NO344084B1 - Systemer og fremgangsmåter for benyttelse av cellebaserte strømningssimulasjonsresultater for å beregne strømlinjetrajektorier - Google Patents

Description

KRYSSHENVISNING TIL BESLEKTEDE SØKNADER

Denne søknaden krever prioritet fra US foreløpig patentsøknad nr.61/005.786, innlevert 7. desember 2007, og som er innlemmet her med henvisning.

UTTALELSE MED HENSYN TIL STATSSTØTTET FORSKNING

Ikke anvendelig.

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse gjelder generelt systemer for fremgangsmåter for beregning av strømlinjetrajektorier, likeså betegnet som strømlinjer, som kan brukes for å analysere cellebaserte strømningssimulasjonsresultater. Mer spesielt benyttes den foreliggende oppfinnelse resultatene av endelige differansestrømningssimulatorer for å beregne strømningslinjetrajektoriene som kan brukes med andre strømlinjeteknikker for å analysere resultatene.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Innen feltet for olje- og gassproduksjon er hydrokarbonreservoaret utnyttet når ett eller flere borehull er boret i reservoaret og flytende hydrokarboner (for eksempel olje og gass) er utvunnet fra reservoaret gjennom borehullene. I dette tilfellet er borehullet generelt betegnet som et produserende borehull eller en produsent. Et fluid, typisk vann, er introdusert i reservoaret ved ett eller flere punkter vekk fra produsentene for å fortrenge flytende eller gassholdige hydrokarboner, noe som forårsaker at disse drives ut fra reservoaret gjennom produsentene. Punktet ved hvilket vann er introdusert i reservoaret er generelt betegnet som en injektor.

Utdrivingen av flytende og/eller gassholdige hydrokarboner ved produsentene og injeksjonen av vann ved injektorene oppretter i reservoaret et fluidstrømningsmønster som kan påvirkes av tyngdekraft. Fluidstrømningen inne i reservoaret kan modelleres som en funksjon av tid for å forutse hvorledes produksjonen av flytende og/eller gassholdige hydrokarboner fra en spesiell produsent vil variere over levetiden til reservoaret.

En matematisk modell av fluidstrømningen i et gitt reservoar kan konstrueres av teknikker velkjente innen området. Disse teknikkene er imidlertid ikke nøyaktige og kan iverksettes ved bruk av andre nummeriske teknikker for å ankomme til en beregnet løsning, så som for eksempel strømlinjeteknikker og endelige differanseteknikker. Disse teknikkene og deres ulemper er mer spesielt omtalt i US-patent nr.7.164.990, som er innlemmet her med henvisning.

’990-patentet angår generelt en fremgangsmåte for bestemmelse av fluidstrømning og bearbeiding av fluidstrømningsdata knyttet til et pyrokarbonreservoar ved bruk av en strømlinjesimulator og en endelig differansesimulator. ’990-patentet omtaler en fremgangsmåte for bestemmelse av fluidstrømning i et volum som inneholder to eller flere fluidkomponenter, noe som omfatter bestemmelse av én eller flere strømlinjer fra et trykkfelt og løsning for fluidsammensetningen langs hver strømlinje. Fremgangsmåten innbefatter likeså løsning for trykket langs hver strømlinje og foreslår bruk av en endelig differanseteknikk for oppklaring av fluidsammensetningen og/eller trykket langs hver strømlinje. ’990-patentet innbefatter et prosessdiagram (fig.2) som illustrerer en tradisjonell strømlinjeteknikk og beregner strømlinjene fra trykkfeltet.990’-patentet anviser eller foreslår imidlertid ikke et system eller en fremgangsmåte for bruk av endelige differansereservoarsimulasjonsresultater for beregning av strømlinjene. Enn videre mislykkes 990’-patentet i å anvise eller foreslå strømlinjeteknikker som kan innbefatte bruken av strømlinjetrajektorier for å analysere de endelige differansestrømningssimulasjonsresultatene.

Bakgrunnsteknikk er også beskrevet i “Comparison of the boundary element methods for streamline tracking“, Sato, K, Journal of Petroleum Science and Engineering, Volume 30, June 2001.

