NO764231L - - Google Patents

Abstract

Bipolar elektrode for elektrolyseceller.

Description

Oppfinnelsen angår generelt en elektrolysecelle satt sammen

av en rekke bipolare elektroder med diafragmaer eller membraner anordnet mellom elektrodene, for fremstilling av alkalimetallhydroxyder og halogener. Oppfinnelsen angår nærmere bestemt en forbedret bipolar elektrode, hvor anode- og katodeavdelingene utgjøres av panner som hver er blitt presset fra enkle plater av faste metalliske materialer og montert i avstand fra hverandre og rygg-mot-rygg ved' anvendelse av egnede elektrisk ledende anordninger, slik at det fås et luftrom mellom pannene. Pannene har omkretskanaler som er fylt med et avstivningsmateriale for derved å danne en fast fastklemmingsoverflate for stabling av elektrodene i en elektrolysecelle av filterpressetypen.

Klor og kaustiske materialer (natriumhydroxyd) er viktige handelsprodukter som fremstilles i store mengder og som utgjør grunnleggende kjemikalier som er nødvendige i alle industrialiserte samfunn. De fremstilles nesten utelukkende bare ved elektrolyse av vandige oppløsninger av alkalimetallklorider, idet den hoved-sakelige andel av dagens produksjon kommer fra elektrolyseceller av diafragmatypen. Disse celler har anodene og katodene anordnet i et- bikubesystem, og en saltoppløsning (av natriumklorid) til-føres som utgangsmateriale til cellen via anodeavdelingen. For å gjøre tilbakediffusjonen og migreringen gjennom det hydraulisk gjennomtrengbare diafragma så små som mulige holdes strømnings-hastigheten alltid høyere enn omdannelseshastigheten, slik at den erholdte katolyttoppløsning vil inneholde uomsatt alkali-metallklorid. Denne katolyttoppløsning som inneholder natriumhydroxyd, uomsatt natriumklorid og visse andre forurensninger,

må deréfter konsentreres og renses for fremstilling av salgbart natriumhydroxyd og en natriumkloridoppløsning for fornyet anvendelse i elektrolysecellen av diafragmatypen. Dette er en

alvorlig ulempe da omkostningene som er forbundet med denne kon-sentrering- og renseprosess, stiger hurtig.

Med den tekniske utvikling, som utviklingen av den dimen-sjonsstabile anode som muliggjør en stadig kortere avstand mellom elektrodene og den hydraulisk ugjennomtrengbare membran, er andre elektrolysecellekonstruksjoner blitt vurdert. Diafragmacellens geometri gjør det urealistisk å anbringe en plan membran mellom elektrodene, og en elektrolysecellekonstruksjon av filterpressetypen er derfor blitt foreslått som en alternativ elektrolyse-cellekonstruks jon .

En elektrolysecelle av filterpressetypen er en celle som

består av flere enheter anordnet i serie, som i en filterpresse,

hvor hver elektrode, med unntagelse av de to endeelektroder,

virker som anode på den ene side og katode på den annen, og rommet mellom disse bipolare elektroder er delt i en anodeavdeling og en katodeavdeling ved hjelp av en membran. Ved en typisk bruk av en slik elektrolysecelle tilføres alkalimetallhalogenid til anodeavdelingen hvori halogengass utvikles ved anoden. Alkalimetall-ioner transporteres selektivt gjennom membranen og inn i katodeavdelingen og forbinder seg med hydroxylioner som utvikles på

katoden ved elektrolysen av vann, under dannelse av alkalimetall-hydroxydene. I denne celle er det erholdte alkalimetallhydroxyd tilstrekkelig rent til at det kan selges, og derved unngås et kostbart saltgjenvinningstrinn ved prosessen. Celler hvori de bipolare elektroder og diafragmaene eller membranene er anordnet tett nær og mellom elektrodene ved en anordning som i en filterpresse, kan være elektrisk seriekoblede, idet anoden i en celle står i forbindelse med katoden i en nabocelle via en felles konstruksjonsdel eller skilleanordning. Denne anordning er vanlig kjent som en bipolar utformning. En bipolar elektrode er en elektrode uten direkte metallisk forbindelse med strømtil-førselskilden, og en overflate av den bipolare elektrode virker

som anode og den motsatte overflate som katode når en elektrisk

strøm ledes gjennom cellen.

