NO346140B1 - Fremgangsmåte for fjerning av permeatgasser fra et fleksibelt rør, samt rør utformet for gjennomføring av fremgangsmåten - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE FOR FJERNING AV PERMEATGASSER FRA ET FLEKSIBELT RØR, SAMT RØR UTFORMET FOR GJENNOMFØRING AV FREMGANGSMÅTEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å drenere og lufte ut de permeatgasser (gjennomtrengte gasser) som diffunderer inn i et ringromsområde i et fleksibelt rør. Oppfinnelsen vedrører også et rør som egner seg for gjennomføring av en slik fremgangsmåte.

De fleksible rør det her gjelder, er uarmerte rør som de som er beskrevet i API-standard 17J, som leseren kan konsultere.

Disse fleksible rør brukes innenfor offshore oljeproduksjon, og de er beregnet på å transportere fluider, spesielt hydrokarboner. De omfatter minst ett fleksibelt innvendig rør laget av et polymermateriale, vanligvis kalt en innvendig trykkmantel, som nevnte hydrokarboner strømmer gjennom. Rørene innbefatter en utvendig mantel samt forsterkningslag eller armeringer som befinner seg i ringromsområdet mellom den utvendige mantel og den innvendige trykkmantel.

Fra publikasjonen US6039083 er det kjent en fleksibel ledning konstruert av overlappende lag av tetnings- og forsterkningsmaterialer designet for å motstå strekk-, trykk- og aksialkrefter. Et ringrom mellom forsterkningslagene ventileres kontinuerlig til atmosfæren for å forhindre trykkskader på forsterkningslagene forårsaket av gasser som lekker eller trenger inn i det ringformede området gjennom tetningslagene.

Fra publikasjonen US6032699 A er det kjent et fluidførende rør som er omsluttet av et ytterligere rør. Et ringrom mellom rørene er trykksatt og overvåkes. Ved endring av trykket i ringrommet utløses en alarm.

Fra publikasjonen US4315408 A er det kjent en slangesammenstilling som omfatter en fleksibel, permeabel indre slange, og en ytre slange med i det vesentlige ugjennomtrengelige vegger. Et ringrom mellom den indre og den ytre slangen er innrettet til å kunne motta damp som måtte trenge gjennom den indre slangen.

Avhengig av anvendelsesområde, og spesielt driftsbetingelsene og hvilket fluid som transporteres, kan rørene innbefatte en stamme som er anbrakt innenfor trykkmantelen.

I tillegg innbefatter de sannsynligvis det som kalles en mellommantel, og som befinner seg i ringromsområdet.

Selv om den innvendige trykkmantel er ugjennomtrengelig for hydrokarbonene, er enkelte gasser og molekyler i disse hydrokarboner tilbøyelige til å diffundere gjennom veggen i nevnte trykkmantel, hvilket avhenger av hvilket materiale denne er laget av, av konsentrasjonen av nevnte gasser og molekyler i hydrokarbonene, og av de lokale forhold, hvorav spesielt trykk- og temperaturforhold. Disse gasser, som diffunderer gjennom veggen i den innvendige trykkmantel, og som vil bli benevnt permeatgasser, omfatter spesielt vann i dampfase, karbondioksid, metan og hydrogensulfid.

Nevnte ringromsområde, som omfatter armeringene eller forsterkningslagene, innbefatter strømningsveier som for eksempel strekker seg omkring armeringselementene og langs nevnte innvendige trykkmantel i rørets helhetlige lengde, idet nevnte permeatgasser er i stand til å strømme naturlig langs nevnte strømningsveier for å dreneres vekk mot en utluftingsinnretning. Som oftest befinner utluftingsinnretningen seg i rørets endekoplinger og består av én eller flere differensialventiler. Strømningsveiene oppstår for eksempel ved hjelp av de mellomrom som finnes mellom armeringstrådene i forsterknings- eller armeringslagene, eller andre steder. Dette er takket være sideflatene på lagtrådene som har langsgående profiler eller spor, og som egner seg for å danne nevnte strømningsveier.

