NO840021L - Veveinnretning - Google Patents

Abstract

I /'En veveanordning innbefatter a) en bærer (54) tilpasset1 for under-støttelse av et antall vevenåler (10), b) to grup-. per av vevenåler (10.1), (10.2), hver nål med en langsgående akse (12.1) og som er tilpasset til å. være understøttet fjernbart i en ende av bæreren. (54), hver nål har videre en nålstamme (12), en frittragende tupp (34) i en ende av nålskaftet (12). og, i andre enden festeinnretninger (18) for festing av en varptråd (104), og c) bevegelsesinnretninger tilpasset for å bevege nålenes tupper (34) . I en uførelsesform har hver nål a) en langstrakt nålstamme (12), b) en styredel (14) for å understøtte. den fjernbart i en bærer (54), c) festeinnretninger. (18) for festing av en varptråd (104) til nålstam-. men (12), d) en nåltupp-bærer (22), e) en nåltupp-. del (32) med en tupp (34) og en første (36) og en andre (38) sidedel som forløper henholdsvis på den ene eller andre side, bort fra en senterlinje (40) gjennom tuppen (34), f) forbindelsesinnretninger. () for å svingbart feste nåltupp-delen til nåltupp-bæreren (22) i et punkt beliggende i hovedsaken på. nåltuppens (34) senterlinje (40) og nålstammens(12)agsgående akse (12.1), og g) forspenningsinnretninger\. (44) som virker mellom den langstrakte nålstammen (12) og nåltupp-delen (32) for å forspenne nåltupp-delen (12)' som henholdsvis veksler i én av to stillinger.

Description

Oppfinnelsen angår en veveanordning og særlig en manuell veveanordning og vevenålene i forbindelse med den.

Ved manuelle veveanordninger, hvor et antall vevenåler er anordnet, er det tungvint å føre vevfttråden vekselsvis over og bak nålene. Enkelte ganger kan vefttråden bli anbragt galt over eller bak en nål, og dette medfører en feil i veve-mønsteret.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning og nåler i forbindelse med denne som vil være med på å overkomme dette problemet.

I henhold til oppfinnelsen innbefatter en veveanordning:

a) en bærer tilpasset for understøttelse av et antall vevenåler anbragt med innbyrdes avstand i hovedsaken parallelt

med hverandre,

b) to grupper av vevenåler, hver nål har en langsgående akse og er tilpasset slik at den er understøttet fjernbar i

én ende av bæreren, og hver nål har videre en nålstamme,

en fri fremspringende tupp i én ende av nålskaftet og i den andre enden festeinnretninger for festing av en varptråd, og

c) bevegelsesinnretninger innrettet for i et første tilfelle å sette tuppene i den første gruppen av nåler på en børste

tilnærmet rett linje og tuppene i den andre gruppen av nåler på en andre tilnærmet rett linje, og i et andre tilfelle bevege tuppene i den første gruppen av nåler til en tredje tilnærmet rett linje.

Bevegelsesinnretningene kan ytterligere tilpasses slik at de beveger tuppene i den andre gruppen av nåler, idet andre tilfellet, til å være på en fjerde tilnærmet rett linje.

Den tredje linjen kan være koaksial med den andre linjen og

den fjerde linjen kan være koaksial med den første linjen.

Tuppen på h ver nål kan være bevegbar bort fra nålens lengde-akse.

Den første gruppen av nåler kan være anordnet vekslende mellom den andre gruppen av nåler.

Bevegelsesinnretningene kan være satt sammen slik at hver nål har en tuppdel som er svingbart anordnet på én ende av nålen.

Altså i henhold til oppfinnelsen innbefatter en vevenål:

a) en langstrakt nålstamme med en langsgående akse,

b) en styredel i én ende av nålstammen for å understøtte det fjernbart og en bærer, c) festeinnretninger for festing av en varptråd til nålskaftet, d) en nåltupp-støtte i enden av nålskaftet, i den motsatte enden av styredelen, e) en nåltupp-del med en tupp og en første og en andre sidedel som henholdsvis stikker ut på hver side bort

fra en senterlinje som går gjennom tuppen,

f) forbindelsesinnretninger for svingbar forbindelse av nåltupp-delen til nåltupp-støtten i et punkt anordnet

hovedsakelig på senterlinjen av nåltuppen og den langsgående aksen i nålskaftet, og

g) forspenningsinnretninger som opptrer mellom det langstrakte nålskaftet og nåltupp-delen for å forspenne

nåltuppdelen for henholdsvis veksling til én av to stillinger, nemlig i en første stilling hvor den ene sidedelen vender bort fra nålskaftets langsgående akse og i en andre stilling hvor den andre sidedelen vender bort fra nålskaftets langsgående akse.

