NO851237L - Soekeapparat til lokalisering av underjordiske markoerer av resonanstypen. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et søkeapparat til lokalisering av underjordiske markører av resonanstypen, d.v.s markører som omfatter en resdnanskrets, som er innstilt på en bestemt søkefrekvens, f.eks. 100 kHz. Slike markører, se f.eks.uden internationale patentansøkning nr. W083/

01036 er blitt utviklet så langt at de kan anvendes som offisielle fastpunktmarkører, idet de med sin elektromagnetiske akse kan angi en meget begrenset plass på jordoverflaten, selv når det er gravet ned til en dybde på f.eks. 50-200 cm. Begrensningen av den plass som markeres på denne måte, vil naturligvis avhenge av kvaliteten av det søkeapparat som benyttes.

Søkeapparatet skal omfatte en senderenhet som er istand

til å "pumpe" en elektromagnetisk bølge med den søke-frekvens det gjelder ned i jorden fra en avstemt signal-senderenhet og en mottagerdel med en tilsvarende avstemt signalmottagerenhet som har en spole til mottagning av det elektromagnetiske eller nesten rent magnetiske reso-nanssignal fra den nedgravde markør. Markørens resonanskrets vil svinge når den mottar energi fra signalsender-enheten og den vil fortsette å svinge i en viss tid etterat sendesignalet er blitt brått stanset. Under den følgende periode med selvsvingning, vil markøren utgjøre en andre senderenhet som stråler ut resonansfrekvensen og søkeapparatets mottagerdel vil motta dette markør-

signal som naturligvis vil være av stigende styrke ved en avtagende avstand mellom markør og søkeapparat. Søkingen kan således utføres ved bevegelse av søkeapparatet under intermitterende drift av sende/mottagerdel inntil styrken på det motsatte signal kommer på et maksimum som angis av en egnet indikator.

For en mer detaljert gjennomgåelse av de relevante måle-betingelser, kan det vises til tysk utlegningsskrift nr. 1.249.416.

På grunn av oppbygningen av det elektromagnetiske eller magnetiske nærfelt som frembringes av markøren, har det imidlertid ikke vært praktisk mulig å oppnå en høy presi-sjon ved lokaliseringen av fastpunktet, d.v.s. skjæringspunktet mellom jordoverflaten og markørens akse, ved en direkte eller absolutt maksimumsmåling av signalet fordi feltstyrken viser seg å være praktisk talt den samme i og like utenfor aksen. Det har vært foreslått andre fremgangsmåter, f.eks. bestemmelse av diametralt motstående punt-områder med identisk ikke-maksimal signalstyrke og en på-følgende geometrisk bestemmelse av fastpunktet, men en slik fremgangsmåte er både arbeidskrevende og unøyaktig når den ønskede nøyaktighet skal holdes i centimeter-eller til og med i millimeterområdet.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til et søkeapparat ved hjelp av hvilket man på mer nøyaktig måte kan lokalisere den elektromagnetiske akse av en markør av den nevnte reso-nanstype.

Ifølge oppfinnelsen er søkeapparatets signalmottagerenhet anbragt i nærfeltet for apparatets senderenhet med en orientering som generelt er vinkelrett på senderenhetens akse på en slik måte at de av de to enheter utsendte og mottatte elektromagnetiske felt er innbyrdes ortogonalt polarisert, idet signalmottagerenheten er av den type som omfatter en smal spole montert på en flukskonsentrerende kjerne så som en ferrittstang, mens den nevnte indikator er innrettet til å angi et relativt og et absolutt styrkeminimum for det mottatte signal.

Søkeapparatet ifølge oppfinnelsen er anvendelig i nærfeltet for en markør, f.eks. etter at markøren er blitt grovlokalisert ved hjelp av et vanlig søkeapparat. Den kombinerte sender/mottagerdel holdes eller understøttes på bevegelig måte med senderenheten orientert i eller nær ved loddrett retning og med mottagerenheten orientert vannrett. På grunn

av det ortogonale forhold mellom sender/mottagerenheten,

vil den sistnevnte prinsipielt ikke være istand til å

motta dét.utsendte signal, men allikevel vil den omtalte intermiterende drift av senderenheten være å foretrekke.

