NO771685L - Globus. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse knytter seg spesielt til en stjerneglobus som kan vise lysende stjerner og andre astronomiske data, såvel som en kombinasjon av én slik stjerneglobus med en jordglobus laget av gjennom-skinnelige materiale, og omgitt

av en gjennomsiktlig stjerneglobus. I-denne sammenstilling eller J<<3orbiLnasjon er

både stjerneglobusen og jordglobusen laget slik at de kari rotere.

Jordglobuser har vært kjent i århundreder. Prinsippet med å arrangere en manuelt operert deleskjerm som gjør det mulig å opplyse kun den ene halvdelen av globusen under hensynstagen til de.virkelige sesongmessige variasjoner, er kjent f. eks.

fra U.S. Patenter 1.515.135 og 2.492.785 og fra fransk patent 836.450.. Mere spesifikt beskriver'U.S. Patent 3.305.946 en jordglobus i et arrangement som simulerer solens belysning av jorden til en hvilkensomhelst tid og dato.'

Dette kjente arrangement inkluderer en jordglobus hvorav den halvdelen av. overflaten som er belyst til enhver tid korresponderer med den halvdelen av jorden som er utsatt for solstråler, og på en slik måte viser tiden for soloppgang og solnedgang for alle steder på jorden, i'overensstemmelse med'den dato og det klokkeslett.

som er vist på en datasylinder, og også det sted på jorden som til enhver tid

har solen i zenith vist et bevegelig lyspunkt på globusens overflate.

Dette kan oppnås automatisk, kontinuerlig og uten manipulasjon av brukeren eller tilskueren.

I en viss utstrekning kan den overfor diskuterte U.S. Patent 3. 305.946 tas som . utganspunkt for forbedringen som denne oppfinnelse'frembringer. På den annen side refereres også til tysk patentsøknad DOS 2.426.754 som gjelder.en stjerneglobus eller stjernesfære som opplyses frå innsiden.

_S7^^^G_AV_OPPFI^^^S_a11F^G_._

En stjerneglobus som i henhold'til.denne oppfinnelse har innretninger for lysende visning av stjerner og andre astronomiske data eller indikasjoner, kan i hovedsak karakteriseres ved et i prinsippet sfærisk skall, laget av transparent materiale, . en understøttelse for det sfæriske skall, lyskilde arrangert slik at den kan stråle lys inn mellom overflatene' av skallet, slik at lysstrålene vandrer til i alt vesentli* alle deler av skallet på grunn av totalrefleksjon, og at minst en flate på skallet er utstyrt med markeringer som indikerer stjerner og andre astronomiske data når det blir truffet av deyendte lysstråler.

En slik stjerneglobus eller sfære er i tilegg til dens iboende fordeler med hensyn til å vise stjerner og: andre astronomiske data, spesielt egnét„"til å'.kombinere med en jordglobus slik at de sammen danner et universelt og komplett bilde eller simulering av jorden, solen og stjernene med de relative bevegelser innebygget i hele systemet..

. I det overfor beskrevne arrangemant vil stjernesfæren vise den nøyaktige posisjon

av stjernene i forhold til jorden. Drevet av en motor vil jorden og stjernene gjøre en omdreining i forhold til hverandre på.23 h.,56 min-, og 4 sec., mens jorden vil rotere en full omdreining i forhold til solen på 24 timer. I dette tilfellet vil en se en bevegelse av solen (solpunktet på jordens overflate) mellom stjernene langs ekliptikken (dyrekretsen), en omdreining på et år. Datasylinderen vil til enhver tid vise riktig stjernetid for en hver tidssone på jorden uansett stjernesfæren er . montert, eller ikke.

Globusen kan utstyres med en horisontring, enten

a) merket på-eller festet direkte på jordglobusen i riktig posisjon i forhold til et valgt sted på jordglobusen eller b) globusen kan utstyres med en separat og justerbar horisontring som festes til globusens fundament...

Hvis nå globusen innstilles i riktig stilling i forhold til horisontlinjen,

vil kryssing av solprojeksjonen (eller en hvilken som helst stjerne på stjernesfæren) enten oppadgående eller nedadgående, vise tiden for oppgang eller nedgang av solen (eller for'stjerner) på den datoen som er vist på datasylinderen, for det utvalgte sted på jorden. Tidspunktet for soloppgang (solnedgang) som kan observeres ved denne innretning vil korrespondere med tidspunktet da grenselinjen mellom opplyst

og ikke opplyst globus passerer det valgte sted. En gradinndeling på horisontlinjen vil vise himmelretningen for soloppgang og solnedgang.

