NO773696L - Fremgangsmaate og anordning for logging av jordformasjonene som omgir et borehull - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår generelt et system for logging av jord-borehull og særlig, et system som anvender hjelpeinnret-niriger for et brønnloggeinstrument som skal føres gjennom borehull hvis retning avviker sterkt fra vertikalretning.

I løpet av de siste år er det blitt forholdsvis vanlig under leting etter olje, gass eller lignende, å bore brønner hvor et parti av borehullet avviker fra den vanlige vertikale orientering. Vinkelavviket kan strekke seg over en betydelig avstand med vinkler opptil.70°, noen ganger med tilbakevending til vertikalretningen. I .enkelte tilfeller kan slike borehull til og med avvike mer.enn 90° fra vertikalretningen og faktisk strekke seg "oppover" over en viss strekning..

Det er også kjent teknikk ved boring av slike brønner

å søke å logge formasjonene som omgir slike borehull ved hjelp av ldggeinstrumenter som føres inn brønnhullet ved hjelp av en line og/eller kabel for utførelse av forskjellige operasjoner. Slike verktøy er som regel.avhengig av tyngdekraften for plas-sering av brønnverktøyene ved ønsket formasjon i brønnhullet.

Det er innlysende at den. relativt horisontale vinkel, på det. avvikende parti av. brønnhullet ikke gjør det mulig å føre de brønnpåvirkede verktøy inn i brønnhullets .nedre parti ettersom brønnverktøyets friksjon i det avvikende parti arbeider mot tyngdekraften. Det har derfor vært- nødvendig å tilveiebringe, en innretning som kan bevirke at.brønnloggeinstru-mentet passerer gjennom.brønnhullets avvikende- partier.

Et annet problem forbundet med slike borehull er ustabiliteten ved visse formasjoner som gjennomtrenges av brønnhullet, hvilket fører til at borehulldiameteren endres,

av og til meget skarpt. Kanter eller rygger dannes og loggeinstrumentet henger seg opp i disse.

Selv om man tidligere har gjort forsøk på å pumpe loggeihstrumentene ned gjennom borehullet har det i alminnelig-het.medført et problem at instrumentene er tilfestet en line eller fordi det ikke foreligger noen korrelasjon mellom brønn-loggesignaléne og den virkelige dybde i borehullet.

Et ytterligere problem forbundet med forsøk på å bruke såkalte nedpumpingsinstrumenter skriver seg.fra den omstendig-het at såsnart., instrumentet er pumpet ut av borerørets ende ut-■ settes det igjen for de samme problemer- som knytter seg til avvikende borehull, nemlig rygger eller kanter bg plutselige end-ringer i borehullets retning.

Det er følgelig et hovedformål ved foreliggende, opp-, finnelse å tilveiebringe en ny og forbedret fremgangsmåte og anordning for logging av jord-borehull.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret fremgangsmåte og anordning for . logging av sterkt avvikende borehull, som gjør det mulig for slike instrumenter ved logging av slike borehull å anvende li-ner forbundet med jordoverflaten. . Disse formål oppnås i første rekke ved hjelp av en rørformet forlengeranordning som er innrettet til å senkes ned gjennom et borerør og har en slisse i seksjonens.lengderetning slik at forlengeren kan omslutte linen fra loggeinstrumentet til jordoverflaten, slik at forlengeren kan senkes gjennom bore-røret.og ut av borerør<e>ts. nedre ende og derved plassere loggeinstrumentet i ønsket stilling i jordformasjonen under borerø-rets nedre ende, samt fremgangsmåte for anvendelse av samme. r Ovennevnte samt andre formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå'av følgende nærmere beskri-velse i tilknytning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et skjematisk riss som illustrerer boring av et avvikende borehull fra en fralandsplattform, Eig. 2 illustrerer skjematisk et kjent brønnloggesystem. med enkelte av de problemer som er forbundet med logging av sterkt avvikende borehull, Fig. 3 er et oppriss, delvis i snitt, som illustrerer anvendelse av borerør nedsenket i det sterkt avvikende borehull før•loggeinstrumentet senkes ned i brønnhullet i samsvar med foreliggende oppfinnelse, Fig. 4 viser i oppriss en forlengerseksjon ifølge foreliggende oppfinnelse, 'Fig. 5 viser forlengerseksjonen på fig. 4 dreiet 90° om sin lengdeakse, Fig. 6 viser.i oppriss forlengerseksjonene vist på "fig. 4 og 5 med en splittkrage som er skrudd på en nedre ende av en forlengerseksjon, Fig. 1 viser nedre parti av forlengerseksjonen vist på