Nåltupp-delen kan ha en omvendt V-form, og de to benene i V-formen danner sidedelene og spissen i V-en danner nåltupp-delen .

Alternativt kan nåltupp-delen ha form som en trekantet del,

og to av sidene i den trekantede delen danner de to sidedelene og den lukkede vinkeldelen mellom de to sidedelene danner nåltuppen,

Nålen kan innbefatte stoppeinnretninger for å begrense svingningen av nåltupp-delen til den ene eller den andre side.

Forspenningsinnretningene kan ha form som en fjær.

I henhold til en utførelsesform er forspenningsinnretningene dannet av en langstrakt fjær som i en ende er festet til tuppdelen på nåltupp-delen i hovedsaken på senterlinjen, og mellom forbindelsesinnretningen og nåltuppen, og som på

den andre enden er festet til nålkastet i hovedsaken på nålens langsgående akse.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på tegningene, hvor: Figur 1 viser et frontsnitt av en vevenål i henhold til oppfinnelsen ,

figur 2 viser et sideriss av nålen langs pil II i figur 1, figur 3 viser et motsatt sideriss av nålen, sett langs pil III

i figur 1,

figur 4 viser et sidesnitt av den øvre delen av nålen tilsvarende den i figur 2, men med nåltupp-delen og én side

av den forgrenede øvre enden av nålen fjernet,

figur 5 viser en utspilt tegning av forskjellige deler som

danner veveanordningen i henhold til oppfinnelsen, figur 6 viser et frontriss av en rekke nåler anordnet på

holder innretningen,

figur 7 viser i en noe redusert målestokk et frontriss av veveinnretningen med et antall nåler i stilling på styret eller holder innretningen,

figur 8 viser et grunnriss av anordningen sett langs pilen

VIII i figur 7, og

figur 9 viser en forstørret målestokk av et sideriss av side-platen i veveanordningen sett langs pilen IX i figur 8.

Nålinnretningen og dens virkemåte vil først bli beskrevet

og deretter vil veveanordningen blir beskrevet med nålene anordnet i stilling.

Ved å vise til figurene 1-4 innbefatter nålinnretningen 10

et langstrakt nålskaft 12 med en langsgående akse 12.1. Denne nålstammen 12 har en styreende 14 som i tverrsnitt har en rek-tangulær form, for eksempel kvadratisk form. Styreenden 14

har to hull 16 for festingen av et varptrådholder 18, for eksempel fremstilt av nylontråd.

Videre har stammen 12 en senterdel 20 som har et rundt sirkelformet tverrsnitt. På den følger det en øvre eller tuppunder-støttelsesdel 22, som også har et sirkelformet tverrsnitt men som har en diameter som er noe mindre enn diameteren til senterdelen 20. Den øvre delen 22 ender i en forgrenet ende, hvilke har to flate sideflater 24,26, hvilke igjen definerer en åpning 28. I åpningen 28 ender den øvre delen 22 i en omvendt V-formet stopper 30 med sidestøtteflater 30.1, 30.2

(se f igur 4) .

I åpningen 28 er en nåltupp-del, generelt vist med henvisningstallet 32, svingbart anordnet. Denne nåltupp-delen er omvendt V-formet og har en nåltupp-del eller tupp 34, en første sidedel eller et ben 36 og en andre sidedel eller et ben 38. Nåltuppen 34 har en senterlinje vist med stiplede linjer 40. På denne senterlinjen er den svingbart festet ved hjelp av en tapp 42 til de to sideflatene 24 og 26. Dermed kan nåltupp-delen 32 dreies til de to stillingene som vist med hele linjer 32 og stiplede linjer 32.1 i figur 2. I det ene eller andre

tilfellet er dreiebevegelsen begrenset av innerflaten 36.1

og 38.1 på de to sidedelene 36 og 38 som henholdsvis får støtkontakt med flaten 30.1 eller 30.2 på stopperen 30 (se figur 4) .

Nåltupp-delen 32 er forspent til en av de to stillingene

(vist i figur 2).. Ved hjelp av en langstrakt fjær 44. Denne fjæren er festet i én ende 46 til nåltupp-delen 34 ved at dens ende hukes inn i et hull forsynt i tuppen 34. Dette for-bindelseshullet befinner seg på senterlinjen 40. Den motsatte enden 48 av fjæren 44 er festet til en hake eller et øre anordnet på sideflaten 24. Denne forbindelsen er på nålstammens 12 langstrakte senterlinje 12.1. Fjæren 44 har to rette deler 44.1 og 44.2 som møtes i senter 44.3 og definerer en meget stump vinkel mellom dem. Enden 48 har en liten spole (for eksempel 1 eller Ih. vikling) som sørger for fjærvirkningen trekker nåltuppen 34 mot stoppeflaten 30.1 eller 30.2 ved de to dreibare stillingene.

