NO742054L - - Google Patents

Description

KONTURFORMET ULTRALYDFORSINKELSESLINJE

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer forsinkelsesanordninger

og spesielt faste ultralydforsinkelseslinjer.

Ultralydforsinkelseslinjer er vanligvis opererbare for å tilveiebringe enten en ikke-spredende eller en spredende forsinkelse av kontinuerlig bolge- eller puls type si gnåle r., Begrepene "spredende" og "ikke-spredende" refererer seg til forsinkelsen versus frekvenskarakteristikken for en forsinkelseslinje. Hvis forsinkelsen forandrer seg med frekvensen, sies linjen å være spredende. På den annen side, hvis forsinkelsen ex~ konstant, eller nokså nær konstant for alle frekvenser, benevnes linjen som ikke-spredende.

Forplantning av kontinuerlige bolger i faste plater er beskrevet

i avsnitt 5 i boken "Mechnical Waveguides" av Martin Redwood, Pergamon Press, 1960. Denne beskrivelse er basert på den betingelse at i en jevnt tykk plate med uendelig bredde, finnes det ikke noen variasjon av akustisk partikkelforflytning i bredden av y-retningen. En nær tilnærmelse av den aktuelle utforelse til denne teori er blitt realisert ved anvendelse av absorberende tape til kantene av en metallstrimmel med begrenset bredde (f.eks. aluminium eller aluminiumlegering) slik at det ikke finnes noen kantrefleksjoner som forstyrrer bolgeforplantningen i den sentrale (ikke-tapede) del av strimmelen. En slik forsinkelseslinje er beskrevet av T. R. Meeker i en artikkel med tittel "Dispersive Ultrasonic Delay Lines Using the First Longitudinal Mode in a Strip", IRE Transactions, Volume UE-7, nr. 2, juni 1960. En ulempe ved denne strimmelkonstruksjon er at ifolge difraksjons-teori, finnes det betydelig strålespredning i bredden eller y-retningen slik at en stor grad av den akustiske energi absorberes av tapen, som derved resulterer i relativt hoye akustiske tap.

Akustiske forsinkelseslinjer eller bolgeledere med forskjellige tverrsnitt, slik som sirkler, rektangler og ellipser, som ikke anvender absorberende midler langs lengden av disse, er blitt studert slik som gitt i eksempels form i kapitel 6 av den forutnevnte Redwood-publikasjonen. Spredende forsinkelseslinjer er også blitt laget av tråd, slik det er bekreftet ved en artikkel av J. E. May med tittel "Wire Type Dispersive Ultrasonic Delay Lines", IRE Transactions, Volume UE-7, nr. 2, juni 1960. Selv om disse forsinkelseslinjer ikke lider av tap på grunn av absorberende tape, har man mott x^å andre pro-blemer. F.eks. har det meget lille område av piezoelektriske transduktorer på trådtypespredende linjer begrenset deres bruk til relativt lave frekvenser. I tillegg har interferens av uonskede forplantningsmoduser hindret jevn overforing over et bredt bånd av frekvenser.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en ny og forbedret akustisk forsinkelsesline.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny og forbedret forsinkelseslinje hvor det er ubetydelig stråle-spredni ngst ap.

Et videre formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny og forbedret akustisk forsinkelseslinje med hoy virkningsgrad i hvilken uonskede moduser av bolgeforplantning undertrykkes.

I korte trekk består en akustisk forsinkelseslinje ifolge oppfinnelsen av en strimmel av ultralydoverforingsmateriale som har et par langstrakte,konvekse hovedoverflater for å danne et konturformet tverrsnitt med en bredde W som er flere ganger storre enn tykkelsen h. Når en stråle av akustiske bolger påtrykkes strimmelen, begrenses bolgeforplantningen mellom hovedoverflåtene til et område som utgjor en distanse A i begge retninger fra midten av en strimmel langs breddedimensjonen. A er mindre enn en halvpart av bredden, og er en funksjon av den akustiske frekvens og fasehastigheten for

de akustiske bolgene. Ettersom fasehastighetskarakteristikkene av de uonskede moduser atskiller seg fra de for den onskede modus, er parameteren A generelt storre for de uonskede eller falske forplantningsmoduser. Ved å plassere på riktig måte innerkanten av den absorberende tape, er det mulig å under-trykke de uonskede forplantningsmoduser.

