NO750126L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til undersøkelse av jordformasjoner i omgivelsene av et borehull.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til undersøkelse av jordformasjoner i omgivelsene av et borehull, hvor en pulset kilde av hurtige neutromer beveges gjennom borehullet-jfor bestråling av jordformasjonene med tog av hurtige neutroner, og hvor stråling fra reduksjon av ustabile radioaktive isotoper i elementer som omgir borehullet og som dannes ved opptak av neutroner fra togene av hurtige neutroner detekteres, hvorved elektriske spenningssignaler som representerer energien i den detekterte stråling frembringes.

På denne måte bestemmes vannmetningen og hydrokarboninn-holdet i jordformasjoner rundt borehullet. Neutronenes levetid ved pulsede neutroner har vist seg å gi nøyaktig og pålitelig indikering av sand som inneholder saltvann i porene mellom sandkornene, men ofte opptrer der i forskjellige områder i verden hvor

. det utvinnes petroleum, at hydrokarbon som befinne» seg i porene mellom sandkornene er blandet med ferskvann heller enn saltvann. Da

neutronenes levetid ved slike undersøkelser er meget avhengig av klorinnholdet i den væske som fyller ut porer i jordformasjoner som omgir borehullet, blir undersøkelsene tvetydige i de tilfeller hvor porene er fylt med en blanding av ferfekvann og olje i stedet for en blanding av saltvann og olje. I disse tilfeller er det ønskelig å anvende en annen type undersøkelse som kan bestemme væsken i porene i jordformasjoner med ferskvann i porene i stedet for saltvann eller hydrokarboner.

Det er tidligere utført neutronaktivering i jordformasjonene i borehull basert på neutronaktivisering av oksygen i jordformasjonene som omgir borehullet. Det er ogsåforeslått undersøkelse basert på neutronaktiviering av silicium som også inneholdes i jordformasjonene som omgir et borehull. I disse tidligere forslag er det imidlertid aldri vært foreslått samtidig bestemmelse av oksygen- og siliciuminnholdet i jordformasjoner som omgir borehullet ved anvendelse av neutronaktivering.

Ved den tfldligere fremgangsmåte er det foreslått lå be-stråle jordformasjonene som omgir borehullet med neutroner og anvende en i stor avstand fra neutronkilden anordnet detektor for å detektere gammastråler som skyldes reduksjon av det ustabile

radioaktive isotop aluminium 28 som frembringes ved neutronaktivering av silicium i jordformasjonene som omgir borehullet. Da aluminium 28 har forholdsvis lang halveringstid, nemlig 2,3 minutter, må avstanden mellom gammadetektoren og neutronkilden være ganske stor.

På samme måte er det tidligere foreslått oksygenaktivering ved undersøkelse av jordformasjoner i omgivelsene av et borehull hvor det ble foretatt bestråling av jordformasjonene med hurtige neutroner med tilstrekkelig energi til å omdanne oksygen 16 kjerner til ustabile radioaktive nitrogen 16 kjerner. Ved detektering av gammastråler på 6,13 MEV som stråles ut ved reduksjon av nitrogen 16 til en stabilisotop, vil oksygeninnholdet i jordformasjonene kunne måles. Den radioaktive halveringstid for denne kjernereak-sjon er 7,3 sekunder som er meget kort sammenlignet med 2,3 minutter som er den -radioaktive halveringstid for reduksjon av aluminium 28. Av denne grunn er det tidligere antatt umulig å foreta en samtidig undersøkelse av både silicium- og oksygen-komponentene i jordformasjonene i omgivelsene av et borehull.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en fremgangsmåte for neutronaktivering på samme måte både av oksygen-og siliciumkomponentene i jordformasjonene som omgir et borehull.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at jordformasjonene bestråles med tog av hurtige neutroner med tilstrekkelig energi

