NO347386B1 - Framgangsmåte for fotometrisk måling av et næringsmiddels farge og sammensetning, og et analysebrett for gjennomføring av framgangsmåten - Google Patents

Description

FRAMGANGSMÅTE FOR FOTOMETRISK MÅLING AV ET NÆRINGSMIDDELS FARGE OG SAMMENSETNING, OG ET ANALYSEBRETT FOR GJENNOMFØRING AV FRAMGANGSMÅ-TEN

Oppfinnelsen vedrører et analysebrett for fotometrisk måling av et næringsmiddels overflate for å bestemme næringsmidlets farge og sammensetning. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen måling av næringsmidlets farge og sammenligne fargen med en standard fargepalett og å korrelere målingene mot kjemiske data for å beregne fettinnhold. Næringsmidlet kan utgjøres av en fiskefilet, spesielt en fiskefilet av en laksefisk.

Et næringsmiddels utseende er viktig for konsumentens valg i innkjøpsøyeblikket. Utseende skal samsvare med konsumentens forventning til hvordan det aktuelle næringsmiddel skal se ut. Mangler og feil ved næringsmidlets utseende kan få konsumenten til å velge vekk produktet. Oppdrettet laksefisk som laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) presenteres ofte for konsumenten i oppdelte stykker som ferske eller frosne koteletter, hele fileter og oppdelte fileter. I slike oppdelte stykker er muskelfargen synlig. Konsumenten forventer at for laksefisk som har vært oppdrettet i sjøvann, så skal muskelfargen være rødaktig, og helst sterkt rødaktig. En blek rødfarge kan være et negativt kjøpssignal. Laksefisk selges også som røkte produkter. For røkte produkter er fargen også viktig for produktets utseende.

Den røde fargen i muskelen til laksefisk kommer i det vesentlige fra karotenoide pigmenter og helst pigmentet astaxanthin. Karotenoiden canthaxanthin har også blitt brukt, men canthaxanthin gir en noe mer gulig farge sammenlignet med astaxanthin. Astaxanthin framstilles syntetisk som et naturidentisk pigment. Biologiske produsert astaxanthin brukes også, slik som astaxanthin produsert av for eksempel bakteriene Paracoccus carotinifaciens, Agrobacterium aurantiacum, gjær (Pfaffia rhodozyma) og alger (Haematococcus pluvialis). Noen slike produkter kan i tillegg til astaxanthin inneholde mindre mengder, som for eksempel 10 vektprosent, av andre karotenoide pigmenter, slike som adonirubin og canthaxanthin. Andre slike produkter kan inneholde helt opp til 40 vektprosent av andre karotenoide pigmenter. Disse karotenoide pigmentene bidrar også til fargen i fiskemuskelen.

Det er vel kjent innen faget at det ikke fullt ut er samsvar mellom det kjemiske innholdet av karotenoider i fiskemuskelen og det visuelle uttrykket, og da spesielt det kjemiske innholdet av astaxanthin og det visuelle uttrykket. Dette skyldes at det kan være andre karotenoider enn astaxanthin til stede, og at innholdet av fett i muskelen påvirker uttrykket. I tillegg er det individuelle forskjeller i oppfatning av farge, samt at lysforholdene spiller inn.

Det eksisterer standardiserte framgangsmåter for visuell måling av farge i fiskemuskel. Et viktig hjelpemiddel i dette er standardiserte trykte fargekort som for eksempel den såkalte Roche-fargeviften (Roche SalmoFan<TM>) eller Roche fargelinjal. Muskelfargen sammenlignes med fargekortene og muskelfargen oppgis som en verdi ut i fra nummeret på det kortet som ligger nærmest i farge (Skrede, G., Risvik, E., Huber, M., Enersen, G. og Blümlein, L.; Developing a Color Card for raw Flesh of Astaxantin-fed Salmon. 1990. Journal of Food Science, 55, 361-363). Det er videre utviklet egne lyskasser med standardiserte betingelser, som for eksempel den såkalte Skrettingboksen (Salmon Colour Box, Skretting, Stavanger, Norge). Patentskrift WO2004/042275 viser en belysningsboks forsynt med avblendingsramme slik at alt lys fra lyskildene ikke treffer det målte objektet direkte, men belyser objektet indirekte. Objektet kan betraktes gjennom en åpning i en lysmembran. Fargen på objektet kan dokumenteres ved fotografering med et digitalt kamera forsynt med en CCD-brikke (charge-coupled device).

