NO840621L - Fremgangsmaate for maaling av borehull eller underjordiske hulrom ved bruk av inertgass - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for bestemmelse av erosjonen i et. borehull eller hulrom (10) ved hjelp av en kilde med væskeformet inertgass, fortrinnsvis nitrogen, idet. inertgassen anordnet i en lagertank (20) og lagertan"— ken opphenges slik at den virkelige vekt av nitrogengassen som trekkes ut fra tanken i væskeform, kan bestemmes. Videre foreligger hydrauliske anordninger (36, 38) for å løfte eller senke lagertanken som henger fra en vektcelle (50) ved plassering av tanken for bruk eller etter bruk. videre pumpes væskeformet nitrogen fra lagertanken ved bruk av en reversibel pumpe (56) og omformes til gassformet nitrogen (ved omtrent 37°C) og innfres deretter i borehullet (10) eller lignende. Nitrogengassenillates deretter å strømme under et bestemt trykk ned gjennom borehullet og på grunn av nitrogengassens egenskaper beveges nitrogengassens horisontale, plane skille (58) nedover gjennom borehullet.

Description

Oppfinnelsen angår måling av borehull og underjord-iske hulrom. Især angår oppfinnelsen utformingen av et borehull ved bestemte dybdeintervaller, ved bruk av en inertgass, eksempelvis nitrogen, ved bestemmelse av endringen i vekten av gassen fra dens kilde.

I olje- og gassindustrien og i andre beslektede indu-strier hvor det foreligger lagringsrom og lignende i jorden for lagring av mineraler som eksempelvis olje, naturgass, svovel etc. nås disse hulrom, som ofte befinner seg i stor dybde under jordoverflaten, ved boring av et borehull fra jordoverflaten ned til hu1rommet. Borehullet vil således-kunne benyttes for strømning av mineralene når disse lagres i lagringshulrommet, både nedover og ved bevegelse av mineralene opp gjennom borehullet når mineralene skal benyttes. Etter en bestemt dybde er disse borehull ganske enkelt hull som er boret i jorden og ikke har noe rør eller foring for å støtte veggene og som kan tjene til å hindre erosjon eller lignende av borehullets vegger. Dette er tilfellet ved preparasjon av hulrom ved innføring av saltvann eller ved innføring av eller uttrekking av væskeformede mineraler som strømmer gjennom borehullet slik at veggene i borehullet eroderes og selve borehullet kan være i en<!>.slik tilstand at det ikke lenger er effektivt for bruk som en ledning for passasje av mineraler o.l. ned til hulrommet.

Det er derfor vesentlig ved lagring av slike mineraler og preparering av hulrommet, at borehullene overvåkes nøye for å kunne avgjøre om borehullet er i korrekt tilstand slik at det ikke er så mye erodert at det er ueffektivt for bruk. Likeledes måles ofte utformingen av selve hulrommet for å bestemme størrelsen av hulrommets erosjon.

En kjent fremgangsmåte for måling av formen av borehullet er å benytte en inertgass, eksempelvis nitrogen, og innføre denne ned i hullet. Gassens trykk måles når den for-later kilden og det foretas en måling for å fastslå hvor mye gass som benyttes for å fylle et bestemt hulrom i borehullet. Det som benyttes ved kjent teknikk i denne sammenheng er en måleanordning som markedsføres under navnet "Barton Guage"

som noterer høyden av den nitrogen som pumpes ut av tanken. Denne spesielle fremgangsmåte er ikke på noen som helst måte

nøyaktig og er fullstendig ueffektiv. For nærværende er kravene både fra det offentlige og fra industrien at mengden inertgass som benyttes for å måle utformingen av borehullet må ligge innenfor 2,5 kg av den mengde som i virkelighet er pumpet ned i hullet og ved den foreliggende fremgangsmåte er denne bestemmelse ikke effektiv.

Der foreligger mange patenter som angår måling av trykk etc., enten ned i borehullet, eller fremgangsmåte for å bestemme størrelsen av en åpning, hvorav de mest betydelige er følgende.

US 2 374 154 angår bruken av en type pneumatisk måleanordning for å opptegne dimensjonene av en boring ved etter-følgende steder nedover borehullet. Det er vesentlig at innretningen omfatter et senderhode med en trykksender i enden av en fleksibel slange som er innrettet til å strekke seg ned i det borehull som skal måles. Innretningen omfatter videre en luftkompressor som tilfører trykkfluid til en mottaker gjennom tilførselsrøret, til trykkregulatorer. Det fluid som tilføres senderhodet overføres deretter gjennom borehullet til fluidtrykkammeret. Innretningen gir deretter en avlesing av trykket i borehullet, som deretter overføres til et kort ettersom senere den periodisk beveges ned gjennom borehullet. Denne innretning måler på ingen måte utformingen av borehullet på grunn av endringen i vekten av målemediet som i dette tilfellet er nitrogen.

