NO834349L - Lupusproevemetode og preparater for gjennomfoering derav - Google Patents

Lupusproevemetode og preparater for gjennomfoering derav

Info

Publication number
NO834349L
NO834349L NO834349A NO834349A NO834349L NO 834349 L NO834349 L NO 834349L NO 834349 A NO834349 A NO 834349A NO 834349 A NO834349 A NO 834349A NO 834349 L NO834349 L NO 834349L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
approx
liposomes
phosphatidylcholine
liposome
phosphatidic acid
Prior art date
Application number
NO834349A
Other languages
English (en)
Inventor
Andrew Stuart Janoff
Marc Jeffrey Ostro
Allan L Weiner
Gerald Weissmann
James R Seibold
Original Assignee
Liposome Co Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Liposome Co Inc filed Critical Liposome Co Inc
Publication of NO834349L publication Critical patent/NO834349L/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/564Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for pre-existing immune complex or autoimmune disease, i.e. systemic lupus erythematosus, rheumatoid arthritis, multiple sclerosis, rheumatoid factors or complement components C1-C9

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Rehabilitation Therapy (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Measuring Or Testing Involving Enzymes Or Micro-Organisms (AREA)
  • Investigating Or Analysing Biological Materials (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en systemisk lupus erytematose (SLE) antistoffprøvemetode som benytter nye liposompreparater. Spesielt omfatter den en fremgangsmåte for selektivt å påvise nærværet av slike antistoffer som fremstilles av pasienter som lider under systemisk lupus erytematose. Således kan denne prøve benyttes som et diagnostisk verktøy ved påvisning av SLE.
SLE er en seriøs autoimmun tilstand der abnorme humorale og cellulære immunresponser opptrer. Denne immunkompleksmangel manifesterer symptomer slik som erosiv inflammasjon i huden (som gir et karakteristisk utslett), blodkarlesjoner, pleu-resi, psykiatriske forstyrrelser, konvulsjoner og betennelse i nyreglomeruli (noe som fører til dårlig nyrefunksjon eller nyresvikt). Selv om forskjellige faktorer er holdt sammen med inntreden av SLE er den nøyaktige etiologi ikke kjent.
Det er kjent at signifikante konsentrasjoner av både gamma-globulin og komplement er tilstede i vevet og slike immunkomplekser anses å være forårsakende stoffer for den syste-miske cellulærskade som observeres. Et vidt område av auto-antistoffer er påvist hos SLE-pasienter inkludert sirkulerende antistoffer til lymfosytter, røde blodlegemer, plater og neutrofiler og erkjennelse skjer ved alle fire underklasser av immunoglobulin til cellulærkomponenter slik som nuclei, ribosomer, mitokondrier og lysosomer.
Punktene for lupus antistoffsamvirke med subcellulære komponenter inkluderer nucleoproteiner, histoner og nucleinsyrer. Når det gjelder nucleinsyrer synes en antigendeterminent å være carbohydrat-fosfatenheten.
En av de første diagnoseprøver på SLE involverte den observa-sjon at mikroskopisk undersøkelse av en SLE blodprøve som ble tillatt å stå ved romtemperatur i flere timer tilkjennega uvanlige strukturelle elementer som tilsynelatende oppsto fra leukocytisk fagocytose av ekstruderte kjerner fra skadede lymfosytter gjennom hvilke antinucleære antistoffer hadde passert. Slike polymorfonucleære leukocytter med multippel-kjerner inneholdende DNA-anti-DNA-komplekser eller slike kjerner omgitt av multippelleukocytter, kalt "LE-celler", viste seg i 75% av pasientene med SLE. De kan imidlertid også opptre hos pasienter med reumatoid artritt, Sjøgrenssyn-drom, skleroderma og hepatitt B. Nærvær av LE-celler som en SLE-prøve er således non-spesifikk, noe som koblet med en mangel på spesifisitet for immunkomplekser, gjør resultatene tvetydige og tolkningen subjektiv.
En ytterligere SLE-screeningprøve involverer agglutinerings-reaksjon mellom sirkulerende antistoffer og polystyrenpartik-ler modifisert på overflaten med dinitrofenylgrupper. Den gjensidige påvirkning mellom disse grupper med Fab-plasser på immunoglobulin gir agglutinering og presipitering av partik-lene. Denne prøve er i det vesentlige kvalitativ og mangler spesifisitet for SLE-antistoffer alene, de modifiserte partik-ler reagerer med ethvert annet sirkulerende immunoglobulin og gir således falske positive resultater.
På det nuværende tidspunkt er den mest benyttede prøve for SLE immunofluorescentprøver for nærvær av cellulære antinucleære antistoffer. Humanepiteliske celler in vitro eksponeres til serum av SLE-pasienter og antistoffer til cellulærkomponenter som binder til disse celler blir så erkjent ved inkubering med fluorescein isothiocyanatforbundet anti-Ig. Forskjellige fluorescensmønstre kan korreleres til antistoffer for spesifikke cellebestanddeler; f.eks. perifere = anti-DNA, diffuse = anti-nucleoprotein, flekket = antiribonucleo-protein, nucleolær = anti-RNA. Denne prøve er ytterst subjektiv og, slik som for de andre prøver diskutert ovenfor, ikke spesifikk for SLE. Positive påvisninger kan oppstå hos pasienter med reumatoid artritt, skleroderma, Sjøgrenssyndrom, leversykdommer og pulmonære sykdommer såvel som hos pasienter som får procainamid eller hydralazin.
I en annen fluorescensprøve blir Clathridia protozoan ekspo-nert til serum og graden av binding til dobbelstrenget DNA "connecticore"-en erkjennes deretter ved inkubering med fluor-esceinbundete antistoffer. Selv om denne prøve er en forbed-ring i forhold til de tidligere metoder krever den bruk av et fluorescensmikroskop og påviser kun ca. 60% av de pasienter som har lupus.
