NO347893B1 - Fremgangsmåte for å bestemme mineralogisk sammensetning - Google Patents

Fremgangsmåte for å bestemme mineralogisk sammensetning Download PDF

Info

Publication number
NO347893B1
NO347893B1 NO20141271A NO20141271A NO347893B1 NO 347893 B1 NO347893 B1 NO 347893B1 NO 20141271 A NO20141271 A NO 20141271A NO 20141271 A NO20141271 A NO 20141271A NO 347893 B1 NO347893 B1 NO 347893B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
mineralogical composition
particle
parameter
local
mineralogical
Prior art date
Application number
NO20141271A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20141271A1 (no
Inventor
Gérard Massonnat
Original Assignee
Total Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Total Sa filed Critical Total Sa
Publication of NO20141271A1 publication Critical patent/NO20141271A1/no
Publication of NO347893B1 publication Critical patent/NO347893B1/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01VGEOPHYSICS; GRAVITATIONAL MEASUREMENTS; DETECTING MASSES OR OBJECTS; TAGS
    • G01V99/00Subject matter not provided for in other groups of this subclass
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01VGEOPHYSICS; GRAVITATIONAL MEASUREMENTS; DETECTING MASSES OR OBJECTS; TAGS
    • G01V20/00Geomodelling in general
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01VGEOPHYSICS; GRAVITATIONAL MEASUREMENTS; DETECTING MASSES OR OBJECTS; TAGS
    • G01V2210/00Details of seismic processing or analysis
    • G01V2210/60Analysis
    • G01V2210/66Subsurface modeling
    • G01V2210/661Model from sedimentation process modeling, e.g. from first principles

Landscapes

  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Geophysics (AREA)
  • Management, Administration, Business Operations System, And Electronic Commerce (AREA)
  • Processing Of Solid Wastes (AREA)
  • Geophysics And Detection Of Objects (AREA)

