-flerinnføringer. Hvor der er slike flerinnføringer, blir innføringen med den høyeste Qs-verdien beholdt. Denne rensingsrutIne er en kritisk viktig rutine til å gi en differansetabell med en vesentlig reduksjon av støy hvor søk-avtrykket og arkivav-trykket samsvarer, hvorved i alt vesentlig feil av typen I "reduseres. Når avtrykkene ikke samsvarer, reduserer rensingen antallet av tilfeldige korreleringer til ytterligere å forbedre feil av typen II. Antallet av innføringer Sgamme^i den rensede differansetabell beholdes som en verdi som skal anvendes ved beregningen av utgangsfaktoren SQ. ;Delen av fig. 3D som er omsluttet i stiplede linjer og angitt med henvisningstallet 31 er en bestemt renserutine som gjentas ved andre trinn i behandlingen hos de forskjellige utførelsesformer som er beskrevet her. Renserutinens 31 del i renseteknikken ifølge fig. 3D er en rutine hvor en rensebuffer p har en enkelt . spalte for hver linjeinnføring på D.T.. Rensebufferen settes først til null. En "null"-status angir at den tilsvarende linjeinnføring i D.T. skal beholdes. Når statusen for en p-bufferspalte endres til "en", blir så renserutinen 31 foretatt til å utelukke den linjeinnføringen. I renserutinen 31 anvendes tre indekser. Indeksen "i" angir linjen på D.T. som granskes. Indeksen "c" angir hvor mange linjer som skal renses ut. Indeksen "s" angir hvor en beholdt linj einnføring er på D.T. etter rensing av en eller flere andre linjer. Således, som angitt ved 31m, hvis en linjeinn-føring er blitt gitt "en"-statusen i P-buffer, blir tellingen c av linjeinnføringer som skal elimineres inkrementert med en som angitt ved 31n og den linjeinnføringen plasseres på linjen 256 som angitt ved 31p. Plasseringen av en linjeinnfø-ring på linje 256 eliminerer effektivt den linjen fra D.T. ettersom antallet av linjer ST på D.T. alltid er i alt vesentlig færre enn 256 og således vil den linjen bli eliminert ved funksj onssymbolet 322. Hvis linjeinnføringen som granskes er slik at den tilsvarende spalten Pl i P- bufferen har status "null", så blir, som angitt ved funksjonssymbolet 31m, den linjeinnføringen beveget opp på D.T. til linjen S, som er over linjen "i" med antallet av linjer "c" som skal utelukkes ved det punktet i rensingsfunksjonen. ;Renserutinene 31b, 31c, 31d, 31e og 31f angitt i øvrige figurer er identiske i funksjon med rutinen vist ved 31 i fig. 5D. Disse øvrige renserutiner opererer på D.T.-linjeinn-føringene som er utelatt av andre grunner. ;Den rensede differansetabellen går så gjennom Qs-beregnings-prosedyren i fig. 3B og blir så ordnet ved hjelp av de nye Qs-verdiene som vist i fig. 3C. ;Så snart den rensede differansetabellen er blitt kjørt påny gjennom Qs-beregningen og ordningstrinnene vist i fig. 3B og 3C, har verdien av gamma blitt økt med en (se 50c i fig. 3C) og dif f eransetabellinnføringene er gitt ved D som en basis for beregningen av en skalaf aktor COV som angitt i fig. 3E. Som angitt der anses søk-punktet som representeres av den høyeste Qs-innføring på den rensede differansetabellen å være sammenfallende med det tilsvarende arkiv-punktet som er representert ved den samme Innføringen på differansetabellen. Dvs. de anses å være sammenfallende på bildeplanet. Med hensyn til hver øvrige innføring på differansetabellen, anses alle øvrige søk-punkter å være forskjøvet fra det tilsvarende referansepunktet på grunn av forvrengning. En korrigeringsfaktor beregnes til å gjengl den forvrengningen. Som angitt ved 38a i fig. 3E blir en separat skalafaktorkomponent SXT beregnet for hvert søk-punkt, idet det er et separat søk-punkt for hver innføring på den rensede differansetabellen. Selvfølgelig er skalafaktorkomponenten SXT for den høyeste Qs-innføring på differanasetabellen lik null. ;Det bør bemerkes at i den beskrevne utførelsesform ifølge fig. 3E, blir en skalafaktorkorrigering kun foretatt i X-retningen og ikke i Y-retningen. Fig. 3H omhandler en utførelsesform hvor en skalafaktorkorrigering foretas 1 begge retninger. Observasjon viser at i visse typer av finger-avtrykkavsøkninger er Y-forvrengningen relativt liten sammenlignet med X-akseforvrengningen og i" slike tilfeller er utførelsesformen i fig. 3E tilstrekkelig- Skalafaktorkorrige-ringen SXT for de individuelle detaljer SK, i som er involvert, er basert på forskyvningsverdien XIJ. XIJ er avstanden langs X-aksen mellom søk-detaljen Sk, i og arkiv-detaljen Fk, j som sammenlignes, dvs. XIJ = XI-XJ, som angitt ved 38e. ;(Fig. 3J hjelper til å forestille disse forhold).;Den individuelle skalafaktorkorrigering SXT er baqert på antagelsen at det høyeste Q-søk-punktet S' er blitt forskjø-vet til å sammenfalle med arkiv-punktet F' med hvilket det pares som en Innføring på differansetabellen. Hvert øvrige søk-punkt Sk forskyves på bildeplanet i den samme grad. Hvis søk-bildet virkelig tilsvarer arkiv-bildet, vil så forskyvningen normalt bevege disse øvrige søk-punkter Sk nærmere de tilsvarende arkiv-punkter Fk med hvilke de er paret som en innføring i differansetabellen. I den utstrekning at de øvrige søk-punkter Sk ikke er sammenfallende med det tilsvarende arkiv-punkr Fk, blir det mangel på samsvar (for tilsvarende søk- og arkiv-bilder) er antatt å skyldes plastisk forvrengning i fingeravtrykkbildet. ;Desto mer de parede punkter Sk og Fk er fra punktene S', F', desto større vil så den absolutte størrelse av forvrengningen være. Følgelig må komponenten SXT for korrigeringsfaktoren COV normaliseres for distansen som Sk er fra S'. Således er kor r iger ings f ak t orkomponenten SXT forholdet mellom (a) avstanden XIJ mellom de to punktene Sk og Fk som sammenlignes og (b) avstanden XI den som søk-punktet Sk er fra referansepunktet S'. Dette er vist i funks j onssymbolet 38a. Den faktiske korrigeringsfaktor COV, som er vist i symbol 38b, er forskjellen mellom verdien "en" (som representerer ingen korrigering) og gjennomsnittet av de individuelle korrige-ringsfaktorkomponentene SXT. Gjennomsnittet av de individu elle korrigeringsfaktorer er ganske enkelt summen av de individuelle korrigeringsfaktorer SXT (hvilken sum representeres ved symbolet SXT i fig. 3E, og antallet av søk-punkter som er involvert ISX. Hvis de to punktene som sammenlignes, Sk og Fk, er sammenfallende, er XIJ-verd-ien null og komponen-tene SXT for korrigeringsfaktoren COV er null. Forskjellen mellom den gjennomsnittlige korrigeringsf aktor og verdien "en" er den faktiske korringeringsfaktor COV som anvendes på X-verdiene av de søk-punktene på bildeplanet. ;Imidlertid, som angitt ved 38c, hvis den individuelle skalafaktor SXT-komponent en overskrider 20% (CC5=0,2), vurderes så ikke den komponenten. Dette er blitt funnet å være en viktig siling til å hindre avvikende komponenter i å komme inn i den totale korrigeringsfaktor COV. Det hindrer overkorrigering. Ikke minst, hvis korrigeringen ikke overskrider 20%, har det tendens til å indikere at punktene ikke passer til hverandre og sannsynlig ikke er fra den samme personen. ;Hvis en individuell skalafaktorkomponent SXT ikke klarer CC-testen ved 38c, blir den tilsvarende D.T. 1 inj einnføring utelatt. For å lette forståelse av fig. 3E, er den renserutinen ikke vist. Den er nøyaktig den samme som rutinen 31 vist i fig. 3D og ville bli utført ved utgangen M i fig. 3E. Posisjonen av en slik renserutine er vist ved 31c i utførel-sesformen i fig. 3H. ;Av mindre betydning er silingsfaktoren DD ved 38d. Hvis avstanden mellom søk-punktet som vurderes og søk-punktet med høyeste Q er mindre enn åtte bildeelementer, blir korrige-ringspunktet SXT så Ikke beregnet. Dette har tendens til å eliminere overkorrigering på grunn av et støypunkt, idet det er usannsynlig at et godt søk-punkt ville være så nær søk-punktet ved høyeste Q. ;Så snart korrigeringsfaktoren COV er blitt bestemt, kan nå settet av søk-punkter representert ved den rensede differansetabellen omplasseres på bildeplanet ved (a) først å translatere hvert søk-punkt med en størrelse lik den translatering som bringer det høyeste Q-søk-punktet overensstemmende med dets ledsagende arkiv-punkt og så (b) ved å omplassere søk-punktene basert på skalafaktoren COV. ;Fig. 3F illustrerer rutinen ved hjelp av hvilken omplasseringen av hvert søk-punkt Sk skjer. Formlene vist i funksjonssymbolene 40a og 42a oppnår resultatet med både å translatere søk-punktet og å justere det i overensstemmelse med skalafak-torkorrigeringen COV. En forståelse av funksjonssymbolene 40a og 42a lettes med henvisning til sample-punktene på et bildeplan som vist i fig. 3J. For det gitte søk-punkt Sk, i beregnes distansene X og Y som angitt i blokk 40a og som vist i fig. 3J. (I fig. 3F representerer betegnelsen XA distansene XI som det er referert til i fig. 3E og 3J). Idet der antas ingen forvrengning (hvilket betyr antagelse om at korrigeringsfaktoren COV =1), blir så plasseringen av punktet Sk, i på bildeplanet basert på avstandene XI og Yl fra arkiv-punktet F'. F' er fra differansetabellinnføringen som har den høyeste Q. Søk-punktet S' plasseres overensstemmende med arkiv-punktet F'. Ved således å tilføye X- og Y-verdiene .til X- og Y-verdiene for F'-punktet oppnås den ønskede forskyvning. Ved å modifisere X-verdien med skalafaktoren COV, påtas en justering langs X-aksen for forvrengningen. Det kan bemerkes at funksjonssymbolet 42a viser subtraheringen av X-verdien fra XXF-verdien. Dette er kun på grunn av polariteten som er etablert annetsteds for beregningen av forskjellige faktorer. Så lenge som polariteten beholdes, blir verdien algebraisk tilføyet XXF- og YYF-punktet kan uttrykkes enten som en subtraksjon eller addisjon. ;I denne fig. 3E- og 3F-utførelsesform blir omplasseringsruti-nen basert på skalaf aktor COV-korrigering utført kun i x-aksen. ;Funksjonen angitt ved 43a, ved å sette XYK=6, bygger et vindu til å eliminere fra ytterligere behandling de differanseta-bellinnføringer hvor søk-punktet og arkiv-punktet representert ved den innføringen (etter translateringen og korrigeringen) er mer fra hverandre enn seks bildeelementer langs den ene eller annen akse på bildeplanet. Disse D.T.-innførin-ger fra den rensede differansetabell blir således eliminert. Og, som angitt ved 44a, er denne rensede differansetabell med slike eliminerte punkter ytterligere begrenset til ikke mer enn femten innføringer. De femten innføringer er de femten som tilsvarer innføringene på den rensede differansetabellen som har de høyeste Qs-verdiene. Dette gir en begrenset differansetabell. ;Disse ikke mer enn femten D.T.-innføringer blir så satt gjennom rutinen angitt i fig. 3B med omberegning av Qs-verdiene basert kun på forholdet mellom disse ikke mer enn femten innføringer i den begrensede D.T. Imidlertid, som angitt ved 44c i fig. 3F, er konstanten KR blitt satt på "syv" slik at differansetabellen som nå skal dannes vil eliminere samtlige Qc-punkter basert på en TR-avstand (på differanseplanet lik eller større enn "syv". ;Med KSW-verdien som nå er blitt inkrementert til en, som angitt ved 44a, blir utmatningen fra fig. 3B- funksjonen anvendt slik at der tillates beregning av SQ-verdien. Som vist ved 50b i fig. 3C, er SQ-verdien essensielt summen av Qs-verdiene fra den begrensede differansetabellen (QT), ganger antallet av innføringer på den tabellen (ST), delt med antallet av innføringer i den rensede differansetabellen (-gammel)* VerdienKRR er til å normalisere verdien av QT ettersom hver Qc r et dobbeltbidrag og multipliseringen av QT med 0,5 normaliserer resultatet. Det bør bemerkes at verdien for ST ikke kan være større enn femten, mens verdien for nevneren Sgaj^<g>^normalt vil være større enn St. Detaljpunktsammenligningsmekanismen omfatter på en betyd-,ningsfull;.„måte kombinasjonen av (a) rensingen av differansetabellen for derved å begrense den til kun de mer sannsynlige søk- og arkiv-punktsammenligninger og (b) teknikken med å forskyve og korrigere den effektive posisjon for søk-punktene på bildeplanet før beregning av nærhetsverdiene som anvendes til å bestemme hvorvidt en tilpasning er blitt foretatt eller ikke. Denne kombinasjon har tendens til å resultere i en meget vesentlig forbedring relativt andre tilpasserkonstruk-sjoner i forbindelse med feil av type I. Men den forbedrer også feil av type II. Således har trekkene ved denne tilpas-serkonstruksjon fordelen av å flytte avveining mellom de forskjellige typer av feil og operasjonshastigheten til et forbedret nivå på grunn av at naturen ved mekanismen forbedrer begge feiltyper.