Det finnes derfor et behov for strømlinjeteknikker som kan utføres ved bruk av strømlinjeberegninger uten behovet for tradisjonell strømlinjesimulasjon. Det finnes likeså et behov for strømlinjeteknikker som innbefatter bruken av strømlinjetrajektorier for å analysere endelige differansestrømningssimulasjonsresultater. Til slutt finnes det et behov for beregning av strømlinjer ved bruk av endelige differansestrømningssimulasjonsresultater.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse møter derfor behovene over og avhjelper én eller flere mangler i den tidligere kjente teknikken ved frembringelse av systemer og fremgangsmåter for utnyttelse av cellebaserte strømningssimulasjonsresultater for å beregne strømlinjetrajektorier.

I en utførelse innbefatter den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for beregning av en strømlinje, hvilken fremgangsmåte omfatter (i) initialisering av et kimpunkt innenfor en simulasjonsgitternettcelle, (ii) beregning av en hastighetsvektor i strømningsretningen for kimpunktet, (iii) utvelging av en inkremental avstand i en retning av hastighetsvektoren; (iv) beregning av koordinater for å ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden og retningen av hastighetsvektoren, (v) beregning av en annen hastighetsvektor i den motsatte strømningsretningen for kimpunktet, den andre hastighetsvektoren har en motsatt retning av hastighetsvektoren, (vi) utvelging av en inkremental avstand i en retning av den andre hastighetsvektoren (204b), (vii) beregning av koordinatorer for en annen ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden og retningen av den andre hastighetsvektoren, (viii) gjeninitialisering av det nye kimpunktet med de nye kimpunktlokaliseringskoordinatene, (ix) gjeninitialisering av det andre nye kimpunktet med de andre nye kimpunktlokaliseringskoordinatene, (x) gjentagelse av trinnene med beregning av en hastighetsvektor i strømningsretningen for det nye kimpunktet, utvelging av en inkremental avstand i en retning av hastighetsvektoren og beregning av koordinatorer for en ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden og retningen av hastighetsvektoren, (xi) gjentagelse av trinnene med beregning av en annen hastighetsvektor i den motsatte strømningsretningen for det andre nye kimpunktet, utvelging av en inkremental avstand i en retning av den andre hastighetsvektoren, og beregning av koordinater for en annen ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden og retningen av den andre hastighetsvektoren, og (xii) fortsette gjeninitialisering- og gjentagelsetrinnene inntil de nye kimpunktlokaliseringskoordinatene og de andre nye kimpunktlokaliseringskoordinatene når en produksjonsbrønn, en injeksjonsbrønn eller et stagnasjonsområde.

I en annen utførelse innbefatter den foreliggende oppfinnelse en programbæreranordning som har computerkjørbare instruksjoner for beregning av en strømlinje.

Ytterligere aspekter, fordeler og utførelser av oppfinnelsen vil bli åpenbare for de med erfaringen innen teknikken av den etterfølgende omtalen av de ulike utførelsene og tilknyttede tegningene.

KORTFATTET OMTALE AV TEGNINGENE

Den foreliggende oppfinnelse er omtalt under med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke like elementer er henvist til med like henvisningstall, og på hvilke:

Fig. 1A er et prosessdiagram som illustrerer en arbeidsflyt som inkorporerer den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 1B er et prosessdiagram som illustrerer en fremgangsmåte for iverksettelse av den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2A illustrerer en eksempelvis visning av en strømlinjetraktorie beregnet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2B illustrerer en eksempelvis beregning av en strømlinjetraktorie i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3A illustrerer en eksempelvis visning av et strømningsfelt frembrakt med strømlinjeanalyseteknikkene i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3B illustrerer en eksempelvis visning av en analyseteknikk som filtrerer strømlinjesporingen basert på tid-av-flukt med hensyn til produksjonsenden.

Fig. 4 illustrerer en eksempelvis visning av brønnallokeringsfaktorer frembrakt med strømlinjeanalyseteknikkene i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 5 illustrerer en eksempelvis visning av strømlinjer beregnet i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 er en todimensjonal visning av et parti av strømlinjene illustrert på fig.5 med informasjon for tid-av-flukt.