Det oppstår da to problemer. Ikke bare er permeatgassene tilbøyelige til å forårsake korrosjon på forsterkningselementene, som vanligvis er laget av stål, men vann i dampfase vil sannsynligvis også kondensere under bestemte temperatur- og trykkforhold og danne en væskeblanding som blokkerer strømningsveiene, og som kan blokkere permeatgassenes naturlige strømning. Som følge av dette øker permeatgassenes trykk i ringromsområdet. Disse gasser, og spesielt karbondioksid og hydrogensulfid, blir stående stille mellom elementene i forsterkningen og forverrer derved korrosjonsproblemet.

Enn videre vil opphopningen av permeatgass og kondensat i ringromsområdet sannsynligvis også få den utvendige kappe som beskytter forsterkningen og den innvendige trykkmantel, til å briste når trykket i ringromsområdet kommer over det trykk som eksisterer utenfor røret. Denne risiko er lavere ved større dyp, ettersom det hydrostatiske trykk kompenserer for trykket i ringromsområdet. På den annen side er risikoen størst nær overflaten, når permeatgassene ikke lenger luftes ut.

Særlig kan dette kondenseringsproblemet være farlig i det som kalles S-formede eller bølgeformede (”lazy S”, ”steep S”) stigerørskonfigurasjoner. Dette følger av at kondenseringen i den øverste del av røret vil konsentrere seg ved lavpunktet i rørets bøyning (den nedhengende bøy), hvilket hindrer naturlig drenering langsetter røret mellom dets endekopling på overflaten og den nedre del av røret.

For å hindre at permeatgasser hoper seg opp i nevnte ringromsområde, har man sett for seg å bore huller i den utvendige kappe og å stenge av disse huller ved hjelp av ventiler som åpner og lukker hurtig. Disse ventiler er utformet slik at de åpner og lukker ved angitte trykkforskjeller mellom ringromsområdet og utsiden. Når trykket i permeatgassen i ringromsområdet er høyere enn nevnte angitte trykkforskjell, vil ventilene således åpne for å slippe permeatgassen ut til utsiden, og de vil raskt lukke seg slik at ingenting trenger inn i ringromsområdet. Dette fordi det er meget viktig at ingen fluider trenger inn i ringromsområdet, spesielt ikke sjøvann, når det fleksible rør forbinder et undervannsbrønnhode med en plattform på overflaten.

Leseren kan spesielt konsultere dokument EP 0341 144, som beskriver en slik utluftingsinnretning for permeatgass som er anbrakt i tilknytning til en kopling i enden av et rør.

På den ene side foreligger det imidlertid en risiko for at ventilene forblir i åpen stilling, selv om trykket i ringromsområdet er lavere enn det utvendige trykk, i hvilket tilfelle vann kan trenge inn i ringromsområdet. På den annen side er det utvendige trykk på store dyp slik at det ikke er enkelt å åpne ventilene, hvorved permeatgassene så kondenserer i ringromsområdet.

Av den grunn har man sett for seg å la permeatgassene kondensere og så reinjisere kondensatet i den innvendige trykkmantel hvor hydrokarboner strømmer. En slik fremgangsmåte er beskrevet i dokument WO 00/17479.

En slik fremgangsmåte krever imidlertid ganske kraftige og eventuelt nedsenkbare pumpeanordninger.

Ett problem som oppstår, og som den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å løse, er derfor å ivareta det fleksible rør slik at permeatgassene ikke bare hindres i å kunne kondensere i ringromsområdet, men også hindrer utvendig vann i å kunne trenge inn i dette.