Selv om denne bipolare utførelsesform gir en viss besparelse

for den elektriske seriekobling av disse elektroder, forekommer et alvorlig problem på grunn av korrosjon av cellebestanddeler som befinner seg i kontakt med anolytten. Anolytten inneholder vanligvis sterkt korroderende konsentrasjoner av fritt halogenid,

og anvendelsen av basemetaller, som jern, for opptak av oppløsningen har vist seg ikke å være effektiv.

Det er for å overvinne dette problem bl.a. blitt foreslått å anvende ventilmetaller eller legeringer derav for opptak av anolytten, enten ved å fremstille en hel elektrode fra et slikt kdrrosjonsresistent materiale eller ved å binde et belegg av

■ventilmetall på et grunnmetall i anolyttavdelingen. Bruken av store mengder av kostbare ventilmetaller i kommersielle celle-konstruksjoner har imidlertid vist seg å være økonomisk ugjennom-førbar. De belagte grunnmetaller er på den annen side tilbøyelige til å gå istykker på grunn av avskalling av det beskyttende lag og har også vist seg ikke å være effektive. Det ville derfor være sterkt fordelaktig å kunne tilveiebringe en bipolar elektrode hvor korrosjonsresistente ventilmetaller anvendes på økonomisk måte for opptak av anolytten, slik at en elektrolysecellekonstruksjon av filterpressetypen vil være et brukbart kommersielt alternativ til den for tidend anvendte diafragmacelle.

Det tas derfor ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en bipolar elektrode som kan innføres i en elektrolysecelle av filterpressetypen og som vil være av en sterkt forenklet konstruksjon og vil inneholde anolytten i en korrosjonsresistent avdeling av elektroden.

Det tas ved oppfinnelsen også sikte på å tilveiebringe en forbedret bipolar elektrode, hvor anode- og katodepannene kan presses fra faste, tynne plater av et egnet metallisk materiale under anvendelse av de samme presseformer.

Det tas ved oppfinnelsen også sikte på å tilveiebringe en forbedret enhetlig bipolar elektrode som når den er seriekoblet med andre tilsvarende bipolare elektroder, vil gi et godt strøm-utbytte.

Det har vist seg at en bipolar elektrode kan bygges opp av

to panner med den samme utformning og som er forbundet med hverandre ved at de er anordnet rygg-mot-rygg i avstand fra hverandre under erholdelse av elektrisk kontakt mellom de to panner, idet en elektrodeplate er forbundet med hver panne, slik åt pannene skiller elektrodeplatene, og pannene har en omkretskanal som er fylt med et støpbart avstivningsmateriale slik at de får en fast omkrets, og minst en åpning er' anordnet for hver

avdeling for tilsetning av materialer eller for å fjerne produk-

ter fra den bipolare elektrode.

Oppfinnelsen angår således en bipolar elektrode som er særpreget ved de i krav l's karakteriserende del angitte trekke.

De foretrukne utførelsesformer av den forbedrede bipolare elektrode ifølge oppfinnelsen er vist på tegningene. Av disse viser

fig. 1 et sideoppriss av en elektrolysecelle av filterpressetypen med forskjellige avsnitt av cellen vist delvis i snitt og med de bipolare elektroder ifølge oppfinnelsen anordnet i disse,

fig. 2 et frontoppriss av den første utførelsesform av den bipolare elektrode tatt i det vesentlige langs linjen 2-2 på fig.