Liposomer er helt lukkede biskiktsmembraner inneholdende en innfanget vandig fase. Liposomer kan være en hvilken som helst varietet av unilamellære vesikler (med et enkelt membranbiskikt) eller multilamellære vesikler (løklignende struk-turer som karakteriseres ved konsentriske membranbiskikt som hver er separert fra den neste ved et vannskikt).
Den opprinnelige liposomfremstilling av Bangham et al. (1965, J. Mol. Biol. 13:238-252) involverte suspendering av fosfolipider i et organisk oppløsningsmiddel som så ble fordampet til tørr tilstand der det ble etterlatt en vokslignende avset-ning av fosfolipider i reaksjonsbeholderen. Deretter ble en egnet mengde av en vandig fase tilsatt, blandingen ble tillatt å "svelle" og de resulterende liposomer som besto av multilamellære vesikler (MLVs) ble dispergert ved mekaniske midler. Den resulterende struktur av membranbiskiktet er slik at de hydrofobe (ikke-polare) "haler" i lipidene orienterte seg innover mens de hydrofile (polare) "hoder" orienterte seg utover mot den vandige fase.
Lipidvesikler kan også fremstilles ved injisering av lipidene
i en organisk fase inn i en vandig oppløsning slik som beskrevet av Batzri og Korn (Biochim. Biophys. Acta, 298:1015 [i 9 73] ) ved bruk av ethanol og av Deamer og Bangham (Biochim. Biophys. Acta, 443:629-634 [i 9 76]) ved bruk av ether.
Foreliggende oppfinnelse angår liposomer og diagnostiske prøver som benytter disse; prøvene er basert på den selektive destabilisering av liposomer og inhiberingen av denne på grunn av SLE-antistoffer. For hensiktsmessighetens skyld vil oppfinnelsens beskrivelse deles i to hoveddeler: Liposomene og de diagnostiske prøver.
Liposomene ifølge oppfinnelsen kan oppnås fra visse amfipa-tiske lipider. I motsetning til lipidaggregater slik som miceller og overflatemonoskikt involverer liposomene selvluk-kende biskikt som danner lukkede vesikler. Slike biskikt kan fremstilles fra et antall fleksible dobbelhalede fosfatidyl-choliner med formelen
hvori hver av R 1 og R 2 er acylresten av den samme eller for-
1 2
skjellige fettsyrer. R og R vil generelt ha fra 14 til 20 carbonatomer og kan være mettet eller umettet, f.eks. tetra-decanoyl, tetradec-9-enoyl, hexadecanoyl, hexadec-9-anoyl, octadecanoyl og octadec-9-enoyl. Som bemerket kan R<1>og R<2>være og er ofte forskjellige. Når videre umettethet er tilstede vil kjeden generelt, men ikke nødvendigvis definere cis-konfigurasjonen og vil være tilstede i R 2 gruppen. Helst blir R 1 og R 2 gruppene valgt slik at man får en dobbeltbinding pr. fosfolipidmolekyl. Spesielt foretrukket er det at R i er palmitoyl (hexadecanoyl) og R 2 er oleoyl (cis-octadec-9-enoyl).
I tillegg til det dobbelhalede fosfatidylcholin vil det være tilstede et lipid som også tjener som antigen for antistoffer som spesifikt finnes hos pasienter med SLE. Flere slike lipider er kjente, men ut fra tilgjengelighet, økonomi og ytelse er en fosfatidisk syre eller et cardiolipin (difosfatidyl-glycerol) foretrukket. Molforholdet mellom fosfatidylcholin og et slikt lipidantigen vil være fra ca. 1:7 til 7:1. Et spesielt tilfredsstillende forhold er ca. 3:4 for fosfatidylcholin : lipidantigen.
Det skal påpekes at multikomponentliposomer slik som her beskrevet involverer en høy grad av komponentpåvirkning og gjensidig avhengighet. Derfor vil den gjensidige påvirkning mellom de van der Waal1 ske krefter og steriske repulsive krefter for de forskjellige hydrofobe "hale" grupper (R i og R 2) generelt bestemme arten av biskiktets indre mens steriske virkninger, dipolare krefter og elektrostatiske krefter for de hydrofile "hode" grupper generelt bestemmer arten av biskiktets interflateområde. Arten av hver av gruppene kan også påvirke den andres art. De dynamiske sammenpaknings-egenskaper for lipidene som omfatter et multikomponentliposom bestemmes av de komplekse gjensidige forhold for komponent-molekylene.
Det er i enkelte tilfelle ønskelig å innarbeide en liten mengde av et stivt molekyl slik som et stereoid (cholesterol eller hydrocortison) for å modifisere liposomets stabilitet. Nærværet av slike stive molekyler i liposomet synes å forandre ordningen av de hydrofobe haler i fosfolipidet. Generelt vil denne mengde stereoid være fra ca. 5 til ca. 30 mol%, beregnet på den totale mengde fosfatidylcholin og lipidantigen som er tilstede. Innflydelsen av slike stabilitetsendrende komponenter på liposomet involverer et antall fysiokjemiske karak-teristika som lett bestemmes, men som ikke er karakteristisk for noen gitt klasse kjemiske forbindelser. Mens således cholesterol og dihydrocortison vil øke stabiliteten og redu-sere permeabiliteten for enkelte liposombiskikt, vil de redu-sere stabiliteten og øke permeabiliteten i andre. Forskjellige termodynamiske og geometriske teorier som forklarer forskjellige egenskaper for biskiktskomponenter har vært fore-slått [se f.eks. Israelachvili et al., Quat. Rev. Biophysics, 23 (2) -.121-200 (1980)], men i ethvert tilfelle kan den stabiliserende virkning av enhver gitt substans lett bestemmes på empirisk basis ved å benytte spektrofotometriske metoder [se Weissmann et al., Proe. Nat. Acad. Sei. USA, 73, (2):510 (1 976)].
I tillegg til de ovenfor angitte komponenter vil innarbeid-ningen av en liten mengde, fra ca. 10 til ca. 20 mol% av den totale mengde fosfatidylcholin og lipidantigen, av en liposomkompatibel negativt ladet forbindelse, f.eks. difettsyrefos-fatidylglycerol eller difettsyrealkoholfosfatester, være ønskelig. Funksjonen av denne komponent slik som f.eks. også dipalmitoylfosfatidylglycerol (DPPG) eller dicetylfosfat, er å øke den netto negative overflateladning på biskiktet. Tilsetningen av DPPG gir også stabilitet. Det er videre funnet ønskelig å inkludere en liten mengde, fra 1 til 5 mol%, beregnet på den totale mengde av fosfatidylcholin og lipidantigen, av en antioxydant som er lipidkompatibel, f.eks alfa-tocoferol.
