NO824199L - Innretning for mating av minst en fluorescerende lampe - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for mating av minst én fluorescerende lampe med glødekatoder som hver har to tilkoplingsender av hvilke en respektiv er forbindbar med en strømkilde og de andre er forbindbare med hverandre ved hjelp av en bryteranordning, og med innretninger med en induksjonsspole for begrensning av styrken av den strøm som flyter fra strømkilden til lampen.

Ved kjente innretninger av denne type opp-

viser induksjonsspolen en forholdsvis høy impedans for å

kunne tjene som serie- eller forankoplingsanordning for begrensning av strømstyrken. Bryteranordningen for forbindelse av de to glødeelektroder tjener bare til starting av fluorescenslampen, idet de to glødeelektroder først forbindes med hverandre ved hjelp av bryteranordningen, for å bevirke oppvarmingen av glødeelektrodene, og forbindelsen deretter brytes for å tenne fluorescenslampen ved hjelp av indukssjons-spolens induksjonsspenning. I den senere tid er det kommet i handelen fluorescenslamper som bl.a. er fylt med krypton-gass og som muliggjør et i forhold til tidligere vanlige fluorescenslamper øket lysutbytte og således en tilsvarende innsparing av driftsenergi. Sådanne nye fluorescenslamper kan imidlertid ikke tennes med de tradisjonelle innretninger for mating av hittil vanlige fluorescenslamper.

Formålet med oppfinnelsen er således å utforme

en innretning av den innledningsvis angitte type på en slik måte at den i særlig grad også er egnet for mating og tenning av de nevnte, nye fluorescenslamper eller lysrør.

Den for oppnåelse av overnevnte formål tilveiebragte innretning er kjennetegnet ved de i patentkrav 1 angitte særtrekk.

Hensiktsmessige og fordelaktige utførelses-former av innretningen ifølge oppfinnelsen er angitt i under-kravene. Det skal spesielt fremheves at innretningen ifølge oppfinnelsen på forholdsvis enkel måte kan utformes slik at en lysstyrkeregulering av fluorescenslampen er mulig, og det uten fasesnittstyring. For dette formål er styreanordningen for den elektroniske styring av bryteranordningen som forbinder fluorescenslampens to glødeelektroder, forsynt med anordninger for endring av forholdet mellom tidsintervallene med ledende og ikke-ledende tilstand for den nevnte" bryteranordning.

Detaljer ved innretningen ifølge oppfinnelsen og forskjellige fordelaktige utførelsesformer av denne vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkskjema av et første utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser to sammenhørende diagrammer som anskueliggjør tids-forløpet av et av strømstyrken avhengig reguleringssignal og den resulterende styrke av strømmen, fig. 3 viser to sammen-hørende diagrammer som fremstiller tidsforløpet av en styrespenning for styring av bryteranordningen som forbinder fluorescenslampens to glødeelektroder, og den resulterende strøm gjennom fluorescenslampen, fig. 4 viser et utførlig koplingsskjerna av utførelseseksempelet ifølge fig. 1, fig. 5 viser flere sammenhørende diagrammer som fremstiller tids-forløpet av og sammenhengen mellom styrespenninger i koplings-sk jemaet ifølge fig. 4 og den gjennom fluorescenslampen flytende strøm, fig. 6 viser et koplingsskjema av et andre utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 7 viser flere sammenhørende diagrammer som anskuelig-gjør tidsforløpet av og sammenhengen mellom styrespenninger i koplingsskjemaet ifølge fig. 6 og den gjennom fluorescenslampen flytende strøm, fig. 8 viser et koplingsskjema av et tredje utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 9 viser tre sammenhørende diagrammer som fremstiller tidsforløpet av og sammenhengen mellom styrespenninger i koplingsskjemaet ifølge fig. 8 og styrken av den gjennom fluorescenslampen flytende strøm, fig. 10 viser flere sammen-hørende diagrammer som anskueliggjør tidsforløpet av og sammenhengen mellom spenninger i koplingsskjemaet ifølge fig. 8 og den gjennom fluorescenslampen flytende strøm, fig. 11 viser et koplingsskjema av et fjerde utførelses— eksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen, og fig. 12 viser flere sammenhørende diagrammer som fremstiller tids-forløpet av og sammenhengen mellom spenninger i koplings- - skjemaet ifølge fig. 11 og den gjennom fluorescenslampen flytende strøm.

Det henvises nå først til fig. 1 i hvis midt-parti det er vist en fluorescenslampe eller lysrør 20 med to glødeelektroder 21 og 22. Hver av de to glødeelektroder 21 og 22 har. to. tilkoplingsender'21a og 21b og hhv.. 22a og 22b. Glødeelektrodens 21 ene tilkoplingsende 21a står over en induksjonsspole 23 i forbindelse med en første om-koplingsandorning 24, mens den andre glødeelektrodes 22 tilsvarende tilkoplingsende 2 2a er direkte forbundet med en andre omkoplingsanordning 25. De to glødeelektroders 21 og 22 andre tilkoplingsender 21b og 22b er tilkoplet til en bryteranordning 26 ved hjelp av hvilken tilkoplingsendene 21b og 22b er forbindbare med hverandre. Bryteranordningen 26 er elektronisk styrbar ved hjelp av en styrespenning U26 som frembringes og tilføres fra en tilhørende styreanordning 27. Utformingen av bryteranordningen 26 og styreanordningen 27 er nærmere beskrevet nedenfor.

De to omkoplingsanordninger 24 og 25 er likeledes elektronisk styrbare ved hjelp av styrespenninger U24 og U25 som frembringes ved hjelp av én tilhørende styreanordning 28. Utformingen av omkoplingsanordningene 24, 25 og den tilhørende styreanordning 28 er likeledes nærmere beskrevet nedenfor. Det er her foreløbig tilstrekkelig å nevne at de to omkoplingsanordninger 24 og 25 er synkront avvekslende omstyrbare til respektive, motsatte koplingsstillinger, slik at omkoplingsanordningen 24 forbinder indukssjonsspolen 23 vekselvis med den positive pol 29 og den negative pol 30 til en likestrømkilde 31, mens den andre omkoplingsanordning 25 samtidig forbinder glødeelektrodens 22 tilkoplingsende 22a vekselvis med likestrømkildens 31 negative pol 30 hhv. positive pol 29.

Mellom likestrørakilden 31 negative pol 3 0 og de to omkoplingsanordninger 24 og 25 er det innkoplet innretninger 32 og 33 for automatisk regulering av styrken av den til fluorescenslampen 20 tilførte strøm I. Disse innretninger for regulering av strømstyrken oppviser en andre, elektronisk styrbar bryteranordning 32 og en strømføler— anordning 33 hvor den sistnevnte avgir et regulerings-

signal U33 for styring av bryteranordningen 32. Utformingen av bryteranordningen 32 og strømføleranordning 33 er beskrevet nærmere nedenfor. Endelig er også en frigangsdiode 34 på den ene side tilkoplet til likestrømskildens 31

positive pol 29 og på den annen side tilkoplet til en forbindelsesleder 35 mellom bryteranordningen 32 og strømføler-anordningen 33.

Bruks- og virkemåten for innretningen ifølge

fig. 1 er kortfattet som følger:

Det antas først at de to omkoplingsanordninger

24 og 25 inntar de på fig. 1 viste koplingsstillinger og forblir i disse. Det antas videre at bryteranordningen 26

er i ledende tilstand og således forbinder de to gløde-elektroders 21 og 22 tilkoplingsender 21b og 22b med hverandre. Det flyter da en strøm fra likestrømkildén 31 positive pol 29 over omkoplingsanordningen 25, gjennom glødeelektroden 22, over bryteranordningen 26, gjennom induksjonsspolen 23, over omkoplingsanordningen 24, gjennom strømføleranordningen 33 og gjennom bryteranordningen 3 2 tilbake til likestrømkildén 31 negative pol 30. Herved oppvarmes glødeelektrodene 21 og 2 2 for å muliggjøre en termisk elektrone-emisjon. Når bryteranordningen 26 deretter styres til ikke-ledende tilstand, frembringer den i induksjonsspolen 23 lagrede, elektriske energi en forholdsvis høy induksjonsspenning som bevirker tenning av fluorescens-

lampen 20. I stedet for over bryteranordningen 26 flyter nå strømmen 1^gjennom fluorescenslampen 20.