For dette formål, og ifølge et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en fremgangsmåte for å drenere og trekke ut permeatgassene fra et fleksibelt rør for å transportere hydrokarboner. Nevnte fleksible rør omfatter minst én innvendig trykkmantel som egner seg for å transportere nevnte hydrokarboner, idet permeatgasser innbefattet i nevnte hydrokarboner er tilbøyelige til å diffundere gjennom veggen til den innvendige trykkmantel. Det fleksible rør innbefatter en beskyttende kappe eller utvendig mantel, og ett eller flere forsterkningslag eller forsterkninger som befinner seg i et ringromsområde mellom den utvendige mantel og den innvendige trykkmantel. Langs forsterkningslagene har nevnte ringromsområde strømningsveier hvori nevnte permeatgasser kan strømme, og som egner seg for å drenere vekk permeatgassene mot en utluftingsanordning. Nevnte fremgangsmåte består i å tvinge nevnte permeatgasser i nevnte ringromsområde til å strømme langs nevnte strømningsveier mot nevnte utluftingsanordning, som lufter gassene ut til utsiden av nevnte ringromsområde.

Utluftingsanordningen kan med fordel bestå av differensialventiler som befinner seg i endekoplingene, hvilken anordning lufter ut gassene ved hjelp av trykkforskjellen som eksisterer mellom nevnte ringromsområde og utsiden.

Følgelig ligger ett trekk ved oppfinnelsen i fremgangsmåten for å drenere og lufte ut permeatgassene fra ringromsområdet som ikke lenger er passivt, men er aktivt, hvilket er ulikt rør ifølge den kjente teknikk, ettersom permeatgassene luftes ut til utsiden ved å tvinge gassen i ringromsområdet til å strømme.

Følgelig får man ikke bare en kraftig reduksjon av partialtrykket i permeatgassene som korroderer forsterkningselementene, ettersom disse permeatgasser drives ut fra nevnte strømningsveier og luftes ut til utsiden, men man unngår særlig å få kondensering av vann i dampfase, ettersom denne dampfase også føres sammen med de andre permeatgasser mot utsiden før nevnte partialtrykk når metningsdamptrykket, hvorved vann ikke lenger vil blokkere strømningsveiene i ringromsområdet.

Som følge av dette ivaretas det fleksible rør. Dessuten er den utvendige kappe ikke lenger tilbøyelig til å briste fordi den tvungne, aktive drenering av permeatgasser gjør det mulig å redusere korrosjonen på metallelementene og å hindre kondensering av nevnte gasser. Derved reduseres også de potensielle problemer med at den utvendige mantel brister på grunn av lokalt overtrykk som følge av nevnte kondensering.

Permeatgassene tvinges til å diffundere ved å injisere en trykksatt medrivingsgass i nevnte strømningsveier, hvor medrivingsgassen er egnet til å rive med seg nevnte permeatgasser langs nevnte strømningsveier mot utsiden av nevnte ringromsområde. På denne måte foregår dreneringen eller utluftingen gjennom injeksjon av en gass som er inert i forhold til forsterkningselementene, og i forhold til permeatgassene, og ved et trykk og en strømningsrate som er egnet for å ivareta den utvendige kappe, og for mekanisk å rive med seg nevnte permeatgasser langs strømningsveiene mot en i og for seg kjent utluftingsanordning, hvilken anordning driver gassen ut til utsiden av ringromsområdet.

Medrivingsgassen injiseres med fordel i flere injeksjonsområder spredd ut i lengderetningen langs nevnte fleksible rør. Dette gjøres i den hensikt å oppnå en tilstrekkelig strømning av medrivingsgass ved ethvert punkt i røret for å rive med seg permeatgassene langs forsterkningslagene og mot utluftingsanordningen. Når det gjelder undervannsrør som brukes som stigerør, utgjøres utluftingsanordningen fortrinnsvis av kun én anordning som befinner seg i den ende som er knyttet til overflaten. Andre undervannsutløp kan og benyttes ved rørets endekoplinger. Disse utløp utgjøres av differensialventiler som er montert på endekoplingene.

