NO811268L - Telefonapparat. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et telefonapparat med flere linjer, og særlig et apparat som omfatter et par taletråder og et par datatråder for to-veis overføring av informasjoner mellom apparatet og systemet som apparatet er koblet til. Telefonappa-rater som gjør bruk av 4 ledere, nemlig et signaleringspar og et talepar, er tidligere kjent. Det kan f.eks. vises til US pat.

nr. 3.935.396 (J. Barsellotti). I dette patentet ble det benyttet romdelt kobling for å oppnå styring av oppkoblingen for to-veis taleoverføring. Et vanlig kodearrangement ble benyttet ved tidsdelt multipleks over en databuss for å gi overvåkning av den analoge taleoverføring over den oppkoblede vei. Systemet som bruker prinsippet angitt i dette patentet er blitt fremstilt og solgt og er dessuten beskrevet i en artikkel "Data Controlled Key Telephone System" av J. McNeilly og J. Barsellotti på sidene 187-190 i Electrical Communication, Volume 52, nr. 3/1977.

Et annet kjent system gjør bruk av 4 datatråder og to analoge taletråder. Slike systemer er vist i US patent nr. 3.749.848 (D. Knollman) og nr. 3.519.757 (H. Anderson).

I disse kjente systemene blir apparatet aktivisert over databussen, styrings- og overvåkningssignaler overføres over databussen for å styre oppkoblingen av de analoge taletråder for det aktuelle apparat og for å utsende ytterligere styringssignaler i to retninger over databussen.

I det førstnevnte tidligere kjente systemet som er beskrevet

i U.S. pat. nr. 3.935.396 ble signaleringen over datatrådene eller databussen utsendt i difaseform hvor firkantsignaler av én frekvens utgjør det ene binære siffer, mens signaler av en annen frekvens som er dobbelt så høy som den første frekvensen, utgjør det andre binære siffer. Utsendte linjetilstandsdata og data mottatt ved apparatet forelå i form av 8-bits signaler fulgt av

et 8-bits komplementært kontrollsignal. 16 databits utgjør således et fullstendig signal.

Foreliggende oppfinnelse angår et telefonapparat med flere linjer, og det gjør bruk av tidsdelt multipleks og fire tråder som sine inngangs/utgangstråder, dvs. et par taletråder og et par datatråder. Taletrådene overfører fortrinnsvis analoge signaler. Imidlertid kan, hvis det er ønskelig, tale- og bestemmelsessted kodes inn i apparatet, og denne informasjonen kan overføres i PCM form eller et annen egnet kodeformat. Driften av apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse vil stort sett være den samme uavhengig av taletrådenes format. Linjetilstanden og linjesignaleringsdataene overføres i asynkron tidsdelt kode, to-veis over datatrådene for hvert apparat til en prosessor som har fått oppgaven med å betjene disse linjer. Systemet har adgang til hvert apparat over dets individuelle datatråder, derfor trenger ikke apparatet noen adressegjenkjennende logikk.

Anropstilstanden og apparatets signaleringsdata mottas fra apparatets gruppeprosessor over apparatets datatråder, det første databit fører til aktivisering av apparatets tidspulsgenerator. Så snart tidspulsgeneratoren er energisert, forblir den i drift i en forutbestemt periode etter avslutningen av datasendingen. Aktiviseringen av apparatets tidspulsgenerator klargjør for datamottaging ved apparatet og følgelig aktiviseres også tone-generatoren og/eller LED-skjermen.

