NO782841L - Diagnostisk instrument. - Google Patents

Abstract

DIAGNOSTISK INSTRUMENT.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et bølgeformdiagnostisk apparat for analyse av varierende målte tilstander.

Den slags tilstander analyseres ved studium av EKG bølgeform-diagrammer av en pasient basert på visse anvendbare standarder

som kjennes av EKG opplært personell. Datamaskin-analyse-systemer er også kjent.

U.S. patent 3.693,386 foreslår en datamaskin-basert diagnostisk anordning, plassert på stedet eller, mer vanlig, fjernt plassert med EKG signal-transmisjon til denne.

På grunn av at foreliggende anordninger er komplekse og kostbare, er de derfor ikke tilpasset til generell bruk eller klinisk masseundersøkelse av individer. Som følge av dette blir elektrokardiografiske instrumenter vanligvis tilgjengelige kun ved hospitaler, store medisinske klinikker og lignende.

Det eksisterer derfor et behov for et rimelig instrument som utfyller eksisterende klinisk kunnskap og som kan anvendes uten omfattende teknisk trening eller dyktighet, og er derfor tilpasset for mer utstrakt analyse av hjertevirksomhet og lignende.

Tilsvarende analyse kan anvendes på andre felter slik som seismografiske oljefeltanalyser hvor bølgeformanalyse er blitt anvendt ved hjelp av spesielt personell.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et diagnostisk instrument som behandler suksessive bølgeformpunkter og frembringer et sampletall som entydig identifiserer en bølgeform-karakteristikk. En standard bølgeform defineres ved sett av tall i en logisk rekke, hvor hver av disse er knyttet til en diagnose eller karakteri- jstikk i et spesielt område eller del av bølgeformen. En sample-enhet skaper en serie av bølgeform-tall som direkte påtrykkes den logiske rekken og et passende diagnostisk signal genereres ved en abnormalitet, hvilken kan omsettes fra en håndbok eller instrumentet. Det diagnostiske instrumentet er enkelt, pålitelig, har lav kostnad og tilveiebringer et hensiktsmessig middel for direkte deteksjon og fortolkning av avvik. Oppfinnelsen kan særlig tilveiebringe et elektrokardiometer som er tilpasset for bruk ved rutinemessige 'fysiske undersøkelser, masseunder-søkelser og området for almen medisin.

Ved en konstruksjon blir hvert bølgeform-tall lagret i en hukommelse som et kombinert tids- og amplitudetall i et dobbelt bit-gruppeformat, og korresponderer med differansetall i en logisk rekke. Kommersielt tilgjengelige rekke-(PLA = Programmable Logic Array) integrerte kretser (Chips) kan lagre 48 forskjellige tall. Rekken har signifikante og insignifikante bits i tids-gruppen som definerer et tidsområde og i amplitude-bit-gruppen som definerer et amplitudeområde. De lagrede tall definerer en kombinasjon eller klasse av kombinasjon av en tidsperiode av bølgeformer og en amplitudetilstand innenfor slik bølgeform-periode identifiserer en spesiell abnormalitet. Rekkeutgangene kan videre kombineres i andre logiske rekker for ytterligere logiske avgjørelser.

Instrumentet kan fremvise utgangstallet eller tallet i hukommelsen, innbefattende en utskrift fra denne, såvel som plotting av utmatningen som en serie av punkter for å simulere en diagram-registrerer ved hjelp av passende tilførsler (add-ons).

For EKG analyse kan det tilveiebringes en hjertepulsdetektor

og en arythmia-detektor.

Flere null-kryssinger i en bølgeform innenfor tidssegmentene kan detekteres for å tillate analyse av de forskjellige tidskarakteristikker slik som i EKG bølgeformen. En separat logisk rekke kan tilveiebringes for å detektere og registrere hver null-kryssing , og en annen rekke kan anvendes for å detektere hver kryssing.

i

![Et automatisert feilregistreringssystem kan, selvfølgelig, tilveiebringes. Ved manuell restartingssystem, kan PLA tallet omformes innenfor instrumentet til et heksadesimal-eller desimaltall for lett avlesning og som identifiserer den spesielle abnormalitet. Operatøren behøver derfor ikke å være kyndig i analysen av EKG bølgesignaler, idet diagnosen direkte tilføres.

Selv om oppfinnelsen er vist anvendt som et numerisk elektrokardiometer, er oppfinnelsen anvendbar på en hvilken som helst anvendelse hvor data eller informasjon er tilgjengelig som et elektrisk signal i hvilket formen av en relatert bølgeform inneholder informasjonen, hvilken kan relateres til empiriske eller analytisk genererte tall som er lagret i en logisk rekke. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således et enkelt, pålitelig og rimelig instrument for analyse av bølgeform-avvik uten nødvendigheten av spesialisert kjennskap til bølgeform-karakteristikkene som sådan.

De for oppfinnelsen'kjennetegnende trekk vil fremgå av de etter-følgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene som viser en konstruksjon. Fig. 1 viser skjematisk et EKG elektrokardiometerinstrument.

Fig. 2 viser i forenklet form en EKG bølgeform.

Fig. 3 viser i blokkdiagramform et elektrokardiometer som vist i fig. 1. Fig. 3a illustrerer en programmert logisk rekke (PLA) som viser en del av en intern logisk krets. Fig. 4 er et utvidet riss av hukommelsen og den logiske rekken som er vist i blokkdiagrammet i fig. 3. Fig. 5 er et riss av signalinngangs-behandlingskretsen i fig. 3. Fig. 6 viser et riss av hukommelsen og logisk rekke-adresserings-midler og av styrekretsen, som vist i blokkdiagrammet i fig. 3.

<I>Fig. 7 viser en skjematisk krets for et klokkemiddel for kretsene i fig. 2-6.

I fig. 1 innbefatter elektrokardiometer-instrumentet 1 individuelle EKG ledere eller en enkelt leder 2, og en EKG ledervelger-kontroll 3 tilveiebringer bølgeformsignaler av hjerterelaterte kroppsfunksj oner.

En bølgeform er lagret i en' serie av identifiserende tids- og amplitudesampletall, som hvert er relatert til et standardtall som indikerer en hjértetilstand eller bølgeform basert på forut-bestemt og kjente kombinasjoner av tids- og datasamples. Et valgt avvik genererer en utmatning som fremvises på en fremviserenhet 4, vist som to siffer heksadesimal-identifiserende tall. Sistnevnte identifiserer direkte hjertetilstandene og spesielt abnormale tilstander.

Tallet kan direkte identifiseres i en håndbok eller ved hjelp

av en hensiktsmessig omdanningsanordning, slik som en datamaskin-styrt trykker, hvis ønskelig, og som kunne innbefatte en hensiktsmessig utskriftsanordning eller lignende.