Ved hjelp av bryteranordningen 32 og strøm— føleranordningen 33 er det sørget for at det så vel ved ledende tilstand som ved ikke-ledende tilstand av bryteranordningen 26 flyter praktisk talt den samme strømstyrke

. For å holde tapseffekten ved strømstyrkereguleringen så liten som mulig, benyttes prinsippet med to-punktsreguleringfhvorved bryteranordningen 32 styres til den ledende til-

stand så snart strømstyrken I underskrider børverdien med et forutbestemt beløp, hhv. styres til den ledende tilstand

så snart strømstyrken I Roverskrider børverdien med et forutbestemt beløp. Det av strømføleranordningen 33 frembragte reguleringssignal U33 for styring av bryteranordningen 32 har form av pulser med mellomliggende pulspauser slik det er fremstilt i det øvre diagram på fig. 2. Hver gang strømstyrken I synker under den kritiske verdi, blir reguleringssignalet U33 høyt og bryteranordningen 32 ledende. Forholdet mellom pulsvarighet og pulspause for reguleringssignalet U33 er avhengig av den aktuelle, momentane strøm-styrke I R.. Hovedsakelig på grunn av induksjonsspolens 23 induktivitet skjer strømstigningen ved styring av bryteranordningen 32 til ledende tilstand ikke slagliknende, men kontinuerlig som funksjon av tiden. Hver gang bryteranordningen 32 styres til den ikke-ledende tilstand, brytes strømmen til strømkildens 31 negative pol 30, idet imidlertid strømmen som følge av den i induksjonsspolen 23 lagrede, elektriske energi flyter videre med avtagende styrke over frigangsdioden 34, gjennom fluorescenslampen 20 og gjennom strømføleranordningen 33 inntil bryteranordningen 32 på nytt styres til den ledende tilstand. Det nedre diagram på fig. 2 viser tidsforløpet av den gjennom strømføler— anordningen 33 flytende strøm ID i forhold til det i det øvre diagram viste reguleringssignal U33.

Ut fra den foregående beskrivelse fremgår at bryteranordningen 32 og strømføleranordningen 33 gjør at man kan unnvære en for driften av fluorescenslamper ellers vanlig forankoplingsanordning for strømstyrkebegrensning, som f.eks. en drosselspole eller en kondensator. Riktignok, er det også ved denne innretning nødvendig med en induksjons— spole 23 som imidlertid bare tjener til frembringelse av den for tenning av fluorescenslampen 20 tilstrekkelige induksjonsspenning og derfor kan ha en mindre induktivitet enn en også for strømbegrensningen egnet drosselspole. Videre blir det ved hjelp av den automatiske strømstyrke— regulering ved hjelp av innretningene 32 og 33 oppnådd at det ved ledende tilstand av bryteranordningen 26 på korrekt måte flyter en strøm med merkestrømstyrke gjennom de to glødeelektroder 21 og 22, og at innvirkninger av spennings-svigninger av den matende strømkilde 31 på fluorescenslampens lysstyrke og levetid i vidtgående grad er eliminert.

Den på fig. 1 viste og under henvisning til denne beskrevne innretning tillater videre på forholdsvis enkel måte regulering av fluorescenslampens 20 lysstyrke mellom null og den nominelle verdi. For dette formål er det bare nødvendig å utforme styreanordningen 27 for styringen av bryteranordningen 26 som synkron- eller klokkepulsgiver. Med klokkepulsene U26 blir bryteranordningen 26 med en repetisjonsfrekvens som beløper seg til minst 50 Hz, periodisk avvekslende styrt til ledende tilstand under et første tidsintervall og til ikke-ledende tilstand under et andre tidsintervall, idet forholdet mellom tidsintervallene med ledende og ikke-ledende tilstand er varierbart for regulering av-den resulterende, midlere, lysstyrke av fluorescenslampen. I denne forbindelse henvises til fig. 3

i hvis øvre diagram det av styreanordningen 27 frembragte klokkepulssignal U26 er fremstilt. Det er antatt at bryteranordningen 26 er styrt til den ledende tilstand under varigheten av en klokkepuls av signalet U26. Således er strømmen gjennom fluorescenslampen 20 hver gang avbrutt under varigheten av en klokkepuls, da bryteranordningen 26 og de to glødeelektroder 21 og 22 tilsammen danner en lav-ohmig shunt- eller parallellbane, mens derimot strømmen IL flyter gjennom fluorescenslampen i signalets U26 pulspauser, slik det fremgår i det nedre diagram på fig. 3. r det venstre parti på fig. 3 har signalets U26 klokkepulser en varighet ti som er kortere enn varigheten t2 av pulspausene. I overensstemmelse med dette er de resulterende avbrytelser av den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm ILT i forholdsvis

korte, slik at det oppstår en forholdsvis høy lysstyrke av fluorescenslampen. I det høyre parti av fig. 3 har signalets JJ26 klokkepulser en varighet ti' som overstiger varigheten t2<1>av pulspausene. Således fremkommer forholdsvis lengre avbrytelser av.strømmen I Li gjennom fluorescenslampen, slik at dennes resulterende lysstyrke er mindre. Det er for—

ståelig at fluorescenslampens 20 lysstyrke er på det største når signalets U23 klokkepulser er ganske smale eller når klokkesignaletU23 blir helt utkoplet. Omvendt er fluorescenslampens lysstyrke på det minste eller.til og med lik null når pausene mellom klokkesignalets U23 pulser er ganske smale eller når det i stedet for klokkepulsene tilføres en kontinuerlig spenning som styresignal til bryteranordningen 26.

Det skal bemerkes at frekvensen av pulsene av reguleringssignalet U33 for den automatiske strømstyrke-regulering innstiller seg på en verdi som betydelig overstiger klokkefrekvensen av styresignalet, U26 for fluorescenslampens 20 lysstyrkestyring.

De to omkoblingsanordningér 24 og 25 er bare bestemt til fra tid til tid å reversere retningen av strømmen IT gjennom fluorescenslampen 20. Således blir repetisjonsfrekvensen .av styresignalene U24 og U25 for omstyringen av omkoplingsanordningene 24 og 25 i hvert tilfelle valgt betraktelig lavere enn kl okke frekvensen, av styresignalet U26 for fluorescenslampens 20 lysstyrkestyring.

På fig. 4 er den på fig. 1 viste innretning fremstilt tydeligere en gang til, idet det er benyttet de samme henvisningstall i den grad det dreier seg om overens-stemmende byggedeler eller komponenter.

Ifølge fig. 4 oppviser likestrømkildén- 31 en likeretterbro 36 hvis ene diagonal står i forbindelse med to klemmer 37 og 38 for tilkopling til et vekselstrømnett med f.eks. 220 V effektiv spenning. Likeretterbroens 36 andre diagonal er tilkoplet til en ladekondensator 39 og er forbundet med likestrømkildens positive pol 29 hhv. negative pol 30.

Bryteranordningen 26 for styring av fluorescenslampens 20 lysstyrke oppviser ifølge fig. 4 en effekt-transistor 4 0 hvis emitter-kollektor-strekning er tilkoplet til en diagonal i en likeretterbro 41. Likeretterbroens 41 andre diagonal står i forbindelse med tilkoplingsendene 21b og 22b av fluorescenslampens 20 to glødeelektroder 21 og 22.