I de vedlagte tegninger betegner like referansetall like kon-struksjonselementer. Fig. 1 er et planriss"av en del av en akustisk forsinkelseslinje ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 er et tverrsnittriss langs linjene 2-2 i den forsinkelseslinje som er vist i fig. 1. Fig. 3 er et diagram av forholdet mellom fasehastighet i forhold til tverrhastighet versus frekvens og tykkelsesproduktet for en aluminiumsstrimmelsforsinkelseslinje. Fig. 4 er et diagram som viser eksempelvise konturer for forsinkelseslinjer ifolge oppfinnelsen. Fig. 5 er et diagram av en annen som eksempel vist kontur for en forsinkelseslinje ifolge oppfinnelsen. Fig. 6 er et planriss av en del av en konturformet forsinkelseslinje som er en ytterligere utforelse ifolge oppfinnelsen.

Fig. 7 er et tverrsnitt langs linjene 7-7 i fig. 6.

Fig. 8 er et linjediagram som illustrerer grensene for bolgeforplantningen for forskjellige longitudinelle moduser. Fig. 9 er et planriss av en del av en annen konturformet for-sinkelseslinjeutforelse ifolge oppfinnelsen.

Fig. 10 er et tverrsnittriss av utforelsen ifolge fig. 9.

I fig. 1 og 2 er det vist en del av en konturformet forsinkelseslinje 20 ifolge den foreliggende oppfinnelse. Lengden, bredden og hoyden av linjen 20 forloper i z-, y- og x-retningene respektivt, hvilke retninger er angitt ved 21 og 22 i fig. 1

og 2 respektivt. Bredden W (fig. 2) er mange ganger storre enn den maksimale hoyden langs x-retningen. Selv om linjen 20 kan bestå av et hvilket som helst ultralydoverforingsmateriale, har den fortrinnsvis form av en langstrakt, tynn strimmel av aluminium eller aluminiumlegering. Den totale lengde av strimmelen er en funksjon av forsinkelsen som kreves i en hvilken

som helst onsket anvendelse. Fortrinnsvis er linjetykkelsen avsmalnet'over hele lengden av strimmelen for således å for-bedre frekvensområdet over hvilket lineær spredningsoperasjon inntreffer.

Konvensjonelle piezoelektriske keramiske transduktorer i form

av rektangulære bjelker festes til endeflatene av strimmelen, hvorav kun en er vist med henvisningstallet 24 i fig. 1.

Disse transduktorene er polet i tykkelsesretningen, forsynt

med elektroder og loddet til linjen rned polingsretningen parallell

med lengden av strimmelen for således å frembringe og reagere på vibrasjoner i en tykkelses-longitudinalmodus. Når folgelig en av transduktorene eksiteres av en vekselspenning som påtrykkes de elektrodeutstyrte områder av hovedoverflåtene av transduktorene, induseres det en tykkelses-longitudinal modus av vibrasjonen i denne. Denne vibrasjon frembringer i sin tur en elastisk bolgebevegelse i strimmelen,som forplanter seg nedover linjen. Når den forplantede energi når transduktoren ved den motsatte ende, induseres det en tykkelses-longitudinal modus av en vibrasjon i denne og omformes av transduktoren til elektrisk energi. Det vil være klart for fagfolk at de elektriske og fysiske forbindelser ved hver av endene av linjen er like,og derfor kan hver av transduktorene anvendes som inn-gang eller utgang, dvs. linjen er fullstendig resiprok.

Ifolge den foreliggende oppfinnelse er strimmeltykkelsen gitt en kontur i hvilken den maksimale tykkelse inntreffer ved midten av strimmelen. I utforelsen som illustrert i fig. 1 og 2, tar konturen form av en konveks, kontinuerlig form i hvilken den maksimale tykkelse inntreffer ved senterlinjen 23 av strimmelen. På grunn av konturen er den elastiske bolgeforplantningen i z-retningen begrenset til et område som forloper en distanse A på den ene eller den andre side av senterlinjen 23. Som best vil fremgå av fig. 2, er refleksjonsvinkelen for en elektrisk bolge mellom de konturformede hovedoverflåtene 20a og 20b maksimum ved eller nær senterlinjen 23 og blir gradvis mindre inntil ved en distanse A, hvor den blir null og reverserer seg selv. Dvs. konturformingen av hovedoverflåtene har tendens til å sette opp refleksjonspunkter ved en distanse A på den ene eller den andre side av senterlinjen 23 således at for-plantningen av en elastisk bolge er begrenset til dette område.