I visse realiseringer av denne oppfinnelse, er det ønskelig å korrigere skalafaktoren langs Y-aksen samt langs X-aksen. Anvendelsen av tilpasseren til å tilpasse et sett av søk-punkter utledet fra et farget fingeravtrykk, eksempelvis mot et sett av arkivpunkter .involverer. en situasjon hvor det kan være ønskelig å tilveiebringe skalaf aktorkorrigering langs begge akser. Fig. 3H og 31 er sammenlignbare med fig. 3E og 3F bortsett fra at fig. 3H og 31 illustrerer de trinn som kreves til å gi skalafaktorkorrigering langs to akser. Følgelig, hvor funksjonene er i alt vesentlig de samme, anvendes de samme henvisningstallene i fig. 3H og 31 som anvendes i fig. 3E og 3F. Imidlertid gjentas en viss del av beskrivelsen her for å lette en forståelse av denne to-aksekorrigering.

Observasjoner viser at med hensyn til et hvilket som helst gitt søk-punkt IS, er forvrengninger vanligvis større langs en av de to aksene. Hvilken akse som har den større forvrengning er en funksjon av det spesielle fingeravtrykket fra hvilket settet av søk-punkter utledes. Hvilke .av de to aksene X eller Y som har den større forvrengning bestemmes ved bestemmelses symbol et 39a som sammenligner de absolutte verdier av forskyvningen XI og Yl. Denne bestemmelse foretas med hensyn til hvert av søk-punktene. For et gitt sett av søk-punkter, vil de fleste ha tendens til den samme dominante forvrengningsretningsbestemte tendens.

Som vist ved symbolet 39b i fig. 3H, er avstanden XI en avstand på bildeplanet mellom (a) X-verdien av søk-punktet S' som er et medlem av paret som har den høyeste Q i differansetabellen og (b) X-verdien for søk-punktet Sk som evaluseres. Disse to distanser er respektive avstandene XXU og SXK. Y-akseavstanden Yl er fullstendig analoge.

Som angitt ved beslutningssymbolene 38d og 39d, hvis den absolutte verdi av enten XI eller Yl er mindre enn en forutbestemt verdi DD (som er åtte bildeelementer i den viste utførelsesform), vil så det involverte søk-punktet ikke bidra til skalaf aktorkorr iger ingen og, som angitt ved 39e, blir prosessen inkrementert med en og det neste søk-punktet IS velges for denne skalafaktorkorrigeringsbestemmelse. Grunnen til dette er at hvis et søk-punkt er så nær S', er dets posisjon ikke sannsynlig til å bli vesentlig forvrengt relativt S' og trenger derfor ikke å bli inbefattet ved beregning av en verdi for skalafaktorkorrigering.

Initialparametrene for skalafaktorkorrlgeringsberegningen vist i fig. 3H er som angitt i blokk 39g og blokkene opp-strøms fra 39g. Særlig X- og Y-verdiene på bildeplanet for søk-punktet S' og arkiv-punktet F' (punktene knyttet til den høyeste Q-innføring på differansetabellen) er de verdier XXU, YYU, XXF og YYF angitt i 39g. Verdien for K blir først satt som "2" på grunn av at K=l representerer den første linjen på differansetabellen (hvilken linje kommer fra sammenligningen av søk-punktet S' og arkiv-punktet F'). Denne linje på differansetabellen blir ikke sammenlignet med seg selv. Det er linjen mot hvilken de øvrige linjer i differansetabellen sammenlignes. Så, for hvert søk-punkt Sk på differansetabel len, fra linje K=2 gjennom differansetabellen, blir resten av rutinen vist i. fig. 3H foretatt for dermed å fremkomme med utgangs-skalafaktorkorrigeringene COV, COW, CIV, SIW.

For å lette forestillingen av visse av disse verdier og forhold og særlig de som er vist i forbindelse med fog. 3H, ér der tilveiebragt i fig. 3J et eksempel på bildeplanet for søk-punktet S' og arkiv-punktet F' fra topplinjen i differansetabellen og et eksempel på et annet søk-punkt Sk og arkiv-punkt Fk fra en viss. annen linje på differansetabellen.

Forutsatt at søk-punktet Sk er .utenfor åtte bildeelements nærhetskr i ter let for funks j onssymbolene 38d og 39d, er verdiene vist . i funksjonssymbolet 39f tilveiebragt til å tillate beregning av skalafaktbrkomponentene som vist i enten funksjonssymbol 39m eller 39n. Hvilke av disse skalafaktorkomponenter som beregnes bestemmes av sammenligningen vist i beslutningssymbolet 39a.

Anta at skalafaktorkomponentene SXT og WYT er blitt beregnet

som vist i funks jonssymbolet 39n. Da, som angitt ved 39p og 39q, hvis den ene eller den andre av disse komponenter SXT eller QYT overskrider 20 prosent, vil ingen komponent bli vurdert ytterligere. Faktisk blir et signal sendt til rensebufferen 58 til å bevirke det involverte søk-punktet til å bli utelatt fra differansetabellen. Det er av denne grunn at renserutinen 31c innbefattes.

