NO864294L - Festing av stive deler, saasom en tannprotese. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår anbringelse på plass og festing av deler til en støtte. Mer spesielt angår oppfinnelsen anbringelse på plass og festing av proteser,

som utgjøres av et stivt element, på en støtte som selv er stiv, såsom en tann eller et benledd.

Oppfinnelsen angår mer spesielt festing av tannproteser, såsom et innlegg som er beregnet å skulle fylle et hulrom eller å komplettere en manglende del av tannen etter at det er oppstått tannråte eller et tilfeldig brudd på tannen.

Oppfinnelsen kan generelt anvendes for alle operasjoner som tar sikte på å feste en stiv del eller blokk som skal føyes til en stiv støtte. Imidlertid vil oppfinnelsen nedenfor bli beskrevet mer spesielt med henblikk på dens foretrukne anvendelse, som angår anbringelse av proteser, spesielt på området dental kirurgi.

Reparasjon av tanngarden, spesielt hva angår tenner som er blitt ødelagt av råte eller hvis integritet er blitt modifisert eller ødelagt ved uhell, tar sikte på å gjenopprette tannens profil og form, slik at denne kan utøve sin rolle i den buccale og dentale sammenstilling og det sikres optimale betingelser for fysisk og biologisk stabilitet av den således gjenopprettede struktur.

Den praktiserende behandler i henhold til konvensjonell praksis små, overfladiske defekter ved å foreta en mekanisk opprenskning av hullet i tannstrukturen, idet han danner et hulrom hvis vegger, som er gjort sunnere, kan motta et fyllmateriale som vanligvis anbringes på plass ved støping.

I dette tilfelle oppnåes festingen av materialet (amal-gam eller bindemiddel) ved krymping av materialet i hulrommet hvis kanter er smale, eller ved mikrofesting av tannfyllings-materialet i mikroretensjonene som er dannet på overflaten av veggene av hulrommet som skal fylles.

Disse betingelser angir grensene for anvendelsesområ-det for disse konvensjonelle teknikker, spesielt når størrel-sen av den manglende del som skal erstattes, ikke gjør det mulig å danne et hulrom med smale kanter som tillater en krympevirkning.

I det sistnevnte tilfelle er det nødvendig å lage

en protese som representerer den manglende del av tannen,

som så må anbringes på plass og festes nøyaktig på den friske del for å sikre helheten med hensyn til form og omriss av den rekonstituerte tann.

Denne protese eller dette innlegg (prefabrikert på verksted på konvensjonell måte og ut fra et avtrykk av kjeven som skal behandles) må derfor festes til den gjenværende del av tannen, som på forhånd er blitt gjort renere og fris-kere, i den hensikt å gjenopprette tannen i sin virkende form.

Festing av tannproteser, spesielt av innlegg, oppnåes ved liming ved hjelp av et egnet bindemiddel eller adhesiv, blant hvilke det benyttes diverse harpikser.

Polymerisasjon av harpiksen in situ gir en grenseflate som sikrer feste mellom hulrommets vegg og protesens samsvarende vegg med komplementær profil.

Igangsetting av polymerisasjonsreaksjonen som vil muliggjøre herding av bindemidlet og feste av protesen på mottagerstedet, oppnåes vanligvis ad kjemisk vei.

Dette innebærer at harpiksen som utgjør adhesivet blandes umiddelbart før bruk med en andre komponent som omfatter en polymerisasjonskatalysator, og som utgjør herderen.

Bruken av denne metode med kjemisk liming forutsetter forutgående operasjonsfaser som tar sikte på å gi veggene av det mottagende hulrom en egnet overflatetilstand som mulig-gjør maksimal utbredning og følgelig effektiv adhesjon av bindemidlet til veggene, slik at det både oppnåes en god kohesjonsbinding (mellom adhesivet og støttematerialet) og en god sammenbinding av adhesivet (sammenbinding innenfor selve adhesjonsmaterialet).

For tiden benyttede bindemiddelharpikser som polymeriseres ved hjelp av en kjemisk prosess, gir kohesjonsbindinger som i det store og hele er tilfredsstillende, men som medfø-rer besværlige problemer under utførelsen.

Disse problemer forårsakes av at det pr. definisjon

er nødvendig å igangsette polymerisasjonsreaksjonen før adhe-

sivet og protesen anbringes på plass.

