NO850128L - Anordning ved skohael - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører sko-hælkapper og særlig sko med utvendig hælkapper.

Såvel innvendige som utvendige hælkapper er kjent og benyt-tet av mange forskjellige grunner, men hovedsakelig i sportssko, for å gi foten ekstra understøttelse og forebygge tendensen til overpronasjon. Slike hælkapper strekker seg vanligvis oppad fra sålen rundt skohælen, for å avstive dette parti og avstøtte foten. Selv om slike hælkapper fungerer stort sett tilfreds-stillende, kan det oppstå visse vanskeligheter med sko som er utstyrt med hælkappe, særlig etter lengre tids bruk av slike sko. Den gjentatte bøying av skoen og sålen vil kunne forårsake brudd på hælkappen eller løsne kappen fra sålen ved underkanten. Etter lengre tids bruk vil dessuten selve underkanten av hælkappen mykne, slik at hælkappen gir mindre understøttelse til foten. Slik slitasje og nedbryting av hælkappe og sko med-fører redusert stabilitet og understøttelse for bærerens fot.

Ifølge foreliggende oppfinnelse vil de ovennevnte vanskeligheter avhjelpes ved anvendelse av en halvstiv hælkappeholder som er utformet i ett med skoens slitesåle. Den nye hælkappeholder vil gi stabilitet til skoen og bærerens fot i samvirkning med den øvrige del av skosålen og skooverdelen og derved forebygge sammenbrudd i skoens hælparti. I samvirkning med andre, utvendige eller innvendige hælkapper vil den integrerende, utvendige hælkappeholder også forebygge brudd, fraskilling eller annen ødeleggelse og svikt av hælkappen eller skoen i denne sone.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende

under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori:

fig. 1 viser et delsideriss av en sko med en integrerende slitesåle og en hælkappeholder ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 viser et øvre delplanriss av slitesålen ifølge

fig. 1;

fig. 3 viser et snitt, langs linjen III-III i fig. 2, av slitesålen;

fig. 4 viser et bakre delenderiss av skoen ifølge fig. 1;

fig. 5 viser et snitt, langs linjen V-V, av en montert

sko ifølge fig. 2;

fig. 6 viser et delsnitt, langs linjen VI-VI i fig. 2, av en montert sko.

Det er i fig. 1 vist en foretrukket utførelsesform av en sportssko 10 av den type, med halvstiv slitesåle 12, som anven-des av fotballspillere, rugbyspillere eller lignende. Som det tydeligst fremgår av fig. 5 og 6, omfatter skoen 10 en overdel 14, innersåle 16, en bindsåle 18 og en slitesåle 12. En utvendig, halvstiv hælkappeholder 20 som er utformet i ett med slitesålen 12, strekker seg rundt og bak hælpartiet og langs skoens sider. Skoen 10 omfatter videre en utvendig hælkappe 22 av stoff eller lær, som er anordnet over hælkappeholderen 20, og en innvendig hælkappe 24 av fiberpapp eller lær som er anordnet både over hælkappeholderen 20 og hælkappen 22, bak hælen på skoen 10.

Nærmere bestemt er overdelen 14 av konvensjonell utførel-sesform og omfattende to lag av lær eller stoff 14a og 14b som omslutter den innvendige hælkappe 24 i skoens 10 hælparti, som vist i fig. 5 og 6. Overdelen 14 danner en nedre, perifer rand 26 som strekker seg langs hele omkretsen av bindsålen 18

og er fastlimt i stilling, for fastgjøring av overdelen 14 til resten av skoen 10. Bindsålen 18 består av en relativt stiv, komprimert plate av fiberpapp eller lær, likeledes av konvensjonell form, som befinner seg under hele fotsålen på bæreren og danner en støtteflate for innersålen 16. Innersålen 16 er anordnet som en pute av skumstoff eller elastisk materiale med en overside av nylon eller av annet syntetisk fiberstoff, som danner en støtpute for bærerens fot og samtidig anpasses i viss grad til fotens form. Innersålen 16 er fastlimt til bindsålen 18, mens overdelens 14 rand er forbundet med slitesålen 12 på kjent måte. Den stive bindsåle 18 er dessuten fastgjort til slitesålen 12 ved hjelp av metallfestedeler eller lignende som er anbragt både i tå og hæl slik at randen 26 faststiftes mellom bindsålen 18 og slitesålen 12.

Som det fremgår av fig. 2 og 3, består slitesålen 12 av

et stort sett plant, helstøpt polymerelement, fortrinnsvis av grafittforsterket nylon. Slitesålen 12 består av et relativt tynnt materiallag eller -sjikt som er utformet med slitesåle-profii. En oppadragende rygg 32 som strekker seg rundt omkretsen av slitesålens 12 bakre del, innbefatter en plan, øvre støtteflate som danner et hult hælparti 34, som vist i fig. 5

og 6. Den stive bindsåle 18 ligger an mot den plane overside

av ryggen 32, for opprettelse av en plan fotstøtteflate innvendig i skoen 10. Den opphøyde rygg 32 og det hule hælparti 34 gir skoen 10 en opphøyd hæl, under opprettholdelse av en konstruksjon av relativt liten tyngde. Da ryggen 32 øker og forsterker det støpte polymermaterialet i denne sone, vil slitesålen 12 bøyes dessto lettere i den fremre, plane delsone 30. Videre er sylindriske plugger 35, fig. 2, som strekker seg inn

i det hule hælpartiet 34, støpt i ett med delen 30 og ryggen 32. Pluggene 35 danner forsterkede sokler hvor det kan fastgjøres knotter eller hvor gjennom festedeler for sammenføying av slitesålen og bindsålen kan innføres.