Description

Fremgangsmåte for å bestemme mineralogisk sammensetning
Den foreliggende oppfinnelse gjelder området geologisk modellering. Mer bestemt er den rettet mot modellering av utviklingen av mineralogisk sammensetning og endringer av facies av geologisk berggrunn.
Bestemmelsen av en grunns sedimentære facies og mineralogisk sammensetning er ofte et nødvendig trinn for å bestemme en grunns evne til å fange hydrokarboner.
En facies anvendes for å beskrive et litostratigrafisk nivå, en bergart eller et mineral. For eksempel kan man snakke om isometriske facies (mineraler/bergarter som har i det vesentlige like dimensjoner i tre romlige retninger, slik som galenitt eller granat), en langstrakt facies (mineraler/bergarter som har krystaller utviklet i kun en retning), eller tubulære facies (mineraler/bergarter som har krystaller utviklet i to romlige retninger) etc.
For å bestemme disse facies, kan det være gunstig å bore ved forskjellige punkter av interesse. På denne måte blir det mulig å bestemme de forskjellige facies fra borekjernene vertikalt i henhold til dybden.
Slike fremgangsmåter er ikke uten ulemper.
Boreplassene kan vise seg å være kostbare og kun til late oppnåelse av informasjon for et begrenset antall punkter som følge av at borehullene plasseres med mer enn hundre meters avstand.
Det er dermed et behov for å forbedre eksisterende fremgangsmåter anvendt i grunnmodelleringer for å kunne med bedre presisjon vurdere de petrofysiske egenskapene (porøsitet, permeabilitet etc.) til grunnen i ikke-borede arealer.
GB2387000A, 2003, beskriver en metode for modellering av væskestrømmer med lav eller høy komprimerbarhet i et flerlags porøst medium krysset av et nettverk av brudd med gitt geometri.
Massonnat, G.J. et al. 2009 "Genetic-Like Modelling of Hydrothermal Dolomite Reservoir Constrained by Dynamic Data." Paper presented at the International Petroleum Technology Conference, Doha, Qatar, https://doi.org/10.2523/IPTC-14054-ABSTRACT, beskriver en metode for modellering av komplekse karbonatreservoarer påvirket av væske-bergart interaksjoner.
Kang, Q. et al. 2010, Lattice Boltzmann Method for Reacting Flows in Porous Media. Advances in Applied Mathematics and Mechanics. Vol. 2, Nr. 5. Sider 545 – 563, https://doi.org/10.4208/aamm.10-m10S02, diskuterer nyere utviklinger i «Lattice Boltzmann»-metodene for å nøyaktig modellere kjemiske reaksjoner ved væske-fast stoff grensesnittet.
Målsetningen med denne oppfinnelse er å forbedre denne situasjonen.
Denne oppfinnelse foreslår i denne hensikt å modellere modifikasjoner av den mineralogiske sammensetningen til grunnen.
Den foreliggende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte, virkeliggjort ved hjelp av en datamaskin, for å simulere modifiseringer av mineralogiske sammensetninger av grunn, omfattende:
a) å motta en geologisk punktgittermodell av grunnen, hvor punktgittermodellen omfatter minst én lokal mineralogisk sammensetningsparameter basert på lokale koordinater i punktgittermodellen;
b) å simulere en stokastisk bevegelse av en partikkel i den geologiske punktgittermodellen, hvor nevnte partikkel har koordinater i nevnte punktgittermodell og har en «aggressivitets»-parameter;
karakterisert ved at metoden videre omfatter:
c) å modifisere den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren under hensyntagen til i det minste:
- koordinatene til partikkelen i nevnte modell,
- aggressiviteten til partikkelen, og
- den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren; d) å modifisere aggressiviteten til partikkelen under hensyntagen i det minste modifiseringen av den lokale mineralogiske sammensetningen i trinn c); e) dersom en sluttbetingelse er oppnådd, forsyne den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren, ellers gjenta trinnene b), c), d) og e),
der den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren omfatter et flertall komponenter, hver komponent assosieres med en forholdsmessig andel for en type mineral i en mineralogisk sammensetning av grunn,
og der modifiseringen av den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren omfatter modifiseringer av nevnte komponenter, hver komponent modifisert i forskjellig grad,
der modifiseringen av den mineralogiske sammensetningen er konfigurert ved en parameter valgt blant: en maksimum/minimum porøsitetsverdi av modellen, en maksimum/minimum kanaldiameterverdi.
Begrepet «mineralogisk sammensetningsparameter» (eller enklere, «mineralogisk sammensetning») skal forstås som en parameter som representerer den forholdsmessige andelen mellom mineraler (så som svovel, galenitt, kassiteritt, fluorid, kalsitt, colemanitt, kalkantitt, legranditt etc.) i en andel av grunnen, men også den forholdsmessige andelen mellom andre ikke-mineralske kjemiske forbindelser så som molekyler (f.eks. CO2, O2, etc.) eller ioner (Ca<2+>, HCO3-, etc.).
Begrepet «aggressivitetsparameter» (eller enklere, «aggressiviteten») skal forstås som en partikkels kapasitet til å modifisere en mineralogisk sammensetningsparameter til grunnen.
Denne fremgangsmåten tillater fordelaktig estimering av den mineralogiske sammensetningen for å kunne estimere dens petrofysiske egenskaper over tid.
Som en illustrasjon kan den forsynte modellen konstrueres av geologer og baseres på data fra boreplasspunktene. Denne modellen representerer for eksempel grunnen slik som den eksisterte for millennia siden under dens dannelse, dens kompaktering etc.
I en bestemt utføring kan den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren omfatte et flertall komponenter, hvor hver komponent kan assosieres med en forholdsmessig andel for en type mineral i en mineralogisk sammensetning.
Modifiseringen av den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren kan også inkludere modifisering av komponentene, hvor hver komponent kan modifiseres i en forskjellig grad.
Som en illustrasjon kan den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren inkludere tre komponenter. For et koordinatpunkt for dataene i modellen, kan den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren også inkludere:
- en komponent hvis verdi er 0,3 for å indikere at kalsitt representerer 30 % av sammensetningen av grunnen.
- en komponent hvis verdi er 0,6 for å indikere at dolomitt representerer 60 % av sammensetningen av grunnen.
- en komponent hvis verdi er 0,1 for å indikere at leire (eng: clay) representerer 10 % av sammensetningen av grunnen.
Komponentene kan med fordel modifiseres i en forskjellig grad under simuleringen. Partiklene introdusert i modellen trenger ikke ha samme kapasitet for oppløsing eller utfelling av forskjellige mineraler eller reaksjon med forskjellige kjemiske forbindelser. For eksempel kan en partikkel ha en høy kapasitet for å løse opp kalsitt men ingen kapasitet for å løse opp leire.
I tillegg kan modifikasjonen av den mineralogiske sammensetningen velges blant: oppløsning, utfelling, eller endringer av litologien med endret porøsitet.
Modifiseringen av den mineralogiske sammensetningen kan konfigureres ved en parameter valgt fra: en eller flere mineraler som subjekter av modifiseringen, maksimum/minimum porøsitet av modellen, maksimum/minimum diameter på kanalen, reaktivitetsindeksen for hvert mineral, faciestransformasjoner, modifiseringsinhibitor, modifiseringskinetikk, mineral son skal transformeres, mineral som skal dannes, og minimum og maksimum endringshastigheter til et mineral.