Det er foretrukket å benytte kalium- eller cesiumsaltformer
av de anioniske lipider, dvs. cardiolipin og dipalmitoylfosfatidylglycerol, fordi disse former vesentlig reduserer falske positive reaksjoner i den ferdige prøve og øker oppløselig-heten i oppløsningsmiddelet under fremstillingstrinnet. For eksempel gir liposomer formulert fra natrium-, ammonium-
eller lithiumsalter av anioniske lipider, mens de gir spora-diske resultater for SLE, i enkelte tilfelle også falske posi-tiver i nærvær av reumatoid faktor. Således bør natrium-, ammonium- og lithiumsaltformene unngås. Saltformen fremstilles ved å omsette et hydroxyd av det valgte metall med den frie syreform av et anionisk lipid. Den frie syreform av det anioniske lipid fremstilles ved å blande et lipid med ett opp-løsningsmiddel slik som kloroform, og å tilsette polyanioniske ionebyttekuler. Suspensjonen sentrifugeres deretter og den overstående væske som inneholder den frie syre av lipidet fjernes. Den frie syre av lipidet nøytraliseres til pH 7 ved tilsetning av metallhydroxydet for å danne saltet. Aller helst blir cardiolipin forbundet med cesiumkationet og også dipalmitoylfosfatidylglycerol med kaliumkationet.
En foretrukket biskiktssammensetning omfatter fosfatidylcholin, cardiolipin, cholesterol, alfa-tocoferol og et fosfatidylglycerol i et molart forhold på ca. 3:4:1.9:0.1:1. Liposombiskiktene, fremstilt som angitt nedenfor, har også innfanget en metallokromisk (kolorimetrisk) indikator som er følsom overfor divalente kationer. For eksempel er arsenazo III [2,7-bis-(2-arsenofenylazo)-1,8-dihydroxynafthalen-3, 6-disulfonsyre]vanligvis rød, men blir blå i nærvær av divalente kationer, slik som magnesium.
Liposomene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved en modifikasjon av et antall kjente metoder [som er oppsummert av Szoka og Papahadjopoulos (Ann. Rev. Biosyps. Bioeng. 9:467-508
[1980] )] .
Den foretrukne metode involverer injisering av en etherisk oppløsning av biskiktskomponentene i et stort volum vandig bufferoppløsning inneholdende farvestoffet. Alternativt fremstilles lipider og tørkes, f.eks. ved rotasjonsfordampning fra en egnet ikke-vandig væske slik som kloroform, og kombi-neres med en oppløsning av indikatoren i bufferoppløsning [0,145M NaCl-KCl, ca. 5 mmol 4-2(2-hydroxyethyl)piperazin-2-ethan-sulfonsyre] for å gjennomføre svelling og samtidig inn-fanging.
I hvert tilfelle blir liposomblandingen kromatografert for å separere overskytende ikke-innfanget indikator fra liposomet med innfanget indikator og elueringen kan lett overvåkes visuelt eller ved spektroskopi. Ofte er det fordelaktig, enkelte ganger nødvendig, å holde liposomblandingen under vakuum i et visst tidsrom, slik som f.eks. én eller to timer, før kromatograferingen, for å fjerne i det vesentlige alt tilbakeværende oppløsningsmiddel.
Foreliggende oppfinnelse involverer tre hovedutførelsesformer (I, II og III) for lupusdiagnostiske prøver som beskrevet nedenfor. Oppfinnelsen er basert på den oppdagelse at øknin-gen av permeabiliteten for liposombiskiktet som observeres i visse omgivelser vil vanskeliggjøres eller blokkeres av SLE-antistoffer. Antistoffene sies å stabilisere liposomet.
"Stabilisering" slik uttrykket brukes ifølge oppfinnelsen angir preservering av den supramolekylære struktur eller membranarkitekturen for liposomet. Den nødvendige mekanisme i henhold til hvilken denne stabilisering inntrer er ikke helt ut forstått. Det er kjent at visse liposomer øker sin permeabilitet i nærvær av divalente kationer slik som magnesium. Andre liposomer blir destabilisert ganske enkelt i nærvær av vanlig serum. Denne destabilisering vil resultere i lysering av liposombiskiktet med frigjøring eller "lekkasje" av ethvert stoff som er innfanget deri. I enkelte tilfelle angir "lekkasje" en bevegelse eller et innløp av ioner fra de ytre omgivelser inn i det vandige rom i liposomet. Overras-kende har det imidlertid vist seg at denne destabilisering selektivt kan blokkeres, dvs. at liposomstrukturen stabili-seres, av SLE-antistoffer. Ved således å fange inn en metallokromisk indikator i liposomskiktet kan som en konsekvens nærværet av SLE-antistoffer påvises ved å observere graden av blokkering av destabiliseringen som reflekteres ved fraværet av en farveforandring for indikatoren.
Oppfinnelsen slik den heri beskrives har et antall fordeler.
Ved innarbeiding av det egnede antigen i liposomene blir for det første bindingen av antistoffer til liposomene begrenset til de som er spesifikke for diagnosen av SLE. Antistoffer som ikke er spesifikke for SLE vil ikke bindes.
For det andre er påvisningen av antistoffene hurtig og måles ved enkle kolorimetriske metoder uten behov for spesialisert utstyr slik som et fluorescensmikroskop.
For det tredje er både kvalitative (visuelle) og kvantitative (målte) aspekter mulige i en enkel prøve, noe som tillater evaluering av antistoffvariasjonen i en heterogen pasient-populasjon.
For det fjerde er prøven meget hurtig, dvs. at en respons vil observeres i løpet av minutter.
Til slutt er de reagenser som benyttes ved prøven ikke-toksiske, ikke-radioaktive, oppviser ikke noen fare for involverte personer og krever ikke spesiell behandling.