Som følge av at gaffelbryteren betjenes eller eventuelt betjening av en trykknapp, genererer en senderstyringskrets et signal som indikerer betjening av bryteren eller knappen, idet denne opplysningen er oversatt til difasekode for utsendelse. Difasekodekretsen benytter et 8-bits skiftregister for å motta et signal om gaffelbryterbetjening eller lukning av en tast, hvorved én eller en annen forbindelsesvei aktiviseres, idet veiene blir klokkestyrt ved forskjellige bithastigheter som representerer frekvensen enten for binær 0 eller for binær 1. Utgangen fra skiftregisteret blir koblet gjennom en inverter til serieinngangen til samme register for å frembringe et 8-bits komplementært utgangssignal.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en enkel linjetilstandssignaleringskrets som utsender et utgangssignal i 16 bits, hvor de 8 siste bits inneholder komplementet av de første 8, og hvilken krets utsender bitene enten ved en første eller en andre frekvens og som automatisk omkastes for å frembringe signalene i difasemodus ved den egnede frekvens. Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et telefonapparat med flere linjer, hvilket apparat gjør bruk av tidsdelt multipleks for signaleringsstyringen som utsendes to-veis over et par signaltråder i difaseformat, hvilket apparat har feilkontrollapparat for omforming av difase til binær-signaler bare ved fravær av difasefeil og for å sløyfe et vilkårlig kom-plett signal som omfatter en difasefeil.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et telefonapparat med et tastatur og med et skiftregister som styrer overvåkningen av linjens nøkling for å frembringe en 8-bits kode for hver gruppe på 10 eller færre taster.

Dette oppnås ved å utforme telefonapparatet i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav.

Ytterligere formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremkomme av den nedenfor fremsatte beskrivelse sett i samband med tegningene, hvor: fig. 1 viser et skjematisk blokkdiagram for et telefonapparat med

10 linjer,

fig. 2 viser et blokkskjerna som viser hvordan figurene 2A-2E skal anbringes i forhold til hverandre, for å gi et detaljert

skjema for blokkdiagrammet i fig. 1,

fig. 3 er en skjematisk fremstilling av tastaturblokken i fig. 1,

og

fig. 4 viser et skjematisk blokkdiagram for et telefonapparat med 20 linjer i henhold til foreliggende oppfinnelse.

I fig. 1 er det vist et skjematisk blokkskjema for kretsen i et telefonapparat som har adgang til opp til 10 linjer. I apparatet som er vist, er talekretsen 12 adskilt fra datakretsen, og hver krets har en to-veis forbindelse i form av et trådpar som gir kommunikasjon mellom apparatet og en prosessor, idet pro-sessoren er tilpasset til å håndtere en gruppe som omfatter så mange som 24 slike stasjonsapparater som er omtalt i et system som vist i norsk patentsøknad nr. 81.1516.

Talekretsen for telefonapparatet kan benytte en hvilken som helst type signaloverføring, som f.eks. analoge signaler,, delta-modulasjon eller PCM for å overføre tale- og nummerinformasjoner ved hjelp av utstyr og metoder som ligger utenfor området til foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse angår overføringen av linjetil-standsinformasjonene fra apparatet til systemet og fra systemet til apparatet.

Ved apparatet avføles tilstanden til gaffelbryteren 14 og til tastene i linjetastaturet 16, og tilstanden kodes ved hjelp av senderlogikken 18 for utsendelse gjennom inngangs/utgangs-kretsen 20 til datatrådene 22.

Innkommende linjetilstander og signalstyringsdata mottas i inngangs/utgangskretsen 20 og starter klokkekretsen 30. Klokkekretsen 30 åpner mottagerlogikken RX 32 slik at denne kan dekode innkommende data og få lampen eller lampene i LED-skjermen 34 til å lyse og derved å angi hvilke linjer som er aktive. I tillegg vil RX logikken 32 aktivisere tonesignaleringen eller toneanrops-kretsene 36 for apparatet når et hørbart signal blir indikert ved transduceren 38.

I fig. 2E vises inngangs/utgangskretsen (I/O) som er svært lik den som benyttes i den tidligere omtalte tastatursystemserie, MKS 100 serien, beskrevet i artikkelen i Electrical Communication. Inngangsdata mottas over trådene D+ og D- som utgjør datatrådparet.

Innkommende data i difaseform passerer gjennom isolasjons-transformatoren T for å fjerne enhver likestrømkomponent fra inn-gangssignalet. I de tidsrom hvor det ikke kommer inn noen difasesignaler over datatrådene, holdes transistoren Q3 i mettet tilstand over tråden MA fra talekretsen 210. Når transistor Q3 er mettet, vil basisspenningen til transistor Ql være mindre enn basisspenningen til transistor Q2. Kollektoren til transistor Ql tvinges til sin høye tilstand, noe som fører til at tråden MA inntar en terskelspenning. Terskelen etablerer et krav om at den mottatte spenning må overstige terskelspenningen før kretsen energiseres, og hindrer derved støy fra å påvirke apparatkretsen i fig. 2 fra begynnelsen av.

