NO832159L - Anordning for opphengning av gjenstander - Google Patents

Description

Anordning for opphenging av gjenstander

Foreliggende oppfinnelse er en anordning for opp-

henging og/eller festing av ulike typer gjenstander i et tak, på en vegg eller andre flater. Gjenstandene kan f.eks. være elektriske kabler, ulike typer rør, ettermonterte innertak, lamper, tavler og lignende.

For disse formål finnes det en rekke ulike typer av anordninger, fra den enkle spikeren som kan slåes inn i en trevegg, til mer sofistikerte anordninger som ekspansjons-bolter og lignende. For vegger av murverk og tegl kan man for lette belastninger bruke smale spiker av herdet stål, ofte i en kombinasjon med en plastplugg, hvor spikeren er innslått,

og som er slik utformet at den virker som en opphengingskrok. For vegger av betong og lignende me^et harde materialer kan herdet stålspiker .ikke brukes. Der er man nødt til å bore et hull, som plugges med en plugg av plast eller tre, hvor i man skruver inn en skrue eller en krok med gjenger.

For tak kan imidlertid ikke noen slags spiker benyttes,

da den opphengte anordningen her utøver en strekk-kraft i spikerens lengderetning. Det samme gjelder også festeanordninger som er innskruet i plugger som igjen er festet i oppborete hull. En har for dette formål vært henvist til å benytte seg av de i og for seg effektive, men kostbare, anord-ningene av ekspansjonstypen.

Kabler og lette rør festes vanligvis til veggflater

og lignende med kabelen eller røret omsluttet av klemmer av blikk eller plast. Klemmenfestes i sin tur til overflaten med en spiker, når dette er mulig, eller ved hjelp av en skrue og en plugg innført i et på forhånd oppboret hull. Slike festeanordninger består således av to eller tre deler. Dette er kostnadskrevende med hensyn på materialer og i særdeleshet med hensyn på arbeidsinnsatsen i forbindelse med monteringen.

I denne oppfinnelsen omgås disse betydelige ulempene

ved at festeanordningen her, i tillegg til selve opphenget,

også inneholder organet for dets feste i en overflate med et allerede oppboret hull. Innsettingen skjer her uten hjelp av verktøy, simpelthen ved et trykk med hånden. Festeanordningene i samsvar med oppfinnelsen er billige, samtidig som de.i alle typer av forekommende vegg- og tak-materialer, innbefattet bord, tre, murverk, tegl, kakel og betong, gir en forbløff-

ende festestyrke.

Festeanordningen i samsvar med oppfinnelsen lages ganske enkelt av enten hardvalset relativt tynt stålbånd, noe som kun krever tilbøyning til den i samsvar med oppfinnelsens bestemte form, eller av mykt karbonstålbånd som etter bøyning krever herding og anløping.Fortrinnsvis lages festeanordningen av hårdvalset bånd av rustfritt stål, dvs. bånd med fjærkvalitet. Andre typer av fjærende metallbånd kan også benyttes.

Foretrukne utføringsformer av festeanordningen i samsvar med oppfinnelsen vises i de medsendte tegningene, hvor: Fig. 1 og fig. 2 viser festeanordningen i form av klemmer beregnet for festing av runde kabler og rør. Fig. 3 viser en klemme for festing av f.eks. flatkabel. Fig. 4 viser hvordan man lett kan løsgjøre en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen fra hullet- hvor den er innsatt. Fig. 5a og b viser en enkel festeanordning for et kopperrør for vann. Røret holdes her i en bestemt avstand fra veggen ved hjelp av en distansebrikke. Fig. 6 viser en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen som er avsatt til å ta opp strekkpåkjenninger. Fig. 7 og 8 viser en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen som er avpasset for opphenging av gjenstander .

Samtlige overfor nevnte festeanordninger i samsvar

med oppfinnelsen består av en rett skaftdel 1, hvis ene ende er bøyd skarpt, dvs. med en meget liten radius, til-

bake mot skaftet, for dannelse av en rett mothakedel 2,

hvis vinkel mot skaftet er innenfor intervallet ca. 30-45°. Mothakens hjørne 3 griper,etter at skaftet er ført inn i hullet, fjærende inn i det oppborete hullets vegg. Skaftdelens andre ende er utrustet med et organ for opphenging eller festing av slike gjenstander som rør, runde eller flate kabler, ettermonterte innertak, lamper, tavler og lignende.

