NO343339B1

NO343339B1 - Adaptive borehullkorreksjoner for laterallogger som tar hensyn til eksentrisitet

Info

Publication number: NO343339B1
Application number: NO20100541A
Authority: NO
Inventors: Michael B Rabinovich; Bill H Corley
Original assignee: Baker Hughes A Ge Co Llc
Priority date: 2007-09-20
Filing date: 2010-04-15
Publication date: 2019-02-04
Also published as: WO2009039468A1; WO2009039468A8; NO20100541L; BRPI0817219A2; US8775084B2; WO2009039468A9; US20090082969A1

Abstract

Det er beskrevet en teknikk for adaptiv borehullskorreksjon (ABC) basert på en inversjonsløsning som fortrinnsvis korrigerer grunne laterologgmalinger for borehullseffekter, innbefattende å bestemme og ta hensyn til ukjent verktøyeksentrisitet. Algoritmen er basert på radial endimensjonal simpleksinversjon hvor opptil fire ukjente ved hver logging blir bestemt, nemlig verktøyeksentrisitet, Rt, Rxo og Lxo. Etter det blir en metorologi for borehulls-korreksjon anvendt hvor verktøyresponsen i et borehull med reell slamresistivitet Rm blir modifisert til en respons i borehullet med virtuell slamresistivitet lik Rxo.

Description

TEKNISK OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å bestemme egenskaper nær et borehull med målte galvaniske data.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

På det området som angår leting etter og produksjon av hydrokarboner, er nøyaktig tolkning av grupper med resistivitetsloggedata kritisk for boring, formasjonsevaluering og reservoarkarakterisering. Vanlig fagkyndige på området vil være kjent med en fremgangsmåte for resistivitetsmåling, kjent som laterologg. En laterologg er en målemetode hvor elektrisk strøm blir tvunget til å flyte radialt gjennom en brønnhullsformasjon i et tynt lag med forutbestemt tykkelse og blir vanligvis brukt til å måle resistivitet i reservoarer med harde bergarter som en fremgangsmåte til å bestemme de strukturelle undergrunnstrekkene.

De kjente laterologganordningene innbefatter forholdsvis grunne undergrupper i tillegg til dypere undergrupper som er maken til konvensjonelle dype og grunne DLL-grupper. Verktøyet "MULL array laterolog tool" som produseres av Baker Atlas, Houston, Texas, består f.eks. av fire undergrupper (multinivåmottakere eller MLR-er) med følgende undersøkelsesdybder: MLR1 - 9 tommer, MLR2 - 14 tommer, MLR3 - 18 tommer og MLR4 - 35-40 tommer.

På grunn av den grunne undersøkelsesdybden blir målingene fra grunne undergrupper, spesielt MLR1 ifølge det foreliggende eksemplet, påvirket av borehullseffekter, innbefattende, slik vanlig fagkyndig på området vil forstå, slike faktorer som densiteten og de effektive tykkelsene til inntrengende materialer, slik som borefluid, slamkake, foringsrør, sement og bergartsmatriks mellom resistivitetssensoroppstillingene og den formasjonen som undersøkes. Slike borehullseffekter er spesielt uttalte i meget konduktive slam og i meget store borehull.

Borehullseffektene kan være alvorlige slik at konvensjonelle borehullskorreksjoner basert bare på borehullsdimensjon, slamkonduktivitet og en fast verdi for verktøyeksentrisiteten (typisk brukt for dobbelte laterologgmålinger, DLL-målinger) blir ineffektive. I tillegg blir MLR1-målingene som er forholdsvis grunne, meget følsomme for den radiale posisjonen til verktøyet i hullet, det vil si verktøyeksentrisitet. Verktøyeksentrisiteten endres ofte vilkårlig under logging, spesielt i nærvær av borehullsutvaskingen, slik at bruken av faste eksentrisitetsverdier ikke gir tilstrekkelig borehullskorreksjon.

