NO832981L - Fremgangsmaate og apparat for undervanns seismiske undersoekelser - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for marine seismiske underskelser omfatter posisjonering eller anbringelse, på et forutbestemt punkt nær eller i en multielements seismisk kildegruppe,. en kalibreringskilde som er en akustisk trykkbølge-punktkilde som har en fjernfelts seismisk signatur med bred. - båndbredde. Det utstrålte trykkbølgefelt fra kalibreringskilden (3) er svakere enn av hovedkilden (2). De to kilder avfyres ved adskilte tidspunkter innenfor et forutbestemt tidsområde, fortrinnsvis med kalibreringskilden (3) avfyrt omtrent 2 sekunder før hovedkilden (2). Den reflekterte respons fra undersjøiske lag registreres og behandles for å generere seismiske data. I en utførelse registres responsen ved to hydrofongrupper, en kort hyoppløsningsgrup-pe (4) og en konvensjonell hovedgruppe (5). Fremgangsmåten kan benyttes til å bestemme fjernfelts signaturen av hovedkildegruppen (2). Den kan også benyttes til å oppnå en høyoppløsnings,. grunn seismisk seksjon samtidig med en dyp seismisk seksjon. Et apparat egnet for fremgangsmåten er beskrevet, samt en fremgangsmåte for utførelse av en undervanns seismisk underskelse.

Description

I Foreliggende oppfinnelse vedrører undervanns seismisk prøv- i ing og vedrører spesielt bestemmelse av (i) den fjernfelts seismiske signatur av en multielements marin geofongruppe,

og (ii) av seismiske seksjoner.

Ved marine seismiske undersøkelser blir de geologiske lag undersøkt indirekte ved observasjon av den reflekterte respons på akustiske bølger som dannes nær vannflaten av en seismisk kilde eller geofon. Mange forskjellige eksplosive eller implo-sive kilder kan benyttes for å danne akustiske trykkbølgeim-pulser av egnet intensitet. En typisk eksplosiv kilde er en multielements gruppe av luftkanoner, og en typisk implosiv kilde er en multielements gruppe vannkanoner.

De akustiske trykkbølger som dannes av den seismiske kilde beveger seg gjennom vannet til formasjonene av interesse og reflekteres og brytes av de forskjellige lag. En eller flere mottakere er plassert slik at de fanger opp bølgeformene som er blitt reflektert, eller reflektert og brutt av formasjonen av interesse.

En avgjørende faktor i den påfølgende signalbehandling og tolk-ning av seismisk reflektert data er trykkbølgeformen av impul-sen som sendes ut fra kilden slik denne utvikler seg og tref-fer reflekterende flater på forskjellige dyp i grunnen. Denne bølgeform betegnes som kildens fjernfelts signatur.

Flere forskjellige fremgangsmåter har vært foreslått for direkte å måle den fjernfelts signatur av marine seismiske kilder eller for å anslå denne på basis av målinger foretatt i nær-feltet eller midtfeltet. Et eksempel på en teknikk basert på sistnevnte basis er beskrevet i britisk patentsøknad nr. 8030645. En ytterligere innfallsmåte til fjernfelts signatur-måling er å observere kildens utsendte signatur ved å plassere en hydrofon så dypt som mulig og så nær som mulig til vertikal-en under aksen av den seismiske kilde.

Under praktiske forhold er direkte måling av en seismisk kildes fjernfelts signatur umulig av flere grunner som har å

Igjøre med den fysiske utstrekning av praktiske geofongrupperj hastigheten gjennom vannet av fartøyet som kreves for effektiv gjennomføring av en marin seismisk undersøkelse, og ofte også av vanndybden under kilden.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe en fremgangsmåte for å bestemme utsendelseskildens signatur fra reflektert informasjon uten nødvendigheten av ekstrapolering av utstrålte trykkmålinger oppnådd nær geofongruppen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for marin seismisk undersøkelse som omfatter (1) posisjonering eller anbringelse, i et forutbestemt punkt nær eller i en multielements seismisk kildegruppe, en kalibreringskilde som er en akustisk trykkbølge-punktkilde som har en fjernfelts seismisk signatur av bred båndvidde og hvis utstrålte trykkbølgefelt er svakere enn for multielementgruppen; (2) avfyring av den multielements kildegruppe og punktkilden ved adskilte tidspunkter innenfor et forutbestemt tidsområde; (3)-simultan registrering av den reflekterte respons fra geologiske strata på multielements gruppen og på punktkilden; og (4) behandling av den registrerte respons for dannelse av seismiske data.

