NO864381L - Hydrogensulfidstabiliserte oljeopploeselige sulfurerte organiske forbindelser. - Google Patents

Abstract

Et additivkonsentrat for smøroljer av smøremiddel-viskositet omfatter en hovedmengde av oljen samt en mindre mengde av en oljeoppløselig sulfurert organisk blanding bestående av en oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse og et oljeoppløse-lig hindret organisk amin med en struktur som gir sterisk hindring idet det hindrede organiske amin er valgt blant primære aminer og sekundære aminer, hvori det hindrede amin er tilstede i en mengde fra 0,25 til ca. 2 vekt-%, beregnet på vekten av den sulfurerte organiske forbindelse. Det hindrede amin er fortrinnsvis et monoamin. med formelen. R'R"R'"-C-NH-R. hvori R', R" og R'" kan være like eller forskjellige og være hydrokarbyl eller hydrogen,. men kollektivt ha tilsammen fra 2 til ca. 30. karbonatomer, og gi aminet sterisk hindring, og der R 2 er hydrokarbyl eller hydrogen.Ved tilsetning av det hindrede amin og eventuelt en karboksylsyre eller et syreanhydrid i effektive mengder undertrykkes emisjonen av hydrogensulfid fra oljeoppløselige sulfurerte organiske forbindelser under bruksbetingelser.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår oljeoppløselige sulfirerte organiske, slik som olefin, forbindelser med et hindret

A-

amin og eventuelt et syreanhydrid eller en karboksylsyre. Preparatene har lav lukt og forbedret hydrogensulfidstabili-tet. Når en karboksylsyre, en monoester av en polykarboksylsyre eller et syreanhydrid benyttes, har preparatene også god klarhet.

Til nu er det fremstilt forskjellige organiske oljeoppløse lige sulfurerte forbindelser inkulderte olefiniske organiske forbindelser. F.eks. angår Chemical Reviews 65, 237 (1965) sulfurerte preparater fremstilt ved omsetning av olefin slik som isobuten med svovel under forskjellige betingelser. The Journal of the American Chemical Society, 60, 2452 (1938), samt US-PS 3.221.056, 3.419.614, 4.119.550, 4.191.659 og 4.344.854 angår omsetning av olefiner med hydrogensulfid og elementært svovel for hovedsakelig å danne merkaptaner mens sulfider, disulfider og høyere polysulfider dannes som biprodukter.

US-Ps 4.319.614 beskriver en fremgangsmåte for å øke merkap-tanutbyttet ved å gjennomføre reaksjoner mellom olefin og hydrogensulfid og svovelved høye temperaturer i nærvær av forskjellige basiske stoffer.

US-PS 4.119.550, 4.191.549 samt 4.344.854 angår fremstilling av sulfurerte forbindelser ved omsetning av umettede olefiniske forbindelser med en blanding av svovel og hydrgensulfid ved overatmosfærisk trykk i nærvær av forskjellige kata-lysatorer eller i henhold til forskjellige metoder.

US-PS 4.360.438 angår bruken av sulfurerte naturlige og syntetiske oljer som additiver i smørepreparater.

US-PS 3.632.566 og nyutgivelse 27.331 beskriver at Diels-Alder addukter kan sulfureres for å danne svovelholdige forbindelser som kan benyttes som ekstremt trykk- og anti-slitasjeadditiver i forskjellige smøreoljer.

US-PS 2.999.813 angår en smøremiddelsammensetning inneholdende en sulfurert mineralolje og et polyvalent metallditio-karbamat mens US-PS'2.265.851 videre angår bruken av kob-lingsmiddel slik som alkoholer, estere, ketoner og andre egnede stabile oksygenholdige stoffer.

På samme måte angår US-PS 2.394.536 smøreoljeblandinger inneholdende kombinasjon av organiske sulfider og salter av ditiokarbamidsyrer.

US-PS 2.805.996 angår bruken av amin-ditiokarbamatkomplek-ser i smøreoljeblandinger og US-PS 2.947.695 angår anvendelse av blandinger av polyvalente metaller i tiokarbamater ved fremstilling av oljeoppløselige additivblandinger til bruk ved fremstilling av smøreoljer.

Selv om de ovenfor identifiserte dokumenter generelt angår fremstilling av forskjellige oljeoppløselige sulfurerte forbindelser, angår de ikke hydrogensulfidstabilisering av disse.

US-PS 4.409.114 angår hydrogensulfid undertrukkende additiver for funksjonelle fluider. Imidlertid angår dette patent bruken av sulfurerte aminforbindelser som inneholder et metall.

I henhold til dette, er det et aspekt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et oljeoppløselig sulfurert organisk preparat som undertrykker emisjon av flyktig svovelforbindelse i additivformuleringer, omfattende en oljeoppløse-lig sulfurert organisk forbindelse, og et hindre organisk amin, idet dette er oppløselig i den oljeoppløselige sulfurerte organiske forbindelse.

Det er et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen å tilveiebringe en oljeoppløselig sulfurert organisk blanding som undertrykker emisjon av flyktig svovelforbindelse i additivformu leringer, omfattende en oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse, et hindret organisk amin, idet dette er opp-løselig i den oljeoppløselige sulfurerte organiske blanding, og minst en karboksylsyre, en monoester av en polykarboksylsyre eller et syreanhydrid. Ifølge oppfinnelsen blir oljeoppløselig sulfurerte organiske blandinger forbedret med henblikk på r^S smisjon og også ofte med henblikk på lukt. Når en karboksylsyre eller et syreanhydrid benyttes har de sulfurerte organiske blandinger også god klarhet.

De oljeoppløselige blandinger ifølge oppfinnelsen omfatter minst en oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse.

Et vidt spektrum sulfurerte organiske forbindelser kan benyttes ifølge oppfinnelsen, og disse forbindelser kan generelt representeres ved formelen:

der S betyr svovel, x er et helt tall fra 1 til ca. 10 og R og R^kan være like eller forskjellige organiske grupper. De organiske grupper kan være hydrokarbongrupper eller substituerte slike, inneholdende alkyl-, aryl-, aralkyl-, alkaryl-, alkanoat-, tiazol-, imidazol-, fosfortionat-, B-ketoalkylgrupper etc. De i det vesentlige hydrokarbongrupper kan inneholde andre substituenter slik som halogen, amino, hydroksyl, merkapto, alkoksy, aryloksy, tio, nitro, sulfonsyre, karboksylsyre, karboksylsyreester osv.