Nu må polymerisasjonsreaksjonen nødvendigvis finne sted i løpet av relativt kort tid for at denne operasjon skal kunne være akseptabel for pasienten.

Det følger derav at den praktiserende bare har en meget begrenset tid til rådighet for å foreta korrekt tilpasning av protesen, og dersom korreksjoner eller en mer nøy-aktig tilpasning synes nødvendig, vil den praktiserende finne det umulig å foreta dette på bekvem måte, da det hele raskt s t ivner.

En annen ulempe skyldes den kjensgjerning at også overskuddet av adhesiv som tyter ut ved skjøten mellom protesen og kantene av den friske del av tannen,stivner på ste-det, og utbedring av tannveggen på dette trinn, for å gjenopprette en sammenhengende vegg ved avsliping av utstående adhesivrester, er vanskelig å utføre.

Dersom således den praktiserende setter i gang med

å fjerne uttytende overskudd av adhesiv før polymerisasjon og størkning har funnet sted, risikerer han å påvirke den korrekte plassering av protesen og å komme i skade for å forskyve denne.

Dersom den praktiserende, for å unngå denne ulempe, venter inntil det er oppnådd en fast og definitiv tilbinding av protesen, vil han stå overfor et overskudd av adhesiv som pr. definisjon er meget solid, og som derfor vil kreve et betydelig arbeide med verktøyet for at det skal kommes frem til en perfekt overflate og kontinuitet av veggen langs hele skjøten mellom protesen og tannstøtten.

Det har derfor forekommet å være ønskelig å ha til rådighet et adhesiv som lar seg anbringe i væsketilstand både på veggen av den mottagende tannstruktur og på veggen av den motstående protese, idet harpiksen forblir i væsketilstand uten å polymerisere i den tid som trenges for den justering som er nødvendig for en riktig,endelig plassering av protesen, og deretter å igangsette polymerisasjonsreaksjonen utenfra når den praktiserende anser at riktig posi- sjonering er oppnådd og at det hele kan herdes i den valgte stilling, noe i likhet med hva en fotograf gjør når han inn-stiller sitt kamera og sikrer at betingelsene for et godt bilde er oppfylt før han tar bildet.

Det er ganske visst kjent harpikser hvis polymerisa-sjonsreaksjon lar seg igangsette utenfra ved hjelp av elektro-magnetisk stråling, spesielt i bølgelengdene svarende til synlig lys, med det resultat at disse harpikser kan anbringes på plass i flytende tilstand og eventuelt bearbeides i den flytende tilstand, uten at polymerisasjonsreaksjonen igangsettes, idet disse harpikser polymeriserer ved opptak av stråling av en egnet bølgelengde. Følgelig er det mulig å igangsette polymerisasjonsreaksjonen på det ønskede tidspunkt ved å rette stråling av den ønskede bølgelengde mot harpikslaget anbragt på plass.

Disse fotopolymeriserbare harpikser benyttes forøvrig

i tannlegefaget og i odontologisk kirurgi. De benyttes spesielt for gjenopprettelse av tannveggen ved fylling av hull eller uregelmessigheter av små dimensjoner, i tilfeller hvor det er mulig å fylle mottagerhullet med et lag av harpiks i én enkelt operasjon.

Når hulrommet overskrider en viss størrelse, blir

det nødvendig å benytte flere lag som avsettes suksessivt etter hverandre, hvilket gjør behandlingen temmelig kompleks og medfører problemer med kohesjon mellom de suksessive lag, slik at plomberingsbehandling og gjenopprettelse av tannveggen ved hjelp av fotopolymeriserbar harpiks bare er aktuelle innenfor et relativt snevert anvendelsesområde.

Spesielt har fotopolymeriserbare harpikser ikke kunnet anvendes innenfor rammen av anbringelse og festing av proteser bestående av stive blokker eller innlegg som anbringes på en dental støttestruktur.

Det vil forstås at igangsettingen av polymerisasjonen, som utløses ved bestråling med lys, forutsetter at harpikslaget er tilgjengelig for slik stråling utenfra.

Nettopp i de tilfeller hvor det skal foretaes anbrin- geise av en protese, spesielt et innlegg, utgjør adhesivet en grenseflate mellom tannens støtteflate og protesens motstående flate, en grenseflate hvis tykkelse nødvendigvis er meget begrenset og derfor ikke er tilgjengelig for lysbestråling som kan katalysere polymerisasjonsreaksjonen.

