NO772388L - Br¦nnhode plattform. - Google Patents

Description

Brønnhode plattform.

Når man installerer en offshore bore/produksjonsplattform, er det vanlig å installere plattformen først og så bore produk-sjonsbrønnene fra plattformen. Denne rekkefølge har alvorlige ulemper, særlig for betong gravitasjonsplattformer.

En vanlig fremdriftsplan kan være to år for å bygge selve plattformen og ett år i tillegg for å installere utstyr, borerigg osv. Deretter blir plattformen tauet til feltet og installert, og boringen kan begynne. Hvis det bores en brønn pr. måned, kan boringen komme til å vare to år og følgelig går det fem år fra byggestart og til plattformen er i full produksjon.

Det ville være en stor fordel hvis boringen kunne foregå samtidig med at plattformen ble bygget. På denne måte kunne tids-rommet fra start til full produksjon bli redusert fra fem til tre år. Betydningen for kontantstrømmen er åpenbar. Denne oppfinnelse gir en løsning på dette problem.

Fig. 1 viser boreriggen.

Fig. 2 viser et vertikalsnitt av templaten.

Fig. 3 viser et horisontalsnitt av templaten.

Fig. 4 og 6 viser et vertikalsnitt av en første utførelse, og

fig. 5 viser et horisontalsnitt av en første utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 7 viser et vertikalsnitt av en annen utførelse, og fig. 8 viser et vertikalsnitt av en tredje utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 9-17 viser fremgangsmåten for en fjerde utførelse.

Fig. 18 og 19 viser templaten, og

fig. 20 og 21 viser plattformen for den fjerde utførelse av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen er best beskrevet ved hjelp av et eksempel. Man lager en template 1, fortrinnsvis av betong. Templaten består av en bunnplate 2 og vegger 3. Bunnplaten har hull 4, et for hver brønn. I dette tilfelle er det valgt seks brønner. Vanligvis vil antallet være betydelig større, f.eks. 38. Templaten kan være utstyrt med stålskjørt 5, eller andre festemidler. Kassen blir senket ned på sjøbunnen og tjener som fundament for , brønnhodene 6, som bare er indikert ved et rektangel. Boringen kan bli utført fra en flyttbar rigg, f.eks. en semisubmersible 7. Et brønnhode 6 med BOP blir senket ned på templaten 1 og festet til denne med festemidler. Boringen blir utført gjennom hullene 4 på normal måte.

Når alle hullene er boret, blir den flyttbare riggen fjernet.

Det er viktig at overkanten på brønnhodet ligger lavere enn overkanten på template-veggen, ca. 1 meter kan passe. Templaten må være meget solid konstruert. Veggene 3 bør kunne motstå en horisontal punktlast hvor som helst på minst 300 tonn, i noen tilfeller opp til 3000 tonn. Templaten selv må være stabil mot glidning fra like store krefter.

Dette oppnås f.eks. ved hjelp av skjørt 5, som presses ned i grunnen. Brønnene 8 vil også gi betydelig motstand som i seg selv vil kunne være tilstrekkelig for å forhindre glidning.

Som eksempel på en plattform 9 er det valgt en vanlig betong gravitasjonsplattform. Fig. 4-6 viser et litt revidert Condeep Monotower. Noen modifikasjoner fra en standardplatt-form er gjort. Plattformen er utstyrt med et templaterom 10. Dette er et åpent rom i plattformens bunnkonstruksjon. Rommet > må være stort nok til å gi plass for templaten og i tillegg ha tilstrekkelig klaring, f.eks. 1 m på alle sider. En plate 11

er plassert i tårnet 12. Denne plate har et hull 13 for hver brønn. Disse hullene er lukket når plattformen installeres. Hensikten med platen er å bibeholde tårnet som et flytelegeme under uttauing og nedsenkning. Dyblene 14 er plassert så

langt fra templaten som mulig. På eksisterende plattformer har dyblene tilstrekkelig lengde til å kunne forhindre alle horisontale bevegelser av plattformen når skjørtet 15 berører sjø-bunnen. I henhold til denne oppfinnelse blir dyblene forlenget slik at alle horisontale bevegelser blir forhindret når skjørt-spissen er kommet i høyde med overkanten av templaten 1.