En alarmlampe 5 kan tiltrekke operatørens oppmerksomhet til å avlese enheten 4, for derved å bestemme den spesielle detekterte hjértetilstand. Instrumentet 1 kan innbefatte hjertepuls og rytmedetektorer, med målerne 7 og 8 indikerende en slik feil eller alarmtilstand. Hvert lagret tall kan direkte leses av en adresseinngang som er vist som en tresiffer kontroll 9.

En startknapp 10 kan.igangsette og innrette instrumentet for sekvensmessig bølgeform data-analyse ved en hvilken som helst gitt leder 2. En abnormalitet kan stoppe avsøkningen. En restartknapp 10a igangsetter på ny syklusen fra den sist ut-leste del.

En forenklet EKG bølgeform 11 (fig. 2) innbefatter en første P-bølge 12 som er forbundet ved hjelp av en hvileperiode med Q-R-S bølgen 13 som kort følges av en T-bølge 17, og en endelig U-bølge 18 kan eksistere. R-bølgetoppen 19, som alltid er en skarp spiss med hurtig endring i hellning, kan anvendes som I referanse eller nøkkel for å iverksette bølgeformregistreringen[ Den totale bølgeform deles inn i et flertall likt adskilte sampling-segmenter, vist skjematisk ved hjelp av sampling-tidslinjene 20, slik som 256.

En typisk eller standard bølgeform, lagres som en serie av

256 samples som et amplitude tidssignal for hvert sample.

De samplede bølgeformdata leses inn i instrumentet 1 sammen-lignet med standard EKG bølgeform data for den spesielle leder og hvilke som helst abnormale eller forutkonstruerte avvik som er relatert til en spesiell abnormalitet, omformes til et identifiserende tall som i sin tur fremvises på tallfremviser-enheten 4.

I fig. 3 blir hver bølgeform kontinuerlig samplet og hver slik sample plasseres i en passende hukommelse eller enhet 21.

Etter sampling av en fullstendig bølgeform, blir samplene matet til en programmert logisk rekke (PLA) 22 som er blitt programmert med normale amplitude-tid-ditigaldata, slik at hver referanseinngang overvåker tilstanden for en hvilken som helst datasample. eller serier av datasamples ettersom dataene føres inn i den logiske rekken for å frembringe en punkt-ved-punkt bølgeformanalyse. Dataene eller en hvilken som helst gitt sample sammenlignes direkte med en enkelt referanse eller et område ved hver logiske rekke 22 som er programmert for å frembringe et gitt antall utmatninger. Hvert segment 20 har en spesiell og entydig hukommelse og rekkeadresse, hvor en hvilken som helst kan gjenanropes ved bruk av adressekontrollen 9 som direkte adresserer hukommelsesenheten 21 og overfører det lagrede datatall til utleseren 4, enten i binær form eller med passende utlesningsmidler i vanlig desimaltall, som identifiserer amplituden for tidssegmentet. Utdannet kardiografisk personell kan således direkte bestemme og analysere den aktuelle hjertebølgeform med hensyn til en abnormalitet.

Dette tilveiebringer et meget enkelt instrument som er tilpasset for masse-avsøkning av individer og er spesielt tilpasset for bruk av leger som spesialiserer i almen-medisinsk praksis i motsetning til spesialisert praksis. j i jFig. 3 viser et instrument med et flertall ledere 2 som er kobl"e<;t>til en inngangsforsterker og filterenhet 23, og koblet ved hjelp av en standard multipleks-enhet 24 til en felles eller enkel utgang. En teller 25 opererer for kontinuerlig å la multipleks-enheten 24 gå i syklus i tidsadskilt sekvens for sekvensmessig og gjentatt sampling og overføring av bølgeformsignaler til be-handlingskanalen. En hensiktsmessig klbkkeenhet, ikke vist, opprettholder synkron operasjon av de adskillige systemkomponenter innbefattende telleren 25. • En analog-til-digital (D/A) omformer 26 omformer det analoge signalet i enheten 24 til et relatert digitalt representasjonssignal som er hensiktsmessig for lagring i'digital-hukommelsesenhet 21. Omformeren 26 har en startklokke inngang 28 og en opptatt utgang 29. Det digitale signal sendes til et skiftregister 30 som svar på et signal fra opptatt-utgangen. Skiftregisteret 30 er koblet til RAM hukommelsesenheten 21. Et par RAM hukommelse-integrerte kretser 31 og 32 kan tilveiebringes for hver leder. Hvert amplitudesignal lagres som et 8 bit ord med de mest signifikante bit-identifiserende og fremhevende positive og negative amplituder. Av konstruksjonshensyn deles hvert av 8 bit ordene i et par av 4 bit ord som er lagret i resp. relaterte hukommelser 31 og 32, slik at en relativt lite kostbar RAM hukommelse-enhet kan anvendes. .Bølgeform-samplene plasseres eller leses inn i spesielle hukom-melsesceller eller steder som har entydige adresser. I fig. 3 har et skiftregister 33 en klokkeinngang og en utgang operert synkront med enheten 24 og omformeren 26 for å tilveiebringe en tidsrelatert utmatning til en dekoder 34. Utgangslinjene 35 forbinder dekoderen 34 med de passende hukommelsesskriveinnganger i hukommelsesparene 31 og 32. Åpne-inngangen 36 er forbundet ved hjelp av en NAND port 37 som har en inngang 38 forbundet

med klokken og en andre lastlinje 39 forbundet med en tilstands-styrer 40. Styreren 40 overvåker instrumenttilstanden og tilveiebringer sekvensmessige operasjonssignaler til de adskillige komponenter, innbefattende et lastsignal på linjen 39. Dekoderen 34 innfører en forsinkelse i overføringen, og adresseringen av hukommelsesenhetens steder er sammenfallende med innføringen av data fra skiftregisteret 30 inn i hukommelsen 21. En adresseteller-enhet 41 opereres synkront med multiplekseren 24 og A/D omformeren 26.

Enheten 41 er forbundet med enhetene 21 og de integrerte kretser 22 via en 8 bit bred adresseoverføringsvei 43. Enheten 41 kan innbefatte en teller 44 på hver signifikante desimalposisjon og en desimal-til-binært tall omformer 45 forbundet med veien 43.

Styreenheten 40 leser de dobbelte tids- og sampledata-bit-grupper inn i den logiske rekken 22 for øyeblikkelig deteksjon av de korrulerte tids- og datasample-bit-grupper og tilveiebringer numraerisk indikasjon av bølgeform-normalitet og abnormalitet basert på hver kombinert tidssample-data-bit-gruppe og endelig etablerer en stopp-periode. Operatøren kan selektivt utlese en hvilken som helst adresse i hukommelsen ved å innstille adresse-kontrollene 9, med en synlig fremvisning på en hensiktsmessig fremviserenhet 46 vist som en vanlig tre siffer desimalutlesning. Kontrollenheten 9 aktiverer en hodebryter 47, hvis utmatning påtrykkes den korresponderende teller 44 for å aktivere teller-enheten 41 til å etablere den korresponderende adressen på overføringsveien 43. Hukommelsesenheten 21 har datautgangslinjer eller overføringsveier forbundet med koblingsenheten 49 for direkte forbindelse med utlesningsenheten 4.