fig.. 5,

Fig. 8 viser øvre parti av forlengerseksjonen vist på

fig. 5 og 6,

Fig. 9 viser nedre parti av forlengerseksjonen vist på

.fig. 4,

Fig. 10 illustrerer øvre parti av forlengerseksjonen

vist på fig. 4 men dreiet 180°,

Fig. 11 viser i oppriss en splittkrage som'anvendes

for å sammenføye f orlengerseks jonene.,

Fig. 12 viser nedre ende av én av f.orlengerseks jonene tilkoplet en line og øvre ende av én av forlengerseksjonene som er koplet til en line og tilkoplingen av kabelen mellom fo.rlen-gérseksjonene ved hjelp av en splittkrage, Fig. 13 viser koplingen mellom de to forlengerseksjonene<p>g splittkragen påskrudd nedre ende av den øvre forlenger, Fig. 14 viser splittkragen idet den skrues ned.over øvre ende av den nedre forlenger og omgir koplingen mellom de to forlengerseksjoner, .Fig. 15 viser et brønnloggeinstrument med .en øvre seksjon innrettet til å tilkoples nedre ende av én av forlengerseksjonene ifølge'foreliggende oppfinnelse, Fig.. 16 viser, skjematisk, delvis i.snitt, sirkulasjons stykket som er innrettet til å gripes av fangstykket ved nedre ende av borerøret. Fig. 17 viser skjematisk detaljer ved den roterbare kuleventil som benyttes i sirkulasjonsstykket vist i fig. 16, Fig. 18 illustrerer et alternativt system for fremstilling 'av et forlengersystem ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 19 illustrerer, delvis i snitt, forlengersyste-rnet ..på fig. 18 dreiet 9 0°, Fig. 20A, B og ,C viser skjematisk fremgangsmåten for fremstilling av forlengersystemet illustrert i fig. 18 og 19,. Fig. 21A, B og C viser skjematisk en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av forlengersystemet vist i fig. 18 og 19, og Fig. 22A, B og C viser skjematisk en alternativ utfø-

reise av" et system for fremstilling av forlengersystemet vist i fig. 18 og 19.

På tegningen, og under spesiell henvisning til fig. 1, er skjematisk vist et konvensjonelt system for boring av et jord-boréhull med stort vinkelavvik fra sann vertikal retning. Som kjent innen denne teknikk er det vanlig praksis å. bore

slike skrå brønner fra fralandsplattformer. Et borehull 13 bores fra. en boreplattform 10 med et antall ben 11 forankret på sjøbunnen 12. I borehullet 13 befinner seg en rørstreng 14, til hvis hedre ende er festet en borkrone 15. En toppforing 25 holder borehullet 13 intakt slik det er velkjent i.teknikken. Et bore-tårn. 16 med konvensjonelt heiseverk 17 er montert-på plattformen

10. Borestrengen 14 omfatter et antall sammenkoplede rørseksjo-ner som øverst ender i en kelly 18, fulgt av en svivel 1.9, en krok 20 og en løpeblokk 21 som henger i en boreline 22 fra en toppblokk 23. Heiseverket 17 driver også et rotasjonsbor 24 som igjen overfører driften til kellyen 18. Linens 22 ene ende, nemlig fastlinen 22a, er forbundet med heiseverket 17 som inneholder motoren eller motorene for manøvrering av borestrengen. Selv om det ikke er vist er den andre ende av borelinen 22 festet til en -

forankring på plattformdekket, idet den del av linen"som strekker seg til forankringen fra toppblokken generelt betegnes som dødtampen. En slik forankringsinnretning vil vanligvis innbe-fatte en oppspolingstrommel og kan også om ønskelig omfatte én dødtampføler for kontroll av vekten på borkronen, f.eks. som vist i US patent nr. 3 461 978..