Beslutningssymbolet 39r er vesentlig kun under innføring. Det

er et innføringsflagg. Under innføringsprosedyren beskrevet i det etterfølgende, blir utelatelsesrutlnen tilveiebragt av bufferen 45 ikke foretatt. Men av umiddelbare hensikter kan dette innføringsflagg 39r ignoreres.

Idet der antas at disse individuelle skalafaktorkomponenter SXT og WYT passerer forbi beslutnlngssymbolene 39p og 39q, blir de summert som angitt med funksjonssymbolet 39s og gjennomsnittssummen anvendes til å beregne korreksjonsverdi-ene COV og SIW som angitt ved funksjonssymbolet 39t.

Når beslutningssymbolet 39a angir at den absolutte verdien av Yl er større enn den absolutte verdi av-XI, blir beregningen gitt ved funksjonssymbolene 39m og 39u foretatt til å gi summerte verdier for beregning av skalafaktorkorrigeringsver-dier COW og SIV som vist i funksjonssymbol 39w.

Som angitt ved de to beslutningssymbolene 39x, når der ikke er noen skalafaktorkomponenter i den ene eller andre av 39m-eller 39n-forgreningen i denne prosedyre, blir de passende korrigeringsskalafaktorer COV, SIW, COW, SIV satt til verdier lik en og null slik det passer og som angitt i de to funksjonssymbolene 39y.

Fig. 31 er temmelig lik fig. 3F. Forskyvningen ved operatør-symbolet 40a er den samme. Omplasseringen basert på skalafak-torkorr igering blir, som angitt med symbolene 42b, 42c, utført i både X- og Y-aksen. Beslutningssymbolet 42d bestemmer hvorvidt skalafaktorkorrigeringene som skal anvendes er COV/SIW-paret hvor X-akseforvrengning er større enn eller lik Y-akseforvrengninger, eller SIV/COW-paret hvor Y-forvrengning er større enn X-akseforvrengning.

Ellers er seksbildeelementvinduet ved 43a, begrensningene av D.T. til femten innføringer ved 44a og begrensningen av TR-avstanden til syv (utført ved å sette KR=7) som angitt ved 44c de samme som .i fig. 3F. Renserutinen 31d er for å eliminere de 1injeinnføringer hvor arkiv-punktet Fl er utenfor 43a-vinduet rundt det tilsvarende søk-punktet Si.

Fig. 6A, 6B og 6C illustrerer en variasjon på utførelsesfor-men vist i fig. 3A til og med 3F. Der er i øyeblikket en foretrukket utførelsesform som synes å gi en viss forbedring relativt utførelsesformen i fig. 3A-3F. Fig. 6A, 6B og 6C tilsvarer henholdsvis fig. 3D, 3E og 3F. Følgelig skal det forstås at omtalen relativt figurene 3A, 3B, 3C og 3G i alt vesentlig gjelder denne fig. 6-utførelsesform bortsett fra noen få detaljer som er nevnt nedenfor.

Den første detaljen vedrører fig. 3B..1 utførelsesf ormen i fig. 6 settes KR på verdien 7. Når dette gjøres, har man funnet det unødvendig å innbefatte beslutningssymbolet

TR:KHR.

Fig. 6A illustrerer en i øyeblikket foretrukket renseteknikk for differansetabellen (D.T.). Denne teknikk avviker fra teknikken, vist i fig. 3S primært ved at fig. 3A-rensingen innbefatter hva som i realiteten er et "tilbaketllføyelses"-trekk som tar i betraktning det faktum at rensingen av samtlige arkiv- og søk-flerpunkter (IS- og JS-punktene) kan resultere i en renset D.T. som ikke har noen innføring for visse søk-punkter som er representert i den første D.T. Det er blitt funnet at nøyaktigheten forøkes ved å innbefatte en innføring -i den rensede differansetabell for hvert IS-punkt som innbefattes i den første D.T. Følgelig, etter at søk- og arkiv-renserutinen er blitt fulgt, er det ønskelig å tilføye tilbake den høyeste Q-poenggivnings-D.T.-innføring for et hvilket som helst IS-punkt som ikke er representert i rårensingen av samtlige flertall av IS- og JS-punkter. Resultatet er en differansetabell som har en nettorensing slik at der er ikke flere linjeinnføringer enn søk-punkter og ikke mer enn en linj einnføring for hvert søk-punkt. Der kan være færre linjeinnføringer enn søk-punkter på grunn av den første kvalifiseringsrutinen slik at eventuelle søk-punkter som ikke er representert i den første differansetabellen ikke er representert i den rensede differansetabellen. _

Løsningen som er vist ved fig. 6A er en som krever vedlike-holdet av tre buffere. En første buffer MS refererer seg til som en markør-søk-buffer. MS-bufferen har en spalte for hvert IS-punkt som er et medlem av en innføring på den første D.T. Spalten I MS-bufferen anvendes til å angi hvorvidt det IS- punktet beholdes eller ikke som et medlem av en viss innfø-ring på den rensede D.T. etter rårensingen.

Etter starten av renserutinen, har denne MS-buffer en "null"-designering for hvert IS-punkt. "Null"-designeringn betyr at IS-punktet ikke er representert i den rensede D.T. Ettersom renserutinen fortsetter og linj innføringen bestemmes til å bli beholdt i D.T., blir MS-buffer innføringen for det tilsvarende IS-punktet endret til betegnelsen "en" som angir at IS-punktet skal representeres i den rensede D.T. ved hjelp av en av innføringene fra den første D.T.

Markørarkiv-bufferen MF har nøyaktig den samme konstruksjon og utfører nøyaktig den samme funksjonen for hvert av arkiv-punktene JS.

Ettersom renserutinen foretas og indikasjonen bygges opp i MS-bufferen og MF-bufferen med hensyn til hvilke IS- og JS-punktene skal representeres i den rensede D.T., tilveiebringes en oppstilling av informasjon som tillater en rutine for bestemmelse av hvilke IS-punkter som ikke er representert etterat renserutinen er blitt fullført. En passende linjeinn-føring fra den opprinnelige D.T. kan så velges for derved å innbefatte en representasjon av hvert IS-punkt i den rensede

D.T.

Den tredje bufferen P benevnes en rensebuffer. Den har en spalte for hver linjeinnføring på den første D.T. P-bufferen ganske enkelt inneholder en indikasjon med hensyn til hvorvidt den tilsvarende linjeinnføring på D.T. skal beholdes eller elimineres fra den rensede D.T.

En "nul 1"-betegnel se 1 en P-buf ferspalte betyr at den tilsvarende linje i den første ordnede D.T. skal beholdes i den rensede D.T.. Betegnelsen "en" i P-bufferspalten betyr at den tilsvarende linje i denne første ordnede D.T. skal elimineres fra den rensede D.T. Bruken av "null"- og "en"- statusbetegnelser i P-bufferen avviker således fra bruken av de statusbetegnelsene i MS og MF-bufferne av grunner som har å gjøre med fordelen med å initialisere samtlige spalter i hver av de tre bufferne til null.

Med henvisning til fig. 6A, Indikerer operasjonene ved 53a, 53b bg 53c samtlige initial i sering av de tre involverte buffere til en null-status i hver spalte hos hver buffer. Som angitt ved 53d, er antallet av spalter i P-bufferen lik antallet av linjer (St) i den første D.T. Som angitt ved 53e, er antallet av spalter i MS-bufferen lik antallet Set av søk-punkter og som angitt ved 51f, er antallet av spalter^ i MF-bufferen lik antallet Fet av arkiv-punkter.

Rutinen generalt vist ved 54 i Fig. 6A illustrerer rårenseru-tinen. Hver av "St"-linjeinnføringene i den første ordnede D.T. sammenlignes ved 54a med staatusen angitt for det IS-punktet i MS-bufferen. Linjeinnføringene blir så behandlet i ordren av Qs-verdi. Hvis den IS-spalten er null, blir så den D . T .- innf ør ingen sammenlignet, som angitt ved 54b, med statusen for JS-punktet i MF-bufferen. Hvis den statusen også er null, blir så, som angitt ved funksjonssymbolet 54c, statusen for IS-punktet og JS-punktet i den linjeinnførIngen endret til "en" i henholdsvis MS og MF-bufferne. Denne rutine gjentas for hver av innføringene på den først ordnede D.T. Hvis det for en hvilken som helst av disse innføringer viser seg at enten IS-punktet eller JS-punktet allerede er blitt gitt statusen "en" i enten MS- eller Mf-bufferen, får så, som angitt ved 54d, spalten i P-bufferen som tilsvarer den D.T.-linjen, sin status endret fra "null" til "en".

Således, ved fullførelsen av rutinen angitt ved 54, vil P-bufferen holde en designerlng "null" for et sett av D.T.-linjeinnføringer i hvilke der ikke er noen duplikat-IS-punkter eller ingen duplikat-JS-punkter. P-bufferen vil designere samtlige øvrige D.T.-linjeinnføringer som "en". Rutinen vist ved 55 adderer inn i P-bufferen en "null"-status (en beholde-designering) for D.T.-linjeinnføringer som har et IS-medlem som ikke er representert etter rårensingen angitt av rutinen ved 54. Som angitt ved 55a, er hver MS-bufferspalte med statusen "null" (som betyr at-IS ikke er representert etter rårensingen ved 54) identifiserte. Så, som angitt ved 55b, blir hver D.T.-innføring ved Qs-ordren sammenlignet til å identifisere en D.T.-innføring som har IS manglende fra MS-bufferen som et medlem. Som angitt ved 55c, får P-bufferspalten som tilsvarer den identifiserte D.T.-innføring sin status endret til "null" og spalten i MS-bufferen som designerer IS-medlemmet på den 1 injeinnfør ingen får sin status endret til "en". På denne måte bevirkes P-bufferen til å designere minst en, men ikke mer enn en, linjeinnføring fra den første D.T. som har hvert IS-medlem i den første D.T. På grunn av at renserutinen i fig. 6A opererer på en første D.T. ordnet av nærhetsverdien Qs, er den høyeste Qs for hver IS linjen på den rensede D.T.