For en oppdretter av laksefisk er det viktig å vite hvilket fargenivå fisken har i løpet av produksjonssyklus. Siden konsumenten vektlegger rødfarge, er det viktig at det er tilstrekkelig med pigment i fiskekjøttet. Pigment, enten det er kjemisk framstilt eller biologisk framstilt, er en svært dyr tilsetning i fôret og det er uøkonomisk å fôre med unødvendig mye pigment i fôret. Fôrleverandørene tilbyr derfor fôr med ulike tilsetningsnivå av karotenoider og gir også veiledning angående strategi for innfarging av fiskemuskelen. I noen perioder fôres fisken med fôr som skal øke pigmentinnholdet i muskelen, i andre perioder fôres fisken med fôr hvor pigmentinnholdet skal vedlikeholdes, men ikke økes. Det har vist seg at årstider og fiskens størrelse har betydning for opptak og retensjon av karotenoide pigmenter. Det er derfor nødvendig å ta ut fisk fra oppdrettsmerdene, slakte disse og analysere fiskemuskelen. Slik analyse kan være en visuell bedømmelse med for eksempel SalmoFan<TM>, men dette angir ikke det kjemiske innholdet av astaxanthin og heller ikke innholdet av fett. Det er vanlig å sende slike prøver til egne laboratorier for kjemisk analyse for astaxanthin og fett. Det analyseres vanligvis ikke for andre karotenoide pigmenter. Det tar tid før prøvesvaret foreligger. Prøveresultatet gir så et beslutningsgrunnlag for hvor mye pigment fisken skal fôres med fram til neste prøvetaking eller eventuell slakting.

Det har vært et behov for å kunne utføre pålitelige fargemålinger av fiskemuskulaturen i nærheten av oppdrettsmerdene, for eksempel på en fôrflåte. Patentskrift WO 2007/091895 beskriver en framgangsmåte for å bestemme rødfargen i en fiskemuskel. Framgangsmåten omfatter bruk av et håndholdt colorimeter som holdes mot fiskemuskelen. Colorimetret har sin egen innebygde lyskilde. Colorimetret måler farge etter L*- (lyshet), a*- (rødhet) og b*-verdier (gulhet) (Chroma- og Hue-verdier). De avleste verdier suppleres med målte verdier av fiskens lengde og vekt. Dataene bearbeides i en såkalt multivariat modell som rapporterer predikerte verdier for muskelens innhold av astaxanthin, fett og vann, og muskelens fargekortverdi/fargenummer (Roche). Den multivariate modellen er en proprietær modell. Det er kjent at den lineære sammenhengen mellom Roche fargenummer og Minolta a*-verdien avviker spesielt ved de høyere fargenumrene over 30. En ulempe med framgangsmåten beskrevet i WO 2007/091895 er at modellen må rekalibreres for at modellens prediksjon av fargekortverdi skal være pålitelig når andre karotenoide pigmenter er tilstede i muskelen, og disse bidrar til den visuelle oppfattelsen av fargen.

Patentskrift WO2004/042275 viser i sin figur 6 at det er en lineær sammenheng mellom fargenummer og beregnede verdier basert på måling av RGB-verdier (rødt, grønt, blått) i hele området fra 20 – 34 i fargenummer. Måling av fiskemuskelens farge i RGB-verdier er derfor godt egnet når den ønskede predikasjon av farge skal uttrykkes som fargenummer, noe som også er det avgjørende kriterium for konsumentens vurdering av produktet. En ulempe med belysningsboksen vist i dette patentskriftet er blant annet at den er for stor til å transporteres og at den på grunn av sin virkemåte ikke enkelt kan skaleres ned i størrelse.

Det er kjent innen faget at måling av muskelens farge på laksefisk må gjøres på standardiserte steder i fisken. Således er det utarbeidet veiledning for å gjøre dette i det såkalte Scottish Quality Cut eller i det såkalte Norwegian Quality Cut. Scottish Quality Cut. SQC utgjøres av en kotelett der koteletten har et første snitt transversalt kranialt for ryggfinnen og et andre snitt transversalt kaudalt for ryggfinnen. NQC utgjøres av en kotelett der koteletten har et første snitt transversalt kaudalt for ryggfinnen og et andre transversalt snitt ytterligere lengre kaudalt for det første snittet slik at det andre transversale snittet ligger ved fiskens gattåpning. Dette er beskrevet i Norsk Standard 9401:1994 (1994-12-06). SQC-koteletten eller NQC koteletten kan ytterligere deles opp ved et sagitalsnitt lateralt for ryggraden. Slik prøvetaking er kjent for fagpersonen og omtales ikke nærmere.