I en særlig fordelaktig utførelse injiseres nevnte medrivingsgass ved én av nevnte fleksible rørs ender, fortrinnsvis i den ende som er koplet til en undervannsinstallasjon på havbunnen, hvor permeatgassene i nevnte ringromsområde rives med langs forsterkningslagene mot den andre ende som befinner seg nær overflaten, og luftes så ut gjennom nevnte utluftingsanordning i endekoplingen.

Medrivingsgassen består fortrinnsvis av nitrogen, ettersom denne gass er tilgjengelig til en relativt fordelaktig pris og er fullstendig inert i forhold til permeatgassene og forsterkningen.

Ifølge en annen utfyllende eller alternativ måte å gjennomføre oppfinnelsen på, fremskaffes strømningen ved å suge nevnte permeatgasser ut fra minst ett sugeområde inne i nevnte ringromsområde, slik at det skapes en tvungen strømning av nevnte permeatgass. Således trekkes permeatgassene ut fra ringromsområdet ved hjelp av et undertrykk i forhold til utsiden, hvilket senker partialtrykket i de ulike gasser i ringromsområdet sammenlignet med fremgangsmåter ifølge kjent teknikk, hvilket også hindrer at permeatgassene kondenseres i rørene.

Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes et fleksibelt rør for å transportere hydrokarboner. Nevnte fleksible rør omfatter minst én innvendig trykkmantel som egner seg for å transportere nevnte hydrokarboner, idet permeatgasser innbefattet i nevnte hydrokarboner er tilbøyelige til å diffundere gjennom veggen i den innvendige trykkmantel. Det fleksible rør innbefatter en fleksibel, beskyttende kappe eller utvendig mantel, og ett eller flere forsterkningslag eller forsterkninger som befinner seg i ringromsområdet mellom den utvendige mantel og den innvendige trykkmantel. Langs forsterkningslagene innbefatter nevnte ringromsområde strømningsveier som egner seg til å drenere vekk permeatgassene mot en utluftingsanordning, og langs hvilke veier permeatgassene kan strømme, idet nevnte fleksible rør innbefatter en anordning for å tvinge nevnte permeatgasser i nevnte ringromsområde til å strømme langs nevnte strømningsveier mot nevnte utluftingsanordning.

Nevnte anordning for å tvinge nevnte permeatgasser til å strømme, innbefatter minst én tilførselsledning som munner ut i nevnte ringromsområde for å levere trykksatt medrivingsgass i den hensikt å rive med seg og tvinge strømmen av permeatgasser langs nevnte strømningsveier mot en utluftingsanordning med åpning mot utsiden.

Tilførselsledningen, som også er fleksibel og montert i umiddelbar nærhet av nevnte rør eller inni dette, munner på denne måte ut i ringromsområdet, slik at den trykksatte medrivingsgass injiseres gjennom strømningsveiene for derved å rive permeatgassene med seg mot utløpet og utsiden.

Dessuten har tilførselsledningen borede injeksjonshuller spredd ut i forhold til hverandre, og den ligger i lengderetningen langs nevnte ringromsområde, slik at den danner flere injeksjonsområder som er spredd ut i lengderetningen langs nevnte fleksible rør. Takket være en enkelt tilførselsledning hvori flere injeksjonshuller er boret og er spredd ut langs rørets helhetlige lengde, er det på denne måten dannet flere injeksjonsområder langs rørets helhetlige lengde. Således skyller medrivingsgassen gjennom ringromsområdet langs hele røret, fra den ene ende til den andre, hvilket tvinger permeatgassene til å strømme og rive disse med mot utluftingsanordningen.

Det fleksible rør innbefatter en første endekopling som er koplet til en undervannsinstallasjon som selv er koplet til minst ett brønnhode, samt en andre endekopling som befinner seg nær overflaten. Nevnte utløp munner med fordel ut på utsiden nær nevnte andre endekopling. Nevnte tilførselsledning, som har minst én injeksjonsende, strekker seg langs nevnte rør på innsiden av ringrommet på en slik måte at nevnte injeksjonsende i det alt vesentlige befinner seg nær den første endekopling.