US 2 513 374 omhandler bruken av en måleanordning som har evnen til å måle dimensjonene av legemer ved sammenligning av disse med en mal eller standard, og å bestemme avviket fra denne standard. Anordningen benytter en venturianordning for å frembringe trykkfluiddifferanse for effektiv bruk av et måleapparat, eksempelvis luft og å tillate manuell nullinn-stilling av en ventil for å sammenligne målingen av legemets dimensjoner. I dette spesielle patents krav er anført en venturianordning som del av kombinasjonen for påvirkning av differensialtrykkene og for å kontrollere størrelsene av den åpning som benyttes.

US 1 919 546 omhandler bruker av en innretning for å teste om den indre diameter av rør er ensartet, for på denne måte å finne ujevnheter i rørenes indre vegger.

Oppfinnelsen utføres ved opptegning av den mengde fluid som lekker forbi en sylinder med ensartet diameter, som beveges i røret. Dette prinsipp er helt ulikt oppfinnelsen som baserer på skillet mellom laget med nitrogen og atmosfæ-ren når dette beveges ned gjennom borehullet og har form av de uregelmessigheter som måtte foreligge i borehullet. Det skal også bemerkes at det i kravene er anført et målestempel som er innrettet til løselig å passe i røret, samt de andre mekanismer som har sammenheng med denne type måling.

US 2 669 864 er i det vesentlige er forbedring av penumatiske boremåleinnretninger på den tid, som er innrettet til å benytte et borehode for å frembringe resultater av måling av to diametre i borehullet. Slik tilfellet er med det fore-gående patent, kreves også ved dette patent en innretning med et hode som beveges ned gjennom borehullet for å bestemme borehullets form. Det foreligger ingen omtale i patentskriftet om at denne spesielle innretning beveges ned gjennom en oljebrønn, og det er kun et patent vedrørende et forbedret borehode.

US 4 000 655 omhandler bruken av en anordning for måling av uregelmessigheter i den indre flate av en rørledning med bruk av et fluidfylt hylster hvor hylsteret vil fylle hul-lets uregelmessigheter. Det foreligger en anordning for måling av trykkvariasjonene i hylsteret.

US 3 456 504 omhandler bruken av en fremgangsmåte for

å analysere undergrundsformasjoner ved innføring av to fluid-typer ved et valgt forhold og å analysere fluidet ved å følge inntrengningen i formasjonen.

slangsystemet eller endringshastigheten i slangvolu-met for å måle unormale forhold når mengden tilført slam ad-skiller seg fra mengden faststoffer som fjernes fra hullet.

Den foretrukne utførelse av fremgangsmåte og innretningen av den foreliggende oppfinnelse løser de problemer som oppstår ved kjent teknikk, på en enkel og lettfattelig måte. Ved den foreliggende oppfinnelse frembringes en fremgangsmåte for å bestemme erosjonen i et borehull eller hulrom ved å benytte en kilde med væskeformet inertgass, fortrinnsvis nitrogen, og å anordne inertgassen i en lagertank samt å heng opp lagertanken slik at den virkelige vekt av den nitrogen som trekkes ut fra tanken i væskeform, kan bestemmes. Videre fore ligger hydrauliske anordninger for å løfte eller senke lagertanken som henger fra en vektcelle, når en tank skal plasseres for bruk eller fjernes. Videre pumpes den væskeformede nitrogen fra lagertanken ved bruk av en reversibel pumpe og omformes til gassformet nitrogen (ved 37,8°C) og innføres deretter i borehullet eller ligneride. Nitrogengassen tillates deretter å strømme under et bestemt trykk ned i borehullet og på grunn av nitrogengassens egenskaper, danner nitrogengassen et skille i et horisontalt plan mens den beveger seg ned gjennom borehullet. Videre foreligger en ledningsanordning for å måle bevegelsen av nitrogenen ned gjennom borehullet og ledningen gjør det mulig å bestemme stillingen av skillet ved fastlagte intervaller, fortrinnsvis med intervall på 0,3 m ned gjennom hullet. Videre foreligger en digital avlesningsanordning som opptegner elektrisk endringene i vekten av nitrogentanken mens nitrogenen pumpes ned gjennom borehullet. Etterhvert som nitrogenen når intervallene, opptegnes vekten av nitrogenen av den digitale avlesningsanordning og plottes manuelt etterhvert som nitrogenen beveger seg ned gjennom borehullet. Når man således kjenner vekten av den nitrogen som har vært benyttet i et bestemt intervall, eksempelvis 0,3 m, og nitrogenens temperatur samt nitrogenens trykk i hullet, kan det område i hullet som nitrogenen opptar bestemmes. Dersom det har foregått erosjon innenfor et bestemt intervallområde vil således en større nitrogenmengde benyttes og derfor foreligger en avlesing av erosjonens størrelse i hullet i dette spesielle intervall.

