NO782873L - Anordning for tipping. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for tipping av fortrinnsvis vinnertipskuponger, hvor anordningen omfatter en med gjennomsyn1ig lokk forsynt eske for opptagelse av et antall tippekuler merket for eksempel 1, X og 2. Antallet kuler som benyttes må minst være lik det antall kamper som skal tippes, men kuleantallet overstiger normalt antallet kamper.

Ved kjente anordninger av ovennevnte type som inneholder flere kuler enn antallet kamper som skal tippes, og med en fast eller forutbestemt fordeling mellom de forskjellig merkede gruppene av kuler, helles først esken mot den ene siden, derved ruller kulene i retning mot den del av esken som ligger lavest,normalt en av eskens langsider. Den rad med kuler som ligger nær-mest langsiden danner en tipperekke som leses og skrives av. Deretter helles esken til den andre siden, rystes for å blande kulene og helles igjen for dannelse av en ny tipperekke o.s.v. □en aller minste uforsiktighet ved avlesingen og avskrivingen av tipperekken, for eksempel et støt mot esken eller en helling av denne i "feil" retning, medfører at kulene beveger seg og bytter plass, med det resultat at den aktuelle tipperekke går tapt.

Etter som fordelingen av de forskjellig merkede gruppene av kuler ved-de kjente anordninger er bestemt på forhånd, finnes det ingen mulighet for spilleren til å variere denne fordelingen ved å ta hensyn til de tendenser som foreligger ved den aktuelle tippeomgangen. Det er heller ikke mulig for spilleren å ta hensyn til den statistiske sannsynligheten for ett bestemt resultat, og på- den måten nærme seg den riktige tipperekken.

□et finnes ved de kjente anordninger heller ingen mulighet for på en enkel og lett måte å markere de såkalte sikre kampene og derved ytterligere redusere antallet tipperekker ved å eli-

minere de mest usannsynlige rekkene.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en anordning av den i innledningen angitte type, uten de ovenfor-beskrevne ulemper og begrensninger som hefter ved de kjente anordninger. Denne oppgaven løses i henhold til oppfinnelsen ved at esken er forsynt med hull som er anordnet i en rekke, og hvor antallet hull i det minste tilsvarer det antall kamper som skal tippes, hvorved hullene er tilstrekkelig dype til å holde på hver sin kule, at lokket kan åpnes slik at det kan foretas påfylling og - borttaking av kuler med en innbyrdes fordeling mellom gruppene av kuler som er beregnet etter et sannsynlig antall 1:ere, X og 2:ere og resultattendens, og at esken er forsynt med sperranordninger som kan skyves inn i hvert sitt hull for markering av sikre kamper ved at kulen festes i hullet ved hjelp av sperranordningen.

For å få en bedre og mer oversiktelig kontroll av kulene er esken i en foretrukket videreutvikling av oppfinnelsen inndelt i minst to hovedrom, hvorav det ene inneholder hullene og det andre danner lagerplass for kulene, og hvor hovedrommene hensiktsmessig er skilt fra hverandre av en voll.

Om man ønsker en strengere styring av kulene kan man i-følge en ytterligere foretrukket videreutvikling av oppfinnelsen dele esken i seksjoner ved hjelp av et antall løstagbart anbringbare mellomvegger.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende med henvis-ning til den vedlagte tegning, som i perspektiv sett ovenifra viser ett foretrukket utførelseseksempel.

Som det fremgår av tegningen er anordningen konstruert

som en eske 1, som er lett å håndtere, og som ikke er større enn at man kan ha den i en lomme. Esken er inndelt i to hovedrom 2 og 3, rommet 2 er i bunnen forsynt med en' rad bunnhull 4, som ved hjelp av de lenger fremme beskrevne tippekulene 5 angir den ønskede tippingen. Hullenes 4 antall motsvarer det antall kamper som skal tippes, vanligvis tretten stykker. Hullene 4

er nummerert på samme-*måte som nummrene på en tippekupong.

Kulene 5 er merket, eksempelvis med forskjellig farge,

og antallet kuler av hver farge kan variere, men kuleantallet må være minst like stort som antallet hull 4. Tegnene 1, X og 2 er byttet ut med farger, slik at for eksempel 1- = gul, X =

rød og 2 = blå.

Esken 1 har i bunnen av rommet 3 en markering 9 som angir hva kulenes 5 farge betyr.

Eskens 1 andre rom 3 tjenestegjør som lagerplass for kulene 5. Som nevnt skal kulenes 5 antall minst motsvare det antall kamper som skal tippes, men antallet kan være betydelig høyere. Om man for eksempel tror at tipperesultatet kommer til å inneholde betydelig flere 1:ere enn X og 2:ere, plasserer man anselig flere gule kuler enn røde og blå i rommet~3. Om ønske-lig kan man før tippingen, med veiledning fra for eksempel avisenes eksperttips, lage en kalkyle som viser hvordan fordelingen mellom de ulikt fargede kulene bør være.

Hullene 4 for kulene 5 skal være tilstrekkelig dype til å holde på hver sin kule 5 når tiloversblivne kuler på en måte

som er beskrevet lenger fremme .tvinges tilbake fra rommet 2 til rommet 3 via en voll 6 mellom rommene 2, 3 ved helling av esken 1. Rommet 3 kan hensiktsmessig inndeles i seksjoner, for eksempel fire stykker, som kan dannes ved hjelp av løstagbart anbringbare ikke viste mellomvegger, som kan anbringes på valg-frie steder mellom de ulike kampene. Slike vegger kan også anbringes mellom samtlige kamper slik. at hver kamp kan tippes separat.