I en utføring av oppfinnelsen, og for minst en komponent av den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren, kan modifiseringen av komponenten inkludere en økning av den forholdsmessige andelen forbundet til denne komponenten.
I tillegg, og for minst en komponent av den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren, kan modifiseringen av komponenten inkludere en senkning av den forholdsmessige andelen forbundet til denne komponenten.
Å øke den forholdsmessige andelen forbundet med komponenten gjør det mulig å simulere utfellingen av et mineral eller dannelsen av en kjemisk forbindelse i grunnen, mens å senke den forholdsmessige andelen forbundet med komponenten gjør det mulig å simulere oppløsningen av et mineral eller forsvinningen av en kjemisk forbindelse i grunnen.
Alternativt kan trinnene b), c), d) og e) ovenfor anvendes på et flertall partikler.
På denne måte blir det mulig å simulere et stort antall enhetsmodifiseringer til modellen. Det store antallet modifiseringer muliggjør å oppnå en mer pålitelig representasjon av den mineralogiske strukturen til en grunnprøve.
I en bestemt utføring, kan partikkelen inkludere en mineralogisk sammensetningsparameter. I så fall kan aggressiviteten til partikkelen være basert på:
- den mineralogiske sammensetningsparameteren for partikkelen,
- den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren for modellen, og - koordinatene til partikkelen i modellen.
Begrepet «mineralogisk sammensetningsparameter for partikkelen» skal forstås å bety en parameter som representerer den forholdsmessige andelen til mineralene i partikkelen, enten i suspendert eller oppløst form. Det skal også forstås at dette begrepet inkluderer også andre kjemiske forbindelser av ikke-mineralsk type, så som molekyler (f.eks. CO2, O2, etc.) eller ioner (Ca<2+>, HCO3-, etc.).
I tillegg kan aggressivitetsparameteren inkludere et flertall komponenter, hvor hver aggressivitetskomponent kan assosieres med partikkelens kapasitet for å løse opp eller å felle ut en viss type mineral i nærvær av den mineralogiske sammensetningen.
Denne karakteristikken kan fordelaktig anvendes til å simulere forskjellige nivåer for aggressiviteten til partikkelen avhengig av den kjemiske/mineralogiske sammensetningen av punktgittercellen den er lokalisert. Hvis aggressiviteten har tre komponenter [0,2; -0,9; 0], kan den simulerte partikkelen utvise en lav kapasitet for å løse opp kalsitt (dvs. 0,2), en meget høy kapasitet for å felle ut dolomitt (dvs. -0,9) og ingen kapasitet for å løse opp eller felle ut leire (dvs. 0).
En innretning for å simulere modifiseringer av mineralogiske sammensetninger kan være fordelaktig i seg selv, hvis den muliggjør å fremskaffe en representasjon av den mineralogiske sammensetningen til grunnen over tid.
Den foreliggende oppfinnelse gjelder derfor også en innretning for å simulere modifiseringer av mineralogiske sammensetninger i en grunn, hvor innretningen er konfigurert til å implementere trinnene til fremgangsmåten beskrevet ovenfor.
Et dataprogram som implementerer alle eller deler av fremgangsmåten beskrevet ovenfor, installert eller på eksisterende utstyr, er fordelaktig i seg selv, hvis den tillater en slik simulering.
Figur 5, beskrevet i detalj nedenfor, kan utgjøre et flytskjema for en generell algoritme for et slikt dataprogram. Andre karakteristikker og fordeler med oppfinnelsen vil bli tydeliggjort ved å lese den etterfølgende beskrivelse. Denne beskrivelse er kun illustrativ og bør leses i sammenheng med de vedlagte figurer som viser det følgende:
- Figur 1 er et eksempel på en geologisk seksjon i en karstregion,
- Figur 2 er et eksempel på en representasjon i en geologisk punktgittermodell,
- Figurene 3a til 3c illustrerer fenomenet med endring av den mineralogiske sammensetningen til punktgitterceller i en modell i en utføring av oppfinnelsen,
- Figur 4 viser et eksempel på en innretning for endring av den mineralogiske sammensetningen til punktgitterceller i en modell i en utføring av oppfinnelsen,
- Figur 5 er et funksjonalitetsdiagram til en utføring av oppfinnelsen.
Figur 1 viser et eksempel på en geologisk seksjon i en karstregion 1. Regionen inkluderer frakturene 2, 6, og hulrommene 3, 5 i en berggrunn. Ettersom region 1 delvis er oversvømt, for eksempel på grunn av nærvær til et grunnvannsspeil 4, kan frakturene 6 og hulrommene 5 være fylt med vann.
Berggrunnen kan for eksempel inkludere kalkstein, eller mer generelt karbonat -bergarter.
Regnvann eller vann som stammer fra grunnvannsspeilet 4 eller fra hydrotermiske oppstrømmer kan infiltrere gjennom åpninger så som porer i berggrunnen, frakturer 2, 6, og/eller hulrom 3, 5. Infiltreringen øker størrelsen på åpningene som følge av karbonater inne i berggrunnen løses i det infiltrerte vannet, som kan lede til dannelses av hulrom.
Figur 2 illustrerer skjematisk et eksempel på en geologisk punkgittermodell i henhold til en utføring av oppfinnelsen. Denne modellen kan anvendes til å simulere endringer i de petrofysiske karakteristikker til grunnen (i sær via den mineralogiske sammensetningen til grunnen), grunnen kan være en heterogen sedimentær grunn.
Fenomenene løsning, utfelling og endringer i litologien kan inntreffe naturlig i geologiske omgivelser og en slik modell muliggjør å simulere dem.
Modellering av karstregioner med en geologisk modell, for eksempel en punkt -gittermodell, kan være fordelaktig i en kontekst av simuleringen i henhold til utføringer av oppfinnelsen. Faktisk vil punkgitterstrukturen til en geologisk modell forenkle simuleringer ved anvendelse av datamaskiner og programvare som naturlig håndterer disse punktgitterstrukturene.
I denne modellen blir bevegelsen til partiklene simulert i et nettverk (eller geologisk modell). Partiklene representerer vannet som har infiltrert berggrunnen. Hver partikkel kan for eksempel tilsvare en vanndråpe eller et vannmolekyl.
Den geologiske punktgittermodellen kan være todimensjonal, slik som f.eks. illustrert figur 2 for illustrative hensikter eller, fortrinnsvis, tredimensjonal.
Modellen i figur 2 omfatter gittercellene M11, M12, M21,…, M46, M47, etc.
I denne utføring er det forventet at M ij vil som standardinnstilling tilordnes en geologisk parameterverdi for cellen (for eksempel en permeabilitetsverdi K ij), men også en mineralogisk sammensetningsverdi (betegnet som CMij). Variablene i og j indikerer de romlige posisjoner til cellene. Dermed, for hver celle M11, M12… er det en korresponderende mineralogisk sammensetning CM11, CM12 etc. Disse verdier anvendes til å beskrive et første miljø. Sannsynligheten for en stokastisk bevegelse til en partikkel i det første miljøet beregnes under hensyn til permeabilitetsverdiene Kij for å simulere strømning i porøs berggrunn, som også kalles en grunnmasse.
Et andre miljø beskrives ved kantparameterverdier, for eksempel diameteren til kanalene d24v (vertikale kanter mellom to noder N24 og N34), d34h (horisontale kanter mellom to noder N34 og N35), etc. Sannsynligheten for en stokastisk bevegelse til en partikkel i det andre miljøet beregnes under hensyn til disse kanaldiameterverdier d24v, etc., for å simulere strømninger gjennom frakturene.
