NO781007L - Drage. - Google Patents

Description

Drage

Oppfinnelsen angår forbedrede drager og særlig for-bedringer ved drager av den "flate" type.

Flate drager er tradisjonelt blitt fremstilt.av tre-eller plaststøtter over hvilke det er. anbrakt et papir eller et tynt plastark. Disse konvensjonelle drager virker i prinsipp som en fallskjerm med motsatt fortegn, ved at de samler opp luften på sin underside og bølger "på liknende måte som en fallskjerm eller et seil, og dette frembringer oppdrift.

Det har også vært,foreslått, f.eks. i australsk patentsøknad nr. 277 285, drager i form av fugler eller dyr,

og i dette spesielle patentskrift er angitt at vingene på den viste fugl har aerofoil- eller vingeprofil.

I den nevnte søknad er angitt at denne profil omfatter en konveks øvre overflate og en flat nedre overflate.

I søknaden er imidlertid positivt angitt at ikke bare er sammen-hengen mellom vingene og dragenes hale av betydning, men det må også være anordnet spesielt formede hull gjennom vingene for å danne venturirør, og dersom sådanne hull ikke er anordnet,

ville dragene stupe mot bakken eller gå ut av kontroll på sine slepeliner.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe

en flat drage som lettvint kan settes i gang eller sendes opp, som kan kontrolleres lettvint når den settes i gang og som ikke lider av ulempene ved tidligere kjente drager, idet den benytter massive eller hele bærevinger.

I videste forstand omfatter oppfinnelsen en drage som er kjennetegnet ved at den er formet slik at den har vingeprofil på hver av de øvre og nedre flater, idet flatene er hele bortsett fra der hvor det kreves anordninger for forbindelse med slepelinén, eller et slepeline-snorsystem som en hale.

Dragen er fortrinnsvis fremstilt av et massivt materiale, men den kan alternativt være oppblåsbar.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er dragen støpt av et syntetisk termoplastmateriale, såsom polystyrenskum.

Det kan tilveiebringes flere utførelser av drager som hver inneholder kjernen i oppfinnelsen. I prinsipp kan drageformen varieres innenfor grenser som vil innses av enhver luftfartsingeniør, og forbindelsen av slepelinen kan enten skje i et eneste punkt eller ved hjelp av et snorsystem som er forbundet med dragens forparti og bakparti, eller et snorsystem som er forbundet med forpartiet og et sted langs lengdeaksen fra bakpartiet, eller mellom to stillinger som er adskilt innover langs lengdeaksen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et planriss av en drage som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt etter linjen 2 - 2 på fig. 1, fig. 3 viser et sideriss etter linjen 3-3 på fig. 1, fig. 4 viser et snitt etter linjen 4 - 4 på fig. 1, fig. 5 viser et snitt etter linjen 5 - 5 på fig. 1, fig. 6 viser et snitt etter linjen 6 - 6 på fig. 1, fig. 7 viser et riss av den mellomliggende klemme som er vist på fig. 2, og fig. 8 viser et perspektivriss av den mellomliggende klemme og holderingen som er vist på fig. 2; fig. 9 viser et sideriss av en alternativ form for forbindelse ved hjelp av et snorsystem som er forbundet med dragens slepeline, fig. 10 viser et snitt etter linjen 10 - 10 på fig. 9, fig. 11 viser et riss sett fra undersiden av de på fig. 10 viste neseplater, fig. 12 viser et snitt etter linjen 12 - 12 på fig. 9, fig. 13 viser et planriss av den T-formede holdedel på fig. 12, fig. 14 viser et liknende riss som på fig. 3 av et ytterligere arrangement av snorsystem og slepeline, fig. 15 viser et snitt etter linjen 15 - 15 på fig. 14 og viser arrangementet av en klemme og dragens hale som passerer gjennom en bakre sliss, fig. 16 viser en ytterligere ut-førelse hvor snorsystemet er forbundet mellom klemmer i resp. to slisser, fig. 17 viser to sammenkoplede drager og fig. 18 viser et. planriss av en drage av forskjellig form., idet- den aktuelle form på drager som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, ikke er kritisk.