Selv om uttrykket "punktkilde" benyttes her til å beskrive kalibreringskilden, vil det forstås at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil kunne anvendes på tilfredsstillende måte når en kompakt klynge kilder benyttes som kalibreringskilde. Når det gjelder undervanns seismiske målinger, vil en kompakt klynge av kilder generelt anses som en punktkilde forutsatt at de individuelle kilder i klyngen avfyres samtidig.

Da kalibreringskilden er en enkelt punktkilde, er det ikke van-skelig å etablere dens fjernfelts signatur fra en nærfelts-måling. Dette kan gjøres ved å overvåke punktkilden med en hydrofonmonitor plassert nær kilden. Alternativt, dersom egen-skapene til kalibreringskilden er tilstrekkelig stabil, kan en enkelt måling av dennes fjernfelts signatur under egnede kontrollerte betingelser benyttes som referanse. For eksem- 'pel kan punktkilden benyttes på den forønskede operasjonsdybxde og på dypt vann (dvs. over 150 m), og målingene kan tas med en hydrofon på et dyp på omtrent 100 m.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan benyttes til å skape verdifulle seismiske data av forskjellige typer. I en første utførelse kan således fremgangsmåten benyttes til å bestemme nøyaktig den fjernfelts signatur av kalibreringskilden. Når man har disse data, eller med en kalibreringskilde med kjent signatur, kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes i en andre utførelse til å bestemme den fjernfelts signatur i multi-element-kildegruppen. Når denne er bestemt, kan fremgangsmåten benyttes i en tredje utførelse til å utføre seismiske undersøk-elser for samtidig å oppnå en høyoppløsnings/ grunn seismisk seksjon og en dyp seismisk seksjon. I denne tredje utførelse blir responsen fra lagene registrert av hydrofongruppene,

hvor den ene er en konvensjonell hydrofonkabel hvis utsignaler behandles hovedsakelig for å danne den dype seismiske seksjon, og den andre er en kortere hydrofonkabel som plasseres mellom kildegruppen og den konvensjonelle hydrofongruppen.

I den første utførelse beskrevet ovenfor kan signaturen av kalibreringskilden oppnås ved å behandle signalet som dannes av en signalhydrofon plassert nær kalibreringskilden. En slik hydrofonmonitor kan med fordel benyttes i alle utførelsene av oppfinnelsen.

Ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse supplementeres en multielements gruppe av adskilte seismiske kilder med et ytterligere punktkildeelement som har uavhengige midler for avfyring. Dette ytterligere element, som kan betegnes som en kalibreringskilde, har en fjernfelts "seismisk signatur som karak-teriseres av et bredt og fortrinnsvis hovedsakelig jevnt frekvensspektrum i forhold til spekteret av multielementgruppen, mens det utstrålte trykkbølgefelt av kalibreringskilden er svakere, og fortrinnsvis betydelig svakere, enn for multielementgruppen.

F• - ol rtrinnsvis avfyres punktkilden før multielementgruppen.I ' Eni

Ipassende tidsadskillelse mellom disse to avfyringer er fra

1 til 5 sekunder, fortrinnsvis avfyres punktkilden omtrent

2 sekunder før avfyringen av multielementgruppen.

Alternativt kan punktkilden avfyres etter avfyring av multi-elementkilden. I dette utførelseseksempel er tidsintervallet mellom de to avfyringer fortrinnsvis fra 3 til 15 sekunder, helst omtrent 5 til 8 sekunder, og aller helst omtrent 6 til

7 sekunder.

Anbringelsen av punktkilden i forhold til multielementgruppen er fortrinnsvis slik at når man tar i betraktning eventuell bevegelse som vil skje i tidsintervallet mellom de to avfyringer, vil locus av avfyringspunktet for punktkilden falle sammen med locus for avfyringen av multielementgruppen. Punktkilden kan med fordel holdes på samme dybde som multielementgruppen og kan i realiteten utgjøre en del av denne gruppe forutsatt at punktkilden gis uavhengige avfyringsmidler.

Multielementgruppen og punktkilden er fortrinnsvis plassert relativt nær vannflaten, f.eks. på et dyp på omtrent 5 m. De-tektorene som benyttes for å registrere den reflekterte respons fra de geologiske strata kan være konvensjonelle multikanals hydrofongrupper anbragt i en neddykket hydrofonkabel av den type som vanligvis benyttes ved marine seismiske under-søkelser.