Partiklene kan introduseres ved en gitt node, for eksempel N11 eller ved flere noder. Introduksjonen av partikler kan utføres ved forhåndsbestemte periodiske intervaller.
I denne utføring er det antatt at partiklene utsettes for to typer bevegelse: «advektiv bevegelse» og «dispersiv bevegelse».
«Advektiv bevegelse» (eller, for sistnevnte, «advektiv retning») er den mest sannsynlige bevegelsen til partikkelen (eller, for sistnevnte, den mest sannsynlige retningen til bevegelsen til partikkelen). For en gitt celle vil den advektive bevegelsen sannsynligvis skje i en retning og orientering, bestemt av den hydrauliske gradienten tilsvarende den modellerte regionen avhengig av om denne regionen er eller ikke er mettet.
I tillegg kan kalksteinlitologier karakteriseres ved en reaksjonsindeks IR ij (eller dolomittiseringsindeks IDij i tilfelle kalkstein) som beskrives kapasiteten til de mineralogiske forbindelsene til å endres (eller henholdsvis kapasiteten til kalkstein til å bli omvandlet til dolomitt).
Man kan dermed forutsi at partiklene som introduseres i modellen kan forårsake at de mineralogiske forbindelsesparameterne til den første modellen (grunnmassen) utvikles under kjøringen av simuleringen. Utfellingselementer i signifikante mengder kan forårsake en endring av litologien og dermed fasciene til berggrunnen (for eksempel dolomittiseringsfenomener), spesielt basert på aggressiviteten til partiklene, den i øyeblikket (eller initiale) mineralogiske sammensetningen CMij til grunnmassen, den i øyeblikket reaksjonsindeksen IR ij, det kjemiske innholdet til partikkelen etc.
Diagenesen til berggrunnen kan også tas i betraktning, dvs. type virkning av partiklene på berggrunnen under deres bevegelse. For eksempel kan type virkning av partiklene på berggrunnen velges fra følgende:
- oppløsning, om vannet løser berggrunnen,
- utfelling, om ionene løst i vannet blir deponert på berggrunnen,
- endringer i litografien relatert til en endring (økning eller reduksjon) i porøsiteten.
Bruker oppløsning som et eksempel, parameterne som tas i betraktning kan være følgende:
- mineralene som skal løses (valgt for eksempel fra en liste som inkluderer kalkstein, dolomitt, kalksteinsdolomitt, dolomittkalkstein, leirholdig sandstein og leirholdig kalkstein, i forhåndsbestemte den forholdsmessige andelen),
- en maksimal porøsitetsverdi for grunnmassen og/eller en maksimal kanaldiameterverdi som kan oppnås ved oppløsning,
- en reaktivitetsindeks (mellom 0 og 1), som kan defineres for hvert mineral, - en transformering av fasciene, definerer verdier både før og etter oppløsning,
- en inhibitor for oppløsningsreaksjonen,
- kinetikken til oppløsningsreaksjonen (tar i betraktning for eksempel faktorer som temperaturen, aktiveringsenergi etc.).
I tilfellet med utfelling kan tilsvarende parametere defineres for å ta i betraktning den bestemte karakteristikken til utfellinger i det betraktede grunnberget. For eksempel kan den minimale porøsiteten og diameterverdiene defineres i stedet for maksimumsverdiene definert for oppløsningen.
I tilfelle med endringer av litografien, er det mulig å bestemme for eksempel:
- mineralet som skal transformeres,
- mineralet som dannes,
- transformeringen av fasciene, definerer verdiene både før og etter endringene i litologien,
- minimum og maksimum endringshastigheter i mineralet, - inhibitorer eller kinetikken som nevnt ovenfor.
- Disse parametere kan defineres, hvis hensiktsmessig, for enten det ene eller begge miljøene.
I dette tilfellet beskriver partikkelaggressiviteten kapasiteten til partikkelen for å transformere litologien eller den kjemiske sammensetningen til det berørte grunnberget.
Partiklene kan ha forskjellige karakteristikker, avhengig av for eksempel deres koordinater i modellen, simuleringstiden, avstanden partikkelen har beveget seg, type fluid etc. Spesielt kan partikkelen miste aggressivitet i tilfellet med oppløsning, mens dens aggressivitet kan økes i tilfellet med utfelling.
Et eksempel på en stokastisk bevegelsessimuleringsmodell for partikler er beskrevet i patentsøknad PCT/FR2011/052099.
Figurene 3a og 3c illustrerer fenomenet modifisering av den mineralogiske sammensetningen til celler i en modell i en utføring i henhold til foreliggende oppfinnelsen.
På figurene, for å forenkle beskrivelsen, er det antatt at grunnberget representert i modellen er kalksteinfjell, men andre sammensetninger så som skifer og sandstein er også mulig.
Kalksteinfjell er vannløselig og består for det meste av kalsiumkarbonat (CaCO3). Som et eksempel er flere mineraler/bergarter som kan inkluderes i sammensetningen til en berggrunn listet nedenfor:
- Kalsitt, et mineral bestående av kalsiumkarbonat (CaCO3) med spor av Mn, Fe, Zn, Co, Ba, Sr, Pb, Mg, Cu, Al, Ni, V, Cr, Mo;
- Dolomitt, et mineral bestående av kalsiumkarbonat og magnesium med kjemisk formel CaMg(CO3)2 og med spor av Fe, Mn, Co, Pb, Zn;
- Leire, en sedimentær bergart bestående av minst 50 % aluminiumsilikat tilsatt andre mineraler (kvarts, feltspat, kalsitt, jernoksider).
Figur 3a viser en todimensjonal geologisk punktgittermodell ved simuleringstid t. Som en forenkling inkluderer denne modellen 9 celler. Denne modellen kunne for eksempel blitt oppnådd (trinn 401 i figur 5) ved simuleringsprogramvare ved elektroniske midler, via et tilkoblingsgrensesnitt (for eksempel et USB-grensesnitt, et Ethernet-grensesnitt eller et bussgrensesnitt til en harddisk).
Hver av cellene i denne modellen har en mineralogisk sammensetning som er fremskaffet og fiksert før simuleringen. Den mineralogiske sammensetningen til celle M21 er indikert som CM21(t), den mineralogiske sammensetningen til celle M22 er indikert som CM22(t), og den mineralogiske sammensetningen til celle M23 er indikert som CM23(t). Modellen er dermed beskrevet som å ha lokale mineralogiske sammensetningsparametere som kan avhenge av den aktuelle cellen (dvs. koordinatene til den betraktede cellen i modellen).
Ved tiden t1 er en partikkel 103 til stede i cellen M21 og har en aggressivitet a(t1) (eller aggressivitetsparameter). Aggressiviteten til partikkelen kan representeres ved en vektor av numeriske verdier, hvor hver numeriske verdi i vektoren representerer en kapasitet til partikkelen for å modifisere et gitt mineral. Som et eksempel er det antatt at partikkelen 103 har en aggressivitetsvektor lik [kalsitt = 0,7; dolomitt = 0,3; leire = -0,5] (eller enklere [0,7; 0,3; -0,5]). I dette tilfellet indikerer vektoren at partikkelen har en høy kapasitet for å løse opp kalsitt (dvs. 0,7), en lav kapasitet for å løse opp dolomitt (dvs. 0,3) og en gjennomsnittlig kapasitet for å felle ut leire (dvs. -0,5).
I tillegg inkluderer den mineralogiske sammensetningen til cellen M21 for eksempel en stor mengde dolomitt og en mindre mengde kalsitt og leire: det blir dermed sagt at andelene av dolomitt, kalsitt og leire er komponentene til den mineralogiske sammensetningen til cellen M21. Disse komponentene kan skrives på vektorform som [0,8; 0,1; 0,1] = CM21(t). Ved å utvide dette konseptet kan den mineralogiske sammensetningen til cellen utvides til også å inkludere kjemiske forbindelser som ikke eksplisitt er ansett å være mineraler. For eksempel kan den mineralogiske sammensetningen til cellen også inkludere molekyler (som f.eks. CO2, O2, etc.) eller ioner (Ca<2+>, HCO3-, etc.).