Den halvparten av globusen som er på samme side av horisontringen som det utvalgte sted vil nøyaktig illudere himmelen som er synlig fra det valgte sted med hensyn til solpunktets stilling på jordglobusen. Solhøyden til en hvilken som helst tid på en hvilken som helst dato, kan måles direkte på. globusen ved å innstille datoen og klokkeslettet på datasylinderen til det ønskede tidspunkt. Med hensyn til stjernesfæren, gjelder det samme for de. påmerkede stjerner. Astronomiske data som

f. eks. deklinasjon, rektasensjon, timevinkel, azimuth, etc. kan med letthet måles og på en lettfattelig måte demonstreres med stjernesfæren og horisontring. Jorc3globusen' kan også konstrueres ■ for å vise riktig varighet av skumring og

demring på de forskjellige breddegrader til forskjellige tider på året.

Hvis en tilskuer skulle ønske å rotere globusen for å se baksiden av den, kan han gjøre det uten å forrykke den relative stilling mellom sol, jord og stjerner. " Solen, himmelen og datasylinderen vil følge jorden hvis globusen roteres manuelt, og hvis ønsket kan globusen forlates i denne frie eller flytende tilstand og fortsette å vise den riktige relative stilling mellom jord, sol og stjerner.

Ved å trykke på en bryter på globusens understøttelsesramme.eller fundament,

. kan tilskueren velge mellom de følgende måter for globusen å operere.:

!!BETOAKT_J0RDEN_FRA_EN_STASJOJÆR_SATELITT" :

Jordglobusen vil i dette tilfelle stå stille og solen vil rotere (dvs. den solbelyste del av jorden vil rotere.: rundt jorden fra øst til. vest en gang i løpet av 24 timer. Den samme side av jordglobusen vil kontinuerlig peke mot en tilskuer som-er i ro, men den belyste del av jordglobusen vil gjøre en rotasjon på

'24 timer.

2) "BETRAOT_JOP£^

I dette tilfelle vil jordglobusen rotere en gang på litt mindre enn 24 timer (23h.,56 min. og 4 sec. = 24 stjernetimer) fra vest til øst slik som jorden

gjør i forhold til universet, og på en.slik måte utførende 366 omdreininger pr. år.

. Solen (den opplyste del av jordglobusen) vil i dette tilfelle stå nesten stille

og bare rotere en gang rundt jorden på et år, korresponderende med jordens årlige bevegelse rundt solen, og i samme retning som den daglige rotasjon av jordglobusen hvilket vil resultere i 365 omdreininger av jordglobusen i forhold til solen. I løpet av denne omdreining vil solen forandre sin deklinasjon på. Ekvator fra

+23,5 til - 23,5 og tilbake til +23,5 med start ved midtsommer.

.3)'"§ETRACT_JOæEN_F^_SOI£N^_:_

I dette tilfelle vil jordglobusen gjøre en omdreining på 24 timer'slik som jorden gjør i forhold til solen. Solprojeksjonen vil i dette tilfellet gjøre en omtrentlig vertikal bevegelse langs en meridian på jorden med en periode på 1 år. Egenskaper og virkemåte beskrevet ovenfor er innenfor de.toleranser, som kan oppnås ved fabrikasjon uhyre nøyaktig, med innebygget kompensasjon for solens ujevne bevegelse i forhold til jorden (tidsjevning). Den 29. februar i skuddår må globusen roteres en omdreining bakover eller stoppes i 24 timer for å få helt riktig avlesing på kalenderen. Før dette gjøres vil stjernesfæren være omtrentlig 0,5 grader (ca. 1,5mm ved ekvator på en 300 mm diameter globus) for langt øst sammenlignet med jorden. Etter.justering av datoen, vil stjernene være eri halv grad for. langt vest. Dette betyr at stjernene vil vises og krysse en meridian 2 min. for tidlig eller 2 min. for sen,t. i det meste. Midt i en skuddår sper iode vil.'globusen vise stjernenes posisjon teoretisk riktig. En kan med letthet stille stjernesfæren for å unngå, selv denne lille teoretiske feil, men det er overflødig -å gjøre det da avlesingen på en liten globus ikke kan gjøres så nøyaktig at denne feil er synlig. I henhold til det ovenforstående og også som det vil bli forklart nærmere nedenfor, har en her et universelt giobussystem som viser jord, sol og stjerner synkronisert på en slik måte at det automatisk viser nøyaktig posisjon av de universelle elementer til den tid som vises på et klokke og kalendersystem som er en del av globussystemet og som kan beveges ved hjelp av hånd eller, med en motor (klokkemotor). Således er jordglobusen automatisk opplyst på 50 % av overflaten til en hvilken som helst tid nøyaktig korresponderende med datoen og klokkeslettet, vist på en. kalender og klokkeskala festet til globusen. Det er bygget inn kompensasjon for tidjevningen, og den oppnås ved hjelp av et drev med ujevn fortanning. Det kombinerte giobussystem kan: a) avbilde jorden som stående stille slik som det ser ut for mennesket med solen og stjernene roterende rundtdet med daglige og årlige bevegelser, eller b) avbilde universet som stående stille med jorden roterende rundt solen og også rundt sin egen akse, og c) kan også roteres med hånd uten at det riktige forhold mellom sol,.jord og stjerner forstyrres.