if, i 6

til å bevirke kjernereaksjonen 0 (N,P)N , at den detekterte stråling spaltes i minst to energikomponenter svarende til reduksjon av radioaktive isotoper som frembringes ved opptak av neutroner av silicium og oksygen, og at det foretas telling som representerer de radioaktive isotoper og som registreres som funksjon av borehullets dybde.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-11.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser skjematisk et blokkdiagram for et apparat for utførelse' av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et diagram for et spektrum for gammastråling som er frembrakt ved neutronaktivering og viser det innbyrdes forhold mellom energivinduet som begrenser gammastrålingen som skyldes siliciumaktivering og gammastrålingen som skyldes oksygenaktivering. Fig. 3 viser et diagram for varigheten av et nautrontog og varigheten av den etterfølgende telleperiode for gammastr&ling i detektoren. Fig., k viser kurver for tellingen i oksygenvinduet og sili.ciumvinduet korrigert for bakgrunnsstråling utført ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser et diagram for graden av bakgrunnsstråling frembrakt ved detektorkrystallaktivering som funksjon av avstanden mellom neutronkilden og gammastråledetektoren. Fig. 6 viser kurver for undersøkelser utført ved hjelp

av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ved oppfinnelsen bombarderes jordformasjonene som omgir borehullet med neutroner som har tilstrekkelig energi til å bevirke reaksjon. Den reaksjon som er av interesse for oksygen-

1fiif

aktivering er reaksjonen 0 (N,P)N . Denne reaksjon kan måles ved at gammastråler på 6,13 MEV som sendes ut når den radioaktive, isotop nitrogen 16 reduseres til en stabil isotop måles. Halveringstiden for denne reaksjon er ca. 7,3 sekunder. Den reaksjon som er av interesse for siliciumaktivering er reaksjonen

Si (N,P)A1 . Denne reaksjon kan måles ved at gammastråling på

1,78 MEV som frembringes ved reduksjon av den radioaktive aluminium-isotop 28 måles. Halveringstiden for denne reaksjon er ca. 2,3

minutter. På fig. 1 er et borehull 11 forsynt med en stålkappe 16

og mellomrommet mellom stålkappen og borehullets vegg er utstøpt med betong 17. Borehullet er omgitt av jordformasjoner 12,13,14 og 15 som skal undersøkes. Stålkappen er fylt med en væske og i

denne er nedsenket en sonde 18 ved hjelp av en kabel 19 som for-binder sonden med måleutstyr med jordoverflaten.

Kabelen 19 er ført over en blokkskive 20 som kan være elektrisk eller mekanisk koplet med en registreringsinnrétning 21 som tegner opp verdier av interesse på en opptegningsbærer 22 som funksjon av sondens 18 dybde i borehullet 11. Det oppnås således en kontinuerlig opptegning av de målte størrelser.

Sonden 18 inneholder eh pulset neutronkilde 22 av typen deuterium-tritium akselerator. En pulskilde 23 leverer elektriske styresignaler til neutronkilden 82 for pulsihg av denne. Aktiveringen av neutronkilden 22 skjer i en forhåndsbestemt tid som begynner . med mottakelsen av signalet fra pulskilden 23. Pulskilden 23 leverer også via en ledning 2k en styrepuls med stabilisert amplitude til en forsterker 25 i sonden 18. på overflaten blir denne puls anvendt for synkronisering av utstyret på jordoverflaten med utstyret nede i borehullet og for styring av forsterkningen i forsterkeren for å oppnå lineære målinger.

Sonden 18 er forsynt med en NaJ(Tl)-strålingsdetektor 26.