Styreenheten 40 kan ha en teller 50 med en startbryter 51 koblet til inngangsknappen for å sette telleren i ny syklus og drives fra en styrt oscillator 52 slik som en Schmitt Trigger som trigges fra en instrumentfunksjon og datavelger 53. Telleren 50 driver velgeren 53 og en tilstandsdekoder 54 som har tilstands-linjer forbundet for sekvensmessig å aktivere systemkomponentene. Velgeren 53 detekterer visse tilstander og fullførelse av interne prosesser innenfor bølgeformregistreringen og sammenlignings-hendelse og tilveiebringer et signal for å gjøre tilstands-endringen sekvensmessig.

Dekoderen 54 etablerer f.eks. et "vent for" toppsignal på en relatert utgangslinje 55, som etablerer en frittløpende tilstand slik at data kontinuerlig bringes inn i A/D omformeren 26.

En "R" toppdetektor 57 er forbundet med lederen 2 og frembringer et utgangssignal ved og kun ved toppen, hvilken er koblet til en "R" toppinngang 58 på velgeren 53. Inngangen 58 operer så telleren 50 til å drive dekoderen 54 til den andre tilstanden. En andre tilstandslinje 59 er koblet til dekoderen 34 og til- 1veiebringer lesing og lasting av data til hukommelsen 21 til det endelige sted, eller nummer 256 adresse. Adressegeneratoren 41 genererer så et "F-F" eller nummer 256 signal på en inn-gangslinje 60 for velgeren 53. Dekoderen 54 trinnforskyves så til tilstand tre og genererer et signal på linjen 61 for å slette adressene og så på en linje 62 for å overføre og lese dataene fra hukommelsen 21 til den programmerte logiske rekken 22.

Velgeren 53 har en logisk linje 61 som trinnforskyves automatisk for å frembringe en tidsinnstilt periode under hvilken adressegeneratoren tilbakestilles. Velgeren 53 trinnforskyver så igjen telleren 50 og dekoderen 54 beveget til tilstand fem, med en tilstandslinje 62 som signalerer systemene til å lese data fra RAM hukommelsen til den logiske rekke-enheten 22. Velgeren 53 blir så innstillet til igjen å reagere på generering av adressen "F-F" på linjen 65, og igjen trinnforskyve velgeren og dekoderen, hvilket innfører en stopp- eller pausetilstand og aktiverer en linje 66. Signalet på linjen 66 åpner inn-gangsadressebryterne 47 for manuelt å adressere hukommelsen 21 for revurdering av tilstanden av bølgeformen.

Generatoren 41 innbefatter en dobbelt inngangs NAND port 67 som har innganger koblet henholdsvis til en tredje klokkeutgang og til tilstanden fire linjen 66 på dekoderen 54. Når begge tilstander eksisterer, «r det passende å overføre RAM data.

Den programmerte logiske rekke-enhet 22 innbefatter et flertall individuelle integrerte kretser, hvor hver kan lagre et flertall tilstander eller tids-sample-data bit-grupper og ved sammenligning med den aktuelle bølgeform frembringe et produktuttrykk eller tall som entydig identifiserer en hvilken som helst abnormalitet eller programmert avvik av bølgeformen i hukommelsen 21.

Fig. 3a er et forenklet diagram av en typisk programmert logisk rekkekrets som er fremstillet og selges av firmaet Signitics og som er feltprogrammerbar. Hver inngang til kretsen innbefatter seksten innganger Iq til og med I-^- Hver inngang er koblet ved hjelp av en logisk port 69 til et par sammensluttedej

Jeller omvekslede logiske linjer 70 som har brytere 70a. Linjenes70 er forbundet ved hjelp av en AND port 71 til en summerings-matrise av "OR" port 72. Hver "OR" port har et flertall innganger 73, en for hvert sett av innganger 74. Således er inn-gangsklemmene parallelt fastkoblet eller forbundet med inngangs-signalene fra hukommelsen og leseportene åpnes til å lese den passende tilstand. Kretsen programmeres ved å lukke bryter-linjene 70, slik som ved brenning og når engang programmert, definerer punktet og mer betydningsfullt kan definere et område eller del av bølgeformen. Som vist i fig. 3a har inngangen Iq den inverterte utgangen lukket, hvilket frembringer et lavt signal, og linjen I^q har en ikke-invertert utgangslinje lukket, hvilket frembringer et høyt signal. Alle de andre er begge åpne og inngangen kan være høy eller lav uten å endre produktuttrykket. De sistnevnte innganger er derfor ikke signifikante med hensyn til det endelige produktuttrykk. Dette er meget betydningsfullt ved den foreliggende oppfinnelse fordi det tillater hver setning å definere et tid- og formområde for bølgeformen og den relaterte informasjon. Utmatningen eller produktuttrykket resulterer i et 8 bit produkt i hvilket Fq og F^er høye. Hvis inngangsbølgeform-sampelet som lagres i hukommelsen og tidssignalet som leses inn i denne kretsrekken tilfredsstiller tilstanden som er innstilt ved hjelp av bryteren 70, er utmatningen et heksadesimalt tall som fremvises i utleseren 4.

Adresseringen av den logiske rekken frembringer en tidssignal-innmatning basert på den tidsbestemte sampling av bølgeformen. Således blir adressene Iq til og med I-, forbundet med adressetelleren 41 og identifiserer tidsspalten.

Adressene lg til og med I^ er forbundet med hukommelsen 21, ved den passende adressen, og tilfører amplitudetallet. Den integrerte kretsen programmeres således til å reagere overfor visse amplitudetilstander ved eller under visse tidsperioder.

Bølgeformen adskiller seg i tilegnede tidsperioder under hvilke grunnleggende bølgeformer opptrer. Den programlogiske kretsen blir så programmert til å avsøke alle de 256 hukommelsessteder, men kun reagere overfor tall som fremkommer i spesielle tids- jspalter. Den totale tidssample vil f.eks. være større enn tiden for den varierende EKG bølgeform 11, slik som vist i fig. 2, men mindre enn tiden for å overlappe mellom bølgeformene. Denne tid tilegnes så bølgeformen med "R" toppene 19 ved et kjent tidspunkt, f.eks. tiden 80 og den integrerte kretsen programmeres for de følgende betingelser:

Innenfor hvert tidssegment bør amplitudesignalet ha en spesiell verdi eller områder. I den viste utførelsesform lagres en signifikant bølgeform innenfor den første halvdel av hukommelsen.