Dette betyr at dyblene må forlenges tilsvarende høyden på templaten, i dette tilfelle fem meter. (Alle dimensjoner på fi-gurene er i meter eller centimeter).

Når plattformen skal installeres, fløtes den til feltet med et dypgående slik at dybelspiss er over overkant template. Når templaterommet 10 er rett over templaten 1, stoppes horisontale bevegelser. Plattformen senkes ned inntil dyblene har penetrert tilstrekkelig til å holde plattformen, mens skjørtene ennå er over templaten. Posisjonen blir kontrollert, og hvis den er i orden fortsetter senkningen. Hvis posisjonen ikke er i orden, løftes plattformen og et nytt forsøk på posisjonering foretas. Når senkningen er kommet så langt at skjørtspiss er på høyde med overkant template, vet man at posisjonen er i orden og at ytterligere horisontalbevegelser blir forhindret av dyblene. Senkningen kan derfor utføres i full visshet om at templaten 1 vil entre templaterommet 10.

Øyeblikket hvor dyblene berører sjøbunnen, er vist på fig. 4.

Fig. 6 viser plattformen installert. Den har penetrert til full dybde og templaten 1 er plassert i rommet 10. Hullene 13 er åpnet og forbindelsesrør 16 er installert mellom brønnhodene 6 og dekket. Brønnhodene 6 kan være midlertidige eller permanente. Hvis de er permanente, plasseres "juletreet" på templaten 1. Hvis brønnhodet er midlertidig, blir "juletreet" plassert på dekk og rørene 16 blir å betrakte som forlengelser av brønnene. Den beste løsning er sannsynligvis å ha noen

I nødventiler på templaten, mén å ha "juletreet" på dekket.

På tegningene er templaten rektangulær i horisontalsnittet.

Den kan også være sirkulær, eller bestå av en rekke sirkulære ringer. Kapasiteten på dyblene osv. kan indikeres ved et eksempel. Miljøkreftene på plattformen under installering kan være ca. 1000 tonn. Dette tall inkluderer kreftene fra taubåtene, men er hovedsakelig bestemt av de værforhold man aksepterer under installeringen. Dyblene må motstå disse kreftene med en sikkerhetsfaktor på 1,5. Hvis man har tre dybler, betyr dette at hver dybel må ha en kapasitet på 500 tonn. Templaten må motstå dyblene med en sikkerhetsfaktor på 1,5. Dette betyr at templaten må kunne motstå en last på 750 tonn.

En installasjon ifølge denne oppfinnelse er nesten fullstendig sikker. Man har god kontroll over den vertikale senkning. Hvis en av dyblene skulle komme innenfor veggen 3, er det derfor god tid til å stoppe senkningen før brønnhodene blir skadet. Hvis dyblene treffer templaten fra yttersiden, er dybelen det sva-keste ledd. Hvis noe må gi seg, er det dybelen som vil bli bøyd. Dette er selvsagt ikke ønskelig, men er heller ingen katastrofe. Dybelen kan bli kuttet av og erstattet med en ny. Når senkningen er kommet så langt at skjørtet på plattformen nærmer seg templaten, er enhver ukontrollert bevegelse forhindret av dyblene.

For ytterligere å kontrollere installasjonen kan plattformen bli plassert i forankringen før den avsluttende posisjoneringen. Wirer eller kjettinger 17 går gjennom fairleads 18 fra dekk-vinsjer til ankere. Når plattformen er plassert i forankringen, kan den avsluttende posisjonering bli utført meget•nøyaktig med en toleranse på ca. 1 meter.

Templaten er ikke helt nødvendig. Under gunstige forhold er det mulig å senke plattformen meget nøyaktig. Hvis dyblene er plassert godt unna brønnhodeområdet, er risikoen for kollisjon meget liten. Muligheten for å feste plattformen med dyblene og ikke fortsette senkningen før posisjonen er garantert riktig, er det viktigste ved denne oppfinnelse.

Ved å bruke den beskrevne teknikk vil det avsluttende arbeide

i tårnet måtte gjøres av dykkere under vann, idet tårnet er vann-fylt. Å tømme tårnet kan bare gjøres under spesielt gunstige forhold, p.g.a. faren for et grunnbrudd i tårnet.