Fig. 7 er en tredimensjonal visning av strømlinjene illustrert på fig. 5 som innbefatter gitternettblokker.

Fig. 8 er et blokkdiagram som illustrerer et computersystem for iverksettelse av den foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT OMTALE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSENE

Fremgangsmåteomtale

Nå med henvisning til fig.1A, er det illustrert et prosessdiagram for en arbeidsflyt som iverksetter den foreliggende oppfinnelse. I trinn 101 er data for klassiske endelig differansestrømningssimulasjon innmatet i et computersystem gjennom et klientgrensesnitt.

I trinn 102 er innmatningsdataene gitt tilgang med en strømningssimulator for strømningssimulasjon. Godtakbare strømningssimulatorer kan innbefatte for eksempel Nexus® og VIP®, som er kommersielle programvareapplikasjoner markedsført av Landmark Graphics Corporation. Strømningssimulatoren generer fluksdata ved beregning av faseflukser gjennom de seks sidene (ytterflatene) av en tredimensjonal simulasjons-(gitternett)celle som er skrevet til en database, så som for eksempel VIP®-resultatdatabasen (”VDB”) i computersystemet ved trinn 103, slik som simulerte flukser ved hver celleytterflate. For eksempel normalisert hastighet er utmatet til databasen og kan defineres som:

Hastighet x Ytterflateareal

Massevolum

For hver fase er seks hastighetsgrupperinger kartlagt, to for hver koordinat, noe som er beskrevet i tabell 1 under.

Tabell 1

I trinn 104 leser en strømlinjeanalysemodul (”strømBeregn”) fluksdataene fra databasen og beregner strømlinjetrajektorier og tid-av-flukt utledede mengder. StrømBeregnresultatene kan likeså innbefatte kart-, plott- og strømlinjedata som er skrevet til den samme databasen brukt for lesing av fluksdataene. Databasen kan omfatte en gruppe av mapper og filer som inneholder strømlinjen og annen utmatning påkrevd for å vise strømlinjetrajektoriene ved trinn 106.

En eksempelvis visning av en strømlinjetrajektorie beregnet ved trinn 104 er illustrert på fig.2A. Skyggeleggingen langs strømlinjen er en kvantifisering for tid-av-flukt for en partikkel, etter hvert som den krysser langs strømlinjen fra én ende til den andre. Fargekoding av strømlinjen i stedet for skyggelegging av strømlinjen kan foretrekkes for å kvantifisere tid-av-flukt for en partikkel. Uansett kan fargekoding av strømlinjen, slik som omtalt her, innbefatte kartlegging av den samme fargen som ulike skygger (dvs. skyggelegging) eller kartlegging av ulike farger. Strømlinjen 206 er beregnet med start ved midten av en simulasjonsgitternettcelle 200 og bevegelse av et kimpunkt 202 med koordinater (x, y, z) inkrementalt langs en hastighetsvektor 204a i retningen av strømningen ved denne lokaliseringen. Hastighetsvektoren 204a er oppdatert ved den nye kimpunktlokaliseringen og prosessen er gjentatt inntil de nye kimpunktlokaliseringskoordinatene når en produksjonsbrønn eller et punkt med nullhastighet (stagnasjon). Prosessen gjentas i den motsatte retningen ved bevegelse av kimpunktet 202 med koordinater (x, y, z) inkrementalt langs en annen hastighetsvektor 204b i den motsatte retningen av strømningen ved denne lokaliseringen. Den andre hastighetsvektoren 204b er oppdatert ved den nye kimpunktlokaliseringen og prosessen gjentas inntil de nye kimpunktlokaliseringskoordinatene når en injeksjonsbrønn eller et punkt med nullhastighet (stagnasjon). Denne prosessen kan repeteres for hver celle på fig. 2A, noe som besørger merking av cellevolumene til injeksjons- og produksjonsbrønner eller til et stagnasjonsområde. For økt oppløsning kan det brukes mangfoldige kimpunkter (startpunkter) innenfor en celle, i hvilket tilfelle cellevolumet er allokert til hver strømlinje i proporsjon til antallet av kimpunkter.