Når det under søkebevegelsen av sender/mottagerenheten observeres et signal med minimum styrke, vil dette angi at mottagerenheten befinner seg i en stilling, hvori den er orientert vinkelrett på en radius fra det fastpunkt som skal lokaliseres, noe som er forklart nærmere nedenfor,

og når deretter sender/mottagerenheten beveges langs denne radius med mottagerenheten orientert i radiens stilling,

vil den kombinerte enhet beveges gjennom eller inn i en stilling, der mottagerenheten frembringer et minimumsignal eller et nullsignal, og denne stilling som vil være defi-nert ved et middelpunkt av mottagerenheten, vil angi fast-punktets beliggenhet. Når mottagerenheten på denne måte ligger på markøraksen, vil mottagerenheten på grunn av sin orientering i et plan vinkelrett på denne akse, frembringe et nullsignal uavhengig av dens retninger etter plan og oppsøkingen av det korrekte punkt er lett å kontrollere, nemlig ved bare å dreie den vannrette mottagerenhet over 90° rundt dens loddrette midtakse, hvorved indikatorens anvisning fortsatt skal være null.

Det er fastslått at man ved bruk av søkeapparatet i henhold til oppfinnelsen kan oppnå en bemerkelsesverdig høy nøyak-tighet ved lokaliseringen. I den avsluttende fase av søkningen, frembringes nemlig nullanvisningen som et mar-kant fall ved en bevegelse av sender/mottagerenheten langs bare noen få millimeter. Det er vesentlig at mottager-og senderenheten som begge er tilstede i nærfeltet, er orientert feltmessig ortogonalt i forhold til hverandre for de senderenhetens resonanskrets da vil være istand til å forstyrre den frie oppbygning av de markørfeltkomponenter som mottas av mottagerenheten, noe som ellers ville gi anledning "til betydelige unøyaktigheter.

Det skal påpekes at fastpunktmarkørene normalt er montert i jorden med deres akse nøyaktig loddrett orientert, og at mottagerenheten derfor vil være vinkelrett på markøraksen når den holdes horisontalt, fortrinnsvis ved hjelp av en libelle. Forøvrig vil søkeapparatet også være brukbart til kontroll av om en markørakse virkelig er loddrett, noe som er forklart nærmere i det følgende.

Søkeapparatet kan naturligvis være håndbåret, men i betraktning av den oppnåelige høye nøyaktighet, er det ifølge oppfinnelsen å foretrekke at sender/mottagerenheten er forbundet med et jordstøttende føreapparat, som kan plasseres på det grovlokaliserte område og deretter anvendes til den endelige, nøyaktige lokalisering av fastpunktet.

Et modifisert søkeapparat ifølge oppfinnelsen omfatter en ytterligere mottagerenhet som på samme måte som den første mottagerenhet, er anbragt ortogonalt på senderenhetens akse, men ytterligere både vinkelmessig og midtpunktsmessig fortsatt i forhold til den første mottagerenhet. Når en markør-akse ligger i skjæringspunktet mellom normalene til de to mottagerenheter, vil deres respektive indikatorer begge frembringe et nullsignal og det aktuelle skjæringspunkt vil derfor være søkeapparatets "fastpunktmarkeringspunkt".

Oppfinnelsen forklares i det følgende nærmere under henvis-ning til tegningen, der

fig. 1 viser søkeapparat ifølge oppfinnelsen i perspektiv,

fig. 2 viser søkeapparat sett fra siden,

fig. 3 viser et loddrett snitt gjennom et jordområde og gjennom det av en i dette anbragt markør frembragte felt,

fig. 4 viser dette område sett ovenfra,

fig. 5 viser i perspektiv et modifisert søkeapparat,

fig. 6 viser et ytterligere modifisert søkeapparat sett ovenfra,

fig. 7 viser i perspektiv et søkeapparat som omfatter et jordstøttende føringsapparat, og

fig. 8 viser på samme måte et modifisert føreapparat.