I en første utførelsesform (I) av oppfinnelsen fremstilles en liposomsammensetning som erømfintlig overfor serum (normal) indusert lekkasje. For dette formål er det foretrukket å benytte en fosfatidisk syre som lipidantigen i liposomene,
dvs. et liposom som omfatter et fleksibelt dobbelhalet fosfatidylcholin og en fosfatidisk syre i et molforhold fra ca. 1:7 til ca. 7:1, fortrinnsvis fra ca. 2:5 til ca. 4:3. Et spesielt ønsket liposom omfatter 3 moldeler av et fosfatidylcholin og 4 moldeler fosfatidisk syre (eventuelt sammen med de andre komponenter som beskrevet ovenfor) med innfanget indikator (slik som beskrevet senere). Videre er 1-palimitoyl-2-oleoyl-fosfatidinsyre det foretrukne lipidantigen. Slike liposomer vil være stabile i buffer, men vil vise lekkasje i vanlig serum og derved frigjøre indikator. Hvis imidlertid slike liposomer først bringes i kontakt med SLE-serum vil den ellers observerte lekkasje reduseres eller forhindres. Således vil anvendelse av et divalent metallkation overfor hvilket indikatoren gir respons, oftest magnesium, gi en farveforandring i tilfelle vanlig serum (og også serum fra tallrike syk-domstilstander) på grunn av serumindusert lekkasje av indikatoren. Ingen farveforandring (eller en som opptrer meget langsommere) vil observeres når det gjelder et liposom som først er bragt i kontakt med SLE-serum.
I en andre utførelsesform (II) av oppfinnelsen blir et liposompreparat fremstilt på en måte som tilsvarer det som er beskrevet i utførelsesform I, men ved å bruke cardiolipin i stedet for fosfatidinsyren. Et slikt preparat vil ikke frem-kalle lekkasje i nærvær av serum (eller for den saks skyld i nærvær av buffer). Lekkasje kan imidlertid induseres ved tilsetning.av divalente ioner slik som magnesium. Igjen blir en slik lekkasje inhibert eller redusert hvis liposomet først bringes i kontakt med SLE-antistoffer.
I denne utførelsesform induserer derfor tilsetning av magnesiumioner ikke bare lekkasje i liposompreparatet, men forårsaker også farveforandring i indikator som har "lekket" ut av liposomet. I motsetning vil det samme liposompreparat som har vært i kontakt med SLE-serum ikke vise lekkasje (eller lekkasje i sterkt redusert grad) i nærvær av magnesiumioner. Som en konsekvens vil det inntre liten eller ingen farveforandring.
Konsentrasjonen av magnesiumioner som er nødvendig ifølge denne utførelsesform er relativt fliten; generelt er en 5 til 80 millimolar oppløsning tilstrekkelig. For høye konsentrasjoner bør unngås da disse kan gi lekkasje selv i SLE-serum behandlede liposomer. Det er også et samspill mellom liposom-konsentrasjonen og mengden magnesiumion som tilsettes og således er det hensiktsmessig å definere en minimal lyserings-konsentrasjon (MLC) for hvert liposompreparat, dvs. den magne-siumionekonsentrasjon som akkurat er tilstrekkelig til å bevirke frigjøring av indikatoren fra liposombiskiktet i nærvær av normalt serum. Denne konsentrasjon kan lett bestemmes ved titrering med økende konsentrasjoner av magnesiumioner.
I en tredje utførelsesform (III) av oppfinnelsen benyttes liposomer som inneholder en fosfatidinsyre og en kolorimetrisk indikator. Når disse liposomer behandles med Ca<++>inntrer det faseseparering eller clusterdannelse for fosfatidinsyren, noe som resulterer i transport av Ca<++>til det indre av liposomet der det gis en farveforandring av indikatoren. Når antigeneholdig liposom bringes i kontakt med SLE-antistoffer bindes imidlertid antistoffene til antigenet, inhiberer den ved clusterdannelse og stabiliserer således membranarkitekturen for liposomet. Ca<++>vil overføres til det indre av liposomet med meget lav hastighet og det vil ikke påvises noen farveforandring. (Imidlertid vil det i løpet av tiden inntre en gradvis farveforandring.) Slik som med de andre utførelsesformer resulterer således tilsetningen av SLE-serum til liposomet i liten eller ingen farveforandring av indikatoren.
Det foretrukne liposompreparat for denne utførelsesform omfatter et fleksibelt dobbelhalet fosfatidylcholin og en fosfatidinsyre i molare forhold på fra ca. 9:1 til ca. 3:7. Den foretrukne fosfatidinsyre er dipalmitoylfosfatidinsyre og de foretrukne liposomer omfatter eggfosfatidylcholin, dipalmi-toylf osf atidinsyre, cholesterol og dicetylfosfat i molare forhold på ca. 7:1:1:1.
Mens det ikke er noen kritiske driftsbetingelser for prøven bør de være ikke-inhiberende og ikke-destruktive. Vandige media (forskjellige fra magnesiumoppløsninger) bør være frie for divalente metaller slik som calciumioner og fortrinnsvis fremstilt fra deionisert vann. Detergenser og andre kaotro-piske stoffer bør være fraværende på samme måte som enhver urenhet med hvilke antistoffene kan reagere.
De følgende eksempler skal belyse oppfinnelsen ytterligere uten på noen måte å representere en begrensning.
Eksempel 1: Fremstilling av liposomer
Liposomer fremstilles i henhold til en modifikasjon av metoden til Deamer og Bangham (Biochim.Biophys. Acta, 443: 629-634 [i 9 7 6]) . Alle materialer og alt utstyr må være fritt for divalente metallkationer. 1-palimitoyl-2-oleoyl-fosfatidylcholin, cardiolipin, cholesterol, alfa-tocoferol og dipalmi-toylf osf atidylglycerol i et 3:4:1.9:0.1:1 molforhold oppløses 1 petrolether. 10 ml etheroppløsning (40 mikromol lipid) anbringes i en 20 ml's glassprøyte med et teflonstempel som er forbundet med en vertikal infusjonspumpe.
En suspensjon av 4,5 mM arsenazo III (heretter kalt A III) i