Oppfinnelsen bevirker derfor bruken av strømlinjeanalyseteknikker som er enestående ved strømlinjebaserte simulatorer for å analysere endelige differansereservoarsimulasjonsresultater. StrømBeregn-resultatene kan brukes for å analysere ikke-konvektive situasjoner, så som for eksempel primæruttømming, høyt kompressible fluider, tyngdekraftdominert strømning og problemer følsomme for kapillærvirkninger.

StrømBeregn-resultatene kan brukes for å identifisere gjennomløpseffektiviteter, visualisere injektor-produsentpargrupperinger og bruke metoder med tid-av-flukt for å forstå deres primære utvinningsmekaniser. Fra StrømBeregn-resultatene kan både simulasjons- og ikke-simulasjonsbrukere gi anbefalinger for å modifisere vanninjeksjonsrater for effektivt volumetrisk gjennomløp og maksimere oljeproduksjon. Slik som et resultat, kan en strømlinjeanalyse gjennomføre ved hjelp av StrømBeregnresultatene uten behovet for tradisjonell strømlinjesimulasjon.

Ulike eksempelvise strømlinjeanalyseteknikker som benytter StrømBeregn-resultatene, innbefatter, men er ikke begrenset til: 1) bruken av punkttrajektorier for å vise strømningsfeltet (fig. 3A); 2) bruken av bevegelsestid langs trajektoriene, likeså betegnet som tid-av-flukt (”TOF”; time-of-flight), som en indikator for tiden påkrevd for at en celles fluid når en produsent eller omvendt for et injisert fluid å nå en spesiell celle; 3) identifikasjonen av reservoarområder som er tømt eller påvirket med spesielle brønner; 4) beregningen av brønnallokeringsfaktorer, dvs. –prosentdelen av produksjon eller injeksjon over brønner (fig.4); 5) beregningen av reservoargjennomløpseffektiviteter, dvs. –reservoarvolumet berørt som en prosentdel av produserte eller injiserte fluidvolumer; og 6) fluidgjennombrytingstider som er representert av strømlinjen med den smaleste verdien av TOF som kobler et injektor-produsentbrønnpr. På fig. 3A er strømlinjer 300 skyggelagt i samsvar med felles injektor-produsentbrønnpar med lysere skyggelegging som representerer forbindelser mellom brønn 1 og brønn 2, mens mørkere skyggelegging representerer forbindelser mellom brønn 1 og 3. Atter kan fargekoding foretrekkes fremfor skyggelegging av strømlinjene 300. På fig.4 representerer den avvikende skyggeleggingen prosentdelfordelingen av forskjøvne brønner til en spesiell produksjons- eller injeksjonsbrønn.

I trinn 105 er resultatene fra trinn 104 spart i databasen og/eller andre ASCII-filer i tabellform (regneark) formater.

Eksempelvise utmatingsfiler kan beskrives på måten angitt i tabell 2 under.

Tabell 2

I trinn 106 kan strømlinjetrajektoriene og andre tilknyttede data vises ved bruk av AssetView® som er en annen kommersiell programvareapplikasjon markedsført av Landmark Graphics Corp., for analyse. AssetView® leverer verktøyene med hvilke man kan evaluere strømningsratene ved kvantifisering og visualisering av gjennomløp gjennom strømlinjevisninger og visninger av tid-av-flukt. På fig.5 er en eksempelvis AssetView®-visning av for eksempel enkle strømlinjer 500 illustrert i forbindelse med ulike injeksjonsbrønner og produksjonsbrønner. Todimensjonal informasjon av tid-avflukt kan likeså kartlegges på strømlinjene 600, slik som illustrert med den eksempelvise AssetView®-visningen på fig.6. Ved plassering av en partikkel på hvilken som helst strømlinje kan avstanden langs denne strømlinjen, slik som en funksjon av tid, kartlegges på strømlinjen fra hastighetsfeltet. Ved skyggelegging eller fargekoding av denne informasjonen kan informasjon av tid-av-flukt utvikles langs strømlinjene. Denne informasjonen kan likeså brukes for å filtrere på informasjon av tid-av-flukt og tildanne en visuell representasjon av fronten som skriver seg fra individuelle injektorer, og som slutter ved produsentene, slik som illustrert med de eksempelvise AssetView®-visningene på fig.3B og fig.3C. På fig. 3B er strømlinjer 300 avkortet ved TOF = 7000 dager med hensyn til strømlinjeinjeksjonsenden som således illustrerer fronten med hensyn til injeksjonsbrønn 1. De grønne strømlinjene kopler brønn 1 og 2, mens de blå strømlinjene kopler brønn 1 og 3. På fig.3C er strømlinjene 300 avkortet ved TOF = 7000 dager med hensyn til strømlinjeproduksjonsenden som således illustrerer fronten med hensyn til produsentbrønn 2 og produsentbrønn 3. De grønne strømlinjene kopler brønn 1 og brønn 2, mens de blå strømlinjene kopler brønn 1 og 3.