Renserutinen 32e likesom sammenlignbare rutiner vist i fig. 3D, 3E, 3F, 3H og 31 tilveiebringer den faktiske rensingen av samtlige linjeinnføringer hvor P-bufferen har statusen "en".

Fig. 6B kan forstås som tilføyelse av CIV-korrigeringsfaktoren til fig. 3E-rutinen eller som utelatelse av COW- og SIW-korr iger ingsf aktorrutinene fra løsningen i fig. 3H. I det vesentlige blir SXT-verdien fra hvert søk-punkt IS beregnet som i fig. 3E og korrigeringsfakatoren COV beregnet fra gjennomsnittet SXT etter eliminering av de SXT-verdier som overskrider 0,2, som angitt ved 56a. Bemerk at i fig. 6B blir kriteriet vist ved 38d i fig. 3E ikke anvendt og således blir de søk-punkter som har relativt små XI-verdier anvendt i utførelsesformen i fig. 6.

På tilsvarende måte blir WXT-verdien og tilsvarende SIV-korrigering, som vist i fig. 3H, beregnet i fig. 6B-utførel-sesformen. Igjen bemerkes at DD-nærhetskriteriet (ved 38d og 39d ifølge fig. 3H) ikke anvendes i fig. 6B. Men det vinduet som ble skapt av EE=0,2-kriteriet beholdes (se 56b).

Løsningen ifølge fig. 6B kan tenkes som å ta X-akseavstanden mellom Sk og Fk (se fig. 3J), hvilken X-aksedistanse er XIJ (dvs. XI-XJ) som vist ved 56c og normalisere den antatte feil for både X- og Y-forvrengning. Ved således å dele "feilen" XIJ med X-avstanden (XI) mellom S' og Sk normaliseres XIJ for forvrengning langs X-aksen (se 56d). Deling av XIJ med Y-avstanden (Yl) mellom S' og Sk normaliserer dessuten XIJ for Y-akseforvrengningen. Som vist ved 56e, summeres SXT-verdiene og WXT-verdiene summeres. De gjennomsnittlige verdier anvendes til å tilveiebringe COV og SIV som vist ved 56f. Resultatet er at COV og SIV begge tilveiebringer et mål på X-akse-"feilen" mellom Sk og Fk.

Renserutinen 31f i fig. 6B foretas til å eliminere fra D.T. de linjeinnføringer som resulterer i en korreksjonsfaktorkom-ponent SXT eller WXT som er større enn 20 prosent. Som angitt ved 56a eller 56b, hvis den ene eller annen av disse komponenter ér større enn 0,2, vil så rensebufferen 58 ha sin spalte som tilsvarer den linjeinnføring gitt statusen "en". Renserutinen 31f opererer nøyaktig som renserutinen 31 i fig. 3D til å eliminere den linjeinnføringen og å bringe samtlige linjeinnføringer som er under den eliminerte linjeinnføringen opp til en linje hver.

Forskyvningskorrigeringen vist i fig. 6C ved 40a er den samme som I utførelsesformen 1 fig. 3F. Men, som vist ved symbolet 57a, tar korrigeringen i X-verdien av Si i betraktning både COV- og SIV-faktorene. Forå unngå overkorrigering, blir verdien av korrigeringen på grunn av hver faktor delt med to.

Som angitt ved 57b, skapes et vindu rundt det forskjøvne og korrigerte Si-punkt. Dette vinduet skapes på bildeplanet. Vinduet strekker seg fem bildeelementer i begge retninger langs X-aksen fra Si-punktet og20 bildeelementer i begge retninger langs Y-aksen fra Si-punktet. Hvis tilsvarende arkiv-punkt Fi faller utenfor det vinduet, vil så den tilsvarende linjeinnføring bli sløyfet fra differansetabellen ved teknikken vist i fig. 3F.

Forvrengningene og endringene i naturen av fingerbildet som presenteres fra tid til annen blir delvis kompensert ved systemet som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 2 og 3. Imidlertid, i en foretrukket anvendelse av det ovennevnte system, er fingeravtrykket eller fingerbildet oppdelt i fire segmenter. Disse er fire vertikale segmenter.

I en type av avsøk, opptrer det meste av forvrengningen langs X-aksen. Således blir i den utførelsesformen X-aksen oppdelt i fire segmenter og sonen knyttet til et segment strekker seg langs hele Y-aksen. Som angitt i fig. 4a, betyr dette fire separate arkiv-detaljpunktlagre 18a til og med 18d og fire søk-punktlagre 16a til og med 16d. Som angitt i de tilsvarende enheter i fig. 4A, overlapper punktene som er lagret i de forskjellige arki v-detalj lagrene 18a til og med 18d betydelig. Særlig er overlappen med 60 bildeelementer slik at det første arkiv-punktlageret 18a dekker arkiv-bildepunkter fra X=0 til X=94, mens det neste arkivpunktlager 18b dekker arkiv-punkter som har X-verdier fra X=34 til og med X=l-58. Imidlertid overlapper ikke søk-punktlagrene. Som angitt i fig. 4A sammenlignes hvert søk-segment mot et tilsvarende arkiv-segment i en separat komparator 17a til og med 17d, hvilken komparator hovedsakelig er den anordning som er vist i fig. 2 og 3. Særlig samtlige av enhetene vist i fig. 2 fra sammenlignings- og si 1 ingsenheten 20 gjennom beregningsen-heten 50 gjentas for hver av disse fire komparatorene 17a til og med 17d.

Som angitt i fig. 4A tilveiebringer hver av enhetene 17a til og med 17d i fig. 2 fem opplysninger om utgangsdata som angitt og definert i fig. 4A. Det er disse utgangsdata som behandles av poengdannelsessysternet i fig. 5A og 5B til a gi bekreftelse av identifikasjon.

De fire segmentene vist i fig. 4A er vertikale segmeneter som bryter bildet opp langs X-aksen i fire .soner som overlapper langs X-aksen. På grunn av overlappingen, dekker hvert segment noe mer enn en-tredjedel av bildet.

Fig. 4B ;illustrerer en utvidelse av løsningen i fig. 4A til et seksten del-romssystem hvor bildet er oppdelt i et sett av fire ganger fire segmenter. Kommentarene som er gitt ovenfor med hensyn til utførelsesform i fig. 4A gjelder^i alt vesentlig denne utførelsesform i fig. 4B bortsett fra at der nå er seksten komparatorer 17 anvendt i utførelsesformen i fig. 4B. Der er følgelig seksten sett av utgangsdata, et sett fra hver komparator og således et sett som representerer hver av de seksten del-rommene. Disse utgangsdata behandles av poengberegningssystemet i fig. 5A og 5B til å gi bekreftelse av Identifikasjonene.

I et aksess-system er bekreftelseshastigheten viktig og flertllpasnlngsløsningen beskrevet deri skrider frem paral-lelt. Dessuten, i et aksess-system, er det relativt vanskelig å styre innrettingen av settet av søk-punkter og således kreves en vesentlig overlapping av segmentene. I motsetning til dette, i et fingeravtrykkidenti fikasjonssystem hvor eksempelvis et fingeravtrykkort gir settet av søk-punkter som skal sammenlignes med settet av arkivpunkter, er noe større fleksibilitet med hensyn til tiden mulig og langt større styring over innrettingen kan tilveiebringes. Følgelig kan i et slikt system mengden av overlapping mellom de flere segmenter bli betydelig mindre eller hvis innretting blir styrt på adekvat måte, trenger der ikke å være noen overlapping.

Hva som er viktig for å overvinne feilene som innføres ved de uunngåelige forskjeller mellom søk-bildet og arkiv-bildet, er segmenteringen av feltet og bruken av en skalafaktor som er spesiell for hvert felt innenfor det feltet. Det er den kombinasjonen som gir styrken ved dette systemet til å gi kombinasjonen av små feil av typen I og II.

Nærmere bestemt gjør den separate, enkle lineære skalafaktor som beregnes for hvert segment deet lettere å identifisere en samling ut fra et støymiljø. Forvrengningen og støyen som kan eksistere i et fingeravtrykk-arkiv har tendens til å gjøre det vanskelig å identifisere en samling. Imidlertid, ettersom et mindre segment vurderes, vil evnen hos den enkle skalafak-torkorrigeringen til å kompensere for forvrengningen redusere samlingens maskering. Således er segmenteringen særlig nyttig til å hjelpe til med Identifisering av fingeravtrykk i et støymiljø.

Et viktig aspekt ved systemet ifølge denne oppfinnelse er segmenteringen av fingeravtrykkbildet i et antall av separate soner og anvendelsen av sammenligningsteknikkene og tilpas-ningsteknikkene for hver sone eller segment separat. Denne flersegmentløsning er beskrevet i forbindelse med fig. 4A og 4B. Poengdannelsesteknikkene som er illustrert i fig. 5A, 5B og 5C er poengdannelsesteknikker som anvender kvalitetspoeng fra hvert segment i tilpasseren. Således bør det minnes i forbindelse med beskrivelsen i fig. 2A og 3A til og med 3J at de beskrevne rutiner gjentas for hvert bildesegment som analyseres.