2 ml 5 mM Hepesbuffer (N-2-hydroxyethyl-piperazin-N'-2-ethan-sulfonsyre) ved pH 7,2, inneholdende 0,14 5M NaCl/KCl, anbringes i en Liebig-kondensator i hvilken det på forhånd er anbragt en gummikork (bunnåpningen). Kondensatoren oppvarmes til 54°C ved hjelp av et sirkulerende vannbad og nitrogen bobles gjennom den vandige fase. En 22 nål innføres gjennom gummikorken i bunnen av kondensatoren. Petroletherfasen inji-seres deretter inn i den vandige fase i en mengde av 0,5 ml pr. minutt. Etter hvert som etheren fordamper og slipper unna forblir liposomsuspensjonen tilbake. Denne suspensjon føres gjennom en kolonne av "Sepharose 4B", elueres med buffer for å fjerne overskudd og ikke-sekvestert A III, mens liposom-innfanget A III (rødt) elueres fra kolonnen i tomvolumet. Eventuelt kan suspensjonen som skal kromatograferes holdes under vakuum (vannpumpe) i fra 1 til 5 timer for å fjerne overskytende petrolether før passasje gjennom kolonnen. Dette materiale fortynnes deretter med Hepes buffer til en konsentrasjon ved hvilken man best kan skille mellom lupuspositive sera og normale sera. Dette er typisk en optisk densitet på ca. 0,12 ved 750 nanometer.
Eksempel 2: Fremstilling av anioniske lipider for utførelses-form II
3 g 100-200 mesh kuler av sulfonert polystyren (Biorad AG50W-X8) vaskes én gang med 1:1 methanol:vann og tre ganger med
1:1 methanol:kloroform. 25 mg cardiolipin (oppnådd kommer-sielt, natriumsalt) tilsettes og tillates å forbli i kontakt med kulene i 2 minutter. Cardiolipinet (fri syre) separeres fra suspensjonen ved sentrifugering og titreres med 0,1M cesiumhydroxyd i methanol til pH 7. Gjenvinning bestemmes ved en Bartlett-prøve på uorganisk fosfat (Kates, "Technology of Lipidology", North-Holland American Elsevier, 1975). Produktet skal gi en enkel flekk ved tynnskiktkromatografi (65:25:4 kloroform:methanol:vann).
Ved å følge den samme prosedyre med dipalmitoylfosfatidylglycerol (natriumsalt) men titrering med 0,1M methanolisk kaliumhydroxyd oppnås kaliumsaltformen.
Disse stoffer, nemlig cardiolipin (cesiumsalt) og dipalmitoylfosfatidylglycerol gir anvendt i prosedyren i eksempel 1 et liposompreparat med øket selektivitet overfor SLE-antistoffer.
Eksempel 3: Utførelsesform I
Som et eksempel på utførelsesform I fremstilles liposomer i henhold til prosedyren i eksempel 1, men imidlertid under anvendelse av fosfatidinsyre i stedet for cardiolipin. Anvendt i den virkelige prøve vil lekkasje inntre ved tilsetning av serum. Lekkasjen vil påvises ved tilsetning av magnesiumioner .
Eksempel 4: Utførelsesform II
Som et eksempel på utførelsesform II blir andeler av liposomene (rød) anbragt i to glassrør. Til ett rør tilsettes et SLE-prøveserum og til det andre vanlig serum som kontroll. Basert på volumet i hvert rør fremstilles det en serumfortynning lik 1:16. (I praksis bør flere forskjellige fortynninger og derfor flere rør anvendes). Den samme fortynning gjennomføres både for SLE-prøveserumet og vanlig serum.
Etter serumtilsetning inkuberes liposomene i 1 til 5 minutter ved ca. 25°C. Etter inkubering blir magnesiumkloridoppløs-ning (f.eks. 50 mM sluttkonsentrasjon) tilsatt til hvert av rørene. Den vanlige serumkontroll vil bli blå i løpet av 5 minutter mens lupusserumprøven vil forbli rød i minst 3 minutter lenger enn det vanlige serum.
Alternativt blir testprøven og vanlig serumkontroll seriefor-tynnet. Hvis det ved noen fortynning er en vesentlig forsinkelse i den farveforandring som induseres av testprøven sammenlignet med serumkontrollen anses testen som positiv.
Eksempel 5: Utførelsesform III
Som et eksempel på utførelsesform III blir 100 mikroliter liposomer (rød) anbragt i tre glassrør og fortynnet med Hepes buffer opp til 0,2 ml. Ett rør utgjør en blank bufferprøve, den andre er et SLE-serum og den tredje tjener som vanlig serumkontroll. Basert på 0,3 ml<1>s volum i hvert rør beregnes det en serumfortynning lik 1:16. (I praksis kan flere forskjellige fortynninger og derfor flere rør benyttes.) Den samme, fortynning gjennomføres både for SLE-testserum og vanlig serum. Etter serumtilsetning inkuberes liposomene i 5 minutter ved ca. 25°C. Etter inkubering blir 80 mmol calcium-klorid (sluttkonsentrasjon) tilsatt til hvert av rørene. Bufferkontrollen blir blå innen 10 minutter. Den vanlige serumkontroll vil bli blå før 30 minutter og lupusserum-testen vil forbli rød i minst 30 minutter lenger enn det vanlige serum. Alternativt kan testprøven og vanlig serumkontroll seriefortynnes. Hvis ved noen fortynning det er en vesentlig forsinkelse i den farveforandring som induseres av testprøven sammenlignet med serumkontrollen anses prøven som positiv.
Eksempel 6: Blindstudier
Et blindstudium (med utførelsesform II) inkluderte serumprøver fra de følgende kilder: Kjente lupuspasienter, pasienter som viser kliniske symptomer på lupus, men en negativ clathridia-test, pasienter som viser antinucleære antistoffer, men ingen kliniske symptomer, pasienter med skleroderma, pasienter med en positiv VDR-test (syfilis), pasienter med Sjøgrenssyndrom og vanlige pasienter. Prøven ga korrekt respons i 19 av 20 ukjente. Den eneste falske negative var en pasient som led både av syfilis og lupus. Signifikant og i kontrast til andre prøver ga en pasient med syfilis men ikke lupus ikke noen falsk positiv reaksjon.
I et andre blindstudium av 80 prøver av sera (også involve-rende utførelsesform II) som inkluderte tidligere diagnosti-sert reumatoid artritt, skleroderma, Sjøgrenssyndrom, blandet konnektiv vevsykdom og kontroller, ble følgende resultater oppnådd:
Mens oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til de foretrukne utførelsesformer skal det være klart for fagmannen at forskjellige forandringer kan gjennomføres i prosess og preparater uten å gå utenfor oppfinnelsens generelle ånd.