Nålens virkemåte er slik at når en vefttråd blir beveget ned

i retningen vist med pilen 50 i figur 50, vil den få kontakt med den ytre flaten 36.2 og sidedelen 36 og idet den ytterligere flyttes nedover vil den dreie sidedelen 36 i den retning som er vist med pilen 51 og dermed flytte nåltupp-delen 32 til den stilling som er vist med stiplede linjer 32.1. Flaten 36.2 fører vefttråden bort på nålstammen 12. Når den neste vefttråden blir trukket ned vil den få kontakt med flaten 38.2 på sidedelen 38 (som vist med stiplede linjer) og dreie nåltupp-delen 32 fra stillingen vist med stiplede linjer, vist med henvisningstallet 32.1, tilbake til stillingen vist med hele linjer, angitt med henvisningstallet 32. Denne fremgangsmåten vil bli gjentatt ved hver innføying av vefttråder.

Nålene 10 er fortrinnsvis fremstilt av et hvilket som helst formålstjenlig materiale, så som syntetisk plastmateriale som for eksempel ABS-plaster (akrylonitril/butadin/styren-plaster), eller metall (for eks. stål eller aluminium), har en viss naturlig fleksibilitet som muliggjør sideveis bevegelse for å muliggjøre nedtrekking av vefttrådene, noe som vil bli beskrevet mer i detalj nedenfor.

Figur 5 viser de forskjellige elementene i veveanordningen 52 i henhold til oppfinnelsen. Elementene er vist i umontert tilstand for klarhetens skyld. Innretningen 52 innbefatter stort sett en styre- eller nålholde-bærer 54, to like sideflater 56, en fastholdingsinnretning 58, en nål-fastholdingsinnretning 60 og en kjemmeinnretning 62.

Hjelpeanordninger innbefatter en syl 64, en pakke-måledel

66 og en hakekrok 68. Nålholderbæreren 54 har en øvre flate 70 med holdere 72 i hvilke nålenes 10 bunnender 14 blir stukket fjernbart som vist. (Nålene 10 er vist skjematisk kun i figur 5 og når det gjelder detaljene er henvisningene gjort til figurene 1-4).

Hulningene 72 har rektangulære tverrsnitt og derfor har nålene 10 tilsvarende rektangulære styre-bunndeler 14 og kan derfor ikke dreies etter at de er stukket ned i sine respektive holdere 72.

Ved bruk av anordningen blir innretningen 58 festet med skruer (detaljer er ikke vist) til sideflatene 56. Sideflatene 56 klemmes så fast til et bord eller en annen under-støttelsesstruktur ved hjelp av klemmer 74, slik at bordet (eller annet panel),vist med stiplede linjer 75, passer mellom pressflaten 76 og festeflaten 78. Innretningen 58 blir så skrånende som vist i figurene 5 og 9.

Deretter blir bæreren 54 ført inn i en av monteringsåpningene 80, 82 eller 84, anordnet på begge sideflatene 56, slik at flaten 70 tilnærmingsvis er horisontal og vender oppover.

(Med alminnelig toskafts-deling blir bæreren 54 montert i åpningen 80) ..

Dette gjøres i hvert tilfelle ved at den elastiske skiven

86, montert på en forskyvbar aksel 88, tilpasses over den respektive sideflate, slik at den blir værende på utsiden derav med sideflaten mellom skiven 86 og endeblokken 90 som er festet til bæreren 54. Hele armen 52, dreibart anordnet ved punktet 94, og blokken 90 blir så dreiet i den retning som er vist med pilen 96, og hele armenden 98 presser ende-flaten 100 og akselen 88 som er festet dertil mot spolefjæren 101 i retning av pilen 102, slik at sideflaten 56 klemmes tett mellom skiven 86 og blokken 90.

Ved løsing anvendes den omvendte fremgangsmåten.

Nålene 10 blir anordnet i stilling i holderne 72 i bæreren

54 som vist i figurene 5-7 og nåltupp-delene 32 er dreiet i vekslende retninger, som vist i figur 5, for igangsetting av veveoperasjonen. Antall nåler 10 og breddeavstanden vil be-stemme bredden av tøyet som skal veves. Nålene 10 kan ha forskjellige farger (for eksempel brun og gul), slik at de lett kan gjenkjennes, slik at tupp-delene til en type fargede nåler kan anordnet i én retning og tuppdelene til en annen type fargede nåler anordnes i en motsatt retning. Varptrådene 104 blir festet til nylon-varptrådholderne 18 i hver nål og henger ned som vist i figur 6 (eller blir lagt flatt på bord-flaten 75) .