Med det natriumjodid-tallium aktiverte krystall 26 er optisk koplet et vanlig fotomultiplikatorer 27. Når en gammastråling passerer detektorkrystallet 26, bevirkes.en forstyrrelse i krystal- lets gitterstruktur slik at det sendes ut et lysglimt i det transparente detektorkrystall hvis styrke er proporsjonal med energien i den gammastrlåing som bevirket forstyrrelsen. Foto-multiplikatorrøret 27 og dets tilhørende kretser omformer disse lysglimt til spenningspulser hvis amplitude er en funksjon av lysglimtenes styrke*og dermed.en funksjon av energien av gammastrålingen som trer inn i detektorkrystallet 26. ;Signalpulsene fra fotomultiplikfctorrøret 27 er via en ledning 28 tilført en diskriminatorkrets 29 som bestemmer bakgrunnsgammastråling med liten energi som kan skyldes naturlig opp-tredende radioaktive kilder i borehullets omgivelse. I praksis har det vist seg fordelaktig å innstille nivået av diskriminatoren 29 slik at det ihindres at spenningspulser som skyldes gammastråling med,energi mindre enn 0,5 MEV fra å sendes til overflaten. Utgangssignalene fra diskriminatoren 29 tilføres via en ledning ;30 til forsterkeren 25 for lineær forsterkning før overføringen til ;jordoverflaten. Utgangen i forsterkeren 27 er forbundet med inn-gangen i en forsterker 31 som forsterker signalene til et nivå som er egnet for overføring til overflaten i lineær form og som kopler tellepulssignaler til kabelen 19. ;Energi for drift av utstyret i sonden skjer ved hjelp av kabelen I9 som er en flerftederkabel. På jordoverflaten blir spenningspulsene som skyldes gammastrålingen og som er detektert i krystallet 26, og stabiliserings- og syhkroniseringspulser fra pulskilden 23 tilført en forsterker 33 hvis forsterkning styres av en pulsstabiliseringskrets 34. Signalene tilføres også puls-ståbiliseringskretsen 24 direkte via en ledning 35. Pulsstabiliseringskretsen 34 kan være av en type som er kjent fra U.S.-patent-skrift nr. 3.767.921 og leverer utgangsstyresignaler som styrer forsterkningen av forsterkeren 33 for å tilveiebringe lineær forsterkning av pulstellesignalene fra detektoren 26. Forsterkeren 23 virker som én forsterknirigsstyrt lineær forsterker hvis forsterkning alltid holdes på et slikt nivå av pulsstabiliseringskretsen 34 at det sikres at amplituden av gammastrålingsteile-pulsene fra sonden holdes på et konstant inngangsnivå for resten av utstyret. ;Pulsstabiliseringskretsen 34 leverer også styrepulser til en tidsstyrt portkrets 36. Den tidsstyrte portkrets 36 slipper gjennom tellepulser fra sonden som er forsterker av forsterkeren 33»til etterfølgende utstyr også ved mottakning av et regulerings-signal fra pulsstabiliseringskretsen 34. Disse signaler leveres på et forhåndsbestemt tidspunkt som følger etter mottakelsen av en stabiliseringsfculs fra pulsstabiliseringskretsen 34. Driften av utstyret på jordoverflaten er synkronisert med neutronkilden 22 i sonden. ;Fig. 3 viser den innbyrdes tidsforskjell mellom neutronkildens aktivering og telleperioden. Det har.vist seg fordelaktig at pulskilden 23 leverer styresignaler til neutronkilden 22 med en ;takt på wa. 100 pulser pr. sekund. Disse pulser aktiverer neutronkilden 22 for å levere tog av hurtige neutroner med en varighet på ca.' 1 millisekund som vist på fig. 3. Det opptrer således et tidsintervall på 9 millesekunder mellom pulstogene fra neutronkilden 22. For å muliggjøre stabilisering av langsomme neutroner som følger neutrontogene og muliggjøre at gammastråling som stammer fra opptak av langsomme elektroner i jordformasjonene som omgir borehullet, ;skal dø ut og hovedsakelig bare gammastråling som skyldes aktivering av radioaktive isotoper med forholdsvis lang levetid, blir detektor-signalene sperret i ca. 3 millisekunder etter hvert pulstog med ;hurtige neutroner. Pulsstabiliseringskretsen 34 på overflaten leverer et portsigaal til portkretsen 36 på ca. 4 millisekunder ;etter mottakelsen av kalibrerings- og stabiliseringspulsen fra ;pulskilden 23 i sonden. ;Utgangspulsene fra portkretsen 36 tilføres en pulsamplitude-analysator 37. Analysatoren 37 skiller gammastrålepulser på basis av amplituden som svarer til energien i gammastrålingen som treffer krystallet 26 i sonden 18. ;Fig. 2 viser gammastrålepulser som er spaltet i to områder eller energivinduer basert på amplituden. Disse to vinduer på fig. 2 er betegnet siliciumvinduet og oksygenvinduet. Silicaiumvinduet ;omfatter gammastråling som faller innenfor energiområdet 0,5 -;2 MEV. Energivinduet for oksygenaktivert gammastråling strekker seg fra 2,0 - 7,25 MEV. Vinduet for.oksygenaktivert gammastråling ;omfatter gammastrålefenomener slik som toppen 6,13 MEV,to ytterligere topper fra parproduksjon og noe Compton spredeeffekt frembrakt ved Compton-spredning av gammastråler i krystallet.. Oksygen- ;energivinduet er gjort så bredt for å øke oksygentellehastigheten og dermed oppåå maksimal telling for undersøkelsen., ;Siliciumenergivinduet omfatter toppen 1,78 MEV for aluminium 28 sammen med energiområder svarende til noe Compton-gammastrålespredningseffekt i krystallet. Toppene fra parproduksjon er imidlertid ikke dekket av siliciumenergiyinduet. Innenfor siliciumenergivinduet ligger noe bakgrunnsgammastråling frembrakt av krystallaktivering av langsomme neutroner og gammastråler som er energiredusert ved Compton-spredning. Bakgrunnsstråling fra begge disse kilder kan korrigeres ved anvendelse av kalibrerings-informasjon. Tellehastigheten for bakgrunnsstråling fra krystall-aktiveringen er bestemt ved måling av tellehastigheten i silicium-energi vinduet med sonden 18 i luft etter en undersøkelse i borehullet. Bakgrunnsstrålingen i siliciumenergivinduet som stammer fra redusert Compton-spredning av gammastråler som skyldes oksygenaktivering kan bestemmes ved måling av tellehastigheten i siliciumvinduet mens sonden befinner seg i ren kalksten, dvs. som ikke inneholder silicium. Under disse forhold er tellehastigheten som måles i formasjonen den sum av bakgrunnsstråling som skyldes krystallaktivering og oksygenaktivering av redusert gammastråling. Ved først å bestemmetellehastigheten for bakgrunnsstråling som skyldes krystallaktivering som beskrevet ovenfor, kan tellehastigheten for bakgrunnstråling fra oksygen bestemmes ved å subtrahere tellehastigheten for luft fra tellehastigheten i ren kalksten-formasjon i siliciumenergivinduet. ;Denne teknikk gir to korreksjonsbetingelser som anvendes på telleverdiene som detekteres i siliciumenergivinduet i puls-amplitudeanaiysatoren 37 ved bakgrunnskorreksjonskretsen 38 på fig. 1. Bakgrunnskorreksjonskretsen 38 subtraherer disse to for-håndsbestemte betingelser fra telleverdiene som detekteres i siliciumenergivinduet i pulsamplitudeanalysatoren 37 og leverer et signal på ledningen 39. Utgangen fra korreksjonskretsen 38 til-føres som den ene inngang i en forholdskrets HO og dessuten til en inngang i registreringsinnretningen 21 hvor det tegnes opp direkte som funksjon av borehullets dybde på opptegningsteæreren 22 som tidligere nevnt. ;Telleverdien for oksygenaktivert gammastråling fra puls amplitudeanalysatoren 37 tilføres den andre inngang i .forholdskretsen 40. Forholdskretsen 40 på sin side leverer et utgangs-signal som er forholdet mellom de to inngangssignaler (silicium/ ;oksygen-forholdet) sam er antydet på fig. 1 på opptegningsbærerén 22. Registreringsinnretningen 21 tegner opp dette forhold som ;funksjon av borehullets dybde på den beskrevne måte. Sluttelig tilføres også telleverdien for oksygen fra pulsamplitudeanalysatoren 37 til registreringsinnretningen 21 og tegnes opp som funksjon av borehullets .dybde. ;Ved vanlig borehullundersøkelse blir sonden senket til det laveste punkt som er ønsket for undersøkelsen og beveges så oppover gjennom borehullet under utførelsen av undersøkelsen. Ved foreliggende oppfinnelse er det klart at avstanden mellom strålings-kilden og detektoren og den hastighet med hvilken sonden beveges gjennom borehullet bestemmer tidsforsinkelsen mellom bestråling av et bestemt dybdenivå i jordformasjonene med neutroner og detekteringen av den aktiverte gammastråling som opptrer etterpå og som ;måles ved hjelp av gammastråledetektoren. Økonomisk sett er det ønskelig åforeta undersøkelse med størst mulig hastighet for å ;oppta minst mulig tid. Her må det velges.et kompromiss basert på nødvendigheten for å oppnå tilstøkkelig telling for å sikre nøyaktig måling. ;Da sonden 18 er utstyrt med et sjikt av skjermings-materialet 41 mellom den pulsede neutronkilde 22 og detektorkrystallet 26, vil noe direkte neutronstråling av krystallet 26 opptre, og krystallaktivering finner sfced fordi neutronene ikke ;fullstendig stoppes av det strålingskjermende materiale 41. ;Følgelig må denne faktor tas med i beregningen ved bestemmelse av maksimal avstand mellom kilde og detektor for å sikre en økonomisk forsvarlig undersøkelseshastighet uten for meget aktivering av detektorkrystallet3om kan gi et bakgrunnsstrålingsnivå av uønsket størrelse. ;Fig;. 5 viser tellinger pr. sekund for krystallaktivert gammastråling som funksjon av avstanden mellom kilde og detektor. ;Det fremgår her at når avstanden mellom kilde og detektor minskes fra 62,5 50 cm, vil neutronaktiviteten i detektorkrystallet øke sterkt. En økning av avstanden mellom kilde og detektor fra ;62,5 cm - 75 cm gir ikke noen nevneverdig minskning av krystall- ;aktiveringen. Ved hjelp av denne kurve og eksperimenter har det vist seg at ved foreliggende oppfinnelse vil en maksimal senterav-stand mellom kilde og detektor på ca. 64 cm gi tilfredsstillende resultat med en økonomisk forsvarlig undersøkelseshastighet på ca. ;3 meter pr., minutt.;Pig. 4 viser forholdet mellom tellehastigheten for siliciumenergivinduet og oksygenenergivinduet for jordformasjoner med kjent vannmetning i området mellom 0 og 100$. Det fremgår her at disse dataer ligger på en gruppe kurver med en avstand basert ;på oksygeninnholdet mellom 0% vannmetning og 100? vannmetning. Ved hjelp av en gruppe kalibreringskurver som vist på fig. 4 er det så mulig å bestemme prosenten av vannmetningen for en gitt jordforraasjon i området av et borehull »ed å sammenligne korrigerte ;tellehastigheter for siliciumenergivinduet og oksygenenergivinduet. Hvis ønskelig kan denne sammenligning foretas med en liten digitalregnemaskin på overflaten eller kan gjøres på et annet sted senere. ;Sandinnholdet i en gitt formasjon kan finnes ved forholdet mellom tellehastighetene for silicium og oksygen på den måte som er vist på fig. 1 og registrering av dette forhold som funksjon av borehullets dybde. Dette forhold har vist seg å være stort sett uavhengig av porøsiteten, men det opptrer en stor endring i forholdet når formasjonsendringer skjer fra sand som inneholder en stor prosentdel silicium til kalksten som inneholder bare lite silicium hvis overhodet noe. Kurven på fig. 1 over forholdet mellom silicium og oksygen kan således anses som en indikator og sandstendetektor. De enkelte kurver.for silicium og oksygen kan utnyttes, f.eks. for anvendelse av den teknikk som er beskrevet under henvisning til fig. 4, for å bestemme vannmetningen i dybde-soner av interesse. ;Fig. 7 viser en del av en registrering av en borehulls-undersøkelse ifølge oppfinnelsen. I denne sone fra 1744 m til bunnen ble borehullet perforert og produserte 51,68 m^ olje pr. dag. Borehullet ble senere strupt til ca. 25,44 n? pr. dag. Fig. 6 viser telleperioder for silieiumaktivert gammastrååing og oksygenaktivert gammastråling som funksjon av borehullets dybde, men ;forholdet mellom silicium og oksygen er ikke her registrert. I ;oljesonen på 1744 m er* det tydelig en skarp minskning av oksygen- . aktivert gammastråling mens siliciumaktivert gammastråling forblir tilnærmet uendret. Dette er en indikasjon på saraflformasjon med hydrokarbon i porene mellom sandkornene som tidligere nevnt.

