NO783254L - Fremgangsmaate for aa forbedre isoleringsevnen i en bygningskonstruksjon - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å forbedre isoleringsevnen

i en bygningskonstruksjon

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å forbedre varmeisoleringsevnen i en bygningskonstruksjon som har et isola-ikke sjonsmateriale som i seg selv er vindtett, f.eks. mineralull, hvorved man legger et diffusjonssperreende sjikt innenfor isolasjonsmaterialet og et vindtettende sjikt utenfor isolasjonsmaterialet.

Ifølge oppfinnelsen forbedres konstruksjonens varmeisolering ved at tettheten forbedres sammenliknet med hit-

til kjente konstruksjoner, og fremfor - alt ved at tettheten består selv når bygningen eldes og dens materialet endres på grunn av de stadige variasjoner i utendørstemperatur og fuktighet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i patentkravene angitte, karakteriserende trekk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk og fragmentarisk snitt gjennom et halvannen etasjes småhus på hvilket oppfinnelsen anvendes ved nybygging, fig. 2 viser detaljer på fig. 1 i større målestokk, fig. 3 viser en takstol som også er delvis vist på fig. fig. 4 viser et skjematisk og fragmentarisk snitt gjennom et eldre småhus på hvilket oppfinnelsen anvendes ved renovering, fig. 5 viser detaljer på fig. 4 i større målestokk, fig. 6 viser en forbindelsesremse benyttet ved tetning mot en karm, fig. 7 viser en bokskrage og fig. 8 viser en forbindelsesremse benyttet for tetning mot vegg.

Fig. 1 viser skjematisk oppfinnelsen tilpasset ved nybygging av et hus av en lett konstruksjon, dvs. et hus med bærende sperrestamme og mineralullisolasjon mellom stammens sperrer. Huset har et fundament i form av en støpt plate 11 som hviler på

en ikke vist isolasjon på marken. Veggenes sperrestamme (svensk: regelstomme) er ikke vist. En takstol 14 er vist separat på

fig. 3. Denne består av skiftesperrer 15, en drager 16 og en toppsperre 17. Skiftesperrene 15 stikker ikke utenfor veggen og utgjør ikke takrygg eller møne, men taket 12</>er en separat konstruksjon som hviler på skiftesperrene og danner takfot 13 og møne 18. På takstolen 14 er vindbeskyttelsespapp festet dels rundt drager og skiftesperrer i disses foreningespunkt (vist med henvisningstallet 19) og dels som en remse 20.

Vindbeskyttelsespapir fra rull monteres med heft-klammer til stammen utenpå mineralullisolasjonen 21 i vegger og tak. Breddene legges med overlapping og fastheftingen utføres slik at heftklammerne dekkes av overlappingsdelen på breddene. Alle skjøter tettes med skjøteremser av papir som har varmelim

på den ene side, slik at det kan varmes fast ved hjelp av et strykejern. Vindbeskyttelsespapiret er vist med stiplede linjer på figurene. Takstolenes konstruksjon tillater at takets og veggenes vindbeskyttelsespapir 22 kan forenes uten at skiftesperrene 15 stikker ut gjennom vindbeskyttelsespapiret, hvilket reduserer faren for utetthet. Vindbeskyttelsespapiret 22 limes til takstolenes papir ved hjelp av skjøteremser.

Innenfor mineralullisolasjonen 21 monteres på samme måte et diffusjonssperrende papir 23 som er vist med strekprikkede linjer. Dette diffusjonssperrende papir 23 limes til papiret rundt takstolenes skiftesperrer. Vinduskarmer og dørkarmer monteres til stammen før de to papirlag 22, 23 monteres. På fig. 1

er vist en vinduskarm 24. Før karmene monteres, festes en forbindelsesremse 25 av papir til hver karm ved hjelp av en list