EP556114 beskriver en fremgangsmåte for å undersøke geometriske karakteristika av et borehull.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte for å bestemme egenskaper nær et borehull med målte galvaniske data, kjennetegnet ve at fremgangsmåten omfatter:

å mate inn målte galvaniske data, MLRxmeas, hvor MLRxmeaser en variabel for målte galvaniske data, fra et flertall loggmålinger fra et loggeverktøy i et borehull,

å beregne en korrigert målt galvanisk datamåling MLRxcorhvor MLRxcorberegnes ved å korrigere de målte galvaniske data, MLRxmeasved å multiplisere de målte galvaniske data MLRxmeasmed et korreksjonsforhold,

hvor

MLRxcorer den korrigerte målingen for undergruppe x(x=1,2,3 eller 4);

MLRxmeaser feltmålingen for undergruppe x;

MLRx(Rm,BHD,Ecc,Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rm er målt ved hjelp av TTRMmud-resistiviteten;

MLRx(Rm=Rxo,BHD,Ecc, Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rm er målt med TTRMmud-resistiviteten, MLRx(Rm,BHD,Ecc,Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rxoverdien blir brukt for slamresitivitetsverien,

hvor BHD er borehulldiameter, Ecc er verktøyeksentrisitet, Rt er formasjonsresitivitet, Rxo er invasjonsresitivitet og Lxo er invasjonsdybde, hvor korreksjonsforholdet beregnes ved å anvende en første inversjon hvor en slamresitivitet settes lik en invasjonsresitivitet Rxo og en andre inversjon hvor slamresitiviteten setts lik en målt slamresitivitet Rm; og

å bestemme, ved å anvende inversjon av de galvaniske data og borehullkorreksjonsparametre, før borehullkorreksjon av de galvaniske data, minst en resistivitetsverdi og minst en verktøyeksentrisitetsverdi fra flertallet loggmålinger, hvor bestemmelsen omfatter å bestemme flere resistivitetsverdier hvor de flere resistivitetsverdiene innbefatter formasjonsresistivitet og invasjonsresistivitet.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er angitt i underkravene 2-19.

På bakgrunn av det foregående angår foreliggende oppfinnelse en teknikk for adaptiv borehullskorreksjon (ABC) basert på en inversjonsløsning som på riktig måte korrigerer grunne laterologg-målinger for borehullseffekter innbefattende å bestemme og ta hensyn til ukjent verktøyeksentrisitet. I en utførelsesform er algoritmen basert på radial endimensjonal (1-D) simpleks invertering (Nelder-Mead-invertering) hvor opptil fire ukjente ved hver loggedybde kan bestemmes, nemlig verktøyeksentrisitet, formasjonsresistivitet (Rt), inverteringsresistivitet (Rxo) og invasjonsdybde (Lxo). Deretter blir en borehullskorreksjon påført som innebærer modifikasjon av verktøyresponsen i et borehull med reell slamresistivitet Rm i borehullet med virtuell slamresistivitet lik Rxo.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

De foregående og andre trekk og aspekter ved foreliggende oppfinnelse vil best kunne forstås under henvisning til en detaljert beskrivelse av spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen lest i forbindelse med de vedføyde tegningene, hvor:

Fig. 1 er et skjematisk diagram over en anordning for multi-laterologgmålinger i forbindelse med en utførelsesform av oppfinnelsen i en første målemodus;

fig. 2,3 og 4 er skjematiske diagrammer av måleanordningen fra fig. 1, vist i forskjellige respektive avfølingsmodi;

fig. 5 er en plotting av undersøkelsesdybde (radius, horisontal akse) som funksjon av en pseudogeometrisk faktor (i området fra null til en) for fire avfølingsmodi MLR1, MLR2, MLR3 og MLR4 i henhold til metodologien for den foreliggende oppfinnelse; og

fig. 6 er en plotting av undersøkelsesdybde (radius, horisontal akse) som funksjon av en pseudogeometrisk faktor (i området fra null til en) for verktøydybder som strekker seg fra overflaten til den teoretiske bunnen i henhold til metodologien ifølge foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE AV EN SPESIELL UTFØRELSE AV OPPFINNELSEN