Det søkeapparat som er vist på fig. 1 omfatter en bærbar søke-enhet 2 og en bærbar elektrisk apparatenhet 4, hvilke enheter er innbyrdes forbundet ved hjelp av en kabel 6. Enheten eller redskapet 2 har en håndtaksstang 8, som ved sin øvre ende er forsynt med en bryter 10 og ved sin nedre ende har et sylindrisk tverrelement 12, hvorpå det er anbragt en libelle 14. Ved midten av elementet 12 er det anbragt en holdebøssing 16 for en tilspisset tapp 18.

I den nedre endedel av håndtakstangen 8 er det innlagt en senderenhet 20, omfattende en ferrittstang, som er vist stiplet og som på ikke vist måte bærer en spole som inngår i en resonanskrets, hvilken krets er avstemt på en bestemt søkefrekvens, f.eks. 80 kHz. På lignende måte inneholder tverrelementet 12 en mottagerenhet 22 som består av en ferrittstang og en tilhørende resonanskrets.

Apparatdelen 4 omfatter en generatordel til intermitterende frembringelse av et søkesignal med den nevnte søkefrekvens for senderenheten 20 og en mottagerdel til mottagning av signaler fra mottagerenheten 22. Styrken på det mottatte signal angis av et instrument 24 og/eller en høytaler 26,

og mottagerens følsomhet er justerbar ved hjelp av en volum-reguleringsknapp 28. En bryter 30 tjener til å muliggjøre en omkastning av forbindelsen mellom apparatenheten 4 og henholdsvis sender- og mottagerenhetene 20 og 22.

En ytterligere mottagerenhet 32 er anbragt i den nedre ende av håndtaket 8 like over og i forlengelsen av senderenheten 20. Håndtaksbryteren 10 er .en vender ved hjelp av hvilken de to mottagerenheter 22 og 32 kan settes i virksomhet etter valg.

Til lokalisering av den omtrentlige beliggenhet av en underjordisk markør, settes venderen 10 for å sette mottagerenheten 32 i virksomhet, og søkeredskapet beveges over jorden inntil man får et maksimalt utslag på instrumentet 24. Denne oppsøkning vil være basert på kjente prinsipper, idet det gjøres bruk av en felles orientering av senderenheten 20 og mottagerenheten 32. Det nevnte maksimumut-slag vil vise at søkeredskapet nu befinner seg i nærfeltet av den markør som skal lokaliseres og operatøren betjener deretter venderen 10, slik at mottagerenheten 22 settes i virksomhet.

Senderenheten 20 vil fortsatt "pumpe" elektromagnetisk

energi ned i jorden og derved bevirke at markøren svarer ved å frembringe et elektromagnetisk eller nesten rent magnetisk felt slik det er vist med feltlinjer på fig. 3. Hvis eller når operatøren beveger mottagerenheten 22

sentralt og horisontalt gjennom den med å betegnede vertikal akse for markøren 34, vil mottagerenhetens ferrittstang utsettes for en helt symmetrisk fordeling av markør-feltet på begge sider av enhetens midtpunkt, hvorved det resulterende mottagersignal blir null. En slik "nullpassasje11 er lett å konstatere på instrumentet 24 og/eller en karak-teristisk endring av et akustisk signal fra høytaleren 26,

og det er konstatert at en slik nullpassasje kan referere til en bevegelse av mottagerdelen 22 innenfor noen få millimeter.

