NO843345L - Fiberoptisk kopler med sfaeriske linser - Google Patents

Description

I en type optisk fiberkopler er dannet hulrom som ligger

på linje på motstående sider av en lysoverførende del i-det hulrommene har kjegleformede overflater som avsluttes i innerkanter definert av omdreiningsoverflater. Optiske fibre holdes forspent inn i hulrommene med sine endenjør-ner i kontakt med de kjegleformede hulromsoverflåtene, hvilket retter inn fibrene med hulrommenes akser. En optisk væske opptar rommet mellom enden av hver fiber og den tilliggende endeoverflaten av hulrommet, slik at det dannes væskelinser, og de to fibrene blir koplet. Det gjenstår imidlertid en vanskelighet i å forhindre forurensning av kopleren når de optiske febrene fjernes. Fremmed stoff kan ikke tillates å komme inn i linsehulrommene fordi dette vil forringe kvaliteten av lysoverføringen alvorlig. Ikke desto mindre er det åpninger i disse kop-lerne gjennom hvilke linsehulrommene avdekkes ved fjern-ing av de optiske fibrene, slik at det er fare for at fremmed stoff kan finne veien inn i linsehulrommene.

I en annen kopler er sfæriske linser plassert inntil endene av de optiske fibrene slik at lys tillates å overføres fra en fiber til den tilligende sfæriske linse fra en sfærisk linse til den andre, og fra den andre .s færiske linse til den andre fiberen. Lyset går i en kvasi-kollimert stråle mellom de sfæriske linsene. Denne kopleren behø-ver imidlertid en omstendelig skrujustering for å rette inn koplerseksjonene korrekt og oppnå rimelig god kop-

ling. Dette øker produksjonskostnadene kraftig, gjør kopleren upraktisk for masseproduksjon, og det gis ingen fullstendig sikkerhet for at justeringen ikke vil gå

tapt ved driftsmessig bruk av kopleren. I denne kop-

leren er dessuten den optiske fiberen forankret på

plass inne i kopleren, slik at fiberen ikke kan fjernes eller erstattes.

Den foreliggende oppfinnelse overvinner vanskelighetene forbundet med den kjente teknikk som nevnt ovenfor, med en effektiv optisk kopler som kan koples sammen og åpnes et (g-ren-se-l-øs-tj antall ganger i drift uten fare for at kvaliteten av lysoverføringen skal avta. Når det er nød-vendig kan de optiske fibrene lett fjernes og erstattes idet de ikke er heftforankret i systemet.

Den optiske kopleren i denne oppfinnelsen omfatter en hylse som mottar to pluggmontasjer, idet hver av disse bærer enden av en av de to optiske fibrene som skal koples sammen. Pluggmontasjene omfatter rørformede deler med innerender som strekker seg inn i hylsen. Inne i hver av de rørformede delene finnes en innover avsmalnende overflate som står i komplementær kontakt med den ytre overflaten til en lysoverførende del med forutbestemt brytningsindeks. Dette bringer de rørformede og de lysoverførende delene effektivt på linje med hverandre.. Beliggende nøyaktig i de rørformede delenes akser er lukkede hulrom med avsmalende innløp og krumme inner-render med de optiske fibrene forspent inn i hulrommene slik at deres endehjørner står i kontakt med og sentreres av de avsmalende overflatene. En optisk væske opptar de indre delene av hulrommene innenfor endeflatene til de optiske fibrene, og utgjør væskelinser.

Innrettet med hvert av hulrommene er en frusto-konisk (rettavkortet kjegleform) forsenkning i hvilken er sfærisk linse som kan være av glass er plassert. De sfæriske linsene står i kontakt med og sentreres av de frusto-koniske overflatene til forsenkningene, og har avstand fra de innerste veggene i forsenkningene. Et optisk bindemiddel holder den sikkert på plass. De lys-overførende delene er av støpt plast hvilket medfører at de kan dimensjoneres svært nøyaktig, idet konstant høy ytelse kan oppnås fra en hel produksjonsserie med disse gjenstandene. Avstanden mellom fiberenden og den

sfæriske linsen og formen på væskehulrommet er en kri-

tisk størrelse som kan kontrolleres nøyaktig, men alli-

kevel varieres ved en enkel forandring i støpeformen for å tillate kopleren å ta imot optiske fibre med for-skjellige karakteristika.