Nålene 10 er derfor anordnet i to grupper, nemlig en første gruppe 10.1 som har sine tupper på en linje 105.1 og den andre gruppen 10.2 som har sine tupper på en andre linje 105.2, vist i figur 5. Disse linjene 105.1 og 105.2 er tilnærmelsesvis parallelle. Når en vefttråd er innført vil den første gruppens nåletupper bli dreiet slik at de inntar stilling på linjen 105.2 og den andre gruppen vil skifte stilling til linje 105.1. Ved hver vekslende innføring av vefttrådene vil de to gruppenes nåltupper veksle mellom disse to linjene.

Ved å vise til figur 3 blir varptrådene 104 forlenget med

en tilstrekkelig lengde (som en kontinuerlig tråd), som blir bestemt av lengden på tøyet som skal veves. Løkkene 104.1 og varptrådene 104 blir holdt i en tilstrekkelig avstand fra bæreren 54 ved å plassere sløyféendene 104.1 over kjem-meinnretningens 62 pinner 106. Kjemmeinnretningen 62 blir holdt i stilling på bordtoppen 75 til hvilke sideflatene 56 er klemt fast, ved hjelp av sugekopper 108. Sugekoppene 108 som er festet på bordtoppen og krokene 109 på koppene griper inn i et holdehull 109.1 anordnet på hver side av innretningen 62. (I denne stilling vil innretningen 62 være bak bæreren 54, og ikke foran, som vist på den utspilte teg-ningen i figur 5). Vefttråden 110 er anordnet i stilling på nåltuppdelene som vist i figur 6, det vil si at den blir

grepet med begge hendene og holdt horisontalt og mellom linjene 105.1 og 105.2 (figur 5). Vefttråden 110 blir så trukket ned i retning av pilen 111 til en stilling vist med henvisningstallet 112 i figur 6. Dermed vil nåltupp-delene 32

dreie til motsatt retning som forklart med henvisning til figurene 1-5. Vefttrådene vil ettersom de blir trukket ned én etter én veve vekselvis over nålene 10 som vist.

Når et tilstrekkelig antall vefttråder har blitt vevet bort på nålene 10 blir bæreren 54 så åpnet og bragt til holde-stilling 112. I denne stillingen vil nålstamme-delene 22 bli anbragt i sporene 114 anordnet i innretningen 58. Nål-klemmeinnretningen 60 er anbragt i stilling ved at dens gaffelformede ender 116 mottar pinnen 118 med hodet som er festet til innretningen 58 og dens skyvelås 120 får inngrep med pinnen 122 med hodet som er tilpasset den motsatte enden av innretningen 58. Fastholdingsinnretningen 60 har en elastisk støtlist 124, som presser nålene tett inn i sine respektive spor 114 og holder dem fast i denne stilling.

Nå kan bæreren 54 trekkes ned og forsiktig fjernes. Nålenes 10 bunnender er dermed frie. Dette betyr av varptrådene 104, festet til varptrådholderne 18, også er frie.

Vefttrådene 112 (se figur 6) kan nå bli trukket ned bort på varptrådene 104 i stilling 126^(figur 6), om nødvendig ved å anvende kjemmeinnretningen 62. Deretter blir bæreren 54 bragt tilbake til stillingen 112, slik at nål-bunndelene 14 passer inn i holderne 72. Innretningen 60 blir løst opp og fjernet og bæreren 54 blir igjen byttet til den hensikts-messige festeåpningene i sideflatene 56,for eksempel åpning 80. Innretningen 62 blir så igjen festet på bordplaten 75 ved innretninger av sugekopper 108, varpløkkene 104.1 blir lagt over pinnene 106 og fremgangsmåten blir gjentatt. Veveoperasjonen kan deretter fortsette og ytterligere vefttråder bøyes inn som krevet.

Anordningen 52 kan brukes til å veve forskjellige mønstre, fasonger og størrelser ved å anvende nålene 10 som forklart ovenfor.