En fremgangsmåte for å oppnå tilknytningsarbeidet i luft under atmosfæretrykk skal skisseres. Se fig. 7. Platen 11 i plattformen er sløyfet. Oppdrift under uttauing og nedsenkning oppnås ved hjelp av det vanntette utility skaft 19. En indre conductor-sylinder 20 er plassert i tårnet. Denne sylinder er fremstilt samtidig med plattformen og er festet i tårnet under uttauing med midlertidige festemidler. En plate 21 med hull 22 er plassert i conductor-sylinderen. Adkomståpninger for dykkere, heiser osv. må også være til stede. Åpningene er midlertidig lukket under installasjonen.

Conductor-sylinderen har et horisontalsnitt noenlunde tilsvarende templaten. Av statiske grunner bør horisontalsnittet være sirkulært eller multi-sirkulært. Under installasjonen er conductor-sylinderen festet på et noe høyere nivå enn der templaten vil komme.

Når plattformen er.installert som før beskrevet, løsnes conductor-sylinderen og fløtes til en posisjon nøyaktig rett over templaten 1. Den senkes ved kontrollert innslipping av vann inntil sylinderveggen hviler på templateveggen, som vist på

fig. 7. Fugen forsegles slik at forbindelsen er vanntett, og conductor-sylinderen og templaten kan nå tømmes for vann. Sylinderen holdes på plass ved sin egen vekt. Oppdriften fra vannet virker på undersiden av templaten. For å forhindre løfting av hele systemet kan templaten festes til brønnene og forbindelsen bli konstruert til å motstå kreftene. Brønn-casingene ville da virke som strekkpeler. Conductor-sylinderen kunne også bli holdt på plass ved å støttes mot selve plattformen, som vist ved stiplede linjer 23. I dette tilfelle må støttene bli justert fra tid til annen på grunn av forskjellen i setningen mellom plattform og template. Plattformen vil sette seg, mens templaten vil sette seg mye mindre fordi den er festet til brønnene, som<*>virker som peler. En annen måte å løse dette problem på er å la brønnene gli gjennom hullene 4, men dette vil

skape problemer for vanntettheten. En annen måte å løse problemet på er å laste conductor-sylinderen/templaten med vekter.

Når conductor-sylinderen er plassert som beskrevet og er tømt, kan forlengelsen av brønnene 16 og omarrangeringen av ventiler osv. bli utført i luft under atmosfæretrykk. Platen 21 virker som conductorguide.

Sylinderen kan også bli brukt som en ren conductorguide. I dette tilfelle er ikke vanntetthet nødvendig. Den kan bli konstruert f.eks. som et stålfagverk og bli løftet på plass. For-delen ville være at dette ville løse problemet med at faste conductorguides i tårnet ikke ville korrespondere nøyaktig med de forhåndsinstallerte brønnhodene i templaten, på grunn av unøyaktigheter i plasseringen av plattformen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til gravitasjonsplattformer eller til innvendig plassering av brønnene i et tårn. Den kan også brukes for brønner plassert utvendig, for plattformer av stål-jacket-typen osv. Fig. 8 viser oppfinnelsen med templaten 1 plassert utenfor plattformen. Fremgangsmåten er den samme i dette tilfelle. En conductorguide 24 er vist. Fig. 9-21 viser byggeteknikken, templaten og plattformen for en fjerde utførelse av oppfinnelsen. Denne versjon er basert på en fire tårns Condeep, som er forutsatt kjent. Bare forandringer av den konvensjonelle Condeep med installasjon vil bli beskrevet her.

Utførelsen skal først beskrives punkt for punkt i rekkefølge:

1. En template av betong (se fig. 18 og 19) fremstilles på land. 2. Templaten transporteres til feltet på en lekter og nedsenkes på sjøbunnen 26 ved hjelp av en flytekran 25 (fig. 9). 3. En semi-submersible plattform 7 fester templaten med fire peler 27 som bores ned. ,4. Semi-submersiblen borer det antall brønner 8 som er mulig I før produksjonsplattformen ankommer. Boringen stoppes før pay-sonen (fig. 10). 5. Fire ankere for senere oppankring av produksjonsplattformen legges ut og prøves. 6. Samtidig med punktene 1-5 blir bore/produksjonsplattformen utført ved land (se fig. 20 og 21). 7. Plattformen taues til feltet og semi-submersiblen fjernes (fig. 11 og 12). 8. Plattformen blir lagt i forankringene mens taubåtene holdes stand-by i havslepformasjon (fig. 13). Ankerkjettinger 17. Taubåtwirer 40. 9. Plattformen varpes til nøyaktig posisjon,med boretårnet 5 nøyaktig over templaten. Forventet nøyaktighet er 1 meter. Spissen på dyblene 14 holdes høyere enn overkant template under denne operasjon (fig. 14) (Nummer på celler og tårn, se fig. 21). 10. Når nøyaktig posisjon er fastslått blir plattformen senket ned inntil dyblene berører sjøbunnen (fig. 15). 11. Posisjonen kontrolleres. Hvis plattformen ikke er plassert med forventet nøyaktighet, blir den varpet til nøyaktig posisjon. Hvorvidt en liten penetrasjon av dyblene kan tillates under denne avsluttende varping, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle avhengig av grunnforholdene. Erfaring fra utførte installasjoner har vist at når dyblene har penetrert noen tommer, så vil ikke plattformen beveges av bølger og strøm, men det er fremdeles mulig å flytte den ved hjelp av taubåter. En dybelpenetrasjon på noen tommer er derfor et sannsynlig valg under den avsluttende varping. 12. Plattformen senkes videre nedover, inntil full penetrasjon er oppnådd for dybler og skjørt (fig. 16). 13. Avsluttende installasjonsarbeider for plattformen utføres:!vertikalstilling, injisering, installasjon av piezometre osv. ' (fig. 17) . 14. Boretårn nr. 5 pumpes tørt. Conductorguidene justeres horisontalt til nøyaktig posisjon. Konvensjonell boring startes opp i tårn nr. 7 (fig. 17). 15. Boretårn nr. 5 fylles med vann. Hull for conductors bores gjennom bunnskallet 29. 16. De forhåndsborede brønner forlenges til 'plattf ormdekket 30. Boring gjennom paysone og komplettering utføres. 17. Konvensjonell boring av de gjenstående brønner i tårn nr. 5 utføres. Samtidig fortsetter boringen i tårn nr. 7.

Templaten 1 for det fjerde utførelseseksempel skal så bli beskrevet mer i detalj. Se fig. 18, som viser templaten sett oven-fra, og fig. 19, som viser et vertikalsnitt A-A. På denne figur er den installerte plattform 28 indikert med stiplet strek.

Templaten har to hovedformål: den skal være et fundament for brønnhodene og den skal beskytte brønnhodene mot mulig skade under plattforminstallasjonen.

I prinsippet består templaten av en fundamentplate 2 og en ringvegg 31, begge utført i betong. Platen har huller 4 for brønner 8 i et 2,5 x 2,5 meter triangulært mønster. Festemidler for BOP er inkludert. 27 hull er plassert innen en diameter på 15 meter. Disse kan utnyttes hvis plattformen 28 blir installert med den forventede nøyaktighet på ± 1 meter. I tillegg er det 6 hull som kan utnyttes hvis plattformen er plassert innen 0,3 meter fra teoretisk senter.

Boringen er antatt utført i den rekkefølge som er indikert med nummer på fig. 18. Hvis 16 brønner er forhåndsboret vil man se at plattformén kan plasseres 2,5 meter fra teoretisk senter og enda ha alle forhåndsborede brønner innenfor en diameter på 17 meter som tilsvarer tårnets 41 indre diameter. Følgelig vil det også i dette tilfelle være mulig å utføre alle brønn-

forlengelser vertikalt.

Ringveggen 31 skal beskytte brønnhodene under plattforminstallasjonen. Hvis plattformen som følge av et uhell skulle drive ukontrollert før dyblene 14 fester plattformen, kan det inntreffe kollisjon mellom dybelen og ringveggen. Kapasiteten på dyblene er ca. 500 tonn. Ringveggen er derfor konstruert med en kapasitet på ca. 1000 tonn mot horisontale punktlaster. Hvis en kollisjon inntreffer, vil det følgelig bare være dybelen som skades. Brønnhodene vil være uskadde.

Ringveggen er 1 meter høyere enn toppen av brønnhodene.

Seksten 30" horisontale rør 32 er plassert i ringveggen. Dette er for å unngå at templaten fylles med boreslam.