Et tredimensjonalt bilde av den samme type med informasjon illustrert på fig.5 kan for eksempel utvikles og kodes enten av en strømlinje 702 eller av en gitternettblokk 704, slik som illustrert av den eksempelvise AssetView®-visningen på fig. 7. Skyggeleggingen av gitternettblokken 704 representerer produsentbrønnen som en partikkel ville strømme til over tid. Den avvikende skyggeleggingen representerer ulike dreneringsområder som er tillagt forskjellige brønner. Slik som et alternativ, kunne skyggelegging eller fargekoding kartlegges på strømlinjene for å representere en mer tradisjonell injektor-produsentparing, slik som illustrert med de eksempelvise AssetView®-visningene på fig.3A-3C.

Nå med henvisning til fig.1B og fig. 2B, er det illustrert en foretrukket fremgangsmåte for beregning av en strømlinjetrajektorie ved trinn 104 på fig.1A og en eksempelvis beregning. I trinn 104a er kimpunktet 202 ved midten av en simulasjonsgitternettcelle 200 initialisert (X0, Y0, Z0) og tid-av-flukt er satt til null.

I trinn 104b er en hastighetsvektor 204a beregnet ved kimpunktet 202. Hastighetsvektoren 204a kan beregnes ved bruk av teknikkene og algoritmene omtalt i artikkelen fra Society of Petroleum Engineers “A New Particle Tracking Algorithm For Tracer Flow Simulation” av Liu, Parker og Camilleri (“SPE 51905”), som er innlemmet her med henvisning. Ved bruk av fremgangsmåtene og algoritmene omtalt i SPE 51905, kan hastighetsvektoren 204a beregnes ved hvilket som helst punkt (x,y,z) i et koordinatrom.

I trinn 104c er en forbestemt inkremental avstand (DL) valgt i retningen av hastighetsvektoren 204a og en ny lokalisering (Xi,Yi, Zi) for kimpunktet 202 er beregnet med teknikker velkjente innen området.

I trinn 104d er en incremental tid-av-flukt (DT) beregnet ved bruk av den inkrementale avstanden (DL) og den beregnede hastigheten (VEL) for hastighetsvektoren 204a:

DT = DL/VEL.

I trinn 104e er en akkumulert tid-av-flukt beregnet: TOF = TOF DT

I trinn 104f er kimpunktet 202 gjeninitialisert med koordinatene (Xi,Yi, Zi) for den nye lokaliseringen.

I trinn 104g kan fremgangsmåten gjentas ved begynnelse ved trinn 104b.

Hver gang en strømlinje krysser inn I en tilliggende gitternettcelle kan teknikkene omtalt i SPE 51905 brukes for å beregne en Dl, som er mindre enn DL, og tilsvarende DT, slik som illustrert på fig.2B, slik at den nye lokaliseringen (Xi,Yi, Zi) for kimpunktet 202 er beregnet for nøyaktig å falle sammen med gitternettgrensen. Strømlinjen er deretter ført fremover ved hastighetene fra den tilliggende gitternettcellen.