27 som spikres fast i karmen slik som vist på fig. 6. Forbindelsesremsen 26 har en tetningslist av gummi som er bred og har tettende partier 28, 29 på begge sider<a>^pikrene. Karmene festes til'stammen ved at listene 27 spikres til stammen. Når siden det diffusjonssperrende papir 23 og det vindbeskyttende papir 22 monteres slik som ovenfor beskrevet, limes karmens 24 forbindelsesremse 25 til begge disse papirer 22, 23 ved hjelp av en skjøteremse 30 av samme type som benyttes for skjøting av papirbreddene. Under veggenes stamme er det også lagt en forbindelsesremse 25 av den type som er vist på fig. 6, og som på samme måte limes til papirlagene 22 og 23. Forbindelsesremsens 25 papir rundt karmen 24 må selvsagt skjæres opp for at det skal kunne brettes mot papirlagene 22, 23, men disse oppskjæringer skjøtes også med biter av skjøteremse eller skjøtebånd. Et lag diffusjonssperrende papir 31 legges hensiktsmessig på den støpte plate 11 dersom et over-gulv skal legges på denne. Eventuelt kan også et tynt lag mineralullisolasjon 32 legges i overgulvkonstruksjonen.

Det er viktig at ingen utettheter finnes hverken

i vindbeskyttende sjikt eller i diffusjonssperrende sjikt. Derfor må man tette nøyaktig rundt alle gjennomgående■elementer. Rundt elektriske bokser kan man benytte en prefabrikert bokskrage 33 av papir, slik som vist på fig. 7. Denne limes mot det diffusjonssperrende papir ved hjelp av en skjøteremse 30 av foran om-talt type, og en krage 34 av kreppet papir tettes mot boksen ved hjelp av en stropp 35. På samme måte foretas tetning mot rør-gjennomføringer.

Slik som vist på fig. 1 - 3 og foran beskrevet, vil vegger og tak bli omsluttet av et fullstendig tett, vindbeskyttende sjikt, nemlig papiret 22. Dessuten vil all mineralullisolasjon 21 bli helt tett innesluttet mellom dette vindbeskyttende papir 22

og det diffusjonssperrende papir 23. Det diffusjonssperrende papir 23 bør være ti ganger mer diffusjonssperrende enn det vindtettende papir 22 når konstruksjonen gjøres helt tett slik som vist. På begge sider av den viste konstruksjon, dvs. på utsiden av papirlagene 22, 23, påspikres lekter på hvilke inner- og ytterbekledning kan monteres. Rundt disse lekter på veggens utside kan det eventuelt legges en tetningslist av den type som er vist på fig. 6, for å tette fullstendig rundt spikerhullene.

Slik som beskrevet, benyttes liming bare ved papir mot papir. Man kan tenke seg å lime papiret 22 direkte mot utsiden av vinduskarmen 24 på fig. 1-2, og lime papiret 23 direkte mot innsiden av karmen 24. Man kan imidlertid ikke være sikker på å oppnå samme livslengde i en sådan limfuge mellom papir og tre som i en limfuge papir-papir. En limfuge papir-papir kan garanteres å være tett i 50 år dersom passende lim benyttes.

På fig. 4 er vist et eksempel på anvendelse av oppfinnelsen på en eksisterende bygning der man tilleggsisolerer på veggenes utside. I dette tilfelle har man vanligvis ikke mulighet til å sammenføye hverken diffusjonssjiktet i veggene med diffusjonssjiktet i taket, eller det vindtettende sjikt i veggene med det vindtettende sjikt i taket, selv om man isolerer vegger og tak samtidig.

Tilleggsisolering av veggene utføres på følgende måte: Dersom veggen har borttagbar, lett ytterbekledning, skal denne først tas bort. Deretter anbringes diffusjonssperrende papir 23 mot eksisterende vegg og veggen opprettes og mineralull-isolas jon 21 monteres. Utenpå mineralullen anbringes vindtettende papir 22 som forenes på tettende måte med det diffusjonssperrende papir ved mineralullens begynnelse og slutt oventil og nedentil. Dessuten tettes mot eksisterende vegg ved hjelp av en tetningslist, slik som vist ved 37 og 38 på fig. 5. En tilsvarende forbindelsesremse 25 som den som er vist på fig. 6, er benyttet ved 37, og denne festes mot eksisterende vegg med en spikerlekte 47. Forbindelsesremsen 25 limes med skjøteremser 30 til de to papirlag 22 og 23. Alle skjøter limes slik som tidligere beskrevet.