Fig. 5A er et flytskjema over operasjonen hos en av fire poengdannelsesenheter. Hver av poengdannelsesenhetene er koblet til separate utganger fra de fire separate komparator-segmentenhetene 17a til og med 17d. Således er detaljene i den følgende identifiseringsteknikk basert på fire-segments-utførelsesformen i fig. 4A. Hvis en hvilken som helst av fire sett av utgangsparametre tilfredsstiller bekreftelseskrite-riet som er angitt i fig. 5A, blir så identifiseringen bekreftet. Dette er en hurtig prosedyre hvor der er en høy grad av korrelering mellom søk-punktene og arkiv-punktene i et hvilket som helst av de fire segmenter og unngår å gå igjennom rutinen i fig. 5B.

Særlig, hvis antallet av linjer ST i den endelige begrensede differansetabell er fire eller mer, og QT-forholdet er lik eller større enn 0,85, anses I.D. for bekreftet. QT-forholdet er forholdet mellom QT og hva QT ville være hvis der var en perfekt tilpasning mellom søk- og arkiv-punktene i det begrensede sett som kommer ut fra prosessen i fig. 3F. Som vist eksempelvis i fig. 5C, hvis ST=4(dvs. der er kun fire innføringer i differansetabellen), er så QT=42for en. perfekt tilpasning. Bemerk at ved slutten av behandlingen i fig. 3F,

er KR=7 slik at Qc ikke kan være større enn "syv". Således, ved perfekt tilpasning, vil rå QT=84og 0,5 x rå QT= "42".

Fig. 56 viser QT-verdien for andre pefekte tilpasningssitua-sjoner for andre dimensjonsdifferansetabeller.

Som vist i fig. 5A er der et antall av andre identifikasjons-baner som involverer andre av de -frem parameterutgangene som tillater identifisering å bli bekreftet og de banene er selvinnlysende fra fig. 5A. Hva som er viktig å erkjenne er at der er to hovedutmatninger foruten identifisering som bekreftes. En av utmatningene involverer å anvende verdien "en" til "stemme"-parameteren V hvis korreleringen mellom søk-punktene og arkiv-punktene er mindre enn tilstrekkelig til å gi en bekreftelse av I.D., men er større enn visse kriterier som er angitt i fig. 5A. Hvis disse kriterier imidlertid ikke tilfredsstilles, er utmatningen fra Fig. 5A i realiteten er verdi fra V lik "null".

Hvis således identifisering ikke bekreftes under en av banene

I fig. 5A, blir et utmatning fra enheten i fig. 5A (som er verdien V lik enten "en" eller "null") tilført enheten i fig. 5B.. Innmatningene til fig. 5B er utmatningene fra hver av de fire enhetene i fig. 5A idet der antas at I.D. ikke er blitt identifisert i noen av disse fire enheter i fig. 5A. Som vist med sløyfen som innbefatter operasjonssymbolet 52a, blir verdiene av V samt de øvrige utgangsverdier fra enhetene i fig. 2 summert for de fire fingertrykksegmentene (n=ltil og med n=4).

Hvis summen av ST-verdiene (totalt antall av linjer i den begrensede differansetabellen fra de fire komparatorenhetene kobinert) er lik eller større enn "25", blir identifisering så bekreftet og hvis den summerte ST-verdi er mindre enn seks, blir så identifisering bestemt ikke bekreftet. Imidlertid, som angitt, er der en annen bane for bekreftelse hvis ST er mellom seks og tjuefem og SQ-summen er større enn ett hundre, blir så identifisering bekreftet. Og, som angitt i fig. 5B, er der to andre baner til bekreftelse av identifikasjon.

Som angitt ved operasj onssymbolet 52b, blir et kombinert endelig tilpassersegmentpoeng SQ beregnet som tar i betraktning ikke bare de individuelle tilpassersegmentpoengene SQnmen også de innbyrdes tilpassersegmentpoengene SQm>nbestemt av forholdene mellom de fire tilpassersegmentene tatt to. av gangen. Beregningen av det individuelle tilpassersegment-kvalitetspoeng SQner vist ved operasjonssymbolet 50b i fig. 3C. Imidlertid, som angitt ved operaasjonssymbolet 52b i fig. 5B, blir det kombinerte kvalltetspoeng SQ fra forskjellige segmenter hos tilpasseren beregnet på en måte som tar i betraktning ikke bare kun kvalitetspoenget for hvert segment SQn, men også forholdene mellom kval itetspoengene eller resultatene for hvert segment. Disse forhold SQm>n(dvs. SQ212, SQ13, SQ14, SQ23og SQ34) er basert på QT-forholdene (se symbol 51a i fig. 5A) og ST-verdiene (se fig. 4A).

Som det vil ses fra betraktning av grensesituasjonen, er SQm,n-verdien mellom hvilke som helst to segmenter hvis tilføyet til SQ-verdien for hver av de to segmentene som sammenlignes, lik SQ_verdien for de to segmentene kombinert og anses som et segment. I SQm)I1-formelen, gir produktet av de to ST-verdiene faktoren til å representere den ytterligere paring som ville være mulig hvis de to segmentene ble ansett som et enkeltsegment.

Ved eksempelvis å anta en perfekt tilpasning og således med bestemt henvisning til tabellen i fig. 5C, hvis man antar at segment-"m" har fem linjer i differansetabellen (dvs. ST=5) og at segment "n" har seks linjer i differansetabellen, vil det ses at den mulige paring av disse to segmenter tatt separat - vil - være henholdsvis ti og femten for totalt tjuefem paringer. Hvis imidlertid disse to segmenter blir tatt som en enhet for totalt elleve linjer i differansetabellen, ville den mulig paring blant disse elleve linjer være femtifem. Hvis man multipliserer de to ST-verdiene, er resultatet 5x6 = 30. Hvis den verdien lik "30" adderes til nevnte "25", blir resultatet "55". På denne måte gir produktet av ST for segment m og ST for segment n en passende faktor som nøyaktig erstatter hva som tapes ved segmentering hvor der ere en perfekt tilpasning. Hvor der er mindre enn en perfekt tilpasning, gir de to nærhetsverdiforholdene (QT-forhold) den passende nedgradering av SQm>n-bidraget.

Ved lovstyrkende arbeid, behøves ikke identifiseringsprosedy-rene ifølge fig. 5A og 5B. Det kan kun være nødvendig å oppstille en serie av kval itetspoeng SQ (som beregnet i symbol 52b) slik at arkivene for de øverste forutbestemte få trekkes for ytterligere undersøkelse. I en slik situasjon blir søk-fortegnelsen sammenlignet mot hver av et forutbestemt antall av arkiv valgt for en eller annen fingertrykk-typekategori, og de som har de største SQ-verdier velges. Ved en slik anvendelse, ville I.D.-tersklene vist i fig. 5A og 5B ikke bli anvendt.

Verdien av tilpasseren blir i stor grad forbedret ved å ha en passende og effektiv innføringsprosedyre slik at arkiv-punktene innbefatter et rimelig godt antall av gjentagbare klassiske detaljer. Følgelig er innføringsteknikkene vist i fig. 7 og 8 av vesentlig betydning. Selv om den automatiske innføringsavsøkteknikk i fig. 7 normalt vil gi et godt brukbart innføringsarkiv, kan den manuelle innføringsteknikk i fig. 8 anvendes når det er ønskelig å generere innførings-arkivet på grunnlag av en innføringsfunksjonær som visuelt plukker ut punkter til å gi innføringsarkivet.

Et av de nyttige punkter ved denne tilpasserløsningen er, at så snart et godt arkiv over gjentagbare klassiske detaljer er tilveiebragt, vil identifikasjon fås selv om der er andre punkter i arkivet. Dvs. at rensnings- og forskyvningsteknik-kene vil gi en endelig differansetabell som har eliminert arkivinnføringer på grunn av støy, slik at en riktig identifikasjon kan foretas. Dette tillater at et utvalg av innfø-rings- og bekreftelsesteknikker kan anvendes. Eksempelvis kan tre fingre hos et individ innføres i det samme arkiv med ti punkter fra hver finger. Det vil så være mulig for det involverte individ å bli identifisert hvis en hvilken som helst av de tre fingrene presenteres til å gi søk-punktene.

Et annet eksempel er at et individ ved meget få (f.eks. fire) gjentatte klassiske detaljer kan ha den samme fingeren innført tre separate ganger til å gi tolv arkiv-punkter. Dette ville enormt redusere risikoen av type I-feil for det individet, selv om der kun er noen få søk-punkter på hvilke man kan tilveiebringe bekreftelse.

Et tredje eksempel er muligheten for å innføre en finger fra to forskjellige individer i det samme arkivet. Aksess vil kunne fås 1 en høy-sikkerhetssituasjon kun om søk-arkivet inneholder detaljpunktene fra de to individene som presente-rer sine respektive fingre samtidig.

Den grunnleggende automatiske innføringsprosedyren, som angitt ved flytskjemaet i fig. 7, er for å tilveiebringe et første eller initielt innførIngsavsøk (N=l) som danner et referansearkiv. Fingeren som innføresfjernes bg erstattes i posisjon for avsøk seks på hverandre følgende ganger (avsøk N=2 til og med N=7) under hvert av disse avsøk to til og syv, de ekstraherte punkter sammenlignes med punktene i initial (N=l) innføringsavsøket. Hvis en sammenligning finnes, blir det punktet i initialinnføringsavsøket merket til å være blitt bekreftet. Et antall av avsøk som bekrefter hvert punkt i initialinnføringsavsøket bestemmer en "N"-verdi for det punktet. Som angitt ved 60c, skapes et redusert innføringsar-kiv som er begrenset til de punkter i initialinnføringsar-kivet som bekreftes minst fire ganger, dvs. N = 4 eller mer.