Når terskelspenningen overskrides av den første negative dataflanke som mottas over datatrådene, blir transistoren Ql slått på, noe som påtrykker en lav spenning på tråden DPI til den øvre inngang til en flip-flop 1C6Afor å slå på holdekretsen 210 som omfatter elementene 1C6A og 1C6B. Når holdekretsen er slått på, vil tråden MA innta en lav spenning og slå av transistoren Q3. Når tråden MA inntar sitt lave spenningsnivå, vil kode/dekode-kretsen bli energisert.

Energiseringen av kretsen i fig. 1 over tråden MA aktiviserer også den hurtige rippel-telleren 212 som opererer med 12 bits binær kode ved klemmen CLR for å påbegynne driften av telle-kjeden. Rippel-telleren har en enkel klokkeinngang over sin klemme CK fra oscillatorkretsen 213. Oscillatorkretsen omfatter oscillatoren Yl, som har en basisfrekvens på 3,5759 MHz. Utgangene fra rippel-telleren 212 blir overført på tråden Fl (447,44 KHz), F2 (223,7 KHz) og F3 (111,86 KHz). Disse utgangene tjener som klokkestyring for mottager- og senderfunksjonene, noe som vil bli beskrevet nedenfor.

Mottagerlogikken 32 i fig. 2D omfatter 3 dobbelte, D-type flip-floper (1C4A, 1C4B og 1C5) i trinn 214 som kombineres med den dobbelte eksklusiv ELLER-port 1C11 A og B og virker som en dekoder for å omforme innkommende difasesignaler til binære digitalsignaler. Dekoderen virker også til å detektere en hvilken som helst difasefeil.

Det første signalet som mottas av flip-flopen 1C4A må være et lavt nivå fra tråden DPI. Dette lave nivået kan etterfølges av et annet lavt nivå, i hvilket tilfelle utgangene fra flip-flopene 1C4A og 4B ville forbli lave. En tredje påfølgende lav inngang indikerer at en difasefeil foreligger og ville føre til at utgangene til alle tre flip-floper gikk til sitt lave nivå. Eksklusiv ELLER-portene 1C11 (A og B) har sine innganger koblet til tilstøtende flip-floper slik at de bare vil reagere dersom flip-flop utgangene ikke er like. Ellers vil, desom identiske påfølgende utganger oppstår, portene sperres og tilbakestilles slik at feilaktige data ignoreres.

Data som oppviser riktige difaseoverganger, føres til skiftregisteret 1C18. Dette registeret vil sammen med skiftregisteret 1C17 telle 16 feilfrie bits som er blitt omformet til binære signaler. Ved slutten av det 16. bit blir utgangen fra skiftregisteret ført ut i serieform til skiftregistrene 1C7 og 1C8. Disse registrene har parallelle utgangsveier og klokkestyres slik at de vil operere de viste transistorer T2-T11 i de respektive veier for å tenne de viste LED-lampene i fig. 3. Hver lampe er til-forordnet med og fysisk forbundet med en tast, og tastene og lampene representerer hver en linje eller et trekk eller en egenskap ved disse linjer som alle er tilgjengelige fra apparatet.

De 10 LED-komponenter (L1-L10) som utgjør utgangsskjermen, er vist i to rekker med 5 LED-kretser pr. rekke. En konstant strømkilde for hver rekke gir omtrent 10 mA som strøm gjennom hver rekke gjennom transistorene Q13 og Q12 (Fig. 2B). Tvers over hver transistor T2-T11 i fig. 3 finner vi et par ledere Al, A3-A6 og A14-19 som fører til LED-komponentene L1-L10. En eller flere av disse transistorer blir utvalgt og slås på av skiftregistrene 1C7 og 1C8 som svar på den dekodede inngang eller de mottatte signaler for å avkoble eller shunte strømmen bort fra de respektive LED-komponenter og derved slå disse av. I normaltil-standen, med alle LED-komponenter i sin avtilstand, vil derfor alle transistorene være på. Den stabile påtilstanden til LED-lampene og blunkfrekvensen til LED-lampene styres av den mottatte kode eller heller av det dekodede signal som utledes av denne og virker på skiftregistrene 1C7 og 1C8. Denne fremgangsmåten for styring av LED-lamper er velkjent innen beslektet teknikk.