En slik nullanvisning vil imidlertid forekomme, ikke bare når mottagerenheten 22 ligger umiddelbart over markøren 34, men også når mottagerenheten inntar en stilling vinkelrett på en horisontal radius fra markøraksen a, prinsipielt uavhengig av enhetens avstand fra denne akse fordi mottakerenheten i slike tilfeller vil motta like store og motsatt rettede feltsignaler fra markøren 34, noe som er vist på

fig. 4. Når det derfor konstateres en minimum-eller nullangivelse ved en sidebevegelse av redskapet 2, d.v.s. en bevegelse i den langsgående retning av mottagerenheten 22, vil det derved anvises at markøraksen a vil ligge i normal-retningen på mottagerenheten i dennes nullindikerende stilling. Deretter kan aksen a lett lokaliseres ved at man dreier mottagerenheten 22 90° i det vannrette plan, og igjen forskyver det i enhetens 22 langsgående retning inntil det fremkommer en ny minimum-eller nullangivelse. Midtpunktet av mottagerenheten 22 vil dermed ligge på markør-aksen og vil således angi skjæringspunktet P (fig. 3)

mellom aksen a og jordoverflaten og punktet P er nettopp det fastpunkt som derved kan lokaliseres med stor nøyaktig-het.

Punktet P kan lokaliseres ikke bare ved tilstedeværelse av mottagerenheten 22 like over dette punkt, men også på grunnlag av at mottagerenheten gir null indikasjon i to innbyrdes vinkeldreide stillinger i samme avstand fra punktet P.

Hvis således tappen 18, se fig. 2, er anbragt vertikalt i punktet P (fig. 4), vil mottagerenheten 22 frembringe en nullangivelse, også når redskapet 2 dreier om tappen 18,

for eksempel 90° som vist på fig. 4. For en lett og nøyaktig lokalisering av punktet P, behøver tappen derfor ikke være anbragt direkte under mottagerenheten 22 når bare den er plassert i normalplanet for mottagerenhetens effektive midtpunkt.

Tappen 18 kan utmerket godt erstattes, med en nedre tilspisset endedel av håndtakstangen 8, noe som vil lette den nevnte dreining om den loddrette tappakse.

Det kan forekomme at det er umulig å oppnå en stabil nullangivelse under dreiningen av mottagerenheten rundt den loddrette tapp.18. Dette vil angi at markørens akse ikke er vertikal, idet feltdiagrammet på en vannrett jordoverflate i så fall vil være eliptisk i stedet for sirkulært. Det ville dermed være mulig å konstatere helningsgraden for markøraksen ved å bestemme den tilsvarende helningsgrad for redskapet 2 i den skråstilling av dette der mottagerenheten 22 frembringer en konstant nullangivelse når den roteres hele veien rundt tappen 18. Imidlertid vil selve konstateringen av at markøraksen ikke er vertikal normalt være et tilstrekkelig resultat, nemlig for en beslutning om å montere om markøren til en korrekt vertikal orientering.

Under søkearbeidet kan operatøren betjene venderen 30 på apparatdelen 4, hvorved senderinnretningen vil gjøre bruk av mottagerenheten 22 til signalutsendelsen, mens mottagerdelen vil gjøre bruk av den tidligere senderenhet 20 til mottagning av markørsignalene. Driftsforholdene vil herved bli vidtgående forandret fordi enheten 22 vil sende ut en meget liten energimengde til markøren 34, mens, på den annen side, enheten 20 vil motta markørsignalet med en høy grad av følsomhet, slik at den kan frembringe en maksimal angivelse når den ligger i markøraksen a. Denne omvendte bruk av enhetene 20 og 22 er bare av sekundær betydning og vil ikke bli beskrevet ytterligere. Den kan imidlertid være fordel-aktig f.eks. hvis det nær markøren opptrer feltforstyrrende gjenstander.