Som vist i fig. 3, er slitesålen 12 støpt i ett med en hælkappebærer 20 av relativt stivt polymermateriale, som strekker seg litt utad fra ryggen 32 og deretter danner en jevnt bueformet overgangssone 36 til en generelt oppadragende, perifer flens 38. Hælkappebæreren 20 strekker seg rundt baksiden av hælsonen og fremad både langs midten og sidekantene av slitesålen 12. Hælkappebæreren 20 ender i to adskilte forkanter 40 bakenfor skoens hulfotparti. En oppadragende flens 38 avsmaler jevnt oppad fra det bueformede overgangsparti 36 til en overkant 42, hvorved hælkappebæreren 20 får en stort sett skålfor-met, lett oppad divergerende form som danner en lomme ved den bakre del av slitesålen 12.

Den utvendige hælkappe eller forsterkningsdel 2 2 innbefatter videre et underliggende randparti 44 som strekker seg under bærerens fot og ytterkanten av bindsålens 18 hælsone. Randpartiet 44 er forbundet både med slitesåleryggen 32 og under-siden av randpartiet 26 på skoens overdel 14, og er derved fast-klemt mellom slitesålen 12 og bindsålen 18. Som det fremgår av fig. 5 og 6, danner hælkappen 22 en relativ tykk seksjon av lær eller tekstilstoff som er formanpasset til kurvaturen av den underliggende hælkappebærer 20 for å bringes i anlegg mot og understøttes av hele innerflaten av hælkappebæreren. Stoff-hælkappen 22 strekker seg rundt baksiden av hælsonen både langs midten og yttersidene av skooverdel 14 og fortsetter fremad så vidt forbi forkantene 40 av hælkappebæreren 20. Hælkappen 22 strekker seg oppad fra randpartiet 44 langs yttersiden av skooverdelen 14 til en stort sett horisontal overkant 46 i avstand ovenfor hælkappebærerens overkant 42.

Den innvendige hælkappe 24 befinner seg i skooverdelen 14, mellom ytter- og innerlagene 14a og 14b. Hælkappen 24 består av en relativt stiv del som er tilvirket av komprimert fiberpapp eller herdet lær, i likhet med materialet i bindsålen 18. Den innvendige hælkappe .24 innbefatter en overkant 52 med maksimums-høyde i det hælparti som forløper bueformet bak skoens 10 hælsone. Overkanten av hælkappen 24 avsmalner jevnt og bueformet fremad og nedad, og ender ved eller litt bakenfor de fremre kanter 40 på helkappebæreren 20.

I montert tilstand vil hælsonen av skooverdelens fremparti 26, stoffkapperanden 44 og den innvendige hælkapperand 50, sam-men med bindsålen 18 være nedført inne i den skålformede lomme som dannes av hælkappebæreren 20, og befinner seg nedenfor hælkappebærerens overkant 42. Hælkappebæreren 20 fungerer selv som en utvendig hælkappe som stabiliserer skoen og bærerens fot under løping.

Videre vil hælkappebæreren 20 forsterke de øvrige, utvendige og innvendige hælkapper og derved forhindre sammenbrudd og løsgjøring av disse hælkapper fra skosålen. Når skoen 10 bøyes, vil det på grunn av skosålens kurvatur utøves en bakut-rettet kraft mot overdelen 14, som virker langs innersiden av slitesålen 12, i retning av pilen "A", som vist i fig. 6.

I sko som mangler hælkapper og følgelig har mer fleksible hæl-partier, vil bøyingen og strekkingen av materialet mellom overdelen og slitesålen oppta denne bakutrettede kraft. I sko med hælkapper vil materialet, grunnet overdelens stivhet i denne sone, ikke kunne bøyes i tilstrekkelig grad til å absorbere denne kraft. Problemetøkes ved sko med relativt stive slitesåler, eksempelvis sko med fastgjorte knotter, hvor det er liten eller ingen bevegelighet mellom hælkappen og slitesålen. Selv om dette i begynnelsen ikke medfører vanskeligheter, vil fortsatt bøying" av skoen under bruk kunne medføre at skjøten mellom sålen og hælkappen brytes eller løsner for at hælkappen skal kunne gli mot slitesålens innerside. Vanskeligheten for-verres hos sko med harde slitesåler som bare kan fastlimes til den øvrige del av skoen istedenfor å fastsyes.

