NO814115L - Neutrongeneratorroer - Google Patents

Description

Moderne brønnloggeteknikk har ført til anvendelsen av pulsede nøytronbrønnloggesysterner nede i borehullet. Ved bestemte målinger av jordformasjonen har termisk nøytrondesintegrasjons-tid eller termisk nøytronlevetid blitt en viktig faktor ved

å bestemme gjenblivende oljemetning i jordformasjonene i nærheten av et brønnborehull. I US-PS nr. 182.172 er beskrevet et termisk desintegrasjonstidssystem som frembringer forbed-rede målinger av termisk nøytronlevetid for jordformasjoner

i nærheten av et borehull. Ved denne søknaden benytter de termiske nøytronlevetidsmålingene en pulset nøytronkilde av deuterium-tritium akseleratortypen og dobbeltanordnede detektorer for å bestemme den termiske nøytronlevetiden til borehullet og samtidig termisk nøytronlevetid for formasjonskompo-nentene.

Ved utførelsen av målingene i samsvar med teknikken nevnt i ovenfor nevnte patentsøknad blir den pulsede nøytronkilden slått på og av med en hastighet tilnærmet 10 0 pulser pr. sekund. Relativt kortvarige (10-30^mikrosekunder) nøytronpulser blir benyttet ved dette systemet. Man har funnet det svært ønskelig å ha nøyaktig styring over stige- og falltiden for nøytronpul-sene for å fremstille målinger i samsvar med systemet i oven^ for nevnte patentsøknad. Foreliggende oppfinnelse innbeafat-ter krets og teknikk for å sikre en svært hurtig stigetid og en svært hurtig falltid for nøytronutbruddene utstrålt fra en nøytrongenerator av deuterium-tritium akseleratortypen i et brønnborehull. De nøyaktige korte stige- og falltidene til nøytronpulsene er fordelaktig for termiske nøy tr onde sin-;-tegrasjonstidsmålinger og er også fordelaktig for andre typer av pulsede nøytronlogge målinger slik som karbonoksygenforhold ved uelastiske spredningsmålinger.

Ved foreliggende oppfinnelse er beskrevet et vennloggesystem nede i et borehull og overf lateutstyr ..f or tilveiebringelse av termisk nøytrondesintegrasjonstidsmålinger for hver jord-formasjons-'og borehullsfluid i en brennloggingsomgivelse. Nærmere bestemt angår foreliggende oppfinnelse en ionekilde-pulsingsstyrekrets for bruk ved en nøytronkilde av deutrium- tritium akseleratortypen. Styresignaler for å pulse ionekilden blir tilveiebrakt fra takkretsen i et brønnloggesystem og ionekildepulskretsen ifølge foreliggende oppfinnelse frembringer en svært hurtig stigning i spenningspulsen ved en svært hurtig desintegrasjonstid for ionekilden i et slikt nøytrongeneratorrør. De svært hurtige stigende og fallende ionekildestyrespenningspulsene blir tilført ionekildene av "Penning"-typen anvendt i deuterium-tritium akseleratorrør.

Den hurtig stigende og hurtig fallende styrespenningspulsen frembringer tydeligere definerte tidsvise utbrudd med nøytroner av høy energi enn tidligere har vært mulig med tidligere kjente nøytrongeneratorpulsstyrekretser.

Foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives nærmere med henvis-ning til medfølgende tegninger, hvor: Eig. 1 viser en skjematisk fremstilling av et pulset nøytron- loggesystem i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et skjematisk blokkdiagram som viser de elektroniske systemene tilknyttet brønnloggesystemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser et skjematisk kretsdiagram av en ionepulserings-krets ifølge foreliggende oppfinnelse.

Det skal til å begynne med henvises til fig. 1 som viser et brønnloggesystem ifølge foreliggende oppfinnelse. Et brønn-borehull 10 er fylt med borehullsfluid 11 og trenger ned gjennom jordformasjonene 20 som skal bli undersøkt. En brønnlogge-sone 12 er hengt opp i borehullet 10 via en vanlig armert log-gekabel 13 på i og for seg kjent måte og slik at sonden 12 kan bli hevet og senket i borehullet som ønsket. Brønnloggekabe-len 13 føres over et skivehjul 14 ved overflaten. Skivehjulet 14 er elektrisk eller mekanisk forbundet som antydet med prikket, streket linje 15, med en brønnloggeopptegner 18, som kan innbefatte en optisk opptegner eller magnetisk båndopptegner,

eller begge deler. Opptegning av målinger gjort av sonden 12 kan bli opptegnet som en funksjon av dybden i borehullet 10

for sonden 12.