Fremgangsmåten illustrert på fig. 1B kan avsluttes når enten hastighetsvektoren beregnet i trinn 104b er mindre enn noen forbestemt verdi som kunne angit et stagnasjonsområde, eller når lokaliseringen av kimpunktet 202 er beveget nær en produksjonsbrønn (forbruker). Fremgangsmåten repeteres motsatt ved start fra kimpunktet 202, men hastighetsvektoren er multiplisert med -1 for å representere den motsatte strømningsretningen. Denne gangen kan fremgangsmåten avsluttes når enten hastighetsvektoren beregnet i fig.104b er mindre enn en forbestemt verdi som kunne angi et stagnasjonsområde, eller når lokaliseringen av kimpunktet 202 er beveget nær en injeksjonsbrønn (kilde). Tid-av-flukt-resultatene fra gjentagelsen av den således omtalte fremgangsmåten kan kombineres og justeres, slik at tid-av-flukt vil inntreffe på en verdi av null ved kildeenden av strømlinjen og øke i retningen mot forbrukerenden.

Systembeskrivelse

Den foreliggende oppfinnelse kan iverksettes gjennom et computerkjørbart program med instruksjoner, så som programmoduler, generelt betegnet som programvareapplikasjoner eller applikasjonsprogrammer kjørt av en computer. Programvaren kan for eksempel innbefatte rutiner, programmer, objekter, komponenter og datastrukturer som utføres spesielle oppgaver eller iverksetter spesielle abstrakte datatyper. programvaren tilformer et grensesnitt for å tillate at en computer reagerer i samsvar med en kilde av innmating. Nexus® som er en kommersiell programvareapplikasjon markedsført av Landmark Graphics Corporation, kan brukes som en grensesnittapplikasjon for å iverksette den foreliggende oppfinnelse. Programvaren kan likeså samvirke med andre kodesegmenter for å initiere et mangfold av oppgave i reaksjon på data mottatt i sammenheng med kilden av de mottatte dataene. Programvaren kan lagres og/eller bæres på hvilken som helst variasjon av lagermedier, så som CD-ROM, magnetisk disk, boblelager og halvlederlager (for eksempel ulike typer av RAM eller ROM). Enn videre kan programvaren og dens resultater overføres over et mangfold av bærermedier, så som optisk fiber, metallisk tråd, fritt rom og/eller gjennom hvilke som helst av et mangfold av nettverk, så som Internet.

Enn videre vil de med erfaring innen teknikken forstå at oppfinnelsen kan utøves med en variasjon av computersystemkonfigurasjoner som innbefatter håndholdte innretninger, multiprosessorsystemer, mikroprosessorbaserte eller programmerbar forbrukerelektronikk, computere, stormaskincomputere og lignende. Hvilket som helst antall av computersystemer og computernettverk er akseptable for bruk med den foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen kan utøves i distribuerte beregningsmiljøer der oppgaver er gjennomført ved fjerntliggende prosesseringsinnretninger som er lenket gjennom et kommunikasjonsnettverk. I et distribuert beregningsmiljø kan programmoduler lokaliseres i både lokale og fjerntliggende computerlagringsmedier som innbefatter minnelagringsinnretninger. Den foreliggende oppfinnelse kan derfor iverksettes i forbindelse med ulik maskinvare, programvare eller en kombinasjon av dette i et computersystem eller et annet prosesseringssystem.

Nå med henvisning til fig.8 er det illustrert et blokkdiagram til et system for i verksettelse av den foreliggende oppfinnelse på en computer. Dette systemet innbefatter en beregningsenhet, noen ganger betegnet som et beregningssystem, som inneholder lager, applikasjonsprogrammer, en database, ASCII-filer, et klientgrensesnitt og en prosesseringsenhet. Beregningsenheten er kun ett eksempel av et egnet beregningsmiljø og er ikke ment skal antyde hvilken som helst begrensning med hensyn til omfanget av bruk eller funksjonalitet i henhold til oppfinnelsen.

Lageret oppbevarer primært applikasjonsprogrammene som likeså kan omtales som programmoduler inneholdende computerkjørbare instruksjoner kjørt med beregningsenheten for iverksettelse av arbeidsflyten og fremgangsmåtene omtalt her. Lageret inneholder derfor en StrømBeregn-modul som muliggjør fremgangsmåten omtalt på fig.1B og andre komponenter.