Patentskrift US5818953 viser et analysebrett for pommes frites. Analysebrettet omfatter en flerhet parallelle rygger som mellom seg danner parallelle groper. Pommes frites med et firkantet tverrsnitt passer ned mellom ryggene og hviler i gropene. Flere pommes frites stykker kan plasseres etter hverandre i lengderetningen i samme grop. Pommes frites-stykkene får sin riktige orientering på analysebrettet både i lengderetning og i en vinkel i forhold til et horisontalt plan, av ryggene og gropene. Analysen er ikke avhengig av at pommes frites stykket er posisjonert på noe bestemt sted i gropen. Analysebrettet kan brukes til analyse av andre matvarer, men matvaren blir da liggende oppå flere rygger, og analysebrettet vil til et slikt formål danne én analyseflate. Patentskrift WO2004/042275 viser en lysboks for fotometrisk måling av et næringsmiddel. Lysboksen er nederst forsynt med en skuffe for å føre næringsmidlet inn i lysboksen. Skuffen kan være forsynt med et løst brett som næringsmidlet kan legges på. Skuffen og brettet er ikke nærmere omtalt.

Svømmemusklene til en fisk utgjøres av myotomer som er foldete muskler og som danner en W-form når de sees fra siden eller i et sagitalt snitt. Det vesentlige av en fisks muskelmasse utgjøres av to epaksiale muskelgrupper og to hypaksiale muskelgrupper der hver epaksiale muskelgruppe ligger dorsalt for fiskens horisontale septum og lateralt for ryggraden, mens hver hypaksiale muskelgruppe ligger ventralt for fiskens horisontale septum og lateralt for ryggraden. Den epaksiale muskelgruppe omtales også som ”loin”. Fiskens anatomi er kjent for fagpersonen og dette omtales ikke nærmere.

Det er således et behov for et apparat som på en enkel måte kan måle et næringsmiddels farge og andre kjemiske kvaliteter ved næringsmiddelet på en enkel og rask måte. Spesielt er det behov for et apparat som på en enkel måte kan transporteres til et fiskeoppdrettsanlegg, som er enkelt å betjene, som raskt kan analysere flere muskelprøver og som gir et raskt analysesvar. Analysesvaret kan omfatte muskelens visuelle rødhet og kjemiske innhold av pigment og fett.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen et analysebrett for fotometrisk analyse av et næringsmiddels farge og sammensetning i et apparat innrettet for slik fotometrisk analyse, hvor analysebrettet omfatter tversgående ribber og i det minste ett prøvefelt mellom to naboribber, og hvor næringsmidlet utgjøres av en fiskefilet, og hvor den tversgående ribben i et midtparti er forsynt med et innretningsmerke orientert i analysebrettets lengderetning.

Analysebrettet er i et parti forsynt med et referansefelt innrettet til å kunne motta et kalibreringskort forsynt med ett felt for korrigering av hvitbalanse og ett kalibreringsfelt med kjent gråtone. Referansefeltet kan være posisjonert i analysebrettets endeparti. Analysebrettet kan være tildannet med en svart overflate. Analysebrettet kan ytterligere være tildannet med en matt overflate.

Referansefeltet kan være innrettet til å posisjonere feltet til den ene siden av innretningsmerket og kalibreringsfeltet til den andre siden av innretningsmerket.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for fotometrisk analyse av et næringsmiddels farge og sammensetning, hvor næringsmidlet utgjøres av en fiskefilet, hvor framgangsmåten omfatter trinnene å:

a) tilveiebringe et apparat innrettet til å kunne gjennomføre en fotometrisk analyse; b) tilveiebringe et analysebrett som beskrevet i det foregående;

c) tilveiebringe næringsmidlet for fotometrisk analyse;

d) tilveiebringe for analyse en flate i næringsmidlet fra trinn c) slik at flaten har karakteristiske visuelle kjennetegn for orientering av flaten;

e) posisjonere flaten for analyse fra trinn d) på et prøvefelt på analysebrettet slik at en visuell linje i kranial-kaudal retning i et første sagitalt snitt mellom en epaksiale muskels dorsale parti og ventrale parti strekker seg fra innrettingsmerket på én ribbe og til innrettingsmerket på naboribben;

f) føre analysebrettet med næringsmidlet inn i apparatet for analyse; og

g) analysere RGB-data fra et kameras CCD-brikke av et analyseareal som har like stort areal på begge sider av en linje mellom innrettingsmerker på analysebrettets tversgående ribber.

