NO813518L - Fremgangsmaate og innretning for radonmaaling i jordbunnen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved .måling av radon- og radondatterkonsentrasjonen i jord, og særlig en fremgangsmåte ved . måling på stor dybde og/eller under grunnvannivået. Oppfinnelsen angår også en innretning for ut-førelse av fremgangsmåten.

I bygninger på jord eller mark der jordluften har høyt innhold av radon, foreligger risiko for helsefarlig eksponering for stråling fra radon og radondøtre. Ved bebyg-gelsesplanlegning er det derfor viktig at det utføres måling av radoninnholdet . i jordluften, slik at det ved behov kan foretas foranstaltninger for å hindre at et uakseptabelt høyt innhold av radon og radondøtre oppstår i ferdig bebyggelse.

Det finnes forskjellige typer av instrumenter for måling av radon og datterprodukter av radon. En gruppe instrumenter er spesialbygde ionisasjonskamre, scintilla-sjonstellere og halvlederdetektorer med etterfølgende elek-tronisk utrustning. Disse instrumenter er forholdsvis dyre og krever nærvær av spesialister ved hver måling. En annen type detektorer er fotografisk film eller visse typer av kjernespordetektorer av plastfilm. Plastfilmdetektorene har på grunn av.sin enkelhet, følsomhet og sin .lave pris vist seg særlig egnet for langtidsmåling av alfastrålingen fra radon og radondøtre i luften. En sådan detektoranord-ning er den ubeskyttede cellulosenitratfilm som er godt anvendelig for registrering av den totale stråling fra radon og radondøtre, også ved målinger i jorden og i gruver.

Anvendelse av cellulosenitratplast for detektering av radon er beskrevet blant annet i US-PS 3 665 194. Slik det er beskrevet i det nevnte amerikanske patent, måles radonkonsentrasjonen i jorden enten med elektroniske detektorer punktvis i tid og rom ned til en dybde som underskrider 0,5 m, eller med en udekket cellulosenitratfilm i opp-nedvendte kopper i perioder på ca. en måned. De elektroniske detektorer har også sin alvorlige begrensning ved at de trenger stadig plass og oppsyn, og de er av denne grunn ikke praktisk attraktive. De i det nevnte US-patent beskrevne kopper med den udekkede cellulosenitratfilm må graves opp etter eksponeringen. Dette begrenser i praksis anvendelsen av disse kopper til dybder som underskrider 1 m.

Undersøkelser viser imidlertid at radonkonsentra-sjonens dybdeavhengighet er slik at det er viktig å kjenne denne også for større dybder, dersom det skal være mulig å vurdere farene med radon ved bebyggelse på radonholdig jord.

Formålet med oppfinnelsen er å muliggjøre måling av radonkonsentrasjon i jordJmed kjernespordetektorer på større dybde enn hva som er nevnt ovenfor, og uten at den eksponerte detektor trenger å graves opp.

I denne hensikt er det ifølge oppfinnelsen tilveiebrakt en fremgangsmåte og en innretning hvis karakteri-serende trekk fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgen-de under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et per-spektivriss av en foretrukket utførelsesform av innretningen ifølge oppfinnelsen plassert på sitt målested, og fig. 2 viser en annen utførelsesform av en del av innretningen.

Innretningen på fig. 1 består av en nedad åpen eksponeringsbeholder 10 som er plassert på ønsket dybde under terrengnivået. I beholderen 10 er anordnet en detektor 11 av filmtype for måling av radoninnholdet. Detektoren 11 er ved 18 festet til og fritt opphengt i en wire eller tråd 12 som gjennom en vanntett gjennomføring 13 i beholderens 10 tak.kan stå i forbindelse med terrengnivået. En beskyttelseshylse eller beskyttelseskappe 14 er anordnet på tråden 12, slik at detektoren 11 med tråden 12 kan trekkes opp i det av hylsen 14 i hovedsaken begrensede rom 15, idet en stoppklakk 16 er anordnet på tråden 12 for i en ønsket stilling å stoppe den relative bevegelse mellom tråden 12 og hylsen 14 når tråden 12 trekkes opp. Detektoren 11 kan fortrinnsvis være en cellulosenitratfilm som regi-strerer alfastrålingen fra radon og radondøtre. Filmen kan være udekket eller dekket med en annen plastfilm med en tykkelse som er tilstrekkelig til å beskytte detektoren 11 uten å hindre registrering av alfapartikler fra radon og radondøtre når disse spaltes i et luftvolum foran detektoren