Spesifike eksempler på typer av sulfurerte blandinger som er brukbare ifølge oppfinnelsen inkluderer aromatiske, alkyl- eller alkenylsulfider og -polysulfider, sulfurerte olefiner, sulfurerte karboksylsyreestere, sulfurert ester-olefiner, sulfurerte oljer og blandinger derav. Fremstillingen av slike oljeoppløselige sulfurerte blandinger er beskrevet i den kjente teknikk.

De sulfurerte organiske forbindelser som benyttes ifølge oppfinnelsen kan være aromatiske og alkylsulfider slik som dibenzylsulfid, dixylylsulfid, dicetylsulfid, diparafinvoks-sulfid og -polyslufid, krakket voksoleumsulfider osv. En metode for fremstilling av de aromatiske og alkylsulfidene inkluderer kondensering av et klorert hydrokarbon med et uorganiske sulfid hvorved kloratomet fra hvert av to moleky-ler fortrenges og den frie valens fra hvert molekyl forenes til et divalent svovelatom. Generelt gjennomføres reaksjonen i nærvær av elementært svovel.

Eksempler på dialkenylsulfider er beskrevet i US-PS 2.446.072. Disse sulfider kan fremstilles ved å omsette et olefinisk hydrokarbon med fra 3 til 12 karbonatomer med elementært svovel i nærvær av sink eller et lignende metall, generelt i form av et syresalt. Eksempler på sulfider av denne type inkluderer 6,6'-ditiobis(5-metyl-4-nonen), 2-butenyl monosulfid og disulfid og 2-metyl-2-butenyl monosulfid og -disulfid.

De sulfurerte olefiner ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer sulfurerte olefiner fremstilt ved omsetning av et olefin (fortrinnsvis inneholdende 2-6 karbonatomer), eller et lavmolekylvekts polyolefin avledet derfra, med en svovelholdig forbindelse slik som svovel, svovelmonoklorid, svoveldiklorid, hydrogensulfid og kombinasjoner derav.

De sulfurerte organiske forbindelser som benyttes i blandingene ifølge oppfinnelsen kan være sulfurerte oljer som kan være fremstilt ved behandling av naturlig eller syntetiske oljer inkludert mineralolje, spekkolje, karboksylsyre-etere avledet fra alifatiske alkoholer og fettsyrer eller alifatiske karboksylsyrer (f.eks. myristyloleat og oleyl-oleat) spermhvalolje og syntetisk spermhvalolje substitutter og syntetiske umettede estere eller glycerider. Stabile sulfurerte mineralsmøreoljer kan oppnås ved oppvarming av en egnet mineralsmøreolje med fra ca. 1 til 5% svovel til en temperatur over ca. 175°C og fortrinnsvis ca. 200 til ca. 260°C i flere timer for å oppnå et reaksjonsprodukt som er i det vesentlige ikke-korrosivt overfor kobber. Mineralsmøreoljene som sulfureres på denne måte kan være destillat- eller restoljer oppnådd fra parafiniske-, nafte-niske-.eller blandede baseråstoffer. På samme måte kan sulfurerte fettoljer, slik som sulfurert spekkolje oppnås ved oppvarming av spekkolje med ca. 10-15% svovel til en temperatur av ca. 150°C i et tidsrom tilstrekkelig til å oppnå et hemogent produkt.

De sulfurerte fettsyreestere som kan benyttes i blandingene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved omsetning av svovel, svovelmonoklorid og/eller svoveldiklorid med en umettet fettester ved forhøyede temperaturer. Typiske estere inkluderer C^_ 2q alkylestere av Cg_24<u>mettede fettsyrer, slik som palmitol-, olje-, ricinol-, petrosel-, vaccen-, linol-, linolen-, oleostearin-, licansyre osv. Sulfurerte fettsyreestere fremstilles fra blandede umettede fettsyreestere slik det oppnås fra animalske fett og vegetabilske oljer slik som tallolje, linfrøolje, olivenolje, ricinus-olje, jordnøttolje, rapsolje, fiskeolje, spermolje osv.

kan også benyttes. Spesifike eksempler på fettsyreestere som kan sulfureres inkluderer lauryltalat, metyloleat, etyl-oleat, lauryloleat, cetyloleat, cetyllinoleat, laurylricin-oleat, oleolinoleat, oleostearat, og alkylglycerider.

En annen klasse organiske svovelholdige forbindelser inkluderer sulfurerte alifatiske estere av en olefinisk mono-dikarboksylsyre. F.eks. kan alifatiske alkoholer med fra 1 til 30 karbonatomer benyttes for å forestre monokarboksylsyrer slik som akrylsyre, metakrylsyre, 2,4-pentadien-syre etc, eller fumarsyre, maleinsyre, muconsyre osv. Sulfurering av disse estere gjennomføres med elementært svovel, svovelmonoklorid og/eller svoveldiklorid.

Ytterligere en klasse sulfurerte organiske forbindelser

som kan benyttes i blandingene ifølge oppfinnelsen er diestersulfider som karakteriseres ved formelen

Iivor x er fra ca. 2 til ca. 5, y er fra 1 til ca. 6, fortrinnsvis 1 til ca. 3, og R er en alkylgruppe med fra ca. 4 til ca. 20 karbonatomer. Denne R-gruppe kan være rett-kjedet eller forgrenet som er stor nok til å opprettholde oppløseligheten for oppfinnelsens blandinger i oljen. Typiske diestere inkluderer butyl-, amyl-, heksyl-, heptyl-, oktyl-, nonyl-, decyl-, tridecyl-, myristyl-, pentadecyl-, cetyl-, heptadecyl, stearyl-, lauryl- og eicosyldiestere av tiodialkansyrer slik som propion-, butan-, pentan- og heksansyre. Av diestersulfidene er et spesifikt eksempel dilauryl, 3,3<1->tiodipropionat.

