NO760523L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer en stromtransformator omfattende

en rorformet hovedisolator,

i det minste to forste viklinger (enten primær- eller sekundærviklinger) anordnet rundt hovedisolatoren,

i det minste to andre viklinger (enten sekundær- eller primærviklinger) anordnet på innsiden av hovedisolatoren, fortrinnsvis inntil den tilsvarende forste viklingen slik at de således dannede viklingsparene ligger i hovedisolatorens aksielle retning på avstand fra hverandre, hvor primærviklingene er seriekoblet, og

en magnetisk krets koblet til hvert viklingspar, hvilken krets består av en forste kjernedel som omgir hver forste vikling og hovedisolatoren på yttersiden og oppviser åkdeler, samt

en andre kjernedel som omgir hver andre vikling og hovedisolatoren på innsiden og oppviser åkdeler.

En stromtransformator av denne type kan konstrueres f.eks. med

en teknikk som beskrevet i finsk patent 46 571, ifolge hvilket det på samme hovedisolatorror kan anordnes etter hverandre flere separate kjerner slik som i fig. 1. For å redusere kjernenes innbyrdes påvirkning kan det mellom kjernene etter-lates en lang luftspalte, eller det kan anordnes mellom kjernene en virveistroms-plate (Al- eller Cu-plate) med god lednings-evne. En slik anordning krever temmelig mye plass og materiale.

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere ovennevnte ulemper og samtidig oke presisjonen for kjernene.

Stromtransformatoren ifolge oppfinnelsen kjennetegnes hovedsakelig ved at de etter hverandre beliggende kjernene (kjernedelene)

i

har felles mellomåkdeler og at primærviklingene er anordnet til å magnetisere hver av kjernene i samme retning.

Kjennetegnende for spesielle utforelsesformer av stromtransformatoren ifolge oppfinnelsen er konstruksjonene som er angitt i krav 2-4.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet ved hjelp av et ut-forelseseksempel ifolge vedlagte tegning. Fig. 1-, viser i aksielt snitt en rorisolert stromtransf ormator med mantelkjerne av tidligere kjent type. Fig. 2 viser likeledes i aksielt snitt en utforelsesform av stromtransformatoren ifolge oppfinnelsen. Fig. 3 viser det prinsipielle koblingsdiagrammet for sekundær-siden av stromtransformatoren ifolge fig. 2.

Slik det fremgår av fig. 2, omfatter stromtransformatoren ifolge oppfinnelsen et hovedisolatorror i form av et hult sylinderror som omgis koaksielt av primærviklinger IA og IB. Disse primærviklinger IA og IB omgis igjen på utsiden av en ytre kjernedel 4-8, som sammen med sine åk 4, 6 og 8 hovedsakelig

er utformet som et hult sylinderror, i hvilket det er utformet indre ringformede uttagninger for nevnte primærviklinger IA

og IB.

Innenfor hovedisolatorroret 3 ligger den koaksielt anordnede, indre kjernedelen 9-13, som med sine åk 9, 11, 13 i prinsippet danner en konstruksjon med form som en trådrull gjennom hvilken en aksiell kanal 15 loper. Denne sylindriske kanal 15 virker bl.a. som'avkjolingskanal. De indre åkdelene 9, 11, 13 av kon-struksjonen ifolge fig. 2 er forbundet med hovedisolatorens 3 indre overflate. I to ringformede uttagninger i denne konstruksjon er det anordnet to sekundærviklinger 2A og 2B, hvis ytre mantler er forbundet med nevnte hovedisolatorrors 3 indre overflate.

De etter hverandre beliggende kjernedelene 4-6 og 6-8 har et felles mellomåk 6. På tilsvarende måte har de indre kjernedelene 13, 12, 11 og 11, 10, 9 et felles mellomåk 11 som ligger tvers overfor det forstnevnte méllomåket 6.

Primærviklingene IA og IB er seriekoblet ved 14, og de magneti-serer hver av kjernene i samme retning. Sekundærviklingene 2A og 2B er tilnærmelsesvis identiske og enten i fremre eller bakre ende galvanisk (f.eks. ved jording, fig. 2) sammenkoblet. Mellom deres frie ender er det innkoblet en kondensator Z , som dimensjoneres til å kompensere mellomåkets magnetmotstand.

KondensatorensZckapasitans regnes ut ifolge folgende:

= sekundærviklingens viklingstall,

\l = magnetpermeabiliteten for vakuum,

A^ = mellomåkets effektive tverroverflate,

£^= lengden av mellomåkets luftspalte.

Når stromtransformatoren er i funksjon, flyter kjernenes strom

i méllomåket 6, 11 mot hverandre. Viklingenes indre belast-ninger er innbyrdes identiske, slik at de deler av strommene

som tilsvarer disse, motvirker hverandre. Differansestrommen som tilveiebringes av de ytre belastningenes Z, , og Z^ (i fig. 2) differanse, kompenseres av mot-magnetiseringen som frembringes av kondensatoren Z^. Mellomåkets magnetspennings-

tap er således tilnærmelsesvis null og stromtransformatorens luftspaltefeil kun halvparten sammenliknet med tilfellet i fig.l. Når kompenseringen er riktig avstemt, påvirker ikke variasjonen

i den tilgrensende kjernens belastning feilen, og noen innbyrdes påvirkning forekommer således ikke.

I eksempelet er primærviklingens IA og IB respektive sekundærviklingens 2A og 2B aksielle dimensjoner like store, og disse viklinger er anordnet aksielt overfor hverandre. Likeledes jer den ytre kjernedelen 4-8 med sine åk 4, 6, 8 respektive den indre kjernedelen 9-13 med sine åk 13, 11, 9 like store i sin aksielle dimensjon samt anordnet aksielt tvers overfor; hverandre.

Det skal nevnes at kjernedelene 4-8 og 9-13 forst og fremst er beregnet på å fremstilles ved radiell stabling av plater. De indre kjernedelene 10 og 12 kan hensiktsmessig fremstilles også ved vikling av lamell-bånd og mellomliggende isolasjonsbånd.

Claims (4)

1. Stromtransformator omfattende

en rorformet hovedisolator (3); i det minste to forste viklinger (IA, IB) (enten primær-eller sekundærviklinger) anordnet rundt hovedisolatoren (3); i det minste to andre viklinger (2A, 2B) (enten sekundær-eller primærviklinger) anordnet på innsiden av hovedisolatoren (3), fortrinnsvis inntil den tilsvarende forste viklingen (IA, IB) slik at de således dannede viklingsparene (IA, 2A.' og IB, 2B) ligger i hovedisolatorens aksielle retning på avstand fra hverandre, hvor primærvikl ingene (IA, IB) er seriekoblet (13); og en magnetisk krets (4, 5, 6, 11, 12, 13 og 6, 7, 8, 9, 10, 11) forbundet med hvert av viklingsparene (IA, 2A og IB, 2B), hvilken krets består av en forste kjernedel (4, 5, 6 eller 6, 7, 8) som omgir hver forste vikling (IA eller IB) og hovedisolatoren (3) på yttersiden og oppviser åkdeler (13, 11 eller 11, 9); samt en andre kjernedel (13, 12, 11 eller 11, 10, 9) som omgir hver andre vikling (2A eller 2B) og hovedisolatoren (3) på innsiden og oppviser åkdeler (13, 11 eller 11, 9),karakterisert' ved at de etter hverandre beliggende kjernene (kjernedelene) (4, 5, 6 og 6, 7, 8 samt 13, 12, 11 og 11,'10, 9) har felles mellomåkdeler (6 og 11) og at primærviklingene (IA, IB) er anordnet til å magnetisere hver av kjernene i samme retning.

2. Stromtransformator som angitt i krav 1,karakterisert vedat sekundærviklingene (2A, 2B) er i det ve-sentlige identiske. i !I

3. Stromtransformator som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat sekundærviklingene (2A, 2B) er forbundet galvanisk ved sin fremre eller bakre ende og at det mellom de frie endene av sekundærviklingene (2A, 2B) er innkoblet en kondensator (Zc) som er dimensjonert for kompen-sering av mellomåkdelens (11) magnetmotstand.

4. Stromtransformator som angitt i krav 3,karakterisert vedat sekundærviklingene (2A, 2B) er forbundet galvanisk ved jording. »