Det kan videre foreligge datorer for å motta informasjonen

fra den digitale avlesningsanordning, samt temperatur, vekt og trykk for nitrogenen og for å frembringe en grafisk av-lesning av borehullets form, etterhvert som nitrogenen beveger seg ned gjennom borehullet og skillene deri.

Det er således et mål for den foreliggende oppfinnelse

å frembringe en fremgangsmåte for å bestemme erosjonen i et hulrom eller et borehull.

Det er videre mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte for nøyaktig å fastlegge formen av et borehull ved beregning av fastlagte mengder av en inertgass som beveges mellom fastlagte intervaller ned gjennom borehullet .

Et videre mål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et system hvor en endring i vekten av en inertgass som lagres i en tank, gjør det mulig å beregne erosjonen som er oppstått i et underjordisk hulrom.

Et videre mål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en innretning for lagring av væskeformet inertgass, veiing av inertgassen, å bevege inertgassen fra lagertanken til det hulrom som skal måles og å frembringe en avlesingsanordning for å bestemme endringen i vekten av inertgassen mens denne beveges ned gjennom borehullet.

Det er et ytterligere mål ved den foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte for å bestemme formen av et borehull ved å innføre en inertgass med gitt trykk, temperatur og strømningshastighet, og å bestemme vekten av inertgassen ved bestemte intervall ned gjennom borehullet, samt videre å beregne og grafisk fremvise formen av borehullet på grunnlag av disse faktorer.

For å kunne tilfredsstille de ovenfor angitte mål ved den foreliggende oppfinnelse, er det et trekk ved den foreliggende oppfinnelse å benytte en inertgass, eksempelvis nitrogen, for å pumpe denne ned gjennom et borehull for derved å måle borehullets form.

Det er et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse å frembringe en anordning for lagring av nitrogen i væskeform og en innretning for å veie nitrogenen nøyaktig for således å bestemme vekten av nitrogenen før denne trekkes ut av lagertanken.

Det er et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse å frembringe en digital avlesingsanordning for over-våking av forandringen i vekt av nitrogen mens denne pumpes ned gjennom borehullet.

Et videre trekk ved den foreliggende oppfinnelse er

å frembringe en pumpeanordning for å pumpe den væskeformede nitrogen fra lagringstanken ned i borehullet som nitrogen i gassform.

Det er et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse å frembringe en ledningsanordning for å kunne bestemme den dybde skilleflaten for nitrogen beveger seg med ned gjennom borehullet, ved fastlagte intervaller.

For en bedre forståelse av den foreliggende oppfin-nelses mål og prinsipp, henvises til den etterfølgende beskri-velse i sammenheng med eksemplet vist på tegningen som viser et oversiktsriss av en foretrukket utførelse av innretningen som benyttes ved den foretrukne fremgangsmåte av oppfinnelsen .

På figuren er et borehull og/eller hulrom 10 vist,

som ved den foreliggende fremgangsmåte skal måles. Som vist har borehullet 10 et startpunkt ved overflaten 12 og vil i de fleste tilfeller, over en akseptabel avstand 13 være et borehull med rette sider med den indre vegg intakt over en bestemt avstand ned gjennom borehullet. Slik det videre er vist foreligger imidlertid en mulighet, og dette er ofte til-felle, til at de rette vegger 13 vil eroderes på grunn av at mineraler, saltvann eller lignende passerer opp og ned gjennom borehullet, slik at det oppstår eroderte områder 14 og 15 som viser mulig størrelse av erosjon som kan oppstå ned gjennom borehullet. Slik det er nevnt foran, er det viktig for sikker bruk av disse borehull ved fylling av lagringshulrommet 16,

at størrelsen av erosjonen 14 og 15 bestemmes nøyaktig. Resul-tatet av denne bestemmelse kan resultere i boring av et ytterligere borehull på grunn av at det foreliggende borehull ikke mere kan benyttes.