Fortrinnsvis omfatter den sulfurerte organiske forbindelse som benyttes i blandingene ifølge oppfinnelsen sulfurerte olefiner. F.eks. kan organiske polysulfider fremstilles av sulfoklorering av olefiner inneholdende fire eller flere karbonatomer og ytterligere behandling med uorganiske høyere polysulfider i henhold til US-PS 2.708.199. 1 en utførelsesform blir sulfurerte olefiner fremstilt ved (1) å omsette svovelmonoklorid med et støkiometrisk overskudd av et lavkarbonatomolefin, (2) å behandle det resulterende produkt med et alkalimetallsulfid i nærvær av fritt svovel i et molforhold på ikke mindre enn 2:1 i et alkohol-vann oppløsningsmiddel, og (3) å omsette dette produkt med en uorganisk base. Denne prosedyre er beskrevet i US-PS 3.471.404 og det henvises dertil for diskusjonen av denne prosedyre. Generelt inneholder olefinreaktanten fra ca. 2 til 6 karbonatomer og eksempler inkluderer etylen, propylen, butylen, isobutylen, amylen etc., kort sagt blir i det første trinn svovelmonoklorid omsatt med fra 1 til 2 mol olefin pr. mol svovelmonoklorid, og reaksjonen gjennom-føres ved å blande reaktantene ved en temperatur av ca. 20-80°C. I det andre trinn blir produktet fra det første trinn omsatt med et alkalimetall, fortrinnsvis natriumsulfid og svovel. Blandingen består av opptil ca. 2,2 mol av metallsulfidet pr. g atom svovel, og mol-forholdet mellom alkalimetallsulfid og produkter fra det første trinn er ca. 0,8 til ca. 1,2 mol metallsulfid pr. mol produkt fra trinn 1. Generelt blir det andre trinn gjennomført i nærvær av en alkohol eller en alkohol-vann blanding under tilbake-løpsbetingelser. Det tredje trinn i prosessen er reaksjonen mellom det fosfosulfurerte olefin som inneholder fra ca. 1 til ca. 3% klor med en uorganiske base i en vannoppløsning . Alkalimetallhydroksyd, slik som natriumhydroksyd kan benyttes. Reaksjonen gjennomføres inntil klorinnholdet er redusert til under 0,5% og denne reaksjon gjennomføres under tilbakeløpsbetingelser i et tidsrom av 1-24 timer.

De sulfurerte olefiner som kan brukes i blandingene ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved omsetning under overatmosfærisk trykk av olefiniske forbindelser med en blanding av svovel og hydrogensulfid i nærvær av en katalysator, fulgt av fjerning av lavtkokende stoffer. Denne prosedyre for fremstilling av sulfurerte blandinger som kan benyttes ifølge oppfinnelsen, er beskrevet i US-PS 4.191.659, som det henvises til for fremstillingen av brukbare sulfurerte blandinger. Et eventuelt sluttrinn beskrevet i patentet er fjerning av aktivt svovel ved f.eks. behandling med et alkalimetallsulfid.

Andre metoder for fremstilling av sulfurerte olefinforbind-elser for bruk i følge oppfinnelsen er angitt i US-PS 4.119.550 og 4.344.854 som generelt angår omsetning av mettede eller umettede olefiniske forbindelser med en blanding av svovel og hydrogensulfid under overatmosfæriske trykk, fulgt av fjerning av lavtkokende stoffer. Det henvises til disse patenter.

De olefiniske forbindelser som kan sulfureres ved denne metode og benyttes i blandingene ifølge oppfinnelsen, er av forskjellig type. De kan inneholde minst en olefinisk dobbeltbinding som er definert som en ikke-aromatisk dobbeltbinding; dvs. en som forbinder to alifatiske karbon atomer. I den mest generelle betydning kan olefinet defi-neres ved formelen:

12 3 4

hvori hver av R , R , R og R er hydrogen eller en organisk gruppe. Generelt kan R-elementene i formelen som ikke er hydrogen, tilfredsstilles ved grupper som -(R<5>)3, -COOR<5>,

-CON(R<5>)2, -COON(R<5>)4, -COOM, -CN, -X, -YR<5>eller -Ar:

hvori

hver R 5 uavhengig er hydrogen, alkyl, akenyl, aryl, substituert alkyl, substituert alkenyl eller substituert aryl, forutsatt at hvilke som helst to R 5-grupper kan være alkylen eller substituert alkylen hvorved det dannes en ring med opptil 12 karbonatomer;

M er en ekvivalent av et metallkation, fortrinnsvis fra gruppe 1 eller 2, f.eks. natrium, kalium, barium, kalsium;

X er halogen, f.eks. klor, brom eller jod;

Y er oksygen eller divalent svovel; og

Ar er en aryl- eller substituert arylgruppe med opptil ca.

12 karbonatomer.

Hvilken som helst av R<1>, R<2>, R<3>og R<4>kan også sammen danne en alkylen- eller substituert alkylengruppe, dvs. at den olefiniske gruppe må være alicyklisk.

Arten av substituentene i de substituerte deler som beskrevet ovenfor er vanligvis ikke kritisk og en hvilken som helst slik substituent er brukbar så lenge den er eller kan gjøres forenelig med smøreomgivelsene og ikke inngruper under de tilsiktede reaksjonsbetingelser. Således er substituerte forbindelser som er så ustabile at de på skadelig måte dekomponerer under reaksjonsbetingelsene som benyttes, ikke omfattet av denne tanke. Imidlertid kan visse substituenter, slik som keto eller aldehyd, på ønsket måte undergå sulfurering. Valget av egnede substituenter ligger innenfor fagmannens område og kan fastslås ved rutineprøving. Typisk for slike substituenter inkluderer hvilke som helst av de ovenfor angitte deler såvel som hydroksy, amidin, amino, sulfonyl, sulfinyl,'sulfonat, nitro, fosfat, fosfit, alikali-metall, merkapto o.l.

Den olefiniske forbindelse er vanligvis en hvori hver R

som ikke er hydrogen uavhengig er alkyl, alkenyl eller aryl, eller noe sjeldnere en tilsvarende substituert gruppe. Monoolefiniske og diolefiniske forbindelser, spesielt de førstnevnte, er foretrukket, og spesielt terminalmonoolefin-3 4

iske hydrokarboner, dvs. de forbindelser der R og R er hydrogen og R 1 og R 2 er alkyl eller aryl, spesielt alkyl, dvs. at olefinet er alifatisk. Olefiniske forbindelser med ca. 3 til 30 og helst 3 til 16, fortrinnsvis 9 eller mindre, og aller helst 8 karbonatomer, er spesielt ønskelige.

Etylen, isobuten, propylen og oligomerer derav er spesielt foretrukne olefiniske forbindelser. Av disse forbindelser er isobutylen og diisobutylen spesilet ønskelige, på grunn av tilgjengeligheten og de spesielt høysvovelholdige blandinger som kan fremstilles derfra.

Kommersielle svovelkilder og hydrogensulfid benyttes vanligvis for oppfinnelsens formål og urenheter som vanligvis forbindes dermed kan være tilstede uten særlig ugunstige resultater. Således er kommersiell diisobuten antatt å inneholde i det vesentlige to isomere former og denne blanding er antatt å kunne benyttes ifølge oppfinnelsen.

Aminene som benyttes ifølge oppfinnelsen er hindrede organiske aminer. Med uttrykket "hindret" er ment at det organiske amin har sterisk hindring i seg. Det hindrede organiske amin er også oppløselig i den oljeoppløselige sulfurerte organiske forbindelse. Dette vil si at basert på

100 vekt-deler av den oljeoppløselige sulfurerte organiske forbindelse er oppløseligheten for aminet minst 0,01 vekt-del, fortrinnsvis minst 5 vekt-deler, helst minst 10 vekt-

deler opp til et stort overskudd av nevnte amin, slik som f.eks. 10 000 vekt-deler. Fortrinnsvis tilsettes den organiske aminforbindelse i en effektiv mengde for å under-trykke emisjon av flyktige svovelforbindelser og/eller å redusere lukten. I henhold til dette, kan mengden hindret organisk amin som benyttes ifølge oppfinnelsen, være fra ca. 0,1 til ca. 20 vekt-% og fortrinnsvis fra ca. 0,25 til ca. 2,0 vekt-%, beregnet på vekten av den oljeoppløselige sulfurerte forbindelse i blandingen.

Det hindrede organiske amin kan enten være et polyamin eller heller et monoamin. Det organiske amin kan også inneholde umettede hydrokarbongrupper men er helst mettet. Egnede aminer inkluderer hydrkarbylaminer med fra 3 til ca. 100 karbonatomer og helst fra 3 til ca. 30 karbonatomer slik som alifatiske aminer, aromatiske aminer eller kombinasjoner derav, f.eks. alifatisk substituerte aromatiske aminer. Fortrinnsvis er hydrokarbylgruppen en alkylgruppe.

Ønskede hindrede hydrokarbylaminer ifølge oppfinnelsen har formelen

der R', R" og R'" kan være like eller forskjellige. R',

R" og R'" kan være en hydrokarbyl slik som aromatisk, alifatisk eller kombinasjoner derav, eller hydrogen, men uansett oppsett eller innholdet av noen spesiell R', R", R'" substituent har de kollektivt tilsammen 2 til ca. 30 karbonatomer. Dvs. at minst en av R', R" eller R<1>" substituentene må inneholde et eller to karbonatomer. Fortrinnsvis er R', R"

og R<1>" alkyl. Et foretrukket totalt antall karbonatomer for R', R" og R'" er fra ca. 12 til 14. R<2>og R<3>tatt i betraktning kan de være like eller forskjellige og kan også være hydrokarbyl eller hydrogen. Imidlertid har disse

kollektivt fra 0 til ca. 30 karbonatomer. Fortrinnsvis er R2og R, alkyl med tilsammen 0 til 4 karbonatomer men fortrinnsvis er begge hydrogen. Således inkluderer ønskelige aminer ifølge oppfinnelsen t-oktylamin o.l. En kommersielt tilgjengelig forbindelse er "Primene JM-T" som er en blanding av isomere aminer med fra 18 til 22 karbonatomer eller "Primene 81-R" som er en blanding av isomere aminer med fra 12 til 14 karbonatomer.

Den oljeoppløselige sulfurerte organiske forbindelse benyttes ofte som et metallbearbeidingsadditiv. I henhold til dette, finner de sulfurerte organiske forbindelser ifølge oppfinnelsen i forbindelse med det hindrede organiske amin, generelt anvendelse i additivformuleringer. Fremstilling av et additivkonsentrat e.l., inneholdende den oljeoppløse-lige sulfurerte organiske forbindelse og det hindrede organiske amin kan benytte enhver konvensjonell eller vanlig blandemetode, slik som f.eks. kun å tilsette den ene til den andre. Vanlig omrøring benyttes for å blande komponentene .

Det er uventet funnet at bruken av minst en karboksylsyre eller et syreanhydrid i kombinasjon med et hindret amin,

i den oljeoppløselige sulfurerte organiske forbindelse, generelt gir god klarhet såvel som forbedret hydrogensulfid-stabilitet og lav eller ingen lukt. Selv om monokarboksylsyrer kan benyttes, er polykarboksylsyrer foretrukket. Hydrokarbondelen av syren kan være mettet eller umettet. Syren inneholder minst 2 karbonatomer slik som fra ca. 2

til ca. 100 karbonatomer og fortrinnsvis fra ca. 3 til ca.

30 karbonatomer. Eksempler på mettede monokarboksylsyrer inkluderer eddik-, propion-, smør-, laurin-, palmitin-, stearinsyre o.l. Eksempler på mettede dikarboksylsyrer inkluderer oksal-, molon-, rav-, glutar-, adipin-, pimilin-syre o.l. Eksempler på egnede umettede syrer inkluderer akryl-, malein-, fumarsyre o.l. Egnet syre ifølge oppfinnelsen er en substituert ravsyre med formelen

der R er en hydrokarbylgruppe med minst 10 karbonatomer. Generelt har R fra ca. 10 til ca. 100 karbonatomer, fortrinnsvis fra ca. 10 til ca. 30 karbonatomer, med hensikts-messig 9 til 15 karbonatomer som foretrukket. R substitu-enten i den ovenfor angitte formel er fortrinnsvis alkenyl. Videre er den ofte en lavmolekylvekt olefinisk hydrokarbon-reaktant slik som tetrapropyl, triisobutylen, tetraisobuty-len o.l. Slike lavmolekylvekt-substituenter er monoolefiner og har en forgrenet struktur. En meget foretrukket syre ifølge oppfinnelsen er polypropenyl ravsyre. Inkludert innenfor definisjonen av karboksylsyrene er mono-estere av polykarboksylsyrer. Disse forbindelser avledes fra de ovenfor angitte polykarboksylsyrer eller anhydrider derav, og kan således inneholde det samme antall karbonatomer i syredelen såvel som å være mettet eller umettet som angitt ovenfor. Når det gjelder monoestergruppen har denne generelt fra ca. 1 til 100, og fortrinnsvis fra 1 til ca. 30, helst fra 1 til ca. 10 karbonatomer. Monoestergruppen kan også inneholde en eller flere hydroksygrupper med en hydroksygruppe som foretrukket. I henhold til dette, er monoestergruppen generelt en hydrokarbyl eller en hydroksyhydrokarbyl med en alkyl- eller en hydroksyalkylgruppe som foretrukket. En egnet monoester av en polykarboksylsyre har formelen

eller

hvor R er som angitt ovenfor, dvs. en hydrokarbylgruppe med fra ca. 10 til ca. 100 karbonatomer o.l., og R er monoestergruppen og har ' i henhold til dette fra 1 til ca. 100, fortrinnsvis fra 1 til ca. 30 og helst fra 1 til ca. 10 karbonatomer. Som bemerket kan R<3>være hydrokarbyl eller hydroksyhydrokarbyl og fortrinnsvis alkyl eller hydroksyal-kyl.

I kombinasjon med eller istedet for en slik karboksylsyre, kan det benyttes et syreanhydrid. Syreanhydridene er derivater av de ovenfor angitte polykarboksylsyrer. Således vil syreanhydridene ha fra ca. 4 til ca. 100 karbonatomer med fra 4 til ca. 30 som foretrukket. Så meget mer som syreanhydridene er derivater av de ovenfor angitte polykarboksylsyrer, skal beskrivelsen av disse ikke gjentas, det skal bare henvises til den. Eksempler på syrearihydrider inkluderer eddiksyre-, propionsyre-, ravsyre-, glutarsyre-anhydrid o.l.

Den relative mengde karboksylsyre eller syreanhydrid i for-hold til hindret organisk amin generelt er viktig eller kritisk. Mengden karboksylsyre, monoester av en polykarboksylsyre, syreanhydrid eller kombinasjoner derav, i for-hold til aminet er generelt fra ca. 0,1 til ca. 20, helst fra ca. 0,25 til ca. 2,0 og fortrinnsvis ca. 1:1 på vektba-sis. Den effektive mengde av karboksylsyren eller -syrean-hydridet vil variere noe avhengig av typen spesifik syre eller anhydrid, type sulfurert forbindelse o.l. Vanligvis benyttes fra ca. 0,1 til ca. 20 vekt-% og helst fra ca.

0,25 til ca. 2 vekt-% syre og/eller anhydrid basert på den totale vekt av oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse. Karakteristisk benyttes det en mengde slik at det oppnås

en god klarhet i den oljeoppløselige sulfurerte organiske blanding. Selv om karbokslysyren, monoesteren eller anhyd-ridet i seg selv ikke behøver å være oppløselige i den olje-oppløselige sulfurerte organiske forbindelse, bør den i kombinasjon med det hindrede amin være oppløselig i nevnte

organiske forbindelse.

Fremstillingen av den oljeoppløselige sulfurerte organiske blanding inneholdende den sulfurerte organiske forbindelse, hindret organisk amin og karboksylsyre og/eller anhydrid, kan være en hvilken som helst konvensjonell metode. Ofte kan de forskjellige komponenter ganske enkelt blandes ved omgivelsestemperatur.

Som angitt ovenfor, har blandingene ifølge oppfinnelsen forbedret hydrogensulfid-stabilitet, lav lukt og god klarhet. Blandingene er spesielt egnet som metallbearbeidingsadditi-ver, som additivkonsentrater o.l.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til

de følgende eksempler.

Eksemplene 1- 7.

Et 40% sulfurert olefin fremstilles ved å omsette svovel, r^S og diisobutylen, dvs. at 96 g (3 mol) svovel shargeres til en med kappe utstyrt høytrykksreaktor som er utstyrt med røreverk og innvendige kjøleviklinger. Avkjølt salt-oppløsning sirkuleres gjennom viklingene for å avkjøle reaktoren før innføring av gassformige reaktanter. Etter tet-ting av reaktoren, evakuering til ca. 2 torr og avkjøling, tilsettes 224 g (2 mol) og diisobutylen og 34 g (1 mol) hydrogensulfid til reaktoren. Reaktoren oppvarmes ved bruk av damp i den ytre kappe, til en temperatur av ca. 171°C

i 1,5 time. Et maksimaltrykk på 1350 psig nås ved ca. 168°C under oppvarmingen. Før oppnåelse av reaksjonstemperaturen begynner trykket å synke og fortsetter å synke etter hvert som de gassformige reaktanter forbrukes. Etter ca. 10 timer ved reaksjonstemperatur av ca. 171°C, er trykket ca. 310

til ca. 340 psig og hastigheten for trykkendringene ca.

5-10 psig pr. time. Ikke omsatt hydrogensulfid og diisobu-tylenet luftes til et gjenvinningssystem. Etter at trykket i reaktoren er sunket til atmosfærestrykk, dekkes den sulfu-

rerte blanding som en væske. Blandingen blåses med nitrogen og vakuum strippes så for å fjerne lavtkokende stoffer inkludert ikke omsatt•diisobutylen, merkaptaner og monosul-fider. Filtratet er det ønskede sulfurerte preparat som inneholder ca. 40 vekt-% svovel. Forskjellige mengder "Primene 81-R" ble tilsatt som angitt i tabell IA. "Primene 81-R" er et kommersielt tilgjengelig tertiært alkylamin og er i det vesentlige blandinger av isomere aminer inneholdende fra 12 til 14 karbonatomer. Komponentene ble blandet i et meget kort tidsrom og så prøve med henblikk på klarhet og hydrogensulfid. Hydrogensulfid ble bestemt kvan-titativt. Resultatene er gitt i tabell IA og IB.

Slik det fremgår fra tabell IA og IB hadde tilsetningen av det hindrede amin en dramatisk virkning på reduksjonen av hydrogensulfid dannet i løpet av en periode på 1 uke eller 1 mnd. Imidlertid viste oppløsningene forskjellige uklarhetsgrader.

Eksemplene 8-13.

Etter tilsetning av forskjellige karboksylsyrer ble graden av uklarhet sterkt redusert som angitt i tabell II.

Som det fremgår av tabell II ble uklarhetstilstandene som oppstå ved bruk av et hindre amin, sterkt redusert. Videre var mengden damprom hydrogensulfid i alle eksempler bortsett fra eksempel 8, meget lav eller null.

Det skulle således være klart at emisjon av flyktige svovelforbindelser var undertrykket. Lukten i eksemplene 2-7

og 9-13 var også redusert.

De sulfuriserte blandinger ifølge oppfinnelsen kan effektivt benyttes i et antall smøreblandinger formulert for et antall formål. Disse smøreblandinger er basert på forskjellige oljer av smøremiddelviskositet inkludert naturlige og syntetiske smøreoljer og blandinger derav. Disse smøreblandinger inneholdende foreliggende additivkonsentrater er effektive som kranksmøreoljer for gnistforbrennings- og kompresjons-forbrenningsmotorer inkludert bil- og traktormotorer, to-taktsmqtorer, flystempelmotorer, marine- og lavbelastnings-dieselmaskiner o.l. Videre kan automatiske transmisjons-fluider, akselsmøremidler, gearoljer, metallbearbeidings-smøremidler, hydraulikkvæsker og andre smøreoljer og fett-blandinger trekke fordel av innarbeiding av foreliggende additivkonsentrater.

Naturlige oljer inkluderer animalske oljer og vegetabilske oljer (f.eks. risinusolje, spekkolje) såvel som mineralsmøre-olje slik som flytende petroleumoljer og oppløsningsmiddel-behandlede eller syrebehandlede mineralsmøreoljer av para-finisk, naftenisk eller blandet type. Oljer av smøremiddel-viskositet avledet fra kull eller skifer kan også brukes. Syntetiske smøreoljer inkluderer hydrokarbonoljer og halo-gensubstituerte slike, slik som polymeriserte og inter-polymeriserte olefiner (f.eks. polybutylener, polypropylener, propylenisobutylen-kopolymerer, klorerte polybutylener, etc.), poly(1-heksener), poly(1-oktener) , poly(1-dekener) osv. og blandinger derav; alkylbenzener (f.eks. dodecylbenze-ner, tetradecylbenzener, dinonylbenzener, di-(2-etylheksyl)-benzener, etc.); polyfenyler (f.eks. bifenyler, terfenyler, alkylerte polyfenyler, etc); alkyerte difenyletere og alkylerte difenylsulfider og derivater, analoger og homologer derav o.l.

Alkylenoksydpolymerer og interpolymerer og derivater derav der de terminale hydroksylgrupper er modifisert ved forestr-ing, foretring osv., utgjør en annen klasse kjente syntetiske smøreoljer som kan benyttes. Disse er eksemplifisert av de oljer som fremstilles ved polymerisering av etylen-oksyd eller propylenoksyd, alkyl- og aryletere av disse polyoksyalkylenpolymerer, (f.eks. metylpolyisopropylen-glykoleter med en midlere molekylvekt på ca. 1000, difenyl-eter av polyetylenglykol med molekylvekt ca. 500-1000, dietyletere av polypropylenglykol med en molekylvekt på ca. 1000-1500 osv.) eller mono- og polykarboksylsyreestere derav, f.eks. eddiksyreestere, blandede C3_g fettsyreestere eller C^oksosyrediesteren av tetraetylenglyko.

En annen egnet klasse syntetiske smøreoljer som kan benyttes omfatter estere av dikarboksylsyrer (f.eks. ftal-, rav-, alkylrav-, alkenylrav-, malein-, azelain-, suberil-, sebacil-, fumar-, adipin-, malon-, alkylmalon-, alkylmalonsyre, linol-syredimer, malonsyre, alkylmalonsyre, alkenylmalonsyrer etc), med et antall forskjellige alkoholer (f.eks. butyl-alkohol, heksylalkohol, -dodecylalkohol, 2-etylheksylalkohol, etylenglykol, dietylenglykolmonoeter, propylenglykol etc) Spesifike eksempler på disse estere inkluderer dibutyladipat, di(2-etylheksyl)sebacat, di-n-heksylfumarat, dioktylseba-cat, diisooktylazelat, diisodecylazelat, dioktylftalat, didecylftalat, dieicosylsebacat, 2-etylheksyldiesteren av linolsyredimeren, den komplekse ester som dannes ved omsetning av 1 mol sebacinsyre med 2 mol tetraetylenglykol og 2 mol 2-etylenheksansyre o.l.

Estere som kan benyttes som syntetiske oljer inkluderer

også de som fremstilles fra C^_karboksylsyrer og polyo-ler og polyoletere slik som neopentylglykol, trimetylolpro-pan, pentaerythritol, dipentaerythritol, tripentaerythritol etc .

Silikonbaserte oljer slik som polyalkyl-, polyakryl-, poly-alkoksy-, eller polyaryloksy-siloksanoljer og silikatoljer omfatter en annen brukbar klasse syntetiske smøremidler (f.eks. tetraetylsilikat, tetraisopropylsilikat, tetra-(2-etylheksyl)silikat, tetra-(4-metylheksyl)silikat, tetra-(p-tert.-butylfenyl)silikat, heksyl-(4-metyl-2-pentoksy)-disiloksan, poly(metyl)siloksan, poly(metylfenyl)siloksan, etc Andre syntetiske smøreoljer inkluderer flytende estere av fosforholdige syrer (f.eks. tricresylfosfat, trioktyl-fosfat, dietylesteren av decanfosfonsyre, etc), polymere tetrahydrofuraner o.l.

Ikke raffinerte, raffinerte og omraffinerte oljer, enten naturlige eller syntetiske (såvel som blandinger av to eller flere av hvilke som-helst av disse) av den type som er beskrevet ovenfor, kan benyttes i konsentratene ifølge oppfinnelsen. Ikke raffinerte oljer er de som oppnås direkte fra en naturlig eller syntetisk kilde uten ytterligere rens-ing. F.eks. er en skiferolje oppnådd direkte fra retor-tering, en petroleumolje oppnådd direkte fra primærdestil-lasjon eller esterolje oppnådd direkte fra en forestrings-prosess og benyttet uten ytterligere behandling, en uraffi-nert olje. Raffinerte oljer er tilsvarende de ikke raffinerte, bortsett fra at de er behandlet ytterligere i et eller flere rensetrinn for å forbedre en eller flere egenskaper. Mange slike grenseteknikker er velkjente for fag-mannen slik som oppløsningsmiddelekstrahering, sekundær destillasjon, syre- eller baseekstrahering, filtrering, perkolering osv. Omraffinerte oljer oppnås ved prosesser tilsvarende de som benyttes for å oppnå raffinerte oljer, anvendt på raffinerte oljer som allerede har vært i bruk. Slike overraffinerte oljer er også kjent som reprosesserte oljer og blir ofte ytterligere behandlet ved teknikker ret-tet mot fjerning av brukte additiver og oljenedbrytnings-produkter.