1,

fig. 3 et délvis sidesnitt gjennom den bipolare elektrode tatt langs linjen 3-3 på fig. 2,

fig.4 et delvis sidesnitt gjennom en annen utførelsesform av den bipolare elektrode som i forhold til den første utførelsesform tilsvarer den ovenfor beskrevne fig. 3, og

fig. 5 et sideriss gjennom en tredje utførelsesform av den bipolare elektrode som i forhold til den første utførelsesform tilsvarer den ovenfor beskrevne fig. 3.

På fig. 1 er vist en elektrolysecelle 10 av filterpressetypen med en bipolar elektrode ifølge oppfinnelsen. Elektrolysecellen 10 vist på fig. 1 kan anvendes for fremstilling av halogener og alkalimetallhydroxyder som beskrevet ovenfor. Cellen 10

kan være laget med en hvilken som helst størrelse som er egnet for håndtering av et forskjellig antall bipolare elektroder 12

i overensstemmelse med produksjonsbehovet for halogener og alkalimetallhydroxyder. De foretrukne størrelser for en slik elektrolysecelle 10 av filterpressetypen er de størrelser som er tilstrekkelige til at elektrolysecellen kan inneholde 31 bipolare elektroder 12 stablet sammen i serie. Cellekonstruksjonen er understøttet av betongbukker 14 i en stilling litt over gulvet

slik at det er lett å komme til under elektrolysecellen. Denne har en nedre rammedel 16 med stendere 18 anordnet direkte over betongbukkene 14 for understøttelse av tverrstykker 20 som holder de bipolare elektroder 12 på plass. Ved en ende av den nedre rammedel 16 og tverrstykkene 20 er en stasjonær endeblokk 22 anordnet for understøttelse av de bipolare elektroder 12 som er anordnet i serie i elektrolysecellen 10 av filterpressetypen.

Ved den annen ende av den nedre rammedel 16 og tverrstykkene 20

er en bevegbar, gjenget blokk 24 anordnet.som anvendes 'for å understøtte elektrodene 12 i væsketett inngrep med hverandre og med den stasjonære endeblokk 22. Den bevegbaré, gjengede blokk 2 4 kan trekkes tilbake slik at en hvilken som helst bipolar elektrode lett kan fjernes eller for å lette adgangen til cellens 10 indre. På toppen av den nedre rammedel 16 og over andre slike metalldeler. som eventuelt kan være nødvendige, er et tilstrekkelig lag av et isolerende materiale 26 anordnet til å hindre kort-slutning av de bipolare elektroder 12, slik at den elektriske strøm vil tvinges gjennom elektrodene 12 i rekkefølge fra den ene ende av cellen 10 til den annen ende av cellen 10. Ved hver ende av cellen 10 er elektriske strømskinner 28 anordnet som tilfører elektrisk strøm til hver side av cellen 10 slik at det fås en fullstendig, elektrisk krets gjennom alle de bipolare elektroder 12 som er stablet i serie. En fagmann vil lett forstå at den beskrevne celle 10 kan forandres på en rekke måter for å til-passes til et spesielt produksjonsformål.

En nærmere undersøkelse av den enkelte bipolare elektrode 12 som vist på fig. 1 viser at hver bipolar elektrode 12 har åpninger som muliggjør fluidumforbindelse med hver.avdeling eller lukket rom i hver bipolar elektrode 12 når de bipolare elektroder er montert i cellen 10. Ved bunnen av cellen er et tilførsels-rør 3 0 for tilførsel av reaktanter for en gitt omsetning, som f.eks. en saltoppløsning for celler for fremstilling av klor og kaustiske materialer. Ved toppen av hver bipolar elektrode 12