Som det vil fremgå av det etterfolgende viser distansen A seg

å være mindre for bolgeforplantning i den forste longitudinale modus Mil enn forplantning i de .uonskede moduser M12, M21 og M22. Som et resultat av dette kan plasseringen av kantene av et par absorberingstaper 25 og 26 velges således for å under-trykke bolgeforplantning i de uonskede moduser.

I diskusjonen som folger, antas det at x-, y- og z-koordinat-aksene overlagres på strimmelen 20 således at senterlinjen 23 blir x - z-planet. Ved å anvende en stråleanalysemetode kan man anta at to stråler r^ og r , som vist i fig, 1, er symmetriske om senterlinjen 23. Disse stråler forloper i tre dimensjoner som folger: (a) beveger seg i x-retningen ved vekselvis refleksjon mellom hovedoverflåtene 20a og 20b av strimmelen på det vis som er vist i fig. 2, (b) utbredelse fra side til side av strimmelen (y-retning) som vist i både fig. 1 og 2, og (c)

har en total resultantforplantning langs lengden av strimmelen (z-retning).

Den laterale eller y-posisjonen av hver stråle kan ved et hvilket som helst tidsoyeblikk uttrykkes som en sinusfunksjon av distansen langs strimmellengden eller z-retningen som folger:

hvor = ^2 Tj-C, Xl er bolgelengden av sinusbolgen langs z, og A er amplituden av sinusfunksjonen og avstanden til ekstremiteten av en spesiell modus av akustisk forplantning fra senterlinjen 23 eller x - z-planet.

Fasehastigheten som er rettet langs sinuskurven i fig. 1 og

er parallell med x - y-planet av strimmelen, er betegnet med Cp0. Fasehastigheten som er rettet langs strimmellengden (z-aksen), er betegnet med C . C representerer også fasthastig-heten av den akustiske bolgeforplantning langs strimmelen.

Ettersom fasefronten 26 for strålen r-^beveger seg langs sinuskurven, er den longitudinale fasehastighet C pstorre enn den tangensielle fasehastighet C langs sinuskurven, og er knyttet til den på folgende måte

hvor ø er vinkelen for fasehastighetsvektoren C^ Q relativt til z-aksen.

En nodvendig betingelse for enkeltmodusforplantning i en bolge-leder av enhver sort er at fasehastigheten C per jevn over hele tverrsnittsområdet av lederen. Det er derfor nodvendig at fasehastigheten langs en tredje stråle r~er den samme som C .

3 p Imidlertid, ettersom 0=0 for r ved linjen 2-2, er C = C , slik at tilstanden er oppfylt. Med andre ord, for konstant C må C ^ være en cosinusfunksjon av 0 i overensstemmelse med

pp©

likning (2).

Ved inspeksjon av C og C -vektordiagrammet i fig. 1, er

tg 0 = Den forstederiverte av likning (1) med hensyn på

z er (3 A cos (3 z. Era likning (I) er sin (3 ^. Folgelig kan tg 0 uttrykkes som folger:

Fra likning (3) er det klart at cos © kan uttrykkes som folger: Innsetter man likning (4) i likning (2), kan forholdetC uttrykkes som folger: - 1pø Forplantningsmodusen som er beskrevet her, antas å være sym-metrisk om x - z-planet såvel som om y - z-planet. Med henvisning til fig. 1 krever dette at fasefrontene 26 og 27, som skjærer hverandre ved senterlinjen 23 ved punktet 28, er i fase med hverandre. Dette krever ved y = A at fasefrontene 26 og 27 er atskilt med n\2, hvor n er et hvilket som helst positivt helt tall og \ 2 ~ _p_ og f er den akustiske frekvens.

f

Den analytiske formel for fasefronten (26 eller 27) kan oppnås på folgende måte. Ettersom, for en hvilken som helst verdi av y, fasefronten må være ortogonal til retningen av en stråle, må helningen av fasefronten være den negative inverse av hel-, ningen av strålen. Ettersom helningen av strålen er gitt av likningen (3), er kurven zl for fasefronten gitt av

Ved å integrere begge sider av likning (6) får man Antar man at origo for koordinataksen 21 overensstemmer med punktet 28 i fig. 1 slik at fasefrontene 26 og 27 er symmetriske om x - z-planet,og innsetter man y = A i likning (7), kan det fSigende uttrykk skrives for zl