Således går lys fra en fiber gjennom hulrommet, gjen-

nom den lysoverførende delen til den sfæriske linsen hvoretter det går gjennom rommet mellom de to sfæriske linsene inn i den andre sfæriske linsen for å over-

føres gjennom den andre lysoverførende delen og inn i den andre optiske fiberen. Istedet for å bruke bilde-kvalitet som kriterium for optisk design oppnås kop-

ling av maksimalt antall modi for fibrene ved bruk av de sfæriske linsene.

Kopleren skilles ganske enkelt ved å løsgjøre pluggene

fra hylsen hvorved bare de sfæriske linsene fri legges. Hulrommene forblir gjemt inne i pluggmontasjene når

kopleren forenes og deles uten adgang for forurens-

ninger. Om nødvendig kan imidlertid den optiske fi-

beren fjernes for å erstattes av en annen optisk fi-

ber ved å trekke den ut av hulrommet.

Gode resultater oppnås når den optiske væsken i hul-

rommet som mottar fiberen, har samme: brytningsindeks som den lysoverførende delen som hulrommet er formet i. I dette tilfelle påvirker ikke hulrommets endevegg lysveien, og de eneste linsene er sfærende. Ved et slikt arrangement er ikke produksjonstoleransene kri-

tiske når det gjelder støpning av hulrommet i den lys-overførende delen sålenge det sikres at fiberen er sentrert og at fiberenden ligger i korrekt avstand fra sfæren. Eventuelle små biter av materialet i den lysoverførende delen som er blitt skrapt av hul-

rommets vegg av fiberenden, og er tilstede i den in-

nerste enden av hulrommet, vil ikke påvirke lysveien ugunstig.

Fig. 1 er et perspektivriss av en optisk fiberkopler ifølge en utførelse av oppfinnelsen; Fig. 2 viser et langsgående snitt langs linje 2-2 i fig. 1; Fig. 3 viser et forstørret delvis langsgående snitt av den sentrale delen av kopleren; Fig. 4 viser et langsgående snitt av en annen utførelse av oppfinnelsen; og Fig. 5 er et forstørret delvis langsgående snitt gjennom den sentrale delen av kopleren i fig. 4. Kopleren 10 brukes til å kople sammen de optiske fibrene 11 og 12 i aksene til de beskyttende kablene 13 og 14. Midt i kopleren 10 finnes en rørformet omslutningshylse 15 med en rett sylindrisk boring 16 som i sin ene ende slutter ved en innvendig radial skulder 17 og utvides til en innvendig gjengeseksjon 18 i den andre enden.

t-L

En plug 19 i kopleren omfatter en forlenget mdffe 20

som ligger inne i høyre ende av omslutningshylsen 15, som illustrert på figuren. Denne enden av moffen 20 omfatter en utvidet fremre kantdel 21 som definerer en utvendig radial skulder 22 som står i kontakt med skulderen 17 i omslutningshylsen 15. Den utvidede delen 21 på muffen 20 er innvendig gjenget og griper inn i den utvendig gjengede bakre enden til en rørformet del 23. Resten av den utvendige overflaten av den rørformede delen 2 3 er sylindrisk og hovedsakelig komplementært omsluttet av boringen 16 i omslutningshylsen 15. Bakre endekant 2 4 av den rørformede delen 2 3 ligger mot en innvendig radial skulder 25 ved enden av de innvendige gjengene i den fremre kantdel 21 i muffen 20. En ringformet rille i den utvendige overflaten av den rørform-ede delen 2 3 inneholder en 0-ring 26 som utgjør en tetning med hensyn på boringen 16 i omslutningshylsen 15.

Den radiale innerste endeflate 2 7 i den rørformede delen 2 3 støter imot den radiale innerste endeflate 2 8 i en rørformet del 29 som er identisk med den rørformede del 23, og utgjør en del av den andre pluggen 30. Således har den rørformede delen 29 en sylindrisk del som er komplementært omsluttet av omslutningshylsen 15, en ringformet rille som inneholder en O-ring 31, og en bakre ende 32 som er utvendig gjenget. De to rørformede delene 2 3 og 29 innrettes aksialt av innerveggen 16 til omslutningshylsen 15.