er en åpning 32 for anodeavdelingen for å fjerne klorgass og ut-armet saltoppløsning for en celle for fremstilling av klor og kaustiske materialer, og en åpning 34 til katodeavdelingén for å fjerne natriumhydroxyd og hydrogengass. Den bipolare elektrodes 12 omkretsdimensjoner og utformning er ikke av avgjørende betydning og kan avpasses denønskede spesielle cellekonstruksjon og produksjon. Høyden og bredden varierer vanligvis fra 0,6 til 2,5 m, mens de enkelte bipolare elektroders 12 tykkelse kan variere fra 5 til 21 cm. En membran 36 skiller bipolare nabo-elektroder 12 slik at det fås en anodeavdeling 38 og en katodeavdeling 40. Et plant diafragma vil også kunne anvendes dersom det er ønsket med hydraulisk gjennomtrengbarhet. En pakning 42 er anordnet mellom hver bipolar elektrode 12 og membranen 36. Pakningen 42 danner en effektiv forsegling mellom de bipolare

elektroder 12 og tjener også som avstandsstykke mellom.de bipolare elektroder 12 og membranen 36. Et hvilket som helst paknings-materiale som anvendes må selvfølgelig være motstandsdyktig overfor de anvendte elektrolytter i cellen 10, og polymerer eller hårdgummimaterialer er derfor eksempler på egnede materialer.

Den bipolare elektrode 12 består av en anodepanne 44 og

en katodepanne 4 6 som er forbundet med hverandre i avstand fra hverandre og . rygg-mot-rygg ved hjelp av en hvilken som helst egnet bindingsmetode for elektrisk og mekanisk tilkobling av pannene 44 og 46. Hver av disse panner 44 og 46 kan ha en hvilken som helst konstruksjon, form eller dimensjoner så lenge de er helt identiske slik at de kan anbringes rygg-mot-rygg slik at de blir speilvendte i forhold til hverandre. Hver panne 44 eller 46 vil som regel ha et nedsenket område 48 i den sentrale del av hver panne for å utgjøre anodeavdelingen 38 og katodeavdelingen 40. Hver panne 4 4 og 4 6 er også forsynt med en brem 5 0 rundt hele omkretskanten av hver panne slik at det fås en opphøyd del på hver panne 44 og 46, og en sidevegg 52 er anordnet på hver panne mellom bremmen 50 og det forsenkede område 48. Bremmen 50 har som vist på fig. 2, 3, 4 og 5 et flatt overflateområde 54 som anvendes for å forsegle de bipolare elektroder 12 i væsketett inngrep mot hverandre under dannelse av en elektrolysecelle av filterpressetypen, som vist på fig. 1.

Denne konstruksjonstype byr på den fordel at den kan fremstilles ved hjelp av ett enkelt slag i et standard stanseutstyr for behandling av platemetall. Derved kan forholdsvis tynne plater av faste materialer anvendes for fremstilling av celle-panner 44 og 46. Disse panners tykkelse vil som regel være 0,254-6,350 mm, fortrinnsvis 1,016-2,032 mm. Dette vil i sterk grad føre til at de fordeler som oppnås ved bruk av kostbare metalliske materialer vil oppnås, mens ulempene ved bundne materialer unngås. Det har også vist seg at panner av forskjellige metalliske materialer alle kan presses fra det samme sett av presseformer og derfor fører til en avgjort god økonomi ved fremstilling av forskjellige anode- og katodepanner 44 og 46. Således kan anodepannen 4 4 være laget av titan og katodepannen 4 6 av nikkel. Det har vist seg f.eks. at nikkel- og titanpanner meget lett kan formes i det samme sett av presseformer, hvorved sikres jevnhet ved lave omkostninger. Pannenes 4 4 og 4 6 jevnhet er av viktighet for å oppnå en god væsketett forsegling mellom de bipolare elektroder 12 når de er stablet i elektrolysecellen 10.