Således injiseres medrivingsgassen i injeksjonsenden, nær nevnte første endekopling, hvilket kan tvinge permeatgassene i ringromsområdet til å strømme så langt som til nevnte andre endekopling. På denne måten kan alle permeatgassene som diffunderer gjennom den innvendige trykkmantel, rives med mot utløpet. Dette er takket være nevnte injeksjonsende alene eller komplementært sammen med injeksjonshullene som er boret langs tilførselsledningen, og som minsker trykkfallene langs røret.

Takket være en trykksatt nitrogentilførsel, tvinges diffunderingen av permeatgasser mot utløpet. Det er en fordel dersom nitrogenet oppbevares under trykk i en lagertank.

Ifølge en annen måte å gjennomføre oppfinnelsen på, tvinges diffunderingen av nevnte permeatgasser ved hjelp av en sugepumpe som egner seg til å suge nevnte permeatgasser inn i nevnte strømningsveier i minst ett sugeområde i nevnte ringromsområde.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå ved lesing av den etterfølgende beskrivelse av spesifikke utførelser av oppfinnelsen, hvor disse er indikative, men ikke innebærer noen begrensning, og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor:

Figur 1 er en skjematisk og delvis perspektivtegning som viser et fleksibelt rør som egner seg for gjennomføring av fremgangsmåten for å drenere og lufte ut permeatgasser i henhold til oppfinnelsen;

Figur 2 er snittegning gjennom det fleksible rør som er vist på figur 1, og som er sett langs linje II-II på figur 1; og

Figur 3 er en skjematisk perspektivtegning av ett element av røret som er vist på figur 1 og 2.

Figur 1 viser oppbyggingen av et fleksibelt rør, hvorav et parti 10 av røret er vist her.

Sett innenfra og utover omfatter det viste rør et første lag 12 bestående av en forriglet metallvikling som er i stand til å hindre at trykkmantelen 14 som overdekker denne, bryter sammen under utvendige belastninger.

Et fleksibelt, ugjennomtrengelig andre lag 14, som danner et fleksibelt, innvendig rør kalt en trykkmantel, og som er laget av en polymerplast som er i stand til å tåle hydrokarbonenes kjemiske virkning, overdekker det første lag 12.

Denne trykkmantel 14 er overdekket av en trykkhvelving 16 som danner et tredje lag, og som er konstruert for å tåle radialspenninger forårsaket av trykket fra fluidet som strømmer i røret. Trykkhvelvingen 16 består av en vikling omkring nevnte trykkmantel 14, hvor viklingen består av én eller flere forriglede metallprofiltråder som er spiralviklet med kort stigning og med en leggevinkel på ca. 90° i forhold til røraksen A.

Trykkhvelvingen 16 er så overdekket av to armeringslag 18, 20 som er viklet over hverandre med lang stigning og i de to motsatte viklingsretninger, slik at de krysser hverandre. Disse to armeringslag 18, 20, som danner et fjerde og femte lag og er laget av viklinger av flere tråder med vanligvis et tilnærmet rektangulært tverrsnitt, vikles med et visst mellomrom og lar nevnte trykkhvelving ta opp de langsgående aksiale belastninger som røret utsettes for og særlig gjør dette i stand til å motstå strekkbelastninger.

På figur 1, mellom elementene som utgjør armeringslagene 18, 20, er det vist et parti av en ledning 22. Nevnte ledning 22 som er ført inn mellom armeringstrådene i ett av armeringslagene, er beregnet brukt til gjennomføring av oppfinnelsen, hvilket vil bli beskrevet nedenfor.

Armeringslagene 18, 20 er også overdekket av et sjette lag i form av en utvendig, beskyttende kappe 24 bestående av en avtettende mantel laget av en polymertype plast.