For innkommende signaler som indikerer at et hørbart signal kreves, kan toneanropskretsen i fig. 2A eller lignende kretsutstyr anvendes. Toneanropskretsen i fig. 2A benytter to oscillatorer som drives av signaler fra rippel-telleren 212. Oscillatoren OSCl innstilles til å oscillere ved en frekvens som er omtrent 454 Hz, mens oscillator OSC2 oscillerer ved nettfrekvens 50 KHz. Transistoren Q14 blir slått av og deretter på ved en frekvens på 10Hz av Q-tråden fra flip-flop 1C16, som blir klokkestyrt ved en frekvens 20 Hz av klokketråd TX fra sperrekretsen 1C3 og telleren 212. Transistoren Q14 kobles om for å gi en frekvensforandring i | oscillatoren OSC2 på omtrent 476 Hz. Amplituden til den første oscillatoren modulerer oscillatoren OSC2 som løper med en frekvens på 50 KHz. Oscillatoren OSC2 driver transistoren Q15. Dette gjøres for å spare effekt ved å holde Q15 ute av sitt aktive område ved å drive den mellom av og metning. Transistoren Q15 driver toneanropsomformeren over klemmen Bl. Et antall ulike volumnivåer kan velges av volumstillingsvelgeren 220 med tre posisjoner, og denne kan fortrinnsvis være anbragt ved en egnet posisjon som f.eks. ved baksiden av apparatet.

For å energisere toneanropet må energiseringssignalet på tråden MA fra sperrekretsen 210 gå til sitt høye nivå for et tidsrom på omtrent 430 mikrosekunder hvert 50. millisekund, for å opprettholde en ladning på kondensatoren C9. Denne ladningen tillater at toneanropssignalet oscillerer så snart et høyt logisk nivå mottas på kondensatoren C8. Nivåene på kondensatorene C8 og C9 utgjør inngangene til en to-inngangs NAND-port 1C6. Når denne porten går til lavt nivå, vil utgangen fra den klargjøre oscillatoren 0SC1. Oscillatoren 0SC1 trigger oscillatoren 0SC2 til å drive transistoren Q15 slik at den frembringer den ønskede tone til omformeren. Lukking av en av øyeblikkstastene i fig. 3 for å aktivisere en linje og/eller for å betjene gaffelbryteren HS, aktiviserer en sperrekrets i skiftregisteret 1C2, fastholder tasten og utsender en binær ener som representerer nedtrykket tast i den normale utgangsstrøm av nuller som utsendes fra skiftregisteret.

Utgangen fra skiftregisteret 1C2 fra dens Q8 klemme fører til kodekretsen som omfatter HVERKEN-portene 1C12 A og B, omformeren 1C15 og eksklusiv ELLER-port 1C11C. Når inngangen TX til HVERKEN-portene 1C12A og 1C12B ligger på et høyt nivå, vil ingen signaler passere eksklusiv ELLER-port 1C11. Derfor vil tråden TX virke til å klargjøre utgangstråden OL bare dersom tråden TX inntar sin lave tilstand. Tråden TX forblir i sitt lave nivå under en telling til 16, for derved å gjøre det mulig å benytte et 16 utgangsbits.

De første 8 bits omfatter en kolonne med binære nuller avbrutt av én eller flere binære enere på tråden fra klemmen Q8 til skiftregisteret 1C2. De andre 8 bitene er komplementære til de første 8 og omfatter binære enere avbrutt av én. eller flere binære nuller.

Når en binær null utsendes fra skiftregisterets utgangs-klemme Q8, føres dette signalet til inngangen til inverteren 1C15 og til en inngang på HVERKEN-port 1C12A. I inverteren blir den binære nullen omdannet til en binær ener og føres videre til inngangen til HVERKEN-port 1C12B.