I tillegg til problemene med brudd og løsgjøring, kan hælkappen, på grunn av den gjentatt virkende, bakutrettede kraft kunne mykne ved underkanten som følge av strekkingen og opp- tagelsen av denne bakutrettede kraft. Ved å mykne ved underkanten vil hælkappen kunne synke noe nedad og derved redusere skoens stabilitet.

Med skooverdelen 14 og hælkappene22 og 24 plassert i den skålformede hælkappebærer 20, vil hælkappebæreren 20 danne et relativt stivt, vertikalt anslag som forhindrer at skooverdelen strekkes og glir langs slitesålen 12 under innvirkning av de bakutrettede krefter. Da den ikke kan adskilles fra slitesålen 12, vil hælkappebæreren 20 forebygge separasjon eller brudd langs skjøten mellom slitesålenl2 og overdelen 14, og dessuten forhindre mykgjøring og sammenbrudd av hælkappen 24 ved underkanten.

Et lignende brudd- og nedbrytingsproblem skyldes den vrid-ning som påføres skoen av dens bærer. En person som overdriver vridningsbevegelsen, vil først plassere hælyttersiden mot mar-ken og deretter rulle på den øvrige del av sålen. I likhet med den bakutrettede kraft som påvirker skoen grunnet bærerens steg, . vil denne rulling fra side til side også fremkalle bøyning og siderettede krefter i skosålen. Disse sidekrefter rettes fra den ene side av skoen til den annen, som vist ved pilen "B" i fig. 5, isteden for å virke forfra og bakover i skoen. Denne sidekraft vil på lignende måte kunne forårsake brudd i skjøten mellom hælkappen og sålen og likeledes forårsake sammenbrudd av hælkappen langs underkanten. Hælkappebærerens 20 midtflens og fremadforløpende sideflenser danner relativt stive, verti-kale anslagsflater som ligger an mot skoens overdel og derved forhindrer løsning i sideretning og sammenbrudd av hælkappen. Hælkappebæreren 20 vil på denne måte, foruten å øke skoens levetid, bidra til skoens stabilitet under bruk.

Det vil være åpenbart for fagkyndige at den foretrukne utførelsesform som er beskrevet i det ovenstående, vil kunne modifiseres innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav.

Claims (14)

1. Skosåle, karakterisert ved at den omfatter en slitesåle som er utformet i ett med en hælkappe som rager oppad langs sålens hælparti og strekker seg langs sålens midt-parti og yttersider.

2. Skosåle i samsvar med krav 1, karakterisert ved at slitesålen og hælkappen er tilvirket av i hvertfall halvstivt polymermateriale.

3. Såle i samsvar med krav 2, karakterisert ved at slitesålen og hælkappen innbefatter en jevnt krummet, integrerende overgangssone, og at hælkappens tykkelse avtar oppad fra overgangssonen.

4. Såle i samsvar med krav 1, karakterisert ved en andre hælkappe som er anordnet over den utvendige hælkappe og som rager oppad over den utvendige hælkappes overkant .

5. Såle i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den omfatter en bindsåle, og at et undersideparti av den andre hælkappe er plassert mellom slitesålen og bindsålen .

6. Såle i samsvar med krav 5, karakterisert ved en utvendig forsterkningsdel som strekker seg oppad over den utvendige hælkappes overkant og som er plassert mellom den utvendige hælkappe og den andre hælkappe.

7. Såle i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den andre hælkappe har en maksimumshøyde bak sålens hælsone, og avsmalner nedad langs midten og yttersidene av sålen.

8. Sportssko, karakterisert ved at den omfatter en overdel, en innersåle, en bindsåle og en yttersåle, hvor slitesålen er utformet i ett med en utvendig hælkappe som rager oppad på utsiden av overdelen, innersålen og bindsålen rundt slitesålens hælparti, og strekker seg langs midten og yttersidene av slitesålen.

9. Sportssko i samsvar med krav 8, karakterisert ved at slitesålen og hælkappen er tilvirket av i hvertfall halvstivt polymermateriale.

10. Sportssko i samsvar med krav 9, karakterisert ved at slitesålen og hælkappen innbefatter en jevnt krummet, integrerende overgangssone, og at hælkappens tykkelse avtar oppad fra overgangssonen.

11. Sportssko i samsvar med krav 8, karakterisert ved en andre hælkappe som er anordnet over den utvendige hælkappe og som strekker seg oppad over den utvendige hælkappes overkant.

12. Sportssko i samsvar med krav 11, karakterisert ved at den andre hælkappe strekker seg innvendig til overdelen og innbefatter et undersideparti som er plassert mellom slitesålen og bindsålen.

13. Sportssko i samsvar med krav 11, karakterisert ved en utvendig forsterkningsdel som strekker seg oppad over den utvendige hælkappes overkant og som er plassert mellom den utvendige hælkappe og den andre hælkappe.

14. Sportssko i samsvar med krav 13, karakterisert ved at den andre hælkappe har en maksimumshøyde bak skoens hælparti og avsmalner nedad langs midten og yttersiden av skoen.