I den følgende beskrivelse er for tydelighetens skyld ikke alle trekk ved de aktuelle implementeringene beskrevet. Det vil selvsagt bli forstått at ved utvikling av enhver slik implementering som i ethvert prosjekt, må mange konstruksjonsmessige og tekniske beslutninger gjøres for å oppnå utviklernes spesielle mål og delmål (f.eks. overensstemmelse med systemet og tekniske begrensninger), som vil variere fra en implementering til en annen. Det må i tillegg vies oppmerksomhet til riktige tekniske og programmessige praksiser for det aktuelle miljøet. Man vil forstå at slike anstrengelser i forbindelse med utviklingen kan være komplekse og tidkrevende utenfor den kjente kunnskapsbasen til legmenn, men vil likevel være en rutinemessig oppgave for vanlig fagkyndige på de relevante områdene.

Alle gruppemessige laterologmålinger er fokuserte, noe som betyr at sidebergartseffekter for det meste blir tatt hensyn til. (Sidebergartseffekter er velkjent for vanlige fagkyndige på området. Se f.eks. Peyret m/fl., "Assessment of Shoulder-Bed, Invasion, and Lamination Effects on Borehole Sonic Logs: A Numerical Sensitivity Study", SPWLA 47th Annual Logging Symposium, 4-7. juni 2006, pp. 1-14). Det er derfor en rimelig antakelse, i det minste med formålet med borehullskorreksjon, å anta at ved hver loggedybde er verktøyresponsen en funksjon av en radial endimensjonal modell. En forenklet radial endimensjonal modell som kan brukes ved praktisering av foreliggende oppfinnelse, innbefatter typisk følgende parametre: Rm - slamresistivitet (Rm), borehullsdiameter (BHD), verktøyeksentrisitet (Ecc), formasjonsresistivitet (Rt), invasjonsresistivitet (Rxo) og invasjonsdybde (Lxo).

Hvis det antas at de første to parameterne er kjent fra temperatur/strekk/slam-resistivitet (TTRM) og diametermålinger, gir dette fire ukjente som i prinsippet kan bestemmes ved hjelp av fire uavhengige målinger (MLR1, MLR2, MLR3 og MLR4).

Det vises til fig. 1 hvor det er illustrert skjematisk et verktøy eller en stamme 10 for multi-laterologgmåling (MULL-måling) i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Som vist på fig. 1 omfatter stammen 10 en rekke elektroder i form av ledende ringer anbrakt langs et isolerende langstrakt stammelegeme 12. En sentral elektrode er betegnet A0 på fig. 1 og er flankert på hver side av par med overvåkningselektroder M1/M1' og M2/M2'.

På utsiden av elektrodeparene M1/M1' og M2/M2' er et annet elektrodepar A2/A2' fulgt av et annet par med overvåkningselektroder. Deretter følger tredje, fjerde og femte elektrodepar A3/A3', A4/A4' og A5/A5'.

I en for tiden foretrukket utførelsesform er avstanden mellom elektrodeundergruppen A4/A4' tolv fot. Overvåkningselektrodeparene M1/M1' og M2/M2' er hvert en tomme høy (lengde) med tre tommers avstand mellom elektrodene M1 og M2 (og M1' og M2') og to tommers avstand mellom elektrodene M1/M1' og elektroden A0, såvel som mellom elektrodene M2 og A1 (og M2' og A1').

I den her beskrevne utførelsesformen er det en avstand på åtte tommer mellom elektrodene A1 og A2 (og A1' og A2'), mellom elektrodene A2 og A3 (og A2' og A3') og mellom elektrodene A3 og A4 (og A3' og A4'). I hvert tilfelle innbefatter avstanden på åtte tommer to overvåkningselektroder på en tomme sentralt atskilt med en avstand på fem tommer fra hverandre.

Fig. 1 skisserer verktøyet 10 hvor den første elektrodeundergruppen (A1/A1', også referert til som MLR1) er aktiv. I denne modusen som svarer til den grunneste undersøkelsesdybden, blir strøm sendt fra midtelektroden A0 og fra elektrodene A1/A1' hvor den resulterende strømmen eller spenningen blir avfølt ved elektrodeundergruppene A3/A3' og A4/A4'.