Den foretrukne utførelse av innretningen og fremgangsmåten som brukes ved den foreliggende oppfinnelse, er som vist 1 stand til å frembringe et resultat med en nøyaktig måling av erosjonen. En lagertank 20, som er en spesiell tank av kjent type, er vist på tegningen og kan motstå temperaturer og trykk ved lagring av ulike typer nedkjølte og dermed flytendegjorte fluider. I dette spesielle tilfélle, er tanken 20 fylt med flytende nitrogen i den foretrukne utførelse og lagertanken 2 0 er anordnet i et stativ 22 slik at tanken 20 er sikkert montert for ytterligere bruk i prosessen.

Etter at tanken 20 er fylt innsettes stativet 22 i veierammen 24 som omfatter et par vertikalt anordnede støtte-syler 26 og 28 anordnet i hver ende av tanken og som holdes i stilling med horisontale dragere 30 festet til de øvre ender av søylene 29 og 2 6 for på denne måte å frembringe en opphengs-ramme for tanken 20 og stativet 22. Hele rammen og tanken med nitrogengass veies deretter og startvekten bestemmes således før målingene begynner. Slik det ses av tegningen kan den øvre halvdel av søylene 26 og 28 beveges glidbart slik at stativet kan justeres opp eller ned slik det beskrives nærmere nedenfor.

Videre foreligger opphengswirer 32 og 34 som er forbundet med fire hjørner av stillaset 22 og tilkoblet et enkelt punkt på midten av drageren 30 for således å danne en anordning for å henge opp tanken 20 og rammen 22 fra den horisontale drager 30, under prosessen.

For å frembringe oppad og nedadgående bevegelse av den opphengte tank og ramme, fra den horisontale drager 30, foreligger videre et par hydrauliske sylindre 36 og 38 med hydrauliske armer 39 og 40 som kan utøve oppadgående og nedadgående bevegelse på grunnlag av trykket i det hydrauliske fluid i sylindrene 36 og 38. De hydrauliske armers 39 og 40 øvre .ender er festet til den horisontale dragers 30 endepartier slik at armenes 39 og 40 oppadgående og nedadgående bevegelser påfører oppadgående og nedadgående bevegelse av den horisontale drager 30, som vist med pilene. De hydrauliske sylindre 36

og 38 styres manuelt ved hjelp av en hydraulisk kraftkilde 42 som avgir hydraulisk fluid gjennom ledningen 43 og 4 4 til de huydrauliske sylindre og således frembringer oppad eller nedad gående bevegelse etter behov.

Ved forbindelsespunktet mellom wirene 32 og 34 med den horisontale drager 30 er anordnet en vekt celle 50 som,

når tanken 20 og rammen 22 henger fra drageren 30, indikerer den totale vekt av enheten som er opphengt. Denne totale vekt fremvises ved elektriske, digitale avlesingsanordninger 52 via elektriske ledninger 53 og avlesingsanordninger 52 som fremviser den totale vekt av den opphengte enhet og deretter vil fremvise enhver endring i vekten, ettersom denne øker eller avtar under prosessen.

Når tanken 20 og stillaset 22 er opphengt fra drageren 30 og den digitale avlesing av totalvekten er bestemt ved hjelp av avlesingsanordningen 52, frigjøres den væskeformede nitrogen som befinner seg under trykk i tanken 20, gjennom ledningen 54 og ved bruk av den reversible pumpe 56, vil den væskeformede nitrogen omformes til gassformet nitrogen, for trinnsvis ved en temperatur på under 26,7 -37,8°C, og ved et fastlagt trykk, hvoretter den gassformede nitrogen overføres til borehullet 10 via ledningen 54.

Den gassformede nitrogen ved denne temperatur som er innført i borehullet 10, vil bevege seg ned gjennom dette med en meget konkret horisontalt skille ved punktet 58 slik at skillet 58 fortsetter å bevege seg ned gjennom borehullet 10 etterhvert som det pumpes mer nitrogengass ned. For nøy-aktig å kunne overvåke stillingen av skillet mens dette beveger seg ned gjennom borehullet, foreligger en ledning 60 som er en konvensjonell ledning og har en anordning 61 for avlesing av skillets 58 stilling ved gitte intervaller i borehullet 10. Ved den foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse, måles skillets 58 stilling ned gjennom borehullet 10 (i intervaller på 0,3 m eller mer) og disser intervaller avleses ved bruk av anordningen 61. En operatør som over-våker bevegelsen av ledningen 60 ned gjennom borehullet infor-merer en statistiker om ledningens 60 stilling ved hver intervall og ved dette punkt avleser statistikeren vekten av nitro-genenheten på den digitale avlesingsanordning, noe som vil indikere den reduserte vekt da det er pumpet nitrogengass ned gjennom borehullet.