I sonden 12 er en nøytrongenerator 21 som blir matet med høy-spenning (tilnærmet 100 kW) fra en høyspenningskraftforsyning 22. Styret og telemetrielektronikken 25 blir benyttet for å tilføre styresignaler til høyspenningsforsyningen 22 og nøy-trongeneratoren 21 og for å telemetrere informasjon målt av instrumentet ned i hullet til overflaten via loggekabelen 13.

I lengderetningen anordnet med avstand fra nøytrongeneratoren 21 er to strålingsdetektorer 23 og 24. Strålingsdetektorene

23 og 24 kan f.eks. innbefatte talliumaktiverte natriumjodid-krystaller som er optisk koblet med fotomultiplikatorrør. Detektorene 23 og 24 har som formål å detektere gammastråling frembrakt i den omgivende formasjonen 20 og borehullet 10

som følge av virkningen til nøytrongeneratoren 21 ved utstrå-ling av pulser eller utbrudd av nøytroner. Et nøytronskjer-mingsmateriale 28 som har et innhold av materiale med høy tett-het eller stort spredningstverrsnitt er anbrakt mellom nøytron-generatoren 21 og dobbeltanordnede detektorer 23 og 24 for å forhindre direkte bestråling av detektorene ved nøytroner utstrålt av nøytrongeneratoren 21. Skjermingen 29 kan også være anordnet mellom detektorene 23 og 24 om ønskelig.

Ved aktivering av nøytrongeneratoren 21 blir det startet et utbrudd eller pulser med nøytroner med en varighet fra 10-30 mikrosekunder og de blir strålt inn i brønnborehullet 10, borehullsfluidet 11 og gjennom strålforingen 26 og sementla-get 27 som omgir strålforingen inn i jordformasjonene 20 som skal bli undersøkt. Nøytronutbruddet blir moderert eller redusert ved spredningsvekselvirkninger slik at nøytronene alle er i det vesentlige ved termisk energi innenfor et kort tidsrom. De termaliserte eller termiske nøytronene begynner så oppfangningsvekselvirkningen med elementærkjernene til be-standdelene i jordformasjonene 20, porerommene i formasjonen 20 og borehullsfluidkomponentene i borehullet 10.

Oppfangningen av nøytroner ved hjelp av kjerneelementer som innbefatter jordformasjonene 20 og deres porerom frembringer innfangningsgammastråler som blir utstrålt og som støter mot detektorene 23 og 24. En spenningspuls blir frembrakt fra multiplikatorene til detektorene 23 og 24 for hver gammastråle detektert på denne måten. Disse spenningspulsene blir tilført den elektroniske seksjonen 25 hvor de blir talt i en digetal teller og telemetrert til overflaten via en leder 16 til brønnloggekabelen 13. Ved overflaten detekterer en elektronisk anordning 17 de telemetrerte informasjonene fra sonden 12 og utfører behandlingsfunksjonene for å bestemme den termiske nøytrondesintegrasjonstiden for jordformasjonene og borehulls-komponentene eller andre måleinformasjoner slik som elementær-bestemmelsen av karbon-og oksygenkjærner som ønsket. Over-flateelektronikken tilfører så signaler for de målte mengdene til brønnloggeopptegneren 18 hvor de blir opptegnet som en funksjon av borehullsdybden til sonden 12 ned i hullet.