Idet det først henvises til fig. 1, er den i plan-

riss viste drage 20 bare illustrerende for formen på en drage fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, men dens aerodynamiske egenskaper er i prinsipp felles for enhver drage som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen. Den viste drage er også den enkleste form for drage hva angår slepelineforbindelse, og andre slepelineforbindelser skal beskrives senere.

Dragen er fremstilt av et massivt materiale og kan fortrinnsvis være fremstilt av polystyrenskum. Dragen er videre symmetrisk om både sitt horisontale sentralplan og sitt vertikale sentralplan, idet planene her og i hele resten av beskrivelsen antas å være gitt når dragei?<r>i den tilstand som er vist på fig. 1.

Fig. 2, som er et snitt gjennom fig. 1, viser at for største-

delen av sin lengde langs vertikalaksen er dragens tykkelse konstant, selv om det bak den bakre del av det videste parti 21 finnes et parti som er fortynnet og som har en vingeprofil 22

(se fig. 5), og ytterligere bakenfor der finnes et endeparti 23 som smalner av inn i legemet, men som har et rundt tverrsnitt.

Det kan innses av fig. 1 at dragen i det vesentlige bibeholder grunnrisset av en forholdsvis konvensjonell drage,

og dette betyr at den maksimale bredde i tyerretningen ligger foran lengdeaksens sentrum. Fig. 2 viser også, med strektegnede linjer, vingeformen på de ytre partier 24 av det ytterste parti av dragens bredeste deler 25. Snittet langs linjen 4 - 4 på fig. 1

illustrer denne vingeform idet det forholdsvis flate, sentrale parti i dette punkt har en.tendens til å innta en vingeprofil,

og det vil også her innses at dragen er symmetrisk om denne vinge. Fig. 1 viser også toppen av en mellomliggende klemme-31.

Fig. 6 viser et snitt etter linjen 6 - 6 på fig. 1

og viser på nytt vingeformen på dragelegemet, og figuren viser også det sylindriske endeparti 23.

Dette snitt indikerer også tilsynekomsten av halen

26 somstrekker seg gjennom en sliss 27 som er best vist på fig. 2,

og bakover på både de øvre og nedre deler av dragelegemet.

Halen er forbundet med endepartiet 23 ved hjelp av en ring eller

et bånd 28 eller liknende, og hver del av halen kan forlenges like mye, eller alternativt kan den ene del 29 skjæres kort umiddelbart bak båndet 28. I det fremre parti av dragelegemet er det anordnet en ytterligere fordypning eller utsparing 30

som også her er best vist på fig. 2, og i denne utsparing er anordnet en mellomliggende klemme 31 som har et tilbakeført hodeparti 32 og en fot eller et fotstykke 33 som strekker seg under dragelegemet. Dette fotstykke er forsynt med en gjennomgående åpning 34 og over.åpningen er anordnet to slisser 35.

I forbindelse med klemmen 31 er anordnet en holdering 3 6 som

i prinsipp er en sirkulær ring og er best vist på fig. 8. Denne ring har en sentral åpning 37 som har en diameter av tilnærmet samme størrelsesorden som avstanden mellom slissene 35, og som har to utskårne partier 38 med en innbyrdes avstand lik bredden av'fotstykket 33. Denne holdering 36 anbringes ved å føre slis^sene 38 over fotstykket 33 og deretter dreie ringen ved fingre 39 en vinkel på ca. 90<?>, slik at klemmen holdes i stilling. Forbindelse av en slepeline ved fastknytting av denne gjennom åpningen 34 fullfører denne mest enkle form for■dragen ifølge oppfinnelsen.