Hver integrerte krets kan lagre inntil 48 forskjellige produktuttrykk eller setninger for en tid og amplitude-sample-data og således setter betingelser for normalitet og abnormalitet av bølgeformene. En leder 2 kan programmeres til å detektere de passende signifikante deler av en slik bølgeform. For således en vanlig EKG leder II, kan realiseringen eller programmeringen være som følger hvor L = Lav eller logisk "0" og H = Høy eller logisk "1". De stiplede linjene i tallet eller ordene indikerer at programmeringen kan være enten høy eller lav og således danner en "likeglad" inngang, slik at et område eller del av bølgeformen kan dekkes i hver setning eller tid og sample-data-bit-gruppe:

Amplituden er selvfølgelig avmålt under anvendelse av passende 8-bit-binære tall. Selv om en 256 ord hukommelse anvendes, blir kun en del anvendt for å registrere aktuelle data for å tilveiebringe en husholdningsperiode mellom suksessive avsøkninger. Således vil i det ovenfor nevnte eksempel kun 128 tidssegmenter spenne over de nyttige data, hvor de andre tidssegmentene blir effektivt null data samplet. Utmatningen fra PLA enhetene 22, som er vanligvis i heksadesimalt format, kan omformes til den mer vanlige desimalutlesning i fremviseren 4. Den mest signifikante bit i amplitudetallet fremhever positive og negative tall. Utmatningen fra "R" toppdetektoren 57 er også vist forbundet med en hjertepuls-registrerer 75 som detekterer de suksessive topper og frembringer en lesning på måleren 7. En arythmia-detektor 76 er forbundet med inngangsbølgeformsignalet og frembringer en :relatert.utlesning på måleren 8.

j

Når det gjennomløpes en bølgeformsekvens, kan operatøren lett bestemme den grunnleggende hjértetilstand for å bestemme hvor-vidt den mer fullstendige analyse som tilveiebringes ved instrumentet vil være nyttig. Bølgeformen leses fra hukommelsen som en serie av 0 til 256 tidssegment-samples av bølgeformen inn i PLA enheten 22. Samtidig blir tidsgiversegment-ordet eller adressen påtrykket PLA enheten 22. Hvis tid og amplitudesignalene passer overens med realiseringen, går utgangen fra PLA enheten 2 2 høy og driver fremviserenheten 4.

En feilutlesning kan avslutte ytterligere behandling og tillate operatøren å registrere tallet som fremkommer på fremviserenheten 44 og foreta en hvilken som helst ønsket handling. Et automatisk trykkverk eller annen lagringsanordning kunne selv-følgelig anvendes for automatisk å fange, og registrere hvert feilsignal og adressetall. Når instrumentet tar pause i behand-lingen, aktiveres det manuelle restartmiddel 10a for å fortsette sekvensoperasjonen.

Som vist i fig. 3, kan PLA utgangene plasseres i hensiktsmessige låser 77 og de kombinerte utganger påtrykkes et sett av PLA-enheter 78 anordnet i en tre-fremviser som anmerket for analyse av de forskjellige kombinasjoner og permutasjoner som tilveiebringes ved karakteristikkene for de individuelle ledere.

Selv om hvilke som helst hensiktsmessige signalbehandlings- og logiske kretser kan anvendes, er en foretrukket konstruksjon vist i fig. 4 til og med 7. En enkelt leder 2 er vist med velgerkon-troll 3 (som i fig. 1) som åpner programmert logisk krets eller enhet 22 tilegnet i overensstemmelse med EKG leder-identifika-sjonen.

1 fig. 5 er A/D omformeren 26 forbundet med den enkelte leder

2 via en koblingskrets som er nærmere omtalt i forbindelse med fig. 4. Omformeren vil igjen sample og digitalisere bølgeform-signalet ved en samplehastighet som innstilles av klokkeenheten, og en hensiktsmessig konstruksjon er vist i fig. 7.

I fig. 5 er operasjonsforsterkeren 80 koblet som en standard differensial-instrumentasjons-forsterker og utgangslinjen 81 erl koblet til en sigrialisoleringskrets 82 ved hjelp av en velger-bryter 83, koblet til kontrollorganet 5a. I en bryterposisjon står en leder 84 i forbindelse med kretsen 82 og i en annen gjennom et smalbånds-, lavpassfilter 85 filtrerer ut uønskede høye frekvens og særlig 60 Hertz (nettfrekvens) signaler. En inngangsforsterker 86 forbinder.kretsen 82 med omformeren 26

via en leder 87 og til R-toppdetektor-kretsen 57 via en leder 88 og via en leder 89 til arythmia-enheten 72.

I fig. 5 er detektorkretsen 57 vist innbefattende et inngangs-par, en til en differensierende forsterker 93 og den andre en terskelfosterker 94. En to-inngangs NAND port-krets 94a er koblet til forsterkeren 93 og 94 og for å frembringe et signal ved "R" toppen 19, og kun hvis slik topp er relativt skarp og vel definert topp. Utgangen er også koblet til en lampe 6 vist som en LED enhet, hvilken indikerer at kretsen er i drift.

Behandlingskretsen i fig. 4 er beskrevet med puls og arythmia-kretsene som vist i fig. 5 beskrevet i det etterfølgende. Detaljene av en styrekrets 40 og adresseteller 41 er vist i

fig. 6, for behandlingskretsen i fig. 4.

I fig. 6 opererer styreren i tilstand "0", 2 og 4 til å tilbake-stille telleren og slette låsene. Således blir "0" og 2 linjene 55 og 61 forbundet med en første NOR port 95 og dens utgang og tilstand "4" linjer 64 forbindes med en andre NOR port 96. Tilstand "4" linjen avsluttes med en manuell lastsignal-linje innbefattende en lastbryter 96 for manuelt å pausestoppe operasjoner for adresseringshukommelsen 21. Utgangen fra den andre NOR porten 96 frembringer et blokkeringsåpnesignal på en linje 97 som er koblet til telleren 41, som vist i fig. 6, og til utlesnings-kretsen for de logiske rekke-enhetene 22, som vist i fig. 4.

Utgangen fra hver av de programmerte logiske enheter 22 er parallellkoblet til et sett av registerenheter 98,- hvorav hver innbefatter en åpneinngang forbundet med linjen 97. Et par. enheter 98 er tilveiebragt for lesning av hver av de mest signifikante og minst signifikante bits i den heksadesimale tallutmatning fra den åpnede logiske rekke-enheten 22. Utgangen fra registrene 98 er koblet til hensiktsmessig fremviser hvor Jelementente 99 danner fremviserenheten 4. Utlesningen og om-danningen danner et standardsystem for omdanning av binære tall til en vanlig desimal-utlesning istedenfor heksadesimal utlesning eller lignende slik som man finner i datamaskin og tilsvarende teknologi.