Den andre pluggen 30 i kopleren omfatter en forlenget muffe 33 som har en utvidet fremre kantdel 34 som er utvendig gjenget og griper inn i gjengene til den innvendig gjengede enden 18 av omslutningshylsen 15. En seks-kantet utvendig del 35 gjør det enkelt å holde muffen 33 stille mens omslutningshylsen roteres for å utføre sam-menkoplingen. Innvendig har kantdelen 34 til muffen 33 en gjenget fremre åpning som står i inngrep med den utvendig gjengede bakre ende av den rørformede delen 29. Den bakre endekant 36 av delen 29 ligger mot en innvendig radial skulder 37 ved innerkanten av den gjengede åpningen til den fremre kantdelen 34 av muffen 33. Som et resultat bringes skulderen 22 på muffen 20 til å lig-ge mot skulderen 17 i omslutningshylsen når kantdelen 34 på muffen 33 skrus inn i enden av omslutningshylsen 15, og endeflatene 27 og 28 på de rørformede delene hen-holdsvis 2 3 og 29 presses sammen. Dette holder element-ene 15, 20, 23, 29 og 33 sammen som en eneste montasje når kopleren er satt sammen.

Boringen i den rørformede delen 2 3 omfatter en frustokonisk del 41 som smalner av fremover i en liten vinkel fra bakre endekant 24 av delen 23. Den frustokoniske delen 41 slutter i en rett sylindrisk boring 42 ved den fremre ende av delen 23. Den andre rørformede delen 29 har

en lignende fremover avsmalnende frustokonisk del 4 3

og en rett sylindrisk boring 44 ved sin fremre ende.

Inne i den rørformede delen 2 3 er en gjennomsiktig

del 45 med en forutbestemt brytningsindeks, fortrinns-

vis støpt av plast slik som polymetylpenten. Delen 45 har en frustokonisk ytre overflate 46 som smaler av mot den fremre ende av delen 45 og står i komplementær kontakt med den frustokoniske overflaten 41 på delen 23. Dette plasserer den radiale fremre ende 47 av delen 45

inne i boringen til den rørformede delen 23, forsinket i forhold til den fremre endeflaten 27 på den sistnevnte delen. Et lukket hulrom strekker seg inn i den bakre enden av delen 45 og defineres av en bakovervendende innover avsmalende frustokonisk overflate 4 8 som står i for-bindelse med en innenforliggende mindre og tilsvarende avsmalende overflate 49. Den sistnevnte overflaten avsluttes ved en bueformet innerste ende 50 som defineres av en omdreiningsoverflate.

En forsenkning er dannet i den fremre ende av den lysover-førende delen 45 og omfatter en innover avsmalende frusto-konisk overflate 51 som slutter i en flat radial innerste endeflate 52 som ligger like ved den innerste enden 50 i hulrommet.

Delen 45 er støpt slik at den frustokoniske overflaten 51 er nøyaktig innrettet med den avsmalende overflaten 49 i hulrommet. Inne i forsenkningen i den fremre enden 4 7 av delen 45 en en sfærisk linse 5 3 som kan være av glass. Linsen 5 3 står i kontakt med og sentreres av den frustokoniske overflaten 51 i forsenkningen og berører nesten den innerste endeflaten 52. Dette plasserer den sfæriske linsen 53 inne i boringen til den rørformede delen 23, i avstand fra den fremre endeflaten 2 7 til delen 23. En epoksyharpiks 54 med lystransmisjon i det infrarøde området og en valgt brytningsindeks tilveiebringer et optisk bindemiddel som fastholder linsen 53 i forsenkningen i den lysoverførende delen 45.

En annen lysoverførende del 55, identisk med delen 45, passer inn i den rørformede delen 29. I dens bakre ende er et hulrom med en utenforliggende frustokonisk overflate 56, og en innenforliggende del 57, som inkluderer en buet innerste endeflate 58. I den fremre enden av den lysoverførende delen 55 er en forsenkning med en frusto-konisk vegg 59 som omslutter en sfærisk linse 60 som ligger i avstand fra den innerste radiale endeflaten 61 i forsenkningen og holdes på plass ved hjelp av et ytter-ligere kvantum med optisk bindemiddel 54. Den utvendige overflaten 62 av den lysoverførende delen 55 er avsmalnende fremover, og står i komplementær kontakt med overflaten 43 på den rørformede delen 29. Som resultat ligger de sfæriske linsene 5 3 og 60 i nær avstand fra hverandre og er innrettet med systemets optiske akse.