Claims (48)

1. Fremgangsmåte for påvisning av SLE-antistoffer i serum, karakterisert ved at den omfatter: a. å bringe dette serum i et tidsrom minst tilstrekkelig til å tillate likevektsdannelse av binding mellom SLE-antistoffer og cardiolipin, i kontakt med liposomer med et multikomponentliposombiskikt omfattende et fleksibelt dobbelhalet fosfatidylcholin og cardiolipin i et molforhold mellom ca. 1:7 og ca. 7:1, henholdsvis; b. å eksponere nevnte liposomer til betingelser som forårsaker destabilisering av liposomene i fravær av SLE-antistoffer og som ikke forårsaker destabilisering av liposomene i nærvær av SLE-antistoffer; og c. påvisning av tilstedeværende destabilisering av liposomene, idet metoden gjennomføres under betingelser som er ikke-inhiberende for bindingen mellom SLE-antistoffer og cardiolipin.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet er fra ca. 2:5 til ca. 4:3.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at liposomene i seg inneholder innfanget et divalent kation som responsiv kolorimetrisk indikator og at betingelsene som forårsaker destabilisering omfatter å kontakte nevnte liposomer med divalente kationer som resulterer i lekkasje og en farveforandring av indikatoren.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at de divalente kationer er magnesium- eller calciumkationer.
5. Fremgangsmåte for påvisning av SLE-antistoffer i serum, karakterisert ved at den omfatter: a. å kontakte serum i et tidsrom tilstrekkelig til å tillate likevektsdannelse for binding mellom SLE-antistoffer og et fosfatidinsyreantigen som binder til SLE-antistoffer, med liposomer med et multikomponent liposombiskikt omfattende et fleksibelt dobbelhalet fosfatidylcholin og nevnte fosfatidinsyreantigen i molforhold fra ca. 9:1 til ca. 3:7, idet liposomene er ustabile i nærvær av calciumioner hvis ikke SLE-antistoffer er tilstede; b. eksponering av nevnte liposomer til calciumioner; og c. påvisning av enhver destabilisering av liposomene, idet fremgangsmåten gjennomføres under betingelser som er ikke-inhiberende for bindingen mellom SLE-antistoffer og nevnte fosfatidinsyreantigen.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at fosfatidinsyren er en dipalmitoylfosfatidinsyre, og at nevnte liposomer har et multikomponent liposombiskikt omfattende eggfosfatidylcholin, dipalmitoylfosfatidinsyre, cholesterol og dicetylfosfat i molforhold på ca < 7:1:1:1.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at liposomene inneholder innfanget et divalent kation responsiv kolorimetrisk indikator og at destabiliseringen resulterer i et innløp av divalente kationer inn i liposomene, noe som resulterer i en farveforandring av indikatoren.
8. Fremgangsmåte for påvisning av SLE-antistoffer i serum, karakterisert ved at den omfatter: a. å kontakte serum i et tidsrom tilstrekkelig til å tillate likevektsdannelse for binding mellom SLE-antistoffer og et fosfatidinsyreantigen som binder til SLE-antistoffer, med liposomer med et multikomponent liposombiskikt omfattende et fleksibelt dobbelhalet fosfatidylcholin og nevnte fosfatidinsyreantigen i molforhold fra ca. 1:7 til ca. 7:1, idet liposomene er stabile i nærvær av serum inneholdende SLE-antistoffer og ustabile i nærvær av serum som ikke inneholder SLE-antistoffer; og b. å påvise enhver liposomstabilitet, idet fremgangsmåten gjennomføres under betingelser som er ikke-inhiberende for bindingen mellom SLE-antistoffer og nevnte fosfatidinsyreantigen.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at forholdet er fra ca. 2:5 til ca. 4:3.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at fosfatidinsyren er 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidinsyre.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at liposomene inneholder innfanget en kolorimetrisk indikator og at instabiliteten påvises ved en farveforandring av indikatoren som frigjø res fra liposomene i fravær av SLE-antistoffer.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at indikatoren er i respons på divalente metallioner og eksponeres til divalente kationer ved frigjø-ring fra liposomene.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at de divalente metallioner er magnesiumioner.
14. Fremgangsmåte ifølge kravene 1, 5 eller 8, karakterisert ved at de anioniske lipidkomponen-ter i biskiktet er cesium- eller kaliumsalter.
15. Fremgangsmåte ifølge kravene 1, 5 eller 8, karakterisert ved at nevnte f osf atidylcholin er 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidylcholin.
16. Fremgangsmåte ifølge kravene 1, 5 eller 8, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt inneholder en stabiliserende mengde av en stiv stereoid stabilisator .
17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte stereoid er cholesterol.
18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at den stabiliserende mengde er fra ca. 5 til ca. 35 mol%, i forhold til den totale mengde av nevnte fosfatidylcholin og fosfatidinsyre eller cardiolipin.
19. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 8, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt inneholder fra ca. 10 til ca. 20 mol%, i forhold til den totale mengde av fosfatidylcholin og fosfatidinsyre eller cardiolipin, av en liposomkompatibel negativt ladet forbindelse.
20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at nevnte liposomkompatible negativt ladede forbindelse er fosfatidylglycerol.
21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at nevnte fosfatidylglycerol er dipalmitoylfosfatidylglycerol.
22. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt inneholder fra ca.
10 til ca. 20 mol%, i forhold til den totale mengde fosfatidylcholin og fosfatidinsyre, av dicetylfosfat.
23. Fremgangsmåte ifølge kravene 1, 5 eller 8, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt inneholder en stabiliserende mengde av en antioxydant.
24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at nevnte antioxydant er alfa-tocoferol i en mengde som tilsvarer fra ca. 1 til ca. 5 mol% av den totale mengde av nevnte fosfatidylcholin og fosfatidinsyre eller cardiolipin.
25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte biskikt omfatter 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidylcholin, cardiolipin, cholesterol, alfa-tocoferol og dipalmitoylfosfatidylglycerol i et molforhold på ca.
3:4:1.9:0.1:1.
26. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte biskikt omfatter 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidylcholin, 1-palmitoy1-2-oleoyl-fosfatidinsyre, cholesterol, alfa-tocoferol og dipalmitoylfosfatidylglycerol, i et molforhold på ca. 3:4:1.9:0.1:1.
27. Fremgangsmåte ifølge kravene 1, 5 eller 8, karakterisert ved at indikatoren er arsenazo III.
28. Liposompreparat, karakterisert ved at det omfatter liposomvesikler idet disse vesikler har I et multikomponent liposombiskikt omfattende et fleksibelt dobbelhalet fosfatidylcholin og et lipidantigen for SLE-antistoffer i et molforhold fra ca. 1:7 til ca. 9:1, og II en kolorimetrisk indikator innfanget i nevnte liposom.
29. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at nevnte indikator er en divalent kationresponsiv kolorimetrisk indikator.
30. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at forholdet er fra ca. 2:5 til ca. 4:3.
31. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at lipidantigenet er en fosfatidinsyre eller cardiolipin.
32. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at fosfatidylcholinet er 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidylcholin .
33. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at nevnte vesikler har et multikomponent liposombiskikt omfattende eggfosfatidylcholin, dipalmitoylfosfatidinsyre, cholesterol og dicetylfosfat i molforhold på ca.
7:1:1:1.
34. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt inneholder en stabiliserende mengde av en stiv stereoid stabilisator.
35. Preparat ifølge krav 34, karakterisert ved at nevnte stereoid er cholesterol.
36. Preparat ifølge krav 34, karakterisert ved at den stabiliserende mengde er fra ca. 5 til ca. 30 mol% i forhold til den totale mengde av nevnte fosfatidylcholin og nevnte lipidantigen.
37. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt inneholder fra ca. 10 til ca.
20 mol%, beregnet på den totale mengde av fosfatidylcholin og lipidantigen, av en liposomkompatibel negativt ladet forbindelse .
38. Preparat ifølge krav 37, karakterisert ved at nevnte liposomkompatible negativt ladede forbindelse er fosfatidylglycerol.
39. Preparat ifølge krav 38, karakterisert ved at nevnte fosfatidylglycerol er dipalmitoylfosfatidylglycerol.
40. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt inneholder en stabiliserende mengde av et antioxydasjonsmiddel.
41. Preparat ifølge krav 40, karakterisert ved at antioxydasjonsmiddelet er alfa-tokoferol i en mengde tilsvarende ca. 1 til ca. 5 mol% av den totale mengde av nevnte fosfatidylcholin og nevnte lipidantigen.
42. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at nevnte liposombiskikt omfatter eggfosfatidylcholin, dipalmitoylfosfatidinsyre, cholesterol og dicetylfosfat i molforhold på 7:1:1:1.
43. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at liposombiskiktet omfatter 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidylcholin, cardiolipin, cholesterol, alfa-tocoferol og dipalmitoylfosfatidylglycerol i et molforhold på ca.
3:4:1.9:0.1 :1 .
44. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at liposombiskiktet omfatter 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidylcholin, 1-palmitoyl-2-oleoyl-fosfatidinsyre, cholesterol, alfa-tocoferol og dipalmitoylfosfatidylglycerol i et molforhold på ca. 3:4:1.9:0.1:1.
45. Preparat ifølge krav 28 eller 43, karakterisert ved at indikatoren er arsenazo III.
46. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at nevnte lipidantigen er et cesium- eller kaliumsalt.
47. Preparat ifølge krav 28, karakterisert ved at lipidantigenet er cesiumsaltet av cardiolipin og at nevnte liposombiskikt videre omfatter kaliumsaltet av dipalmitoylfosfatidylglycerol.
48. Fremgangsmåte for fremstilling av liposomer med en innfanget forbindelse, karakterisert ved at den omfatter: a. å tildanne en dispersjon av minst ett amfipatisk lipid i et organisk oppløsningsmiddel; b. å tildanne en vandig blanding inneholdende en forbindelse som skal innfanges i liposomene; c. innsprøyting av dispersjonen inn i den vandige blanding oppvarmet til en temperatur over kokepunktet for det organiske oppløsningsmiddel for, når det organiske oppløs-ningsmiddel unnslipper, å danne en suspensjon av liposomer med nevnte forbindelser innfanget; og d. eksponering av suspensjonen til vakuum oppnådd ved en vannpumpe i fra ca. 1 til ca. 5 timer for å fjerne overskytende gjenværende organisk oppløsningsmiddel.
NO834349A 1982-03-26 1983-11-25 Lupusproevemetode og preparater for gjennomfoering derav NO834349L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US36238282A 1982-03-26 1982-03-26
US41024982A 1982-08-23 1982-08-23