Det vil således være klart at det spesielt er i tilfeller hvor en protese skal anbringes på plass, at det søkes etter et adhesiv som etter påføringen tillater justering og kontroll før polymerisasjonen igangsettes og protesen festes med endelig virkning.

Med den foreliggende oppfinnelse overvinnnes disse ulemper, idet den muliggjør nøyaktig feste av en del, såsom en protese, til en støtte, spesielt en tannstøtte, ved hjelp av en fotopolymeriserbar harpiks.

For dette formål omfatter oppfinnelsen i et første aspekt en del eller komponent av en type som består av en fast blokk tilpasset for å anbringes mot og ved forsegling eller liming føyes sammen med en støtte som i seg selv er fast, såsom en protese eller et innlegg beregnet for å fylle et hulrom i den faste støtte. Det karakteristiske består i at blokken omfatter minst to områder, nemlig et ugjennomsiktig område, som danner fasade mot utsiden, og et gjennomskinnelig område, som er vendt mot støtteflaten, og som utgjør en sone for diffusjon av stråling, spesielt av lysstråler,

for å igangsette polymerisering av en fotopolymeriserbar harpiks som utgjør den forseglende grenseflate mellom støttens mottagende flate og den motstående blokks flate.

Fortrinnsvis er det ugjennomskinnelige område gjennom-trengt av en passasje som på den ene side munner ut på utsiden gjennom det ugjennomsiktige områdes front, og som på den andre side munner ut i det gjennomskinnelige område, hvilken passasje muliggjør bestråling, spesielt lysbestråling, fra utsiden og til det gjennomskinnelige område for å igangsette fotopolymerisasjon av harpiksen som danner den forseglende eller sammenlimende grenseflate.

Passasjen som danner en kanal for lysbølgene som katalyserer polymerisasjonsreaksjonen, består f.eks. av det samme

materiale som protesens gjennomskinnelige materiale.

I henhold til en spesiell utførelses form er passasjen opptatt av en optisk fiber som er ført inn i den ene ende av protesens gjennomskinnelige område.

Spesielt er den optiske fiber montert slik at den stikker frem på utsiden av det ugjennomsiktige område, slik at den frie ende kan utsettes for emisjon fra en lyskilde, f.eks. fra en laserstråle.

Det vil fremgå at delen, og i særdeleshet den frem-stilte protese, gjør det mulig for den praktiserende å påføre den fotopolymeriserbare harpiks, som forblir i flytende form uten tilløp til herding i hele den tid som for den praktiserende er påkrevet for å utføre nødvendige korreksjoner, justeringer og kontroller, og at polymerisasjonsreaksjonen deretter kan settes i gang fra utsiden ved lysbestråling, idet strålene passerer gjennom den ugjennomskinnelige del av protesen og spres og fordeles på dens bakside, i grenseflaten som utgjøres av den fotopolymeriserbare harpiks, idet lyset blir spredt av den bakre, gjennomskinnelige del av protesen.

I henhold til en videre utvikling av oppfinnelsen

er protesen særpreget ved at det i det gjennomskinnelige område er anbragt en lysbrytningsanordning for lysstrålene, f.eks. et prisme plassert ved åpningen av passasjen, spesielt ved åpningen av den optiske fiber i det gjennomskinnelige område, hvilken brytningsanordning sikrer fordeling av strålingen over hele grenseflaten mellom protesen og flaten av det mottagende hull.

I henhold til en mer spesiell utførelsesform er de

to respektive ugjennomsiktige og gjennomskinnelige områder i protesen fremstilt av en harpiks av samme type, idet det ugjennomsiktige område består av en harpiks som er identisk med harpiksen i det gjennomskinnelige område, men inneholder fyllstoff av passende tetthet og granulometri som kan bidra til å gi denne ugjennomsiktige del en passende farve.

Det vil forståes at bruk av én enkelt harpiks for

å danne blokken som utgjør protesen, gjør det mulig å sikre perfekte homogene forhold i blokken, idet den ugjennomsiktige

del som skal danne protesens fasade, skiller seg fra den gjennomskinnelige bakre del kun ved at den er tilsatt fyllstoff, spesielt pigmentfyllstoffer av mineralsk type, av passende tetthet og av større tetthet i nærheten av yttersi-den som danner den synlige fasade av protesen.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen består harpiksblokken av én enkelt harpiks som danner de to henholdsvis ugjennomsiktige og gjennomskinnelige områder, og som er dannet av én enkelt harpiks av fotopolymeriserbar type, hvis polymerisering er blitt igangsatt ved bestråling med lys av en bestemt bølgelengde.