Når skillet når eksempelvis et punkt 62 med erosjon vil det ved dette punkt foregå et større vekttap av nitrogen over vedkommende intervall da borehullet 10 har en større bredde, enn tilfellet har vært ved de tidligere intervaller hvor borehullet 10 har hatt en normal utforming. På grunnlag av dette vil statistikeren kunne avlese større vekttap enn tilfellet er ved ,&en resterende bevegelse av skillet 58 ned gjennom borehullet 10, inntil nitrogenskillet 58 når det punkt som danner avslutningen på testen.

Ved å følge avlesingen av de ulike vektforandringer ned gjennom^borehullet under testen, hvor nitrogengassens trykk, temperatur og vektforandring er kjent, er det mulig å beregne det areal gassen opptar og således bestemme den form borehullets vegger har.

Det foreligger videre datorer hvor informasjon inn-føres om gasstrykk, temperatur og vekt og hvor datoren bereg-ner vekommende areal og grafisk fremviser formen av borehul-

let på en skjerm e.l., som utskrift fra datoren.

Dersom det imidlertid hadde vært tilgjengelig en turbinlignende måleanordning for differensialstrømning, ville dette kunne benyttes dersom det hadde hatt kapasitet til å måle strømmen av inertgass, eksempelvis nitrogen ned gjennom borehullet og således ville være i stand til å holde seg innenfor den krevede grad av nøyaktighet. Det ville således være mulig nøyaktig å måle gasstrømmen uten å måtte være av-hengig av den virkelige totale vekt av den væskeformede nitrogen som trekkes ut fra tanken for på denne måte utforske utformingen av borehullet og/eller toppen av hulrommet 16 under måleprosessen.

En ytterligere utnyttelse etter fullføring av testen kan oppnås ved at nitrogengassen holdes i borehullet under trykk og ved endringen i nitrogengassens trykk over en fastlagt periode kan størrelsen ..bestemmes av den lekkasje som foreligger i borehullet. Dersom det foreligger store lekka-sjer fra borehullets vegger og det øvre parti i tillegg til erosjonsfaktoren, kan dette danne en usikkerhetsgrad.

I det etterfølgende er oppstilt en tabell over bruken av nitrogen ned gjennom borehullet og resultatene av disse tester.

Tabellen viser et eksempel for bruk av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, med en startvekt på den flytende nitrogen på 4552 kg i spalte 1, en totalvekt på 20 kg som vil oppta et intervall på 6,1 m i borehullet og innført i en dybde på 543 m ved 607.2 S.C.F. Ved en dybde på 579 m er nitrogenmengden som er nødvendig for å oppta det samme 6,1 m store intervall, målt til 38 kg som er innført ved 1159.2 S.C.F. Resultatene av denne forskjell ved de to eks- empler viser at . i siste tilfellet er borehullet eller hulrommet erodert til et område som er i det vesentlige dobbelt så .stort da det forbrukes dobbelt så mye nitrogengass for å oppta det samme intervall. Da disse målinger foretas ved på forhånd fastlagte intervaller for en bestemt dybde, er det mulig enten manuelt eller ved bruk av en dator å fremvise formen av borehullet eller hulrommet ned gjennom borehullets dybde.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for å bestemme formen av et borehull eller hulrom, karakterisert ved å benytte et relativt inert fluid, å måle fluidets totalvekt, å over-føre fluidet under kjent trykk og temperatur ned gjennom borehullet eller hulrommet som skal måles, å overvåke vekttapet av det målte fluid mellom bestemte målte intervaller i hulrommet, å beregne det areal som fluidet opptar i det minste i ett av intervallene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å beregne det areal som opptas av fluidet ved flere etterfølgende f luidintervall.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved grafisk å plotte inn arealet av etterfølg-ende intervall for å vise formen av det målte borehull og hulrom.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fluidet er nitrogen i gassform eller en annen relativt inert gass.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fluidet inneholdes i en tank eller lignende under kjent trykk.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fluidet er opphengt i tanken for å bestemme vekten av fluidet i tanken ved oppstartingen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det foreligger digitale avlesingsanordninger for å fremvise forandringen i vekt av fluidet under gjennomføring av fremgangsmåten.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å innføre i en dator den kjente temperatur, trykk og vekt av fluidet i de gitte intervall, idet datoren grafisk uttegner hulrommets form.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det foreligger anordninger for å beregne bevegelsen av fluidet ned gjennom borehullet, idet anordning-ene omfatter en ledning som kan beveges ned gjennom hulrommet og måle bevegelsens avstand.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter pumpeanordninger for å transportere fluidet fra lagertanken under trykk, idet fluidet ved transporten omformes fra en væskeform til en gassform.

