NO342307B1

NO342307B1 - Testing av berggrunnen rundt et borehull med en formasjonstester på en borestreng

Info

Publication number: NO342307B1
Application number: NO20065932A
Authority: NO
Inventors: Mark Anton Proett; James M Fogal; Malcom Mcgregor; Gregory N Gilbert
Original assignee: Halliburton Energy Services Inc
Priority date: 2004-05-21
Filing date: 2006-12-20
Publication date: 2018-05-07
Also published as: GB2430957A; NO343465B1; WO2005113938A2; NO20171499A1; NO343627B1; AU2005245977B2; CA2557384A1; AU2005245977A1; US7216533B2; GB2450609A; GB2430957B; GB0811260D0; US20050268709A1; GB2450609B; WO2005113938A3; GB0624951D0; BRPI0511443A; CA2557384C; NO20171500A1; BRPI0511443B1

Abstract

Fremgangsmåte for testing av en nedihullsformasjon ved å benytte en forma-sjonstester på en borestreng. Formasjonstesteren anbringes nedihulls på en borestreng og en formasjonstest utføres ved å danne en tetning mellom en formasjonsprøvetakersammenstilling og formasjonen. Et nedtrekksstempel vil så skape et volum i en sylinder for 'a gjennom prøvetakersammenstillingen kunne trekke formasjonsfluid inn i volumet. Trykket i fluidet i sylinderen overvåkes. Formasjonstestprosedyren kan så justeres. Testprosedyren kan justeres til å ta i betraktning boblepunkttrykket til fluidet som overvåkes. Trykket kan overvåkes for å verifisere at det er dannet en god tetning, eller at en slik opprettholdes. Testprosedyren kan også utføres ved å holde en i det vesentlige konstant nedtrekkshastighet ved å benytte en hydraulisk terskel eller en variabel begrenser.

Description

Under boring og komplettering av olje- og gass-brønner kan det være nødvendig åforeta tilleggsoperasjoner, slik som overvåkning av funksjonaliteten til utstyret som benyttes under boreprosessen eller evaluering av produksjonsmulighetene for formasjonene som avskjæres av brønnboringen. Etter at en brønn eller en brønnseksjon er boret blir for eksempel de interessante sonene ofte testet for å bestemme forskjellige formasjonsegenskaper, slik som permeabilitet, fluidtype, fluidkvalitet, formasjonstemperatur, formasjonstrykk, boblepunkt og formasjons-trykkgradient,mobilitet, filtratviskositet, sfærisk mobilitet, koplet kompressibilitetsporøsitet, overflateskade (som er en indikasjon på hvordan slamfiltratet har endret permeabiliteten nær brønnboringen), og anisotropi (som er forholdet mellom den vertikale og den horisontale permeabilitet). Disse testene utføres for å kunne avgjøre om en kommersiell utnyttelse av de avskårede formasjonene kan opprettholdes og hvordan produksjonen kan optimaliseres.

Vaierlineformasjonstestere (WFT) og borestrengtesting (DST) er vanlig når disse testene utføres. Et grunnleggende DST-verktøy består av en pakning eller pakninger,ventiler eller porter som kan åpnes og lukkes fra overflaten, og to eller flere trykkregistrerende innretninger. Verktøyet senkes på en arbeidsstreng til sonen som skal testes. Pakningen eller pakningene settes og borefluidet fjernes for å isolere sonen fra borefluidsøylen. Ventilene eller portene åpnes så for å tillate strømning fra formasjonen til testverktøyet mens opptakeme registrerer det statiske trykk. Et prøvetakingskammer vil ved slutten av testen ta opp rene formasjons fluider. WFT-testere anvender genereltde samme testteknikker men benytter en vaierline for å senke testverktøyet inn i brønnboringen etter at borestrengen er trukket opp fra borehullet. For å oppnå en mer effektiv formasjonstesting vil vaierlineverktøyet typisk også benytte pakninger, selv om disse pakninger vil være plassert nær hverandre sammenlignet med DST. I noen tilfeller vil pakninger ikke bli benyttet. I slike tilfeller bringes testverktøyet til kontakt med den avskårede formasjon og testingen utføres over det aksielle omfang av omkretsen av borehullsveggen uten soneisolasjon.

WFT kan også omfatte en prøvetakingssammenstilling for å kontakte borehullsveggen og ta formasjonsfluidsampler. Prøvetakingssammenstillingen kan omfatte en isolasjonspute for kontakt med borehullsveggen. Isolasjonsputen vil tette mot formasjonen og rundt en hul prøvetaker som vil posisjonere et innvendig hulrom i fluidforbindelse med formasjonen. Dette vil skape en fluidbane som tillater formasjonsfluid å strømme mellom formasjonen og formasjonstesteren samtidig som dette vil være isolert fra borehullsfluidet.