For dette formål angår oppfinnelsen videre en fremgangsmåte for fremstilling av en protese, hvilken fremgangsmåte er karakteristisk ved at et første lag av gjennomskinnelig harpiks, som skal danne det indre, gjennomskinnelige område, støpes inn i et hult avtrykk av passende form, hvorpå det støpes et annet harpikslag fylt med pigmentpartikler for å danne det ugjennomsiktige område av protesen.

I en utførelsesform av denne fremgangsmåte kan man

før det andre harpikslag støpes bringe enden av en optisk fiber i kontakt med det gjennomskinnelige harpikslag og støpe den fylte harpiks, som skal utgjøre det ugjennomsiktge område av protesen, rundt fiberen, som således blir innbakt i det ugjennomsiktige område av protesen, som den gjennomtrenger, idet den frie ende av fiberen stikker frem på utsiden, slik at den kan utsettes for lysbestråling.

Oppfinnelsen angår også bruk av en protese som ovenfor beskrevet, hvilken anvendelse er særpreget ved at protesen innsettes i det mottagende hulrom, f.eks. et hulrom i en tann eller i et ben, etter plassering på hulrommets flate og/eller på protesens motstående flate av en sammenlimende grenseflate bestående av en fotopolymeriserbar harpiks i flytende form, hvoretter man, etter justering og kontroll av protesens stilling, utsetter den fotopolymeriserbare harpiks som danner grenseflaten mellom det mottagende hulroms vegg og protesen, for en bestråling av en spesifikk bølge- lengde for nevnte harpiks som igangsetter polymerisasjonsreaksjonen, idet bestrålingen foretaes fra en utvendig kilde ved hjelp av den optiske fiber som er innbakt i protesen.

Et annet trekk går ut på at den del av den optiske fiber som stikker frem på utsiden, deretter kan skjæres av jevnt med overflaten av protesen.

Oppfinnelsen angår likeledes en bes trålings innretning for bruk ved anvendelse av en protese som beskrevet ovenfor, under medanvendelse av et adhesiv som er anbragt som en grenseflate mellom protesen og det mottagende hulroms flate,

og som utgjøres av en fotopolymeriserbar harpiks, hvilken innretning er særpreget ved at den består av en laserkilde av argonlasertypen, som er i stand til å overføre via den optiske fiber som er forbundet med protesen og hvis frie ende på forhånd er anbragt mot emisjonskilden, en lysstråle som katalyserer polymerisasjonen av forseglingsharpiksen.

Andre karakteristika og fordeler med oppfinnelsen

vil fremgå av den redegjørelse som er gitt i forbindelse med en spesifikk utførelse som er vist ved hjelp av ikke-be-grensende eksempler under henvisning til de vedføyede teg-ninger . Fig. 1 viser et snitt gjennom en tann og en protese ifølge oppfinnelsen som skal sammenføyes. Fig. 2 viser et forstørret snitt gjennom protesen vist på fig. 1.

Eksemplet som beskrives her, er vist på tegningene

og angår anbringelse på plass av et innlegg som skal erstatte den manglende del av en tann.

Støttetannen 1 har et hulrom 2, hvor det vil bli innsatt en protese eller et innlegg 3, som har en ytterflate 4, som er ment å skulle danne den ytre flate av tannens manglende del, mens en innerflate 5 er anbragt mot innerveggen 6 av hulrommet 2, hvortil den er festet, idet den er gitt en med denne nøyaktige samsvarende form.

Oppfinnelsen gjør det mulig å feste protesen i det mottagende hulrom 2 under klart forbedrede betingelser.

Protesen, som utgjøres av en harpiksblokk, omfatter

i henhold til oppfinnelsen to deler, hvorav en ytterdel 7, hvis flate 4 svarer til protesens fasade og forlenger tannens

ytterflate.

Protesen omfatter videre en innerdel 8 med en flate

5 som har en profil som er komplementær med flaten 6 av det mottagende hulrom 2.

Mens ytterdelen 7 er ugjennomsiktig, nærmere bestemt hvit, er innerdelen 8 gjennomskinnelig.

