NO753315L - - Google Patents

Description

Prosess for behandling av væske som inneholder biologisk nedbrytbart materiale

Denne oppfinnelse vedrører en prosess for behandling av væske som bærer biologisk nedbrytbart materiale i form av oppløs-ning og/eller suspensjon og særlig en prosess for behandling av kloakkvann eller avløpsvann, dvs. væske som bærer biologisk nedbrytbart avfallsmateriale omfattende alle typer av biologisk nedbrytbart husholdningsavfall og industrielt avfall, såsom vanlig husholdningsavfall og utslipp fra gårdsbruk, næringsmiddeltabrik-. ker og andre industrier hvor slike avfall eller utslipp forekommer. Prosesser som vanligvis benyttes ved behandling av kloakkvæske, omfatter stort sett en innledende behandling ved fysis-ke midler, såsom siling og filtrering for å fjerne tunge og grove materialer etterfulgt av en ytterligere behandling eller benyttelse av biologiske fremgangsmåter for å fjerne organiske materialer. Så langt som denne oppfinnelse angår behandlingen av kloakkvann e.l., er den knyttet til den ytterligere behandling under benyttelse av biologiske fremgangsmåter.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en prosess for behandling av væske som bærer biologisk nedbrytbart materiale i form av oppløsning og/eller suspensjon, hvor en oksygenholdig gass (som skal defineres nedenfor) innføres i væsken og en kultur av mikroorganismer opprettholdes deri, hvor betingelsene er slik at i en periode utsettes i det minste endel av væsken for lavt P.T.

(som er definert nedenfor) og/eller i det minste endel av væsken utsettes for høyt P.T., slik at forholdet mellom karbondioksyd og celleaktig materiale frembragt ved kulturenøkes under prosessen, hvor tidsperioden,i hvilken hvilken som helst del av væsken utsettes for lavt eller høyt.P.T., er tilstrekkelig kort og hvor det også finnes en periode i hvilken denne del av væsken utsettes for P.T. liggende mellom lavt og høyt P.T., slik at de nevnte mikroorganismer ikke påvirkes på en måte som vil være skadelig for deres funksjon i behandlingsprosessen.

Uttrykket oksygenholdig gass er å forstå å angi molekylær oksygen eller enhver gassformig blanding, såsom luft, som inneholder molekylær oksygen.

Uttrykket P.T. (dissolved oxygen tension = DOT) angir oksygenets _£artialtrykk i væsken. I denne forbindelse kan henvi-. ses til artikkelen av Maclennan og Pirt, J. Gen. Microbiol.,

(1966), 45, side 286-302, særlig side 290.

I et høyt P.T. område er P.T. hensiktsmessig i det minste 450 millibar og fortrinnsvis innenfor området fra 1000 til 1350 millibar. P.T. kan imidlertid være høyere, f.eks. opp til 2000 millibar.

I et lavt P.T. område er P.T. hensiktsmessig lavere enn ' 60 millibar, fortrinnsvis lavere enn 30 millibar og mer spesielt lavere enn 10 millibar, f.eks. null eller i det vesentlige null millibar.

Ved prosessen ifølge oppfinnelsen i tilfelle det er en økning i produksjon av karbondioksyd ved hjelp av kulturen, vil denne følges av en tilsvarende økning i oksygenforbruket.