Fig. 2 skisserer på den annen side verktøyet 10 i MLR2-modus som svarer til en større undersøkelsesdybde (14 tommer) hvor strøm blir utsendt fra elektrodene A0, A1/A1' og A2/A2' for å bli avfølt ved elektrodeundergruppene A3/A3' og A4/A4'.

Fig. 3 skisserer verktøyet 10 i MLR3-modus som svarer til en enda større undersøkelsesdybde (18 tommer) hvor strøm blir utsendt fra elektrodeundergruppene A0, A1/A1', A2/A2' og A3/A3' for å bli avfølt ved elektrodeundergruppen A4/A4'.

Til slutt illustrerer fig. 4 verktøyet 10 i MLR4-modus som svarer til den største undersøkelsesdybden (i størrelsesorden 35 til 40 tommer). I denne modien utsender alle elektrodeundergruppene A0, A1/A1'..A4/A4' strøm som blir avfølt ved elektrodeundergruppen A5/A5'.

Vanlig fagkyndige på området vil legge merke til at jo færre ukjente det er i en inversjon (slik som den adaptive borehullskorreksjon-inverteringsmetodologien (ABC-inverteringen) som er beskrevet her), jo hurtigere konvergerer den, noe som fører til mindre tvetydighet i resultatene. Hvis formasjonen ikke er invadert, behøver bare to parametere å bli bestemt: Ecc og Rt. Som vanlig fagkyndig på området vil forstå, kan bestemmelsen om hvorvidt formasjonen er invadert eller ikke, tas basert på forskjellige terskelverdier, f.eks. forholdet mellom MLR4 og MLR2 eller en verdi for gammastråling. En annen mulighet er å invertere under den antakelse at det ikke har forekommet noen invasjon, og hvis den resulterende mistilpasningen ikke er aksepterbar, så kan man kjøre inverteringen på nytt med en "invadert" modell.

Mikrolaterologg-kurven (MLL-kurven) blir ofte innhentet sammen med multilaterologg-målingene (MULL-målingen) slik at den (MLL) kan inkorporeres i den adaptive borehullskorreksjonsmetodologien. Hvis MLL er pålitelig (noe som ikke alltid er tilfelle på grunn av de mulige problemene med en putekontakt) kan den brukes som Rxo i "invaderte" modeller slik at antallet ukjente i ABC-inversjonen blir redusert til tre.

En annen mulighet er å bruke MLL til å begrense Rxo i inversjonen. Inversjonen basert på fire ukjente blir likevel utført, men forskjellen mellom Rxo og MLL er inkludert i tilleggsfunksjonen. Denne løsningen antas å ha større toleranse overfor unøyaktighet i MLL-verdier.

Etter at alle ukjente er bestemt, og i samsvar med den foreliggende utførelsesform av oppfinnelsen, blir følgende ligning anvendt for å korrigere for borehullseffekter:

hvor

MLRxcorer den korrigerte målingen for undergruppe x(x=1,2,3 eller 4);

MLRxmeaser feltmålingen for undergruppe x;

MLRx(Rm,BHD,Ecc,Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rm er målt ved hjelp av TTRM-slamresistiviteten; og MLRx(Rm=Rxo,BHD,Ecc, Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rxo-verdien blir brukt for slamresistivitet.

En simpleksoptimaliseringsmetode (f.eks. Nelder-Meadalgoritmen) blir brukt i den endimensjonale (1-D) radiale inversjonen. Som vanlig fagkyndige på området vil forstå, krever denne optimaliseringsmetoden ingen Jacobiske beregninger og konvergerer vanligvis raskt til et globalt minimum. For å unngå lokale minima og konvergens er det nødvendig med en god innledende gjetning. For dette formål blir alle fire MLRx-målingene fortrinnsvis brukt til å bygge en god innledende gjetning, vanligvis ved ekstrapolering av MLR3 og MLR4 for å fremskaffe Rt og MLR2 og MLR1 for å oppnå Rxo. En fremskaffet modell fra den foregående dybden kan også brukes som innledende gjetning ved den aktuelle dybden hvis dataene synes ikke å endre seg vesentlig fra dybde til dybde.