Generelt inneholder de ovenfor angitte smøremidler en mengde av en eller flere oljeoppløselige sulfurerte preparater ifølge oppfinnelsen i tilstrekkelig grad til å gi dem for-bedrede egenskaper. Vanligvis vil den benyttede mengde være en mindre mengde, slik som ca. 0,01 til ca. 20, helst ca. 0,1 til ca. 10% av den totale vekt av smøreblandingene.

Oppfinnelsen tar også sikte på bruken av andre additiver

i kombinasjon med de sulfurerte blandinger ifølge oppfinnelsen. Slike additiver inkluderer f.eks. detergenser og dispergeringsmidler av askeproduserende eller askefri type, korrosjons- og oksydasjonsinhiberende midler, hellepunktsdepressorer, ekstremtrykkmidler, antislitasjemidler, farge-stabilisatorer og antiskummingsmidler.

De askeproduserende detergenser eksemplifiseres ved olje-oppløselige, nøytrale og basiske salter av alkali- eller jordalkalimetaller med sulfonsyrer, karboksylsyrer eller organiske fosforsyrer som karakteriseres ved minst en direkte karbon-fosfor binding slik som de som fremstilles ved behandling av en olefinpolymer (f.eks. polyisobuten med en molekylvekt på 1000) med et fosforeringsmiddel slik som fosfor-triklorid, fosforheptasulfid, fosforpentasulfid, fosfor-triklorid og svovel, hvitt fosfor og et svovelhalogenid, eller fosfortioklorid. De hyppigst benyttede salter av slike syrer er de natrium, kalium, litium, kalsium, magne-sium, strontium og barium.

Uttrykket "basisk salt" benyttes for å angi metallsalter

der metall er tilstede i støkiometrisk større mengder enn den organiske syrerest. De vanligvis benyttede metoder for å fremstille de basiske salter involverer oppvarming av en mineraloljeoppløsning av en syre med et støkiometrisk overskudd av et metallnøytraliserende middel, slik som metalloksydet, -hydroksydet, -karbonatet, bikarbonatet eller -sulfidet til en temperatur av ca. 50°C og så å filtrere den resulterende masse. Bruken av en "promoter" i nøytrali-seringstrinnet for å understøtte innarbeidingen av et stort overskudd av metall, er likeledes kjent. Eksempler på forbindelser som er brukbare som promotere inkluderer fenoliske stoffer, slik som fenol, naftol, alkylfenol, tiofenol, sulfurert alkylfenol og kondensasjonsprodukter av formaldehyd med et fenolisk stoff; alkoholer slik som metanol, 2-propa-nol, oktylalkohol, cellosolve, carbitol, etylenglykol, sterarylalkohol og cykloheksylalkohol, og aminer slik som anilin, fenylendiamin, fenotiazin, fenyl-B-naftylamin og dodecylamin. En spesielt effektiv metode for fremstilling av de basiske salter omfatter blanding av en syre med et overskudd av et basisk jordalkalimetall-nøytraliserings-middel og minst en alkoholpromoter, og karbonering av blandingen ved forhøyet temperatur, slik som 60-200°C.

A- A- '--J rie detergenser og dispergeringsmidler kalles dette på tross av det faktum at, avhengig av konstitusjonen, dis-pergeringsmidlet ved forbrenning kan gi et ikke-flyktig materiale slik som boroksyd eller fosforpentoksyd; imidlertid inneholder det vanligvis ikke metall og gir derfor ikke metallholdig aske ved forbrenning. Mange typer er kjente i denne teknikk, et hvilket som helst av den er egnet for bruk i smøreblandingene ifølge oppfinnelsen. De følgende er illustrerende: (1) reaksjonsprodukter av karboksylsyrer (eller derivater uerav) inneholdende minst ca. 34 og fortrinnsvis minst ca. 54 karbonatomer med nitrogenholdige forbindelser slik som amin, organiske hydroksyforbindelser slik som fenoler og alkoholer, og/eller basiske uorganiske stoffer. Eksempler på disse "karboksyliske dispergeringsmidler" er beskrevet i BG-PS 1.306.529 og i mange US-PS inkludert følgende: (2) Reaksjonsprodukter av relativt høymolekylvektige alifatiske og alicykliske halogenider med aminer, fortrinnsvis polyalkylenpolyaminer. Disse kan karakteriseres som "amindispergeringsmidler" og eksempler er beskrevet f.eks.

i US-PS:

3.275.554, 3.428.757, 3.454.555, 3.565.804.

(3) Reaksjonsprodukter av alkylfenoler hvori alkylgruppen inneholder minst ca. 30 karbonatomer med aldehyder (spesielt

formaldehyd) og aminer (spesielt polyalkylenpolyaminer),

som kan karakteriseres som "Mannich dispersanter". De stoffer som beskrives i'de følgende US-patenter er illustrerende:

(4) Produkter oppnådd ved etterbehandling av de karboksyliske amin- eller Mannich dispersantene med slike midler som urea, tiourea, karbondisuldif, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, hydrokarbonsubstituerte ravsyreanhydrider, nitriler, epoksyder, bor-forbindelser, fosforforbindelser e.l. Eksempler på stoffer av denne type er beskrevet i de nedenfor følgende US-PS: (5) Interpolymerer av oljeoppløseliggjørende momonerer slik som decylmetakrylat, vinyldecyleter og høymolekylvekt-ige olefiner, med monomerer inneholdende polare substituenter, f.eks. aminoalkylakrylater eller akrylamider og poly-oksyetylensubstituerte akrylater. Disse kan karakteriseres som "polymere dispersanter" og eksempler på disse er beskrevet i de nedenfor følgende US-PS:

Det skal henvises til de ovenfor angitte patenter på grunn av beskrivelsen av askefrie dispergeringsmidler.