Den ene logiske rekke-enheten 22 programmeres til å detektere

hver null-kryssing i bølgeformen og utlese tidssegmentet 20.

En separat rekke-enhet 22 kan tilveiebringes og på enheten for

den vanlige AVR kan leder anvendes. Således vil null-kryssings PLA enheten bli kontinuerlig åpnet. Nullenheten 22 programmeres hva angår tid og amplitude for å indikere ekvivalenten av en abnormal tilstand når et null-amplitude segment lagret i RAM hukommelsesenheten 21 detekteres innenfor et tidssegment tilegnet de forskjellige pulssignaler for bølgeformen 11. Lesnings-sekvensen avsluttes ved dette punkt for å tillate registrering av tidssegmentet, enten manuelt ved hjelp av operatøren eller automatisk ved tilknytning av hensiktsmessig trykkverk/koblet til utlesningen. Hver gang sekvensavsøkningen stoppes, blir adressen fremvist i enheten 46.

En hensiktsmessig stoppkrets (fig. 6) har tidslogikk-rekke-enheten 22 koblet til et par NOR porter 100 som hver frembringer en høy-logisk utmatning når utgangen går høy, slik som når en null-kryssing detekteres. Utgangen styres til en to-inngangs NOR port 101, hvis utgang kombineres i et klokkesignalstyrings-nettverk 102, med et avsøkningsstyresignal relatert til tilstand 3 fra tilstands-styre-enheten 40. Nettverket 102 innbefatter en normal klokketransmisjon første kanal og en andre stoppklokke-transmisjon andre kanal. Den første kanalen innbefatter en NAND port 103 som har begge innganger koblet til tilstand 3 styre-signal-linjen 64. En AND port 104 har innganger koblet til NAND porten 103 og den andre inngangen koblet til nummer 2 klokkesignal-linjen 76. I alle unntatt tilstand 3, blir klokkesignalet sendt via AND porten 104 og er forbundet via en NOR port 105

med adressetelleren 41. En tilstand 3, port 103 frembringer en lav utgang og effektivt åpner porten 104. Den andre kanalen, forbundet med stoppsignalporten 101, innbefatter en AND port 106 som kombinerer null-signalet fra porten 101 med tilstandssignal-linjen 64. Utgangen er koblet til klokkesignalet i en AND portj

107. Porten 107 frembringer en utgangsklokkepuls med mindre I porten 101 innfører et lavt signal, hvilket signalerer en feiltilstand. Utgangen fra porten 107 er forbundet med NOR porten 105 for å generere et adresseklokkesignal. NOR porten 105 frembringer således et klokkesignal i alle tilstandene under normale bølgeform-betingelser, med tilstand 3 spesielt over-våket for å stoppe operasjonen av telleren ved en hvilken som helst abnormalitet innbefattende en null-kryssing. En restart-krets 108, vist som et enkelt pulsdannende middel 109 forbundet med krafttilførselen ved hjelp av en bryter 110 genererer et pulssignal som svar på aktiveringen av restart-bryteren 110. Sistnevnte er koblet til trykknapp-restart-knappen 10a. Pulsen kobles via styringsnettverket for å aktivere telleren 41 til å fremføre en adresse og derved igjen starte sekvensen med å laste data fra hukommelsen inn i den åpne PLA logikkenheten 22. Lastingen fortsetter inntil den neste null-kryssing eller annen abnormalitet, ved hvilket tidspunkt den ovenfor nevnte stopp-sekvens igjen skapes.

Som tidligere bemerket kan det digitale tall som lagres i en hvilken som helst hukommelsescelle eller sted også utleses direkte.

Hukommelsen adresseres ved hjelp av de tre desimal-innganger 9, hvilke som vist i fig. 6, er hensiktsmessige bryter-enheter 112 for å frembringe en desimaltall-utgang. Bryterne er koblet til tilstanden 4 "pause"linjen 66 hos dekoderen 54 som således er åpnet kun under denne tilstand av styreenheten. Bryterenhetene 112 er koblet til de tre tellerne 41, hvis utganger er koblet til en passende og standard desimal-til-binær omformerkrets 48, som omformer desimaltallet til et passende binært tall på adresse-overføringsveien 45 til RAM hukommelsene 21 og de logiske rekke-enhetene 22. Blokkeringsåpnesignalet skapes i denne tilstand 4 som et resultat av forbindelsen av porten 96 med tilstanden 4 "pause"linje 65 via NAND porten 96a. Telleren 41 etablerer således den valgte adressen for utlesning av det binære tallet som er lagret i nevnte sted og hvilken utleses gjennom enheten 49. Velgeren 3 innbefatter en utlesningsposisjon som jorder åpnekontakten 81 som er forbundet med åpne-inngangen for enheten 49. Enheten 49 (fig. 4) innbefatter et par låseenheter som harj

'inngangene forbundet med data-utgangene i hele hukommelsen 21.

Utgangene fra låsene er koblet til registrene 98 og de lagrede data leses ut som et desimaltall på utleseren 4. Den valgte adressen utleses også på adressefremviserenheten 46 som vist i fig. 6. Således er utgangene fra tellerne 44 koblet til lampe-fremviser-drivenheter 114 for å drive en 7 segmentsfremviser. Fremviseren 46 drives også under den automatiske sekvensoperasjon og tilveiebringer selvfølgelig en utlesning når enheten stoppes ved en feiltilstand.

Dette tillater ytterligere detaljert analyse av bølgeformdatåene.

I fig. 7 innbefatter klokkeenheten 25 en første klokke 115 av kjent konstruksjon som frembringer en kontinuerlig serie av tids-adskilte signaler på en Cl utgangslinje 115a som er koblet til klokkeinngangen 28 på omformeren 26. En trigget klokke 116 har en inngang koblet ved hjelp av en port av inverterende type til "opptatt" eller 'gjort" utgangslinjen 29 på A/D omformeren 26 og er operativ til å frembringe et tidsforsinkelse andre klokkesignal koblet til skiftregisteret 30 og til adressetelleren

41 via klokkekretsen 102 og inngangslinjen 103a.

Tellerne 44 i enheten 41 har sine passende utganger koblet til den logiske enheten 60 innbefattende paret av NAND porter 117a og en NOR port 117b slik at porten går høy ved tallet 256 eller heksadesimaltallet "FF". Porten 117b er koblet til linjene 60

i tilstandsstyreenheten 40 og frembringer et signal om at alle 256 segmenter er blitt plassert i lager, og at dataene kan lastes inn i hukommelsen og deretter inn i den logiske rekken 22 (fig. 6).