Organet for opphenging eller festing av gjenstander kan ha ulikt utseende, noe som er vist ved figurene 1-3 og 6-8. Samtlige utføringsformer av festeanordningen i samsvar med oppfinnelsen inneholder den ovenfor nevnte skaftdelen 1 og mothaken 2. Mothaken består igjen av det skarpe hjørnet 3

som etter skaftets innførelse i det oppborete hullet i veggen eller taket, fleksibelt griper inn i hullets vegg hvorpå festeanordningen bringes til en sikker festing i hullet. Dimensjonering av hulldiameter, båndbredde, bånd-tykkelse, mothakens lengde i forhold til båndbredden, vil sammen med andre parametre av betydning for festeanordningens beste funksjon bli angitt nærmere nedenfor.

Fig. 1 og fig. 2 viser foretrukne utføringsformer

av en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen for festing av runde kabler og runde rør. Begge disse utføringsformene ligner hverandre, men ved utføringsformen i samsvar med fig. 1 har den delen som omslutter kabelen blitt bøyd i retning fra skaftet til en vinkel av ca. 90°, hvoretter båndet omslutter ca. 3/4 av kabelens eller rørets ytterflateomkrets.

Mothaken er i dette tilfellet bøyd til samme side som den den delen som omslutter kabelen eller røret.

Fig. 2 viser en festeanordning som ligner på den i fig.l men i dette tilfellet er mothaken bøyd fra skaftet i motsatt retning i forhold til fig. 1. Bøyningen i samsvar med fig.l medfører at den delen som omslutter røret eller kabelen blir lengre. Et trykk eller et slag mot denne delen av båndet over-føres her direkte i skaftets lengderetning. Dette gir en viss minsket fleksibilitet i forhold til utføringsformen i samsvar med fig. 2.. Den i samsvar med fig. 1 viste utfør ingsf ormen av festeanordningen i samsvar med oppfinnelsen er spesielt anvendelig for stivt fjærende klemmer, f.eks. for vannlednings-rør, da , som nevnt ovenfor, trykk eller slag på klemmens overdel, etter at kabelen eller røret er ført inn i klemmen, direkte overføres til skaftet 1 uten at fjæring opptrer.

Klemmen i samsvar med fig. 2 er spesielt anvendelig som kabelklemme for mindre elektriske kabler.

Fig. 3 viser en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen i form av en klemme for flate kabler. Ved denne utføringsformen er vinkelen mellom det plane stykket av den omsluttende delen 5 av båndet og skaftet 1 noe mindre

enn 90°. Når klemmen monteres i hullet vil vinkelen rettes

ut til 90°, noe som fører til at kabelen holdes sikkert mot den flaten den er anbragt på.

På fig. 4 vises det hvordan en med et spisst verktøy, f.eks. en syl, kan ta tak mellom mothakens hjørne og bøye mothaken mot skaftet, hvorpå festeanordningen (klemmen) lett kan demonteres.

Ved montering av et vannbærende rør er det av betydning

at røret ikke ligger i direkte kontakt med veggflaten på grunn av risikoen for at kondens på røret kan overføres til veggflaten. Ved en slik anvendelse er det derfor praktisk å legge inn en distansebrikke 9 på skaftdelen 1 mellom veggen og røret. Passelig distansebrikke-tykkelse kan f.eks. være 5-15 mm. Eventuelt kan en slik brikke være utformet som vist i fig. 5a og b, nemlig med en ansats som passer i hullet i veggen og utgjør en styring som fikserer klemmen. På denne måten får man i tillegg den fordelen at hullet dekkes helt.

Ved utføringsformene av festeanordningen i henhold til fig. 1 og 2 bør den delen av båndet som omslutter kabelen

eller røret gå rundt rørets eller kabelens omkrets til om-trent 3/4, noe som sikrer en god festing. Videre kan en på, dette viset utnytte materialets fleksibilitet slik at en kl- . emme med visse dimensjoner kan benyttes for festing av kabler og rør med et visst diameterintervall. Dette gjør at antallet av ulike klemmestørrelser kan gjøres mindre.

Fig. 6 viser en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen som er beregnet for å ta opp strekkpåkjenninger. Denne anordningen består, i likhet med de øvrige utføringsformene,

av en skaftdel 1, som i den ene enden er utstyrt med et hull 6 beregnet for festing av gjenstander som skal henges opp eller helt generelt for opptak av strekkpåkjenninger i skaftets lengderetning. Skaftdelens andre ende har, i likhet med de øvrige utføringsformene, en mothake 2 med et skarpt hjørne 3 som griper inn i veggen i det oppborete hullet.

t

Fig. 7 viser en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen som er tilpasset for opphenging av gjenstander. Ved denne utførelsen er bandet utenfor skaftdelen bøyd til 90°.

i retning fra mothaken til dannelsen av en, fra hullet reknet, nedover gående bånddel 8, som i en passelig avstand fra hullet bøyes oppover igjen til dannelse av en krok 7, som gjenstandene kan henges opp i. Denne utføringsformen er laget for å ta opp belastninger eller strekkpåkjenninger i en retning som i det vesentlige er vinkelrett på lengdeaksen til hullet som er boret i veggen.