I et foretrukket utførelseseksempel på foreliggende oppfinnelse er kalibreringskilden plassert nær sentrum av multielementgruppen og benyttes på et lignende vanndyp. Den avfyres uavhengig på et tidspunkt som går forut for avfyringen av hovedgruppen med et par sekunder, fortrinnsvis omtrent 2 sekunder. Hver seismisk registrering omfatter derved den reflekterte respons som vedrører to forskjellige kilder, idet disse respon-ser er adskilt i tid med det kjente intervall mellom kildenes avfyring. Da trykkbølgefeltet som stråler ut fra kalibreringskilden er svakere enn for hovedgruppen, vil interferens mellom sene refleksjoner fra denne kilde og tidlige refleksjoner fra hovedgruppekilden ikke være av betydning. I denne fore-i

■ 1. ■ - '■■ ..!

'trukne utførelse benyttes det som detektor en spesiell gruppe hydrofoner anordnet i en relativt kort multikanals hydrofonkabel som benyttes i liten avstand fra kildegruppen. Denne korte hydrofonkabel skal i det følgende betegnes som en høy-oppløsningshydrofonkabel.

Under datainnsamlingsfasen av en marin seismisk refleksjons-undersøkelse blir skudd avfyrt og registreringer foretatt på en regulær basis basert på tid eller distanse. Skudd avfyres typisk ved distanseintervaller på 25 m langs grunnen, tilsvarende en tidssyklus på omtrent 10 sekunder ved normal hastighet for undersøkelsesfartøyer. Avstanden som dekkes mellom avfyring av kalibreringskilden og den multielements hovedkildegruppe er således omtrent 5 m, forutsatt et tidsintervall på 2 sekunder mellom avfyringene. Ved å plassere kalibreringskilden 5 m foran den multielements hovedgruppes sentrum, og ved å adressere passende hydrofoner i høyoppløsningskabelen, er det mulig å oppnå en enkelt registrering av responsen fra den samme undersjøiske region fra to forskjellige seismiske kilder. Dersom den fjernfelts signatur av én av kildene er kjent, kan den andres signatur utledes av den registrerte informasjon. Når begge fjernfelts signaturer er kjent, kan kalibreringskilden fungere som en seismisk kilde for å generere

en høyoppløsnings, grunn seismisk seksjon, og multielementgruppen kan fungere som en seismisk kilde for generering av en dyp seismisk seksjon, som skissert i det tredje utførelseseksempel beskrevet ovenfor.

I praksis er laterale endringer i den undersjøiske geologi svært sjeldent av betydning over avstander på noen få meter, slik at den nøyaktige lokalisering av kalibreringskilden og hydrofonene utvalgt for observasjoner ikke er kritisk ved ut-førelse av fremgangsmåten. Bruk av en spesiell høyoppløsnings-hydrofonkabel er ikke absolutt nødvendig ved utførelse av det andre utførelseseksempel beskrevet i det foregående, fordi registreringer som gjøres med en konvensjonell hydrofongruppe kan benyttes, i hvilket tilfelle innflytelsen av disse grupper Ived modifisering av bølgeformen av den reflekterte kildesig-j natur automatisk vil tas hensyn til. Imidlertid gir bruk av 'en høyoppløsnings hydrofonkabel en ytterligere viktig fordel I ved å gi data som fra kalibreringskilden er i stand til å gi større detaljer vedrørende grunn undersjøisk geologi.

Ifølge et andre aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et apparat for bruk ved undervanns seismisk under-søkelse, som omfatter: (a) en multielements kildegruppe; (b) en kalibreringskilde plassert nær eller i gruppen, hvilken kalibreringskilde er en akustisk trykkbølge-punktkilde som har en fjernfelts seismisk signatur av bred båndvidde og hvis utstrålte trykkbølge er svakere enn for gruppen; (c) en relativt liten multikanals hydrofongruppe; og en hovedhydrofongruppe.