Ignorerer man minustegnet og setter n = 1 for den forste modus, kan (3 uttrykkes som folger: Innsetter man (3 =~y i likning (9), gis X1 av likningen

Fasehastigheten av den forste og andre longitudinale akustiske modus i strimmelen av jevn tykkelse h og en radianfrekvens w er blitt vist i den forutnevnte artikkel av Meeker å være oppnåelig fra en losning av den folgende frekvenslikning:

I fig. 3 er kurvene som er betegnet med Mil og Ml2 plottede losninger for den forste og andre longitudinale (symmetriske moduser) Mil og M12. Likeledes plottet i fig. 3 er kurver som representerer de forste og andre asymmetriske moduser M21 og M22. Disse moduser er beskrevet,og frekvenslikningene er gitt i kapittel 5 i den tidligere angitte artikkel av Redwood. Kurvene i fig. 3 er plottet for Poissons forhold 6 = 0.355,

og tverrhastighet C = 0.1215 tommer pr. |xsek.

Hvis C i fig. 3 og i likning (11) erstattes av C „, kan

P Py avhengigheten av C overfor tykkelse for enhver frekvens bli funnet. Også i fig. 3 kan man se at i frekvenstykkelsesprodukt-området av interesse (0.072 - 0.105), kan kurvene for Mll-og M22-modusene nokså nær tilnærmes av de strekede, hyperboliske kurvene 31 og 32 respektivt. Disse tilnærmede hyperboliske kurver for Mll-og M22-modusene kan uttrykkes i likning (12) og (13) respektivt, som folger:

Anvendelse av enten likning (12) eller likning (13) og ved å tillate tykkelsen ved y = A å være h , kan forholdet mellom h og h være gitt av:

Når tykkelsen h har sin maksimumsverdi hQved y = 0, kan likning (14) omskrives som folger:

Tykkelsen h ved enhver verdi av y kan henfores til sentertykkelsen hQ som folger:

2 2 Bade A og (3 er brokdeler, slik at (3 A er langt mindre enn 1, slik at uttrykk som innbefatter A 4 og/eller (3 4, k an ses bort1 2 2fra. Som et resultat av dette, kan rotuttrykket \ j (3 A +1 forenkles som folger:

En ytterligere tilnærming av likning (17) kan foretas som folger:

Anvender man likning (17) og (18) kan likning (16) omskrives som folger:

Multipliserer man ut de to uttrykkene på hoyre side av likning (19) og ser bort fra uttrykkene som innbefatter (3<4>og/eller A<4>, kan likning (19) skrives som folger:

Den prosentvise reduksjon fra sentertykkelsen hQfinnes av likning (20) å være:

Likningene (20) og (21) beskriver hovedsaklig en parabolsk funksjon slik at konturen er omtrentlig parabolsk i form og uavhengig av distansen A. Prosentreduksjonen fra sentertykkelsen som gitt av likning.(21), er plottet i fig. 4 for et frekvens-tykkelsesprodukt på 0.085 MHz-tommer (hvor frekvensen er lik 4 MHz) for verdien A = 0.125, 0.250 og 0.375 tommer, og kor-responderende verdier av = 1.769, 0.442 og 0.1966 respektivt. Punktene på disse kurvene kan beregnes som folger. For det forste beregnes C fra likning (12) ved å anvende en målt verdi av tverrhastigheten C, = 0.1215 tommer/p,s. Dernest beregnes verdien av (3 fra likning (9) med verdien av \ 2 lik<C>_jdeller 0.0434. Likning (21) kan så anvendes for å beregne f forskjellige verdier av kvantiteten ^1 - |j— j 100% for forskjellige verdier av y. Når man har en valgt verdi av (3 og således har etablert en onsket kontur (f.eks. en tilsvarende en av de tre kurvene i fig. 4) ved en midtbåndfrekvens, er det selvfølgelig onskelig å finner verdiene av A ved ekstremitetene av frekvensområdet av interesse. Verdien av A for hver ny bolgelengde eller frekvens beregnes så direkte fra likning (9).