Det vil innses at beliggenheten av slissen 30 ikke bare er symmetrisk om dragens lengdeakse men også befinner seg i en slik stilling at dragen er godt avbalansert.

Slik det er kjent i teknikken, ér lengden og vekten av halen 26 selvsagt avgjørende for god balanse, og det kan være nødvendig å justere denne for å sikre at dragen flyr riktig.

Det har vist seg at dragen ifølge denne utførelse lettvint kan startes av en bruker selv i meget svak vind, ganske enkelt ved å holde dragen i vinden, og dragen vil på grunn av sine aerodynamiske egenskaper starte uten noen bevegelse. Selv der hvor vinden er uvanlig svak, er det ofte bare nødvendig å gå fremover idet man holder dragen, og dette vil tilveiebringe tilstrekkelig oppdrift til at dragen skal stige, og så snart den , har steget noen få meter, vil den normalt stige og holde seg oppe selv om dette kan nødvendiggjøre en viss manøvrering av brukeren, slik det er vanlig på området.

Dragen ifølge oppfinnelsen kan lettvint modifiseres til en mye mer manøvrerbar drage på meget-enkel måte.. I denne modifiserte form av dragen kan dragelegemet anses å være identisk med det beskrevne, bortsett fra i den grad som nesen eller forpartiet av dragematerialet er meget svakt modifisert. Dragen ifølge den første utførelse kan i realiteten gjerne ha det modifiserte forparti da dette ikke synes å påvirke dens flygeegen-skaper på ugunstig måte. I stedet for å benytte en enkelt-punktforbindelse av slepelinen 40, blir det i denne utførelse, slik som vist i sideriss på fig. 9, benyttet et snorsystem 41 som strekker seg fra dragens forparti 42 til dens sylindriske endeparti 23.

Arrangementet av forpartiet for å muliggjøre forbindelse av snorsystemet 41 med dette, kan best innses av fig. 10, som er et snitt etter linjen 10 - 10 på fig. 9, og av fig. 11. Den fremre ende 43 av forpartiet eller nesen har et vertikalt, aksialt spor 44, og det er anordnet spor ved toppen og bunnen av legemet. Det finnes sylindriske fordypninger 45 som hver har et tverrgående spor 4 6 som er diametralt.

I disse sylindriske fordypninger 45 er anbrakt neseplater 47 som i planriss sett fra undersiden, eller rettere i retning innover, er best vist på fig..11.

Disse neseplater 47 har en diameter som svarer til diameteren av de sylindriske fordypninger 45, en diametral ribbe 49 og to fordypninger eller utsparinger 50 som ligger vinkel-rett på ribben 4 9 og har en bredde og dybde som svarer til bredden av sporet 44. Når neseplatene er anbrakt, svarer således fordypningene 50 i form til sporet 44 og den fremre ende 43 av forpartiet, og tilveiebringer en forlengelse av sporet

44 i den fremre ende 43 av forpartiet.

I forbindelse med neseplatene 47 er anordnet en neseklemme 51. Denne neseklemme har en bredde lik det kombinerte spor 44, 50 og den har et fremre parti 52 som er i hovedsaken bueformet og har en sentral åpning 53.. I forbindelse med dette fremre parti 42 er anordnet to armer 54 som er i hovedsaken parallelle og har innbøyde ender 55. Avstanden mellom de indre kanter av armene 54 er i hovedsaken identisk med avstanden mellom de ytre overflater av neseplatene 47, og lengden av de inn-bøyde ender 55 er ekvivalent med dybden av fordypningene eller utsparingene 50.

Neseklemmen 51 kan således anbringes over neseplatene 47 ved en svak deformasjon av armene 54, den kan beveges innover til dens innerkant trer inn i sporet 4 4 og de tilsvarende, utad-rettede utsparinger 50 av neseplatene 47, og når,denne bevegelse er fullført, går de innbøyde ender 55 inn i de bakre utsparinger 50 og montasjen er fullført.