På denne måte avgrenser den utvendige, beskyttende mantel 24 og den innvendige trykkmantel 14 som er plassert konsentrisk inni denne, til sammen et ringromsområde 23 hvor de to armeringslag 18, 20 og trykkhvelvingen 16 danner forsterkningslagene eller forsterkningene. Armeringslagene 18, 20 og trykkhvelvingen 16 er konstruert for å bevege seg i forhold til hverandre for å gi røret fleksibilitet. Til sammen avgrenser trådene i armeringslagene også mellomrom som danner strømningsveier som et fluid kan strømme langsetter. Disse mellomrom (ikke vist) som fremstår mellom armeringslagtrådene som har rektangulært tverrsnitt, kan lages og utvides ved å benytte tråder med profilerte sidevegger, for eksempel tråder med konkave eller konvekse sidevegger, hvorved minst én langsgående strømningsvei nødvendigvis avgrenses mellom to tilstøtende tråder.

Partiet av ledningen 22 som er vist på figur 1, utgjør enden av en tilførselsledning 25 som er vist delvis på figur 3. Nevnte tilførselsledning er fortrinnsvis laget av rustfritt stål.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen innbefatter det fleksible rør minst én tilførselsledning som er beregnet for injeksjon av en medrivingsgass for å tvinge permeatgasser i ringromsområdet til å strømme langs strømningsveiene.

Partiet 10 av det fleksible rør som er vist på figur 1, innbefatter en ledning som er spiralviklet mellom to armeringstråder 26, 28 i samme armeringslag 18.

Mens det fleksibel rør ifølge figur 1 har en enkelt ledning, har røret ifølge figur 2 derimot tre tilførselsledninger 32, 34, 36.

Disse tre tilførselsledninger 32, 34, 36 er også spiralviklet mellom armeringstrådene i armeringslag 18, som også er vist sammen med de andre lagene.

Tilførselsledningene 25, 32, 34, 36 er konstruert for å kunne settes under trykk av en medrivingsgass, som fordelaktig kan utgjøres av nitrogen, for å forsyne ringromsområdet 23 med denne gass i den hensikt å tvinge gass i nevnte område til å strømme.

For å kunne utføre dette, bores injeksjonshuller 38, 40 lokalt gjennom tilførselsledningen 25, slik som vist på figur 3, idet hullene danner dyser hvorigjennom medrivingsgassen, for eksempel nitrogen, skal diffundere under trykk.

Således er tilførselsledningene 25, 32, 34, 36 som strekker seg langsetter det fleksible rørs helhetlige lengde, i stand til å tilføre medrivingsgass til ringromsområdet 23, lokalt eller over hele lengden mellom nevnte rørs to ender, hvor denne medrivingsgass strømmer langs strømningsveiene mot den ene eller den andre av rørets to ender.

Takket være denne utførelse river medrivingsgassen med seg permeatgasser som diffunderer gjennom trykkmantelen 14 og inn i ringromsområdet 23, til den ene eller den andre av rørets to ender.

På denne måte holdes partialdamptrykket i ringrommet under metningsdamptrykket. Følgelig vil disse permeatgasser, som inneholder vann i dampfase, ikke bare unngå å kondensere, men de vil også rives med ut av ringromsområdet 23 for derved å redusere korrosjonen på forsterkningene, som vanligvis består av metallviklinger. Foruten vann inneholder permeatgassene også hydrogensulfid og karbondioksid som bidrar til korrosjon av forsterkningslagene.

Antall ledninger 25, 32, 34, 36, størrelsen på disse samt antall injeksjonshuller 38 og deres plassering, avhenger av hvilken type rør det er snakk om, og av det aktuelle anvendelsesområde og driftsbetingelser.