Det er mulig å simulere den stokastiske bevegelsen til en partikkel mellom tidene t 1 og t1+1 (trinn 402 i figur 5), spesielt i relasjon til fremgangsmåten presentert i patentsøknad PCT/FR2011/052099. I eksemplene i figurene 3a til 3c er den simulerte bevegelsen til partikkelen for enkelhets skyld antatt å være vertikal i retning –y.
Mellom tidene t1 og t1+1 er det også mulig å simulere det faktum at nærværet av partikkelen i grunnmassen til celle M21 utløser en endring (trinn 403 i figur 5) av den mineralogiske sammensetningsparameteren til cellen (eller lokal mineralogisk sammensetningsparameter). Faktisk, hvis den mineralogiske sammensetningen til cellen inkluderer dolomitt og partikkelen også har kapasitet til å løse opp dolomitt, vil som en konsekvens dolomittandelen i cellen reduseres mens andelen av andre mineraler økes. Det samme vil gjelde for utfellingskapasiteten for et gitt mineral, hvis andel av det gitte mineralet vil økes.
I eksemplet vist i figurene 3a til 3c har vi at a(t1) = [0,7; 3; -0,5] og CM21(t) = [0,8; 1; 0,1]. I en utføring av simuleringen kan de nye forholdsmessige andelene for den mineralogiske sammensetningen (etter modifisering) til cellen bestemmes som følgende:
- Trinn 1: mellomliggende mineralogiske sammensetningsverdier bestemmes ved multiplisere den gamle forholdsmessige andelen med tilsvarende aggressivitetskomponent og ved å subtrahere resultat fra den gamle forholdsberegningen;
- Trinn 2: så snart disse mellomliggende verdier er bestemt for hver komponent, blir hver av disse mellomliggende verdier delt på summen av de forhåndsbestemte mellomliggende verdiene.
I dette tilfellet vil følgende resultater oppnås i trinn 1: [0,8*(1-0,7); 0,1*(1-0,3); 0,1*(1+0,5)] som er [0,24; 0,07; 0,15]. I tillegg vil resultatet i trinn 2 bli:
0,24 0,07 0,15
[ 0,46; 0,46 ; 0,46] (siden 0,24 0,07 0,15 = 0,46) eller omtrent [0,52; 0,15, 0,33). Andre beregningsmetoder er selvfølgelig mulige. Mer bestemt kan hver av de nye komponentene til den mineralogiske sammensetningen være en funksjon av et flertall av gamle mineralogisk sammensetningskomponenter eller aggressivitetskomponenter for å kunne representere de underliggende kjemiske reaksjonene i større detalj.
Aggressiviteten til partikkelen kan utvikles (trinn 404 i figur 5) som svar på endringer i den mineralogiske sammensetningen. Faktisk, hvis partikkelen utøver sterk kalsittoppløsning, er det sannsynlig at dens kapasitet for å løse opp dette mineralet reduseres. I en utføring av simuleringen kan den nye aggressivitetskomponenten til partikkelen (etter modifisering) bestemmes ved å multiplisere den gamle aggressivitetskomponenten med den assosierte ens’ komplement av den gamle mineralogiske komponenten (dvs. tilsvarer samme mineral).
I dette tilfellet vil følgende resultat oppnås: [0,7*(1-0,8); 0,3*(1-0,1); - 0,5*(1-0,1)] som er [0,14; 0,27; -0,45]. Andre beregningsmetoder er selvfølgelig mulige. Mer bestemt kan en ny aggressivitetskomponent være en funksjon av et flertall av gamle aggressivitetskomponenter eller lokale mineralogisk sammensetningskomponenter for å kunne representere de underliggende kjemiske reaksjonene i større detalj.
Faktisk, hvis aggressiviteten til partikkelen avhenger av dens «ioniske» sammensetning (eller, i mer unøyaktige termer, dens mineralogiske sammensetning, for eksempel konsentrasjonen av syrer eller av Ca<2+ >eller til og med av HCO3-), kan de kjemiske utfellings- eller oppløsningsmekanismer forårsake en utvikling av den mineralogiske sammensetningen til partikkelen og på den måte endre dens aggres -sivitet. For eksempel, basert på premisset at den mineralogiske sammensetningen til partikkel 103 inkluderer en høy konsentrasjon av Ca<2+>-ioner og at den mineralogiske sammensetningen av celle M21 inkluderer HCO3--ioner i suspensjon, kan det oppstå utfelling av kalsiumkarbonat (som er en hyppig situasjon i vandige miljøer, spesielt i marine miljøer). Så snart ionene er blitt utfelte, synker konsentrasjonen av Ca<2+>-ioner i partikkelen og partikkelen mister således dens «aggressivitet». Det skal bemerkes at i det siste tilfellet er ikke aggressiviteten til partikkelen ensid ig avhengig av partikkelen men også av dens omgivelser hvor partikkelen befinner seg, dvs. i celle M21.
I figur 3b og ved tid t1+1 er derfor partikkelen 103 lokalisert i celle M22. Aggressiviteten til partikkelen a(t1+1) ved denne tiden er blitt endret mellom tidene t1 og t1+1 som en funksjon av endringene innført i den mineralogiske sammensetningen til cellen M21. Den mineralogiske sammensetningen til andre celler (dvs. M22 og M23) ble ikke endret siden det ikke var noen partikler lokalisert inne i disse celler mellom simuleringstidene t1 og t1+1.
Det kan også, ved tiden t1+2 i figur 3c, utføres en repetisjon av trinnene presentert ovenfor. På denne måte, mellom tidene t1+1 og t1+2 beveger partikkelen seg fra celle M22 til celle M23. Aggressiviteten a(t1+2) har blitt endret mellom tidene t1+1 og t1+2 som en funksjon av endringene i den mineralogiske sammensetningen CM22 til celle M22. Den mineralogiske sammensetningen til andre celler (dvs. M21 og M23) er uendret siden det ikke var noen partikler lokalisert inne i disse celler mellom simuleringstidene t1+1 og t1+2.
Til slutt, det er mulig at brukeren har konfigurert en sluttbetingelse før simuleringen som gjør det mulig å terminere simuleringen og på denne måte unngå en uendelig repetisjon av trinnene beskrevet ovenfor. Denne sluttbetingelse kan også være implisitt. Som et eksempel kan denne sluttbetingelsen være en maksimal simuleringstidsperiode hvor simuleringen bør stanses hvis den blir overskredet. Denne betingelsen kan også være at partikkelen beveges bortenfor grensene til modellen, hvor den ikke lengre tilhører en celle, som umuliggjør en modifisering av den mineralogiske sammensetningen. Hvis sluttbetingelsen ikke oppnås (NOK-pilen i test 405) blir prosessen gjentatt. Hvis sluttbetingelsen oppnås (OK-pilen i test 405), blir den mineralogiske sammensetningsparameteren til modellen returnert (message 406), for eksempel for lagring på en harddisk via et bussgrensesnitt, eller for grafisk presentasjon til en bruker via en skjerm eller en konsoll.
Selv om figurene 3a til 3c beskriver bevegelsen til én partikkel, kan selvsagt tilsvarende simuleringer utføres for et flertall partikler, som f.eks. 100 000 partikler.
Figur 4 viser et eksempel på en simuleringsinnretning 502. I denne utføring inklu -derer innretning 502 en datamaskin, omfattende et minne 500 for lagring av den geologiske punktgittermodellen og prosesseringsmidler, for eksempel en prosessor 501 for utføring av simuleringer og bestemmelser av endringer i den mineralogiske sammensetningen i modellen.
I tillegg viser funksjonsdiagrammet i figur 5 et typisk eksempel på et program som har visse instruksjoner som kan utføres av simuleringsutstyret. I dette henseende, kan figur 5 tilsvare et flytskjema for en generell algoritme til et datamaskinprogram innenfor betydningen av denne oppfinnelse.