Den til bryteranordningen 26 hørende styreanordning 27 inneholder en astabil multivibrator 42 for frembringelse av takt-eller klokkepulser som er tilført til en monostabil multivibrator 43 som på sin side frembringer styresignalets U26 pulser og avgir disse til transistorens 40 basis-emitter-strekning. Til den monostabile multivibrator 43 er tilordnet en f.eks. manuelt justerbar innstillingsmotstand 44 ved hjelp av hvilken bredden ti (fig. 3) av styresignalets U26 pulser er varierbar med henblikk på styring av fluorescenslampens 20 lysstyrke.

Det fremgår videre av fig. 4 at den for strøm-styrkeregulering anordnede bryteranordning 32 oppviser en effekttransistor 45 og to transistorer 46 og 47. Effekttransistorens 45 emitter-kollektor-strekning er innkoplet i matestrømbanen _mellom -likestrømkildens _31.negative pol 30

og strømføleranordningen 33. Effekttransistorens 45 basis står over en motstand 4 8 i forbindelse med emitteren i transistoren 46 hvis kollektor er tilkoplet til en (ikke vist) hjelpespenningskilde. Transistorens 46 basis og effekttransistorens 45 emitter er tilkoplet til en første styresignalinngang 321 til hvilken det allerede i forbindelse med fig. 1 nevnte reguleringssignal U33 tilføres.

Den andre transistor 47 er med sin emitter-kollektor-strekning innkoplet mellom effekttransistorens 45 basis og emitter. Transistorens 47 basis og emitter er tilkoplet til en andre styresignalinngang 322 til hvilken det kan til-føres et ytterligere styresignal U60 hvis formål skal beskrives senere.

Strømføleranordningen 33 oppviser en i mate-strømbanen for fluorescenslampen 2 0 beliggende målemotstand 50 og en likespenningsforsterker 51 hvis inngang er tilkoplet til målemotstandens 50 ender. Forsterkerens 51 utgang er forbundet med en optokopler 52 som avgir reguleringssignalet U33. Optokopleren 52 tjener på kgént måte bare til galvanisk adskillelse av forsterkeren 51 og strømføleran— ordningens 33 reguleringssignalutgang.

Av fig. 4 fremgår også at hver av de to omkoplingsanordninger 24 og 25 oppviser et par komplementære effekttransistorer 55 og 56 hvis emittere er forbundet med hverandre og med henholdsvis induksjonsspolen 23 og gløde-elektrodens 22 tilkoplingsende 22a. Den ene effekttransistors 55 kollektor står i forbindelse med likestrømkildens 31 positive pol 29, mens den andre effekttransistors 56 kollektor er tilkoplet til strømføleranordningen 33. Den allerede i forbindelse med fig. 1 nevnte styrespenhing U24 hhv. U25

er over motstander 57 og 58 tilkoplet til effekttransistorenes 55 og 56 basis-emitter-strekninger.

Styreanordningen 28 for frembringelse av styre-spenningene U24 og U25 er ifølge fig. 4 utformet som følger:

En astabil multivibrator 60 er forbundet med inngangen til

en flipp-flopp 61. Denne oppviser to signalutganger som hver over en for galvanisk adskillelse anordnet optokopler-~ 6 2 hhv. 63 er forbundet med inngangen til en forsterker 64

hhv. 65. Utgangene fra de to forsterkere 64 og 65 avgir de nevnte styrespenninger U24 hhv. U2 5 for omstyring av om— koplingsanordningene 24 og 25.

Bruks- og virkemåten for den på fig. 4 viste innretning er i prinsipp den samme som beskrevet i forbindelse med fig. 1, 2 og 3. Som komplettering skal nå bare funksjonsmåten for omkoplingsanordningene 24 og 25 og for den tilordnede styreanordning 28 Beskrives under henvisning til fig. 5.

Det øverste diagram på fig. 5 viser tidsrekke-følgen av de fra den astabile multivibrator 60 frembragte spenningspulser U60. Repetisjonsfrekvensen av disse pulser er betydelig lavere enn klokkefrekvensen av pulsene i styre— signalet U26 for fluorescenslampens 20 lysstyrkestyring.

Ved hjelp av den fallende flanke av hver puls U60 styres flipp-floppen 61 hvis to utganger avgir innbyrdes inverse signaler U62 hhv. U63 i overenstemmelse med det andre og tredje diagram på fig. 5. Ved hjelp av optokoplerne 62 og 63 overføres signalene U62 og U63 til forsterkerne 64 og 65 hvis utganger avgir de likeledes på fig. 5 viste styrespenn inger U24 og U25 til omkoplingsanordningenes 24 og 25 effekttransistorer 55 og 56. Hver gang styrespenningen U24 er negativ og styrespenningen U25 er positiv, styres omkoplingsanordningens 24 effekttransistor 56 og den andre omkoplingsanordnings 25 effekttransistor 55 til den ledende tilstand, slik at strømmen IT flyter gjennom fluorescenslampen 20 i retning av pilen på fig. 4. Dette er i det nederste diagram på fig. 5 fremstilt som positiv strøm. Når omvendt styrespenningen U24 er positiv og styrespenningen U25 negativ, er omkoplingsanordningens 24 effekttransistor 55 og den andre omkoplingsanordnings 25 effekttransistor 56 i ledende tilstand mens de to andre effekttransistorer samtidig er ikke-ledende, slik at strømmen 1^da flyter gjennom fluorescenslampen 20 i motsatt retning av pilen på fig. 4. Dette er i det nederste diagram på fig. 5 anskueliggjort som negativ strøm. De på fig. 5 inntegnete,- regelmessigerkortvarige avbrytelser av strømmen IT er forårsaket av bryteranordningen 26 for fluorescenslampens lysstyrkeregulering, slik det er blitt utførlig beskrevet i forbindelse med fig. 3.

Den på fig. 4 viste innretning oppviser enda en særegenhet: Over to ledere 68 og 69 er de ved hjelp av den astabile multivibrator 60 tilveiebragte spenningspulser U60 i tillegg også tilført til den andre styresignalinngang 3 22 i den for strømstyrkeregulering anordnede bryteranordning 32. Hver puls U60 styrer transistoren 47 til den ledende tilstand, hvorved effekttransistoren 45 samtidig styres til sin ikke-ledende tilstand. Dette skjer helt uavhengig av reguleringssignalet U33 for den automatiske strømstyrke-regulering. Hver gang når effekttransistoren 45 ved hjelp av en puls U60 er styrt til den ikke-ledende tilstand, er strømmen til likestrømkildens 31 negative pol 30 avbrutt.

På grunn av den i induksjonsspolen 23 lagrede, elektriske energi flyter imidlertid strømmen IL foreløbig videre over frigangsdioden 34 inntil den lagrede energi er oppbrukt, hvorved strømstyrken avtar eksponentielt. Dette fremgår i det nederste diagram på f.ig. 5 i tidsintervallene t3. Varigheten av pulsene U60 og således av tidsintervallene

t3 er valgt slik at strømstyrken synker praktisk talt til

null før de to omkoplingsanordninger 24 og 25 omstyres. Således skjer den periodiske omstyring av transistorene 55 og 56 i praktisk talt strømløs tilstand, slik at tapseffekten og oppvarmingen av disse transistorer kan holdes liten.

Det på fig. 6 viste utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen stemmer i sin prinsippielle oppbygning med oppbygningen ifølge fig. 1 og 4. I detalj er bare de to omkoplingsanordninger 24 og 25 og den tilordnede styreanordning 28 utformet på annen måte. Ifølge fig. 6 oppviser hver av de to omkoplingsanordninger 24 og 25 to thyristorer 71 og 72 (i stedet for effekttransistorene 55 og 56 på fig. 4). Styreanordningen 28 oppviser igjen en astabil multivibrator 60 som er forbundet både med de to ledere 68 og 69 og med en monostabil multivibrator 74. Denne er på sin side forbundet med styreinngangen til en flipp-flopp 75 etter hvilken det er innkoplet en forsterker 76. Til forsterkerens 7 6 utgang er tilkoplet en inngangsvikling 77 i pulstransformator 78 som videre oppviser fire galvanisk adskilte utgangsviklinger 79, 80, 81 og 82. Hver av disse ut.gangsviklinger 79 - 82 er på den ene side tilkoplet til katoden og på den annen side tilkoplet til tennelektroden i en av thyristorene 71 hhv. 72, idet det også er mellom— koplet en respektiv diode 83, 84, 85, 8 6 for å holde negative spenningspulser borte fra thyristorenes 71 og 72 tenn— elektroder.