For oppfinnelsen er et vesentlig trekk at mottakerenheten 22 fortrinnsvis dannes av en snever resonansspole eller-krets anbragt på en langstrakt ferrittstang med en diameter av en størrelsesorden på 5-20 millimeter. Utførelsen av senderenheten 20 er mindre viktig, fordi denne bare skal "pumpe" energi ned til markøren 34 i tilstrekkelig omfang til at denne kan frembringe sitt eget reaksjonsfelt som så kan på-vises ved hjelp av mottagerinnretningen. Det er derfor en praktisk mulighet at senderspolen utføres som en kort og bred luftspole, hvorved høyden av senderenheten kan reduseres betydelig. Derved kan det nedre"søkehode" på redskapet 2 utformes som vist på fig. 5, der søkehodet som er betegnet med 36 er en flat, rund kasse som inneholder en bred sende-spole 38 og et ferrittkjernebasert mottagersystem 40, anbragt i det av spolen 38 fastlagte plan. Søkehodekassen 36 er forsynt med en øvre libelle 42, som er anbragt parallelt med mottagersystemet 40, og søkehodet er forbundet med en håndtaksstang 45. Operativt vil denne enhet i stor utstrekning tilsvare den på fig. 1 og 2 viste utførelsesform.

På fig. 6 er det vist en utførelse som omfatter to mottagersystemer 46 og 48 anbragt på eller i et flatt søkehode 50,

der de to systemer er forskutt i forhold til hverandre, både vinkelmessig og midtpunktmessigr -Senderenheten omfatter en flat luftspole 38 på samme måte som fig. 5, og søkehodet 50 er forsynt med en libelle 52 av den sirkulære type. Søkehodet 50 er ved sin forreste kant forsynt med et merke 54 som dannes av skjæringspunktet mellom midtnormalene n^ og n2for de to mottagersystemer 46 og 48.

Når søkehodet 50 holdes i en vannrett stilling som vises av libellen 52, vil hvert av mottagersystemene 46 og 48 frembringe nullangivelser på tilhørende respektive styrkemålere på apparatdelen 4, når som helst de to normaler n^og/eller n_ skjærer aksen a for markøren 34. Når søkehodet 50 er ført inn i en stilling der begge mottagersystemer 46 og 48 frembringer nullanvisninger, vil fastpunktet P være lokalisert til en beliggenhet like under merket 54.

Etterat fastpunktområdet er blitt grovlokalisert, f.eks. ved bruk av mottagerenheten 32 i det redskap 2 som er vist på figurene 1 og 2, kan det være ønskelig å etablere en fast føringsforbindelse mellom jorden og søkeapparatets søkehode, særlig i betraktning av at søkeapparatet ifølge oppfinnelsen er anvendbart til lokalisering av en markørakse innenfor få millimetere av dennes skjæringspunkt.med jordoverflaten.

Et egnet apparat til dette formål er vist på fig. 7. Det består av en rektangulær ramme som har tre høydestillbare ben 62 og er forsynt med en eller to ikke vist libeller for å lette innstillingen av benene slik at rammen stilles horisontalt på jorden over det grovlokaliserte fastpunkt. En travers 64 er glidbart anbragt på to motstående ramme-sider 66 for parallellforskyvning langs disse og på traversen 64 er det anbragt en blokk 68, som er glidbar langs traversen og har en øvre sokkeldel 70 til mottagelse av den nedre ende av et søkehode som kan være identisk med søkehodet på redskapet 2 på fig. 1, men som her er vist omfattende et sendelegeme 72 og to parallelle mottagerelementer 74, nemlig ett på hver side av senderlegemet 72. Søkehodet er på ikke vist måte forbundet med apparatdelen

4 ifølge fig. 1 med en kabel.

Ved anvendelse av det apparat som er vist på fig. 7, vil søkehodet være forskyvbart over hele rammeområdet på en velkontrollert og bekvem måte for nøyaktig lokalisering av markøraksen. Senderlegemet 72 er dreibart fastholdt i sokkeldelen 70, slik at den endelige søkning kan utføres ved hjelp av de ovenfor beskrevne bevegelser.

Senderlegemet 72 og dettes indre ferrittstang er utformet med en loddrett, sentral passasje 76 som kan utnyttes som en siktekanal som muliggjør en oppmerking av det virkelige jordfastpunkt på en enkel måte, når først punktet er funnet.