Nedentil ved 38 på fig. 5 er vist en annen forbindelsesremse 39 som også er vist på fig. 8. Denne består av et vindbeskyttelsespapir 40 med en pålimt, lukket lomme 41 av kreppet papir. Lommen er fylt av spenstig mineralull 42 som utgjør fjærelement for å spenne ut lommen slik at det kreppede papir tetter også mot ujevne flater. Forbindelsesremsen 39 ved 38 på fig. 5 er sammen med en remse 43 av vanlig vindbeskyttelsespapir inneklemt mot eksisterende vegg med en spikerlekte .'.4'<8>. Remsen 43 er limet til papirlagene 22 og 23 med skjøteremser 30 på samme måte som tidligere beskrevet, slik at veggenes mineralullsisola-sjon vil bli helt tettende innesluttet.

For isolering av gulvet som er vist som et tre-bjelkelag mot bunnPlate, borttas både det gamle gulvbelegg og den gamle isolasjon. Deretter legges vindbeskyttelsespapir 22 som vist på fig. 5 i mellombunnen og rundt alle gulvbjelker 44 og trekkes opp på veggen og avlsuttes med en tettende forbindelsesremse 45, f.eks. av den type som er vist på fig. 8. Vindbeskyttelsespapiret tettes nøyaktig med skjøteremser slik som tidligere beskrevet. Deretter legges isolasjonen ned mellom bjelkene og et diffusjonssperrende papir 23 legges ovenpå isolasjonen og også dette skjøtes med skjøteremse til et helt tett sjikt som skjøtes helt tett til det vindbeskyttende papir med en skjøte-remse 30, slik som vist på fig. 5. Gulvets mineralullisolasjon blir derfor også helt tettende omsluttet av en "pose" som består av vindbeskyttelsespapiret 23 og diffusjonssperrepapiret 22.

Taket isoleres på samme måte som gulvet, og vindbeskyttelsespapiret 23 avtettes med en forbindelsesremse 46 mot vegg.

Forbindelsesremsene 45 og 46 legges hensiktsmessig slik at de havner under taklist henholdsvis gulviist. I kombina-sjon med veggmaterialet, f.eks. tapeter, oppnås et ekstra trekk-tettende sjikt som hindrer trekk gjennom eksisterende vegg.

Med piler-erdet både på fig. 5 og fig. 2 vist en luftspalte som alltid skal forefinnes mellom vindbeskyttelsespapiret og yttertak.

Ved nybygging med bærende vegg av tung konstruksjon, eksempelvis tegl, anbringes hensiktsmessig isolasjonen utenpå den bærende vegg på samme måte som vist på fig. 4 og 5. Man bør da imidlertid forene veggenes og takets vindbeskyttelsespapir og også diffusjonspapiret på samme måte som vist på fig. 1 og 2.

På figurene er vindtettende sjikt og diffusjonssperrende sjikt vist som papirsjikt. Alternativt kan man benytte harde skiver eller plater som i sine skjøter tettes med skjøte-remser av den type som er beskrevet.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å forbedre varmeisolasjonsevnen for en bygningskonstruksjon som har et isolasjonssjikt av et materiale som fortrinnsvis i seg selv ikke er vindtettende, eksempelvis mineralull, idet man benytter et diffusjonssperrende sjikt innenfor isolasjonsmaterialet og et vindtettende sjikt utenfor isolasjonsmaterialet, karakterisert ved at det diffusjonssperrende sjikt og det vindtettende sjikt limes sammen i sine skjøter, og at de to sjikt dessuten forenes helt tett for på helt tettende måte å. omslutte det mellomliggende isolasjonsmateriale.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det diffusjonssperrende sjikt hhv. det vindtettende sjikt tettes mot bygningskonstruksjonen der det respek-tive sjikt begynner eller slutter.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de to sjikt sammenføyes ved liming.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en forbindelsesremse på tettende måte festes mot tø mmerverk hhv. mot bygningskonstruk-sjonens stamme, og at de to sjikt på tettende måte limes mot for-binde lsesremsen .

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det benyttes en forbindelsesremse som omfatter en tetningslist som innspennes mot tømmerverk hhv. stamme.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at tetningslisten innspennes mot tømmerverket hhv. mot stammen med en spikerlekte.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det benyttes en tetningslist som har tettende funksjon på begge sider av spikringen i lekten.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det benyttes papir med varme- limsjikt og et strykejern for tetning av skjøter.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det benyttes papir som vindtettende sjikt og som diffusjonssperrende sjikt.