Dato og klokkeslett kan innstilles på få sekunder med mindre enn en rotasjon av kalenderringen og av klokkeringen, for å avbilde en akkurat relativ stilling av jord, sol og stjerner til et hvilket som helst valgt minutt i året, så vel som oppgang pg nedgang av sol eller stjerner for et valgt punkt for jorden til et valgt tidspunkt....

§ES^IVE^E_AV_TEGNINGER

Figu!r 1. (sammensatt av tegninger 1A og 1B) viser delvis i snitt et komplett, og kombinert globusarrangement, bestående av en jordglobus og stjernesfære med til-hørende roterbare mekanismer, og Figur 2 viser en modifisert utførelse av stjernesfæren. Figurene 3A og 3B viser detaljer i arrangementet på figur IB. Refesansemarkeringer brukt på tegninger cg tekst er bokstavkoder ifølge nedenforstående system:

§5§55IY5t§§_ AY_E9B5T5yKKET_UTFØ^LSE.

Utførelsen av jordglobusen med den såkalte datasylinder og-med stjernesfæren i kombinasjon består i overensstemmelse med oppfinnelsen av' hovedkomponenter som beskrevet nedenfor: 1) Jordglobusen er delt i to deler, fortrinnsvis ved Ekvator,slik at den får en

øvre part GU-og en nedre part. GL, og den nedre delen er festet ved sin sydpol til den øvre ende av en hul jordakse D1, som i den andre nedre enden, er festet til to deler i datasylinderen D, beskrevet under punkt 3 II nedenunder. Mellom den1 nedre del (sydpolen) av globusen GL og datasylinderen D er jordaksen (og dermed globusen) understøttet av et lager GB, festet til fundamentet F på globusen, gjennom en ramme FF. Rammen er forlenget til nordpolen med en bøyle FB som kan hjelpe til å oppstøtte globusen. Bøylen er hengslet ved FBH for å gjøre innsettelse av stjernesfæren lettere. Globusen kan lages uten at bøylen FB er forlenget til nordpolen, idet jordglobusen kan være tilstrekkelig understøttet bare ved hjelp av.sin sydpolsopplagring.

2) ^^ M- ELJ^ I^ ÆÆ^^^^.

a) En ugjennomskinnelig deleskjerm GS, hovedsakelig av sirkulær form og med klaring til innsiden av globusen og også med klaring til støttearmene GA ogGUA

på skjermak^fec^efss - GSSU, som gjør det mulig at skjermen kan rotere fritt rundt denne akslingen, uten å berøre globusens innvendige vegg når den roterer. Skjermen GS har i' sentrum en fordypning eller resessGSR'(f. eks. av halvkuleformet form) som gjør det mulig for skjermen å rotere rundt lysarmaturen GLF og pæren GLB,

som er plassert nøyaktig i senter av globusen, og som er. festet til toppen av den hule aksling GSS, rundt hvilken skjermen har en årlig rotasjon. For rotasjon rundt akslingen GSS-GSSU er skjermen utstyrt med lager GSB, som er montert med passende klaring^GSS-GSSU. Skjermen GS er festet til et drev GSG, som ogsa,kan rotlere rundt akslingen GSS. Denne aksling er fast montert til en arm GA.

En samlelinse GSL er festet til skjermen GS ved hjelp av stag GSF. og linsen

vil danne et lyspunkt, heretter kalt Zenith-punkt GZ på globusens overflate.

Siden denne linsen er plassert vinkelrett på perpendikulæren på senteret av skjermen GS, vil dette zenith-punkt .alltid være i senteret av deft solbelyste delen av jordglobusen. Linseanordningen vil også tjene det formål å utbalansere skjermen, hvilket er fordelaktig med hensyn til å få én jevn belastning under rotasjon.

QSS.

Skjermåkslingen^er fast montert til en øwre skjermaksling GSSU med en eller flere bøyler GSC mellom den øvre del av GSS og den nedre del av GSSU.

Bøylene har klaring mot lyskilden GLB på innsiden og mot resessen GSR på skjermen GS på. utsiden. Denne klaring gjør det mulig å skifte lyspære og for skjermen GS å rotere på den totale aksling. Toppen av akslingen GSSU peker ikke. på nordpolen av globusen men med en deviasjon på ca. 23.5°. Toppen av akslingen . GSSU er fast montert til en arm GUA som ér paralell med GA, og arm GUA peker mot nordpolen, og vil alltid gjøre det når hele- akse-kpmplekset GA,GSS,GSC,GSSU og GUA roterer sammen med akselingen D3. Nordpolakslingen GXN, som er festet til arm GUA vil derfor rotere sammen med bunnen GL på datasylinderen,: til hvilken akslingen D3 er festet.