En annen mekanisme for å unngå lokale minima er å starte simpleksoptimaliseringen flere ganger fra forskjellige steder - i dette tilfellet bygger algoritmen opp forskjellige simplekser og har bedre sjanse til å konvergere til det globale minimum.

En av de viktigste oppgavene for enhver inverteringsbehandling er en hurtig forovermodellering. I den kjente teknikk beregnes ifølge en endimensjonal radial forovermodelleringskode som tar hensyn til eksentrisitet (nemlig, XLOG), MULL-responser for ett sett med parametere fra 15 sekunder til 1 minutt avhengig av en spesiell prosessor og en kompilator. I samsvar med et aspekt i henhold til oppfinnelsen krever den ABC-inversjonen som er beskrevet her, fra flere dusin til flere hundre forskjellige jordmodeller per loggedybde, avhengig av datakompleksiteten og nøyaktigheten av den innledende gjetningen. Dette gjør den direkte bruk av XLOG i ABC-metodologien som er beskrevet her, urealistisk.

Følgelig, og i samsvar med et aspekt ifølge oppfinnelsen blir en forovermodell basert på oppslagstabeller anvendt som muliggjør beregning av en forovermodell i løpet av minst kvart sekund på en vanlig personlig datamaskinplattform. Oppslagstabellen (LUT) er forhåndsberegnet ved å bruke XLOG-koden på det gitteret som dekker alle mulige områder av jordens modellparametere.

I det mest generelle tilfellet er det seks jordmodellparametere: Rm, BHD, Ecc, Rxo, Lxo, Rt. For et ideelt galvanisk verktøy er alle modellresistivitetene normalisert ved hjelp av Rm og gjøre dette. Størrelsen og dimensjonen av LUT blir redusert, i praksis implementering på grunn av den endelige impedansen til spenningskilden, er det en viss avhengighet av slamresistivitet på normaliserte verktøyresponser. Effekten kan nå 10-15% for dype undergrupper i formasjoner med lav resistivitet. For å ta hensyn til Rmavhengighet blir en 5-dimensjonal LUT forhåndsberegnet for fire forskjellige slamresistiviteter 0,01, 0,1, 1 og 10 Ohmmeter. Når verktøyresponsen for en spesiell Rm-verdi blir beregnet, blir to LUT-er med de nærmeste Rm-verdiene brukt, og en lineær interpolering av hver ekstrahert undergrupperespons eller splinekoeffisient blir utført mellom de to.

Etter å ha redusert dimensjonen av LUT til fem, er oppslagstabellene ganske store. For hver undergruppe blir derfor fire LUT-er (for fire forskjellige verdier av Rm) forhåndsberegnet ved å bruke XLOG, noe som resulterer i oppslagstabeller med en typisk størrelse på omkring 100000 verdier hver. For nøyaktig og hurtig å beregne verktøyresponser for vilkårlige formasjonsparametere ved bruk av en femdimensjonal oppslagstabell, blir en multiplikativ 1-dimensjonal splineinterpolasjonsteknikk anvendt. For å oppnå hurtig utførelse av altoritmen, blir i tillegg splinekoeffisientene lagret i oppslagstabellen i stedet for aktuelle verktøyresponser.

I en uinvadert formasjon blir ABC-korreksjon optimalisert ved å bruke forovermodellering basert på en oppslagstabell (LUT) spesielt utformet for uinvaderte tilfeller. Reduksjon av dimensjonen til oppslagstabellen til tre, gjør det mulig å beregne verktøyresponsen for et sett med formasjonsparametere til et tidsrom i størrelsesorden et hundredels sekund.

Fra den foregående beskrivelse bør det være opplagt at et system og en fremgangsmåte for å ta hensyn til laterologgmålinger med flere undergrupper er blitt beskrevet. Vanlig fagkyndige på området vil innse at metodologien ifølge oppfinnelsen med fordel kan praktiseres i forbindelse med en hvilken som helst av en lang rekke kjente multielektrodeverktøy, og oppfinnelsen kan med fordel anvendes i forbindelse med elektrodeutforminger som er forskjellige fra de som er beskrevet i forbindelse med det foreliggende utførelseseksemplet.