De lysoverførende delene 45 og 55 formstøpes slik at det blir en eksakt forutbestemt avstand mellom fiberenden og den tilliggende sfæriske linse hvilket er viktig for effektiv lysoverføring. De koniske veggene i hulrommene styrer fiberendenes plassering, mens de koniske overflatene i forsenkningene bestemmer posisjonene for de sfæriske linsene. Da de er laget av formstøpt plast, kan de lysoverførende delene lages slik at disse dimensjonene holder seg svært nøyaktig gjennom en produksjonsserie. Det er viktig at de sfæriske linsene 5 3 og 60 har avstand fra de innerste veggene 52 og 61 i forsenkningene, slik at de sfæriske linsene kan rettes inn og holdes i posisjon av de frustokoniske forsenkningsveggene. Denne avstanden er også en faktor når det gjelder å oppnå effektiv lysoverføring, og er fordelaktig innen område 25 til 75 J) m, idet det optiske bindemiddelet 54 opptar rommet mellom den sfæriske linsen og den innerste veggen i forsenkningen. Hver av pluggene omfatter en frontbøssing 6 3 som er aksialt glid-bar inne i en bakbøssing 64 som har en radial skulder 65 ved sin fremre ende og innvendige gjenger ved sin bakre ende 66. Der finnes også en bakre pluggdel 67 som omfatter en hul fremre del 6 8 som omslutter den bakre ende av frontbøssingen 63. Den fremre delen 68 av den bakre pluggdelen 6 7 er utvendig gjenget og står i inngrep med gjengene på bakbøssingen 64.

Inne i bakbøssingen 6 4 er en trykkfjær 69 med en ende som ligger mot endekantflaten 70 til den fremre delen 68 av pluggdelen 67, og med den andre enden i kontakt med den bakre skulderen på en ringformet utvidelse 71 på front-bøssingen 63. Dette spenner den sistnevnte delen fremover mot det indre av omslutningshylsen. Frontbøssingen 6 3 omfatter en frustokonisk overflate 72 på sin fremre ende som er komplementær med og presset mot den avsmalnende hulromsoverflaten 48 i den lysoverførende delen 45 ved hjelp av trykkfjæren 69. Dette skaper en aksial kraft på delen 45 som tvinger dens koniske overflate 46 mot overflaten 41 på den rørformede delen, hvilket sikrer aksial innretning av delene 45 og 23.

I den andre enden av kopleren, til venstre på figurene, tvinges den fremre enden 72 av frontbøssingen 6 3 mot den koniske overflaten 56 på den lysoverførende delen 55 på lignende vis som for den høyre frontbøssningen 63.

De optiske fibrene 11 og 12 strekker seg gjennom pluggene og inn i hulrommene i de lysoverførende delene 45

og 55. Fibrene holdes fastklemt ved de bakre endene av pluggdelene 6 7 som er oppdelt slik at de ligner på splitt-krager. Koniske overflater 73 ved den oppsplittede delen av den bakre enden av hver pluggdel 6 7 står i kontakt med komplementære koniske overflater 74 på en mutter 75 som står i inngrep med utvendige gjenger på den bakerste delen 76 av pluggdelen 6 7 som har redusert dia-meter. Følgelig vil tilstramning av mutteren 75 på pluggdelen 67 ved reaksjon gjennom de koniske overflatene 73 og 74, lukke sammen splittkraveenden rundt den optiske fiberen og holde den fast. En 0-ring 77 ligger

rundt mutteren 75 og danner en tetning i pluggmuffen som omslutter den.

Pluggene er avstengt ved sine bakre ender av endekapsel-muttere 79 som står i kontakt med den bakre gjengede enden av den forlengede muffen 20 på en side, og muffen 33 på den andre siden. Endekapselmutteren 79 omfatter en radial endevegg 80 som står i kontakt med den bakre enden 81 av mutteren 75 og er forsynt med en sentral åpning for å la fiberen komme inn. En splint 82 passer i et spor 83

i bakenden av muffen 20 for å sikre at kabelen 14 ikke vil bli vridd når endekapselmutteren skrus fast på muffen 20. Et lignende spor 84 i muffen 33 forhindrer vrid-ning av kabelen 13.