Fig. 2 viser et skjematisk blokkdiagram i nærmere detalje over de elektroniske delene til systemet på fig. 1 for måling av termisk nøytrondesintegrasjonstider. Effekt for drift av den underjordiske elektronikken blir tilført via en leder i brønnloggekabelen 32 til en vanlig lavspenningseffektfor-syning 31 og en høyspenningseffektforsyning 34. Høyspennings-effektforsyningen 34 kan være en "Crockcroft-Walton"-flertrinns-type og blir tilført tilnærmet 100 kW for drift av nøytrongene-ratorrøret 33. En etterfylloppvarmer 37 er impregnert med ytterligere deuterium og opprettholder et trykknivå med deuteriumgass på innsiden av omhyllingsrøret 33 tilstrekkelig for å opprettholde ionekilden 36 med deuteriumgass for ionisering. Et target 35 er impregnert med tritium og blir opprettholdt ved et relativt høyt negativt 100 kW potensial. Ionekilden blir styrt av en ionekilde-pulserende krets 41 som vil bli nærmere beskrevet senere. Når matet med en relativt lav spenningspuls fra pulseringskretsen 31 via styrekretsene eller tidskretsene 32 bevirker ionekilden 36 at gass i omhyllings-røret 33 blir ionisert og akseleres mot targetmateriale 35. Ved kollisjon med targetmateriale til targeten 35 samvirker deutriumionene termonukleært med tritiumkjernen i targeten for å frembringe nøytroner som så blir strålt ut på en generelt kulesymmetrisk måte fra nøytrongeneratorrøret 33 inn i bore-

hullet og omgivende jordformasjoner.

En etterfyllingsstyrekrets 39 blir tilført sampler av nøytron-generatortargetstrømmen ved hjelp av en samplekrets 38 og benytter denne for å sammenligne med et referansesignal for å styre etterfyllingsstrømmen og derved gasstrykket i nøytron-generatoromhyllingsrøret 33. Tidskretsene 4 2 som innbefatter en mastertaksoscillator som drives ved en relativt høy fre-kvens og en egnet dividererkjede tilfører en kWz-pulser til styrekretsen 41 pulset av ionekilden og tilfører også 1 sekunds klokkepulser til nøytrongeneratorens oppstartningsstyrekrets 40. Taktkretsen 42 tilfører dessuten to MHz-klokkepulser til en mikroprosessor og en datalagringsrekke 4 4 og tilfører taktpulser til bakgrunnskretsen 45 og tellerne 52 og 53. Likeledes blir taktsignalene tilført et par forsterkningsstyre-kretser 48 og 49.

Samvirkningen mellom termaliserte nøytroner med kjerner av jordformasjonsmaterialer bevirker utstrålingen av oppfang-ningsgammastråler som blir detektert av detektorene 46 og 47 (som korresponderer med dobbeltanordnede detektorer 23 og 24 på fig. 1). Spenningspulser på detektorene 46 og 47 blir så tilført forsterkningsstyrekretsene 48 og 49 henholdsvis. Forsterkningsstyrekretsene 48 og 49 har til formål å opprettholde piilshøydeutgangen til detektorene 4 6 og 47 på en kalli-brert måte i forhold til en kjent amplitydereferansepuls. Utgangssignalene fra forsterkningsstyrekretsene, som korresponderer med gammastråler detektert av detektorene 4 6 og 47 blir tilført diskriminatorkretsene 50 og 51 henholdsvis. Diskriminatorkretsene 50 og 51 medvirker til å forhindre lavamplityde-spenningspulser fra detektorene til å gå inn i tellerne 52

og 53. I alminnelighet élir diskriminatorene innstilt til omkring 0,1-0,5 MeV-terskelnivå for å eliminere støy frembrakt av fotomultiplikatorrørene tilknyttet detektorene 4 6

og 47. Diskriminatorutgangene 50 og 51 er forbundet med tellerne 52 og 53 som medvirker til å telle enkelte oppfangnings-gammastråleforløp detektert av detektorene 46 oh 47. Utgangssignalene for tellerne 52 og 53 blir tilført mikroprosessor

og datalagringskretsen 44.

I løpet av bakgrunnsdelen av detektorsyklusen blir en bakgrunns-krets 45 tilført telleverdier fra tellerne 52 og 53. Denne kretsen frembringer også en åpningspuls til ionekildestyrekretsen 41 for å forhidre pulsering av nøytrongeneratoren i løpet av bakgrunnstelledelen av syklusen. Bakgrunnskorri-geringskretsen 4 5 tilfører bakgrunnstelleinformasjon til mikroprosessoren og datalageret 44. Bakgrunnen kan bli lagret og gjennomsnittsberegnet for lengre perioder enn oppfangnings-

data da det ved lavdiskriminatorfcerskler er mest bakgrunn fra gammastrålingsaktivitet i detektorkrystallene (Nal) som har 27 minutters halveringstid. Bedre statistikker i substra-

herte signaler følger derav.