Likestrømkildén 31, den for strømstyrkeregu— lering anordnede bryteranordning 3 2 og den tilhørende strøm— føleranordning 33 er på fig. 6 bare antydet i form av blokker, men har i detalj den samme utforming som på fig. 4, slik at ytterligere beskrivelse av disse er unødvendig.

Virkemåten for den på fig. 6 viste innretning er i prinsipp den samme som beskrevet i forbindelse med fig. 1, 2 og 3. Som komplettering skal nå bare virkemåten for omkoplingsanordningene 24 og 25 og for den tilordnede styreanordning 28 ifølge fig. 6 beskrives. Den astabile multivibrator 60 frembringer en spenningspulsrekkefølge U60, slik .det er vist i det øverste diagram på fig. 7. Repetisjonsfrekvensen av disse pulser er betraktelig lavere enn klokke— frekvensen av pulsene av styresignalet TJ26 for fluorescenslampens 20 lysstyrkestyring. Over lederne 68 og 69 tilføres signalets U60 pulser til bryteranordningens32 andre styre-inngang 322. Slik som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 4 og 5, styrer hver puls i signalet U60 ved hjelp av styretransistoren 47 bryteranordningens 32 effekttransistor 45 til den ikke-ledende tilstand, og dette under hele varigheten t3 av vedkommende puls U60. Pulsvarigheten t3 er valgt så stor at strømmen gjennom frigangsdioden 34 har avtatt helt til null før slutten av vedkommende puls U60.

Den fra den astabile multivibrator 60 frembragte spenningspulsrekkefølge U60 tilføres imidlertid også til trigger inngangen til den monostabile multivibrator 74 som trigges ved hjelp av den fallende -flanke-av hver puls i signalet U60 og på sin utgang likeledes avgir en spennings-pulsrekkef ølge U74 som er vist i det andre diagram på fig. 7. Varigheten t4 av hver puls i signalet U74 er forholdsvis kort i forhold til varigheten t3. Den fallende flanke av hver puls i signalet U74 styrer flipp—floppen 75 som nå avgir det likeledes på fig. 7 viste signal U75 til forsterkerens 76 inngang. Til pul strans f ormatorens 78 inngangsvikling 77 tilfører forsterkerens 76 utgang en spenning U7 6 by is. tidsforløp likeledes er vist på fig. 7. I pulstransformatorens utgangsviklinger 73—82 induseres bare korte, nålformede spenningspulser som i tid faller sammen med de stigende og fallende flanker av den til inngangsviklingen 77 avgitte spenning U76. Til thyristorene 71 og 72 til-føres de i det tredje—nederste og nestnederste diagram på fig. 7 viste styrespenninger U241 og U242 hhv. "U251 og U252 i form av nålpulser. Ved hjelp av passende poling av utgang svikl ing ene 79 — 82 er det oppnådd at det ved de respektive, stigende flanker av spenningen U76 ankommer en nål— puls U251 hhv. U242 til omkoplingsanordningens 25 thyristor , 71 og til omkoplingsanordningens 24 thyristor 72, for å styre disse thyristorer samtidig til den ledende tilstand, og at det ved de respektive, fallende flanker av spenningen U76 ankommer en nålpuls U241 hhv. U252 til omkoplingsanordningens 24 thyristor 71 og omkoplingsanordningens 25 thyristor 72 for på nytt å styre disse to thyristorer samtidig til den ledende tilstand.

Som kjent har en thyristor den egenskap at den også etter bortfall av styrespenningen bibeholder anode-katode—strekningens ledende tilstand så lenge en strøm flyter gjennom denne strekning. I det foreliggende tilfelle forårsaker de til den andre styresignalinngang 322 tilførte pulser av styrespenningen U60 en avbrytelse av strømmen, slik at samtlige thyristorer blir strømløse og dermed ikke-ledende før slutten av den respektive, vedkommende puls U60. Ved hjelp av den avvekslende tenning av thyristorene 71 og 72 i de to omkoplingsanordninger 24 og 25 blir retningen av strømmen IL gjennom fluorescenslampen 20 periodisk reversert, slik det nederste diagram på fig. 7 viser.

Den monostabile multivibrator 74 har som formål å forsinke stigningen og nedgangen av spenningene U75 og U76 og følgelig opptredenen av styrespenningenes nålpulser U241, U242, U251 og U252 i forhold til slutten av signalets U60 pulser med varigheten t4. På denne måte oppnås at de for tenningen av thyristorene 71 og 72 tilveiebragte nålpulser først opptrer etterat éffekttransistoren 4 5 (fig. 4). i bryteranordningen 32 ved slutten av den respektive, foregående puls av signalet U60 på nytt har inntatt sin ledende tilstand og thyristorenes anode-katode-strekninger således allerede på nytt står under spenning. Uten den nevnte forsinkelse med varigheten t4 kunne en sikker tenning av thyristorene 71 og 72 bringes i fare.

Det på fig. 8 viste, ytterligere utførelses-eksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen adskiller seg i hovedsaken fra de tidligere beskrevne eksempler ved at det er anordnet bare en eneste omkoplingsanordning 25, men imidlertid to frigangsdioder 341 og 342 samt en likestrøm" kilde 90 med en positiv pol 91, en negativ pol 92 og en nøytral pol 93. Den nøytrale pol 93 står i forbindelse med en vekselstrømnett—tilkoplingsklemme 94, mens en andre vekselstrømnett—tilkoplingsklemme 95 over to motsatt polede likeretterdioder 96 og 97 er forbundet med likestrømkildens 90 positive pol 91 hhv. negative pol 92. To ladekondensatorer 98 og 99 er innkoplet mellom den positive pol 91 og den nøytrale pol 93 hhv. mellom den nøytrale pol 93 og den negative pol 92.

Likestrømkildens 9 0 nøytrale pol 93 er over

en diagonal i en likeretterbro 100, over strømføleran-ordningens 33 målemotstand 50 og induksjonsspolen 23 forbundet med den ene tilkoplingsende 21a av fluorescenslampens 20 glødeelektrode 21. I stedet for effekttransistorer eller thyristorer inneholder omkoplingsanordningen 25

i utførelseseksempelet ifølge fig. 8 to styreelektrode- - frakoplings-halvlederbrytere (tysk: Gate-turn-off-Halb-leiterschalter) 101 og 102 av hvilke den ene 101 ligger mellom likestrømkildens 90 positive pol 91 og tilkoplingsenden 22a av fluorescenslampens 20 andre glødeelektrode 22, mens den andre 102 ligger mellom den samme tilkoplingsende 22a og likestrømkildens negative pol 92. Styreelektrode-frakoplings-halvlederbrytere er elektroniske byggeelementer som først nylig er kommet på markedet og som forener egen-skapene til en thyristor og en høyspennings-koplings-transistor, og kan bringes i ledende tilstand ved hjelp av en positiv styrepuls og i ikke—ledende tilstand ved hjelp av en negativ styrepuls (kfr. "Electronic Components and Applications",. Vol. 2, No. 4, Aug. 1980, sidene 194ffL.

Til den andre diagonal i den nevnte likeretterbro 100 er emitter-kollektor-strekningen til effekt-transistoren 4 5 i den for strømstyrkeregulering tjenende bryteranordning 32 tilkoplet. Denne bryteranordning oppviser i det foreliggende tilfelle bare en eneste styresignalinngang 321 som er forbundet med effekttransistorens 45 emitter og med basisen i en ytterligere transistor 46. Over en motstand 48 er transistorens 46 emitter forbundet med effekttransistorens 45 basis,"mens transistorens 46 kollektor er tilkoplet til en (ikke visti hjelpespennings kilde. Utformingen av bryteranordningen 32 er således den samme som på fig. 4, med den unntagelse at den andre styresignalinngang 322 og den tilordnede transistor 4 7 kan sløyfes. Strømføleranordningen 33 er utformet nøyaktig slik som i eksempelet ifølge fig. 4, og den avgir det samme reguleringssignal U33 til hryteranordningens 32 styresignalinngang 321. Den ene frigangsdiode 341 er på den ene side tilkoplet til likestrømskildens 90 positive pol 91 og på

den annen side tilkoplet til forbindelseslederen 112 mellom likeretterbroen 100 og strømføleranordningens 33 målemotstand 50, mens den andre frigangsdiode 342 er innkoplet mellom den nevnte forbindelsesleder 112 og likestrømkildens » negative pol 92.

Den for styring av omkoplingsanordningen 25 tjenende styreanordning 28 er utformet på følgende måte: En astabil multivibrator 105 er-forbundet med- triggerinn^ gangen til en flipp-flopp 106 etter hvilken det er innkoplet en forsterker 107. Forsterkerens 107 utgang mater en inngangsvikling 108 i en pulstransformator 109 med to galvanisk adskilte utgangsviklinger 110 og 111. Den ene utgangsvikling 110 er tilkoplet til katoden og styreelektroden i den første styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter 101, mens den andre utgangsvikling 111 er tilkoplet til katoden

og styreelektroden i den andre styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter 102, Den astabile multivibrator 105 er synkroniserbar med et triggersignal som f.eks. over minst én kondensator 113 er avledet fra den til tilkoplings-.'klemmene "94 og 95 tilførte nettvekselspenning.

Analogt med det første utførelseseksempel ifølge fig. 1 er det mellom tilkoplingsendene 21b og 22b av fluorescenslampens 20 to glødeelektroder 21 og 22 anordnet en bryteranordning 2 6 som er elektronisk styrbar ved hjelp av en tilordnet styreanordning 27. Bryteranordningen 26 ifølge fig. 8 oppviser en likeretterbro 115 hvis ene diagonal er forbundet med glødeelektrodenes 21 og 22 tilkoplingsender 21b og 22b. Til likeretterbroens 115 andre diagonal er anode-katode—strekningen i en ytterligere styreelektrpde-\ frakoplings-halvlederbryter 116 tilkoplet. Styreanordningen 27 inneholder en astabil multivibrator 117 etter hvilken det er innkoplet en forsterker 118. Forsterkerens 118 utgang mater primærviklingen 119 i en pulstransformator 120 hvis sekundærvikling 121 er tilkoplet til katoden og styreelektroden i styreelektrode-frakoplings-halvlederbryteren 116 i bryteranordningen 26. Den astabile multivibrator 117 er forsynt med en anordning 122, f.eks. i form av en manuelt varierbar innstillingsmotstand, ved hjelp av hvilken forholdet mellom pulsvarighet og pulspause kan endres, med henblikk på styring av f luorescenslampens" 20 lysstyrke.

Bruks- og virkemåten av innretningen ifølge

fig. 8 skal i det følgende beskrives under henvisning til fig. 9 og 10. Det antas først at styreelektrode-frakoplings-halvlederbryteren 101 i omkoplingsanordningen 25 befinner seg i ledende tilstand og den andre styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter 102 er ikke-ledende. Det antas videre at fluorescenslampen 20 er tent. Under disse forut-setninger flyter en elektrisk strøm IT fra likestrømkildens: 90 positive pol 91 over styreelektrode-frakoplings-halvlederbryteren 101, gjennom fluorescenslampen 20, gjennom induksjonsspolen 23, gjennom strømføleranordningens 33 målemotstand 50 og over effekttransistoren 45 til likestrømkildens 90 nøytrale pol 93. I styreavhengighet av det ved hjelp av strømføler-anordningen 33 tilveiebragte reguleringssignal U33 sørger bryteranordningen 32 automatisk for at strømstyrken bare i forholdsvis liten grad pendler om en forutbestemt børverdi, slik dette er utførlig beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2. Hver gang effekttransistoren 45 er i ikke—ledende tilstand, muliggjør frigangsdioden 341 at det flyter en ytterligere strøm på grunn av den i induksjonsspolen 23 lagrede, elektriske energi.

Den astabile multivibrator 117 i styreanordningen 27 frembringer et klokkesignal U117 hvis tidsforløp er vist i det øverste diagram på fig. 9. Klokkesignalet U117 forsterkes i forsterkeren 118 og tilføres deretter til pulstransformatorens 120 primærvikling 119. r pulstransfor matorens 120 sekundærvikling 121 induseres nålformede spenningspulser U121 slik det er angitt i det midtre diagram på fig. 9. Det fremgår at det ved de stigende flanker av hver puls av klokkesignalet 117 oppstår en positiv nålpuls U121, og at det ved de fallende flanker av hver klokkesignal-puls oppstår en negativ nålpuls. Ved hjelp av hver positiv nålpuls U121 styres styreelektrode—frakoplings-halvlederbryteren 116 i bryteranordningen 26 til den ledende tilstand som forblir opprettholdt inntil fremkomsten av den etter-følgende, negative nålpuls"0121. Således styrer hver negativ nålpuls'- U121 styreelektrode-f rakoplings-halvlederbryteren tilbake til den ikke-ledende tilstand. Når og så lenge styreelektrode—frakoplings-halvlederbryteren 116 befinner seg i.ledende tilstand, er strømmen I gjennom fluorescenslampen 20 avbrutt da strømmen da flyter gjennom den lavohmige parallellkopling.som er dannet av gløde-elektroden 22, en del av likeretterbroen 115, styreelektrode-frakoplings-halvlederbryteren 116, en annen del av likeretterbroen 115 og glødeelektroden 21. Det resulterende tidsfor-løp av den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm I Li er vist i det nederste diagram på fig. 9. Analogt med det første utførelseseksempel kan fluorescenslampens 20 lysstyrke styres vilkårlig ved endring av forholdet mellom tidsintervallene ti og t2 i hvilke styreelektrode-frakoplings-halvlederbryteren 116 er ledende hhv. ikke-ledende. Klokkefrekvensen av det fra multivibratoren 117 frembragte signal U117 velges vesentlig høyere enn 50 Hz for at det menneskelige øye ikke skal legge merke til noen flimring av fluorescenslampen.

Den i styreanordningen 28 inneholdte, astabile multivibrator 105 frembringer en spenningspulsrekkefølge U1Q5 slik den er vist i det nest øverste diagram på fig. 10. Signalets U105 pulser er synkronisert med nettveksel— spenningen UTw7 som tilføres til likestrømkildens 9-0 til— koplingsklemmer 94 og 95. I det øverste diagram på fig. 10 er nettvekselspenningens U^, tidsforløp antydet med strek-prikket linje. Det fremgår at pulsene i det av multivibra—

toren 105 frembragte signal U105 utløses kort etter hver nullgjennomgang av nettvekselspenningen, og at pulsenes repetisjonsfrekvens er dobbelt så høy som nettfrekvensen. Den fallende flanke av hver puls i signalet U105 styrer flipp-floppen 106 som på sin side frembringer det i det tredje diagram på fig. 10 viste signal U106 som forsterkes i forsterkeren 107 og tilføres til pulstransformatorens 109 inngangsvikling 108. I pulstransformatorens 109 to utgangsviklinger 110 og 111 induseres nålformede spenningspulser U251 hhv. U252 som tilføres som styresignaler til omkoplingsanordningens 25 to styreelektrode-frakoplings-halvlederbrytere 101 og 102. I det tredje nederste og nest nederste diagram på fig. 10 er de oppstående nålpulser U251 og U252 likeledes vist, og det fremgår at de oppstår ved hver av de stigende og fallende flanker av det av flipp-floppen 106 frembragte signal U106.- Hver positiv nålpuls U251 styrer den første styreelektrode—frakoplings-halvlederbryter 101 til den ledende tilstand, mens samtidig, en negativ nålpuls U2 52 styrer den andre styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter 102 til den ikke—ledende tilstand. Omvendt styrer hver negativ nålpuls U251 den første styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter 101 til den ikke-ledende tilstand, mens samtidig en positiv nålpuls U252 styrer den andre styreelektrode—f rakoplings-halvlederbryter 102 til den ledende tilstand. Ved h-jelp av omstyringen av de to styreelektrode-frakoplings-halvlederbrytere 101 og 102 blir retningen av den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm periodisk reversert, slik det er vist i det nederste diagram på fig. 10.

Hver gang den første styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter 101 er ikke—ledende og den andre 102 er ledende, flyter strømmen fra likestrømkildens 90 nøytrale pol 93 over den for strømstyrkereguleringen

anordnede effekttransistor 45, gjennom strømføleranordningens

3 3 målemotstand 50, gjennom induksjonsspolen 23, gjennom

fluorescenslampen 20 og over styreelektrode—frakoplings-halvlederbryteren 102 til likestrømkildens 90 negative pol 92. I dette tilfelle muliggjør frigangsdioden 342 at strømmen flyter ytterligere i de korte tidsintervaller i hvilke effekttransistoren 45 er ikke—ledende i styreav— hengighet av reguleringssignalet U33.

Det fremgår av den foregående beskrivelse at den til mating av fluorescenslampen 20 tjenende, elektriske energi stadig tilføres bare av den ene eller den andre halvdel av likestrømkildén 90, idet den for mating "til-kalte" eller benyttede halvdel av likestrømkildén veksles samtidig med omstyringen av omkoplingsanordningen 25. Ved hjelp av den nevnte synkronisasjon av pulsene i det av den astabile multivibrator 105 frembragte signal U105 med nett— vekselspenningen U^, kan det oppnås at matingen av fluorescenslampen 20 skjer ved hjelp av den halvdel av like-strømkildén 9 0 hvis ladekondensator 98 hhv. 99 nettopp i dette øyeblikk opplades ved hjelp av en vekselspennings-halvbølge. I det øverste diagram på fig. 10 er foruten nettvekselspenningen Uwogså vist tidsforløpet av den over ladekondensatorene 98 og 99 liggende, positive likespenning U98 hhv. negative likespenning U99. Dersom man sammenlik-ner det øverste og det nederste diagram på fig. 10, fremgår det at den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm IL blir positiv (i overensstemmelse med pilen på fig. 81 hver gang den positive spenning U98 over ladekondensatoren 98 stiger mot spissverdien av en positiv nettspenningshalv-bølge, og at strømmen IlT i reverserer sin retning hver gang spenningen U98 på nytt er sunket til tilnærmet den samme verdi som ved begynnelsen. Under dette like tidsintervall forblir spenningen U99 på den andre ladekondensator 99 praktisk talt konstant på grunn av at vedkommende halvdel av likestrømkildén 9 0 da er ubelastet. Omvendt er strømmen I Li negativ (motsatt av pilen på fig. 81 hver gang når den negative likespenning U99 stiger mot spissverdien av en negativ vekselspennings-halvbølge,. og strømmen 1^reverserer da på nytt sin retning når spenningen U99- på nytt er sunket tilnærmet til begynnelsesverdien. Dette oppnås ved hjelp av et passende valg av pulsvarigheten t5 av hver spenningspuls i det av multivibratoren 105 frembragte signal U105. Således fremkommer minst mulig pulsasjon av like-spenningene U98 og U99.

På fig. 11 er vist et ytterligere utførelses-eksempel ved hvilket det benyttes den samme likestrømkilde 90 som i eksempelet ifølge fig. 8. Likestrømkildens nøytrale pol 93 er over strømføleranordningens 33 målemotstand 50 og over induksjonsspolen 23 forbundet med den ene tilkoplingsende 21a av fluorescenslampens 20 glødeelektrode 21. Den tilsvarende tilkoplingsende 22a av den andre glødeelektrode 22 står over en elektronisk styrbar bryteranordning 32 for regulering av strømstyrken i forbindelse med likestrøm-kildens positive pol 91, og over en ytterligere, liknende bryteranordning 32' for regulering av strømstyrken i forbindelse med likestrømkildens 90 negative pol 92. Utformingen av bryteranordningen 32. stemmer fullstendig overens med utformingen av bryteranordningen 32 på fig. 4, og det er igjen anordnet to innbyrdes uavhengige styresignalinnganger 321 og 322. Den andre bryteranordning 32' er utformet på analog måte, men bestykket med transistorer 45', 46' og 47' som er komplementære til de tilsvarende transistorer 45, 46 og 47 i bryteranordningen 32. Også bryteranordningen 32' oppviser to styresignalinnganger som er betegnet med 321'

og 322<1>.

Strømføleranordningen 33 inneholder forsterkere 51 og 51' hvis innganger er tilkoplet til endene av målemotstanden 50. Forsterkerens 51 utgang er ved hjelp av en optokopler 52 forbundet med den ene styresignalinngang 3 21 til bryteranordningen 32 for å tilføre denne et reguleringssignal U33 for den automatiske strømstyrkeregu— lering. På analog måte er den andre forsterkers 51' utgang ved hjelp av en andre optokopler 52' forbundet med den ene styresignalinngang 321' til bryteranordningen 32' for også

å tilføre denne et styresignal U331 for strømstyrkeregu— leringen.

I stedet for frigangsdiodene 341 og 342 i utførelseseksempelet ifølge fig. 8 er det i eksempelet ifølge fig. 11 anordnet to kompleraentære transistorer 343 og 344 som tjener det samme formål og hvis ko Hektor-^emitter-strekninger er innkoplet motsatt polet mellom likestrøm—'kildens 90 nøytrale pol 93 og fluorescenslampens 20 gløde-elektrode 22. Med disse transistorers 343 og 344 basis-emitter-strekning er kollektor-emitter-strekningen i en respektiv styretransistor 345 hhv. 346 parallellkoplet. Ut— -gangssignalet fra forsterkeren 127 i styreanordningen 28 er tilført til basisen i hver styretransistor 345 hhv. 346. Over en motstand 347 er den ene styretransistors 345 kollektor forbundet med et positivt hjelpepotensial, mens den andre styretransistors 346 kollektor på analog måte over en motstand 348 er tilkoplet til et negativt hjelpepotensial.

Mellom tilkoplingsendene 21b og 22b av fluorescenslampens 20 to glødeelektroder 21 og 22 befinner det seg også i dette utførelseseksempel en elektronisk styrbar bryteranordning 26 til hvilken det er tilordnet en styreanordning 27. Utformingen av bryteranordningen 26 og den tilhørende styreanordning 27 er den samme som i de foregående eksempler og trenger således ikke å beskrives ytterligere.

Endelig oppviser innretningen ifølge fig. 11 også en styreanordning 28 som oppviser en astabil multivibrator 125, en flipp-flopp 126 og en forsterker 127 som er koplet i serie etter hverandre. Forsterkerens 127 utgang er forbundet med de to bryteranordningers 32 og 32' styresignalinnganger 322 og 322'. På samme måte som i utførelses— eksempelet ifølge fig. 8 er den astabile multivibrator 125 synkroniserbar ved hjelp av et ytre signal og for dette formål f.eks. ved hjelp av en kondensator 113 e.l. sammenkoplet med nettilkoplingsklemmene 94, 95.

Bruks- og virkemåten av den på fig. 11 viste innretning er kort angitt som følger: Det antas at fluorescenslampen 20 er tent. Den astabile multivibrator 125 i styreanordningen 28 frembringer en spenningspulsrekkefølge U125 slik den er vist i det nest øverste diagram på fig. 12. Pulsene av denne spenning U125 er synkronisert med nett— vekselspenningen U^, og nærmere bestemt på den måteJ at en puls av spenningen Ul25 begynner umiddelbart etter hver nullgjennomgang av nettvekselspenningen U^, slik man innser ved sammenlikning av det øverste og nest øverste diagram på fig. 12. Ved hjelp av de fallende flanker av pulsene U125 styres flipp-floppen 126 som til forsterkerens 127 inngang avgir et signal U126 ifølge det tredje diagram på fig. 12. På forsterkerens 127 utgang opptrer et signal U127 som har det i det nest nederste diagram på fig. 12 viste forløp og tilføres som styresignal til de to bryteranordningers 3 2

og 32' innganger 322 og 322'.

Hver gang signalet U127 blir negativt, blir transistorens 47" emitter-kollektor-strekning i bryter-^ anordningen 32' ledende, slik at effekt—transistoren 45' . styres til den ikke-ledende tilstand. Forbindelsen mellom tilkoplingsenden 22a av fluorescenslampens 20 glødeelektrode og likestrømkildens 90 negative pol 92 er da avbrutt. Ved hjelp av signalet U127 blir samtidig også transistoren 344 ved hjelp av styretransistoren 34 6 styrt til den ikke-ledende tilstand, og transistoren 343 ved hjelp av styretransistoren 345 styrt til den ledende tilstand, slik at transistoren 343 blir virksom på samme måte som frigangsdioden 341 i eksempelet ifølge fig. 8. Videre blir samtidig transistoren 47 i bryteranordningen 3 2 styrt til den ikke-ledende tilstand ved hjelp av signalet U127, hvilket har som resultat at effekt-transistoren 45 blir ledende. I denne rekkefølge blir således den for driften av fluorescenslampen 20 nødven-dige energi tilført bare ved hjelp av den på fig. 11 øvre halvdel av likestrømkildén 90, idet ladekondensatoren 98 i denne fase opplades ved hjelp av en positiv halvbølge av nettvekselspenningen U^. Den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm I er da positiv i retning av pilen på fig. 11.

Hver gang når signalet U127 veksler fra negativt til positivt potensial, styres både effekt-transistoren 45

i bryteranordningen 32 og transistoren 343 til den ikke-ledende tilstand, mens samtidig effekt-transistoren 45' .

i den andre bryteranordning 32' og den i rekkefølgen som en

.. frigangsdiode virkende transistor 344 styres til den ledende tilstand. Herved blir forbindelsen mellom likestrømkildens 90 positive pol 91 og tilkoplingsenden 22a av fluorescenslampens 20 glødeelektroder 22 avbrutt og således den på fig. 11 øvre halvdel av likestrømkildén 90 frakoplet. I stedet

for denne er nå den andre halvdel av likestrømkildén 90 virksom for mating av fluorescenslampen 20,hvorfor retningen av den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm nå er omsnudd (motsatt av pilen på fig. 11). I denne driftsfase blir ladekondensatoren 99 i den belastede,nedre halvdel av likestrømkildén 90 oppladet ved hjelp av en negativ halv-bølge av nettvekselspenningen U"w slik det fremgår av det øverste diagram på fig. 12. Liksom ved det i forbindelse med fig. 8 og 10 beskrevne utførelseseksempel er varigheten t5 av pulsene av det av multivibratoren 125 frembragte signal U125 valgt.slik-at det oppstår minst-mulig pulsasjon av de over ladekondensatorené 98 og 99 liggende likespenn— inger U98 og U99.

Det fremgår at den periodiske reversering av retningen av den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm ILT i i det sist beskrevende utførelseseksempel på inn— retningen ifølge oppfinnelsen på fordelaktig måte skjer ved inn- og utkopling av de to bryteranordninger 32 og 32' ved hjelp av styresignalet U127, slik at det foregående utførel-seseksempels omkoplingsanordninger 24 og 25 bortfaller. De to bryteranordninger 32 og 32<*>tjener imidlertid ikke bare til reversering av strømretningen gjennom fluorescenslampen 20, men i styreavhengighet av reguleringssignalene U33 og U33', som frembringes av strømføleranordningen 33, sørger de dessuten også for at strømstyrken stadig innreguleres automatisk på en forutbestemt børverdi. Virkemåten av strømstyrkeregu-leringen er i prinsippet den samme som beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2, slik at én ytterligere beskrivelse ikke er nødvendig.

Den på fig. 11 også inntegnede bryteranordning 26 og den tilhørende styreanordning 27 tillater en lysstyrkestyring av fluorescenslampen 20 på samme måte som beskrevet i forbindelse med de foregående utførelses- eksempler. I det nederste diagram på fig. 12 er tidsfor-løpet av éscenslampen 2Q flytende strøm IT anskueliggjort, idet også de avbrytelser av strømmen som bevirker lysstyrkestyringen, er antydet. Det er åpenbart at repetisjonsfrekvensen for disse avbrytelser er vesentlig høyere enn frekvensen av nettvekselspenningen Uwmed hvilken den periodiske reversering av retningen av strømmen I er synkronisert.

Mens de bryteranordninger 32 og 32' som tjener til strømstyrkeregulering, i utførelseseksemplene ifølge fig. 4, 8 og 11 oppviser en effekt-transistor 45 hhv. 45'

for inn- og utkopling av strømbanen, er det selvsagt også mulig å benytte en thyristor eller en styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter i stedet for effekt-transistoren. Likeledes kan den for lysstyrkestyringen anordnede bryteranordning 2 6 valgfritt inneholde en effekttransistor, en thyristor eller en styreelektrode—frakoplings-halvlederbryter. Det samme kan selvsagt også sies om omkoplingsanordningene 24 og 25 som det som allerede fremgår av de forskjellige beskrevende utførelseseksempler.

I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig

å kople to fluorescenslamper 20 i serie, slik dette er i og for seg kjent. For hver av disse seriekoplede fluorescenslamper må det da anordnes en bryteranordning 26 på samme måte som foran beskrevet,

Styreanordningen 27 for frembringelse av styresignalet U27 for styring av bryteranordningen 26 kan som en avvikelse fra de beskrevende utførelseseksempler - være slik utformet at det ved idriftsetting av fluorescenslampen 20 automatisk finner sted en endring av forholdet mellom pulsvarighet ti og pulspause t2, på en slik måte at fluorescenslampens lysstyrke under en tidsbegrenset startfase som begynner med fluorescenslampens innkopling, kontinuerlig styres oppover fra null opp til den nominelle verdi eller en vilkårlig innstilt mellomverdi. Dette oppnås når f.eks. den på fig..4 og 8 viste innstillingsmotstand 44 hhv. 122 erstattes av en i og for seg kjent, elektronisk koplingsanordning ved hjelp ay hvilken pulsbredden ti styres i avhengighet av den grad<y>ise oppladning eller utladning av en kondensator.

Endelig skal det også hevnes at bryteranordningen 32 og den tilhørende strømføleranordning 33 i alle beskrevne utførelseseksempler kan erstattes av andre i og for seg kjente innretninger for automatisk regulering av strømstyrken til en på forhånd gitt børverdi.