Framgangsmåten i trinn c) kan omfatte å framskaffe en fiskefilet av en laksefisk.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et første sideriss av et apparat for fotometrisk måling av overflaten til et næringsmiddel, og et analysebrett for posisjonering av næringsmidlet, hvor en sidevegg i apparatet er fjernet for å gi innsyn i apparatet;

Fig. 2 viser i samme målestokk som figur 1 et toppriss av apparatet og analysebrettet hvor en vegg i apparatet er fjernet for å gi innsyn i apparatet;

Fig. 3 viser i en større målestokk et andre sideriss perpendikulært på det første siderisset av apparatet og analysebrettet og hvor en sidevegg i apparatet er fjernet for å gi innsyn i apparatet;

Fig. 4 viser i samme målestokk som figur 1 et toppriss av analysebrettet hvor det er posisjonert én prøve på analysebrettet, og hvor det er posisjonert et kalibreringskort på analysebrettets referansefelt;

Fig. 5 viser i samme målestokk som figur 4 et sideriss av analysebrettet; og

Fig. 6 viser et skjermbilde etter at to analysebrett med næringsmiddel, vist som laksemuskel, er ferdig analysert.

I beskrivelsen av tegningene er omtale av enkelte detaljer utelatt. Disse detaljene er ikke vesentlige for å framheve det nye ved oppfinnelsen. Disse detaljene kan ha betydning for produksjon av apparatet, men omtalen av disse er utelatt for å gjøre beskrivelsen enklere og oppfinnelsen klarere.

På tegningene angir henvisningstallet 1 et apparat som omfatter et analysebrett i henhold til oppfinnelsen. Apparatet 1 omfatter et hus 10. Huset 10 omfatter en første sidevegg 11, en andre sidevegg 13 og en tredje vegg 15 som er formet som en omvendt U. Huset 10 er i sitt nedre parti 19 forsynt med en føringsmekanisme og frammatingsmekanisme 2 for analysebrettet 3. Huset 10 er i sitt nedre parti 19 i veggen 15 forsynt med en innføringsport 12 for analysebrettet 3 og huset 10 er i en motstående side i veggen 15 forsynt med en utføringsport 14 for analysebrettet 3.

Føringsmekanismen 2 omfatter en motor 23. Motoren 23 kan være av for så vidt kjent type. Motoren 23 driver en tannet drivvalse 25. Føringsmekanismen 2 omfatter videre en flerhet horisontalt orienterte trinser 27. Trinsene 27 er ordnet på to parallelle rekker i en føringsramme 29 som vist i figurene 1 og 3. Motoren 23 styres av et ikke vist kontrollsystem.

Huset 10 omfatter innvendig en lystett skillevegg 4. Skilleveggen 4 er på sin ene side 41 i lystett kontakt med husets 10 første sidevegg 11. Skilleveggen 4 er i sitt nedre parti 49 fastgjort til føringsrammen 29 ved husets 10 innføringsport 12 og utføringsport 14. Skilleveggen 4 omfatter videre en sidevegg 43 som sammen med skilleveggen 4, husets 10 første sidevegg 11 og husets 10 bunn 18 avgrenser et analyserom 5 inne i huset 10. Skilleveggen 4 omfatter ytterligere en innføringsport 42 for analysebrettet 3 og en utføringsport 44 for analysebrettet 3. Skilleveggen 4 er i sitt topp-parti 40 forsynt med en gjennomgående åpning 45 formet som en gjennomgående langstrakt spalte 45. Spalten 45 har sin lengderetning perpendikulært på sideveggen 11.

I sideveggen 43 er det posisjonert i det minste én lyskilde 6. Lyskilden 6 kan være et lysstoffrør av for så vidt kjent type. Lyskilden 6 rager gjennom sideveggen 43 og inn i analyserommet 5 og belyser analyserommet 5 direkte.