Det vil innses at påkjenningen spres over en forholdsvis stor del av den fremre ende 4 2 av dragelegemet, i den grad det gjelder innadrettede påkjenninger, og over utsparingene 50 i neseplatene. Arrangementet av det sylindriske endeparti 23 er best vist på fig. 12 og 13. Slik som foran beskrevet, fastholdes halen 26 på det sylindriske endeparti 23 ved hjelp av båndet 28.

Over båndet 28 er anbrakt en ring 56 som er forholdsvis løst tilpasset over halen. Slik det senere skal beskrives, blir denne ring 5'6 normalt holdt mot den fremre ende av det sylindriske endeparti 23, men for å hindre utilsiktet fjerning er det tilveiebrakt en T-formet del 57 hvis legeme 58 er innpresset i det bakre parti av det sylindriske endeparti og.hvis hode 59 strekker seg på tvers av dette parti. For å holde denne T-formede del 57 i riktig stilling, kan det være anordnet en utskjæring 60 i det sylindriske endeparti. Dersom således ringen 56 fritt kan bevege seg bakover, vil den støte mot den T-formede dels hode 59 og kan ikke fjernes fra.det sylindriske endeparti 23.. Rundt ringen 4 6 er anbrakt den ene ende 61 av. snorsystemet hvis andre ende 62 er forbundet med åpningen 53 i neseklemmen 51.

Lengden av snorsystemet 41 kan varieres avhengig av personlig ønske, men man har funnet at estnorsystem som når det bringes rundt siden av dragen, kan gå klar av det brede parti av dragen, er mest ønskelig, som senere beskrevet. Til snorsystemet er festet en ring 63 som kan være festet i en glidbar knute, men hvor knuten, når trykk utøves, låser og holder ringen på plass i den ønskede stilling. Til ringen er videre slepelinen 40 festet.

Ringens 63 beliggenhet langs snorsystemet 41 er også et spørsmål om valg, men man har funnet at når snorsystemet føres til den ene side av dragen, ved dennes bredeste posisjon, og ringen anbringes i hovedsaken ved den bredeste posisjon, flyr dragen stabilt selv om den ved manøvrering lettvint kan ut-føre kunstflygning. Dersom på den annen side ringen anbringes bak denne posisjon, er dragen meget stabil og har i realiteten en tendens til å anta en angrepsvinkel slik at den vil fortsette å stige og utøve en stor kraft på slepelinen, dg den kan med denne orientering lettvint nå en høyde på 100 - 200 meter, og kan i sterk vind nå opptil en høyde på 3.00 meter. Dersom på

den annen side ringen er beliggende noe foran balanseposisjonen, kan den være effektivtutstabil, men kan med god styring sørge for imponerende kunstflygning. Den kan lett oppnå .store høyder, den kan stupe 100 meter eller mer, og den kan ved dyktig styring bringes til å trekke seg ut av stupet og gjehnoppta plan.flukt, eller på nytt begynne å stige.

Forutsatt at snorsystemet 41 har tilstrekkelig lengde, er denne utførelse særlig egnet for faktisk å rotere om sin lengdeakse under flukto.gfly med den ene eller den andre side opp, og dersom de to sider av dragen har forskjellige farger, kan dette gi en særlig bemerkelsesverdig opptreden.

De andre beskrevne utførelser kan også effektivt vende seg selv opp ned under flukt, men har ikke fordelen med en ring, såsom, ringen 56, ved sitt sylindriske endeparti 23.

Idet denne ring er forholdsvis fri, kan den selvsagt enten selv rotere om det sylindriske endeparti eller den kan tillate enden 61 av snorsystemet å rotere om ringén.

På grunn åv arrangementet av fronten av neseklemmen 51, kan snorsystemet også rotere om denne når. dragen befinner seg på en slakk slepeline>og det er således ingen eller liten tendens til sammenfiltring av snorsystemet.