Ved drift av systemet ifølge fig. 1 er det helt vanlig ved boring av.brønner fra slike fralandsplattformer å bore det innledende parti av brønnen vesentlig langs en. vertikal linje

fra plattformen og deretter å bøye av i vinkel undér den videre utboring av brønnen. Slike brønner vil etter avbøyihg ofte få en vinkel på 60 til 70° fra vertikalretningen. Det er ved denne type brønner med stort vinkelavvik at problemet oppstår i forbindelse' med å skaffe en logg av formasjonene som omgir brønn-hullet.

På figur 2 er skjematisk illustrert en brønnloggeope-.rasjon som utføres i henhold til kjent teknikk, hvor en del av jordoverflaten 12 er vist i vertikalsnitt. En brønn 13,som er boret som illustrert i fig. 1, eller kanskje .fra en borerigg på land, strekker seg nedover fra jordoverflaten. Brønnloggesyste- mets nedføringsinstrument 30 befinner seg nede i brønnen. Ned-føringsinstrumentet 30 kan være- av hvilken som helst konvensjonell type, f-.éks. innbefattende en neutronkilde og en detektor for radioaktivitetslogging. Likeledes kunne instrumentet 30 være innrettet til å utføre en induks jonslogg., en • elektrisk logg, ■

akustisk logg, eller hvilken som helst annen av de konvensjonelle loggtyper som anvendes i teknikken.- Det skal imidlertid forstås at den spesielle type brønnloggeinstrumeht 30 ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse.

I brønnen henger instrumentet 30 i en kabel 32 som inneholder de nødvendige ledere for elektrisk forbindelse mellom instrumentet 30 og overflateelektronikken. Kabelen påvikles eller avvikles.fra trommelen 33 ved heving eller senking av instrumentet 30 i brønnen. Under instrumentets bevegelse gjennom brønnen sendes signalene fra brønnloggeinstrumentet 30 opp gjennom kabelen 32. Via sleperinger og børster 34 på enden av trommelen 33 ledes signalene gjennom linene 35 til overflateelektronikken 36.. En skriver 37 som står i forbindelse med overf late-elektronikken 36 drives via overføringen 38 ved hjelp av måle-spolen 39 over hvilken kabelen 32 trekkes, slik at den til over- ..

flateelektronikken 36 koplede skriver 37 beveges i korrelasjon til dybden idet instrumentet 30 beveges.gjennom brønnen.. Det skal også forstås at slike instrumenter som instrumentet 30.generelt er konstruert for å motstå de trykk og de mekaniske og

termiske påkjenninger som kan påtreffes ved logging i en dyp brønn..

Som vist på fig. 2 har instrumentet 30 et antall måle-■puter 40 og '41 innrettet for inngrep med borehullveggene, men som tidligere nevnt utgjør ikke brønnloggeinstrumentet 30 noen del av foreliggende oppfinnelse,. og hvilket som helst konvensjonelt brønnloggeinstrument kan benyttes slik det vil bli ytterligere' forklart nedenfor..

Ved drift av systemet vist på fig. 2, berører kabelen 32 et kantparti på formasjonen ved punktet 42 og et annet slikt kahtparti ved punktet 43, hvilke kantpartier gjør det meget van-skelig å bevege instrumentet 30 gjennom borehullet bare ved instrumentets egen vekt på grunn av tyngdekraften. Videre, selv

om det ikke er vist, kan selve instrumentet 30. lett henge seg opp i kantpartier såsom kantpartiét 43 og videre innføring blir omtrent umulig.