Det er spesielt fordelaktig å injisere medrivingsgasser gjennom minst to tilførselsledninger og inn i den nedre del av det fleksible rør. Én bestemt utførelse av oppfinnelsen angår et fleksibelt stigerør med en diameter på ca. 25 cm som strekker seg over 700 m for å fremskaffe en forbindelse med en havbunn på 350 m dybde, hvor en råolje strømmer gjennom stigerøret ved en temperatur på 130 °C og et trykk på 240 bar. I denne utførelse må medrivingsgassens injeksjonsrate reguleres slik at det ved utluftingsanordningen fremskaffes en strømningsrate på ca. 1 liter i timen, for eksempel 0,8 liter i timen, for å hindre at permeatgassene kondenserer.

Fleksible rør ifølge oppfinnelsen egner seg for installasjon mellom en undervannsinstallasjon og en plattform på overflaten. Nevnte undervannsinstallasjon, som befinner seg på en sjøbunn eller en havbunn, er forbundet med brønnhoder hvortil slike fleksible rør er koplet ved hjelp av en første endekopling. Tilførselsledningene utgjør en integrert del av røret og forsynes med medrivingsgass fra overflaten gjennom bruk av en trykksatt nitrogentank eller ved bruk av en pumpe. Enden av ringromsområdet som befinner seg ved den første endekopling, som er koplet til brønnhodet, er perfekt avtettet, slik at den trykksatte nitrogen er tilbøyelig til å stige mot overflaten. Nitrogengassen river med seg permeatgassene og kommer ut ved utluftingsanordningen som befinner seg nær den øvre ende nær en andre endekopling, på utsiden av nevnte ringromsområde.

Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen føres medrivingsgassen direkte til den første endekopling som befinner seg på undervannsinstallasjonen. Denne overføring foretas ved å bruke en annen tilførselsledning som befinner seg utenfor det fleksible rør, for eksempel en navlestreng som er koplet til undervannsinstallasjonen, hvilket gjør det mulig å injisere medrivingsgassen i ringromsområdet ved nevnte installasjon.

Denne fremgangsmåte for å drenere og lufte ut permeatgasser ifølge oppfinnelsen kan overføres til eksisterende fleksible rør hvori permeatgassene strømmer fritt i ringromsområdet, i den hensikt å tvinge disse gasser til å drenere mot utsiden, og for eksempel gjennom de ventiler eller luftehuller som er anordnet langs det fleksible rør, som regel i rørets koplingsstykker.

I enkelte tilfeller kan det fleksible rør også innbefatte minst én mellommantel som avgrenser to ringrom, nemlig et utvendig ringrom og et innvendig ringrom. I dette tilfelle installeres tilførselsledninger både i det innvendige ringrom, som fortrinnsvis dreneres ved hjelp av tvungen strømning, og i det utvendige ringrom.

Enn videre vil enhver økning i temperatur og trykk føre til større diffundering av gasser gjennom den innvendige trykkmantel. Derved egner fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen seg perfekt for uttrekking av permeatgassene på store dyp, hvor hydrokarbonene i det fleksible rør har høy temperatur og høyt trykk.

Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen (ikke vist) tvinges gassene i ringrommet til å strømme ved hjelp av suging, og ikke ved hjelp av injeksjon. Permeatgassene i ringrommet suges derfor ut direkte ved hjelp av en pumpe, som for eksempel befinner seg på overflaten på en plattform. Derved senkes partialtrykket i de ulike gasser innbefattet i permeatgassene, og da spesielt partialtrykket for vannet i dampfase, slik at dette hindres i å kondensere.