Selv om beregningsenheten er vist som å ha et generalisert lager, innbefatter beregningsenheten typisk et mangfold av computerlesbare medier. Som eksempel og ikke begrensning kan computerlesbare medier omfatte computerlagringsmedier og kommunikasjonsmedier. beregningssystemlageret kan innbefatte computerlagringsmedier i formen av et flyktig og/eller ikke-flyktig lager, så som et leselager (ROM) og direktelager (RAM). Et fundamentalt innmatings/utmatingssystem (BIOS; basic input/output system) inneholdende de fundamentale rutinene som bistår for å overføre informasjon mellom elementer innenfor beregningsenheten, så som under oppstart, er typisk lagret i ROM. RAM-en inneholder typisk data- og/eller programmoduler som er umiddelbart tilgjengelige for og/eller er aktuelt betjent av prosesseringsenheten. Som eksempel og ikke begrensing innbefatter beregningsenheten et operativsystem, applikasjonsprogrammer, andre programmoduler og programdata.

Komponentene vist i lagret kan likeså inkluderes i andre fjernbare/ikke-fjernbare, flyktige/ikke-flyktige computerlagringsmedier. Kun for eksempel kan en harddiskdriver lese fra eller skrive på ikke-fjernbare, ikke-flyktige magnetiske medier, en magnetisk diskdriver kan lese fra eller skrive på en fjernbar, ikke-flyktig magnetisk disk og en optisk diskdriver kan lese fra eller skrive på en fjernbar, ikke-flyktig optisk disk, så som et CD ROM eller andre optiske medier. Andre fjernbare/ikke-fjernbare, flyktige/ikkeflyktige computerlagringsmedier som kan brukes i det eksempelvise operativmiljøet, kan innbefatte, men er ikke begrenset til magnetiske båndkassetter, minnekort, DVD, digitalt videobånd, stasjonær RAM, stasjonær ROM og lignende. Driverne og deres tilknyttede computerlagringsmedier drøftet over, lagrer og/eller bærer derfor computerlesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler og andre data for beregningsenheten.

En klient kan mate inne kommandoer og informasjon i beregningsenheten gjennom klientgrensesnittet som kan være innmatingsinnretninger, så som et tastatur og pekeinnretning, vanligvis betegnet som en mus, styrekule- eller berøringspute.

Innmatingsinnretninger kan innbefatte en mikrofon, en styrepinne, en parabolantenne, en skanner eller lignende.

Disse og andre innmatingsinnretninger er ofte koplet til prosesseringsenheten gjennom klientgrensesnittet som er koplet til en systembuss, men kan koples med et annet grensesnitt og busstrukturer, så som en parallellutgang, eller en universal seriell buss (USB). En monitor eller en annen type av visningsinnretning kan koples til systembussen via et grensesnitt, så som et videogrensesnitt. I tillegg til monitoren kan computere likeså innbefatte andre periferiske utmatingsinnretninger, så som høyttalere og printer, som kan koples gjennom et periferisk utmatingsgrensesnitt.

Selv om mange andre innvendige komponenter til beregningsenheten ikke er vist, vil de med ordinær erfaring innen teknikken forstå at slike komponenter og sammenkoblingen er velkjente.

Claims (1)

1. Patentkrav

   1.

   Fremgangsmåte for beregning av en strømlinje, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten omfatter:

   initialisering av et kimpunkt (202) innenfor en simulasjonsgitternettcelle (200); beregning av en hastighetsvektor (204a) i strømningsretningen for kimpunktet (202); utvelging av en inkremental avstand (DL) i en retning av hastighetsvektoren (204a); beregning av koordinatorer for en ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden (DL) og retningen av hastighetsvektoren (204a);

   beregning av en annen hastighetsvektor (204b) i den motsatte strømningsretningen for kimpunktet, den andre hastighetsvektoren (204b) har en motsatt retning av hastighetsvektoren (204a);

   utvelging av en inkremental avstand (DL) i en retning av den andre hastighetsvektoren (204b);

   beregning av koordinatorer for en annen ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden (DL) og retningen av den andre hastighetsvektoren (204b); gjeninitialisering av det nye kimpunktet med de nye kimpunktlokaliseringskoordinatene;

   gjeninitialisering av det andre nye kimpunktet med de andre nye kimpunktlokaliseringskoordinatene;