For det nærværende formål kan de to deler som danner protesen 3, lages i ett stykke og av samme materialet, f.eks.

av en syntetisk harpiks, såsom et methacrylat.

Mens innerdelen 8 består av ren eller i det vesentlige ren harpiks og følgelig er gjennomskinnelig og gjennomsiktig, består ytterdelen 7 av den samme harpiks, som imidlertid er fylt med mineralsk fyllstoff som gir denne ytterdel et melkehvitt utseende av samme farve som delen av støttetannen 1, slik at når protesen er satt på plass, vil den gå i ett med ytterflaten av hele tannen.

Den gjennomskinnelige del 8 står i forbindelse med utsiden via en kanal som strekker seg gjennom den ugjennomsiktige del 7.

Kanalen, som har meget små dimensjoner, spesielt kapil-lære dimensjoner, kan lages av samme materiale som del 8, dvs. av ren, gjennomskinnelig harpiks uten fyllstofftilset-ninger .

I henhold til den variant som er vist på figurene 1 og 2, er kanalen opptatt av en optisk fiber 9 som passerer gjennom den ugjennomsiktige del 7 av protesen.

Denne optiske fiber 9 er åpen i en ende 10 i den gjennomskinnelige del 8 av protesen. Spesielt kan den avsluttende ende 10 innbakes i denne gjennomskinnelige del, idet fiberen 9 munner ut i flaten 4 av den ugjennomsiktige del av protesen og strekker seg videre utover.

Anvendelsen av protesen ifølge oppfinnelsen vil illu-strere dens interessante fordeler.

Etter at protesen 3 er blitt innsatt i det mottagende hulrom blir - for å kontrollere den generelle tilpasning av de to komplementære flater - én eller fortrinnsvis begge motstående flater, henholdsvis 5 og 6, belagt med et lag adhesiv bestående i henhold til oppfinnelsen av en fotopoly-

meriserbar harpiks.

Acrylharpiks kan med fordel benyttes, især harpikser på basis av mikrofylte methacrylater, såsom de produkter som er kjent under varemerkene "Silux", Heliosit", "Prisma-fill", "Dentacolor", osv.

Disse harpikser har i ikke-polymer tilstand en viskosi-tet som muliggjør god fukting av flatene, hvilket er viktig for at det senere skal kunne oppnåes en tilfredsstillende adhesjon.

Den praktiserende kan deretter etter behov flytte

på protesen i det mottagende hulrom og fortsette med nødven-dige sluttjusteringer eller kontroller, da protesen nu er på plass, idet den allerede er påført den sammenlimende grenseflate bestående av laget av fotofølsom harpiks 12.

Harpiksen vil bibeholde sin opprinnelige viskositets-tilstand, og følgelig blir det mulig å utføre alle nødvendige kontroller, justeringer og forflytninger uten at polymeri-sas jonsreaks jonen igangsettes, mens i tilfeller hvor det brukes harpiks hvis polymerisasjon igangsettes ad kjemisk vei, blir festeharpiksen påført på en tidspunkt da polymerisa-sjonsprosessen og herdingen allerede har begynt, hvilket begrenser og til slutt vil eliminere alle muligheter for korrigering eller arbeide fra den praktiserendes side.

Ved utøvelsen av oppfinnelsen har den praktiserende således all nødvendig tid til rådighet for å kontrollere alle parametere, hvilken gjør det mulig å utføre en tilfredsstillende behandling.

Især har den praktiserende all nødvendig tid til rådighet for å fjerne grader eller overflødig adhesivharpiks som stikker ut fra skjøten mellom protesen og den friske del av støttetannen, samtidig med at protesens stilling kan bibe-holdes og kontrolleres.

Etter at justeringer er blitt utført under bekvemme

og sikre betingelser og etter at protesens endelige stilling er fastlagt i forhold det mottagende hulrom og alt overflødig adhesiv er blitt renset vekk, kan den praktiserende sette i gang polymerisasjonsreaksjonen, som nesten øyeblikkelig vil fiksere protesens stilling og sikre feste til støtte-tannen .

For å oppnå dette kan enden 11 av fiberen 9, som stikker frem på utsiden, bringes mot en lyskilde, f.eks. en laser 13 .