Med henvisning til fig. 3 eksisterer det to ytterligere eller falske moduser M21 og M22 i området av interesse. Den forste asymmetriske modus M21 har en positiv helning i dette området,

og således utsettes for det normale strålespredningstap som inntreffer i en flat eller ikke-konturformet forsinkelseslinjestrimmel. Argumentasjonen som er fremsatt ovenfor for Mll-modusen, kan imidlertid likeledes anvendes for M22-modusen bortsett fra at den sistnevnte modus er asymmetrisk om senter-

y - z-planet. I tillegg er denne modus nær tilnærmet av det inverse forhold gitt i likning (13).

I fig. 5 er det plottet en kontur for = 0. 268, idet man anvender likning (21). Det antas at denne kontur skal anvendes for alle seksjoner av en avsmalnet forsinkelseslinjestrimmel, hvis ekstreme tykkelser er h = 0.0245 og 0.0196 tommer. Verdiene av A er blitt beregnet og plottet på konturen for fre-kvensverdiene av 4.3 og 3.7 MHz for begge tykkelsesverdier i begge Mil- og M22-modusene ved å anvende likningene (9) , (12) og (13). Ved inspeksjon vil man se at alle punktene som representerer A-verdiene av den falske modusen M22, ligger lenger fra senterlinjen enn alle punktene som representerer A-verdiene av den onskede modus Mil. Det er derfor mulig, ved å plassere innerkanten av de absorberende tapene 25 og 26 (fig. 1 og 2),

å dekke ekstremitetene av den uonskede, falske modus (mens man ikke dekker ekstremitetene av den onskede modus), for selektivt å absorbere ut den uonskede akustiske bolgeforplantning i M22-modusen. I det eksempel som er gitt, bor kanten av absorberingstapen 25 eller 26 plasseres i en avstand av omkring 0.36 tommer fra senter av strimmelen for begge forsinkelseslinjeseksjonene.

Når forskjellige tykkelser anvendes for å fullfore en mer

lineær forsinkelsesforandring over en storre frekvensbåndbredde, er det mulig å forandre den laterale posisjon av absorberingstapen for forskjellige tykkelser av strimmelen for således mer effektivt å separere de onskede signaler fra de uonskede. Dvs,, kanten av absorberingstapen trenger ikke å være ved den samme distanse fra senterlinjen av strimmelen for forskjellige tykkelser av denne.

Den foregående analyse er heuristisk i natur og er ikke fremsatt som er rigoros behandling av tredimensjonale bolgebevegel-ser. eksperimentelle resultater har imidlertid overensstemt nokså nær med resultatene som er forutsett fra diagrammet. Forbedringer i det kontinuerlige bolgetap ved senterfrekvens

på 4 MHz, 2500 }is-aluminiumstrimmelspredningsf orsinkelseslinje har utgjort så meget som 10 decibel sammenliknet med en ikke-konturformet forsinkelseslinjestrimmel av tilsvarende konstruk-sjon.

Konturforming av en forsinkelseslinjestrimmel kan utfores

ved å etse inn fra kantene av strimmelen ved å legge en lost oppviklet forsinkelseslinjestrimmel i en tom tank og fylle tan-ken med etsemiddelet ved en lav lineær hastighet opptil senterlinjen av strimmelen. Spolen snus, og operasjonen gjentas for den andre kanten. Ved .å avende denne teknikk var tverravsmal-ningen som ble frembragt i et eksempel, 0.0003 tommer ved pluss eller minus 0, 375 tommer fra senter av strimmelen.

Det er videre blitt oppdaget at en virkbar kontur kan oppnås ved å rulle 1.75 tommer bredt og 0.05 tommer tykt aluminiums-strimmelmateriale gjennom en to-hoyders valsemolle som er inn-stilt for 40 - 50% reduksjon i tykkelse av strimmelen,og som har en valsediameter på 4 tommer og en aksial valselengde på 6 tommer. Konturen som således oppnås, kan så måles og plottes for å frembringe et diagram tilsvarende det som er vist i fig. 5. Verdiene av (3 og A kan så beregnes for frekvensområdet av interesse.

I andre utforelser av oppfinnelsen trenger konturen ikke å være kontinuerlig, men kan ha mange diskontinuiteter. Således kan forsinkelseslinjestrimmeldelen som er vist i fig. 6, ha trans-versal trinnformet kontur slik at den sentrale del av bredden Wo har en tykkelse hl og de to sideseksjonene har en tykkelse h2 som er mindre enn hl. De to kantseksjonene er også dekket med absorberingstape 45 og 40.