Over skilleveggens 4 topp-parti 40 er det posisjonert et kamera 7. Kameraet 7 kan være et såkalt linjekamera 7 av for så vidt kjent type. Kameraet 7 er slik posisjonert og orientert at kameraet 7 kan fotografere et utsnitt 71 av analyserommet 5 gjennom spalten 45. Skilleveggen 4 hindrer at lys fra lyskilden 6 belyser kameraet 7 direkte.

Analysebrettet 3 er på sin første sidekant 32 forsynt med en tannstang 325 (se figur 5) som er innrettet til å gå i inngrep med drivvalsen 25. Analysebrettet 3 omfatter videre en prøveside 31 forsynt med tversgående ribber 33 som strekker seg fra analysebrettets første sidekant 32 og til analysebrettets 3 motstående sidekant 34. Ribbene 33 deler analysebrettet 3 inn i flere prøvefelt 35. I figurene er det vist fem prøvefelt 35. I sitt ene endeparti 39 er analysebrettet 3 forsynt med et referansefelt 37. Analysebrettet 3 er langs sin første sidekant 32 ytterligere forsynt med en utragende føring 327. Analysebrettet 3 er langs sin andre sidekant 34 forsynt med en utragende føring 347. Føringene 327 og 347 passer komplementært til trinsene 27. Analysebrettet 3 holdes på plass i føringsmekanismen eller frammatingsmekanismen 2 ved at den tannete drivvalsen 25 kommer til inngrep med tannstangen 325, mens trinsene 27 leder analysebrettet 3.

Ribbene 33 er på sitt midtparti 330 forsynt med et innrettingsmerke 8 orientert i analysebrettets 3 lengderetning.

Analysebrettet 3 er fordelaktig utført med en svart overflate. Ytterligere fordelaktig er det at analysebrettet 3 har en matt overflate. Analysebrettet kan være utført i et svart materiale som for eksempel et svart polymermateriale. Det er videre fordelaktig at veggene 11, 4, 41 og bunnen 18 på sine flater som vender inn mot analyserommet 5, er utført i et svart materiale eller flatene på sin overflate er dekket med et svart materiale som for eksempel maling eller lakk. Ytterligere fordelaktig er det at flatene som vender inn mot analyserommet 5 har en matt overflate.

I figurene 4 og 5 er det vist skjematisk et stykke næringsmiddel 90 som skal analyseres. Næringsmidlet 90 er posisjonert i prøvefeltet 35. Det er også skjematisk vist et kalibreringskort 92 posisjonert i referansefeltet 37. I figur 4 er det ytterligere skjematisk vist et analyseareal 70 på næringsmidlet 90. Næringsmidlet 90 er skjematisk vist som en muskel 90 fra en laksefisk.

Framgangsmåten for bruk av apparatet 1 beskrives med henvisning til analyse av muskel 90 fra en laksefisk. Fra laksefisken skjæres det ut en NQC-kotelett som beskrevet i det foregående. Det skjæres videre et første sagitalsnitt i NQC-koteletten lateralt for ryggraden. Buklappen og den hypaksiale muskelen skjæres vekk sammen med det horisontale septumet. Om nødvendig trimmes den gjenværende epaksiale muskelens 90 lengde slik at lengden passer med avstanden mellom to naboribber 33. Hvis det er muskel fra svært stor fisk, kan det være nødvendig å trimme den gjenværende epaksiale muskelen til ønsket tykkelse ved et andre sagitalt snitt lateralt for det første sagitale snittet. Dette er vanligvis ikke nødvendig. Tykkelsen på muskelen 90 for analyse kan samsvare med høyden på ribbene 33 i analysebrettet 3 slik det er vist i figur 5, men kameraets 7 fokusområde er både over og under ribbens 33 høyde.