Ifølge et tredje aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for utførelse av undervanns seismiske undersøkelser ved bruk av apparatet beskrevet under det andre aspekt i forbindelse med signalbehandlingsapparatur, hvilken fremgangsmåte omfatter: (1) sleping av den multielements kildegruppe, kalibreringskilden, de to hydrofonrekker og en enkelt hydrofonmonitor bak et fartøy, hvor kildegruppen og kalibreringskilden og den enkle hydrofonmonitor befinner seg relativt nær hekken av far-tøyet mens den mindre hydrofonrekke befinner seg ytterligere aktenfor og hovedhydrofongruppen lengst aktenfor; (2) avfyring av kalibreringskilden og behandling av utgangssignalene av hydrofonmonitoren for å bestemme den fjernfelts signatur av kalibreringskilden; (3) avfyring av kalibreringskilden og den multielements kildegruppe på adskilte tidspunkter innenfor et forutbestemt tidsområde og behandling av utgangssignalene av den lille hydrofongruppe for å bestemme den fjernfelts signatur av kun den multielements kilde; og (4) avfyring av kalibreringskilden og den multielements kildegruppe ved regulære intervaller under opprettholdelse av hovedsakelig konstant tidsforsinkelse mellom avfyringen av de to kilder hver gang de avfyres, og behandling av signalene som joppnås fra undersjøiske refleksjoner av kalibreringskildens 'trykkbølge for å generere en grunn seismisk seksjon, og behandling av signalene oppnådd fra undersjøiske refleksjoner av den multielements. kildegruppe for å generere en dyp seismisk seksjon.

I trinn (4) ifølge denne fremgangsmåte benyttes fortrinnsvis utgangssignalene fra den lille hydrofongruppe til generering av den grunne seismiske seksjon, mens utgangssignalene fra hovedhydrofongruppen benyttes til å generere den dype seismiske seksjon.

Avvikelse av hovedkildegruppens signatur fra de registrerte signaler som tilsvarer de reflekterte trykkbølgeformer kan best ses fra en frekvensdoméne-representasjon av den konvoler-ingsmodell som i vide kretser antas å beskrive nøyaktig den seismiske refleksjonsprosess. Dersom den undersjøiske sekvens av refleksjonskoeffisienter angis som tidsfunksjonen h(t), signaturen av hovedkilderekken angis som s(t), og signaturen av kalibreringskilden angis som c(t), vil den reflekterte trykkbølgeform ved en hydrofon være beskrevet av uttrykkene hhv. f s (t) = s(t)*h(t) eller f (t) = c(t)*h(t), hvor stjernen angir konvolering. f (t) og f^(t) er separable i den foreslåtte plan ved å velge egnede tidsvinduer for registreringen, tilsvarende den tidligere respons oppnådd fra kalibreringskilden, og et tidsvindu av lignende varighet som vedrører den senere respons oppnådd fra den mye sterkere hovedkildegruppe.

Uttrykt i frekvensdoménet er konvolering ekvivalent med multi-plisering av de tilsvarende Fourier transformasjoner av tids-bølgeformene.

Således er F (w) = S(w)-H(w) og F (w) = C(w)-H(w). Fourier-spekteret av den ukjente kildegruppes signatur, S(w) kan deretter bestemmes fra:

F (w)>C(w)

S (w) =

Fc(w)

hvor C(w) er Fourier-spekteret av den kjente eller uavhengig målte kalibreringskildes signatur.

Den matematiske løsning av ovenstående ligning kan oppnås 'alternativt ved bruk av enten tidsdoméne- eller frekvensdoméhe-fremgangsmåter som er velkjente på signalbehandlingsområdét. Vanligvis vil det være nødvendig å bestemme det inverse uttrykk S(w) , som tilsvarer en dekonvolusjonoperator i tidsdoménet som fra hovedregistreringen vil fjerne uheldige aspekter av hovedkildegruppens signatur. Ingen av disse operasjoner er å anse som originale.

I foretrukne utførelser av oppfinnelsen vil kalibreringskilden bestå av en vannkanon, idet dette er en implosiv seismisk kilde som har en spesielt stabil signatur med et egnet bredt og jevnt frekvensspektrum.

Oppfinnelsen skal illustreres ytterligere under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor: Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av en foretrukket versjon av registreringskonfigurasjonen; og Fig. 2 viser et eksempel på en bølgeform registrert i henhold til foreliggende oppfinnelse.