Claims (10)

1. En veveanordning, karakterisert ved at den innbefatter: a) en bærer (54) tilpasset for å understøtte en rekke vevnåler (10) anordnet i avstand fra og i hovedsaken parallelt med hverandre, b) to grupper av vevenåler (10.., 10.2) hver nål med en langsgående akse (12.1) og som er tilpasset til å bli understøttet fjernbart i en ende av bæreren 54, hver nål har videre en nålsatmme (12), en frie fremragende tupp (34) i en ende av nålstammen og i den motsatte enden festeinnretning (18) for festing av en varptråd (104), og c) bevegelsesinnretninger tilpasset for i et første tilfelle å bringe tuppene i den første gruppen av nåler (10.1) på en første i hovedsaken rett linje (105.1) og tuppene i en andre gruppe av nåler (10.2) og en andre i hovedsaken rett linje (105.2), og i et andre tilfelle å bringe tuppene i den første gruppen av nåler (10.1) på en tredje i hovedsaken rett linje (105.2).

2. En anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at bevegelsesinnretningen er tilpasset for å bevege tuppene (34) i den andre gruppen av nåler (10.2) ved det andre tilfellet, slik at de blir stående på en fjerde i hovedsaken rett linje (105.1).

3. En anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den tredje linjen i hovedsaken er koaksial med den andre linjen (105.1) og den fjerde linjen i hovedsaken er koaksial med den første linjen (105.2).

4. En anordning ifølge et av kravene, karakterisert ved at hver nåltupp (34) er flyttbar bort fra den langsgående aksen av dens nål (12.1).

5. En anordning ifølge et av kravene, karakterisert ved at den første gruppen av nåler (10.1) er vekselsvis anordnet mellom den andre gruppen av nåler (10.2).

6. En anordning ifølge et av kravene, karakterisert ved at bevegelsesinnretningene er satt sammen ved at hver nål har en tuppdel (32) dreibart anordnet på en ende (22) av nålen.

7. En anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at hver nål (10) har: a) en langstrakt nålstamme (12) med en langsgående akse (12.1) , b) en styredel (14) i en ende av nålstammen for å under-støtte den fjernbar i en bærer (54), c) festeinnretninger (18) for festing av en varptråd (104) til nålstammen (12) , d) en nåltupp-støtte (22) i en ende av nålstammen, i motsatt ende av styredelen (14) , e) en nåltupp-del (32) med en tupp (34) og en første (36) og en andre (38) sidedel forløper henholdsvis på den ene eller andre side bort fra en senterlinje (40) gjennom tuppen (34), f) forbindelsesinnretninger (42) for dreibart å forbinde nåltupp-delen til nåltupp-bæreren (22) i et punkt beliggende i hovedsaken på senterlinjen (40) i nåltuppen (34) og den langsgående aksen (12.1) i nålstammen (12), og g) forspenningsinnretninger (44) som virker mellom den langstrakte nålstammen (12) og nåltupp-delen (32) for forspenning av nåltupp-delen (32) som henholdsvis veksler til én av to stillinger, nemlig i en første stilling hvor den ene sidedelen (36) rager bort fra nålstammens langsgående akse (12.1) og en andre stilling hvor den andre sidedelen (38) rager bort fra nålestammens (12) langsgående akse (12.1).

8. En vevenål, karakterisert ved : a) en langstrakt nålstamme (12) med en langsgående akse (12.1) , b) en styredel (14) i en ende av nålstammen for å under-støtte en fjernbar i en bærer (54), o) festeinnretninger (18) for festing av en varptråd (104) til nålstammen (12), d) en nåltupp-bærer (22) på enden av nålstammen, i motsatte ende av styredelen (14) , e) en nåltupp-del (32) med en tupp (34) og en første (36) og en andre (38) sidedel som forløper henholdsvis på den ene eller den andre side bort fra en senterlinje (40)gjennom tuppen (34), f) forbindelsesinnretninger (42) for dreibart å forbinde nåltupp-delen til nåltupp-bæreren (22) i et punkt beliggende i hovedsaken på nåltuppens (34) senterlinje (40) og nålstammens (12) langsgående akse (12.1),og g) forspenningsinnretninger (44) som virker mellom den forlengede nålstammen (12) og nåltupp-delen (32) for å forspenne nåltupp-delen (32) vekslende henholdsvis til en av to stillinger, nemlig i en første stilling hvor den ene sidedelen (36) rager bort fra nålstammens langsgående akse (12.1) og en andre stilling hvor den andre sidedelen (38) rager bort fra nålstammens (12) langsgående akse (12.1).

9. En nål ifølge krav 8, karakterisert ved at nåltupp-delen (32) har en omvendt V-form, at de to benene i V-en danner en første (36) og andre (38) sidedel, og spissen i V-en danner nåltuppen (34).

10. En nål ifølge et av kravene 8 eller 9, karakterisert ved at den har stoppeinnretninger (30) for å stoppe dreiebevegelsen av nåltupp-delen (32) til den ene eller andre side.