Claims (11)

PATENTKRAV
1. Fremgangsmåte, virkeliggjort ved hjelp av en datamaskin, for å simulere modifiseringer av mineralogiske sammensetninger av grunn, omfattende:
a) å motta en geologisk punktgittermodell av grunnen, hvor punktgittermodellen omfatter minst én lokal mineralogisk sammensetningsparameter basert på lokale koordinater i punktgittermodellen;
b) å simulere en stokastisk bevegelse av en partikkel i den geologiske punktgittermodellen, hvor nevnte partikkel har koordinater i nevnte punktgittermodell og har en «aggressivitets»-parameter;
karakterisert ved at metoden videre omfatter:
c) å modifisere den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren under hensyntagen til i det minste:
- koordinatene til partikkelen i nevnte modell,
- aggressiviteten til partikkelen, og
- den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren; d) å modifisere aggressiviteten til partikkelen under hensyntagen i det minste modifiseringen av den lokale mineralogiske sammensetningen i trinn c) ; e) dersom en sluttbetingelse er oppnådd, forsyne den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren, ellers gjenta trinnene b), c), d) og e),
der den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren omfatter et flertall komponenter, hver komponent assosieres med en forholdsmessig andel for en type mineral i en mineralogisk sammensetning av grunn,
og der modifiseringen av den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren omfatter modifiseringer av nevnte komponenter, hver komponent modifisert i forskjellig grad,
der modifiseringen av den mineralogiske sammensetningen er konfigurert ved en parameter valgt blant: en maksimum/minimum porøsitetsverdi av modellen, en maksimum/minimum kanaldiameterverdi.
2. Simuleringsfremgangsmåte i henhold til krav 1, der modifiseringen av den mineralogiske sammensetningen velges blant: oppløsning, utfelling, eller endring av litologien med endret porøsitet.
3. Simuleringsfremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, der modifiseringen av den mineralogiske sammensetningen er videre konfigurert ved en parameter valgt blant: én eller flere mineraler som subjekter av modifiseringen, en reaktivitetsindeks for hvert mineral, en faciestransformasjon, en modifiseringsinhibitor, modifiseringskinetikken, et mineral som skal transformeres, et mineral som skal dannes, og minimums og maksimums endringshastigheter til et mineral.
4. Fremgangsmåte i henhold til ett av de forestående krav, der for minst én komponent av den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren, omfatter modifiseringen av komponenten en økning av den forholdsmessige andelen forbundet med nevnte komponent.
5. Fremgangsmåte i henhold til ett av de forestående krav, der for minst én komponent av den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren, omfatter modifiseringen av komponenten en reduksjon av den forholdsmessige andelen forbundet med nevnte komponent.
6. Fremgangsmåte i henhold til ett av de forestående krav, der trinnene b), c), d) og e) anvendes på et flertall partikler.
7. Fremgangsmåte i henhold til ett av de forestående krav, der partikkelen omfatter en mineralogisk sammensetningsparameter, og aggressiviteten til partikkelen er en funksjon av:
- den mineralogiske sammensetningsparameteren for partikkelen,
- den lokale mineralogiske sammensetningsparameteren for
punktgittermodellen, og
- koordinatene til partikkelen i nevnte punktgittermodell.
8. Fremgangsmåte i henhold til ett av de forestående krav, der aggressivitetsparameteren omfatter et flertall komponenter, hver aggressivitetskomponent er assosiert med partikkelens kapasitet for å løse opp eller å felle ut en viss type mineral i nærvær av den mineralogiske sammensetningen.
9. Et datamaskinprogramprodukt, omfattende instruksjoner for implementering av fremgangsmåten i henhold til ett av kravene 1 til 8, når nevnte program er utført av en prosessor.
10. Innretning for å simulere modifiseringer av den mineralogiske sammensetningen av grunn, der nevnte innretningen er konfigurert til å implementere trinnene i fremgangsmåten i henhold til ett av kravene 1 til 8.
11. En produksjonsfremgangsmåte for en hydrokarbonekstraksjonsfasilitet, omfattende implementering av en simuleringsfremgangsmåte i henhold til et t av kravene 1 til 8.
NO20141271A 2012-03-27 2014-10-24 Fremgangsmåte for å bestemme mineralogisk sammensetning NO347893B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
PCT/FR2012/050642 WO2013144458A1 (fr) 2012-03-27 2012-03-27 Procede de determination de la composition mineralogique