Claims (10)

P a t e n t k r a v

1. Fremgangsmåte for å drenere og lufte ut permeatgasser fra et fleksibelt rør, spesielt et rør for å transportere hydrokarboner, hvor nevnte fleksible rør omfatter:

- minst én innvendig trykkmantel (14) som er egnet for å transportere nevnte hydrokarboner, idet permeatgasser i nevnte hydrokarboner er tilbøyelige til å diffundere gjennom veggen i nevnte tykkmantel (14);

- en utvendig mantel (24); og

- ett eller flere forsterkningslag (16, 18, 20) som befinner seg i et ringromsområde (23) mellom nevnte utvendige mantel (24) og nevnte innvendige trykkmantel (14), idet nevnte ringromsområde (23) har strømningsveier anordnet langs nevnte forsterkningslag, langsetter hvilke strømningsveier nevnte permeatgasser kan strømme mot en utluftingsanordning, k a r a k t e r i s e r t v e d at en trykksatt medrivingsgass injiseres i nevnte ringromsområde (23), og langs nevnte strømningsveier, for å tvinge nevnte permeatgasser til å strømme langs nevnte strømningsveier mot nevnte utluftingsanordning, og ved at nevnte utluftingsanordning egner seg til utlufting av nevnte permeatgasser fra nevnte ringromsområde (23) og til utsiden av nevnte fleksible rør.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte medrivingsgass injiseres i flere injeksjonsområder spredd ut i lengderetningen i nevnte ringromsområde (23) i nevnte fleksible rør.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i -s e r t v e d at nevnte medrivingsgass injiseres i én av endene av nevnte fleksible rør.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, k a r a k t e -r i s e r t v e d at det injiseres en nitrogenholdig gass.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte strømning fremskaffes ved å suge nevnte permeatgasser ut fra minst ett sugeområde inne i nevnte ringromsområde (23) for å tvinge nevnte permeatgasser til å strømme.

6. Fleksibelt rør for å transportere hydrokarboner, hvor røret omfatter:

- minst én innvendig trykkmantel (14) som er egnet for å transportere nevnte hydrokarboner, idet permeatgasser i nevnte hydrokarboner er tilbøyelige til å diffundere gjennom veggen i nevnte tykkmantel (14);

- en utvendig mantel (24); og

- ett eller flere forsterkningslag (16, 18, 20) som befinner seg i et ringromsområde (23) mellom nevnte utvendige mantel (24) og nevnte innvendige trykkmantel (14), idet nevnte ringromsområde (23) har strømningsveier anordnet langs nevnte forsterkningslag, langsetter hvilke strømningsveier nevnte permeatgasser kan strømme mot en utluftingsanordning, k a r a k t e r i s e r t v e d at det fleksible rør innbefatter minst én tilførselsledning (22, 25, 32, 34, 36) som munner ut i nevnte ringromsområde (23) for å levere trykksatt medrivingsgass i den hensikt å tvinge nevnte permeatgasser i nevnte ringromsområde (23) til å strømme langs nevnte strømningsveier mot nevnte utluftingsanordning, og ved at nevnte utluftingsanordning egner seg til utlufting av nevnte permeatgasser fra nevnte ringromsområde (23) og til utsiden av nevnte fleksible rør.

7. Fleksibelt rør ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte tilførselsledning (22, 25, 32, 34, 36) som ligger i ringromsområdet (23), har borede injeksjonshuller (38, 40) spredd ut i forhold til hverandre, slik at det er dannet flere injeksjonsområder spredd ut langsetter nevnte fleksible rør.

8. Fleksibelt rør ifølge krav 6 eller 7, k a r a k t e -r i s e r t v e d at nevnte anordning for å tvinge nevnte permeatgasser til å strømme, innbefatter en trykksatt nitrogentilførsel som er koplet til tilførselsledningen (22, 25, 32, 34, 36).

9. Fleksibelt rør ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte anordning for å tvinge nevnte permeatgasser til å diffundere, innbefatter en sugepumpe for å suge nevnte permeatgasser inn i nevnte strømningsveier i minst ett sugeområde i nevnte ringromsområde (23).

10. Fleksibelt rør ifølge et hvilket som helst av kravene 1-9, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte utluftingsanordning består av differensialventiler som egner seg til utlufting av gassene ved hjelp av en trykkforskjell mellom nevnte ringromsområde (23) og utsiden.