Festeanordningen i samsvar med oppfinnelsen innføres som nevnt ovenfor i et oppboret hull i en vegg- eller takflate med mothaken først. Anordningen trykkes inn med hånden eller med et enkelt verktøy som f.eks. et skrujern plassert i vinkelen mellom skaftet og mothaken. Etter innføringen i hullet griper mothakens to hjørner 3 fjærende inn i veggen i hullet. Organene.4, 5, 6 og 7 for opphenging eller festing av gjenstander beholdes naturligvis utenfor hullets åpning.

Festestyrken trenger ikke å være spesielt stor når det gjelder festing av kabler eller rør, dvs. ved utførings-formene i henhold til fig. 1-3. Praktiske prøver har imidlertid vist at den festestyrken som oppnås med festeanordninger

i samsvar med denne oppfinnelsen anseelig overstiger den som

oppnås med for tiden konvensjonelt brukte klemmetyper beregnet for bruk på vegger av tegl eller betong. Det samme gjelder for utføringsformen av festeanordningen i samsvar med fig. 8, hvor belastningen fra kroken 7 overføres til skaftet 1 som kommer

til å hvile mot hullets vegger. Det er her åpenbart at mothakens dimensjonering er av mindre kritisk betydning, da denne utføringsformen av festeanordningen i samsvar med oppfinnelsen ved belastning ikke utsettes for noen særlig på-kjenning i hullets lengderetning. Det er videre åpenbart at den maksimale belastningen som festeanordningens krok 7 kan klare, beror på båndets stivhet mot kraften som kroken utsettes for, samt av veggmaterialets evne til å ta opp denne belastningen. Den maksimale belastning kroken kan klare kan økes ved å øke båndets tykkelse og hårdhet, mens veggens evne til å ta opp belastningen i praksis alltid er tilstrekkelig for alle vanlig forekommende belastninger.

Fig. 8 viser festeanordningen angitt i fig. 7 sett

ifra siden.

For laging av festeanordningen foretrekkes det som nevnt foran å benytte hardvalset bånd av rustfritt stål. Passelig hårdhet er 45-50 HRC. En kan også bruke båndmat-eriale av karbonstål av den kommersielle kvaliteten med betegnelsen 1778 (0,71.karbon) som etter ferdiglagingen herdes og anløpes slik at også dette får en hårdhet innenfor intervallet 45-50 HRC.

Det foretrukne intervallet for vinkelen mellom skaft og mothake er ca. 30-45°. Den laveste delen av intervallet benyttes spesielt for festeanordninger hvor strekkpåkjenningen i skaftets lengderetning er relativt liten, dvs. festeanordninger i samsvar med fig. 1-3 og fig. 7. Den øvre delen av intervallet benyttes av de festeanordninger hvor strekkpåkjenningen i skaftets lengderetning er stor, dvs. festeanordninger i samsvar med fig. 6.

Det foretrukne intervallet for båndbredden er 75-95 %

av diameteren for hullet hvor festeanordningen skal føres inn, spesielt 85-95 % for maksimal strekkholdefasthet. Mothakens lengde er passelig 90-140 % av hullets diameter.

Det er åpenbart at kombinasjonen med liten mothakevinkel, liten båndbredde i forhold til hulldiameteren og en stor mothakelengde, gjør at festeanordningen lettere kan føres inn i hullet. Denne kombinasjonen av parametre er spesielt anvendelig for festeanordninger i samsvar med fig. 1-3 og fig. 7. Videre er det åpenbart at en stor mothakevinkel, stor båndbredde og liten mothakelengde er spesielt anvendelig for festeanordninger i samsvar med fig. 6. Naturligvis skal skaftets lengde tilpasses etter behov i hvert enkelt tilfelle, slik at mothaken griper inn i det faste materialet, f.eks. i betong eller tegl selv om disse er tildekket med gips eller en pusset overflate.

En siste parameter for å fastlegge festeanordningens feste-styrke er båndets tykkelse, noe som passelig er ca. 1/7-1/15 av båndbredden.