I fig. 4 er kontrollorganet 3 en dreibar bryterenhet som har en jordet dreibar kontakt 118 som selektivt danner inngrep med en av et flertall kontakter 118b, hvilke hver er koblet til åpne-inngangen 118c på en forskjellig logisk rekke-enhet 22 og til en direkte hukommelse-lese-enhet 49, som vist ved forbindelses-lederen. Kontaktene 118b er normalt høye og kun den som er koblet til den dreibare kontakten 118 er lav for å åpne den korresponderende integrerte kretsen. Således kan data som lagres i hukommelsesenhetene 31 og 32 overføres til den passende]

jåpnede logiske rekke-enheten 22.

Klokkeenheten 25, som vist i fig. 7, har en tredje trigget

klokke 119 som har sin trigger-inngang koblet til utgangen av den andre klokken 116. Utgangen fra klokken 119 er koblet til to-inngangs NAND porten 37, vist ovenfor i fig. 3. Den andre inngangen på porten 37 er forbundet med tilstandsstyreenheten 40 og særlig RAM lastelinjen 59. Utgangen 36 fra porten 37 er koblet til å aktivere, leseinngangen på hukommelseskretsene

31 og 32. Operatørene velger altså den ønskede logiske rekke-enheten 22 ved å innstille den dreibare bryteren 3. Lederen 2 festes og start-knappen aktiveres. Bølgeformdata digitaliseres ved hjelp av A/D omformeren 26. Styreenheten 40 venter på signalet fra "R" toppdetektoren 57 for å trinnforskyve til tilstandene for lasting av RAM hukommelsen 21, og så påtrykke hukommelsen til den logiske rekke-enheten 22 og tillate den tidligere analyse. Særlig abnormal pulskarakteristikk som detekteres av kretsene 71 og 72 kan aktivere måleren 7 eller 8 og signalere til operatør-personellet at normal analyse er ikke-produktiv og indikerer et alvorlig eller entydig problem. Kretsen 72 og inngangs-forsterkeren 121 er koblet til utgangen av opto-isolerings-kretsen 82 for direkte å motta bølgeformsignalet. Et tilpasset filter 122 har et flertall av forutinhstilte trinn som hvert innbefatter en nivå-innstillingsmotstand 122a vist som seksti-fire motstander koblet til en felles utgangslinje 122b. Det forsterkede hjertebølgesignalet påtrykkes filteret 122 og klokkes særlig inn i filteret som 64 samples for hver fullstendige samplesyklus. De adskillige utganger summeres på ut-gangssignallinjen 122b og påtrykkes en forsterker 123, hvis utgang er koblet til en pulssyklus-deteksjonskrets 125.

Verdien av motstanden 122a innstiller den spesielle bølgeform som vil frembringe en maksimal utmatning. En bølgeform som avviker fra et slikt forutinnstilt mønster eller bølgeform resulterer i en redusert utmatning.

Deteksjonskretsen 125 innbefatter en gjennomsnittsdannende

eller utjevnende gren 126 og en toppdetektorgren 127 som er koblet direkte til utgangen av forsterkeren 123. En differansej-

jforsterker 128 genererer et utgangssignal i overensstemmelse 'med differansen mellom gjennomsnittssignalet og toppsignalet.

Differansesignalet fjerner effektivt virkningen av uvedkommende øyeblikkelige signaler og frembringer et mer pålitelig arythmia-signal.

Signalet påtrykkes en omvekslingsforsterker 129, hvis utgang driver en drivtransistor 130 forbundet i serie med en utgangs-indikerende enhet vist som en hensiktsmessig måler 8.

Den gjennomsnittsdannende eller utjevnende gren 126 innbefatter en operasjonsforsterker 131 som har en ikke-inverterende inngang koblet til forsterkeren 123. Et tilbakekoblingsnettverk 132 innbefattende en kondensator og motstand i parallell forbinder forsterkerutgangen med inngangen. Et potensiometer 134

i serie med en fast motstand 135 forbinder gjennomsnittsutgangen med den ikke-inverterende inngangen på differanseforsterkeren 128.

Toppdetektorgrenen 127 innbefatter på tilsvarende måte en operasjonsforsterker 136 som har sin inverterende inngang forbundet med tilpasningsfilter-forsterkeren 123. Den inverterende inngang er koblet til jord. Et tilbakekoblingsnettverk 137 innbefatter en kondensator i parallell med en diode som forbinder den inverterende inngangen med forsterkerutgangen. En diode 138 i serie med en motstand 139 forbinder forsterkeren 136 med den ikke inverterende inngangen på en andre operasjonsforsterker 140 som har en tilbakekoblingskondensator 141. En tilbake-koblingsgren fra forsterkeren 140 til den inverterende inngangen på forsterkeren 13G innbefatter et i parallell anordnet kondensator- og motstandsnettverk 143 slik at forsterkeren 140 tilveiebringer en utmatning for hvert toppsignal av den tilpassede bølgeform.

Pulskretsen 71 er også vist i fig. 5 og innbefatter flip-flop enheten 144 koblet til en monostabil drivkrets 145 som innbefatter hensiktsmessig pulsnivåstyringsjusterbart potensiometer 146. Utgangen fra kretsen 145 er forbundet med en inngang av en opersjonsforsterker 147, hvor den motsatte referanseinngang av denne er koblet til en drivkrets for pulsmåleren 7. Forsterkeren 147 har et tilbakekoblingsnettverk 148 koblet til j referanseforsterker-inngangen, hvilken også er koblet til basiskn for drivtransistoren 149. Måleren 7 er koblet til en kraft- I tilførsel i serie med transistoren 149 og en pulsskalamotstand 150 er' vist. Ledeevnen for transistoren 149 blir således styrt av toppsignal-triggingen av den monostabile kretsen 145 og tilveiebringer derved en utmatning i overensstemmelse med toppsignalet og derfor hjertefrekvensen eller pulsen.

Selv om den foreliggende oppfinnelse er vist i en foretrukket utførelsesform og i en foretrukket anvendelse, vil den være generelt anvendbar for praktisk talt en hvilken som helst mønstergjenkjenningsanalyse i hvilken mønsteret kan uttrykkes i form at et elektrisk signal eller annet signal som kan om-dannes til et elektrisk signal. Generelt er signalformen slik at de signifikante data eller informasjonen er tilstede i et visst fast forhold til forskjellige deler av bølgeformen.

F.eks. inneholder amplitide og/eller faseforholdet i bølge-formen de signifikante data eller den signifikante karakteri-stikk som skal analyseres. Dette er i motsetning til f.eks.

det generelle begrep med frekvens eller spektralanalyse hvor det spesielle signalet ved et hvert gitt tidspunkt i bølgeform signalet ikke direkte indikerer informasjonen. I en slik bølge-form kan imidlertid informasjonen behandles for å tilveiebringe den nødvendige signalbølgeform.