B.. Skjermakslingen GSS er permanent festet til armen GA i en vinkel på

23,5 o med akslingen D3 som er festet til den andre.enden av denne arm.. Akslingen. D3 kan rotere innvendig i to andre hule akslinger D1 og D2, og alle disse.tre akslinger utgjør sammen jordaksen. ■ Disse tre akslinger er kosentriske og utgj. ør hovedkomponenter i et roterbart opplagrin<g>s<y>ste<m>for jorglobusen og stjernesfæren. En aksling er montert i midten av arm GA og kan rotere fritt i denne armen. To drev GAX1 og GAX2 er festet til denne aksling, ett på hver side av armen GA. Drév GAX1 har inngrep i drev GSG mens drev GAX2 har inngrep i drevet S2G. En relativ bevegelse mellom akslingen D2, som er festet til drev D1G, og aksling D3, som er festet til armen GA, vil,derfor frembringe, en rotasjon av drevene GAX1 og 2, derfor også av drev GSG og dermed skjeprmen GS i forhold til armen GA. Fortanningen på enten drevet GSG'eller D2G har en svakt varierende modul i sin omkrets for å frembringe en ujevn årlig rotasjon av skjermen GS i forhold til en jevn rotasjon a<y>stjernesfæren for å'kompensere for den årlige variasjon i vinkelhastigheten av jorden'i dens bane rundt .solen. Drevene GSG og D2G vil begge gjøre en omdreining på "ett. år" . fortrinnsvis'ved å ha samme antall tenner.

Av det ovenforstående vil det fremgå at akslingene GSS og GSSU med tilhørende deler, danner et akslingskompleks innvendig i jordglobusen som representerer

bevegelsene av jorden i forhold til solen og universet..

3. DATASYLINDEREN D BESTÅR AV:

I. Et utvendig skall som ardelt. i tre deler'nemlig

DU,DM og DL som kan rotere i forhold til hverandre, og hver av disse deler

har en eller flere skalaer merket på seg.

a) Den øvre del av datasylinderen DU viser de 24 tidssoner på jorden, hvor navn på land i hver sone eller navnet på sonen (f .eks. Sentraleuropeisk

eller U.S. Pacific) kan være merket. En elier flere visere DUM, kan festes til en skala DUS som er merket på delen DU og den eller disse visere peker mot skalaene DMUS og DLS beskrevet nedenfor.

b) Den midtre del DM av datasylinderen har tre skalaer, nemlig:

i) En tidsskala DMUS inndelt i 24 timer og med underoppdeling i minutter.

En (eller flere) viser(e) DUM, som er festet til DU, vil mot denne skala vise tiden for steder i den tidssone til hvilken viseren(e)

er festet.

ii) En kalenderskala DMLS som er oppdelt i 365 dager med måneder og datoer,

merket på denne. En markør DLM . som er merket eller festet til den hedre del DL på datasylinderen (beskrevet i pkt. C. nedenfor), vil på denne

skalaen vise datoen som korresponderer den relative stilling av globus-kompleksets universelle elementer.

iii) Ehskala DMMS som viser dyrekretsen på himmelen. Denne skala er fast i forhold til skala DMLS... Markøren DLM vil på denne skala vise solens stilling i ekliptikken, dens deklinasjon og også tidsjevningen på dette tidspunkt..

c) Den nedre del DL på datasylinderen har en skala DLS, oppdelt i 24 timer . med. underoppdeling i minutter. Denne skala vil vise stjernetid. Viseren DUM,

festet til den øvre del av datasylinderen DU, og som peker mot skala DLS, vil vise riktig.stjernetid for midten av den tidssone som viseren er festet til. Som beskrevet under punkt 3 r b ii) ovenfor, har den nedre del DL på data-, sylinderen en fast markør, som peker mot skala DMLS og DLS og gir data som beskrevet ovenfor.

II KOMPONENTER INNVENDIG I DATASYLINDEREN

A. Den øvre delen DU på datasylinderen er utstyrt medet drev DUG, cg vil, når det .blir påvirket av ét annet drev DMG, som drives av en klokkemotor DMM,

som er festet til den midtre del DM på datasylinderen, rotere i forhold til del DM med en omdreining på 24 timer. Siden delen DU er festet til globusen GL ved hjelp av den hule aksling D1, vil.globusen rotere i forhold til den midtre del av datasylinderen. Skalaene DUS og .DMUS på utsiden av datasylinderen vil derfor få en relativ bevegelse som følger den relative bevegelsen av GL og DM, hvorved disse kan vise tiden. En skive DUD er også festet, til- den hule aksling D1 som derved vil få en relativ rotasjon på en omdreining på 24 timer i.forhold til DM. Denn skiven DUD har i sin periferi heliske gjenger DUDT som har inngrep

med et drev DXU som igjen er festet til en aksling DX. Denne aksling kan rotere i lageret DXB som er festet til bunnen DMB av den midtre del DM på datasylinderen.

B. Dette'bunnstykket DMB er konsentrisk festet til en annen hul aksling D2, som fritt kan rotere innvendig i akslingen D1 og som stikker ut gjennom,

toppen av denne utvendig i globusen, hvor aksling D2 er festet til et drev D2G

som er beskrevet tidligere. Til akslingen DX beskrevet ovenfor er også festet en snekkeskrue DXL,- som har inngrep i et snekkedrev DLG, som er festet til (eller som er en del av) den nedre del DL på sylinderen.. C. ' Den nedre del DL på datasylinderen er' konsentrisk festet til en tredje hul aksling D3, som fritt kan rotere innvendig i den.andre aksling D2.