Dette oppnåes ved at den fotopolymeriserbare harpiks og emisjonsinnretningen 13 av lasertypen er tilpasset til hverandre, slik at den fotopolymeriserbare harpiks som er anbragt i grenseflaten 12, er følsom for lysbestrålingen fra innretningen 13.

En belysning fra emisjonsinnretningen 13 overføres, ved hjelp av den bølgeleder som den optiske fiber 11 danner, til den gjennomskinnelige del av protesen 8, hvor lysstrålene spredes, hvoretter de mottas av den fotopolymeriserbare harpiks i grenseflaten 12.

Følgelig mottar grenseflaten 12 lysstråling over hele flaten, fra flaten 5 av den gjennomskinnelige del av protesen, og derved igangsettes polymeriseringen av harpiksen.

På denne måte kan den praktiserende, fra utsiden og

på det ønskede tidspunkt, momentant sikre det endelige feste av protesen i den stilling som tidligere var bestemt og kontrollert. De anvendte fotopolymeriserbare harpikser som benyttes for å feste protesen, er forsåvidt kjent.

De inneholder et mineralsk fyllstoff, spesielt på basis av silciumdioxyd, aluminiumsilikat eller lithiumsili-kat, hvilket muliggjør korrekt farving, slik at skjøten som utgjøres av grenselaget 12 mellom støttetannen og protesen - som munner ut i liten tykkelse på ytterflaten - får en farve som harmonerer med resten av tannen,slik at protesen ser ut til å gå i ett med denne.

Mens såkalte komposittharpikser hvis polymerisering igangsettes ved hjelp av lys, hittil bare er blitt benyttet ved meget begrensede reparasjoner, hvor komposittharpiksen selv utgjør tannens manglende flate, blir i henhold til oppfinnelsen komposittharpiksen som polymeriseres ved hjelp av lys, benyttet som adhesiv i grenseflaten mellom en protese og det avstøttende hulrom, på et sted som ikke synes, og polymeriseringen igangsettes ved hjelp av en ekstern kata-

lysator.

Dette skiller bruken av fotofølsomme komposittharpikser innenfor oppfinnelsens ramme fra den tidligere kjente teknikk, 1 henhold til hvilken bruken av disse harpikser var begrenset til at bestrålingen av harpiksen måtte komme direkte fra utsiden, mens det i henhold til oppfinnelsen kan foretaes" bestråling av det fotofølsomme harpikslag, som tjener som adhesiv, mens dette lag er skjult, og følgelig ikke er tilgjengelig for katalytisk igangsetting ved hjelp av lys.

Det vil forståes at det er lett, etter at polymerisering og feste av protesen er fullført, å kutte den på fig.

2 viste fiber 9 jevnt med ytterflaten 4 av protesen.

I henhold til en annen variant kan protesen forsynes med en fiber eller en kanal som danner lysbølgelederen 9

på nivå med overflaten 4, og bestråling oppnåes da ved at lysemisjonsinnretningen 13 bringes mot og på nivå med fiber-åpningen 9 i flaten 4.

Dette kan også gjøres i tilfeller hvor kanalen som passerer gjennom den ugjennomsiktige del av protesen, er opptatt ikke av en fiber men av et harpiksfilament som danner en forlengelse av harpiksen i den gjennomskinnelige del 8.

Oppfinnelsen angår også fremstilling av en protese

som beskrevet ovenfor. Ved bruk av et hult avtrykk som sam-svarer med avtrykket av det mottagende hulrom 2, kan et første lag med ren eller gjennomskinnelig harpiks svarende til lag 8 støpes, og fiberen 9 kan så anbrings på plass med sin ende 10 munnende ut i den gjennomskinnelige del 8, idet den dyppes ned i den øvre overflate av dette gjennomskinnelige område 8 hvoretter det ugjennomsiktige område 7 støpes, spesielt av en harpiks som er identisk med den som utgjør det gjennomskinnelige område 8, idet denne harpiks inneholder pigmentpartikler for å sikre passende farving av ytterflaten 4.

I denne operasjon innstøpes fiberen 9 i det ugjennomsiktige område 7, idet den stikker frem med sin del 11, slik at dens endedel 14 kan utsettes for laserbestråling fra kilden 13.

I det tilfelle hvor oppfinnelsen anvendes for innsetting av en protese, især en tannprotese, hvor lysbestråling

av det fotopolymeriserbare grenselag foretaes fra sentrum,

kan den praktiserende lett kontrollere effektiviteten av sammenbindingen.