Figur 3 viser, delvis i snitt, én lignende type rigg som den som er vist i fig..1, og kan benyttes både i forbindelse med landfast rigg og fralandsrigg. Istedenfor på konvensjonell måte å nedføre et konvensjonelt brønnloggeinstrument gjennom borehullet.festet til en brønnloggekabel ved hjelp av én eller annen innretning, blir i henhold til foreliggende oppfinnelse instrumentet nedført gjennom borerøret 14. Etter at borerøret og borkro.nen er fjernet fra borehullet blir således borerøret igjen ført ned i borehullet gjennom en utblåsingsventil 50 til

hvilken en konvensjonell slampumpe 51 er festet for å pumpe

boreslam eller annet slikt sirkulasjonsmedium ned gjennom bore-røret 14. Et fangstykke 52 som er vist i detalj i fig.. 16, er

f estet. til. nedre ende.av borerøret 14..Borerøret 14 nedføresi borehullet 13 til en dybde ca. 100 meter over formasjonen som skal logges, idet avstanden over denne formasjon er tilnærmet lik lengden av de forlengerseksjoner som skal nedføres gjennom borerøret slik det blir forklart i det følgende. Dersom f.eks. formasjonen som skal logges er ved en dybde på 1200 meter og

man ..benytter et 100 meter, forlengersystem, senkes nedre ende av borerøret 14 til en dybde på 1100 meter. ' iv

Figur 4 viser et oppriss av én av forlengerne ifølge foreliggende oppfinnelse, idet denne forlenger er generelt angitt ved tallet 60. Forlengeren 60 har et øvre utvendig gjengeparti 61 og et slisset øyre L-formet f or lengerparti 62. Forlen- •' gerseksjonen 60 har også.et nedre utvendig gjengeparti 63 og en slisse 64 innrettet til å oppta det L-formede øvre parti 62 på den tilstøtende forlengerseksjon.

Som vist på fig.'5 har forlengerseksjorien 60 en sliss 65 som strekker seg over hele forlengerseksjonens lengde og er

innrettet for inngrep med loggekabelén slik det . forklares i det følgende.

På fig. 6 er illustrert en splittkrage 66 som, slik det bedre fremgår av fig. 11, har innvendige.gjengepartier. innrettet for inngrep med de utvendige gjengepartier 6 3 på forlengerseksjonen 60. Ved slik skrueforbindelse faller slissen i splittkragen sammen med den langstrakte slissen 65 på forlengerseksjonen 60.

,Som det fremgår av fig. 7 - 11 innrettes det nedre endeparti på' én av forlengerne 60, generelt angitt ved tallet 60A, over øvre endeparti på en annen av forlengerne 60, generelt vist

ved tallet 60B i fig. 8. Forlengerne 60A og '60B,. vist henholds-vis på fig. 9 og 10, er dreiet 90° i forhold til forlengerne vist på. fig. 7 og 8. ' Splittkragen vist på fig. 11 har innvendige gjengepartier 67 og 68, idet■gjengepartiet 67 er beregnet på å skrues på gjengepartiet 63A på fig. 9, og splittkragens 66

gjerigeparti 68 er beregnet på å .skrues på gj.engepartiet 61B på fig. 10.

Under henvisning til fig..12 skal det bemerkes at. under montering av forlengerne 60 på loggekabelen 70 vil det langsgående spor 65 i forlengerne og i splittkragen 66 gjøre

det mulig å danne enheten ved å plassere forlengerne 60A og 60B samt splittkragen 66 rundt loggekabelen 70 og deretter bringe

den i en ihngrepsstilling som illustrert på fig. 13. Det øvre forlengede parti 6 2B på forlengeren 6OB griper inn i slissen 6 4A illustrert på fig. 12. Under utførelsen av dette skrues splittkragen 66 på gjengene 63A for å holde splittkragen ute av veien. Etter at partiene 62B og 64a er bragt i inngrep skrues splittkragen løs fra gjengepartiet 63A og skrues ned over gjengene 61B slik at den omgir inngrepet mellom partiene 62B og 64A, hvorved fullføres, forbindelsen mellom seksjonene 60A og _.60B med loggekabelen løpende innvendig gjennom hver seksjon.