Tilføyelse av det annet mottagerlegeme 74 vil medføre en økt mottagerfølsomhet. Den medfører dessuten at en nullangivelse vil være oppnåelig når markøraksen ligger midt-veis mellom de to mottagerlegemer, d.v.s. selve aksen for senderlegemet. Dette forandrer imidlertid intet ved at operatøren skal dreie søkehodet over ca. 90° og deretter igjen frembringe en nullangivelse til å forsikre seg om at fastpunktet virkelig er lokalisert på aksen av det vertikale legeme 76.

Som vist med stiplet linje på fig. 7, kan søkehodet være forsynt med ett eller flere ytterligere mottagerelementer 78 anbragt vinkelrett på senderlegemet 72 og ytterligere,

i det minste tilnærmet, ortogonalt på mottagerlegemene 74. Dette vil svare til det system som er vist på fig. 6 og

i dette tilfelle kan fastpunktene lokaliseres uten at søke-hodet behøver å dreies.

Sokkeldelen 70 kan være vippbar i forhold til blokken 68,

for å gjøre det mulig for søkehodet å vippe til påvisning av en eventuell helning av markøraksen.

Det føreapparat som er vist på fig. 7 skal fortrinnsvis være utført av ikke-magnetisk materiale og dessuten bør rammen 60 være utført på en slik måte at den ikke danner noen elektrisk ledende spolebinding.

Når først fastpunktet er endelig lokalisert, f.eks. ved stillingen av senderlegemet 72 som er vist på fig. 7, kan det være ønskelig å registrere denne stilling i forhold til rammen og til dette formål kan rammesidene 66 være forsynt med en skala som angir stillingen 64, mens denne, på sin side, bærer en skala til angivelse av stillingen av blokken 68. Rammen 60 kan som et alternativ eller som et tillegg, være forsynt med midler så som motstående bæreskinner 78

til fastholdelse av en vandret markørplate under det bevege-lige system, slik at den nevnte endelige stilling kan markeres på markørplaten.

Hvis det av en eller annen grunn er ønskelig å fjerne

hele apparatet midlertidig fra plasseringsstedet, f.eks.

for å gjøre det mulig å skifte ut markøren eller en ny montering av denne i en dypere stilling, vil den korrekte fastpunktlokalisering være reproduserbar på grunnlag av den nevnte registrering av posisjonen av elementet 72 i forhold til rammen 60, under forutsetning av at denne etter å være fjernet fra området kan plasseres på nytt

nøyaktig i dens opprinnelige stilling. En slik nøyaktig plassering på nytt er imidlertid mulig ved hjelp av for-skjellige fremgangsmåter til oppmerking av rammens stilling i" forhold til jordoverflaten før rammen fjernes fra denne. En slik formerking kan til og med utføres i god avstand fra selve rammen slik at merkingen ikke vil bli påvirket av et derpå følgende grave-og monteringsarbeid i markør-aksens område og slik at rammen allikevel igjen kan settes i posisjon til styring og kontroll med den korrekte beliggenhet av aksen for den markør som monteres på nytt.

Med det apparat som er vist på fig. 7, vil beliggenheten av fastpunktet som nevnt kunne utleses på grunnlag av de rektangulære koordinater langs henholdsvis rammesidene 66 og traversen 64. Den samme beliggenhet vil også kunne avleses i polare koordinater når føreapparatet er utformet som vist på fig. 8.

Det apparat som er vist på fig. 8 omfatter en grunnflate 80 isom anbringes vannrett over jorden på samme måte som rammen 60 på fig. 7. På plateelementet 80 er det anbragt en radiell holdearm 82, som er svingbar om en sentral, loddrett tapp 84 på plateelementet 80 og har en radiell sliss 86, hvori en blokk 88 er glidbart anbragt. Blokken 88 er forbundet med eller kan forbindes med den nedre ende av det nevnte søkehode som på denne måte vil være bevegelig både i en omløpende retning sammen med radial-armen 82 og inn og ut av i den radielle sliss 86. Med passende anbragte skalaer for de respektive bevegelser vil den endelige stilling av søkehodet på denne måte bli angitt i polare koordinater.