Digitaltelleinformasjon for tellerne 52 og 53 og bakgrunnkorri-geringskretsen 45 blir tilført mikroprosessor og datalagringskretsen 44. Kretsen 44 formater data og presenterer den på en serie med sin måte for telemetrikretsen 43 som blir benyttet for å telementere digitalinformasjon fra tellerne og bakgrunns-korreksjonskretsen til overflaten via brønnloggekammeret 32.

Ved overflaten detekterer en tellemetrigrensesnittenhet 54

de analoge telemetrispenningssignalene fra loggekabelen 32

som leder og tilfører dem til en telémetribehandlingsenhet 55 som formater digitaltellehastighetsinformasjon som representerer tellehaeftigheten for tellerne 52 og 53 i overflate-utstyret i en format som er mer. egnet for behandling via over-flatedatamaskinen 56.

Datamaskinen 56 kan være programmert i samsvar med en behand-lingsteknikk for utledning av fysikalske parametre som angir tilstedeværelsen av hydrokarboner i jordformasjonene i nærheten av et brønnborehull.

Termisk nøytrondesintegrasjon eller termisk nøytronlevetids-målinger for borehullkomponenten og jordformasjonskomponenten i nærheten av borehullet kan komme fra slike beregninger. Alternativt kan parametrene slik som karbon- og oksygeninnhold til jordformasjonene fremkomme fra slik behandling. I et hvert tilfelle blir utgangssignaler som representerer formasjons-parametere som er av interesse tilført datamaskinen 56 for en filmopptegner 57 og en magnetbåndopptegner 58 for opptegning som en funksjon av borehullsdybden.

Fig. 3 viser en ionekildepulsstyrekrets (vist på fig. 2 ved henvisningstallet 41) med nærmere enkeltheter ved den, med fremdeles skjematisk. En inngangsterminal 60 blir matet med en lavspenningsstyrepuls for taktkretsen 42 på fig. 2 som antydet. Denne styrepulsen gir kretsen på fig. 3 beskjed om å begynne å slå på 2000 v-styrespenningen til ionekilden 70 til nøytrongeneratorrøret 68 på fig..3. Nøytrongeneratorrøret blir matet med en targethøyspenning på targeten 69 fra høy-spenningsforsyningen på fig. 2. I tillegg tilfører en 2 ampers strømkilde 67 strøm til etterfylleren 71 til nøytron-generatorrøret på fig. 3.

Ionekildestyrepulsgeneratorkretsen på fig. 3 innbefatter en spenningssammenligningskrets 72, en kraftfelteffekttransistor (FET) 73, en pulstransformator 7 4 og tilknyttet transientunderr trykningsinnretningér 76, 77, 78 og motstandere 79-83.

Eå fig. 3 blir en tilnærmet 15 volts styrepuls tilført inn-gangs terminalen 60, idet pulsen har en varighet på tilnærmet 20 mikrosekunder. Denne pulsen blir tilført spenningskomperatorkretsen 72 og dens tilknyttede komponenter, motstandenes RI(80), R2(81), R3(79), R4 (82) og R5(83) som virker som en ikke-inver-terende bufferdriver for VMOS kraft FET 73. Utgangen ,til spenningskomperatorkretsen.72 er også en tilnærmet 15 volts puls som har tilstrekkelig effekt for å slå på VMOS effekt FET 7 3 på eller av i mindre enn 0,5 mikrosekunder. Denne effekt FET 73 virker som en halvleder en polet enkeltvender. Når effekt FET 73 er slått på blir en strømbane tilveiebrakt i primærviklingen til pulstransformatoren 74. effekt FET 73 er slått av er der ikke noen strøm i primærviklingstransformatoren 74. Når effekt FET 73 er slått på og (tilnærmet 10-30 mikrosekunder senere) slått av blir en 20 00 volts puls frembrakt _i ;sekunderviklingen til pulstransformatoren 74 som blir til-ført ionekilden 70 til nøytrongeneratorrøret 68.

Transientundertrykkelsesinnretningene 76, 77 og 78 er bényttet for a forhindre ødeleggelse på følsomme komponenter. Når strømmen i primærviklingen til transformatoren 74 blir den kjente tilbakeløpsspenningspulsen indusert i primærviklingen til transformatoren 74. Dioden 84 demper eller forbruker energien lagret i transformatoren 74 og transientundertrykkerne 76, 77 og 78 klemmer tilbakeløpspulsen ved et sikkert nivå for å forhindre ødeleggelse på effekt FET 73 og spenningskompera-toren 72. Dioden 85 i sekundærviklingen til transformatoren 74 sikrer at spenningen tilført ionekilden 70 til røret 68

har riktig polaritet for dens drift.