Selv om en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen såvel som mulige varianter og alternativer av denne er blitt beskrevet og/eller antydet her, må det forstås at foreliggende beskrivelse er ment å lære, antyde og illustrere forskjellige trekk og aspekter ved oppfinnelsen, men er ikke ment å være begrensende med hensyn til omfanget av oppfinnelsen som utelukkende er definert i og ved hjelp av patentkravene som følger.

Claims

P a t e n t k r a v 1. Fremgangsmåte for å bestemme egenskaper nær et borehull med målte galvaniske data, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremgangsmåten omfatter: å mate inn målte galvaniske data, MLRxmeas, hvor MLRxmeaser en variabel for målte galvaniske data, fra et flertall loggmålinger fra et loggeverktøy i et borehull, å beregne en korrigert målt galvanisk datamåling MLRxcorhvor MLRxcorberegnes ved å korrigere de målte galvaniske data, MLRxmeasved å multiplisere de målte galvaniske data MLRxmeasmed et korreksjonsforhold,

hvor MLRxcorer den korrigerte målingen for undergruppe x(x=1,2,3 eller 4); MLRxmeaser feltmålingen for undergruppe x; MLRx(Rm,BHD,Ecc,Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rm er målt ved hjelp av TTRMmud-resistiviteten; MLRx(Rm=Rxo,BHD,Ecc, Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rm er målt med TTRMmud-resistiviteten, MLRx(Rm,BHD,Ecc,Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rxoverdien blir brukt for slamresitivitetsverien, hvor BHD er borehulldiameter, Ecc er verktøyeksentrisitet, Rt er formasjonsresitivitet, Rxo er invasjonsresitivitet og Lxo er invasjonsdybde, hvor korreksjonsforholdet beregnes ved å anvende en første inversjon hvor en slamresitivitet settes lik en invasjonsresitivitet Rxo og en andre inversjon hvor slamresitiviteten setts lik en målt slamresitivitet Rm; og å bestemme, ved å anvende inversjon av de galvaniske data og borehullkorreksjonsparametre, før borehullkorreksjon av de galvaniske data, minst en resistivitetsverdi og minst en verktøyeksentrisitetsverdi fra flertallet loggmålinger, hvor bestemmelsen omfatter å bestemme flere resistivitetsverdier hvor de flere resistivitetsverdiene innbefatter formasjonsresistivitet og invasjonsresistivitet.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den minst ene resistivitetsverdien innbefatter en kjent slamresistivitet.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor bestemmelsen omfatter å bruke en kjent borehullsdiameter.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor bestemmelsen videre omfatter å bestemme invasjonsdybde.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor bestemmelsen omfatter invertering ved å bruke en endimensjonal radial inversjon.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor en innledende gjetning i inverteringen blir tilveiebrakt ved bruk av hele den avfølte strømmen.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor inverteringen omfatter invertering ved simpleksoptimalisering.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, videre omfattende å starte simpleksoptimalisering flere ganger fra forskjellige startpunkter.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor inverteringen videre omfatter hurtig forovermodellering.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor den hurtige forovermodelleringen omfatter bruk av en oppslagstabell med verktøyresponsverdier for jordmodellparametre.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor jordmodellparameterne omfatter: Rm, BHD, Ecc, Rxo, Lxo og Rt.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor i det minste en modellresistivitet i inverteringen er normalisert ved hjelp av Rm.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, videre omfattende lineær interpolasjon av ekstraherte undergrupperesponser ved bruk av minst to oppslagstabeller med de nærmeste Rm-verdiene.
14. Fremgangsmåte ifølge krav 10, videre omfattende lineær interpolasjon av spline-koeffisienter mellom minst to oppslagstabeller med de nærmeste Rm-verdiene.
15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, videre omfattende å bruke en 5-dimensjonal oppslagstabell med minst fire forskjellige slamresistiviteter.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor forovermodelleringen omfatter å interpolere mellom minst to oppslagstabeller ved å bruke en multiplikativ 1-dimensjonal spline-interpolasjonsteknikk.
17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, som videre omfatter å bruke spline-koeffisienter lagret i en oppslagstabell.
18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å gjøre loggmålingene for å oppnå målte galvaniske data, i henhold til et sett med trinn som omfatter: å utsende strøm fra en sentral elektrode anbrakt på en stamme og fra et første par med elektroder anbrakt på stammen, hvor den sentrale elektroden er plassert mellom det første paret med elektroder; å avføle i det minste endel av strømmen som utsendes fra i det minst én av de strømutsendende elektrodene ved et annet par med elektroder plassert på stammen, hvor det første paret med elektroder er plassert mellom det andre paret med elektroder; å avføle i det minste endel av strømmen som utsendes fra minst én av de strømutsendende elektrodene ved et tredje par med elektroder plassert på stammen, hvor det andre paret med elektroder er plassert mellom det tredje paret med elektroder; å sende ut strøm fra den sentrale elektroden, fra det første paret med elektroder og fra det andre paret med elektroder; å avføle i det minste endel av strømmen som utsendes fra minst én av de strømutsendende elektrodene ved det tredje paret med elektroder; å avføle i det minste endel av strømmen som utsendes fra minst én av de strømutsendende elektrodene, ved et fjerde par med elektroder plassert på stammen, hvor det tredje paret med elektroder er plassert mellom det fjerde paret med elektroder; å utsende strøm fra den sentrale elektroden, fra det første paret med elektroder, fra det andre paret med elektroder og fra det tredje paret med elektroder; å avføle i det minste endel av strømmen som er utsendt fra minst én av de strømutsendende elektrodene, ved det fjerde paret med elektroder; å utsende strøm fra den sentrale elektroden, fra det første paret med elektroder, fra det andre paret med elektroder, fra det tredje paret med elektroder og fra det fjerde paret med elektroder; å avføle i det minste endel av strømmen som er utsendt fra minst én av de strømutsendende elektrodene, ved et femte par med elektroder anordnet på stammen, hvor det fjerde paret med elektroder er plassert mellom det femte paret med elektroder, og å mate inn målte galvaniske data, MLRxmeas, hvor MLRxmeaser en variabel for målte galvaniske data, fra et flertall loggmålinger fra et loggeverktøy i et borehull, å beregne en korrigert målt galvanisk datamåling MLRxcorhvor MLRxcorberegnes ved å korrigere de målte galvaniske data, MLRxmeasved å mulitiplisere de målte galvaniske data MLRxmeasmed et korreksjonsforhold,