Ved analyse av et næringsmiddel 90 som en fiskemuskel 90, posisjoneres et kalibreringskort 92 på analysebrettets 3 referansefelt 37. Kalibreringskortet 92 har ett felt 94 for korrigering av hvitbalanse, slik det er kjent innen faget, og ett kalibreringsfelt 96 med kjent gråtone. Kalibreringskortet 92 kan posisjoneres slik at feltet 94 ligger til den ene siden for innrettingsmerket 8, og kalibreringsfeltet 96 ligger til den andre siden av innrettingsmerket 8 slik det er vist i figur 4. Kalibreringskortets 92 plan ligger i kameraets 7 fokusområde. Analysebrettet 3 føres inn i apparatet 1 gjennom innføringsporten 12. Apparatets 1 kontrollsystem analyserer RGB-dataene fra kameraets 7 CCD-brikke og justerer avlesingen til å være i overensstemmelse med kalibreringskortets 92 kjente hvit-verdi eller RGB-verdi. Om nødvendig justeres kameraets 7 lukkehastighet alene, blenderåpning (ikke vist) alene, eller begge, for å gi verdier som samsvarer med kalibreringskortets 92 gråtone. Analysen bruker data innhentet fra et felt 74 hvor RGB-verdiene måles og et felt 76 hvor gråtonen måles, slik som vist i figurene 4 og 6. Analysebrettets 3 referansefelt 37 holdes i ro inne i analyserommet 5 mens kalibreringen gjennomføres. Kameraet 7 tar et antall bilder, og blenderåpningen justeres inntil kontrollsystemet rapporterer data som er i overensstemmelse med kalibreringskortets 92 kjente verdier. Dette er nødvendig fordi lyskilden 6 over tid forandrer lyskarakteristika. Analysebrettet 3 kan etter kalibrering føres ut av analyserommet 5 gjennom innføringsporten 12. Apparatet 1 er etter dette kalibrert. Slik kalibrering kan gjentas med jevne mellomrom mellom prøveserier.

Den trimmede muskelen 90 legges på analysebrettet 3 i ett av prøvefeltene 35 med skinnsiden ned. Muskelen orienteres slik at de transversale snittene vender mot hver sitt respektive ribbe 33. Det sagitale snittet som vendte mot fiskens ryggrad, vender opp mot kameraet 7 når analysebrettet 3 føres gjennom apparatet 1. På grunn av fiskemuskelens 90 oppbygning i myotomer, framstår det sagitale snittet med et visuelt sikk-sakk mønster i dorsal-ventral retning og med et mønster av visuelle rette linjer i kranial-kaudal retning. Linjen som deler muskelen 90 i et dorsalt parti 91 og et ventralt parti 99 orienteres slik at den strekker seg fra innrettingsmerket 8 på én ribbe 33 og til innrettingsmerket 8 på naboribben 33, slik det er vist i figurene 4 og 6. Det oppadvendende sagitale snittet ligger innenfor kameraets 7 fokusområde.

Et antall muskler 90 posisjoneres på analysebrettet 3 som beskrevet og analysebrettet 3 føres gjennom apparatet 1 som beskrevet. Apparatets 1 kontrollsystem analyserer RGB-dataene fra kameraets 7 CCD-brikke av feltet 70 som har like stort areal på begge sider av innrettingsmerket 8. Dermed analyseres et likt areal av muskelens 90 dorsale parti 91 og ventrale parti 99. Dette har vist seg fordelaktig fordi kjemiske analyser har vist at fettmengden i den epaksiale muskel varierer fra for eksempel 16 vektprosent i den dorsale porsjonen og til for eksempel 5-6 vektprosent i den ventrale porsjonen av muskelen. Fagpersonen vil forstå at feltet 70 kan orienteres slik at en bestemt andel av feltet 70 ligger på den ene siden av en linje mellom innrettingsmerkene 8. Muskelen 90 må da systematisk orienteres slik at for eksempel det dorsale partiet 91 alltid ligger på samme side i forhold til linjen mellom innrettingsmerkene 8.

De innhentede RGB-verdier fra kameraets CCD-brikke analyseres med regresjonsmetoder mot kontrollsystemets database. Resultatet i form av muskelens 90 fettinnhold, astaxanthininnhold og Roche fargekortverdi rapporteres. Dette kan fordelaktig rapporteres visuelt på en skjerm slik som vist i figur 6.

Det har vist seg fordelaktig å anvende et linjekamera 7. Apparatets 1 kontrollsystem setter sammen de avbildede linjer til et sammenhengende bilde slik som vist i figur 6. Oppfinnelsen er ikke avgrenset til et linjekamera 7.