Ekstremt trykk-midler og korrosjons- og oksydasjonsinhiberende midler somkan innarbeides i smøremidlene ifølge oppfinnelsen er eksemplifisert ved klorerte alidatiske hydrokarboner slik som klorert voks; organiske sulfider og polysulfider slik som benzyldisulfid, bis(klorbenzyl)disulfid, dibutyltetrasulfid, sulfurert metylester av oljesyre, sulfurert alkylfenol, sulfurert dipenten og sulfurert terpen; fosfosulforerte hydrokarboner slik som reaksjonsproduktet av et fosforsulfid med terpentin eller metyloleat, fosfor-estere inkludert prinsippielt dihydrokarbon- og trihydro-karbonfosfitter slik som dibutylfosfit, diheptylfosfit, dicykloheksylfosfit, pentylfenylfosfit, dipentylfenylfosfit, tridecylfosfit, distearylfosfit, dimetylnaftylfosfit, oleyl 4-pentylfenylfosfit, polypropylen (molvekt 500) substituert fenylfosfit, diisobutylsubstituert fenylfosfit, metalltio-karbamater slik som sinkdioktylditiokarbamat og bariumheptyl-fenylditiokarbamat, gruppe II metall fosforditioater slik som sinkdicykloheksylfosforoditioat, sinkdioktylfosfordi-tioat, barium di(heptylfenyl)-fosforditioat, cadmiumdionyl-fosforditioat, og sinksalt av en fosforditionsyre fremstilt ved omsetningen av fosforpentasulfid med en ekvimolar blanding av isopropylalkohol og n-heksylalkohol.

Mange av de ovenfor nevnte ytterligere ekstremt trykks-midler og korrosjonsoksydasjonsinhibitorer tjener også som antislitasjemidler. Sinkdialkylfosforoditioater er et vel-kjent eksempel.

Hellepunktsdepresorer er en spesielt brukbar type additiv som ofte innarbeides i smøreoljer som her beskrevet. Bruken av slike hellepunktsdepressorer i oljebaserte blandinger for å forbedre lavtemperaturegenskapene til oljebaserte blandinger, er velkjente i denne teknikk, se f.eks. side 8 i "Lubricant Additives", av C.V.Smalheer og R.Kennedy Smith (Lezius-Hiles Co. publishers, Cleveland, Ohio, 1967). Eksempler på brukbare hellepunktsdepressorer er polymet-akrylater; polyakrylater; polyakrylamider; kondensasjonsprodukter av halogenparafinvokser og aromatiske forbindelser; vinylkarboksylatpolymerer; og ter-polymerer av di-alkylfumarater, vinylestere av fettsyrer og alkylvinyletere. Hellepunktsdepressorer som kan benyttes for oppfinnelsens formål, deres fremstilling og bruk, er beskrevet i US-PS 2.387.501, 2.015.748, 2.655.479, 1.815.022, 2.191.498, 2.666.746, 2.721.877, 2.721.878 og 3.250.715 hvortil det henvises.

Anti-skummingsmidler benyttes for å redusere eller forhindre dannelsen av stabilt skum. Typiske anti-skummingsmidler inkluderer silikoner eller organiske polymerer. Ytterligere anti-skummingsblandinger er beskrevet i "Foam Control Agents", av Henry T. Kerner (Noyes Data Corporation, 1976), sidene 125-162.

Mengden oljeoppløselig sulfurert organisk blanding ifølge oppfinnelsen anvendes ved anvendelse som et konsentrat generelt i en mengde fra 50 til 100 vekt-% og foreligger ofte som ren blanding.

Mens oppfinnelsen er beskrevet i detalj, er det de vedlagte krav som bestemmer oppfinnelsens ramme og omfang.

Claims (10)

1. Additivkonsentrat, karakterisert ved. at de omfatter: en hovedmengde av en olje av smøremiddelviskositet; og en mindre mengde av en oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse som undertrykket emisjon av flyktig svovelforbindelse, idet blandingen består av en oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse og et oljeoppløselig hindret organisk amin med en struktur som gir sterisk hindring idet det hindrede organiske amin er valgt blanta primære aminer og sekundære aminer, hvori det hindrede amin er tilstede i en mengde fra 0,25 til ca. 2 vekt-%, beregnet på vekten av den sulfurerte organiske forbindelse.

2. Additivkonsentrat ifølge krav 1, karakterisert ved at det hindrede amin er et monoamin med formelen

der R', R" og R <1> " kan være like eller forskjellige og være hydrokarbyl eller hydrogen, men kollektivt ha tilsammen fra 2 til ca. 30 karbonatomer, og gi aminet sterisk hindring, og der R 2er hydrokarbyl eller hydrogen.

3. Additivkonsentrat ifølge krav 2, karakterisert ved at R'-, R"- og R'" hydrokarbylgruppen er en alkylgruppe og R 2 er en alkylgruppe.

4. Additivkonsentrat ifølge krav 2, karakterisert ved at R <1> , R" og R <1> " er en alkylgruppe som kollektivt har fra ca. 12 til ca. 14 karbonatomer og 2 der R er hydrogen.

5. Smøreoljeblanding, karakterisert ved at den omfatter: en hovedmengde av en olje av smøremiddelviskositet; og en mindre, egenskapsforbedrende mengde av additivet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5.

6. Additivkonsentrat ifølge krav 2, karakterisert ved at det hindrede organiske amin er oppløselig i en mengde av ca. 5,0 til 10 000 vektdeler pr. 100 vektdeler oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse .

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et oljeadditiv-konsentrat, karakterisert ved at den omfatter å oppløse i en hovedmengde av en olje av smøremid-delviskositet, en mindre mengde av en oljeoppløselig sulfurert organisk blanding, idet denne består av en oljeoppløse-lig sulfurert organisk forbindelse og et oljeoppløselig hindret organisk amin med en struktur som gir sterisk hindring hvorved det organiske amin er valgt blant primære og sekundære aminer, idet det hindrede amin tilsettes til oljen i mengde av 0,25% til ca. 2 vekt-%, beregnet på vekten av den sulfurerte organiske forbindelse.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det hindrede organiske amin er oppløselig i en mengde av ca. 5,0 til 10 000 vektdeler pr. 100 vektdeler oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse .

9. Fremgangsmåte for undertrykking av emisjon av flyktige svovelforbindelser, karakterisert ved at den omfatter: tilsetning til en hovedmengde av en olje av smøremiddel-viskositet, ngde av en oljeoppløselig sulfurert organisk forbindelse og en mindre mengde av et oljeoppløse-lig hindret organisk amin med en struktur som gir sterisk hindring, idet aminet er valgt blant primære og sekundære aminer hvori det hindrede amin tilsettes til oljen i en, mengde av 0,25 til ca. 2 vekt-%, beregnet på vekten av den sulfurerte organiske forbindelse.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det hindrede amin er et monoamin med formelen:

der R <1> , R" og R'" kan være like eller forskjellige og være hydrokarbyl eller hydrogen, men kollektivt ha tilsammen fra 2 til ca. 30 karbonatomer, og gi aminet sterisk hindring, der R 2er hydrokarbyl eller hydrogen.