Den involverte sammenligningsteknikk ligner teknikken som er vist i fig. 2 og 3, bortsett fra at ingen korreks j onsf aktor COV er involvert. Nærmere bestemt, slik det kan ses av fig. 3E, hvis verdien CC settes lik "null", vil så verdien for COV automatisk være lik "en". Dette foretas under disse innfø-ringsavsøk. I tillegg blir vinduet eller rubrikken som begrenser eller avskjermer området innenfor hvilket en sammenligning av punkter kan foretas i alt vesentlig satt lik 25 bildeelementer ganger 25 bildeelementer. Dette foretas ved å sette XYK-verdien, angitt i fig. 3, lik "12". Et punkt i initialinnføringsarkivet anses å være tilpasset i et hvilket som helst av de påfølgende innføringsavsøk kun hvis det initielle innføringsarkivpunktet fremkommer i den begrensede differansetabell som utvikles fra utgangen av fig. 3F. Fordi ingen ID-bekref tel se er involvert, trenger den påfølgende beregning av verdier slik som Q-(- ikke å bli foretatt. Imidlertid ligner behandlingen hva angår innføring behandlingen ved bekreftelse inntil punktet hvor ID-bekreftelsestrinn kreves.

Som så vist i fig. 7 blir det begrensede arkiv som dannes ved 60c det grunnleggende arkiv som tre ytterligere avsøk av fingeren som innføres blir laget. Disse tre ytterligere avsøk kan gi ytterligere bekreftelse for hvert punkt i innførings-arkivet. Som angitt ved 60c rangeres innføringsarkivpunktene i rekkefølge ved antallet av involverte bekreftelser "N" og kun de punkter som har minst åtte bekreftelsesindikasjoner (N = 8 eller fler) beholdes. Som en ytterligere begrensning etableres et maksimumutgangsarkiv av tredve punkter basert på de punkter som har det høyeste antall av bekreftelser.

På grunn av overlappingen mellom arkivpunktene i de fire segmentene (se arkivene 18a til og med 18d i fig. 4A) er det mulig for visse initialavsøkspunkter å bli bekreftet mer enn en gang i et avsøk. Således tilsikter kriteriet ved 60c og 60d og tar i betraktning at "N" er større enn henholdsvis "seks" og "ni".

Som vist i fig. 8 kan en teknikk med manuell innføring anvendes, hvor innføringsfunksjonæren har ekspertisen og vet hvorledes man skal foreta et valg basert på visuell gransk-ning som tillater skapningen av et sett av arkiv-punkter på ett eller to fingeravsøk. Dette kan være hurtigere enn automatisk innføring og gir av og til et bedre arkiv enn hva automatisk innføring gjør.

Som vist i fig. 8 blir et enkelt avsøk foretatt og de ekstraherte punkter presenteres for innfør ingsfunksj onæren som går gjennom en punkt-for-punkt-prosedyre med å velge eller avvise de ekstraherte punkter. Hvis innføringsfunksjo-næren velger førti eller flere punkter, blir innføringsprose-dyren avsluttet og disse førti eller flere punkter blir arkivet. Hvis innføringsfunksjonæren plukker færre enn førti punkter, kan innføringsfunksj onæren utføre et ytterligere avsøk for å tilveiebringe et ytterligere sett av punkter for ny vurdering.

Nærmere bestemt blir de ekstraherte punkter R gitt til innf ør ingsfunksj onæren automatisk på en en-til-en-basis på bildet. En første teller NCkgir en indikasjon av hvor mange punkter som er blitt betraktet på ny av innføringsfunksjonæ-ren og en andre teller N-ja gir en indikasjon av hvor mange av disse punkter som er blitt valgt av Innfør ingsfunksj onæren for inkludering i arkivet. Punktvalgrutinene fortsetter så lenge som antallet av punkter som er blitt vurdert påny Nc^er mindre enn antallet av punkter R som er ekstrahert i det første avsøket. Som angitt ved beslutningsrubrikk 62a avsluttes valgrutinen så snart innføringsfunksjonæren har valgt førti punkter. Hvis færre enn førti punkter er blitt valgt, fortsetter rutinen som angitt ved 62b, 62c og 62d hvor innføringsfunksjonæren plukker punkter ett av gangen JLnntil antallet av punkter som vurderes påny overskrider R eller antallet av punkter som velges er lik førti.

Hvis, etter at samtlige av punktene R i avsøket er blitt vurdert påny og det valgte antall ikke er lik førti, kan så, som angitt ved beslutningsrubrikk 62e, innføringsfunksjonæren enten beslutte å ta et andre avsøk eller å avslutte prosessen og basere seg på færre enn førti punkter i arkivet. Hvis et andre avsøk foretas, må telleren N,^som angir antallet av mottatte punkter bli tilbakestillet til "en", men telleren N-ja for antallet av valgte punkter blir ikke tilbakestillet. Ved det andre avsøket, kan innføringsfunksjonæren ved bruk. av bedømmelse velge hvilke som helst ytterligere punkter som er ønskelige inntil totalt 40 er blitt valgt mellom de to avsøkene eller inntill innføringsfunksjonæren bestemmer å avflytte valgprosessen og beslutter seg for mindre enn 40 punkter i arkivet. Fig. 9 og 10 illustrerer en optisk avsøkningsteknikk som anvendes til å gi det grunnleggende bildet og data fra hvilke søkpunktene ekstraheres som plasseres i lageret 12. Fig. 9 og 10 angir en kjent mekanisme for optisk å avsøke "ét fingeravtrykk til å gi den modulerte lysstråleinnmatningen til en CCD-oppstllling 77. Ettersom dette er beskrevet i US- patent nr. 4.322.163 behøves omtale her ikke å være i nærmere detalj . Det er derfor tilstrekkelig å si at en lysstråle slik som kan tilveiebringes ved hjelp av en laser 66 blir passende kollimert av linser 68 og 70 til å gi den spørrende strålen 71. En i alt vesentlig gjennomsiktig plate 62 er tilveiebragt som et underlag på hvilket en individuell finger F kan plasseres. Platen 72 er montert i en bevegelig vogn 74 som tillalter bevegelse av fingeren over den utspørrende strålen 71. Som en følge derav bevirker mønsteret av åser og daler gitt på den bakre overflaten av platen 72 den reflekterte lysstrålen 75 til å bli modulert med fingeravtrykk-informasjon. En fokuseringslinse 76 fokuserer bildet som skapes av den reflekterte lysstrålen på en lineær oppstilling 77 av fotoreagerende dioder.

Et koderelement 78 som er festet til vognen 74 reagerer på bevegelse av vognen 76 til å frembringe et synkroniserende signal hver gang vognen beveger seg en forutbestemt distanse. Synkroniseringssignalet bevirker avsøkningskretsen 80 til sekvensmessig å utspørre hver av fotodiodene som omfatter oppstillingen 77. Således er utmatningen fra avsøknings-kretsen 80 et tog av pulser for hver avsøkningslinje. Hver puls representerer et bildeelement eller bilde.

Det bør minnes om at avsøkningsmekanismen i fig. 9 og 10 er kun et eksempel på fingeravsøkningsteknikker med hvilke tilpasseranordningen ifølge denne oppfinnelse kan anvendes.

Således kan innmatningen til oppstillingen 77 være den modulerte lysstrålen som frembringes fra et avsøk av et fingeravtrykk-kort eller det direkte avsøk av en finger plassert i rom uten en plate.

Claims

1. I Tilpasserforbedring for tilpasning av^ et sett av søkidenti-f ikas j onspunkter mot et sett av arkividentif ikasjonspunkter som anvender en differansetabell, karakterisert ved : I første hukommelsesmiddel for lagring av et sett av søkidenti-fikasjonspunkter som et sett av binærj verdisignaler, andre hukommelsesmiddel for lagring av et sett av arkividentifikasjonspunkter som et sett av bin!ærverdisi <g> nal er<,> idet nevnte arkivpunkt og søkpunktsignaler representerer identifikasjonspunkter på planet av et biometrisk bilde, flere komparatormidler, idet hvert av nevnte komparatormidler er koplet til et forutbestemt delset;t av nevnte søkidentifi-kasjonspunkter og til et tilsvarende forutbestemte delsett av nevnte arkividentifikasjonspunkter, idet hvert av nevnte flere komparatormidler gir en nærhetsverdi for hver av nevnte delsett ;av søkpunkter relativt nevnte delsett av arkivpunkter, ' justeringsmiddel for separat å justere hver av nevnte nærhetsverdier som en funksjon av forskyvningen og forvrengningene mellom nevnte søk og arkivpunkter innenfor et korresponderende delsett til å gi en justert nærhetsverdi -for hver av nevnte søkpunkter relativt delsettet av arkivpunkter, for hver flerkomparator, middel til å gi minst et verditall basert på nevnte justerte nærhetsverdier for det involverte søkdelsett, og middel til å kombinere nevnte verditall fra hvert av nevnte delsett til å gi minst et totalt verditall som angir graden av tilpasning mellom nevnte sett av søkpunkter og nevnte sett av arkivpunkter. i

2. Tilpasser som angitt i krav 2, j karakterisert ved at nevnte arkivpunkt og søkpunktsignaler represen- i terer detaljidentifikasjonspunkter på, bildeplanet av et fingeravtrykk. i

3. Tilpasser som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte delsett av arkivpunkter er overlappende delsett på bildeplanet.