Den utførelse som er vist på fig. 14 og 15, er på mange måter meget lik utførelsen ifølge fig. 9-13, men denne utførelse er spesielt egnet for benyttelse i særlig sterke vinder. Nese- eller forpartiarrangementet er identisk med. det som er vist i den foregående utførelse og skal således ikke beskrives ytterligere. Utførelsen er forskjellig bare i det generelle bakre om-råde, og ringen 56 og den T-formede del 57 benyttes ikke og kan, om det ønskes, være helt fjernet. Det er ikke nødvendig å fjerne disse, og normalt vil man i praksis la dem være på plass. Denne utførelse har imidlertid en klemme 64 som er identisk med klemmen 31 i den første utførelse og som er anbrakt i slissen 27 gjennom hvilken halen 2 6 strekker seg. Det avbøyde hodeparti 6 5 av klemmen 63 kan være rettet enten forover eller bakover, slik som også klemmen 31 i den tidligere utførelse.

Også klemmen 64 har et fotstykke 66 som er forsynt med en åpning som ikke er vist, men som er ekvivalent med åpningen 34 i den første utførelse. Klemmen holdes på plass ved hjelp av en holdering 67 som er identisk med holderingen 36

på fig. 9.

I denne utførelse er snorsystemet 41 tilkoplet mellom åpningen i fotstykket 66 og åpningen i neseklemmen, og det vil således innses at avstanden mellom snorsystemet forbindelses-punkter er mindre enn i den foregående utførelse.

Fordelen med denne utførelse er at påkjenningen på det sylindriske endeparti 23 blir redusert under forhold med meget sterk vind, og sannsynligheten for beskadigelse av dragen reduseres tilsvarende. Ikke desto mindre er denne utførelse av dragen meget god og virker aerodynamisk meget tilfredsstillende. Også her er det med snorsystemet 41 forbundet en ring 63 med hvilken slepelinen 40 er forbundet. Avhengig av beliggenheten av denne ring kan også flygeegenskapene for dragen ifølge denne ut-førelse varieres.

Fig- 16 viser et sideriss av en ytterligere utførelse av en drage, og denne utførelse er en kombinasjon av de første og tredje utførelser. Snorsystemet 41 er tilkoplet mellom klemmene 31 og 64. Denne utførelse er særlig god for personer med uførhet, for dersom dragen ligger på bakken i en viss avstand fra personen, vil et trekk i slepelinen ha en tendens til å løfte dragens forparti, og dersom det finnes noen vind, vil denne løfting gi dragen tilstrekkelig oppadrettet oppdrift til å sette den i stand til å gå opp i luften hvor den på nytt kan holdes svevende.

Denne form for drage antas å være ualminnelig velegnet for personer i f.eks. rullestoler eller som er uføre på annen måte, men som kan plasseres i en posisjon hvor det finnes et visst rom for flygning.

Fig. 17 viser et annet arrangement som dragen ifølge oppfinnelsen er særlig anvendelig for..

Dette er å holde et antall drager svevende på en eneste slepeline. Slik det fremgår av fig. 8, er den mellomliggende klemme 31 forsynt med en åpning 68 i klemmelegemet.. Formålet med denne åpning er ikke blitt angitt tidligere, men det er mulig å fjerne holderingen 36, delvis fjerne klemmen, knytte en lengde av en slepeline gjennom åpningen 68 og bringe klemmen tilbake til sin opprinngelige tilstand. Slepeline-léngden, som kan være ganske vesentlig dersom dette ønskes, forbindes deretter med åpningen 34 i en andre drage, og dersom det ønskes, kan samme behandling benyttes med ytterligere drager, og i virkeligheten kan et stort antall drager forbindes på denne måte.