Akslingen D3 kan "også beveges aksielt innenfor akslingen D2, slik at delene

DL og DM på datasylinderen fjernes fra hverandre tilstrekkelig til å koble ut inngrepet mellom drevene DXL og cDLG for å skifte den dato som globusen skal illustrere. Drevene D2G"og DAX2 innvendig i globusen vil fortsette å være koplet under en slik operasjon (når akslingen D3 er eller blir forskjøvet aksielt i akslingen D2). Akslingen D3 går igjennom hele lengden av akslingen D2 og er festet til armen GA innvendig i globusen som beskrevet tidligere. Når; den nedre DL på datasylinderen roterer, vil armen GA gjøre samme bevegelseTV

D. Elektrisk strøm blir ledet inn i datasylinderen fra globusfundamentet FF gjennorn en kommutator DLC. Elektrisk strøm- for globuslyset i GLB føres fra denne kommutator gjennom akslingen D3 inri i globusen og'langs armen"GA og opp gjennom den hule aksling GSS til lysarmaturen GLF. Strøm for lyskilden SSL for belysning av stjernesfæren blir ført langs samme vei, men blir ført videre via

• bøylen GSC og gjennom akslingen GSSU og armen GUA til norpolens aksling GXN. Strøm til klokkemotoren DMM føres fra kommutatoren GLC via.en annen kommutator DMC mellom delene DL og DMB, som har en relativ bevegelse på en omdreining pr. år. og videre gjennom bunnstykket DMB til klokkemotoren. Disse tre strømkretser

kan ha individuelle brytere FS1, FS2 og FS3 på globusfundamentet F.

E. På globusrammen FF finnes en låseanordning bestående av de bevegelige elementer FLU og FLL. Ved å bevege bryteren FLS, vil den øvre delen DU-eller den nedre del DL på datasylinderen låses til rammen med henholdsvis elementet FLU og FLL. • Hele datasylinderen kan rotere fritt hvis bryteren FLS settes

i nøytral posisjon Den midtre-delen DM på datasylinderen kan også låses til fundamentet på samme måte..

F. Klokkemo£6ren DMM kan løses fra sitt feste i delen DM gjennom en åpning i sideveggen på DM som kan lukkes med et lokk DOL. Lokket har et hull DOH for justering av klokkens hastighet fra utsiden. Klokkemotorens drivaksel kobles til akslingen for drevet DMG f.eks. ved hjelp av en friksjonskobling. En anordning for å løse denne koblingen fra utsiden for hurtig skifting av tiden som er. vist på skala DMUS, kan lages. For justering av tiden, kan drevet DMG ha en flens som stikker gjennom åpningen mellom delene DU og DM. Denne flens kan ha en skala som viser minutter. '

Globusen kan utstyres med en annen, hurtigløpende motor som på en enkel måte

kan erstatte den ordinære klokkemotor slik at den i løpet av kort tid kan demonstrere den årlige syklus i universet.i utdannelses- eller utstillings-øyemed.

4. STJERNESFÆREN S.

Jordglobusen G er omgitt av en stjernesfære S som kan være avtagbar og denne er laget av forholdsvis tynt lystransparent materiale. I.den hensikt å være avtagbar eller for i det minste å gjøre det mulig å fjerne den øvre del GU

på globusen for vedlikehold, f.eks. for å skifte lyspære, er stjernesfæren delt i to halvdeler; Deling av stjernesfæren gjøres vertikalt, gjennom dens nord-

■og sydpol. ^Halvsirkulære åpninger på stjernsfærens halvdeler ved polene

har flenser SFN og SFS som passer inn i flensene SFU- og SFL som sitter på

jordåkslingen. Den nedre flens SFS på stjernesfæren passer inn i flensen.

SFL som fritt kan rotere rundt sydpolaksen på jordglobusen.

Den utløsbare flens SFU er låst til jordakslingen GXN og vil rotere sammen med globusakslingen GSS, armen GA og delen DL på datasylinderen. Denne flensen bør festes til flensen SFN på.stjernesfæren på en slik måte at forbindelsen mellom de to blir utløst hvis momentet mellom den skulle overskride en ønsket grense, - dette for å unngå å brekke eller bøye elementer i jordglobus-komplekset. Toppen av stjernesfæren er, i området ved hallet SNH dekket av et sirkulært lokk SNL styrt av globusbøylen FB ved lageret FBB. " Lokket vil primært tjene det formål å dekke over lyskilden SSB, beskrevet nedenfor.

En lysarmatur med lyskilden SSB er festet til nordpolaksen Q£N,

Denne lyskilde ligger i samme plan som hullet SNH i stjernesfærens nordpol.