På fig. 1 av tegningene er det vist et seismisk registrerings-fartøy 1 som sleper etter seg en multielements seismisk kildegruppe 2 som inneholder en kalibreringskilde 3 av ovenfor nevnte type. Denne kilde er en vannkanon.som kan avfyres uavhengig av elementene som utgjør den multielements kildegruppe 2. En høyoppløsningshydrofonkabel 4 og en hovedhydrofonkabel

5 slepes også av fartøyet 1. Høyoppløsningshydrofonkabelen 4

"er plassert bak multielementgruppen 2 på et tilsvarende dyp eller litt dypere enn sistnevnte. Gruppen 2 kan hensiktsmessig være 20 til 100 m lang og holdes på et dyp av 5 m, mens den høyoppløsnings hydrofonkabel 4 kan være omtrent 100 m lang og holdes på et dyp av 5 til 10 m. Hovedhydrofonkabelen 5 slepes bak høyoppløsningskabelen 4 og kan være 1,5 til 3 km lang og befinne seg på et dyp av omtrent 10 til 15 m.

I bruk avfyres kalibreringskilden 3 omtrent 2 sekunder før den multielements hovedkilde 2, og både hovedhydrofonkabelen 5 og høyoppløsningskabelen 4 benyttes til å registrere responsen fra undersjøiske geologiske lag. Den fjernfelts seismiske signatur av gruppen 2 kan deretter beregnes på den-ovenfor be-skrevne måte, og deretter kan fremgangsmåten benyttes til samtidig å generere en høyoppløsnings, grunn seismisk seksjon og en konvensjonell dyp seismisk seksjon. På grunn av tidsfor-sinkelsen mellom avfyringen av kalibreringskilden og hovedkildegruppen, er det relativt enkelt å utføre den signalbehandling som er nødvendig for å generere de to seismiske seksjoner. Her er ingen spesielle behandlingsteknikker nødvendig.

For bedre å illustrere de seismiske opptegnelser som oppnås ved bruk av den foreslåtte teknikk, viser fig. 2 bølgeformer som er registrert fra hovedhydrofonkabelen for et enkelt par skudd, hvor forsinkelsen mellom avfyringen av kalibreringskilden og hovedgruppen var 1,7 sekunder. I dette eksempel inneholdt den seismiske hydrofonkabel 84 hydrofongrupper med intervaller på 25 m mellom gruppene og med de nærmeste hydrofoner 100 m fra kildegruppens sentrum.

På fig. 2 er visse hendelser anmerket etter utløsning av kalibreringskilden ved tidspunkt 0. Således er hendelsene A og A' signaler som er blitt brutt gjennom sjøbunnen som følge av avfyringen av hhv. kalibreringskilden og hovedkildegruppen. Hendelsene B og B' tilsvarer på lignende måte en kanalisert bølge gjennom vannlaget. Hendelsene C og C' er typiske for de mange reflekterte signaler som returneres fra dyp i den geologiske seksjon under sjøbunnen. Disse reflekterte signaler erkarakterisert vedde hyperboliske innretninger som de antar hår de ses som en funksjon av forskyvningsavstanden mellom kilde og hydrofon.

Det er klart at i fig. 2 så godt som gjentar hver bølgeform seg med et intervall på 1,7 sekunder, idet forskjellene i respons er et resultat av forskjellene i størrelse av de to seismiske kilder og forskjellene i detalj av de utstrålte trykkimpulser. Da trykkimpulsene som utstråles av kalibreringskilden er kjent, eller lett kan måles, kan hver individuelle bølgeform på j fig. 2 benyttes som basis for beregning av hovedkildegruppens 'signatur. Man kan gjøre- et enkelt overslag, eller man kan I alternativt lage et gjennomsnitt av overslag oppnådd ved å benytte én eller noen få utvalgte bølgeformer.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for marin seismisk undersøkelse som omfat ter (1) posisjonering eller anbringelse i et forutbestemt punkt nær eller i en multielements seismisk kildegruppe, en kalibreringskilde som er en akustisk trykkbølge-punktkilde som har en fjernfelts seismisk signatur av bred båndvidde og hvis utstrålte trykkbølgefelt er svakere enn for multielementgruppen;

(2) avfyring av den multielements kildegruppe og punktkilden ved adskilte tidspunkter innenfor et forutbestemt tidsområde;

(3) simultan registrering av den reflekterte respons fra geologiske strata på multielements gruppen og på punktkilden; og

(4) behandling av den registrerte respons for dannelse av seismiske data.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den registrerte respons behandles for å bestemme den fjernfelts signatur.av kalibreringskilden.