Hvis en stråle av en akustisk bolge som forloper med en fasehastighet C pal~ i i strimlene, treffer trinnet med en innfalls-vinkel al, kan den fortsette å lope i kantseksjonen med en avboyd vinkel a2 og en fasehastighet c^ a2 e^- er kl-i- totalt reflektert i den sentrale del ved vinkelen al. Snells lov kan anvendes i dette tilfelle som folger:

I tillegg er fasehastighetene Cpa^°9Cpa2^Y'1-''-6'1- til frekvensen og tykkelsene hl og h2 i overensstemmelse med fig. 3. Vinkelen al forbi hvilken total refleksjon inntreffer, finnes ved å sette sin a2 = 1. Hvis dessuten de inverse forhold som vist i fig. 3 antas, er tykkelsesforholdet i form av al gitt som folger:

I fig. 8 plottes prosenttykkelsesreduksjonen (1 - sin al)100% på et linjediagram for to frekvenser (3.6 og 4.4 MHs) for både Mil- og M22-modusene med hl = 0.0215 tommer. Ved således å kontrollere tykkelsesforholdet h2/hl (som f.eks. en reduksjon på 0.45%), kan den akustiske bolgeforplantningen i den onskede Mll-modus fores inn i den sentrale del av strimmelen mens

den falske M22-modusbolgeforplantning kan gjores til å forsvinne inn i kantseksjonene og absorberes av tapen. I fig. 9 og 10

er det illustrert en del av en annen.forsinkelseslinjestrimmel 51, som har en ytterligere diskontinuerlig type kontur ifolge den foreliggende oppfinnelse. I denne kontur er kantene av strimmelen redusert med en lineær avsmalning som etterlater en flat bredde Wl i midten av strimmelen. Denne type av kontur innbefatter også tilfellet hvor bredden av den flate seksjonen Wl er redusert til null. Det vil være klart at andre konturer som har krumninger noe forskjellig fra utforelsen som vist i fig. 1, 2, 6, 7, 9 og 10, kan anvendes så lenge som sentertykkelsen er storre enn tykkelsen ved kantene av strimmelen.

Claims (8)

1. Forsinkelseslinje, karakterisert ved en strimmel av ultralydoverforingsmateriale som har et par langstrakte og hovedsaklig konvekse hovedoverflater for å danne <;> et konturformet tverrsnitt med en bredde W som er flere ganger storre enn tykkelsen h, og midler for å påtrykke en stråle av akustiske bolger til nevnte strimmel, hvorved akustisk bolgeforplantning mellom hovedoverflåtene begrenses til et område som forloper en distanse A i begge retninger fra senter av strimmelen langs breddedimensjonen, hvor A</ W

2. Forsinkelseslinje som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte strålepåtrykningsmiddel innbefatter en transduktor som er polet i den longitudinelle modus festet til en ende av midlet og middel for å påtrykke elektriske signaler til nevnte transduktor.

3. Forsinkelseslinje som angitt i krav 2, karakterisert ved ytterligere å omfatte absorberende tape-midler som er pakket rundt de små overflatene av nevnte strimmel og . forloper innad langs nevnte hovedoverflater mot senter av strimmelen i en avstand mindre enn -z - A.

4. Forsinkelseslinje som angitt i krav 2, karakterisert ved at A er en funksjon av både den akustiske bolgelengde og den akustiske fasehastighet slik at dens verdier gjennom frekvensbåndet av interesse er mindre for den longitudinelle modus Mil enn for modusen M22, og at kantene av nevnte absorberende tapemidler er anordnet for således å absorbere akustisk bolgeforplantning i M22-modusen og tillate akustisk bolgeforplantning i Mll-modusen.

5. Forsinkelseslinje som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte kontur hovedsaklig er kontinuerlig.

6. Forsinkelseslinje som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte kontur innbefatter en sentralseksjon som har en jevn tykkelse hl og et par kantseksjoner, hver med tykkelse hs, og at kantene av nevnte absorberende tapemidler er plassert langs kantseksjonene.

7. Forsinkelseslinje som angitt i krav 4, karakterisert" ved at nevnte kontur har en sentral posisjon med jevn tykkelse og bredde Wl, hvor Wl <^ W, og et par avsmalnede kantseksjoner.

8. Forsinkelseslinje som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte kontur innbefatter et par avsmalnede seksjoner som har sin maksimale tykkelse ved senteret av strimmelen.