Således sendes et signal til inverteren og 1C12A, mens dets komplementærverdi sendes til 1C12B. Samtidig sendes klokke-signalene F2 og F3 til de respektive HVERKEN-portene 1C12A og B med F3 = 2F2. Som svar på utgangene fra skiftregisteret utsendes pulser med samme polaritet og med varighet enten lik F2 eller F3 fra den ene eller den andre av HVERKEN-portene 1C12 til den eksklusive ELLER-port 1C11C.

Pulsene fra eksklusiv ELLER-port LC11C føres til klokkeinn-gangen til flip-flop 1C5, hvilken flip-flop ble nullstilt ved

starten av den 16. telleperiode av tråden TX. Flip-flopens 1C5 utgang føres på sin Q-tråd direkte på DPO 6 til basis for transistoren Q41 (fig. 2E). Q-utgangen fra flip-flop 1C5 føres også til

inngangen på HVERKEN-port 1C10A, hvilken port virker som en inverter for utgangstråden DPO 9 til basis for transistoren Q42. Flip-flopen 1C5 omkastes i avhengighet av signalene på tråden OL slik at det vekselvis frembringes høye og lave nivåer. Utgangene omkobles eller omkastes fra en tilstand hvor DPO 6 befinner seg på det høye nivå og DPO 9 befinner seg på det lave nivå, til den motsatte tilstand ved neste omkasting av flip-flopen 1C5. På denne måten blir de korte eller de langvarige pulsene omformet til difasesignaler med tilsvarende varighet. Difasen er i virke-ligheten en vekselstrøm som vil passere gjennom primærtransforma-toren Tl som er koblet over kollektorene til transistorene Q41

og Q42. Signalene utsendes gjennom transformatoren til data-trådene D+ og D-. Inverterte signaler fra inverteren 1C15 føres tilbake til serieinngangen ved hver klokkepuls.

Ved slutten av den åttende bit som sendes ut av skiftregisteret 1C2, starter det inverterte signalet gjennom inverteren 1C15 en annen syklus til skiftregisteret 1C2, som leser ut de neste 8 bitene som komplementære til de første 8 bitene. Ved slutten av den 16. tellerbit, idet den føres inn på tråd TX, tilbakestilles sperrekrets 226 som omfatter portene 1C13 (fig. 2D) til sperretilstand. Tråden TX går til sitt høye nivå og avslutter driften av skiftregisteret 1C2. Med tråden TX i sin høye tilstand vil både 1C12A og B motta høynivåsignalet og derved blokkere enhver utgang fra eksklusiv ELLER-port 1C11C.

Apparatet som nå er vist har en tidssyklus på 6 perioder som hver har en bredde på 8 bits. De to første periodene Pl og P2 utgjør mottagelsessekvensen på 16 bits. Den tredje perioden P3

er hovedsakelig en blank periode eller en tilbakestillingsperiode. Periodene P4 og P5 utgjør de 16 bits som utsendes i rekkefølge og følges av en endelig nedkoblingsperiode P6. Tidsstyringen til disse periodene overvåkes av telleren 212 og dens tilforordnede logikk på konvensjonell måte for å fullstendiggjøre den to-veis overføring av data til og fra apparatet over det enkle datatrådparet. Det enkle datatrådparet til apparatet kan overvåke 10 linjer som gjør bruk av kretsene i fig. 1-3 eller 20 linjer under bruk av ekstra adressedekodere vist i fig. 4.

I fig. 4 er det vist et blokkdiagram for et telefonapparat i. likhet med det som er vist i figurene 1-3, men dette er i stand til å håndtere inntil 20 linjer over et eneste felles datatrådpar og et felles taletrådpar.

Trådparet for tale i fig. 4 føres til en krets som kan tilsvare den som er vist i norsk patentsøknad nr. 80.2470. Denne kretsen danner et grensesnitt mellom mikrofonen og senderen som vist. Trådparet for tale er vist med en valgfri anropsannonsør, som er omtalt i US patent nr. 4.101.735. I et slikt system kan en høyttaler normalt være forbundet slik at den mottar innkommende meldinger og sender ut på utgangen audiomeldinger. Driften av gaffelbryteren H/S overfører dette anropet til en normal modus.