3~. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den registrerte respons behandles for å bestemme den fjernfelts signatur av den multielements kildegruppe på basis av at den fjernfelts signatur av kalibreringskilden er kjent.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den registrerte respons behandles slik at (i) responsen som oppnås ved avfyring av kalibreringskilden benyttes til å generere en høyoppløsnings, grunn seismisk seksjon, og (ii) at responsen som fås av den multielements kildegruppe benyttes til å generere en dyp seismisk seksjon.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at punktkilden avfyres før multielementgruppen avfyres, helst på et tidspunkt i området fra 1 til 5 sekunder før avfyring av multielementgruppen, aller helst omtrent 2 sekunder før avfyring av multielementgruppen. i i

<6> .. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at.punktkilden avfyres etter avfyringen av multielementgruppen, helst på et tidspunkt i området fra 3 til 15 sekunder etter avfyring av multielementgruppen, og aller helst mellom 6 og 7 sekunder etter avfyringen av multielementgruppen .

7. Fremgangsmåte ifølge et foregående krav, karakterisert ved at punktkilden plasseres på samme dybde som multielementgruppen, og at punktkilden er en kilde i en multielementsgruppe, hvilken kilde er forsynt med midler for avfyring uavhengig av resten av multielementgruppen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at registrering av den reflekterte respons fra undersjøiske geologiske lag i trinn (3) utføres ved å benytte to hydrofongrupper, hvorav den første er en konvensjonell hydrofonkabel og den andre er en høyoppløsnings multikanals hy-drof ongruppe inneholdt i en relativt kort, neddykket hydrofonkabel som er plassert mellom kildegruppen og den konvensjonelle hydrofonkabel.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at høyoppløsningskabelen har en lengde av størrelses-orden 1Q0 m, og at den konvensjonelle hydrofonkabel er 1,5 til 3 km lang.

10. Fremgangsmåte ifølge et foregående krav, karakterisert ved at en vannkanon som har en stabil implosiv seismisk signatur benyttes som punktkilde.

11. Fremgangsmåte ifølge et foregående krav, karakterisert ved at en kompakt klynge av stabile seismiske kilder benyttes som punktkilden.

12. Fremgangsmåte ifølge et foregående krav, karakterisert ved at en enkelt hydrofon benyttes på et 'sted nær kalibreringskilden for å avlytte kalibreringskilden! l '

l3. Apparat for bruk ved undervanns seismiske undersø kel-ser, karakterisert ved at det omfatter: (a) en multielements kildegruppe (2); (b) en kalibreringskilde (3) plassert nær ved eller i gruppen (2), hvilken kalibreringskilde er en akustisk trykkbølge-punktkilde som har en fjernfelts signatur med bred båndvidde og hvis utstrålte trykk-bølge er svakere enn for gruppen (2); (c) en relativt liten multikanals hydrofongruppe (4); og en hovedhydrofongruppe "( 5) .

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert v e.d at det ytterligere omfatter en enkelt hydrofonavlytter plassert nær kalibreringskilden.

15. Fremgangsmåte for utførelse av undervanns seismiske undersøkelser ved bruk av et apparat ifølge krav 14 i forbindelse med signalbehandlingsapparatur, karakterisert ved: (1) sleping av den multielements kildegruppe, kalibreringskilden, de to hydrofonrekker og en enkelt hydrofonmonitor bak et fartøy, hvor kildegruppen og kalibreringskilden og den enkle hydrofonmonitor befinner seg relativt nær hekken av fartøyet mens den mindre hydrofonrekke befinner seg ytterligere aktenfor og hovedhydrofongruppen lengst aktenfor; (2) avfyring av kalibreringskilden og behandling av utgangssignalene av hydrofonmonitoren for å bestemme den fjernfelts signatur av kalibreringskilden; (3) avfyring av kalibreringskilden og den multielements kildegruppe på adskilte ..tidspunkter innenfor et forutbestemt tidsområde og behandling av utgangssignalene av den lille hydrofongruppe for 'a bestemme dém fjernfelts signatur av kun den multielements kilde; og (4) avfyring av kalibreringskilden og den multielements kildegruppe ved regulære intervaller under opprettholdelse av hovedsakelig konstant tidsforsinkelse mellom avfyringen av de to kilder hver gang de avfyres, og behandling av signalene som oi' ppnås fra undersjøiske refleksjoner av kalibreringskilde;ns Itrykkbø lge for å generere en grunn seismisk seksjon, og behandling av signalene oppnådd fra undersjøiske refleksjoner av den multielements kildegruppe for å generere en dyp seismisk seksjon.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at i trinn (4).benyttes utgangssignalene av den lille hydrofongruppe til å generere den grunne seismiske seksjon, mens utgangssignalene fra hovedhydrofongruppen benyttes til å generere den dype seismiske seksjon.