4. Tilpasser som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert av nevnte flere komparatormidler omfatter: første differensieringsmiddel koplet til tilhørende av nevnte delsett av søk og arki videntif ikas j onspunkt signal ene til å initialdifferansetabell, første delsett komparatormiddel til å gi en første nærhetsverdi for hver innføring på nevnte initialdifferansetabell, andre differensieringsmiddel til å ekstrahere fra nevnte initialdifferansetabell, et sett av innføringer som representerer Ingen duplikat søkpunktinnføringer, idet nevnte ekstraherte sett av innføringer baseres på de innføringer i nevnte initialdifferansetabell som har de høyere nærhetsverdier, og til å gi en renset differansetabell basert på nevnte ekstraherte innføringer, andre delsettkomparatormiddel til å gi en andre nærhetsverdi for hver innføring på nevnte rensede differansetabell, idet nevnte andre nærhetsverdier er nærhetsverdiene som skal justeres ved hjelp av nevnte justeringsmiddel.

5. Tilpasser som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte justeringsmiddel omfatter: middel til å tilveiebringe en differanseplantranslatering av innføringen på nevnte rensede differansetabell som har den høyeste nærhetsverdien til origo i differanseplanet representert ved nevnte rensede differansetabell, idet samtlige av innføringene på nevnte rensede differansetabell translateres i den samme grad, og middel å gi en korreksjonsfaktor for /differensielt å justere hver av nevnte innføringer på nevnt'e rensede differansetabell, idet nevnte kor reks j onsf aktor er en funksjon av gjennomsnittet av differanseverdiene for innføringene i nevnte differansetabell etter nevnte jtranslateringsjustering.

6. ; Tilpasser som angitt i krav 4, k,'a rakterisert ved at hvert av nevnte midler; til å gi et verditall omfatter: tredje differensieringsmiddel til å ,gi en tredje differansetabell basert på nevnte justerte»differanseverdier, idet innføringene på nevnte tredje differansetabell tilsvarer innføringene, av nevnte rensede differansetabell med nevnte justerte differanseverdier, tredje delkomparatormiddel til å tilveiebringe en tredje nærhetsverdi for hver innføring i nevnte tredje differansetabell, idet nevnte tredje nærhetsverdi baseres på nevnte justerte differanseverdier, og middel til å tilveiebringe nevnte minst ene verditall basert på nevnte tredje nærhetsverdier.

7. Tilpasser som angitt i krav 5, karakteriser, t ved at hvert av nevnte midler til å tilveiebringe et verditall omfatter: tredje differensieringsmiddel til å gi en tredje differansetabell basert på nevnte justerte differanseverdier, idet innføringene på nevnte tredje differansetabell tilsvarer innføringene på nevnte rensede differansetabell med nevnte justerte dlfferanseverdier, tredje delkomparatormiddel til å tilveiebringe en tredje nærhetsverdi for hver innføring 1 nevnte tredje differansetabell, idet nevnte tredje nærhetsverdi er basert på nevnte justerte dlfferanseverdier, og middel til å gi nevnte minst ene verditall basert på nevnte tredje nærhetsverdier. i - s. i Tilpasser som angitt i krav 5, karakterisert ved at nevnte dlfferanseverdier som er anvendt til å gi nevnte gjennomsnitt pa hvilke nevnte .korreksjonsfaktor er basert, er begrenset til dlfferanseverdier som er mindre enn en første forutbestemte størrelse.j

9. <!> i Tilpasser som angitt i krav 7, / karakterisert ved at nevnte dif f eranseverdier som er anvendt til å gi nevnte gjennomsnitt på hvilke nevnte korreksjonsfaktor er basert er begrenset til dlfferanseverdier som er mindre enn en første forutbestemte størrelsef.

10 . Tilpasser som angitt i krav 7,( karakterisert ved at nevnte andre differenkieringsmiddel ekstraherer en initialdif f eransetabellinnføring som representerer hvert av nevnte søkpunkter. f i

11 . f Tilpasser som angitt i krav ,|7, karakterisert ved at nevnte andre differ.ensieringsmiddel ekstraherer, en initialdif f eransetabellinnføriing som representerer hvert av nevnte søkpunkter. \

12. ] Tilpasser som angitt i krav 6, karakterisert ved dessuten å omfatte;) begrensningsmiddel koplet til nevnte tredje differansetabell til å gi en begrenset differansetabell som er begrenset til et forutbestemt antall av innføringer basert på de /'innføringer som har de høyeste i nærhetsverdier i nevnte tredje differansetabell. f

13. Tilpasser som angitt i krav 7, karakterisert ved dessuten å omfatte begrensningsmiddel koplet til nevnte tredje differansetabell til/å gi en begrenset differansetabell som er begrenset til jet forutbestemt antall av innføringer basert på de innføringer som har de høyeste nærhetsverdier i nevnte tredje differansetabell.

14. Tilpasser som angitt i krav 11, ' karakterisert ved dessuten å omfatte begrensningsmiddel koplet til j nevnte tredje differansetabell for å gi en begrenset jdiffe-ransetabell som er begrenset til et forutbestemt antall av i innføringer basert på de innføringer som har de høyeste nærhetsverdier i nevnte tredje differansetabell. i

15. Tilpasser som angitt i krav 7, ! karakterisert ved dessuten å omfatte første vindumiddel til å begrense innføringene av nevnte initialdifferansetabell til søk- og arkivpunkter innenfor en forutbestemt avstand på bildeplanet fra hverandre. i

16. Tilpasser som angitt i krav 12,-' karakterisert ved dessuten å omfatte: andre vindumiddel til å begrense innføringene av nevnte tredje differansetabell til différansetabellinnføringssammen-ligninger innenfor en forutbestemt avstand på differanseplanet fra hverandre.

17. Tilpasser som angitt i krav 13, karakterisert ved dessuten å omfatte: andre vindumiddel til å begrense innføringene av nevnte begrensede differansetabell til dif f eransetabellinnførings- sammenligninger innenfor en forutbestemt avstand på differanseplanet fra hverandre. i

18. j Tilpasserforbedring for tilpasning av('et sett av arkividentifikasjonspunkter mot et sett av søkidentifikasjonspunkter som anvender en differansetabell, karakterisert ved: ; første hukommelsesmiddel for lagring^av et sett av søkidenti-fikasjonspunkter som et sett av binærverdisignaler, andre hukommelsesmiddel for lagring av et sett av arkividentif ikas j onspunkter som et sett av binærverdisignaler,. første dif f erensieringsmiddel koplet til nevnte sett av søk-og arkividentifikasjonspunktsignalef til å gi en initialdifferansetabell, første komparatormiddel til å gi en første nærhetsverdi for i hver innføring på nevnte initialdifferansetabell, ff andre differensieringsmiddel til å ekstrahere fra nevnte initialdifferansetabell, et sett av innføringer som representerer ingen duplikat søkpunktinnføringer, idet nevnte ekstraherte sett av innføringer er basert på de innføringer i nevnte initialdifferansetabell som har de høyere nærhetsverdier, og til å gi en renset differansetabell basert på nevnte ekstraherte innføringer, andre komparatormiddel til å gi en andre nærhetsverdi for hver innføring på nevnte rensede'differansetabell, justeringsmiddel til å justere differanseverdiene hos nevnte rensede differansetabell som en funksjon av nevnte andre nærhetsverdier til delvis å korrigere for forskyvning og forvrengninger mellom nevnte sett av søk- og arkivpunkter, tredje differensieringsmiddel til å gi en tredje differansetabell basert på nevnte justerte dlfferanseverdier, idet innføringene på nevnte tredj.e differansetabell tilsvarer innføringer i nevnte rensede differansetabell med nevnte justerte dlfferanseverdier, tredje komparatormiddel til å gi en tredje nærhetsverdi for hver innføring i nevnte tredje differansetabell, idet nevnte tredje nærhetsverdi er basert på nevnte justerte dlfferanseverdier, og - o middel til å gi minst et verditall! basert på nevnte tredje nærhetsverdier.

19...., Tilpasser som angitt i krav 18, karakterisert ved at nevnte arkivpunkt og søkpunktsignaler representerer detaljidentifikasjonspunkter på bildeplanet for et fingeravtrykk.