Som nevnt vil det kunne være ønskelig å veksle mellom de loddrette og vannrette systemer for henholdsvis signal-utsendelse og- mottagning, men i stedet for å foreta denne endring ved en veksling mellom de elektriske for-bindelser med apparatdelen 4, vil en tilsvarende veksling kunne finne sted ved en materiell dreining av søkehodet over 90°, slik at det deretter vil være mottagersystemet som er vertikalt orientert, mens sendesystemet er horisontalt orientert.

Claims (10)

1. Søkeapparat til lokalisering av underjordiske markører av resonanstypen, omfattende et retningsbestemt sendersystem til utsendelse av elektromagnetisk energi til markørområdet og et retningsbestemt mottagersystem til mottagning av en feltkomponent av det felt som derved gjenutstråles av mar-køren, idet mottagersystemet er forbundet med indikator-organer som kan angi variasjoner i styrken av det mottatte signal, karakterisert ved at mottagersystemet er anbragt i nærfeltet til sendersystemet med en orientering hovedsaklig vinkelrett på sendersystemets akse,slik at de av de pågjeldende to systemer utsendte og mottatte felt er innbyrdes ortogonalt polariserte, idet mottagersystemet er av den type som omfatter en spole, montert på en fluxkonsentrerende kjerne så som en ferrittstang, mens de nevnte indikeringsorganer er innrettet til å angi et absolutt ellerrelativt minimum av styrken på det mottatte signal.

2. Søkeapparat som angitt i krav 1 , karakterisert ved at sendersystemet omfatter en flat spole med en diameter som er vesentlig større enn spolediameteren i mottagersystemet og at mottagersystemet er:anbragt hovedsaklig i senderspolens plan.

3. Søkeapparat som angitt i krav 1 , karakterisert ved at det omfatter to retningsbestemte mottagersystemer som begge er anbragt ortogonalt i forhold til sendersystemet, men danner en innbyrdes vinkel med hverandre, fortrinnsvis på 90°.

4. Søkeapparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at skjæringspunktet eller -linjen mellom midtnormalene av de respektive to mottagersystemer er markert på et mottagerlegeme, som er forbundet med de to systemer.

5. Søkeapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to systemer i form av et enhets-søkehode er anbragt på en bæreplattform som kan anbringes i vannrett stilling på jorden over en underjordisk fast-punktmarkør, idet søkehodet er fast eller vippbart forbundet med et holdeorgan som er forskyvbart vannrett på den nevnte bæreplattform.

6. Søkeapparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at holdeorganet ..er forskyvbart i en retning langs et bæreorgan som er forskyvbart på plattformen i en derpå vinkelrett retning ved en rettlinjet eller roterende bevegelse slik at holdeorganets posisjon er avlesbart i enten rektangulære eller polare koordinater.

7. Søkeapparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at holdeorganet er innrettet til å tillate søkehodet å rotere.

8. Søkeapparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at mottagersystemet er forbundet med eller forsynt med et siktearrangement så som et sentralt hull gjennom et tilhørende kjernelegeme, slik at mottagersystemets akse er visuelt angivbar.

9. Søkeapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at sender/mottagersystemet er anbragt ved den ene ende av en håndstang som dessuten bærer et ytterligere mottagersystem, hvis akse er parallell med aksen av sendersystemet, idet det finnes venderorganer til valgvis igangsetning av det primære eller det ytterligere mottagersystem, mens mottagersystemet fortrinnsvis er forsynt med libelle-eller lignende organer.

10. Søkeapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at sender-og mottagersystemene er organ-messig eller elektrisk innbyrdes ombyttbare.