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO834349L true NO834349L (no) 1983-11-25

Family

ID=27001661

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO834349A NO834349L (no) 1982-03-26 1983-11-25 Lupusproevemetode og preparater for gjennomfoering derav

Country Status (5)

Country Link
JP (1) JPS59500529A (no)
AU (1) AU1510183A (no)
DK (1) DK541883D0 (no)
NO (1) NO834349L (no)
WO (1) WO1983003473A1 (no)

Families Citing this family (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4957735A (en) * 1984-06-12 1990-09-18 The University Of Tennessee Research Corporation Target-sensitive immunoliposomes- preparation and characterization
US4865970A (en) * 1986-02-28 1989-09-12 Hoffmann-La Roche Inc. Method of detecting ribosomal protein antibodies in systemic lupus erythematosus

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4193983A (en) * 1978-05-16 1980-03-18 Syva Company Labeled liposome particle compositions and immunoassays therewith
US4255411A (en) * 1978-11-27 1981-03-10 Damon Corporation Process of determining an immunogenic substance by competition with an antibody in a microcapsule
US4372745A (en) * 1979-12-19 1983-02-08 Electro-Nucleonics, Inc. Chemical luminescence amplification substrate system for immunochemistry involving microencapsulated fluorescer
US4342826A (en) * 1980-02-04 1982-08-03 Collaborative Research, Inc. Immunoassay products and methods

Also Published As

Publication number Publication date
DK541883A (da) 1983-11-25
AU1510183A (en) 1983-10-24
JPS59500529A (ja) 1984-03-29
DK541883D0 (da) 1983-11-25
WO1983003473A1 (en) 1983-10-13

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4564599A (en) Liposome composition for lupus assay
US4668638A (en) Liposome composition for lupus assay
Haxby et al. Immune response of a liposomal model membrane.
Carayon et al. Proteolipidic composition of exosomes changes during reticulocyte maturation
Mansbach et al. Isolation and properties of the mixed lipid micelles present in intestinal content during fat digestion in man.
Wong et al. Fusion of dipalmitoylphosphatidylcholine vesicles at 4. degree. C
US4704355A (en) Assay utilizing ATP encapsulated within liposome particles
FI81914B (fi) Lipidvesikel innehaollande detekterbart maerkningsaemne och dess anvaendning vid analys.
Inoue et al. Effect of exogenous lysolecithin of liposomal membranes its relation to membrane fluidity
Ramm et al. Life-span and size of the trans-membrane channel formed by large doses of complement.
Alving et al. Immune reactivities of antibodies against glycolipids—I: Properties of anti-galactocerebroside antibodies purified by a novel technique of affinity binding to liposomes
Abeywardena et al. Lipid-protein interactions of reconstituted membrane-associated adenosinetriphosphatases. Use of a gel-filtration procedure to examine phospholipid-activity relationships
NO834349L (no) Lupusproevemetode og preparater for gjennomfoering derav
Cheetham et al. The effects of membrane physical properties on the fusion of Sendai virus with human erythrocyte ghosts and liposomes. Analysis of kinetics and extent of fusion.
CA1201382A (en) Lupus assay method and composition
DK171813B1 (da) Fremgangsmåde til fremstilling af partikelstabiliserede epitoper til standardisering og kontrol af immunbestemmelser, sammensætninger, der omfatter sådanne epitoper, samt immunbestemmelsessæt til måling af lipoprotein
Nam et al. Permeaility of a non-TAP-type tumor promoter, okadaic acid, thirough lipid bilayer membrane
JP2577930B2 (ja) 抗ストレプトリジンoの新規測定法
WO1992007959A1 (en) Homogeneous membrane lytic immunoassay method utilizing contact sensitive liposome formulations
Harris The proteins released from intact erythrocyte ghosts' at low ionic strength.
EP0518319B1 (en) Liposome immunoassays for detection of antigens, antibodies and haptens
US5112770A (en) Precipitation of multivalent antiligands with affinity surfactants
Raess et al. Regulation of rabbit erythrocyte Ca2+-pump sensitivity to calmodulin in experimental hyperlipidemia
WO1987004795A1 (en) Immunoliposome assay - methods and products
EP1410020B1 (en) Test system and method suitable for selecting test materials and formulations