Fra den på fig. 4 viste annen utførelsesform fremgår det at dersom det er ønsket å avstive en spesiell panne for å gjøre tynt stål eller et annet metallisk materiale sterkere, kan det lett dannes ekstra kanter 56 i den sentrale del av pannene slik at pannen 44 eller 46 får en ekstra oppbygningsmessig helhet og slik at det også fås et bedre egnet sted for punktsveising av en elektrodeplate 58 til pannen 44 eller 46. Når pannene 44 og 46 anbringes med ryggen mot hverandre, vil kantene 5 6 danne et åpent rom 60 mellom pannene 44 og 46 og som kan fylles med støpbart avstivningsmateriale dersom en ytterligere forsterkning er nød-vendig eller ønsket. Disse kanter 56 kan dessuten være utformet som kjegleformige stusstrinn for derved å yte mindre motstand mot bevegelse av et fluidum i anodeavdelingen 38 og katodeavdelingen 40.

Når pannene 44 og 46 anordnes med ryggen mot og i avstand fra hverandre for dannelse av den enhetlige bipolare elektrode 12, vil en omkretskanal 62 være anordnet rundt de to panners om-kretskant. Denne kanal 62 kan derefter fylles med et støpbart avstivningsmateriale for å danne en sterk støtte for pannene 44 og 46, slik at når pannene forbindes med hverandre i serie for dannelse av en elektrolysecelle 10., vil det foreligge en sterk fastklemmingsoverflate hvor de bipolare elektroder 12 kan bringes i forseglende inngrep med hverandre for dannelse av elektrolysecellen 10. Andre typer av låseanordninger kan også anvendes, som klips, bolter eller nagler. Et luftrom efterlates mellom de to panner 44 og 46, slik at hydrogenioner som avgis fra cellens 10 katodeplate 58, vil vandre inn i dette luftrom og forene seg med hverandre under dannelse av molekylært hydrogen som. derefter slippes ut i atmosfæren. Derved hindres hydrogenioner fra å nå titananodepannen 46 som kan gjennomtrenges av hydrogenioner som på sin side vil kunne føre til at det oppstår hydridsprøhet i anodepannen 46.

Da det er av vesentlig betydning for at den bipolare elektrode 12 ifølge oppfinnelsen skal virke som beregnet at det er elektrisk kontakt mellom de to panner, er forskjellige midler for å oppnå den elektriske og mekaniske forbindelse mellom de to panner blitt undersøkt og har vist seg egnede. Det fremgår av fig. 3 og 4 at en bimetallstimmel 64 forbinder de to panner 44 og 46 mekanisk og elektrisk med hverandre ved hjelp av en sveis mellom hver av pannene 44 og 46 og bimetallstrimmelen 64. Dersom f.eks. anodepannen 4 6 er laget av titan og katodepannen 4 4 av nikkel, vil bimetallstrimmelen 64 være forsynt med ert nikkelside mot katodepannen 44 og en titanside mot anodepannen 46, slik at vanlig motstandssveising vil gi en fast elektrisk og mekanisk forbindelse mellom de to panner 44 og 46. Et egnet materiale for bimetallstrimmelen 64 og som er tilgjengelig i handelen i form av plater, har en tykkelse av 0,762-6,350 mm, fortrinnsvis 1,016-2,032 mm. Et innvendig boltesystem vil kunne anvendes, hvor elektroden boltes gjennom en panne slik at det fås en avstand ved anvendelse av et avstandsstykke, og gjennom den annen panne og til den annen elektrode. Dette krever en nøyaktig anbringelse av hull i hver panne og gode avtetningsmetoder for å sikre en væsketett forbindelse. Ved en tredje metode anvendes eksplosjons-binding, hvor et fast stykke av en kobberstrimmel eller et annet elektrisk ledende, metallisk materiale eksplosjonsbindes til hver panne. Slike metoder er beskrevet mer detaljert i US patent-skrift nr. 3137937. Av andre metoder kan nevnes sølvslaglodding, nagling og en knapp- og hetteanordning hvor en stuss presses gjennom begge panner og en hette anbringes over knappen.

Det vil forstås at forskjellige materialer som er til-gjengelige i handelen, kan anvendes for elektrodeplatene 58 ved fremstillingen av katoder og anoder i overensstemmelse med en spesiell omsetningstype som skal utføres. Disse materialer vil som regel være gjennomhullede. På fig. 2 er vist en gjennomhullet elektrodeplate 58 som er laget av en trådduk, og anbringelsen av denne på en bipolar elektrode 12 ifølge oppfinnelsen. På fig. 2 og 4 er vist sideriss av elektrodeplatene 58 festet til pannene, og de forskjellige utformninger av elektrodeplatene 58 som er nødvendige for å oppnå kontakt mellom pannene 44 og 4 6 og elektrodeplatene 58 på forskjellige punkter langs pannene 44 eller 46. Anodepla.tene 58 kan f.eks. være laget av en titantrådduk for å passe til anodepannen 4 6 som også er laget av titan, og katode-platen 58 kan være laget av en nikkeltrådduk for å passe til katodepannen 44 av nikkel. En fagmann vil forstå at forskjellige elektrokatalytisk aktive belegg kan anvendes over titansubstratet for anodeplatene 58 for å forbedre dets levealder. Eléktrodeplatene 58, som vist på fig. 2, er laget noe mindre enn pannen 44 eller ■ 46, slik at mekanisk og elektrisk kontakt vil oppnås i den sentrale del av pannen. Det foreligger imidlertid ingen grunn til at elektrodeplatene 58 ikke like gjerne kunne ha vært sveiset rundt deres omkrets til de respektive panners 4 4 eller 4 6 omkrets, så

lenge en tilstrekkelig elektrisk strøm derved kunne ledes. Elektrodeplatene 58 vil som regel være anordnet i samme plan som pannens 44 eller 46 flate overflateområde 54, slik at pakningen 4 2 vil bestemme avstanden mellom elektrodeplatene 58 og membranen 36. På fig. 3 har elektrodeplaten 58 kanaler 66 som kan punktsveises til de respektive panner 44 eller 46. Ved den på fig. 4 viste annen utførelsesform ble kantene 56 dannet i pannene 44 og 46 med en tilstrekkelig høyde til at det ble oppnådd et egnet punkt for punktsveising til en plan elektrodeplate 58, hvorved behovet for å danne kanaler 66 i elektrodeplatene 58 ble unngått.

På fig. 5 er vist en tredje utførelsesform av den bipolare elektrode 12. Hovedforskjellene beror på at hjørnene mot det forsenkede område 48 og bremmen 50 er vinkler på 90°, slik at de frembyr en vertikal sidevegg 52. Dessuten er en plan elektrodeplate 58 festet til pannene 44 og 46 ved hjelp av en rekke stolper 68. Disse stolper 68 er som regel laget av det samme materiale som elektrodeplaten 58 og pannen 44 eller 46, slik at de kan punktsveises på plass.

Ved en typisk bruk av elektrolysecellen av filterpressetypen

med en rekke enhetlige bipolare elektroder 12 ifølge oppfinnelsen for elektrolyse av f.eks. en vandig natriumklpridoppløsning inn-føres en saltoppløsning med en natriumkloridkonsentrasjon av ca. 120-310 g/l i den bipolare elektrodes 12 anodeavdeling 38,

mens vann eller resirkulerende natriumhydroxydoppløsning med en konsentrasjon av ca. 25-43% innføres i katodeavdelingen 40. Efter hvert som elektrolyselikestrømmen tilføres til cellen fra en egnet kraftkilde, utvikles klorgass ved anoden. Det utviklede klor holdes fullstendig tilbake i anodeavdelingen 38 inntil det fjernes fra cellen sammen med den utarmede saltoppløsning gjennom anodeavdelingsåpningen 32. Natriumioner som dannes i anodeavdelingen 38, vandrer selektivt gjennom membranen 36 og inn i katodeavdelingen 40 hvor de forbinder seg^nydroxylioner dannet ved katoden. Natriumhydroxyd og hydrogengass dannet på denne måte,

fjernes fra cellen gjennom katodeavdelingsåpningen 34. ' Som eksempler på prosessvariable som ikke er av agjørende betydning>kan nevnes en arbeidstemperatur av 25-100°C, en pH i den til-førte saltoppløsning av 1-6 og en strømtetthet gjennom elektrolysecellen 10 av filterpressetypen på 15,4-77,5 A pr. dm av elektrodeplatens 58 overflateareal.