Templaten er festet til sjøbunnen med fire 30" peler 27. Disse er først og fremst installert for å feste templaten under de innledende boreoperasjoner. Hvis det oppstår en kollisjon med en dybel vil mesteparten av horisontallasten bli tatt opp av brønncasingene. Deres kapasitet som peler er langt større enn 1000 tonn.

Vekten av templaten (i luft) er ca. 1300 tonn. Dette betyr at den kan installeres av en flytekran.

Et system av transducere er plassert på templaten. Dette er for å hjelpe til ved endelig plassering av plattformen. Ringveggen består av to ringer 4 2 med en plate 4 3 på toppen.

Som tidligere nevnt, er det beskrevne eksempel basert på en firetårns (annen generasjon) Condeep. Condeep er antatt å være vel kjent og skal ikke beskrives her. Imidlertid er det nød-vendig med noen modifikasjoner for å muliggjøre forhåndsboring, og disse modifikasjoner vil bli skissert. Se fig. 20, som viser et vertikalsnitt C-C og fig. 21, som viser et horisontalsnitt B-B av det fjerde utførelseseksempel av oppfinnelsen.

Når man senker plattformen 28 ned over templaten 1, må det være plass for templaten. Bunnplaten 33 er derfor fjernet under skaft nr. 5. I tillegg er den avkuttede kjegle 34 forandret til et kuleskall 29. Når man bruker et tilsvarende kuleskall som på en første generasjons Condeep, og plattformen er installert, vil underkant kuleskall være 1-2 meter over templatens ringvegg 31.

Kuleskallet blir bare belastet med vanntrykk og vil derfor få rene trykk-krefter. Dette betyr at det vil bli minimalt med armering, og senere boring gjennom skallet blir enkelt å utføre.

På oversiden er kuleskallet fylt med magerbetong 35. Dette er for å lette den senere gjennomboring.

Når man borer hullene i bunnskallet 29 kan borekjernene falle ned på brønnhodene og ødelegge disse. For å unngå dette kan skallet lages av lettbetong med en egenvekt litt mindre enn for vann. Dette kan f.eks. gjøres ved å blande lette materialer i betongen. Et lett materiale kan også bli festet til betongen, f.eks. ved liming. Ved å gjøre dette vil kjernene flyte opp og ikke ødelegge brønnhodene. For å unngå at egenvekten øker i byggeperioden på grunn av oppsuging av vann kan man holde rommet under skallet luftfylt under byggingen.

Det kan være ønskelig å ha en horisontal klarning på minimum

3 meter mellom templaten og plattformen. For å få til dette er templaten fjernet også litt utenfor celle nr. 5, og betongring-veggen er forandret til en kombinasjon av en ringvegg 36 og en avkuttet kjegle 37. Disse konstruksjoner er ikke utsatt for store vanntrykk og er derfor enkle å modifisere.

Et stålskjørt 15 er plassert under ringveggen. Dette får en diameter på ca. 30 meter og vil omslutte hele templateområdet.

Den egentlige grunn for å introdusere en oppfinnelse som denne er å fremskynde ferdigstillelsen av brønner. Noen brønner er forhåndsboret og alle disse er plassert i ett skaft 41. De resterende brønner må også gjøres ferdig så fort som mulig, idet man bruker en borerigg for hvert boreskaft. Dette resulterer i at for å få det beste resultat, så må skaft nr. 5 ha , nesten halvparten av de konvensjonelle brønnene i tillegg til de forhåndsborede brønnene. Fordelingen av brønner mellom de to boreskaft.blir derfor ujevn, og dette leder til forskjellige, diametre for de to skaft.

I dette eksempel er det antatt at skaft nr. 5 vil få minst

26 brønner og skaft nr. 7 de resterende 10 brønner.

Plattformen er antatt å bli plassert med en nøyaktighet på

II meter.. For å oppnå at alle brønner i skaft nr. 5 blir vertikale må man derfor legge til 2 meter på den teoretiske diameter. Alt dette resulterer i en indre diameter på 17 meter for dette skaft.

Skaft nr. 7 er valgt likt med skaft nr. 10 og 12, men med en ytre diameter på 12 meter. Dette betyr at det kan inneholde noen brønner i tillegg til det før nevnte antall på 10.