11. Fremgangsmåte for å bestemme formen av et borehull eller hulrom, karakterisert ved å benytte et relativt inert fluid som oppbevares under trykk, idet fluidet fortrinnsvis er nitrogen i væskeform, å beregne totalvekten av fluidet i beholderen, å anordne digitale avlesingsanordninger for å opptegne fluidets totalvekt i beholderen, å transportere fluidet fra beholderen inn i borehullet eller hulrommet som skal måles, idet det fluid som transporteres har et kjent trykk og temperatur, å benytte anordninger som kan beveges oppover og nedover i hulrommet eller borehullet for å opptegne lineær bevegelse av fluidets skille i borehullet eller hulrommet, å opptegne endringen i totalvekt for det trykksatte fluid, idet vektforandringen er lik med den mengde fluid som avleveres ned gjennom borehullet eller hulrommet mellom to fastlagte punkter i hulrommet, og å uttegne areal-ene av det fluid som opptas i gitte intervaller ned gjennom hulrommet for å motta en avlesing av formen av hulrommet, basert på vekten av fluidet i hulrommet mellom de gitte intervaller.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert y e d at det benyttes pumpeanordninger for å transportere fluidet fra beholderen til borehullet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at fluidet under transporten omformes fra en væskefase til en gassfase.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det gassformede fluid, etter innføring i borehullet eller hulrommet, danner et i det vesentlige horisontalt skille ved bevegelse ned gjennom borehullet eller hulrommet .

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at de digitale avlesingsanordninger videre gir avlesing av endringen i fluidets vekt når fluidet beveges ned gjennom borehullet i fastlagte intervaller.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at den kjente vekt av fluidet i et bestemt intervall i borehullet, sammen med det kjente trykk og den kjente temperatur i fluidet, innfø res som informasjon i en dator og omformes til et bilde av borehullets eller hulrommets form innenfor vedkommende intervall.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at temperaturen for nitrogenet i borehullet holdes i størrelsesordenen 21-37°C.

18. Innretning for bestemmelse av formen av et borehull eller hulrom, karakterisert ved at den omfatter et fluidmedium, eksempelvis væskeformet nitrogen eller et annet inert fluid, beholderanordninger som kan inneholde fluidet under gitt trykk, anordninger for å bestemme vekten av fluidet i beholderen, pumpeanordninger for å transportere fluidet fra beholderen ned i borehullet eller hulrommet som skal måles, idet fluidet under transporten omformes til gassformet nitrogen, en digital avlesingsanordning for å fremvise endringen i vekt av fluidet i beholderen under transporten av fluidet, anordninger som henger i borehullet for å indikere den lineære vertikale bevegelse av fluidet ned gjennom borehullet ved bestemte intervaller i borehullet, og opptegnings-anordninger for visuell innføring av fluidets bevegelse ned gjennom borehullet eller hulrommet som mål for borehullets og hulrommets form.

19. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at vektanordninger omfatter et par vertikalt anordnede støttesøyler som er forbundet med endene av et horisontalt anordnet legeme, idet søylene kan beveges opp og ned, anordninger for sammenkobling av beholderen til det horisontalt anordnede legeme, en vektcelle anordnet mellom det horisontale legeme og beholderen for å fremvise beholderens totalvekt, og hydrauliske anordninger for hydrauliske bevegelse av den opphengte beholder oppover eller nedover under prosessen.

20. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at de digitale avlesingsanordninger også nedtegner endringen i vekt av nitrogenet i beholderen under måleprosessen.

21. Innretning ifølge krav 18, karakterisert ved at bevegelsen av fluidet fra beholderen ned i borehullet omformer fluidet fra en væskefase til en gassfase ved et temperaturområde fra 21 - 37°C.