Elektrolyseceller hvori den enhetlige bipolare elektrode 12 anvendes, vil kunne brukes for andre elektrokjemiske prosesser, som for fremstilling av forskjellige organiske forbindelser, hypoklorat og klorater.

Under drift kan den bipolare elektrode 12 anordnes horisontalt eller vertikalt som vist på fig. 1, men det foretrekkes at den er anordnet mer eller mindre vertikalt da det derved blir lettere å innføre saltoppløsning ved cellens bunn og å fjerne gassformige produkter fra cellens topp.

Claims (11)

1. Bipolar elektrode, karakterisert ved at .den omfatter to panner med nøyaktig den samme utformning, en elektrodeplate som står i forbindelse med hver av pannene slik at pannene skiller elektrodeplatene, en anordning for å forbinde pannene rygg-mot-rygg i avstand fra hverandre slik at det fås elektrisk og mekanisk kontakt mellom disse og idet pannene har en omkretskanal når de er forbundet med hverandre, og minst én åpning for tilsetning av materialer eller for å fjerne produkter fra den bipolare elektrode.

2. Bipolar elektrode ifølge krav 1, karakterisert ved at omkretskanalen er fylt med et støpbart avstivningsmateriale for å gi en massiv omkrets.

3. Bipolar elektrode ifølge krav 2, karakterisert ved at pannene er forsynt med minst én kant gjennom deres sentrale del.

4. Bipolar elektrode ifølge krav 1-3, karakterisert ved at elektrodeplatene er forsynt med kanaler for å forbinde elektrodeplatene med pannene.

5. Bipolar elektrode ifølge krav 1-4, karakteriser ved at pannene er laget i de samme stanseformer.

6. Bipolar elektrode ifølge krav 1-5, karakterisert ved at pannene er laget av massive metalliske materialer som er kjemisk motstandsdyktige overfor de forskjellige elektrolytter.

7. Bipolar elektrode ifølge krav 1-6, karakterisert ved at pannene er forbundet med hverandre ved innvendig bolting.

8. Bipolar elektrode ifølge krav 1-7, karakterisert ved at pannene er laget av to forskjellige metalliske materialer.

9. Elektrolysecelle av filterpressetypen, karakterisert ved at den omfatter en nedre ramme, en stasjonær endeblokk som står i forbindelse med den ene ende av den nedre ramme, en bevegbar blokk som står i forbindelse med den annen ende av den nedre ramme og som er istand til å tilveiebringe en sammen-klemningskraft i samarbeide med den stasjonære endeblokk, en rekke bipolare elektroder stablet mellom den stasjonære endeblokk og den gjengede endeblokk i forseglende inngrep med hverandre, idet de bipolare elektroder har to panner med nøyaktig den samme utformning som er forbundet med hverandre i avstand fra hverandre og rygg-mot-rygg, en elektrodeplate som står i forbindelse med hver åv pannene, et støpbart avstivningsmateriale som fyller en omkretskanal slik at det fås en massiv omkrets, og minst en åpning for tilsetning og fjernelse av materialer fra elektrolyse-celleavdelingene, og en anordning for tilførsel av en elektrolyse-strøm til de bipolare elektroder i serie.

10. Elektrolysecelle ifølge krav 9, karakterisert ved at den dessuten omfatter en hydraulisk ugjennomtrengbar membran som skiller hver av de bipolare elektroder fra hverandre.

11. Elektrolysecelle ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at den omfatter en anordning for tilveiebringelse av en nøyaktig avstand mellom hver av de bipolare elektroder og hver av membranene,i fluidumtett inngrep med de bipolare elektroder og med membranene. * 4