20. Tilpasser som angitt i krav 19, karakterisert ved at nevnte middel til å justere omfatter: middel til å gi en differanseplant^ anslatering av innføringen i nevnte rensede dif f eransetabjell , som har den høyeste nærhetsverdien, til origo i differanseplanet representert ved nevnte rensede differansetabell, idet samtlige av innførin-gene på nevnte rensede differansetabell translateres i den samme grad, og middel til å gi en korreksjonsfaktor for differensielt å justere hver. av nevnte innføringor på nevnte rensede differansetabell, idet nevnte korreesjonsfaktor er basert på gjennomsnittet av differanseverdiene for innføringene-på nevnte rensede differansetabell etter nevnte translater-ingsjustering. Tilpasser som angitt i krav 19,' karakterisert ved at nevnte referanseverdier som anvendes til å gi nevnte gjennomsnitt på hvilke nevnte korreksjonsfaktor er basert, er begrenset til dlfferanseverdier som er mindre enn en første forutbestemte størrelse, og begrensningsmiddel koplet til .'nevnte tredje differansetabell til å gi en begrenset differansetabell som er begrenset til et forutbestemt antall av innføringer basert på de innførin- ger som har de høyeste nærhet sverdfier i nevnte tredje differansetabell. I

22. Tilpasser som angitt i krav 19, karakterisert ved dessuten å omfatte: første vindumiddel til å begrense innføringene i nevnte initialdifferansetabell til søk og arkivpunkter innenfor en forutbestemt avstand på bildeplanet frja hverandre, og andre vindumiddel til å begrense i Innføringene av nevnte tredje differansetabell til differansetabellinnføringssammen-i,1 ligninger innenfor en forutbestemt avstand på differanseplanet fra hverandre. j: <:j> ii

23. i} Tilpasser som angitt i krav 20, kfarakterisert ved dessuten å omfatte: ij første vindumiddel til å begrense innføringene i nevnte initialdifferansetabell til søk og </> arkivpunkter innenfor en forutbestemt avstand på bildeplanee^t fra hverandre, og andre vindumiddel til å begrense in■ jnføringene i nevnte tredje differansetabell til differansetaDellinnføringssammenlignin-ger innenfor en forutbestemt avstand på differanseplanet fra hverandre. r </>

24. Tilpasser som angitt i krav 21, j karakterisert ved dessuten å omfatte: første vindumiddel til å begrense innføringene av nevnte første differansetabell til søkf og arkivpunkter innenfor en /' forutbestemt avstand på bildeplai' net fra hverandre, og andre vindumiddel til å begriense innføringene av nevnte tredje differansetabell til differansetabellinnføringssammen-ligninger innenfor en forutbestemt avstand på differanseplanet fra hverandre.

25. Maskinfremgangsmåte for automatisk å tilpasse et sett av arkiv-identlfikasjonspunkter mot et sett av søk-identifika-sj onspunkter som anvender en differansetabell, karak terisert ved å lagre et sett av søk-identifikasjonspunkter, som et sett av binærverdisignaler, i et første hukommelsesmiddel, I a lagre et sett av arkiv-identifikasjonspunkter som et sett av binærverdisignaler, i et andre hukommelsesmiddel, Idet nevnte arkiv-punkt- og søk-punktsignaler representerer identifikasjonspunkter på planet avjet biometrisk bilde, å segmentere nevnte sett av søk-,punkter og nevnte sett av arkiv-punkter i forutbestemte korresponderende delsett, for hvert av nevnte korresponderende søk- og arkiv-delsett, å sammenligne de individuelle søk- og arkiv-punkter for å gi en nærhetsverdi for hvert av nevnte søk-punkter relativt delsettet av arkiv-punkter, å justere hver av nevnte nærhetsverdier som en funksjon av forskyvningen og forvrengningen mellom nevnte søk- og arkiv-punkter innenfor et korresponderende delsett til å gi en justert nærhetsverdi for hvert av nevnte søk-punkter relativt delsettet av arkiv-punkter, ij å tilveiebringe minst et verditall basert på nevnte justerte i nærhetsverdier for det involverte søk-delsett, og å kombinere nevnte verditall fra hvert av nevnte søk-delsett Jf til å gi minst et totalt vejrditall som angir graden av tilpasning mellom nevnte sett lav søk-punkter og nevnte sett av arkiv-punkter. I i

26. Fremgangsmåte som angitt i| ikrav 25, karakteri sert ved at nevnte ,arkiv-punkt- og søk-punktsigna-ler representerer detaljidentifikasjonspunkter på bildeplanet av et fingeravtrykk. f

27. / Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakteri sert ved at nevnte delsett lav arkiv-punkter er overlappende delsett på bildeplanet.

28 . Fremgangsmåte som angitt i krav 2/7, karakteri sert ved at nevnte sammeniigningstrinn omfatter trinnene: j å tilveiebringe en initialdif f eranseta!bell for det korresponderende delsett av søk- og arkiv-punkier, å tilveiebringe en første nærhetsverdi for hver innføring på nevnte initialdifferansetabell, å ekstrahere en renset dif f eransetlabell fra nevnte første differansetabell, idet nevnte rensede differansetabell er begrenset til et sett av innføringer som ikke har noen duplikatsøkpunktinnføringer, idet innføringene i nevnte rensede differansetabell er basert på de innføringer i nevnte initialdifferansetabell som har de høyere nærhetsverdier, å tilveiebringe en andre nærhetsverdi for hver innføring på nevnte rensede differansetabell, leiet nevnte andre nærhetsverdier er nærhetsverdiene som skal justeres ved hjelp av nevnte justeringstrinn.

29 . I Fremgangsmåte som angitt i kray 28, karakter 1- sert ved at nevnte justeringstrinn omfatter: å forskyve innføringen på nevnte rensede differansetabell som har den høyeste nærhetsverdien til origo for differanseplanet i representert ved nevnte rensede differansetabell, og å forskyve samtlige av de øvrige iiinføringer på nevnte rensede differansetabell i den samme grad, og så å korrigere hver av nevnte innføringer på nevnte rensede differansetabell med en korreksjonsfaktor basert på gjennomsnittet av differanseverdien.é for innføringene i nevnte rensede differansetabell, / å tilveiebringe en tredje differansetabell basert på nevnte L , -■■ — forskjøvne og korrigerte innføringer, og å tilveiebringe justerte nærhetsverdjier basert på nevnte tredje //

30. / Maskinfremgangsmåte for automatisk å tilpasse et sett av søk-identif ikasj onspunkter mot et sett av arkiv-identifikasjons- t punkter som anvender en differansetabell, karakter i- sertved å lagre et sett av søk-identifikasjonspunkter, som et sett av binærverdisignaler, i et første huko^mmelsesmiddel, I å lagre et sett av arkividentif ikasj onspunkter, som et sett av binærverdisignaler, i et andre hukommelsesmiddel, å sammenligne nevnte søk- og arkivyidentifikasjonspunktsigna-ler til å gi et sett av differansetabellinnføringer for en initialdifferansetabell, j å beregne en første nærhetsfakjtor for hver innføring på nevnte initialdifferansetabell, f å ekstrahere en andre differansetabell fra nevnte initialdifferansetabell, idet nevnte andre| differansetabell er begrenset til et sett av innføringer som ikke har noen duplikatsøk-punktinnføringer, idet innføringene i nevnte andre differansetabell er basert på disse innføringer i nevnte initialdifferansetabell som har de høyere| nærhetsverdier, å beregne en andre nærhetsverdi for hver innføring på nevnte i andre differansetabell,IJ å justere differanseverdiene jfor nevnte andre differanseta- i bell som en funksjon av nevnte andre nærhetsverdier for delvis å korrigere for forskyvning og forvrengninger mellom nevnte sett av søk- og arkiv-punkter, å sammenligne justerte Innføringer i nevnte andre differansetabell til å gi en tredje nærhetsverdi for hver innføring i nevnte andre differansetabell, og middel til å gi minst ett verditall basert på nevnte tredje nærhetsverdier.

31. I Fremgangsmåte som angitt i krav 30, karakteri sert ved at nevnte arkiv-punkt- og søk-punktsigna-ler representerer detaljidentifikasjonspunkter på bildeplanet av et fingeravtrykk.

32.

32. f Fremgangsmåte som angitt i krav; 31, karakteri sert ved at nevnte juster/i.ngstrinn omfatter: translatering av innføringen på nev/nte andre differansetabell som har den høyeste andre nærhetsverdien til origo for differanseplanet representert ved /nevnte andre differansetabell , og translatering av samtlige øvrige innføringer på nevnte andre differansetabell i samme grad, og differensielt å justere hver av nevnte innføringer på nevnte andre differansetabell med en faktor som er proporsjonal med gjennomsnittet av differanseverdijen for innføringene i nevnte andre differansetabell etter nevnte translasjonsjustering. ' i I

33. ' Fremgangsmåte som angitt i krav 32, karakter i- i sert ved dessuten å -/omfatte trinnet: å begrense nevnte dlfferanseverdier som anVendes til å gi nevnte faktor til de dlfferanseverdier somj er mindre enn en forutbestemt størrelse. t i

34 . I Fremgangsmåte som angitt i|krav 33, karakteri sert ved dessuten lå omfatte trinnet: å begrense f anatallet av justerte innføringer på nevnte andre differanse tabell til et forutbestemt anftall av innføringer basert på de som har de høyeste av nevnte ,'andre nærhetsverdier. </>

3 5. I Fremgangsmåte som angitt |i krav 30, karakteri sert ved dessuten/å omfatte trinnet: å begrense innføringene i /hver av nevnte differansetabeller / i til søk-_og arkiv-punkter innenfor en forutbestemt avstand på bildeplanet fra hverandre.

36. Fremgangsmåte som angitt i krav 32/, karakter 1- .s e r t ved dessuten å omfatte trinnet: å begrense innføringene .for hver av nevnte differansetabeller til søk-og arkiv-punkter innenfor en forutbefstemt avstand på bildeplanet fra hverandre. /

37 . Fremgangsmåte som angitt i krav 130, karakteri sert : v ed..dessuten å omfatte trinnet: å begrense innføringene I nevnte dif f eransetabeller til dif f eranseta-bel 1 innf ør ings sammenl igninger innenfor en forutbestemt I avstand på differanseplanet fra hverandre.

38. I Fremgangsmåte som angitt i krav 36, karakteri sert ved dessuten å omfatte trinnet: å begrense innføringene i nevnte dif f eransetabeller til dif f eranseta-b el 1 innf ø r ings sammenl igninger^ innenfor en forutbestemt avstand på differanseplanet fra hverandre.