   gjentagelse av trinnene med beregning av en hastighetsvektor (204a) i strømningsretningen for det nye kimpunktet, utvelging av en inkremental avstand (DL) i en retning av hastighetsvektoren (204a) og beregning av koordinatorer for en ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden (DL) og retningen av hastighetsvektoren (204);

   gjentagelse av trinnene med beregning av en annen hastighetsvektor (204b) i den motsatte strømningsretningen for det andre nye kimpunktet, utvelging av en inkremental avstand (DL) i en retning av den andre hastighetsvektoren (204b), og beregning av koordinater for en annen ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden (DL) og retningen av den andre hastighetsvektoren (204b); og

   fortsette gjeninitialisering- og gjentagelsetrinnene inntil de nye kimpunktlokaliseringskoordinatene og de andre nye kimpunktlokaliseringskoordinatene når en produksjonsbrønn, en injeksjonsbrønn eller et stagnasjonsområde.

   Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten videre omfatter:

   beregning av en inkremental tid-av-flukt (DT) for hver inkrementale avstand (DL) basert på en hastighet for hver respektive hastighetsvektor (204a) og den respektive inkrementale avstanden (DL) eller en hastighet for hver respektive annen hastighetsvektor (204b) og den respektive inkrementale avstanden (DL); og kartlegging av en farge for hver inkrementale tid-av-flukt (DL) for hver respektive inkrementale avstand (DL).

   3.

   Fremgangsmåte ifølge krav 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten videre omfatter:

   beregning av en akkumulert tid-av-flukt basert på en sumtotal av hver inkremental tidav-flukt (DT);

   justering av den akkumulerte tiden-av-flukt til null ved en ende av strømlinjen nærmest injeksjonsbrønnen; og

   visning av hver farge som representerer den akkumulerte tiden-av-flukt på strømlinjen mellom enden av strømlinjen nærmest injeksjonsbrønnen og en annen ende av strømlinjen nærmest produksjonsbrønnen eller stagnasjonsområdet.

   4.

   Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, k a r a k t e r i -s e r t v e d at fremgangsmåten videre omfatter:

   initialisering av et kimpunkt innenfor hver simulasjonsgitternettcelle (200); beregning av en hastighetsvektor (204a) for kimpunktet;

   utvelging av en inkremental avstand (DL) i en retning av hastighetsvektoren (204a); og beregning av koordinatorer for en ny kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden (DL) og retningen av hastighetsvektoren (204a).

   5.

   Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, k a r a k t e r i -s e r t v e d at hastighetsvektoren (204a) for kimpunktet beregnes av simulerte flukser ved hver celleytterflate av gitternettcellen.

   6.

   Fremgangsmåte ifølge krav 5, k a r a k t e r i s e r t v e d at de simulerte fluksene representeres av en normalisert oljefasehastighet, en normalisert gassfasehastighet og en normalisert vannfasehastighet for hver celleytterflate.

   7.

   Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, k a r a k t e r i -s e r t v e d at den utvalgte inkrementale avstanden (DL) forbestemmes, dersom den opptas innenfor simulasjonsgitternettcellen (200), og den utvalgte inkrementale avstanden (DL) beregnes, dersom strømlinjen krysser inn i en annen simulasjonsgitternettcelle (200), slik at koordinatene for den nye kimpunktlokaliseringen faller sammen med en grense mellom gitternettcellen og den andre gitternettcellen, og hastighetsvektoren (204a) for kimpunktet med koordinatene for den nye kimpunktlokaliseringen som faller sammen med grensen, beregnes av simulerte flukser ved hver celleytterflate av den andre gitternettcellen.

   8.

   Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, k a r a k t e r i -s e r t v e d at fremgangsmåten videre omfatter:

   initialisering av et annet kimpunkt innenfor simulasjonsgitternettcellen (200); beregning av en hastighetsvektor (204a) for det andre kimpunktet;

   utvelging av en inkremental avstand (DL) i en retning av hastighetsvektoren (204a); og beregning av koordinater for en ny annen kimpunktlokalisering basert på den inkrementale avstanden og retningen av hastighetsvektoren (204a).

   9.

   Programbæreranordning med computerkjørbare instruksjoner for beregning av en strømlinje, k a r a k t e r i s e r t v e d at instruksjonene er kjørbare for å iverksette en fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav.