NO820456L - Elektronisk klokke for mellomtid ved idrettskonkurranser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en bærbar elektronisk klokke med tastatur som tar mellomtid ved idrettskonkurranser, hvor det startes til faste tider, i puljer, i par eller ved enkeltstart.

Mellomtider tas for å underrette løperen om hans stilling i forhold til sine konkurrenter, eller for å in-formere publikum. Løperen må informeres hurtig, mens denne er innen rekkevidde.

Først i 1950-årene laget ingeniør Ormestad et service-ur med urverk og regneskive som har vært i bruk av Norsk Rikskringkasting i mange år. Siden har en fått store sentrale elektroniske regneanlegg som er i bruk ved store idrettsarrangement, og som i tillegg til offisiell tidtaking dekker både TV og Radio, Sekundanter ute i løy-pa opererer fortsatt med vanlige stoppeklokker, og måler tiden innbyrdes mellom de aktuelle løpere. Slik sekuner-ing krever stor rutine, og faren for feilinformasjon er til stede (se Verdens Gang, Nr,18, 1982, side 2^).

Det utstyr som finns for elektronisk taking av mellomtid er kostbart og lite mobilt.

Oppfinnelsen har til formål å gi et bedre klokki; ketilbud til sekundanter, til de mange klubber, og til turgåere som liker å følge en konkurranse ute i løypa.

Formålet oppnås i henhold til oppfinnelsen ved

at løperens start-nr, settes inn på tastaturet og går som inngangsadresse til en PROM-krets (programmable read only memory) som er programmert slik at den gir ut startklokkeslettet for løperen. Dette går til subtraksjon fra en lø-pende klokketid på parallell form, og anvent tid kan leses med synlige siffer når den løpende klokke startes ved kon-

kurransetis begynnelse.

For at klokken skal dekke flere idrettskonkurranser med faste starttider, er PROM-kretsene for løper-nes starttid gjort utskiftbar, slik at riktig programmerte kretser kan settes inn for konkurranse med puljestart, parstart og enkeltstart.

I følge oppfinnelsen er det kun nødvendig, et-ter at klokken er startet ved konkurransens begynnelse,

å slå inn løperens start-nr. på tastaturet for å få hans anvente tid. Tidtaking for sekundering og opplysningtje-neste vil bli raskere, enklere og sikrere. Klokken er lett bærbar og med CMOS-kretser har den lite strømforbruk. Den er relativt rimelig i pris.

To utførelseseksempler på oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser en løsning med oscillator 1 som gir sekundpulser til klokken 2. Klokken arbeider i BCD-kode med vanlige 10-tellere og 6-tellere og teller sekunder, minutter og et siffer med timer. Med tastaturet k settes løperens start-nr. inn på et 3x. k bit skiftregister 5 og går derfra som inngangsadresse til PROM-kretser 6. Disse er programmert slik at de på datautgangene gir ut startklokkeslettet for løperen som går til subtraksjon 3

fra den løpende klokketid på parallell form. Subtraksjo-nen foregår i BCD-kode, men for 1O-sekunder og 10-minutter er denne spesiell, da disse siffer opererer med grunn-tall 6 (se min patentsøknad av 01.11.79 kontrollnr. 35^16 År nr. 793509) og gjøres enklest i PROM-kretser. Differ-ansen representerer anvendt tid og går til visning i siffertablå 7 som inneholder dekoding fra BCD til 7—segment. Visningen kan holdes med bryter 8 og for å spare strøm kan siffertablået gjøres mørkt med bryter 9«Laveste siffer i klokken går direkte til siffertablået uten subtraksjon og nest laveste siffer vil bare bli berørt ved start på y-rainutter, og det er derfor tilstrekkelig med bare en leder for å gi informasjon om å trekke fra 3 ti-sekunder (-g- minutt) som er den raskeste start-rekkefølge klokken kan ta.

Fig. 2~viser en.løsning hvor klokken 13 består av en binær rippelteller som teller opp 10-sekunder på binær form. Enkle sekunder telles i BCD 10-teller 12 som får sekundpulser fra oscillatoren 11. Med tastaturet \ k settes løperens start-nr. inn på et 3x. k bit skiftregister 15 og går derfra som inngangsadresse til PROM-kretser 16. Disse er programmert slik at de på datautgangene gir ut startklokkeslettet for løperen i ren binærkode, invertert og målt i 10-sekunder. Startklokkeslettet går til subtraksjon fra den løpende klokketid på 2s komplement form i krets 17 som består av standard addisjonskretser. Differensen, anvent tid, blir omkodet til klokkeslett i PROM-kretser 18 som gir ut BCD-kode til visning i siffertablå 19. Informasjonen kan holdes i tablået ..méd^^^ og tablået kan slukkes for å spare strøm med bryter 21.

Felles for begge løsninger gjelder at tidspunktet for start av klokken er bestemt av data i PROM-krets 6 og 16 og må skje senest idet løper nr. 1 starter for at klokken skal vise sann anvent tid. Disse PROM-kretser er gjort utskiftbar og med flere sett programmerte kretser vil klokken dekke turrenn med puljestart, parstart og enkeltstart med startintervall ned til T/2 minutt.

Claims (3)

1. Elektronisk klokke, bærbar med tastatur og subtråksjonsenhet som tar mellomtid, særlig ved idrettskonkurranser hvor det startes til faste tider i puljer, i par og enkeltstart, karakterisert ved at løpernes start—nr, nyttes som inn-gangs adresse til PROM-kretser (Programmable Read Only Memory) som er programmert slik at de på datautgangene gir ut startklokkeslettet for løperne som går til subtraksjon fra den løpende klokketid og gir ut anvent tid på parallell form når den løpende klokke startes ved et fast tidspunkt ved konkurransens begynnelse,

2. Klokke som angitt i krav 1, karakterisert ved at PROM-kretser som gir ut løpernes startklokkeslett er gjort utskiftbar slik at riktig programmerte kretser kan settes inn for konkurranser med start i puljer , i par og enkeltstart,

3. Klokke som angitt i krav 1, karakterisert ved at hovedklokken arbeider i ren binærkode.