Det numeriske diagnostiske apparat kan f.eks. anvendes for måling og analyse av forskjellige andre gjentatte eller transient-mønsterformede elektriske signaler fra hjertet, hjernen og det vaskuløse system. Typiske eksempler av noen av mange slike anvendelser som kan brukes eller analyseres innbefatter det følgende.

Det numeriske diagnostiske apparatet kan anvendes for å analysere informasjon slik som frembringes i et vektor-kardiometer, hvor sekvens, retning, størrelse og fordeling av krefter som genereres av hjertet presenteres som forskjellige former for informasjon som utledes fra en enkelt serie av hendelser relatert til en hjertetilstand. Bedømmelsen av disse data er ofte nyttig for bedømmelse av endringer som observeres i et elektrokardiogram og vil endog noen ganger gi verdifull diagnostisk informasjon jsom ikke kan bedømmes på et vanlig elektrokardiogram.

Instrumentet vil kunne anvendes til å tilveiebringe diagnose av ekkoer fra høyfrekvente lydpulsbølger anvendt til å lokalisere studere bevegelsene og dimensjonene av hjertekonstruksjonene, slik som ventilklaffer og kammervegger og lignende som for nær-værende anvendes i elektrokardiogramanordninger. Ultralyd-strålen følger bevegelsen av hjertestrukturene over en tidsperiode, og således representerer et tidsbevegelsestudium av de forskjellige hjertestrukturer og funksjonen. De elektroniske signaler på denne datagenereringstype kan så bedømmes med referanse til normale parametre som er blitt tidligere oppstilt ved hjelp av logiske filterkonstruksjoner som bemerket på tidligere rapporter hva angår denne nye teknikk for numeriske elektrokardiometer-studier og lignende.

Ved hjertekateter-prosedyrer, plasseres kateteret i forskjellige deler av det venøse arterielle system for måling av trykk, oksygenmetning, hastighetsendring i utvikling av trykk i visse seksjoner av hjertet og det vaskulære system, og registrering

av abnormal pulsering fra forskjellige deler av det kardio-vaskulære system. Den grafiske informasjon eller fremvisning av trykkpulser vil lett kunne bedømmes ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse.

I tillegg til forskjellige medisinske og menneskelige karakteri-stikker, kan selvfølgelig andre fysiske fenomener analyseres. Som eksempel nevnes trafikkbedømmelse og styring for masse-transitt, jernbaner,postleveranser eller lignende, seismiske anvendelser innbefattende oljeutforskning, jordskjelv-deteksjon/ forutsigelse og lignende, dynamiske vibrasjonsanalyse slik som strukturell analyse, kjøretøy eller anordningsbelastnings-testing, motorkartmålertesting og lignende. Andre mønster-gjenkjenningsproblemer som er mottagelig for analyse kan innbefatte forskjellige objekter som stemme og/eller fingeravtrykks-analyse, økonomiske tendenser og demografisk analyse.

Et slikt system er særlig anvendbart ved anvendelser slik som den elektrokardiografiske morfologiske mønstergjenkjenning,

j

ijvuétkfotorrs-kknainrgdi.ograf isk analyse eller seismisk, analyse for olje-

Turbojetmotorer utsettes for kraftmålingstester innbefattende

en test med hensyn til vibrasjonsutmatning. Frekvens- og energianalyse ettersom motoren akselereres kan lokalisere komponentfeil. Andre anvendelser kan innbefatte mønstergjen-kjenning ved bruk av elektrisk bevegelse eller akselerasjons-transduktorer for reaksjonen på forskjellige dynamiske belast-ninger slik som en anordning som gjennomgår en rystetest, en bro utsatt for en dynamisk trafikk eller vindbelastning, og oljeseismiske studier hvor underoverflate-geologiske strukturer som reagerer på seismiske energibølger slik de oppfanges av en faset rekke.

Ved anvendelse av oppfinnelsens lære for periodisk eller tidsav-hengig mønstergjenkjenning, blir de elektriske data enten brutt inn i diskrete tidssamples som analyseres sekvensmessig og på en punkt-for-punkt basis, eller et kontinuerlig, uavbrutt periodisk eller aperiodisk (synkront eller asynkront) elektrisk signal forutbehandles for å trekke ut fremtredende trekk slik som effekt-spektral-tetthet, frekvensområde-reaksjoner og lignende for presentasjon i en passende signalform for slik punkt-for-punkt analyse. Disse trekk kan på denne måte behandles og klassifiseres sekvensmessig.

Forskjellige måter å utføre oppfinnelsen på anses å ligge

innenfor omfanget av de etterfølgende krav, hvilke særlig påpeker og angir oppfinnelsesgjenstanden som ansees som oppfinnelsen.

Claims (20)

1. Diagnostisk instrument som har en inngang for å motta et bølgeformsignal, karakterisert ved en sample-enhet koblet til inngangen for å digitalisere nevnte bølge-form til en serie av samples som entydig representerer slik bølgeform, hukommelsesmidler for å registrere nevnte bølgeform-samples, og analysemidler for separat å bedømme individuelle samples og detektere forutbestemte kombinasjoner av nevnte

|samplede bølgeform og tidsintervaller og for å tilveiebringe en kodet indikasjon av bølgeformnormalitet og abnormalitet basert på bedømmelsen av i det minste av nevnte kombinerte bølgeform og tidsintervaller.

2. Instrument som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sistnevnte middel er en programmert logisk rekke som har et flertall fast forbundne referanse-innganger som er innstilt til spesielle sampletilstander og som har et flertall signalinnganger koblet til nevnte hukommelsesmidler for å motta nevnte samples og direkte relatere samplet til referanse-tilstanden.

3. Instrument som angitt i krav 2, karakterisert ved et andre sett av programmerte logiske rekker som er forbundet med utgangene av førstnevnte sett av logiske rekker.

4. Instrument som angitt i krav 2, karakterisert ved synlige fremvisermidler som er forbundet med nevnte programmerte logiske rekke for å tilveiebringe synlig utlesning av den kodete indikasjon.

5.. Instrument som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sample-enheten er tilpasset til å motta flere diskrete bølgeformer og at en tidsdelingsmultiplekser er koblet til sample-enheten.

6. Instrument som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved midler for å fremvise nevnte samples som er lagret i nevnte hukommelse.