På figur 15. er vist et brønnloggéinstrument 71, av hvilken som helst konvensjonell type, men for enkelhets skyld illustrert som inneholdende en ne.utronkilde 76 og en neutron-

detektor 75. Instrumentet har et øvre koplingsstykke 72 med utvendig gjengeparti 73 og.en øvre L-formet forlengelse 74 som fremstilles på samme måte som-gjengepartiet 61 og den øyre L-formede forlengelse 6 2 illustrert, på fig. 4. Det øvre koplings-stykket 7 2 er forbundet med loggekabelen 70 .og utfører den nød-, vendige fordeling av eventuelle elektriske signaler gjennom kabelen til de forskjellige deler av loggeinstrumentet 71.

Ved drift av den hittil beskrevne anordning skal det bemerkes at loggeinstrumentet 71 først nedsenkes gjennom utblå-singsventileri 50 vist på fig. 3, og ned gjennom borerøret 14. Deretter koples en splittkrage 66 og en ' forlénger.60 til gjengepartiet 73 og det øvre forlengede parti 74 som ovenfor beskrevet i forbindelse med anordningen illustrert på fig. 12 - 14. Ettersom hver forlenger tilkoples senkes instrumentet 71 ytterligere ned i borerøret 14,. og det vil tilslutt, enten ved hjelp av tyngdekraften eller ved nedpumping, komme.ut gjennom-enden av

borerøret 14 og ut enden av fangstykket 52 illustrert på .fig..3.

Avhengig av lengden og antallet av forlengere som tilkoples kan instrumentet 71 føres mer enn 10 0 meter under nedre ende av fangstykket 52.

På figur. 16 er den øvre forlenger i forlengerstren-.gen som benyttes for å nedføre brønnloggeinstrumentet 71 gene-,

.reit angitt ved tallet 60C. Det øvre gjengeparti på forlengeren 60C er irinskrudd-i et nedre innvendig gjengeparti 80 på en topp-''del. 81, idet toppdelens 81 nedre ende har innadskrånende gide 82 som er innrettet til å passe i det innadskrånende parti 83 på -. fangs tykke, t 52. Tbppdelen '81 har en innvendig' ring 84 ved sin .øvre ende gjennom hvilken fluid kan pumpes slik det skal for klares i det følgende. En konvensjonell kabelklemme 85 glir ned over kabelen 70 undér oppbygging av forlengerne og fastklem-mes på kabelen 70 ved den stilling som er antydet innvendig i ringen 84. Et par bruddstifter 86 og 87 er fastlåst på plass mellom ringen 84 og kabelklemmen 85 slik at kabelen 70 kan trekkes bort fra toppdelen .81 dersom den skulle blokkeres i brønnhullet. En strekkføler 88, f.eks. en strekklapp, er inn-koplet i en ventilstyrekrets 89 som igjen har en elektrisk le- der 90 forbundet med en trinnmotor 91, vist på fig.17, som igjen driver en dreibar kuleventil 92 med organer for å avlede, 'flui.d1- strøm gjennom, kanalen 9 3 i avhengighet av kuleventi.lens 92 rota-sjonsfdrskyvning. Kanalen 9 3 avgrenes i et par fluidkanaler 9 5 og. 99 etter passering gjennom kuleventilen .92. Fluidkanalen 99 h:ar en fjærbelastet.tilbakeslagsventil 96 som tillater -fluid å strømme bare fra veggens 82 utside og opp gjennom kuleventilen 92 og kanalen 93, mens -fluidkanalen 95 har en f jærbelastet til-bakeslagsventil 97 méd motsatt strømningsretning slik at fluid kan strømme bare.fra kanalen 93 ned gjennom kuleventilen 92 til veggens 82 utside.