Således er det mulig å fastslå graden av polymerisasjon av harpikslaget ved skjøten mellom protesen og tannstøtten ved å kontrollere herdetilstanden ved de relativt tilgjenge-lige kanter.

Denne konstatering er tilstrekkelig til å gjøre det mulig å konstatere at stivningen er effektiv over hele grenseflaten. Da den fotokatalytiske igangsetting faktisk begynte i den sentrale sone (som er den nærmeste og som befinner seg på linje med åpningen av bølgelederen 10), vil polymerisasjonen som begynte fra sentrum, spres gradvis ut mot ytterkanten .

Når polymerisasjon er konstatert ved ytterkanten,

kan det derfor sluttes at det har vært enda mer polymerisasjon i det usynlige og utilgjengelige sentrale område.

I tillegg til den bekvemmelighet av operasjonene som oppnåes innenfor rammen av oppfinnelsen, kan følgelig også sikkerhet oppnåes med hensyn til bekreftelse av resultatet.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet spesielt i forbindelse med innsetting av en protese, spesielt en tannprotese, kan bruken av oppfinnelsens prinsipp utvides til feste av deler på et hvilket som helst underlag, og dette på alle områder, enten det dreier seg om operasjoner som skal utføres av håndtverkere eller det dreier seg om indu-striell fremstilling, hvor delelementer anbringes på et underlag, f.eks. innenfor rammen av produksjon av en elektronisk montasje ut fra delelementer. I mange tilfeller hvor det må kontrolleres at delen eller komponenten nøyaktig passer til underlaget, er det således ønskelig å unngå liming med harpiks hvis polymerisasjon igangsettes kjemisk, hvilket som nevnt medfører ulemper, nemlig nødvendigheten av å begynne polymerisasjonsreaksjonen før sammenstillingen foretaes,

med det resultat at kontrolltiden reduseres.

Innenfor rammen av oppfinnelsen er det derimot mulig

å sikre forbindelse mellom en del eller en komponent og et underlag ved å benytte fotofølsomme harpikser, selv når disse

skal sikre forbindelse over en grenseflate som normalt ikke er tilgjengelig for lysbestråling.

Bruken av en lysfølsom harpiks gjør det mulig, slik man har sett, å foreta anbringelse av sammenlimingsharpiksen og like fullt ha mulighet for å foreta justering og regulering av plasseringen i ubestemt, eventuelt lang tid. Når justerin-gene er avsluttet og kontrollert, er det så mulig, uten å

ha noen fysisk kontakt med delen, å igangsette herdingen av den sammenbindende grenseflate ved at man, gjennom en bølgelederfiber som munner ut på utsiden, og som strekker seg gjennom den ugjennomsiktige flate av delen og inn til et bakre, gjennomskinnelig område, sender en lystråle som gjennom delens gjennomskinnelige område bestråler grenseflaten av fotopolymeriserbar harpiks, som derved herder og sikrer forbindelse mellom de to elementer i den riktige stilling som på forhånd er blitt kontrollert.

Claims (10)

1. Del eller bestanddel av typen bestående av en stiv blokk (3) som skal anbringes mot og limes til en støtte (1) som likeledes er stiv, såsom en protese eller et innlegg som er beregnet på å skulle fylle et hulrom (2) i den stive støtte, karakterisert ved at blokken (3) omfatter minst to områder, hvorav et ugjennomsiktig område (7) som representerer en fasade (4) mot utsiden, og et gjennomskinnelig område (8) som er vendt mot støttens vegg (6), og som kan virke som en sone for diffusjon av stråling, spesielt lysstråling, for igangsetting av polymeriseringen av en fotopolymeriserbar harpiks som utgjør den sammenlimende grenseflate (12) mellom støttens (1) mottagende vegg (6) og den motstående vegg (5) av den monterte blokk (3), og ved at blokken (3) omfatter en passasje som på den ene side munner ut mot utsiden og på den annen side i det gjennomskinnelige område (8), hvilken passasje gjør det mulig å lede stråling, spesielt lysstråling, fra utsiden og til det gjennomskinnelige område for å igangsette fotopolymerisasjonen av harpiksen som utgjør den sammenlimende grenseflate.

2. Del, spesielt protese, ifølge krav 1, karakterisert ved at passasjen som danner en ledekanal for lysbølgene som katalyserer polymerisasjons-reaks jonen, utgjøres av det samme materiale som protesens gjennomskinnelige parti (8).