Claims (14)

1. Innretning for mating av minst én fluorescerende lampe med glødeelektroder som hver har to tilkoplingsender av hvilke en respektiv ende er forbindbar med en strømkilde og de andre er forbindbare med hverandre ved hjelp av en bryteranordning, og med innretninger med en induksjonsspole for begrensning av styrken av den strøm som flyter fra strømkilden til lampen, karakterisert ved at bryteranordningen (26) er elektronisk styrbar og står i forbindelse med en styreanordning (27) som i det minste under en tidsbegrenset startfase som begynner med fluore— scenslampens(20)innkopling, med en klokkefrekvens som be-løper seg til minst 50 Hz, periodisk avvekslende styrer bryteranordningen(26) til ledende tilstand under et første tidsintervall (ti)og til ikke—ledende tilstand under et andre tidsintervall (t2), og at det for begrensning av strøm-styrken er anordnet minst én elektronisk koplingsanordning (32, 33)for automatisk regulering av strømstyrken (rD) til ren på forhånd gitt, nominell verdi. •

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingsanordningen (32, 33) for regulering av strømstyrken oppviser en i fluorescenslampens(20)mate-strømkrets beliggende, andre elektronisk styrbar bryteranordning (32 ) som kan innkoples og utkoples ved hjelp av et signal(U33)som er avhengig av den aktuelle, momentane strøm-styrke av den til lampen(20)tilførte strøm (r-J K/ slik at f luorescenslampen (20 ) er matet med strømpulser med mellomliggende pauser og puls/pause-forholdet avhenger av den aktuelle strømstyrke, idet strømpulsenes repetisjonsfrekvens er høyere enn klokkefrekvensen for styring av den førstnevnte bryteranordning (26 ,), og at minst en frigangsdiode(34; 341, 342)er anordnet på en slik måte at en strøm som frembringes ved hjelp av den i induksjonsspolen (23)lagrede energi, i pausene ved utkoplet andre bryteranordning (32) fortsetter å flyte gjennom frigangsdioden(34; 341, 342)og fluorescenslampen (201 •

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at strømkilden er en like-strømkilde(31; 90)og det er anordnet minst én elektronisk styrt omkoplingsanordning:(24, 25)for avvekslende reversering av retningen av den gjennom fluorescenslampen (20)flytende strøm (i.^) / samt en styreanordning (28 )for periodisk omstyring av omkoplingsanordningen( 24 , _25),og at omkoplingsfrekvensen er lavere enn klokkefrekvensen for styring av én første bryteranordning (26).

4. Innretning ifølge krav 2 og '3, karakterisert ved at den andre bryteranordning(32)for regulering av strømstyrken dessuten også er forbundet med styreanordningen (28)for periodisk omstyring av omkoplingsanordningen (24, 25),og denne styreanordning (28) umiddelbart før omstyringen-av omkoplingsanordningen(24, 25)til bryteranordningen (32 ) f or regulering av strømstyrken avgir et signal (U60)ved hjelp av hvilket denne bryteranordning (32) uavhengig av den momentane strømstyrke utkoples så lenge at omkoplingsanordningen(24, 25) er strømløst omstyrt. .

5. Innretning ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at likestrømkildén (90) omfatter to fra et vekselstrømnett matede enveis-likeretteranordninger;(96, 97)med minst én respektiv ladekondensator (98, 9-9),, idet den ene likeretteranordnings (96) ladekondensator (98) er oppladbar ved hjelp av vekselspenningens (IL^)positive halvbølger og den andre likeretteranordnings 97 ladekondensator(99)er oppladbar ved hjelp av vekselspenningens negative halvbølger, og at omkoplingsanordningen (25) er styrt synkront med veksel-strømfrekvensen, slik at fluorescenslampen (20)er tilkoplet til den ladekondensator (98)hhv.(99)som på samme tid opplades ved hjelp av vekselspenningens tilsvarende halvbølge.

6. Innretning ifølge krav 3 eller 5, karakterisert ved at likestrømkildén (90)er innrettet for avgivelse av en positiv og en negativ likespenning U98 hhv. (U99 )i forhold-til et nøytralt potensial og i overensstemmelse med dette oppviser en positiv pol (91), en negativ pol( <;> 92)og en nøytral pol(93),at koplingsanordningen (32, 33) for regulering av strømstyrken er innkoplet mellom den nøytrale pol(93)og f luorescenslampens (20',) ene glødeelektrode (211, og at det er anordnet en eneste omkoplingsanordning (25) med to styrte bryteranordninger(101, 102)av hvilke den ene er innkoplet mellom den positive pol (91) og f luorescenslampens (20)andre glødeelektrode(22),og den andre er innkoplet mellom den negative pol. (92) og den samme glødeelektrode (22J .

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at strømkilden (9 0) er en likes tr ømkilde for avgivelse av en positiv og en negativ likespenning(U98 hhv. U99)i forhold til et nøytralt potensial og i overensstemmelse med dette oppviser en positiv pol(9lv,en negativ pol (92) og en nøytral pol (93 3,,at den nøytrale pol (93) står i forbindelse med fluorescenslampens(20)ene glødeelektrode(21) og det er anordnet to koplingsanordninger(32, 33 ; 32', 33)for regulering av strømstyrken og av hvilke den ene er innkoplet mellom den positive pol(91)og fiuorescenslampens(20)andre glødeelektrode(22)og den andre er innkoplet mellom den negative pol(92)og den samme glødeelektrode(22), og at hver av de to kopl ing s anordn ing er (32, 33; 32',. 33)st.år i forbindelse med en felles styreanordning(28)som i det minste avgir et styresignal (U127 )for vekselvis utkopling av de i koplingsanordningene(32, 33; 32', 33)tilstedeværende bryteranordninger 32, 32 <*> uavhengig av den aktuelle, momentane strømstyrke, slik at retningen av den gjennom fluorescenslampen 20 flytende strøm(lL <_> i) <p> eriodisk reverseres idet strømretningsvekslingens frekvens er lavere enn klokkefrekvensen for styring av den første bryteranordning (2 6)•

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at likestrømkildén(90)oppviser to fra et vekselstrømnett matede enveis-likeretteranordninger(96, 97) med minst én respektiv ladekondensator(98, 99),idet den ene likeretteranordnings (96)ladekondensator( 98)er anordnet mellom likestrømkildens (90)nøytrale pol(93)og positive pol (91) og er oppladbar ved hjelp av vekselspenningens(U^ ) positive halvbølger, mens den andre likeretteranordnings(97) ladekondensator(99)er anordnet mellom likestrømkildens (90) nøytrale pol (93) og negative pol(92)og er oppladbar ved hjelp av vekselspenningens (TL^)'negative halvbølger, og at styresignalets U12 7) for den felles styreanordning (28) er synkronisert med veks el strømfrekvensen,slik at f luorescenslampen 20 ved hjelp av de to-koplingsanordninger(32, 33; 32', 33) for regulering av strømstyrken er tilkoplet til den ladekondensator ( 98) hhv . 99 som på samme tid opplades ved hjelp av vekselspenningens tilsvarende halvbølge.

9. Innretning ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at den første bryteranordning ( 26 )oppviser minst én effekt-tranistor, minst én thyristor eller minst én styreelektrode-frakoplings-halvlederbryter .

10. Innretning ifølge et av kravene 2-9, karakterisert ved at den andre bryteranordning (32 )i koplingsanordningen(32, 33)for regulering av strøm-styrken oppviser minst én effekt-transistor, minst én thyristor eller minst én styreelektrode-frakoplings- halvlederbryter.

11..Innretning ifølge et av kravene 3-6, 9 og 10, karakterisert ved at omkoplingsanordningen (24, 25) for reversering av retningen av strømmen gjennom f luorescenslampen (20) omfatter minst én effekt-transistor, minst én thyristor eller minst én styreelektrode—frakoplings-halvlederbryter .

12. Innretning ifølge et av kravene 1—11, karakterisert ved at styreanordningen(27)for styring av den første bryteranordning(26)er forsynt med anordninger (4 4; 122)for endring av forholdet mellom tidsintervallene (ti, t2)med ledende og ikke-ledende tilstand av den første bryteranordning (26), med henblikk på styring av den resulterende, midlere lysstyrke av fluorescenslampen (20) .

13. Innretning ifølge krav -12, --- karakterisert ved at forholdet mellom tidsintervallene(ti, t2) med ledende og ikke-ledende tilstand av den første bryteranordning (2 6) er vilkårlig innstillbart.

14. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at anordningene for endring av forholdet mellom tidsintervallene (ti, t2.) er utformet på en slik måte at tidsintervallene(tl)med ledende tilstand av den første bryteranordning automatisk avtar mot null i den med fluorescenslampens innkopling begynnende startfase.