Styrekretsen på fig. 3 innbefatter dessuten logiske tids-forsinkelsekretser 61 og 62, effektfelteffekttransistor 63, isolasjonstransformator 64 og to høyspenningsbipolare transistorer 65 og 66, som bevirker hurtig slukking av ionekilden 70 styrespenningspuls ved riktig tidspunkt.

Formålet med den logiske tidsforsinkelseskretsen, som innbefatter monostabile vipper 61 og 62 for å sikre at høyspennings-effekttransistoren 65 og 63 er slått på ved riktig tidspunkt etter at effekt FET 73 har virket. To COSMOS monostabile vipper 61 og 62 er forbundet i serie. Den første monostabile vippen 61 blir trygget av den fallende flanken til ionekildestyrepulsen fra inngangsterminalen 60. Den fallende flanken til ionekildestyrepulsen fra terminalen 60 forekommer tilnærmet 3 mikrosekunder før 2000 voltionekildepulsen begynner å falle. Denne forsinkelsen kompensert for ved hjelp av tidsforsinkelses-logikken er utbredelsesforsinkelse gjennom pulsgeneratorkretsen tidligere beskrevet og pulstransformatoren 74. Utgangspulsbredden til den første monostabile vippe 61 blir innstilt til tilnærmet 3 mikrosekunder. Denne utgjør utbredelsesforsinkel-.v.. sen for kretsene og er en positiv spenningspuls. Den andre monostabile vippen 62 blir trygget av den fallende flanken til den første monostabile vippeutgangspulsen. Denne fore kommer 3 mikrosekunder etter den fallende flanken til ionekildens inngangsstyrepuls ved 60 på grunn av forsinkelsen tilveiebrakt av den monostabile vippen 61. Utgangspulsbredden til den andre monostabile vippen 62 blir innstilt tilnærmet 8 mikrosekunder. Utgangspulsen fra den andre monostabile vippen 62 danner portdrivesignalet for effektfelteffekttran-sistoren (FET). 63.

Åtte mikrosekundspulsen fra den andre monostabile vippen 62 slår på effekt FET 63 som igjen tilfører strøm til isolasjons-transformatorens 64 primærvikling. Strømmen i primærviklingen til isolasjonstransformatoren 64 bevirker indusert strøm i dens to sekundære viklinger. Disse sekundærviklingsstrømmene bevirker strømmen fra basisen til emitter til begge høyspen-ningsbipolartransistoren 65 og 66 som bevirker at transistorene åpnes.

Når begge høyspenningstransistorene 65 og 66 blir åpnet utgjør de en svært lav motstandsbane fra nøytrongeneratorrøret 68 ionekilde 70 til jorden. Dette bevirker at ionekildspennings-pulsen indusert i sekundærviklingen til ionekildens pulstransformator 74 og tilført ionekilden 70 slås av eller slukkes hurtig. To høyspenningstransistorer 65 og 66 blir benyttet for å dele den tilnærmet 2000 volt sttore ionekildepulsen frembrakt av transformatoren 74. De 2 00 0 voltene overskrider det normale spenningsgjennomslagshastigheten til hver adskilt transistor. Når to transistorer imidlertid er forbundet i serie vil de motstå den 2000 volt store pulsen.

Falltiden for ionekildepulsen er tilnærmet 0,8 mikrosekunder når det benyttes ionekildestyrekretsen ovenfor beskrevet.

Uten de to hurtige høyspenningsbrytertransistorene 65 og 66 vil falltiden til den 2000 volt store pulsen frembrakt av sekundærviklingen til transformatoren 74 være tilnærmet 10 mikrosekunder. Ovenfor nevnte ionekildepulsstyrekrets frembringer således en ekstremt skarpv. tidsoppløsning på 2000

volt generatorstyrepulsen tilført ionekilden 70 til nøytron-generatorrøret 68. Dette gir et mye skarpere definert i tids-

varighet nøytrorratgangssignal fra røret 68 som ellers ikke ville vært mulig.