Når pluggene føres inn i hylsene, presses frontbøssingene 6 3 bakover på grunn av kontakten med de koniske overflatene 48 og 56 på de gjennomsiktige delene 45 og 55, hvilket avdekker endene av de optiske fibrene 11 og 12 og får fiberendene til å bli presset inn i hulrommene. Fiberendenes kanter ligger mot de avsmalnende hulroms-veggene 49 og 57, hvilket sentrerer fibrene i hulrommene. Lengdeoverskuddet for hver fiber opptas i et oppsamlings-kammer 85 inne i frontbøssingen 63.

Som et resultat av denne konstruksjonen blir endene av fibrene 11 og 12 og de sfæriske linsene 53 og 60 holdt nøyaktig på linje langs en felles akse som er systemets optiske akse. Hulrommene 49 og 5 7 kan inneholde optisk væske 86 med en annen brytningsindeks enn den til de lysoverførende delene 45 og 55, og danne væskelinser ved omdreiningsoverflåtene 50 og 58 i samvirke med disse delene.

På den annen side kan den optiske væsken 86 ha samme brytningsindeks som de lysoverførende delene 45 og 55. I dette tilfelle skjer ingen brytning ved hulromsoverflåtene 50 og 58, idet de eneste linsene er sfærende 53 og 60. Sålenge hulrommene sentrerer fibrene 11 og 12 nøyaktig og plasserer endene deres i korrekt avstand fra de sfæriske linsene, er derfor konturene av hulrommenes innerste endeflater 50 og 58 ikke avgjørende, og effektiv lys-kopling vil bli oppnådd. Dette medfører mindre strenge toleranser ved støpningen når det gjelder hulrommene,

slik at produksjonen av kopleren forenkles.

Kopleren er delbar uten å trekke ut fibrene fra hulrommene deres og derved unngås forurensning av de områdene. Ved å løsne muffen 33 fra den sentrale omslutningshylsen 15, kan hele venstre montasje fjernes fra hylsen, idet bare de små sfæriske linsene 53 og 60 frilegges i stedet for fiberenden eller hulrommet med væskelinsen. Derfor kan kopleren sammenkoples og åpnes et ubegrenset antall ganger uten at dens ytelse forringes.

I utførelsen som er vist på fig. 4 og 5 omfatter den optiske fiberkopleren en rørformet hylse 87 som omslutter iden-tiske pluggmontasjer 88 i dens motstående ender. Hver av pluggmontasjene omfatter en muffe 89 hvis fremre ende er gjenget inn i en rørformet del 90. Den sistnevnte delen omfatter en bakre flens 91 som ligger mot en endekant av hylsen 87. En mutter 92 er gjenget på hver ende av hylsen og omfatter en indre skulder 93 som står i kontakt med flensen 91 på den rørformede delen 90 for å holde den sistnevnte i kontakt med hylsekanten.

Det er lavet et spor 95 i den fremre enden av hver av de rørformede delene 90 for å motta en knast 96 som strekker seg radialt innover fra den indre veggen 9 7 i hylsen 87. Plasseringen av knastene og sporene kan varieres for å regulere sammenkoblingen av kopleren. Dette er spesielt viktig når et antall optiske fiberkoplere mon-teres ved siden av hverandre og en vil sikre at en plugg bare vil parres med en hylse som er ment å motta den.

Inne i hver rørformet del er en lysoverførende del 99

av plast som i den tidligere beskrevne utførelse omfat-

ter en ytre frustokonisk overflate 100 som står i komplementær kontakt med en indre overflate 101 på den rørform-ede delen. Avsmalningen er mot den fremre kanten slik at krefter som utøves på den lysoverførende delen 99 bidrar til å holde den på plass i fast kontakt med den frustokoniske overflaten 101 på den rørformede delen 90. Dette sikrer igjen at den lysoverførende delen 99 befinner seg i korrekt posisjon og er nøyaktig i linje med koplerens optiske akse.

I utførelsen som er vist på fig. 4 og 5 ligger den fremre enden 10 3 av muffen 89 mot den bakre enden 10 4 av den lys-overførende delen 99 når muffen er skrudd inn i den rør-formede delen 90. Slik fremskaffes kreftene på den lys-overførende delen 99 som presser den inn i åpningen i den rørformede delen 90.