En betydningsfull egenskap hos festeanordningene i samsvar med oppfinnelsen, er at de, slik som nevnt overfor, lett kan føres inn i et hull med et lett trykk med fingeren for mindre klemmer eller for grovere festeanordninger, ved å trykke hånden på festeanordningens ytre del eller ved å sette et vanlig skrujern i vinkelen mellom mothaken og skaftet. Et lett slag med håndflaten mot skrujernets håndtak får så an.-ordningen på plass i hullet. Videre er det betydningsfullt at festeanordningen kan taes løs fra hullet ved at en spiss gjenstand, f.eks. en syl, kan føres inn i hullet og ta tak i mothakens hjørne, slik at mothaken presses mot skaftet, hvorpå festeanordningen kan trekkes ut. Om altfor små bånd-bredder benyttes tapes denne egenskapen.

Som et eksempel på festestyrken til en festeanordning

i samsvar mef fig. 6, kan det nevnes at en slik utføring av hardvalset rustfritt stål med en hårdhet av 1600 N (Sandvik 12 Ril (varemerke)), en båndbredde på 6,2 mm og en tykkelse på 9 mm ført inn i et hull med diameter 7 mm boret i vanlig tegl (som er et relativt myksprøtt materiale) løsnet først ved en strekkpåkjenning av 158 kg. Som en sammenlikning kan det nevnes at en konvensjonell løkkekrok innskruet i en plastplugg innført i et hull etter produsentens foreskrift (6mm), løsnet allerede ved en strekkpåkjenning av 9,5 kg.

Det er åpenbart at de ovenfor nevnte foreskriftene for dimensjonering av festeanordningen i samsvar med oppfinnelsen kan varieres på ulike måter for å oppfylle spesielle ønskemål. Videre kan oppfinnelsens grunntanke tillempes gjen-om modifikasjoner av de viste utføringsformene.

Claims (9)

1. Festeanordning for opphenging eller festing av gjenstander, spesielt på vertikale eller horisontale flater slik som vegger og innertak og laget for å innføres i et dertil opp-horet hull, karakterisert ved at det er utformet av et relativt stivt, fjærende, plant metallbånd til dannelse av en rett skaftdel (1), hvis ene ende er skarpt bøyet tilbake mot skaftet til dannelse av en rett mothakedel (2), hvis vinkel mot skaftet er innenfor intervallet ca. 30-35° og hvis hjørne (3) etter at skaftet er innført i hullet fjærende griper inn i det borete hullets vegg, og at dens andre ende er utstyrt med organ (4, 5, 6, 7) for opphenging eller festing av gjenstander som rør, runde eller flate kabler, ettermonterte innertak, lamper, tavler og lignende, og disse organene befinner seg utenfor hullet også etter at skaftet er ført inn.

2. Festeanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at båndbredden er 75-951 av diameteren for det hullet hvor den skal føres inn, spesielt 85-95 % for maksimal strekkholdefasthet.

3. Festeanordning i samsvar med krav 1 og 2, k a r'-akterisert ved at mothakens (3) lengde er ca. 90-140 % av hullets diameter.

4. Festeanordning i samsvar med et av de foregående kravene karakterisert ved at båndets tykkelse er innenfor intervallet ca. 1/7 - 1/15 av båndbredden.

5. Festeanordning i samsvar med et av de foregående kravene karakterisert ved at metallbåndet er laget av karbonstål med ca. 0,7 % karboninnhold som herdes og.anløpes til en hårdhet av 45-50 HRC.

6. Festeanordning i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at den er laget av hårdvalset bånd av rustfritt stål med en hårdhet av 45-50 HRC eller tilsvarende 1400 - 1700 N, f.eks. Sandvik 12 Ril (varemerke).

7. Festeanordning i samsvar med et av de foregående kravene, karakterisert ved at organet (4,5) utgjør en fortsettelse av skaftdelen (1) og er bøyd til 90° eller mindre fra skaftets lengderetning og deretter til å omslutte opp til ca. 3/4 av en rund eller flat kabel eller et rør som er lagt over hullet slik at kabelen eller røret i det alt vesentlige dekker hullet.

8. Festeanordning i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at skaftet (1) er forlenget utenfor det i veggen eller taket oppborete hullet og at det forlengete skaftet inneholder et hull (6) for festing eller opphenging av gjenstander.

9. Festeanordning i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at skaftet (1) utenfor det i veggen oppborete hullet bøyes ca. 90° i retning fra hullet til dannelse.; av en bånddel (8) som løper frammed veggen, hvoretter bånddelen etter en passe avstand fra nevnte 90°-bøyning igjen bøyes utover og mot skaftets lengderetning til dannelse av en opphengingskrok av bånddelen.