Trådparet for databetjening er koblet til inngangs/utgangs-transformatoren, og i datainngangsveien sendes data ut gjennom datainngangsbryteren til difasedekoderen og feilkontrollutstyret for dekoding fra difase til binærsignaler. De dekodede data lagres i lagringsregistrene og dekodes i overensstemmelse med de 10 linjegrupper som de dirigeres til, ved hjelp av en binær bit i deres kode. Denne dekodingen utføres i adressedekoderen og gruppeklargjøringsenheten med den egnede gruppe tilkoblet. Anvisningslampen til den utvalgte gruppe lyser opp.

For utsending av data presses en tast ned og/eller gaffelbryteren frembringer en binærkode som indikerer at gaffelbryteren betjenes, eller en spesiell tast i løpet av den perioden da den spesifikke gruppe av taster blir klargjort av gruppeklargjørings-kretsen. Betjeningen av en tast frembringer en bit i løpet av avsøkningen som styres av det 8-bits skiftregister. Data kodes inn i difase og sendes til datautgangen og inn/ut-kretsen til datatrådparet. Driften av denne kretsen i fig. 4 tilføyer en gruppe adressebits for å klargjøre den ene eller den andre gruppe av 10 linjer og er ellers lik kretsen i figurene 1-3.

Det ble tidligere bemerket at lukking av tastbrytere og betjening av gaffelbryteren ville føre til utsendelse fra apparatet av en asynkron 16 bits kode, hvor de første 8 bits i koden ut-gjorde komplementet til de første 8 bits. Siden binær null indikeres av en puls med en første varighet og en binær ener av en puls méd en andre varighet, sikrer denne komplementærteknikken at varigheten til en sekvens omfattende 16 bits alltid vil være lik.

Hva binærkoden angår, kan en hvilken som helst egnet 8 bits kode benyttes. Et eksempel på en kode som kan benyttes for de 8 første bits er som følger: Ledig apparat vil angis av bare nuller, bare gaffelbryteren operert - bit 5 er en éner i en rekke av nuller, de enkelte taster kan representeres av to enere i en rekke nuller, f.eks. tast 1: bit 4 og bit 7 er enere, tast 5: bit 0 og bit 7 er enere, tast 6: bit 0 og bit 6 er enere og tast 10: bit 4 og bit 6 er enere. Dersom både en tast og gaffelbryteren blir operert, kan dette indikeres av gaffelbryter-biten (bit 5) pluss de to bits som representerer tasten. Som tidligere nevnt, utgjør de andre 8 bits i denne 16 bits sekvens komplementet til de første 8 bits.

For data som skal overføres til apparatet fra systemet kan en enklere 16 bits kode benyttes for å representere hvilken som helst av de 10 tastgrupper (på et apparat med 20 linjer) som blir adressert på denne måten, og hvor individuelle taster da blir adressert. I tillegg kan, dersom en anropsannonsørmodus benyttes, en slik modus signaleres, og andre trekk kan også signaleres .

Claims (10)

1. Telefonapparat med flere linjer, omfattende et par taletråder og et par data-tråder for to-veis overføring av informasjoner mellom apparatet og systemet som apparatet er koblet til, hvilket apparat omfatter flere linjeknapper som hver representerer en linje med adgang til apparatet, hvilke linjeknapper individuelt kan føres til en driftstilstand, karakterisert ved at apparatet dessuten omfatter overføringsutstyr som, når én eller flere linjeknapper befinner seg i sin driftstilstand, overfører et asynkront kodet tidsdelt signal over data-trådene, hvilket overføringsutstyr omfatter pulssenderutstyr som utsender en puls med en første varighet ved fravær av driftstilstand på linjeknappene, og som utsender en puls med en andre varighet hvis én eller flere av linjeknappene befinner seg i sin driftstilstand; blokkeringsutstyr for å hindre at mer enn én slik puls får passere, ad gangen; inverteringskretser for vekselvis invertering av disse pulsene, samt en utgangskrets som har separate koblingsorganer med sine koblingsutganger ved motsatte ender av en transformator-vikling, slik at de vekselvis inverterte pulser påvirker koblings-organene vekselvis for generering av en vekselspenning over transformatorviklingen.

2. Telefonapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringsutstyret omfatter et opp/ned tellende skiftregister, samt en pulsgenerator som, når den mottar en første serie med pulser, utsender en annen serie med pulser som er komplementære med de i den første serien.

3. Telefonapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at blokkeringsutstyret omfatter flere porter som klokkestyres i intervaller med en første og andre varighet, samt en eksklusiv ELLER-port for å videresende pulser fra bare én av de klokkestyrte portene om gangen.

4. Telefonapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at inverteringsutstyret omfatter en flip-flop som omkastes ved en forutbestemt frekvens og derved aktiviserer en utgang til flip-flopen, og hvor denne utgangen fra denne flip-flopen har direkte forbindelse til ett av koblingsutstyrene og en inverteringsforbindelse fra flip-flop-utgangen til det andre av koblingsutstyrene.

5. Telefonapparat ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, og utstyrt for tilkobling til flere linjer over et telefonsystem ved hjelp av et felles trådpar fra apparatet, for overføring av tidsdelte linjetilstandsdata to-veis mellom apparatet og systemet, karakterisert ved at overføringen mellom apparatet og systemet foretas i difaseform og omformes til binærform i apparatet; at apparatet omfatter dekodingsutstyr for å dekode innkommende signaler som representerer tilstanden til linjer som er tilgjengelige ved apparatet; dekodingsutstyr for omforming av innkommende data til binærform, hvilket dekodingsutstyr omfatter difase feildetekteringsutstyr, idet dekodingsutstyret omfatter flere bistabile elementer som er serie-koblet for mottagelse av difasedata; flere eksklusive ELLER-porter, hvor hver port har innganger fra tilstøtende bistabile elementer for frembringelse av en binæir utgang bare når disse elementer oppviser ulike difase-inngangstilstander; lagringsutstyr for lagring av en fullstendig sekvens av data i binær form, samt avlesningsutstyr for utlesning av data fra lagerutstyret bare dersom en full sekvens av feilfrie binærdata er blitt mottatt og lagret.

6. Telefonapparat ifølge krav 5, karakterisert ved at lagringsutstyret omfatter et skiftregister for lag ring av de nevnte binærdata og et ytterligere bistabilt element for styring av utlesningen av binærdata fra skiftregisteret.

7. Telefonapparat ifølge krav 6, karakterisert ved at det foreligger ytterligere skiftregistere som er koblet til det nevnte, siste bistabile element for dekoding av de binære data som er mottatt derfra, og flere parallelle utgangsveier fra det sist nevnte skiftregisterutstyr, samt koblingsutstyr i hver vei for å reagere på binærdata som sendes til de respektive forbindelsesveier fra registeret.

8. Telefonapparat ifølge ett av kravene 1-7, og tilpasset for å gi adgang til flere telefonlinjer over et par datatråder og et par taletråder som er felles for flere av linjene, og hvor hver av linjene representeres av en fremvisningsskjerm som viser tilstanden til den aktuelle linje, og hver linje representeres av en manuell påvirkbar bryter for å forandre tilstanden til den aktuelle linje, karakterisert ved at det foreligger detektorutstyr i apparatet for å detektere påvirkning av én av bryterne for å frembringe en binærkode som representerer linjetilstandsforandringen, hvilken detektor omfatter et skiftregister som klokkestyres ved en forutbestemt bithastighet, flere inngangsveier i parallell til skiftregisteret, idet hver av disse veier er rettet mot en av bryterne, og hver av veiene er tilpasset til å oppnå en holdekobling i forhold til det nevnte skiftregister som svar på betjening av bryteren, for å klokkestyre en serie-formet binærkode ut fra skiftregisteret og derved indikere den betjente bryter.

9. Telefonapparat ifølge krav 8, karakterisert ved at det omfatter konverteringsutstyr for omforming av binærkoden til difaseformat, hvilket konverteringsutstyr omfatter portstyringsorganer og et bistabilit utgangselement.

10. Telefonapparat ifølge krav 8, karakterisert , ved at det omfatter utlesningsutstyr for lesing av serieut-gangen fra skiftregisteret først i en forover-retning og deretter i en bakover-retning, og for å frembringe en binærkode fra forover-utlesningen: og en komplementær binærkode fra bakover-utlesningén.