Når lyskilden er tent, vil dens lys nesten usynlig vandre mellom den indre og ytre overflaten på stjernesfæren (på grunn av total-refleksjon) fra nordpolen, og, på grunn av den vertikale deling av stjernesfæren, hele vegen til sydpolen. Imidlertid der hvor den trasjnparente stjernesfæren har markeringer SM av stjerner,'linjer eller , navn, vil disse bli opplyst av det ellers usynlige ly. Dette vil muliggjøre visning av opplyste stjerner sammen med en jordglobus med en mørk og.en lys side.' Når lyspæren SSB vedrørende stjernesfæren er slått av, vil stjerner, navn etc. som er merket på sfæren være nesten usynlige og vil ikke forstyrre avlesning av navn, etc. på jordglobusen gjennom den transparente stjernesfære.

Figur 1 viser markeringer SM på den indre overflate av stjernesfæren, men det

er også mulig som vist på figur.2 å ha slike markeringer SMM på den ytre overflate av stjernesfæren'. Detter,, er av spesiell interesse når stjernesfæren ikke er kombinert med jordglobusen. I dette -tilfelle kan det være hensiktsmessig å påføre et ugjennomsiktig dekke SMC på den indre overflate,

som vist i figur 2.

Opplysning av stjernesfæren kan gjøres med vanlig lys, fluoriserende eller svart lys eller på annen måte og markeringene på stjernesfæren kan gjøres med stjernene og bokstaver gravert eller preget i stjernesfærens materiale f.eks. et syntetisk plastikstoff, som stjernesfæren lages av. Dette gir en meget god lyseffekt. Markeringene kan også trykkes på sfæren i hvitt eller-det kan trykkkes med et fluoriserende stoff.

Stjernsglobusen eller sfæren som er beskrevet medcenne spesiell form for belysning innebærer åpenbart en interessant og fordelaktig løsning i seg selv og kan lages med eller uten midler for rotasjon som en separat gjenstand som ikke er forbundet med jordkloden.

5-. En sirkulær horisontring FH som kan beveges på fundamentbøylen FB og festes til bøylen med en skrue FHS, kan monteres på globusen. Horisontringen kan innstilles med forskjellige deklinasjoner til jordaksen.

Hsle globusarrangementetinkludert datasylinderen kan justeres slik at jordaksen kan gis en hvilken som helst helning med fundamentet fra vertikalt til horisontalt og låses med skruer FIS

OPERASJON AV GIX>BUSARRANGFMENTET:

A. Ved hjelp av bryteren FS1 kan lyset i globusen slås på. Den halvparten av globusen, som erpå samme, side åv lysskjermen GS ;SGm lyskiX^en GLS vil da bli opplyst. Hvilken del av verden som vil bli opplyst, vil avhenge av den relative stilling av de tre roterende deler DU,DM og DL på datasylinderen, dvs. datoen og klokkeslettet, som er vist av markørene DUM og DLM.

B. Klokkeslettet kan justeres ved å rotere delen DU i forhold til -.' DM med hånd. Flensen DMGF og drevet DUG som såvidt stikker ut gjennom åpningen mellom delene DU og DM kan roteres for justering av klokkeslettet.

Tidsviseren(e) DUM, som kan flyttes, festes gjerne i festeariordningen for

den tidssone som eieren befinner seg i, eller viseren kan plasseres i feste-anordningen^andre tidssoner som eieren ønsker tidsanvisning for. Tiden i alle verdens tidssoner kan med letthet avleses også uten viserne.. C. Datoen kan justeres ved å senke bunnstykket DL på datasylinderen ved å utløse skruen DLA nok til å koble ut snekkedrevet DLG fra snekkeskruen DXL hvorved delene DL eller DM kan roteres inntil markøren DLM peker på den ønskede dato på skalaen DMLS. Den relative posisjon av jord, sol og stjerner vil under rotasjon av delene DL eller-DM kontinuerlig være riktig.

Etter å ha skiftet datoer), heves delen DL til sin opprinnelige posisjon med skruen DLA. Snekkedrevet DLG'kan bare innkobles i snekken DXL med 5 dagers intervall (siden hver tann på. drevet DLG representerer 5 dager).. Innkobling gjøres derfor på den datoen som er nærmest den ønskede dato. Det vil aldri-være mere enn to dager tidligere eller senere enn den'ønskede dato. I slike tilfeller må derfor klokkeringen roteres ved hånd en eller to omdreininger for å få den ønskede avlesning på datoskalaen DML. Istedenfor å bruke en stilleskrue DLA, kan bunndelen DL være fjær-oppspent for hyppige og raske endringer av datoen. D. Slår en på en elektrisk bryter FS2, vil klokkemotoren DMM begynne å gå, og igjennom transmisjonen DMG-rDUG forårsake en relativ bevegelse mellom alle deler festet til DM og deler festet til DU. Den relative bevegelse er en omdreining pr. 24 timer. Siden skiven DUD.gjør en omdreining på'24 timer i forhold til skiven DMB, og skiven DUD har spiralgjenger på sin omkrets, som igjen har inngrep med drevet DXU med et omsetningsforhold på 1:5, vil akslingen DX gjøre en femtedels rotasjon på 24 timer.