En Condeep for konvensjonell boring vil ha boreskaft med ytre diameter =13-14 meter for 36 brønner. Alt i alt vil modifi-seringen øke bølgekreftene noe. Økningen er imidlertid så

liten at den kan sees bort fra på konsept-stadiet.

Conductorguides (ikke vist) i skaft nr. 5 kan ikke bli ferdig installert ved land. De må konstrueres med justerbare åpninger. Etter at plattformen er plassert vil åpningene bli festet i nøyaktig stilling like over de korresponderende brønnhoder på templaten. Det er mulig å tømme skaftet under denne operasjonen, som derfor anses å være forholdsvis enkel.

Hullene som bores i bunnskallet, vil ikke tjene som føring for conductors. Der vil bli relative bevegelser mellom templaten og plattformen, og hullene vil derfor bli boret så store at conductors kan bevege seg fritt.

Et stålrør 38 med diameter 2,5 meter er plassert i senter av skaft nr. 5. Røret går gjennom bunnskallet og rekker opp til dekket. Når røret er over templaten vil minst en transducer på templaten være innen rørets diameter. Direkte kommunikasjon mellom templaten og plattformdekket under avsluttende varping oppnås på denne måte. Røret kan ha utstyr slik at dykkere kan

gå ned gjennom det.

Når boreskaftet er tømt for å justeres conductorguides vil det

blir en stor forskjell i vanntrykk mellom celle nr. 5 og de til-støtende celler. Dette kan forårsake problemer for betong-

caissonen. En indre sylinder 39 med indre diameter på 19 meter er derfor glidestøpt i denne celle. På denne måte er det mulig å holde indre vannstand på nivå med øvre kuleskall, og dette vil redusere de nevnte problemer.

Dyblene skal forhindre horisontale plattformbevegelser allerede

når skjørtspiss er på høyde med overkant av templatens ringvegg.

Dette betyr at dyblene må være ca. 5 meter lenger enn på en kon-, vensjonell Condeep. Dyblene må derfor forsterkes, men en liten reduksjon i kapasitet vil likevel være vanskelig å unngå.

Hvis dette er tilfelle, må man ha bedre værforhold under installasjonen enn det som vanligvis kreves. Forskjellen er imidlertid liten og kan sees bort fra på konseptstadiet.

I beskrivelsen er anvendt generelle bransjeuttrykk, hvis be-

tydning er som følger:

Offshore = Til havs.

Template = Fundamentkonstruksjon for brønnhoder. Semisubmersible= Flytende halvt nedsenkbar plattform.

BOP = Blow-out prevention, ventilsystem for å hindre

utblåsing.

Utility skaft = Tårn hvor ballastsystem og annet utstyr befinner seg. Conductor = Rør ca. 30" som omslutter brønnen fra undergrunnen

og opp til dekket.

Casing = De rør som beskytter brønnen mot å rase sammen. Conductorguide = Føringer/knekkavstivinger for conductors.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for boring av offshore produksjonsbrønner og senere plassering av produksjonsplattformen, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter i kombinasjon boring av brønnene fra en flyttbar plattform, flytting av denne, fløting av produksjonsplattformen over brønnene og installering av den ved å senke den ned så nær brønnene at

i brønnene kan bli forlenget til plattformdekket, samt at platt-i formen har dybler av en slik lengde at når plattformen senkes ned, så vil dyblene være i stand til å holde plattformen fast mens den ennå er i en slik posisjon at uventede horisontale bevegelser ikke kan forårsake kollisjon mellom plattformen og brønnhodene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved en template som installeres på sjøbunnen før boringen starter og hvor brønnhodene er plassert innenfor denne template.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at templaten har større kapasitet mot horisontalbe-lastninger enn dyblene.

4. Apparat for produksjon fra forhåndsborede offshorebrønner, karakterisert ved en template hvor brønn-hodene er plassert, og en plattform (en "Predrill" plattform) som skal installeres over templaten.

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at plattformen omfatter en vertikal conductor-sylinder som kan fløtes over templaten og tømmes for vann.

6. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at skaftet med forhåndsboring 41 er lukket i bunnen.

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at et vertikalt åpent rør 38 i skaftet med forhåndsboring strekker seg fra over sjøoverflaten og ned til undersiden av plattformen.

8. Template ifølge krav 2, karakterisert ved en bunnplate og en ringvegg.