11. Detektoren 11 er plassert i den opp-nedvendte beholder 10 under eksponeringen. En opptrekkingsanordning omfattende tråden 12, hylsen 14 og klakken 16 gjør det mulig å trekke opp den eksponerte film i uskadet tilstand uten at man trenger å grave opp beholderen med eksponert film. Beholderen 10 er hensiktsmessig fremstilt av et materiale som lett kan brytes opp eller knekker av opptrekkingsanordningens hylse 14, men som er i hovedsaken ikke-permeabelt for jordluften. Under eksponeringen er detektoren 11 med cellulosenitratfil-men fritt opphengt i eksponeringsbeholderen 10. Detektoren 11 er festet til tråden 12 som er trukket gjennom hylsen 14 og gjennom den vanntette gjennomføring 13 i den opp-nedvendte beholders 10 bunn opp til jordoverflaten. Gjennom-føringen 13 gjennom beholderens bunn er tettet, slik at luft eller vann ikke kan passere. Ved opptrekkingen trekkes detektoren 11 i et første trinn inn i hylsens 14 rom 15 inn-til at stoppklakken 16 på tråden 12 hindrer fortsatt inntrek-king. Ved fortsatt trekking i tråden 12 fra jordoverflaten går hylsen 14, som hensiktsmessig er spiss,. gjennom beholderens 10 bunn og trekkes deretter opp til jordoverflaten, hvorved hylsen 14 under opptrekkingen beskytter detektoren 11 fra berøring med omgivende jord. Hylsen 14 kan ha for-skjellig form. Hovedsaken er at den beskytter den eksponerte film under opptrekkingen. Den skal være slik utformet at den ikke hindrer eller forstyrrer eksponeringen og at den kan trekkes gjennom den opp-nedvendte eksponeringsbeholders bunn. Den kan være en konisk eller rett hylse, en U-formet metallplate eller to plater eller stykker som er forbundet med en hengselliknende anordning som foldes sammen ved opptrekkingen. Fig. 2 viser en hensiktsmessig utførelsesform der hylsen 14 utgjøres av to rektangulære stykker 2 0 som er sammenføyd med en hengselanordning 21 langs den ene kant 22 av stykkene 20. Den på fig. 1 viste anordning kan modifiseres for måling i nærheten av eller under grunnvannivået. Beholderen 10 skal ha sådanne dimensjoner at lufttrykket i denne hindrer vannflaten fra å nå opp til cellulosenitratdetektoren 11. Avstanden mellom detektoren .11 og vannoverflaten skal minst være så stor at alfapartikkelregistreringen ikke forstyrres.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte ved måling av radon- og radondatterkonsentrasjonen i jord, særlig på større dybde og/eller under grunnvannivået, ved hjelp av en kjernespordetektor av filmtype, karakterisert ved at man anbringer detektoren fritt opphengt i en tråd og plassert i en beholder som er beregnet for oppsamling av fra jorden oppadstigende gass, at man graver ned beholderen på ønsket dybde under terrengnivået, at man lar detektoren eksponeres for gassen i beholderen i en forutbestemt tid, at man deretter ved hjelp av tråden trekker opp detektoren og en hylse som beskytter detektoren fra berøring med omgivende jord, gjennom beholderens tak og videre opp gjennom jorden til et sted som er slik valgt at de aktuelle prosentandeler deretter kan bestemmes på i og for seg kjent måte ved målinger på detektor filmen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en beskyttelsesfilm anbringes over detektor-filmen før denne tilpasses for anvendelse.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, for måling i nærheten av eller under grunnvannivået, karakterisert ved at beholderens dimensjoner velges slik at i denne tilstedeværende lufttrykk hindrer vannflaten fra å nå så nær detektoren at alfapartikkelregistreringen forstyrres.

4. Innretning for måling av radon- og radondatterkonsentrasjonen i jord ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en kjernespordetektor av filmtype, en under terrengnivået anordnet beholder av i hovedsaken ikke-gasspermeabelt materiale for oppsamling av neden-fra kommende gass, en beskyttelseshylse for detektoren og en tråd eller wire i hvilken detektoren er fritt opphengt inne i beholderen, og som er trukket gjennom et hull dels i hylsen og dels.i beholderens tak opp gjennom jorden til et sted fra hvilket detektoren kan trekkes opp ved hjelp av tråden.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at hylsen er konisk eller rett eller utgjøres av en U-formet metallplate eller av stykker som er innbyrdes forbundet med en hengselanordning og som er sammenfoldet ved opptrekkingen. ..

6. Innretning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at en stoppklakk er anordnet på tråden eller wiren, slik at detektoren hindres fra å trekkes gjennom hylsen ved opptrekkingen.

7. Innretning ifølge ett av kravene 4-6, karakterisert ved at hullet i beholderens tak er tettet mot passering av luft og vann.

8. Innretning ifølge ett av kravene 4-7, karakterisert ved at beholderen utgjøres av et opp-nedvendt, koppliknende kar som er fremstilt av et forholdsvis lett knekkbart materiale.