Snekkeskruen DLX, som er festet til akslingen DX, vil derved gjøre én omdreining på 5 dager. Siden DXL griper inn i snekkedrevet DLG, som har 73 tenner,'vil DL

gjøre en omdreining på 5 x 73 .= 365 dager i forhold til DM. Denne rotasjon har motsatt retning,; av den daglige rotasjon av DU i forhold til DM. Dele/) DU

vil derfor i løpet av ett år gjøre 366 omdreininger i forhold til DL.

Tidsviseren DUM som er festet til DU vil derfor vose stjernetid på skala DLS samtidig som den viser soltid på skala DMU, siden 365 x 24 soltimer utgjør

- 366 x 24 stjernetimer.....

E. For å forklare i detalj hvordan en kombinert sol og stjerneglobus-anordning. i henhold til oppfinnelsen virker, tar en utgangspunkt i at den nedre del DL på datasylinderen låses til rammen FF med låseanordningen FLL. I løpet av ett år vil den midtre sylinderdelen DM' på datasylinderen gjøre en omdreining'mot øst mens den øvre sylinderdelen DU inkludert jordglobusen, vil gjøre.

366 omdreininger mot øst ( men igjen vil det DU bare gjøre 365 omdreininger i forhold til DM). Siden DL nå er låst fast, vil armen GA som er festet til DL gjennom akslingene D3, ikke bevege seg.

Imidlertid vil drevet D2G som er festet til akslingen D2, som. igjen er festet til delen DM, gjøre en omdreining i løpet av ett år i forhold til armen GA og med et omsetriingsforhold på 1:1 mellom drevet D2G og drevet GSG, vil drevet D2G forårsake at skjermen GS gjør en full omdreining østover.i løpet av ett år, samtidig.som jordglobusen G vil gjøre 366 omdreininger i samme retning. Solens zenith-punkt som er bundet sammen med skjermen GS,'vil derfor passeres f.eks. av Greenwich meridian på globusoverflaten kun'365 i løpet av ett år og man får 365 "soldager"..

I løpet av denne periode, vil zenith-pnktet gradvis forandre sin deklinasjon på globusens ekvator mellom + 23,5° og minus 23,5o, på grunn av helningen av globusaksen på 23,5o i forhold til skjermakslingen, som zenith-punktet roterer rundt.

F. Hvis den øyre delen DU på datasylinderen istedenfor er låst til rammen med FLU, kan jordglobusen ikke rotere. I dette tilfelle vil armen GA gjøre 366 omdreininger pr. år mot vest og skjermen GS vil gjøre en omdreining rundt denne aksling på armen GA i den motsatte retning. Zenith-punktet på den opplyste av jordglobusen vil.da gjøre 365 omdreininger fra øst mot vest rundt

.! • - ■ '■ '

jorden som står stille.

G. Når delen DL er låst til rammen, vil stjernesfæren S ståg stille^og jordglobusen G vil rotere østover under stjernesfæren, 366 ganger på et år (en omdreining på 23 h. 56'min. og 4 sec.) . Solens projeksjon på jordglobusen

•vil korrespondere med dens riktige stilling i dyrekretsen på stjerneglobusen.

Men hvis elementet FLU på låsmekanismen kobles inn i den øvre del DU på datasylinderen vil jordglobusen ikke bevege seg. Den nedre del DL.på datasylinderen og armen GA, og derfor også stjernesfæren vil nå rotere mot vest med 366 omdreininger pr. år. Siden skjermen GS vil gjøre en omdreining i forhold til GA i motsatt retning i løpet av ett år, vil solens.projeksjon (zenith-punktet)

gjøre kun 365 omdreininger rundt jorden og en tilbakegående bevegelse i forhold til ekliptikken på stjernesfæren. Også når globusarrangementet løper i eri'nøytral posisjon (se beskrivelsen 3..II.E.), vil de relative bevegelser av jord,, sol. og stjerner være riktige.

Claims (14)

1. Stjerneglobus- som har anordning for lysende visning av stjerner

og andre astronomiske data og indikeringer, karaktérisert ved et i prinsippet sfærisk skåli laget av lystransparent platemateriale, lysanordning arrangert slik at det sender lys inn i det indre av platematerialet,- slik at det.på grunn av total-refleksjon vandrer til i prinsippet alle.deler av skallet, og at i det minste en overflate på platematerialet som danner nevnte skall, et utstyrt med markeringer som indikerer stjerner og andre astronomiske data når disse blir opplyst av nevnte, utstrålte lys.

2.. Stjerneglobus i henhold til krav 1, karaterisert ved at den er delt langs et universelt meridianplan gjennom nevnte lyskilde.

3. Stjerneglobus i overensstemmelse med krav 1 og 2 karakterisert ved at nevnte markeringer gjøres på den indre eller ytre overflate av skallet.