Om man ønsker å gardere spesielle kamper benytter man sperrhaker 7, som via utenifra påvirkbare knapper 8 kan. føres inn i hvert sitt hull 4, hvorved en innført sperrhake 7 hindrer en kule 5 som tidligere er anbrakt i hullet 4 å forlate dette, eller hindrer en kule 5 fra å komme inn i hullet 4.

Esken er forsynt med lokk 10 som kan åpnes, lokket 10 åpnes og lukkes ved ilegging og borttaking av kuler 5. Lokket 10 er gjennomsyn1ig, slik at man kan lese og skrive av tipperekken.

Ved tipping går man fram på følgende måte. Man åpner lokket 10 og legger ned et ønsket antall kuler 5 av de ulike fargene i rommet 3. Om man ønsker å holde noen av kampene for sikre, legges de ønskede kuler direkte i de ønskede hull 4, deretter trykkes de korresponderende knappene B inn slik at sperrhakene 7 sperrer de ilagte kulene 5. Disse kulene 5 blir da værende i sine hull 4 under hele tippingen. Deretter lukkes lokket 10 og esken 1 rystes, hvoretter man ved helling av esken 1 lar kulene 5 rulle fra rommet 3 via vollen 6 over til rommet 2 og ned i de ledige hullene 4. Eventuelle tiloversblivne kuler 5 lar man rulle tilbake til utgangspunktet i rommet 3. Nå kan man utifrå fargene på kulene 5 avlese en tipperekke som så skrives av. Deretter helles esken kraftig, hvorved de u-sperrede kulene 5 som befinner seg i hullene 4 ruller tilbake til utgangspunktet i rommet 3. Siden gjentar man prosedyren et ønsket antall ganger til tippingen er klar. Man velger selv-følgelig så mange sikre kamper som ønskes og mater med den tendens man vil ha på resten av kampene. God hjelp til dette har man som tidligere nevnt ved å studere forskjellige aviser eller tidsskrifters'tippeservice.

Eksempel på anvendelse av en anordning i henhold til opp-, finnelsen. Anta at fire kamper holdes som sikre, nemlig to hjemmeseirer, 1:ere, og 2 borteseirer, 2:ere'. Dette tar man hensyn til når man mater inn de øvrige kulene 5. Da gjennstår ved en tipperekke på 13 kamper 19683 rekker om man. benytter ni 1:ere, ni X og ni 2:ere.' ■ Anta at den aktuelle tippeomgangen heller mot flere hjemmeseire enn uavgjorte og borteseire. Som nevnt holdes allerede to 1:ere og to 2:ere som sikre. Man kon-staterer i dette tilfellet etter studier av avisenes tippe-service at det antas å bli høyst fem 1:ere til, fire X til og ettersom to 2:ere allerede holdes som sikre kan man nøye seg med tre 2:ere til. På denne måten reduseres rekkeantallet meget betydelig før man begynner å tippe, ved at de mest usannsynlige rekkene har blitt tatt bort. På de gjenstående kampene får man nå en variasjon fra fem til to 1:ere, fra fire til ett X og fra tre til null 2:ere. Det må påpekes at samtlige kuler 5 for de åpne, d.v.s. ikke sikre kampene konkurrerer fritt med hverandre alt etter den tendens som innmates.

Man bør ved ileggingen av kuler 5 i esken 1 huske på at variasjonen øker i takt med antallet tiloversblivne kuler 5. Med tiloversblivne kuler siktes til de kuler som ikke får plass i de tretten hullene 4 som utgjør tipperekken. Erfaringsmessig er 0-5 tiloversblivne kuler å anbefale.

Oppfinnelsen må selvfølgelig ikke anses begrenset til det viste og beskrevne utførelseseksempel, men kan modifiseres på flere måter innenfor rammen av de etterfølgende patent kravene.

Claims (4)

1. Anordning for tipping av fortrinnsvis vinnertipskuponger, hvor anordningen omfatter en med gjennomsyn1ig lokk (10) forsynt eske (1) for opptagelse av et antall tippekuler (5) merket mot-svarende 1, X og 2 eller liknende,karakterisertved at esken (1) har hull (4) som er anordnet i en rekke, og hvor antallet hull i det minste tilsvarer det antall kamper som skal tippes, hvorved hullene (4) er tilstrekkelig dype til å holde på hver sin kule (5), at lokket (10) kan åpnes slik at det kan foretas påfylling og borttaking av kuler (5) med en innbyrdes fordeling som er beregnet etter et sannsynlig antall 1:ere, X og'2:ere og resultattendens, og at esken (1) er forsynt med sperranordninger (7) som kan skyves inn i hvert sitt hull (4) for markering av sikre kamper ved at kulen (5) festes i hullet (4) ved hjelp av sperranordningen (7).

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisertved at esken (1) er inndelt i minst to hovedrom (2, 3), hvorav det ene inneholder hullene (4) og det andre danner lagrings-plass for kulene (5).

3. Anordning som angitt i krav 2,karakterisertved at rommene (2, 3) er skilt fra hverandre av en voll (6).

4. Anordning som angitt i noen av de foregående krav,karakterisertvedet antall løstagbart anbringbare mellomvegger for inndeling av esken (1) i seksjoner.