7. Instrument som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav 2-6, karakterisert ved at instrumentet har avfølingselektrodemidler for å avføle en tilstand som skal overvåkes og frembringe et bølgeformsignal, en digital hukommelsesenhet,■ hvor nevnte sample-enhet omformer bølgeformen til en serie av entydige digitale tall og lagrer slike tall i nevnte digitale hukommelsesenhet som en sekvens av kombinerte tids- og bølgeformamplitudetall, hvor nevnte programmerte logiske rekke har en korresponderende serie av for-j-jU tprogrammerte tidsamplitudetallmidler med et for hvert tall og definerer abnormaliteter i bølgeformsignalet som en klasse av kombinasjoner av en tidsperiode av bølgeformen og en bølge-form, et adressemiddel som er koblet til nevnte hukommelsesenhet og til nevnte programmerte logiske rekkemidler for lagring av nevnte bølgeformsignaler og for å påtrykke nevnte bølgeform-signaler på nevnte logiske rekkemidler, idet nevnte programmerte logiske rekke frembringer et identifiserende kodetall som identifiserer abnormaliteten.

8. Instrument som angitt i krav 7, karakterisert ved at tidsordet innbefatter bits som gjøres inoperative, hvorved innmatningen kodes til å dekke et område av nevnte bølge-form, og nevnte utgangssignal derved kodes til å identifisere en abnormal tilstand i et område.av nevnte bølgeform.

9. Instrument som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at en separat programmert logisk rekke er tilveiebragt for hver av et flertall signalledermidler, at en instrumenteringsforsterker er koblet til hver av nevnte ledermidler for å tilveiebringe et forsterket filtrert signal, en analog-til-digital omformer, og en multiplekser som forbinder hver av nevnte flertall ledermidler med nevnte analog-til-digital omformer for frembringelse av et av de digitale tall.

10. Instrument som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved et enkelt signalleder-elektrodemiddel, et flertall programmerte logiske rekker som hver ér kodet til en forskjellig leder, og midler for selektivt å åpne den passende logiske rekken.

11. Instrument som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved kontrollmidler for å detektere et fremhevet punkt i nevnte bølgeform, hvor nevnte adressemiddel aktiveres ved hjelp av nevnte kontrollmiddel for sekvensmessig å adressere hukommelsesenheten med hukommelsesadresser tilegnet som tidssegmenter til de følgende komponenter i bølgen, hvor nevnte referansebølgeform er tilegnet forskjellige tidssegmentområder innenfor hvilke visse signifikante amplituder kontrolleres, I hvor en av nevnte logiske rekker er koblet til å detektere null]- i i kryssinger i bølgeformsignalet innenfor tidssegmentene for å tillate analyse av de forskjellige tidskarakteristikkene for nevnte bølgeform.

12. Instrument som angitt i et hvilket som helst av kravene 7-11, karakt,erisert ved et styreorgan for sekvensmessig å styre lesingen og lagringen av bølgeformsamples og for overføring av lagrede tall til de programmerte logiske rekker, hvor nevnte styre-ehhet har en analyse-tilstandsutgang i hvilken adressemiddelet tilbakestilles og virker til sekvensmessig å adressere hukommelsen og påtrykke slike hukommelses-ord i en avsøkingssekvens til individet og korresponderende tids-relaterte programlogiske rekker, midler som reagerer på en abnormal tilstand innenfor en tilegnet periode av bølgeformen for å stoppe avsøkningen med det korresponderende tall påtrykket programlogikk-rekken som frembringer et identifiserende utgangs-tall og midler for å restarte styreenheten.

13. Instrument som angitt i et hvilket som helst av kravene 7-11, karakterisert ved at nevnte hukommelses- adressemiddel innbefatter en tilbakestillbar teller forbundet med nevnte hukommelsesmidler og med nevnte programmerte logiske rekkemidler, hvor nevnte teller har ét manuelt opererbart adres-sevelgermiddel, og styreenhetmidler som kan aktivere nevnte adressemidler til å lagre data i nevnte hukommelsesenhet og så. påtrykke det lagrede tall til programlogikk-rekken og for å avslutte operasjonen og tilpasse adressevelgermidlene for operasjonen.

14. Instrument som angitt i krav 13, karakterisert ved midler for å detektere et fremhevet punkt i nevnte bølge-form og aktivere telleren slik at hukommelsesadressene tilegnes som tidssegmenter til de følgende komponenter i bølgeformen, idet nevnte logiske rekker er koblet til å detektere null-kryssinger i bølgeformsignalet innenfor tidsperiodene av bølgeformen for å tillate analyse av de forskjellige tidskarakteristikker av bølgeformen, og midler for å gi en identifiserende kode for nevnte null-kryssinger. i

15. Instrument som angitt i krav 14, karakterisert 'ved at nevnte styreenhet reagerer overfor en nullkryssing og overfor en abnormal tilstand innenfor en tilegnet periode av bølgeformen til å stoppe avsøkningen med den korresponderende identifiserende kode gitt, og midler for å restarte styre-enheten.

16. Instrument som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved et avsøkningsmiddel for sekvensmessig å påtrykke tallene som lagres i hukommelsesenheten til de programmerte logiske rekker, logiske midler forbundet med hver av nevnte programmerte logiske rekker og som reagerer på dannelsen av et hvilket som helst av de entydige tall for å avslutte av-søkningen, idet nevnte referansebølgeform ér tilegnet forskjellige tidssegmentområder innenfor hvilke visse signifikante amplituder kontrolleres, hvor en av nevnte logiske rekker kan detektere en spesiell gjentatt bølgeform i bøleformsignalet som definerer tidssegmentene og forbundet med nevnte logiske midler for å tillate analyse av de forskjellige tidskarakteristikkene av bølgeformen.

17. Instrument som angitt i krav 16, karakterisert ved et utlesningsmiddel forbundet med nevnte programmerte logiske rekke og som gir det identifiserende kodetall som svar på stopp i avsøkningen, og midler for å restarte avsøkeren.

18. Instrument som angitt i et hvilket som helst av kravene 7-17, karakterisert ved at nevnte hukom-• melsesmiddel er en digital hukommelse som har et multi-bit-bølgeform-bit-gruppe-format for hver sample, hvor de programmerte midler innbefatter et flertall av integrerte kretser med en programmert logisk rekke som hver har et dobbelt bit-gruppe-format innbefattende en sammensatt bit tids-bit gruppe og en sammensatt bit-bølgeform-bit-gruppe, hvor hver bit-gruppe har valgte ikke-kodete bits, hvorved bit-gruppen definerer et korresponderende tids- og bø lgeformområde.

19. Instrument som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav 7-18, karakterisert ved at elektrodemiddelet er tilpasset til å avføle et EKG signal, og ,har en hjertepulsdetektor koblet til nevnte elektrodemiddel, og midler for å frembringe en utmatning hvis en uregelmessig puls detekteres.

20. Instrument som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav 7-19, karakterisert ved at elektrodemiddelet er tilpasset til å avføle et EKG signal og ytterligere innbefatter en hjertearythmia-detektor koblet til nevnte elektrodemiddel, og midler for å frembringe en utmatning hvis en arythmia-tilstand detekteres.