4.. Stjernglobus i overensstemmelse med krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte markeringer gjøres på den ytre overflate på skallet og at den indre overflate utstyres med.et ugjennomsiktig belegg..

5. Stjerneglobus i overensstemmelse med krav 1 3, i kombinasjon med en jordglobus laget av gjennomskinnelig platemateriale og omgitt av stjerneglobus, i det både stjerneglobusen og jordglobusen er roterbare, karakterisert ved at rotasjonsaksen for stjerneglobusen faller sammen med rotasjonaksen for ' jo| rdglobusen og at akslingsanordningen på innsiden av jordglobusen -som forår-saker solens bevegelse er forlenget til- nordpolregionen på jordglobusen og bærer lyi skilden for stjerneglob- usen samtidig som <-d.> ien utjør.et lager for stjerne-globusens rotasjon og har en kobling for drift åv stjerneglobusen. .

6. Globuskombinasjon i overensstemmelse med krav 5 karakterisert ved , at nevnte akslingssystem omfatter hule deler (GSS,GSC,GSSU,GUA) gjennom .hvilke elek-triske ledere for nevnte anordning for 'opplysning av stjernesfæren SSB kan føres, og rundt hvilken en skjerm som illuderer solen kan rotere.■•

7. Globuskombinasjon i henhold til krav 5, i hvilken nevnte understøtte] omfatter 1.,2. og 3. konsentriske akslinger(D1,D2,D3) som kan rotere i forhold til hverandre og frembringer bevegelse av jordglobusen, belysningsanordning for solens bevegelse og stjernesfæren henholdsvis, idet den første konsentriske aksling (Dl) som omgir nevnte 2. og 3. aksling på en slik måte at den 1. aksling (pl) fritt kan rotere i et lager(GB)og slik at det ikke-roterende fundamament( F^) på globuskpmbinasjonen bærer nevnte lager.

8. Globuskombinasjon i henhold til krav 7, på hvilken en første flens (DUJfor vising av tid er montert på nevnte første aksling (D1), dg en annen flens(DM^ for vising av tid og dato ér montert på den andre konsentriske aksling(D2) og en tredje flens (DL)for vising av tid og dato er montert på den tredje konsentriske aksling ( D3) idet. den 1.2. og 3. flens for vising av tid og/eller dato er arrangert slik at de arbeider sammen og at rotasjonsanordningen for disse tre flenser har. et avhengighetsforhold, og karakterisert ved låseanordninger (FLL,FLU)for å låse i det minste en av nevnte tidsindikerende flenser for å hindre- rotasjon i forhold til nevnte ikke-roterende fundament (F.FF^

9. Globuskombinasjon i henhold til krav 8 karakterisert ved at nevnte 3. flens (DL)for vising av tid og dato kan forskyves aksielt fra nevnte andre flens (DM)for derved å kunne utløse den felles rotasjonskobling(DUD,DXU,DXL,DLG) mellom den tredje flens og de to andre flenser for derved å. gjøre det mulig å forandre vinkelen mellom disse, (datoen).

10. Globusanordning .i henhold til krav 9, karakterisert ved at nevnte rotasjonforbindelse mellom den tredje flens(DL) og de andre flenser omfatter et hjul (DUD <j> som har spiralformede gjenger(dudt) som gjennom flensen( DU$ er festet til den første konsentriske aksling (Dl), et drev(DXU)med inngrep i nevnte spiral- gjenger(DUDT^og montert på en aksling opplagret på den andre flens(DM^gjennom lageret (DMB_) i det nevnte aksling i den andre enden er utstyrt med snekkeskrue(DXL) som griper inn i et snekkedrev (DLG) f estet til den tredje flens (bli

11. Globuskombinasjon i henhold.-til krav nr. 5, omfattende drevanordningei inne i jordglobusen for å frembringe en roterende bevegelse på de anordninger som illustrerer solens bevegelse, karakterisert ved at i det minste et drev(D2G)eller (GSGji nevnte samling av drev har en ujevn fortanning eller varierende modul.

12. Globuskombinasjon i overensstemmelse med krav 11 karakterisert ved at nevnte anordning; for illustrasjon av solens/ bevegelse omfatter en linse (GZL~) / anordnet på en'slik måte at'den lager et lyspunkt på den indre overflate av jordglobus og laget slik at den utbalanserer resten av anordningen som illustrerer sblbevegelsen i forhold.til'rotasjonsaksen (GSS,GSSU)

13. Globuskombinasjon i henhold til krav 5 karakterisert ved eh horisontring ( fhJbåret av en halvsirkulær bøyle (fhm) idet -denne kan forskyves rundt globusen glidende på en annen bøyle(fb) som går konsentrisk rundt globusene' fra nevnte ikke-roterende fundament.

14. Globuskombinasjon i henhold til krav 13 karakterisert ved at nevnte ikke-roterende fundament og ramme i sin helhet kan gis helning rundt en horisontal akse(FTS)i forhold til et hovedfundamentfFS^.-'