Det er klart at andre utførelseseksempler på oppfinnelsen kan tenkes. F.eks. er det mulig å bruke et annet detektorkrystall enn et talliumaktivert natriumjodidkrystall. Det kan også i tillegg anvendes flere detektorer eller andre neutron eller gamma-detektorer enn ovenfor nevnt. Den pulsede neutronkilde kan være en annen enn den deuterium-tritium akselererte, forutsatt at kilden emitterer neutroner med tilstrekkelig energi til oksygenaktivering. Det kan også anvendes noe endrede energivinduer og annet intervall etter neutrontoget for detektoraktiveringen uten å komme ut over oppfinnelsens ramme.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til undersøkelse av jordformasjoner i omgivelsene av et borehull, hvor en pulset kilde av hurtige neutroner beveges gjennom borehullet for bestråling av jordformasjonene med tog av hurtige neutroner, og hvor stråling fra reduksjon av ustabile radioaktive isotoper i elementer som omgir borehullet og som dannes ved opptak av neutroner fra togene av hurtige neutroner detekteres, hvorved elektriske spenningssignaler som representerer energien i den detekterte stråling frembringes, karakterisert ved at jordformasjonene bestråles med tog av hurtige neutroner med tilstrekkelig energi til å bevirke kjernereaksjonen (^(NjDN1^, at den detekterte stråling spaltes i minst to energikomponenter svarende til reduksjon av radioaktive isotoper som frembringes ved opptak av neutroner av silicium og^ oksygen, og at det foretas telling som representerer de radioaktive isotoper og som registreres som funksjon av borehullets dybde.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det før registreringen foretas en korreksjon av <:> tellingen av strålingen fra reduksjonen av ustabile isotoper som frembringes ved opptak av neutroner av silicium ved at bakgrunnsstråling som skyldes reduksjon av gammastråling som frembringes ved reduksjon av