For å sende opp dragene, er. det bare nødvendig å starte den drage som er knyttet til slepelinen.. Når slepeline-• lengden mellom de to drager strammes, vil den andre drage bli brakt til å heve seg, når den neste slepelinelengde strammes vil den tredje drage løfte seg også videre til et stort antall drager befinner seg i luften på samme tid. Manøvrering av drager som er arrangert på denne måte, kan være ganske vanskelig, men forutsatt at dragen på slepelinen holdes under kontroll, vil denne noramlt bringe de resterende drager til å følge etter, og således kan samlet kontroll opprettholdes.

Man kan også her forestille seg at med forholdsvis lange haler og særlig med haler og drager av forskjellige farger, kan en sådan fremvisning være imponerende.

Dragen kan fremstilles av hvilket som helst ønsket materiale som for eksempel et vevd syntetisk materiale eller et plastmateriale.

Utførelsen ifølge fig. 18 er bare et eksempel på én alternativ form på en drage fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen. Denne drage har de samme aerodynamiske egenskaper som dragene ifølge de foregående utførelser, men kan betraktes' som om den nærmest har form av en fugl med.utspilte "vinger". Disse vinger kan, særlig dersom de er malt slik at de likner en fugl, gi en bemerkelsesverdig bedragerisk likhet med en fugl.

Ved benyttelse av de grunnleggende aerodynamiske prinsipper for dragen, kan dragene utføres med mange forskjellige former, f.eks. for å likne på en flygende tallerken eller andre gjenstander.

Også størrelsen på dragene kan variere i stor grad, idet det bare er nødvendig å holde seg til den generelle aerodynamiske form på dragen.

I den foreliggende beskrivelse er det generelt refe-rert til dragene som rekreasjons- eller fritidsanordninger, men man bør være klar over at det finnes andre, mer praktiske an-vendelser for drager av typen ifølge oppfinnelsen. Da dragene har usedvanlig god oppdrift i forhold til sin størrelse, kan.de lettvint benyttes til å ta meteorologiske avlesninger på forholdsvis stor avstand fra bakken samtidig som de bærer en nyttelast som kan være tyngre enn selve dragen.

Dragene kan også være nyttige som varslingsanord-ninger, f.eks. for små båter som er kommet bort til sjøs, hvor en skinnende farget, f.eks. gul drage kan gjøre synbarheten mye enklere for letemahnskaper, for skiløpere som har uhell i snøen, og for vandrere eller fotturister som kan være skadet under tykt løvverk, slik at et letende luftfartøy ikke kan fastslå deres posisjon. Dragen ifølge oppfinnelsen kan også benyttes ved andre fritidsaktiviteter, f.eks. ved fisking hvor en drage i stabil tilstand kan bære et forholdsvis tungt søkke med -en hengende krok, og kan opprettholdes på et nivå- hvor kroken holdes i eller på overflaten av vannet mens dragen får gå ut for

å tilveiebringe et vandrende agn for fisk.

I det foregående er det videre angitt at dragelegemet kan være av polystyrenskum, men det kan være av andre materialer som lett kan formes, eller også være oppblåsbart. Polystyreskum er selvsagt særlig egnet da en liten mengde monomer og et skummemiddel kan anbringes i en støpeform og en meget nøyak-tig form tilveiebringes. De forskjellige klemmer og ringer kan også sprøytestøpes av et. plastmateriale, og også her er en massiv polystyren særlig velegnet.

Claims (1)

1. Drage, karakterisert ved at den er formet slik at den har vingeprofil på hver av de øvre og. nedre flater, idet flatene er hele bortsett fra der hvor det kreves anordninger for forbindelse med slepelinen, eller et slepeline-snorsystem som en hale.

2. Drage, karakterisert ved at den har vingeprofil på hver av sine øvre og nedre overflater, idet dragen er symmetrisk om sitt aksiale lengdeplan og sitt aksiale tverrplan, en anordning på dragen for å tillate forbindelse av en slepeanordning med dragen, og en anordning ved hjelp av hvilken en hale kan forbindes med dragen.

3. Drage ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved anordningen for forbindelse av en slepeanordning omfatter en sliss gjennom dragelegemet foran dettes senterlinje, idet slissen er anordnet på tvers av og symmetrisk om lengdeaksen og det i denne er anbrakt en klemme med et utadrettet hode ved dragens øvre overflate og et fotstykke som rager utenfor den nedre overflate, idet det utragende fotstykke er gjennomhullet for å oppta en slepeline.

4. Drage ifølge krav 3, . karakterisert , ved at en holdering er anbrakt over fotstykket over åpningen for å fastholde klemmen.

5. Drage ifølge krav 1. eller 2, karakterisert ved at den omfatter en foroverragende neseklemme med en gjennomgående åpning, en ring over et fremre endeparti, en anordning for fastholdelse av ringen på det nevnte parti, og et snorsystem som er forbundet med og strekker seg mellom neseklemme-åpningen og ringen, og med hvilket en slepeline kan forbindes. ■ 6* Drage ifølge krav 1 eller 2, karakteri sert ved at den omfatter en foroverragende neseklemme med en åpning i denne, en sliss gjennom dragelegemet nær dettes bak parti, idet slissen er anordnet på tvers av og.symmetrisk om lengdeaksen og det i denne er anbrakt en klemme med et utadrettet hode ved dragens øvre overflate og et fotstykke som rager utenfor den nedre overflate, idet det utragende fotstykke er gjennomhullet, og et snorsystem som er forbundet med og strekker seg mellom nese-klemmeåpningen og fotstykkeåpningen, med hvilket snorsystem en slepeline kan forbindes.

7. Drage omfattende et dragelegeme med en øvre og en nedre overflate, karakterisert ved at den omfatter en sliss gjennom dragelegemet ved dettes fremre ende, idet slissen er anordnet på tvers av og symmetrisk om lengdeaksen og det i denne er anbrakt en klemme med et utadragende hode ved dragens øvre overflate, og et fotstykke som rager utenfor den nedre overflate, idet det utragende fotstykke er gjennomhullet, en sliss gjennom dragelegemet nær dettes bakre ende, hvor slissen er anordnet på tvers av og symmetrisk om lengdeaksen og det i denne er anbrakt en klemme med et utadrettet hode ved dragens øvre overflate og et fotstykke som rager utenfor den nedre overflate, idet det utragende fotstykke er gjennomhullet, og-et snorsystem som er forbundet med og strekker seg mellom åpningene i klemmene og med hvilket en slepeline kan forbindes.

8. Drage ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at snorsystemet har en ring som er selektivt be-vegelig på dette og med hvilken en slepeline kan forbindes.

9. Drage ifølge ett av kravene 5-8, karakterisert ved at neseklemmen er forbundet med to neseplater som hver er anbrakt i fordypninger i dragens neseparti og rager utenfor disse, idet neseklemmen har to innadragendé armer av hvilke den ene strekker seg over den ene neseplate på dragens overside, og den andre på dragens underside, idet armene har inn-bøyde ender som er innført i utsparinger i neseplatene.

10. Drage ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en hale som passerer gjennom en sliss på tvers av og symmetrisk om lengdeaksen, og hær dragelegemets bakparti, idet de to ender av halen passerer over et fremre endeparti av dragelegemet og er festet til dette.

11. ' Drage ifølge krav 10, k. a r a k ;t e. r i s e r t ved at begge ender av halen rager ut fra legemet.

12... Drage ifølge krav 10,'karakterisert ved at den ene ende av halen ender nær festepunktet.

13. Sammenstilling av minst to drager ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hver drage er forsynt med en klemme som- angitt i krav 3, hvor den■ del av klemmen som passerer gjennom slissen, er forsynt med en åpning, idet dragen er tilkoplet ved hjelp av slepeliner som er forbundet mellom denne åpning og fotstykkets-åpning, idet dragen med den frie fotstykkeåpning er tilpasset til å ha en slepeline forbundet med denne.