Ovenfor nevnte beskrivelse kan gjøre andre alternative ut-førelsesformer i samsvar med prinsippene til foreliggende oppfinnelse mulige for fagmannen på området. Hensikten med kravene er å dekke alle slike endringer og modifikasjoner som faller innenfor rammen av oppfinnelsen.

Claims (10)

1. System for å styre utgangen til et nøytrongeneratorrør av deuterium-tritium akseleratortypen for å frembringe skarpe tidsvis definerte pulser med nøytroner for brønnloggebruk, karakterisert ved innretning for innføring av en relativt lav spennings-inngangsstyrepuls som har tilnærmet en firkantbølgeform, innretning for forsterking av inngangsstyrepulsen for å frembringe en forsterket bryterpuls, første elektronisk bryterinnretning, som reagerer på den forsterkede bryterpulsen, for å styre en spenningskilde tilknyttet en primærvikling med en relativt høy spenningspuls-transformering, forsinkelsesinnretning som reagerer på inngangsstyrepulsen for å frembringe som følge derav en tidsforsinket sekundærstyrepuls, og en andre elektronisk bryterinnretning som reagerer på den tidsforsinkede styrepulsen for å styre en elektronisk slukkeinnretning betjenbar forbundet med sekundærviklingen til pulstransformatoren, idet den første og andre elektroniske bryterinnretningen drives i tidsforhold med hverandre for å frembringe en hurtig stigende relativt høy spenningspuls i den andre sekundærviklingen til pulstransformatoren som er slukket i et tidsforhold ved hjelp av slukkeinnretningen og som blir tilført ionekilden til en akselerator av typen nøytrongeneratorrør.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved åt slukkeinnretningen innbefatter en buffertransformator og i det minste en faststoffsbrytertransistor forbundet i serie med sekundærviklingen til pulstransformatoren og jord.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at slukkeinnretningen virker ved anbringelse' av en svært lav motstandsbane mellom jord og sekundærviklingen til pulstransformatoren ved å åpne i det minste en av brytertrans-istorene som reaksjon på sekundærstyrepulsen.

4.. System ifølge krav 1, karakterisert ved at forsinkelsesinnretningen reagerer på inngangsstyrepulsen frembrakt av forsinkelse i det minste langs utbredelsen av forsinkelsen til forsterkerinnretningen, den første bryterinnretningen og primærviklingen til pulstransformatoren for pulser med operasjonsfrekvensen til disse kretsene.

5. System ifølge krav l.og de øvrige kravene, karakterisert ved transient undertrykkelsesinnretning i primærviklingskretsen til pulstransformatoren.

6. System for styring av utgangen til et nøytrongenerator-rør av deuterium-tritium akseleratortypen og som har en ionekilde for å frembringe skarpe tidsvise definerte pulser av nøytroner for brønnloggebruk, karakterisert ved innretning for innføring av en relativt lav spennings-inngangsstyrepuls som har en fremre flanke og en bakre flanke , innretning som reagerer på inngangsstyrepulsen, for frembringelse av en realtivt høyspent ionespenningspuls, en forutsigbar tid etter mottagelse av inngangspulsen, og innretning, som reagerer på inngangsstyrepulsen, for slukking etter en forutsigbar tidsforsinkelse fra mottagelsen av inngangsstyrepulsen, den relativt høyspente ionekildestyrepulsen, som derved tilveiebringer et skarpt tidsdefinert nøytronutgangssignal fra generatorrøret.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at stoppeinnretningen blir gjort betjenbar etter en tidsforsinkelse i det minste så lang som utbredelsesforsinkel sen for elektriske signaler til nevnte innretning for tilveiebringelse av en relativt høyspent ionekildespenningspuls.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved at slukkeinnretningen er betjenbar ved hjelp av effektiv jording av den relativt høyspente ionekildespenningspulskilden over en bane med svært motstand.

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved innretning for tilveiebringelse av en relativt høyspent ionekildespenningspuls innbefattende en pulstransformator som har en primær vikling og en sekundær vikling.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at slukkeinnretningen effektivt jorder sekundærviklingen til pulstransformatoren etter en forutbestemt forsinkelse fra mottagelse av inngangspulsen, og at energien lagret i pulstransformatoren når slik jording forekommer blir effekt for bruk av transient undertrykkelsesinnretningen i kretsene tilknyttet primærviklingen til pulstransformatoren.