3. Del, spesielt protese, ifølge krav 1, karakterisert ved at passasjen er opptatt av en optisk fiber (9) som med den ene ende (10) munner ut i protesens gjennomskinnelige område (8).

4. Del, spesielt protese, ifølge krav 3, karakterisert ved at den optiske fiber (9) er anordnet slik at den rager ut på utsiden av det ugjennomsiktige område, slik at dens frie ende (14) kan utsettes for emisjon fra en lyskilde, såsom en laserstråleinnretning ( 13) .

5. Del, spesielt en protese, ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det i det gjennomskinnelige område (8) er anordnet en anordning for bryting av lysstråler, såsom et prisme, hvilken er anbragt ved munningen av passasjen, spesielt ved enden (10) av den optiske fiber (9) i det gjennomskinnelige område, hvilken lysbrytningsanordning sikrer fordeling av strålingen på hele grenseflaten mellom protesen og veggen av det mottagende hulrom.

6. Del, spesielt en protese, ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at de to områder, henholdsvis det ugjennomsiktige område (7) og det gjennomskinnelige område (8), av protesen er fremstilt av harpiks av samme art, idet det ugjennomsiktige område utgjøres av en harpiks som er identisk med harpiksen i det gjennomskinnelige område, og som inneholder fyllstoffer som har egnet tetthet og granulometri, og som er egnede til å gi dette ugjennomsiktige parti en egnet farve.

7. Del, spesielt en protese, ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at harpiksblokken består av én enkelt harpiks som utgjør de to områder, henholdsvis det ugjennomsiktige område (7) og det gjennomskinnelige område (8), og i seg selv utgjøres av én enkelt harpiks av den fotopolymeriserbare type, hvis polymerisasjon er blitt igangsatt ved bestråling med lysstråler av en gitt bølgelengde.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en protesedel ifølge ett av kravene 1 - 7, karakterisert ved at man i et hult avtrykk av egnet form støper et første lag av gjennomskinnelig harpiks som utgjør det indre, gjennomskinnelige område (8), på hvilket det støpes et andre lag av harpiks fylt med pigmentpartikler for dannelse av det ugjennomsiktige område (7) av protesen, idet man før støpingen av det andre lag av fylt harpiks foretaes, anbringer enden av en optisk fiber (9) i kontakt med laget av gjennomskinnelig harpiks (8), og harpiksen som skal danne det ugjennomsiktige område (7) av protesen, støpes rundt fiberen som derved innlemmes i det ugjennomsiktige område av protesen, som den gjennomtrenger, idet fiberens frie ende rager ut fra utsiden, slik at den kan utsettes for lysbestråling.

9. Fremgangsmåte for anvendelse av en protese ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at protesen innsettes i det mottagende hulrom, såsom et hulrom (2) i en tann eller et ben, etter at det på hulrommets vegg og/eller på den motstående del av protesen er blitt påført en sammenlimende grenseflate (12) bestående av en fotopolymeriserbar harpiks i væsketilstand, hvoretter man, etter justering og kontroll av protesens (3) stilling, utsetter den fotopolymeriserbare harpiks som utgjør grenseflateadhesivet (12) mellom det mottagende hulroms vegg og protesen, for bestråling av en spesifikk bølgelengde for harpiksen som er i stand til å igangsette polymerisasjonsreaksjonen, idet bestrålingen ledes fra en ekstern kilde ved hjelp av en optisk fiber som er innlemmet i protesen, og ved at den del av den optiske fiber (11) som stikker frem på utsiden, deretter skjæres av jevnt med den synlige overflate (4) av protesen (3).

10. Bestrålingsinnretning for bruk ved innsetting av en protese ifølge ett av kravene 1-7 ovenfor, i tilknytning til anvendelse av et adhesiv anbragt som en grenseflate (12) mellom protesen (3) og veggen (6) av det mottagende hulrom (2) og som utgjøres av en fotopolymeriserbar harpiks, karakterisert ved at den utgjøres av en strålekilde (13) av argonlasertypen, som er i stand til å overføre via den optiske fiber (9,11) som er forbundet med protesen og hvis frie ende på forhånd er anbragt mot emisjons kilden, en lysstråle som katalyserer polymerisasjonen av den sammenlimende harpiks.