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20141271A1 NO20141271A1 (no) 2014-10-24
NO347893B1 true NO347893B1 (no) 2024-04-29

Family

ID=46001305

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20141271A NO347893B1 (no) 2012-03-27 2014-10-24 Fremgangsmåte for å bestemme mineralogisk sammensetning

Country Status (4)

Country Link
US (1) US20150095001A1 (no)
GB (1) GB2515417B (no)
NO (1) NO347893B1 (no)
WO (1) WO2013144458A1 (no)

Families Citing this family (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US10564316B2 (en) 2014-09-12 2020-02-18 The Climate Corporation Forecasting national crop yield during the growing season
US11069005B2 (en) 2014-09-12 2021-07-20 The Climate Corporation Methods and systems for determining agricultural revenue
US11762125B2 (en) 2014-09-12 2023-09-19 Climate Llc Forecasting national crop yield during the growing season
US10667456B2 (en) 2014-09-12 2020-06-02 The Climate Corporation Methods and systems for managing agricultural activities
US11113649B2 (en) 2014-09-12 2021-09-07 The Climate Corporation Methods and systems for recommending agricultural activities
US11080798B2 (en) 2014-09-12 2021-08-03 The Climate Corporation Methods and systems for managing crop harvesting activities
US10184906B2 (en) 2015-05-06 2019-01-22 Cgg Services Sas Identification, quantification and prediction of free silicon in geological formation and its contribution to rock properties
CA2992426C (en) 2015-07-15 2023-09-12 The Climate Corporation Generating digital models of nutrients available to a crop over the course of the crop's development based on weather and soil data
EP3807679B1 (en) * 2018-06-14 2024-01-03 TotalEnergies OneTech Method for determining the geometry of an area of a reservoir

Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB2387000A (en) * 2002-03-20 2003-10-01 Inst Francais Du Petrole Modelling fluid flows in a multilayer porous medium

Family Cites Families (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2849211B1 (fr) * 2002-12-20 2005-03-11 Inst Francais Du Petrole Methode de modelisation pour constituer un modele simulant le remplissage multilithologique d'un bassin sedimentaire
BRPI0515043A (pt) * 2004-09-10 2008-07-01 Exxonmobil Upstream Res Co método para avaliação de propriedade de bacia sedimentar pela modelagem numérica de processos de sedimentação
FR2925726B1 (fr) * 2007-12-20 2010-04-23 Inst Francais Du Petrole Methode pour optimiser l'exploitation d'un gisement de fluide par prise en compte d'un terme d'echange geologique et transitoire entre blocs matriciels et fractures
WO2012045936A2 (fr) * 2010-09-27 2012-04-12 Total Sa Simulation de karstification
FR2965379B1 (fr) * 2010-09-27 2016-04-01 Total Sa Simulation de phenomene geologique
US9037440B2 (en) * 2011-11-09 2015-05-19 Exa Corporation Computer simulation of fluid flow and acoustic behavior
FR2994309B1 (fr) * 2012-08-06 2014-08-29 Total Sa Simulation de karstification insulaire
US10550690B2 (en) * 2013-05-16 2020-02-04 Dassault Systemes Simulia Corp. Mass exchange model for relative permeability simulation
WO2015187483A1 (en) * 2014-06-05 2015-12-10 Geocosm, LLC Predicting sediment and sedimentary rock properties
US20160298427A1 (en) * 2015-04-09 2016-10-13 Schlumberger Technology Corporation Continuum sedimentary basin modeling using particle dynamics simulations

Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB2387000A (en) * 2002-03-20 2003-10-01 Inst Francais Du Petrole Modelling fluid flows in a multilayer porous medium

Non-Patent Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
MASSONNAT, G.J. ET AL.: "Genetic-like Modelling of Hydrothermal Dolomite Reservoir Constrained by Dynamic Data". INTERNATIONAL PETROLEUM TECHNOLOGY CONFERENCES December 2009 (2009-12-07). Pages 1 - 2. XP055052894. DOI: 10.2523/14054-ABSTRACT. , Dated: 01.01.0001 *
QINJUN KANG, ET AL.: Lattice Boltzmann Method for Reacting Flows in Porous Media. Advances in Applied Mathematics and Mechanics. Vol. 2, Nr. 5. Sider 545 - 563. Available online 13 July 2010. DOI: 10.4208/aamm.10-10S02. , Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
GB2515417B (en) 2016-05-25
US20150095001A1 (en) 2015-04-02
NO20141271A1 (no) 2014-10-24
WO2013144458A1 (fr) 2013-10-03
GB201415543D0 (en) 2014-10-15
GB2515417A (en) 2014-12-24

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO347893B1 (no) Fremgangsmåte for å bestemme mineralogisk sammensetning
US11550974B2 (en) Dynamic reservoir characterization
EP2956912B1 (en) Gridless simulation of a fluvio-deltaic environment
US20190392092A1 (en) Method and System for Generating Simulation Grids by Mapping a Grid from the Design Space
Tian et al. Evolution of sealing efficiency for CO2 geological storage due to mineral alteration within a hydrogeologically heterogeneous caprock
Boro et al. Fracture-network analysis of the Latemar Platform (northern Italy): integrating outcrop studies to constrain the hydraulic properties of fractures in reservoir models
Golsanami et al. Fractal properties of various clay minerals obtained from SEM images
US20150219792A1 (en) Simulation of insular karstification
Casteleyn et al. Interrelations of the petrophysical, sedimentological and microstructural properties of the Oolithe Blanche Formation (Bathonian, saline aquifer of the Paris Basin)
Levenson et al. Calcite dissolution rates in texturally diverse calcareous rocks
Aljuboori et al. The impact of diagenesis precipitation on fracture permeability in naturally fractured carbonate reservoirs
Srivastava¹ An overview of stochastic spatial simulation
Benavides et al. Selected Recommended Practices for Increasing the Efficiency and Accuracy of CO2 Sequestration Models
US11474266B2 (en) Method and system for modeling a subsurface region
EP3807679B1 (en) Method for determining the geometry of an area of a reservoir
Zhou et al. Soil disintegration characteristics of collapsed walls and influencing factors in Southern China
Wang et al. A numerical method for simulating one‐dimensional headcut migration and overtopping breaching in cohesive and zoned embankments
Ledsaak Geo-modelling of paleokarst reservoirs-from cave-survey to geocellular paleokarst model
Furnée Geo-modeling and fluid flow simulation in paleokarst reservoirs
Ronchi et al. Reactive transport modelling applied to the prediction of the dolomitization distribution in carbonate hydrocarbon reservoirs
Pishbin et al. Assessing the performance of statistical-structural and geostatistical methods in estimating the 3d distribution of the uniaxial compressive strength parameter in the Sarcheshmeh porphyry copper deposit
Wei et al. Application of three-dimensional interpolation methods in contaminated site evaluation
Belgrave et al. On the performance of horizontal wells in reservoirs containing discontinuous shales
Sundal et al. On layer specific CO2 plume distributions and variability in mineralization potential
Xiong Reactive transport modeling of fluid-rock interactions associated with carbonate diagenesis and implications for reservoir quality prediction