Under drift av anordningen vist på fig'. 16 og 17 be-traktet i sammenheng med de tidligere forlengerseksjoner montert slik at de omslutter loggekabelen 70, skal dét bemerkes at under nedf.øring av forlengerne og loggeinstrumentet gjennom og ut av

■ enden på fangstykket, enten ved hjelp av tyngdekraften eller ved drift' av slampumpén 51 illustrert på fig. 3, vil der være meget liten strekkraft på kabelen 70 og kuleventilen 92 vil dreies rundt ved hjelp av trinnmotoreri 91 i en stilling forskjellig fra den... som ér illustrert på fig. 16, slik at fluid i borehullet kan.

strømme opp gjennom kanalen.99 for å lette forskyvning av flui- . det i borehullet. På den annen side, når forlengerne og instrumentet trekkes ut av borehullet, vil det bygges opp spenning i kabelen 70 som bevirker at trinnmotoren dreier- kuleventilen 92 rundt til. stillingen vist på fig. 16 og fluid som normalt ville-suges inn i oppoverretninge.n vil strømme ut gjennom kanalen' 95 inn i borehullriirgrommet.

På figur 18 er vist en alternativ forlengerseksjon 60D som er konstruert av ulike metaller for å minske vekten som bæres av loggekabelen når forlengerne tilkoples. Som kjent i tek-nikken er 'det meget ønskelig at gjengepartiene er konstruert .av stål eller et annet materiale med stor fasthet, for sikker forbindelse mellom forlengerne. Når forlengerne i sin helhet er

.fremstilt av stål blir imidlertid vekten et problem fordi hele lengden av forlengerne bæres av loggekabelen. Ved bruk av ulike

materialer, f.eks. én gjengeinnsats av stål og en lengde av dpp-slisset aluminium mellom de to stålinnsatser oppstår imidlertid et. annet problem på grunn av vanskeligheten forbundet med å opp-nå en tilfredsstillende kopling av de to ulike materialer. Som vist på fig. 18 og 19 er både det øvre forlengede parti 6.2D, det

øvre, gjengeparti 61D og innsatspartiet 110 fremstilt av stål el-.. ler annet slikt sterkt materiale. En aluminiumkrage 111 som, og-så'har et spor'langs hele sin lengde slik som i tidligere utfø-ringsformer, omslutter, stålinnsatsen 110. Et antall, koniske hull er utformet 1 lettvektskragen 111, f.eks., aluminium, og et antall stålskiver med form som passer til disse hull er- plassert i hullener Skivene ér generelt angitt ved tallet 112.

Som best vist i fig. 20A, B og C er'de. koniske hull 113. fylt av skivene 112 som er.fremstilt av et materiale som best kan sveises til stål eller annen tilsvarende overflate'110. Som spesielt vist på fig. 20C muliggjør senterhullet i skiven

112 at punktsveisen 114 effektivt sveiser skiven 112 til over—

■ flaten 110. På grunn av hullets koniske form og.den tilsvarende 'farm på skiven 112 blir aluminiummaterialét 111 på' sikker.måte fastkilt mot stålinnsatsen 110.'

Fig. 21A, B.og C illustrerer en alternativ fremgangsmåte for å sikre aluminiumkragen 111 til stålinnsatsen 110. Som vist på fig. 21A har hullet 115 et forsenket kantpar.ti som er innrettet til å oppta en skive 116, slik at når sveisen utføres mellom ståls.kiven 116 og stålmaterialet 110 trykkes- aluminiumkra- ■

gen .111 nedover mot stålovérf laten 110 ...

På figur 22 er vist én alternativ, utføringsform hvor i fig. 2:2A et hull 117 er utformet i aluminiumover f laten 111

og kan ha forskjellige former, f.eks. sirkulær, kvadratisk eller hvilken, som helst annen ønsket form og som vist på fig. 22B, innpasses en skive 118 vesentlig konform med hullet 117. Deretter, som illustrert på fig. 22C, blir skiven 118 som er fremstilt av stål eller annet lignende materiale, sveiset til stål-platen 110 gjennom midten av skiven, hvorved aluminiumkragen 111 festes til stålinnsatsen 110.. En slik utføringsform som

illustrert i fig..22A, B og- C arbeider meget godt såfremt flen-sen som stikker opp over aluminiumoverflaten ikke virker skade-lig på operasjonen til forlengeren.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for logging av formasjonene som omgir et jord-borehull, omfattende tilkopling av et brøhnloggeinstru- . ment til en brønnloggekabel, karakterisert ved - at .et antall rørformede forlengere sammenkoples ende mot ende, hvorav den nederste tilkoples instrumentet, idet hver forlenger er utformet med en sliss langs hele sin lengde slik at kabelen kan plasseres inne i forlengerne under sammenkopling av forlen-gerne> og at instrumentet og'nevnte forlengere bringes .til å passere gjennom borehullet og logge i det minste et parti av formasjonene som omgir borehullet.

2. Fremgangsmåte fpr logging av formasjonene som omgir et jord-borehull, karakterisert ved at den omfatter: nedføring, a-v en borerørstreng i et jord-borehull, tilkopling av et brønnioggeinstrument til en brø nnloggekabel, sammenkopling av et antall rørformede' forlengere ende mot ende, hvorav den nederste er tilkoplet instrumentet, idet hver av forlengerne har en langsgående slisse slik at kabelen kan plasseres inne i forlengerne idet forlengerne sammenkoples, nedsertking av instrumen- tet og forlengerne gjennom borerø ret inntil.instrumentet og i .'det minste noen av forlengerne har passert ut gjennom bunnen av borerøret, og føring av instrumentet og forlengerne gjennom borehullet for å logge i det minste et parti av formasjonene som omgir borehullet.

3.. Fremgangsmåte for' å logge formasjonene som omgir et jord-borehull, karakter! sert ved at den omfatter nedføring av en borerørstreng i et jord-borehull, idet borerø -rets nedre ende er tilkoplet et fangstykke, tilkopling av et brønnboreinstrument til en brø nnloggekabel,•sammenkopling av et antall rø rformede forlengere ende mot ende, hvorav den nederste forlenger er koplet til instrumentet, idet hyer av forlengerne har en langsgående slisse slik at kabelen kan plasseres inne i forlengerne idet forlengerne sammenkoples,, idet øvre ende av den øverste forlenger har et toppstykke med et utvidet parti som er større enn :fangstykkets utløpsapning, nedsenking. av instrumentet og forlengerne gjennom borerøret inntil topp-stykket kommer til inngrep med fangstykket, og heving av forlengerne og instrumentet'for å logge et parti av formasjonene, som omgir borehullet under fangstykket...<

4. Fremgangsmåte, som angitt i krav 3, karakterisert ved at instrumentet og forlengerne senkes ved hjelp av tyngdekraften. .......

5. Fremgangsmåte spm angitt i krav 3, ka r a kt e r i s e r t ved at instrumentet og forlengerne senkes ved å pumpe fluid ned gjennom borerøret.

6.. Rørformet forlengerelement for bruk ved. bevegelse langs et jord-borehull, karakterisert ved at det omfatter ét sylindrisk rør med en første og en andre ende, hvor av den ene har en L-formet del og en første utvendig gjenget del mellom den L-formede del o,g røret, og den andre ende har en U-formet del og en andre utvendig gjenget del mellom den U-formede del.og røret, og et spor som strekker seg mellom de ytre avgrens-ninger av den L-formede og U-formede del, gjennom hver av de utvendig gjengede deler, og langs lengden .av det sylindriske rør, hvorved røret kan plasseres omsluttende rundt en brønnloggekabel.

7.. System for sammenkopling av et pair rørformede forlen-gerelementer i samsvar med krav 6, karakterisert yed at den L-formede del av én av rørdelene danner, inngrep med den U-formede del på den andre rørdelen, og at en splittkrage med et langsgående spor og innvendige gjenger danner gjengeinn-grep med de utvendige gjenger mellom den L-formede del på ett av rørene.og samtidig omslutter dé sammenkoplede L-formede og U-formede deler.