Som tidligere, har den lysoverførende delen en frustokonisk forsenkning 105 som omslutter en gjennomsiktig kule 106 som utgjør en sfærisk linse. Denne kulen holdes i forsenkningen ved hjelp av et optisk bindemiddel 54, og er plassert slik at den ikke berører, men i stedet ligger i forutbestemt avstand fra den indre radiale veggen 107 i forsenkningen 105.

Frontpluggbøssingen 108 har en frustokonisk overflate

109 som ligger mot den tilsvarende overflaten 110 i den bakre enden av den lysoverførende delen 99, idet den er forspent mot denne overflaten av en trykkfjær 111. Den optiske fiberen 112 er forspent aksialt inn i sitt hulrom 113 som i den tidligere beskrevne utførelsen, hvor den optiske væsken 86 kan ha en brytningsindeks som en-ten er lik den til delen 99 eller forskjellig, slik at det dannes en væskelinse.

Den optiske kopleren som er vist på fig. 4 og 5 kan enkelt løsgjøres fra begge kanter ved å løsne mutter 92, hvilket frigjør pluggen 88 fra hylsen 87. Bære de sfæ riske linsene 106 avdekkes når kopleren adskilles, mens de optiske fiberendene forblir i sine linsehulrom.

Claims (12)

1. En optisk koplingsanordning karakterisert ved to like lysoverførende deler, idet hver av de lysoverførende deler har et hulrom i seg hvor hvert av de nevnte hulrom omfatter en innover avsmalende overflate og en innerste ende, en optisk fiber med en endekant i hvert av de nevnte hulrom, midler til å forspenne de nevnte optiske fibre innover i forhold til de nevnte hulrom, slik at en endekant av hver av de nevnte fibre står i kontakt med og sentreres av den nevnte avsmalnende overflate i det ene av de nevnte hulrom som mottar fiberen, en optisk væske i hvert av de nevnte hulrom som fullstendig opptar rommet mellom den dervær-ende fiberende og hulrommets nevnte innerste ende, en sfærisk linse på hver av de lysoverførende deler plassert på motsatt side i forhold til nevnte hulrom, og midler for innstilling av de lysoverførende delene, slik at de nevnte fsæriske linsene ligger nær hverandre med et mel-lomrom, og er på linje med de nevnte hulrom.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte optiske væske har samme brytningsindeks som de nevnte lysoverfø rende deler.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av de nevnte lysoverførende deler omfatter en forsenkning, idet en av de nevnte sfæriske linser befinner seg i hver av de nevnte forsenkninger.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at hver av de nevnte forsenkninger har en innover avsmalnende vegg, idet de nevnte sfæriske linsene er i kontakt med og holdes i riktig posisjon av de nevnte innover avsmalnende vegger.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert v e d at hver av de nevnte forsenkninger har en innerste vegg, idet de nevnte sfæriske linser befinner seg i avstand fra nevnte innerste vegg.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved et optisk bindemiddel som opptar rommet mellom hver av de nevnte sfæriske linsene og den tilliggende av de nevnte innerste vegger for å feste de nevnte sfæriske linser i nevnte forsenkninger.

7. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte innover avsmalnende vegger er frustokoniske, og at nevnte innerste vegger er hovedsakelig radialt anordnet.

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte midler for innstilling av de lysover-førende delene omfatter midler som definerer en åpning med motsatte ender, idet nevnte åpning har to likeformede koniske vegger av hvilke en avsmalner innover fra en av de nevnte ender, og den andre avsmalner innover fra den andre av de nevnte ender, idet hver av de nevnte lysover-førende delene har en konisk overflate av hvilke en står i komplementær kontakt med en av de nevnte koniske vegger og den andre i komplementær kontakt med den andre av de nevnte koniske vegger.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte midler som definerer en åpning omfatter en første og en andre del, idet hver del omfatter en av de nevnte koniske vegger, idet nevnte første og andre del kan adskilles for å tillate separasjon av de nevnte lys-overførende deler, og følgelig av de nevnte optiske fibre uten å fjerne de nevnte optiske fibre fra de nevnte hulrom.

10. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at de nevnte koniske vegger er frustokoniske.

11. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte lysoverførende deler er av formstøpt plast.

12. Anordning ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte plast er polymethylpenten.