hvor MLRxcorer den korrigerte målingen for undergruppe x(x=1,2,3 eller 4); MLRxmeaser feltmålingen for undergruppe x; MLRx(Rm,BHD,Ecc,Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rm er målt ved hjelp av TTRMmud-resistiviteten; MLRx(Rm=Rxo,BHD,Ecc, Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rm er målt med TTRMmud-resistiviteten, MLRx(Rm,BHD,Ecc,Rxo,Lxo,Rt) er den beregnede responsen for undergruppe x for spesifiserte parametre hvor Rxo-verdien blir brukt for slamresistivitet, hvor BHD er borehulldiameter, Ecc er verktøyeksentrisitet, Rt er formasjonsresitivitet, Rxo er invasjonsresitivitet og Lxo er invasjonsdybde, hvor korreksjonsforholdet beregnes ved å anvende en første inversjon hvor en slamresitivitet settes lik en invasjonsresitivitet Rxo og en andre inversjon hvor slamresitiviteten setts lik en målt slamresitivitet Rm;; og å bestemme, ved å anvende inversjon av de galvaniske data og borehullkorreksjonsparametre, før borehullkorreksjon av de galvaniske data, minst en resistivitetsverdi og minst en verktøyeksentrisitetsverdi fra flertallet loggmålinger, hvor bestemmelsen omfatter å bestemme flere resistivitetsverdier hvor de flere resistivitetsverdiene innbefatter formasjonsresistivitet og invasjonsresistivitet.
19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor hvert av avfølingstrinnene resulterer i en feltmåling, og hvor fremgangsmåten videre omfatter å påføre en korreksjon i en feltmåling avhengig av en beregnet respons for hver feltmåling, hvor den beregnede responsen er avhengig av en feltmåling av minst én resistivitetsparameter og verktøyeksentrisitet.