radioaktive isotoper som frembringes ved Compton-spredning av gammastrålingen ved opptak av neutroner av oksygen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert v e d dannelse av et forholdssignal for den korrigerte teileverdi for strålingen som frembringes av isotoper som er frembrakt sred opptak'av neutroner av silicium og for telleverdien for stråling som frembringes av isotoper som er frembrakt ved opptak av neutroner av oksygen, og registrering av forholdssignalet som funksjon av borehullets dybde.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 12, eller 3, karakterisert ved at spaltingen av den detekterte stråling i minst to energikomponenter skjer ved spalting av gammastrålingen skjer ved reduksjon av ustabile isotoper til et energiområde som strekker seg fra 0,5 - 2,0 MEV for siliciumfrerabråkte isotoper og fra 2,0 - 7,25 MEV for oksygenfrembrakte isotoper.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved' gjentatt bestråling av jordformasjonene i nærheten av borehullet med hurtige neutroner med tog av neutroner på ca. 14 MEV frembrakt av en pulset neutronkilde av deuterium-tritium-akseleratortypen.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved gjentatt bestråling av jordformasjonene i nærheten av borehullet med hurtige neutroner med tog av neutroner på ca. 14 MEV med varighet på ca. 1 ms.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene y.1-6, karakterisert ved detektering av stråling som stammer fra reduksjon av ustabile neutroner som er frembrakt ved opptak av neutroner, skjer ved detektering av gammastråling med en krystalldetektor med tallium-aktivert natriumjodid som er optisk koplet med et foto-multiplikatorrør.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, kua rakterisert ved at detekteringen foretas etter hvert gjentatt neutrontog med varighet på ca. 1 ms med intervaller på ca. 3 ros, foråt langsomme neutroner fra hvert tog hovedsaklig skal dø bort. 0.

Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert . ved at detekteringen foretas etter hvert gjentatt neutrontog og etter et intervall, ved detektering av gammastråling fra reduk sjon av ustabile radioaktive isotoper i et tidsintervall på ca. 6 ins.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etter bestrålingen innføres en forsinkelse som er tilstrekkelig til at langsomme neutroner i borehullets omgivelse hovedsaklig dør bort, og at detekteringen av gammastråling som frembringes ved reduksjon av ustabile radioaktive isotoper som frembringes ved neutron-bombardement, foretas , rnelå spalting av den detekterte gammastråling i forhåndsbestemt energiforhold i minst to energikomponenter svarende til reduksjonen av radioaktive isotoper som frembringes ved opptak av neutroner av silicium og oksygen og tellong av disse, og at det foretas korreksjon av telleverdiene av de siliciumproduserte gammastråler med hensyn til bakgrunnsstråling som skyldes Compton-spredning av oksygenproduserte gammastråler.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6,. karakterisert I'v e d at det anvendes et talliumaktivert natriumjodid-skintillasjonskrystall med hovedsaklig sylinderform, med an dia-meter på ca. 5 cm og en lengde på ca. 10 cm med en avstand mellom dets sentrum og neutronkildens sentrum på ca. 65 cm, hvilket krystall er optisk koplet med et fotomultiplikatorrør.