Perioden, i hvilken enhver del av væsken utsettes for lavt P.T.er hensiktsmessig ikke lengre enn 5 minutter, fortrinnsvis ikke lengre enn 1 minutt og spesielt ikke lengre enn 30 sek. Perioden i hvilken endel av væsken utsettes for et høyt P.T. er hensiktsmessig ikke lengre enn 10 minutter, men fortrinnsvis ikke over 5 minutter og spesielt ikke over 3 minutter. Væsken utsettes således fortrinnsvis for et lavt P.T. og/eller høyt P.T.-sjokk eller en rekke med slike sjokk, og væskens P.T. når den ikke er utsatt for et slikt sjokk, f.eks. etter hvert sjokk, vil ligge på et nivå mellom et lavt og et høyt P.T. Tidsperioder i hvilke endel av væsken er utsatt for et lavt eller høyt P.T., skal ikke være så lange at mikroorganismene påvirkes på en måte som ville være skadelig for deres funksjon i behandlingsprosessen, f.eks. ved begunstigelse av utviklingen av andre mikroorganismer som er skadelige for behandlingsprosessen eller ved åødelegge mrikroor-ganismer som er nyttige for prosessen, i en slik utstrekning at effektiv behandling av væsken ved hjelp av prosessen ikke lengre kan gjennomføres.

Prosessen ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres ved at en oksygenholdig gass med mellomrom eller under variering av gas-sens innføringsmengde innsprøytes i væsken som bærer biologisk nedbrytbart materiale i en beholder for derved å tvinge P.T. til å variere med tiden og frembringe områder med lavt P.T. og høyt P.T. i væsken.

Fortrinnsvis innføres imidlertid den oksygenholdige gass i en væskestrøm hvorved P.T. i væsken tvinges til å variere langs strømningsbanen. Væsken kan strømme eller renne gjennom en rekke innbyrdes forbundne soner og gassen føres inn i eller mellom to eller flere soner. Fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen

er særlig hensiktsmessig for anvendelse når væsken sirkuleres rundt et system (f.eks. som beskrevet i søkernes UK-søknader nr. 23328/73 og 53921/73) omfattende en avdeling med synkende eller nedstigende strøm (nedstrøm) og en avdeling med oppstigende strøm (oppstrøm) som er i forbindelse med hverandre ved sine øvre og nedre ender, og hvor en oksygenholdig gass sprøytes inn i væsken når denne passerer nedstrømsavdelingen. Når gassen føres inn i

den strømmende væske, kan det forekomme resirkulering, f.eks. kan enhver særlig del av væsken resirkuleres 10 ganger, fortrinnsvis 20 til 40 ganger.

Prosessen ifølge oppfinnelsen er særlig nyttig som et trinn i den biologiske behandling av kloakkvæske, dvs. aereringen og/eller oppløsningstrinnene i denne behandling, og i den reste-rende del av denne beskrivelse vil oppfinnelsen beskrives i forbindelse med kloakkvæskens behandling under benyttelse av systemet ifølge U.K. søknadene nr. 23328/73 og 53921/73.

Under behandlingen av kloakkutslipp i prosessen ifølge oppfinnelsen under benyttelse av systemet ifølge de nevnte britis-ke patentsøknader kontrolleres tilførselen (dvs. mengden og ste-det for tilførselen) av oksygenholdig gass til kloakkvæsken som sirkulerer rundt systemet på en slik måte at mikroorganismer som finnes i kloakkvæsken(hovedsakelig bakterier og bakteriofage or-ganismer - vanligvis protozoer) utsettes for markerte forandrin-ger i P.T. og i det minste for et område med lavt og/eller høyt P.T. når det beveger seg rundt systemet.

Ved systemet ifølge de nevnte U.K. søknader kan ned-strømsavdelingen og oppstrømsavdelingen ha en hvilken som helst hensiktsmessig tverrsnittsform, f.eks. sirkulær eller halvsirku-lær. De kan være anordnet utenfor hverandre, men er fortrinnsvis anordnet inne i en enkelt konstruksjon (fortrinnsvis sylindrisk) som er innvendig oppdelt ved hjelp av en eller flere skillevegger eller med nedstrømsavdelingen dannet av et rør beliggende inne i konstruksjonsrøret, slik at det ytre mellomrom danner oppstrøms- avdelingen. Den geometriske anordning kan varieres på flere må-ter. Systemet kan omfatte flere oppstrømsavdelinger og/eller ned-strømsavdelinger, f.eks. to nedstrømsavdelinger kombinert med en enkelt oppstrømsavdeling, som alle er plassert i den samme konstruksjon.

Passende kloakkvæske, om nødvendig etter innledende behandling, føres inn i en tank hvor gassutløsning kan forekomme under den oppfinnelsesmessige prosessgang. Nedstrømsavdelingen og oppstrømsavdelingen strekker seg under nivået for tankens bunn. Når således tanken er anordnet på eller under bakkens nivå, er konstruksjonen som omfatter nedstrømsavdelingen og oppstrømsavde-lingen i form av en fortrinnsvis sylindrisk sjakt som stikker ned i bakken. Sjakten eller brønnen kan stikke ned i bakken på et sted utenfor tanken, men befinner seg fortrinnsvis nedenfor denne og oppstrømsavdelingen og nedstrømsavdelingens- øvre ender munner ut i tanken. I visse tilfelle strekker nedstrømsavdelingen seg over nivået for. kloakkvæsken i tanken. I slike tilfelle strekker nedstrømsavdelingen seg imidlertid for det meste av sin lengde under nivået for tankens bunn. I disse tilfelle munner oppstrøms-avdelingens' øvre ende ut i tanken, mens nedstrømsavdelingens øvre ende gjennom en ledning er i forbindelse med kloakkvæsken i tanken.

Hensiktsmessig strekker systemet seg minst 40 meter vertikalt ned under kloakknivået i tanken, fortrinnsvis 80 meter eller mer og enda dypere ned 150-300 meter. Det totale virksom-me tverrsnittsareal av oppstrømsavdelingen eller -avdelingene er fortrinnsvis lik eller større enn nedstrømsavdelingen eller -avdelingene. Forholdet mellom oppstrøms- og nedstrømstverrsnittene er hensiktsmessig i området 1:1 til 2:1.

Hvilke som helst hensiktsmessige innretninger kan benyttes til å sirkulere kloakkvæsken i systemet. Det er imidlertid meget hensiktsmessig at det i tillegg til å kontrollere P.T. benyttes innsprøytning av den oksygenholdige gass i systemet til å frembringe sirkulasjonsbevegelse i væsken i systemet.

Hensiktsmessig innføres oksygenholdig gass (fortrinnsvis luft) i både 'Synkeavdelingen og i stigeavdelingen (nedstrøms-og oppstrømsavdelinger). Fortrinnsvis skjer gassinnføringen i disse to avdelingen eller kammere .på steder med samme hydrostatis-ke trykk. Da det øvre parti av stigeavdelingen vil inneholde flere gassbobler enn tilfelle er i den øvre del av synkeavdelingen (som inneholder lite eller stort sett ikke noe gass), vil plasseringen av innsprøytningen i stigeavdelingen være noe lavere enn i synkeavdelingen. I praksis er det imidlertid tilfredsstillende om gassinnsprøytningen i begge avdelinger eller kammere skjer i det vesentlige i samme avstand under kloakknivået i tanken. Gassen til begge innføringssteder kan tilføres ved hjelp av en og samme kompressor, mens mengdene'som blåses inn i stigeavdelingen hhv. synkeavdelingen, kontrolleres ved hjelp av ventiler.

Gass innføres fortrinnsvis i de to kammere på et sted beliggende mellom 0,1 til 0,4 ganger deres lengde under kloakknivået i tanken, dvs. fra 15 til 120 m nedenfor det nevnte nivå

når systemet strekker seg fra 150 til 300 meter under dette nivå. Det foretrekkes at gassinnblåsingen skjer på et sted mer enn 20 meter under kloakknivået i tanken selvom det selvfølgelig er mu-lig at gassen kan innføres i en mindre dybde enn 20 meter under nivået.

Under igangsetning av systemet innføres all den oksygenholdige gass eller det meste av denne i stigeavdelingen, slik at avdelingens øvre seksjon kan virke som luftoppdriftspumpe. Når . innledningsperioden eller igangsetningsperioden er løpt ut og væsken sirkulerer tilfredsstillende og med passende hastighet,f. eks. 0,8 m/sek. i,synkeavdelingen, kan den gassmengde som tilføres synkeavdelingen gradvisøkes, fortrinnsvis opp til minst 50% og i noen tilfelle slik at all gass tilføres synkeledningen.Kloakkvæsken i systemet kan da sirkulere kontinuerlig under slike forhold.

Når prosessen virker stadig etter innledningsperioden, føres gassboblene som blåses inn i synkeavdelingen raskt nedover av den sirkulerende væske til nivåer med høyere trykk, slik at deres størrelse avtar. Til slutt vil mange av boblene være fullstendig absorbert av kloakkvæsken når de kommer til det laveste nivå i et dypt inngravet anlegg. Når kloakkvæsken stiger i stigeavdelingen, vil boblene komme til syne på ny og siden vil de øke i stør-relse. Ved at man sprøyter inn eller blåser inn luft i synkeavdelingen på et passende nivå under toppnivået av systemet, vil der-for stigeavdelingen inneholde flere gassbobler enn synkeavdelingen og systemet vil fortsette å virke som en luftoppdriftspumpe selv pm all gass eller det meste av gassen sprøytes inn i synkeavdelingen. Når sirkulasjonen engang er påbegynt og gassbobler ført inn i synkeavdelingen bæres nedover med en passende hastighet, f.eks. over 0,8 m/sek, vil virkningen av den i synkeavdelingen innførte gass komme -i tillegg til gassen som måtte bli innført i stigeav-• delingen for å drive sirkulasjonen igang mellom og gjennom de to avdelinger.

Under behandlingen vil kloakkvæsken vanligvis sirkulere et stort antall ganger gjennom' systemet og et fullstendig omløp vil vanligvis ta mellom 2 og 8 minutter avhengig av systemets stør-relse. Den totale varighet av behandlingen vil være avhengig av om det benyttes aereringstrinn eller fermenterings- eller forråtnelsestrinn. I det første tilfelle.vil perioden i hvilken kloakkvæsken resirkuleres, vanligvis være 1/4 til 4 timer for svak kloakk, men kan bli lengre for sterkere kloakk, mens i det sistnevnte tilfelle vil tiden være lengre, f.eks. 2 til 30 dager avhengig av i hvilke mengder kloakken tilføres anlegget.

Det forståes at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføres meget hensiktsmessig med synkeavdelingen og stigeavdelingen nedgravet i bakken i en dyp brønn med en foring, f.eks. av betong som kan danne brønnens ytre vegg.

Verdiene for P.T. for de forskjellige steder langs systemet som ønskes oppnådd, er avhengig av om oppfinnelsen benyttes i forbindelse med aereringstrinn eller fermenteringstrinn i kloakkbehandlingen. Hovedområdet for lavt P.T. ligger imidlertid fortrinnsvis ved.den øvre ende av synkeavdelingen over det sted hvor gassen tilføres vedkommende avdeling. Et annet foretrukket område med lavt P.T. er i stigeavdelingen umiddelbart under det sted hvor gassen tilføres denne avdeling. Det foretrukne område for høyt P.T. er i synkeavdelingen under det sted hvor gassen til-føres. Foretrukne verdier for P.T. langs systemet varierer innenfor følgende områder og innsprøytningsmengder av oksygenholdig gass i systemet,når væsken sirkulerer tilfredsstillende, kontrolleres hensiktsmessig ved å holde P.T.-verdiene innenfor følgende områder (se også fig. 3):

. Synkeavdelingens øvre ende

(over sprederne) 30-0 millibar avtagende nedover Nedre del av synkeavdelingen

(fra et sted over sprederne) 0 - 1000 millibar økende nedover Nedre del av stigeavdelingen

(til et sted under sprederne, om

noen) 1000 - 1 millibar avtagende oppover

i

Øvre ende av stigeavdelingen

(fra et sted under sprederne,

om noen) . 0-30 millibar økende oppover Disse P.T.-verdier er bare å betrakte som eksempler.

Om ønskelig kan P.T. måles på i det minste et sted i systemet og resultatene av denne måling eller målingene kan benyt tes til å kunne kontrollere tilførselen av den oksygenholdige gass. P.T. målinger kan utføres ved hjelp av sonder, f.eks. en oksygenelektrode kan omfatte en membrandekket galvanisk sonde, f.eks. 'en Mackereth-elektrode,eller en membrandekket amperome-trisk sonde, såsom Clerk-elektroden. Disse sonder kan hensiktsmessig plasseres et sted mot stigerens og/eller synkerens øvre ender, spesielt i området for sprederne for oksygenholdig gass, f. eks. mellom 20 og 30-50 meter fra sprederne, vanligvis foran sprederne i strømmens retning. Når en oksygenholdig gass tilføres både stigeren og synkeren, plasseres. P.T. sondene fortrinnsvis en sonde over sprederen i synkeren og en annen sonde under sprederen i stigeren. Når oksygenholdig gass bare tilføres synkeren,dvs. stort sett ingen gass tilføres stigeren, plasseres P.T. sondene på toppen av synkeren og om ønskelig også på toppen av stigeren.

Om ønskelig eller nødvendig kan stigeren og synkeren inneholde hjelpespredere for utlevering av små mengder oksygenholdig gass i systemet når det måtte være nødvendig. Hensiktsmessig er en hjelpespreder anordnet ved toppen av synkeren.

P.T. har en meget betydelig virkning på utvalget av

de mikroorganismer som drives i kloakkvæsken under behandling. Omsorgsfullt valg av størrelse av denne faktor og dennes varia-sjonsgrad langsetter systemet fører til utvalg av en mikroorganis-mepopulasjon som passer ideelt for behandling av kloakkutslipp.

Et særlig valg tillater en stor populasjon av nitrifiseringsbakte-rier som bevirker en god nitrifikasjon av kloakken. Valget av betingelsene varierer mellom aereringstrinn og fermenterings- eller forråtnelsestrinn og er også avhengig av om det er ønskelig å produsere flytende slam eller utfellingsslam.

Høye P.T.-verdier tillater oppbygning og opprettholdel-se av høye konsentrasjoner av mikroorganismer og forårsaker en viss utløsning av oksydativ fosforylasjon som resulterer i oksyde-ring av større mengder karbon til CO2 og mindre til celler således at slamproduksjonen reduseres. På lignende måte fører utsettelse av mikroorganismene i korte perioder med lavt P.T. til økning av CO2produksjonen.,

Den tid som mikroorganismene trenger til å reagere på forandringene i P.T., varierer, men er vanligvis kortere enn sirku-lasjonstiden i systemet. Visse typer av reaksjon forekommer alle-rede etter sekunder, mens andre som krever tilbakematningskontroll-,mekanismer langs metaboliske baner kan ta minutter. Visse reak- sjoner kan kreve dager avhengig av grohastigheten av mikroorganismene hvis disse er resultanter av et utvalg av mutanter. Det er også kjent mellomliggende reaksjonstider hvor represjon eller in-duksjon av enzymsynteser kan ta noen timer.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1-4 viser eksempler på hensiktsmessige P.T.profi-ler i systemer av den type som vist på fig. 5 og 6, mens fig. 5 og 6 viser skjematisk snitt gjennom systemer hvor prosessen iføl-ge oppfinnelsen kan gjennomføres. Fig. 1 til 4 illustrerer fire forskjellige P.T. profi-ler, dvs. diagrammer som viser variasjonen av P.T. i systemer av den type som er vist på fig. 5 og 6. P.T.-profilene i stigeavde-lingene (stigerne) er vist med piler som peker oppover, mens P.T.-profiler i synkeavdelingene (synkere) er vist med piler som peker nedover. Størrelsen av P.T. er vist ved hjelp av den horisontale koordinat på figurene. På denne måte er forandringene i P.T.

langs systemet vist. Plasseringen av sprederne er antydet med strekede linjer. Oksygenholdig gass føres inn og spres i systemet som angitt nedenfor:

Fig. 1 i synkeren på et sted

Fig. 2 i synkeren på to steder

Fig. 3 i synkeren og stigeren i samme nivå

Fig. 4 i synkeren og stigeren i samme nivå

Områder med lavt P.T. finnes på følgende steder:

Fig. 1 i synkeren over sprederen

Fig. 2 i øvre del av stigeren og

i synkeren over den øvre spreder

Fig. 3 i stigeren under sprederen og

i synkeren over sprederen

Fig. 4 i stigeren under sprederen

Hovedområdene for høyt P.T. ligger i alle tilfelle i synkeren nedenfor sprederen (nedenfor den nedre spreder på fig.2).

I det på fig. 5 viste anlegg er spredere 16 og 17 anordnet i synkeren114 hhv. stigeren 15 og begge er forbundet med en kompressor 18. Gasstrømmen til stigeren 15 og synkeren 14 styres av ventiler 19 hhv. 20. Ventilenes 19 og 20 virkemåte styres igjen fra en aktivator 21 som er koblet til en innretning 22 som måler strømhastigheten og er anordnet ved den øvre ende av synkeren 14. I dette anlegg er synkeren 14 og stigeren 15 anordnet i separate brønner anbragt under bakkens nivå A-A og forbundet med hverandre ved sine nedre ender ved hjelp av binderør 12.

Når anlegget ifølge fig. 5 benyttes som aereringstrinn i et system med aktivert slam, føres kloakkvæsken etter innledende behandling og eventuelt også etter primær bunnfelling gjennom en kanal (ikke vist på fig. 5) inn i tanken 13 et sted i nærheten av synkerens 14 åpne øvre ende, og væske og aktivert slam forla-ter tanken gjennom en annen kanal (ikke vist på fig. 5) som går ut fra tanken 13 på et sted under væskenivået B-B og plassert i avstand fra innløpskanalen og væsken føres da til en bunnfellings-tank.

Mens væsken fyller tanken 13 opp til nivået B-B og ventilen 19 er åpen og ventilen 20 helt eller delvis stengt, settes systemet ifølge fig. 5 igang ved at luft fra kompressoren 18 blåses hovedsakelig eller bare inn i stigeren 15. Stigerens øvre del begynner da å virke som luftoppdriftspumpe og væsken begynner å sirkulere i systemet i retning som vist med pilene på fig. 5. når væskestrømhastigheten som måles ved hjelp av innretningen 22 har nådd en forutbestemt verdi,.bevirker aktivatoren 21 at ventilen 19 stenges helt eller delvis, mens ventilen 20 åpnes. Det er .ønskelig at åpningen og stengningen av hhv. ventilen 20 og 19 fo-regår trinnvis ettersom væskehastigheten i synkeren 14 tiltar. Når systemet virker stadig, blåses hele luftvolumet inn i systemet og de relative luftmengder som blåses inn i stigeren og i synkeren, kontrolleres og styres slik at det oppnås en tilfredsstillende P.T.profil gjennom systemet og for å utsette mikroorganismer som sirkulerer langs systemet fr P.T. i et lavt og/eller høyt P.T.-område. Kontrollen eller styringen av luftinnføringen kan selv-følgelig utføres for hånd av operatører, men det er mer hensiktsmessig å gjøre dette automatisk ved hjelp av aktivatoren 21 og måleren 22.

Ved utførelsen ifølge fig. 6 er synkeren 14 og stigeren 15 anordnet i en og samme brønn under bakkens nivå A-A og er skilt fra hverandre med skillevegg 23. Forbindelsen mellom stigeren 15 og synkeren 14 består av en åpning ved den nedre ende av skilleveggen 23. De øvre ender av skilleveggen 23 og av synkerens 14 yttervegg er bøyd utover i tanken 13 og danner en avbøynings-bane som frembringer en hensiktsmessig sirkulasjonsbevegelse i tanken 13. Ellers minner anlegget ifølge fig. 6 om anlegget iføl-ge fig. 5 og virkemåten er lignende. Om ønskelig kan gasstrømmen til stigeren 15 og synkeren 14 i anlegget ifølge fig. 6 tilveie- bringes på en passende måte, f.eks. som vist på fig. 5.

i

Claims (15)

Patentkrav

1. Behandlingsprosess for væske som inneholder biologisk nedbrytbart materiale i form av en oppløsning og/ellér suspensjon, hvor en oksygenholdig gass innfø res i væsken og en kultur av mikroorganismer opprettholdes i væsken, idet betingelsene er slik at i løpet av en periode i det minste endel av væsken utsettes for lavt partialtrykk av oksygenet i væsken (nedenfor kalt P.T.), og/eller i det minste endel av nevnte væske utsettes for et høyt P.T., hvorved forholdet mellom karbondioksyd og celleformig materiale frembragt ved hjelp av kulturen økes under prosessen, hvor tidsperioden i hvilken endel av nevnte væske utsettes for et lavt eller høyt P.T. er tilstrekkelig kort og hvor det også er en periode i hvilken denne del av væsken utsettes for et middel-P.T. beliggende mellom et lavt P.T. og et høyt P.T.-, slik at de nevnte mikroorganismer ikke påvirkes på en slik måte som vil være vesent-lig skadelig for deres funksjon i behandlingsprosessen.

2. Prosess ifølge krav 1, karakterisert ved at den oksygenholdige gass er luft.

3. Prosess ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste endel av væsken utsettes for et høyt P.T. som er minst 450 millibar.

4. Prosess ifølge krav 3, karakterisert ved at det høye P.T. ligger i området 1000 til 1350 millibar.

5. Prosess ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste endel av væsken utsettes for et lavt P.T. som ligger under 30 millibar.

6. Prosess ifølge krav 5, karakterisert ved at det lave P.T. er null eller i det vesentlige null.

7. Prosess ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det lave P.T.'s innvirkningspe-riode på endel av væsken ikke overskrider 5 minutter.

8. Prosess ifølge krav 7, karakterisert ved at perioden med lavt P.T. ikke overskrider 1 minutt.

9. Prosess ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at perioden hvorunder endel av væsken utsettes for et høyt P.T., ikke overskrider 10 minutter.

10. Prosess ifølge krav 9, karakterisert ved at høy P.T.-perioden ikke er lenger enn 3 minutter.

11. Prosess ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at væsken utsettes for en rekke med høyt og/eller lavt P.T.-sjokk, hvor væskens P.T. når denne ik-ke utsettes for et slikt sjokk, ligger i et område mellom et lavt og et høyt P.T.

12. Prosess ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at en oksygenholdig gass innsprøy-tes i en strøm av væske, hvorved P.T. i væsken tvinges til å variere langs strømbanen.

13. Prosess ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at væsken sirkuleres langs et system og en oksygenholdig gass innsprøytes i den sirkulerende væske og hvor enhver del av væsken sirkuleres gjennom systemet mellom 20 og 4 0 ganger.

14. Prosess ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at prosessen benyttes som et trinn i biologisk behandling av kloakkvann.

15. Prosess for behandling av en væske som bærer eller inneholder biologisk nedbrytbart materiale i form av oppløsning og/ eller suspensjon, karakterisert ved trekk som frem-går av beskrivelsen og figurene 1 til 4 eller ved at den utføres i et anlegg som beskrevet og vist på fig. 5 og 6 på tegningene.