Lyskilden 6 avgir et så sterkt lys at strølys som kommer inn fra sidene til analyserommet 5 gjennom innføringsportene 12 og 42, og fra utføringsportene 14 og 44, ikke påvirker analysen. Strølyset vil være det samme under kalibreringen av apparatet 1, slik framgangsmåten for kalibrering er beskrevet. Dette har den fordel at apparatet 1 ikke behøver forsynes med gardiner eller luker i innføringsportene 12, 42 og utføringsportene 14, 44. Dette forenkler føring av analysebrettet 3 gjennom apparatet 1.

Fagpersonen vil vite at framgangsmåten også kan gjennomføres på en SQC-kotelett eller andre representative og standardiserte prøvestykker fra en fisk. Apparatets regresjonsmodeller tilpasses til de aktuelle prøvestykker.

Fagpersonen vil vite at huset 10 beskytter kameraet 7 og en ikke vist kontrollenhet som kan være posisjonert i rommet mellom huset 10 og analyserommet 5. Oppfinnelsen kan også virke uten husets 10 første og andre sidevegger 11, 13 og den tredje veggen 15. Fagpersonen vil også vite at analysebrettet 3 kan skyves inn i analyserommet gjennom innføringsporten 42 og skyves tilbake ut gjennom innføringsporten 12. Utføringsporten 44 og eventuelt utføringsporten 14 er ikke nødvendige for oppfinnelsens virkemåte. Det er fordelaktig at analysebrettet 3 kan forskyves gjennom analyserommet 5 fra innføringsporten 42 og til utføringsporten 44 da antall prøver (90) som kan posisjoneres på analysebrettet 3 derved kan økes.

Claims (7)

Patentkrav

1. Analysebrett (3) for fotometrisk analyse av et næringsmiddels (90) farge og sammensetning i et apparat (1) innrettet for slik fotometrisk analyse, hvor analysebrettet (3) omfatter tversgående ribber (33) og i det minste ett prøvefelt (35) mellom to naboribber (33), og hvor næringsmidlet (90) utgjøres av en fiskefilet, k a r a k t e r i s e r t v e d at den tversgående ribben (33) i et midtparti (39) er forsynt med et innretningsmerke (8) orientert i analysebrettets (3) lengderetning, analysebrettet (3) er i et parti forsynt med et referansefelt (37) innrettet til å kunne motta et kalibreringskort (92) forsynt med ett felt (94) for korrigering av hvitbalanse og ett kalibreringsfelt (96) med kjent gråtone.

2. Analysebrettet (3) i henhold til krav 1, hvor referansefeltet (37) er innrettet til å posisjonere feltet (94) til den ene siden av innretningsmerket (8) og kalibreringsfeltet (96) til den andre siden av innretningsmerket (8).

3. Analysebrettet (3) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor referansefeltet (37) er posisjonert i analysebrettets (3) endeparti (39).

4. Analysebrettet (3) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor analysebrettet (3) er tildannet med en svart overflate.

5. Analysebrettet (3) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor analysebrettet (3) er tildannet med en matt overflate.

6. Framgangsmåte for fotometrisk analyse av et næringsmiddels (90) farge og sammensetning, hvor næringsmidlet (90) utgjøres av en fiskefilet, k a -r a k t e r i s e r t v e d at framgangsmåten omfatter trinnene å: a) tilveiebringe et apparat innrettet til å kunne gjennomføre en fotometrisk analyse;

b) tilveiebringe et analysebrett (3) i henhold til krav 1;

c) tilveiebringe næringsmidlet (90) for fotometrisk analyse;

d) tilveiebringe for analyse en flate (93) i næringsmidlet (90) fra trinn c) slik at flaten (93) har karakteristiske visuelle kjennetegn for orientering av flaten (93);

e) posisjonere flaten (93) for analyse fra trinn d) på et prøvefelt (35) på analysebrettet (3) slik at en visuell linje i kranial-kaudal retning i et første sagitalt snitt mellom en epaksiale muskels dorsale parti og ventrale parti strekker seg fra innrettingsmerket (8) på én ribbe (33) og til innrettingsmerket (8) på naboribben (33);

f) føre analysebrettet (3) med næringsmidlet (90) inn i apparatet for analyse; og

g) analysere RGB-data fra et kameras CCD-brikke av et analyseareal (70) som har like stort areal på begge sider av en linje mellom innrettingsmerker (8) på analysebrettets (3) tversgående ribber (33).

7. Framgangsmåte i henhold til krav 6, hvor framgangsmåten i trinn c) omfatter å framskaffe en fiskefilet av en laksefisk.