For å kunne ta en brukbar prøve må prøvetakeren isoleres fra det relativt høye trykket i borehullsfluidet. Integriteten til tetningen dannet av isolasjonsputen vil derfor være kritisk for ytelsen til verktøyet. Dersom borehullsfluid tillates å lekke inn til de oppsamlede formasjonsfluider vil et ikke-representativt sampel bli resultatet, og testenvil måtte gjentas.

Eksempler på isolasjonsputer og prøvetakere benyttet i WFT finnes i Halliburtons DT-,SETT-, SFT4-, og RDT-verktøyer. Isolasjonsputer benyttet i WFT vil typisk væregummiputer fastgjort til enden av den utstrakte prøvetaker. Gummien er vanligvis fastgjort til en metallplate som vil tilveiebringe støtte for gummien, så vel som en forbindelse til prøvetakeren. Disse gummiputer blir ofte støpt for å passe til den spesifikke diameter til hullet i hvilket de skal fungere.

Ved bruk av WFT og DST må borestrengen med borkrone trekkes tilbake fra borehullet. En separat arbeidsstreng omfattende testutsyret, eller for WFT, vaierlineverktøysstrengen, må så senkes inn i brønnen for å utføre de sekundære operasjoner. Avbrudd av boreprosessen for å utføre formasjonstesting kan medføre en betydelig forlengelse av boreprogrammet.

DST og WFT kan også medføre fasthenging av verktøy og skader på formasjonene. Det kan også være vanskelig å kjøre et WFT i svært avvikende og forlengede brønner. WFT omfatter heller ikke strømningsboringer for strømning av boreslam, og de er ikke konstruert for å motstå borebelastninger slik som torsjonsmoment og last på kronen.

Nøyaktigheten av formasjonstrykkmålingen ved borestrengstester, og særlig ved vaierlineformasjonstester, kan videre bli påvirket av filtratinvasjon og oppsamling av slamkake, siden det kan gå lang tid før en DST eller WFT etablerer kontakt med formasjonen. Slamfiltratinvasjon oppstår når boreslamfluider fortrenger formasjonsfluider. Siden innsig av slamfiltrat i formasjonen starter ved borehullsoverflaten vil dette være mest fremtredende her, og det vil generelt avta lenger inne i formasjonen. Når det oppstår filtratinvasjon kan det bli umulig å oppnå en representativ prøve av formasjonsfluider, eller varigheten for prøvetakingsperioden må i det minste økes for først å fjerne bore fluidet og så ta en representativ prøve av formasjonsfluidene. Slamkaken består av faste partikler som under boring smøres mot siden av brønnen av det sirkulerende boreslam. Slamkaken på borehullsoverflaten vil danne en "hud". Det kan således oppstå en "hudeffekt" siden formasjonstestere da bare

kan trenge forholdsvis korte avstander inn i formasjonen, og dermed vil den representative prøve av formasjonsfluider bli forstyrret på grunn av filtrat. Slamkaken kan også skape et område med redusert permeabilitet nær borehullet. Så snart slamkaken har dannet seg vil således nøyaktigheten av reservoartrykkmålingene avta, hvilket igjen vil påvirke beregningene for permeabilitet og produserbarhet for formasjonen.

US 2004231842 Al beskriver en fremgangsmåte og en anordning for å bestemme kvaliteten til en formasjonsfluidprøve, innbefattende å overvåke permeabilitet og mobilitet som funksjon av tid for å bestemme nivået for en filtratforurensning. En énfasetilstand uten gass og faststoffer i formasjons fluidet, slik det eksisterte i formasjonen, og bestemmelse av laminær strømning fra formasjonen.

US 2004026125 Al omhandler en fremgangsmåte og apparat for å bestemme en formasjonsparameter av interesse. Fremgangsmåten inkluderer anbringelse av et verktøy i kommunikasjon med formasjonen for å teste formasjonen, en første formasjonskarakteristikk bestemmes under en første testdel, en andre testdel initieres, idet den andre testdel har testparametre bestemt i det minste delvis av bestemmelsene foretatt under den første testdel, en andre formasjonskarakteristikk bestemmes under den andre testdel, og formasjonsparameteren bestemmes fra en av den første formasjonskarakteristikk og den andre formasjonskarakteristikk. Apparatet inkluderer en nedtrekkingsenhet og et kontrollsystem for lukket sløyfekontroll av nedtekkingsenheten. En mikroprosessor i kontrollsystemet bearbeider signaler fra en føler i nedtrekkingsenheten for å bestemme formasjons-karakteristikker og å bestemmetestparameteme for etterfølgende testdeler.

En annen testanordning er formasjonstesting-under-boring (FTWD)-verktøyet. FTWDformasjonstestingsutstyr vil typisk være egnet for integrering i en borestreng under boreoperasjoner. Forskjellige innretninger eller systemer benyttes for å isolere en formasjon fra borehullet for øvrig, trekke fluid fra formasjonen og måle fysikalske egenskaper til fluidet og formasjonen. FTWD kan for eksempel benytte en prøvetaker tilsvarende en WFT som strekker seg til formasjonen og et lite prøvetakingskammer for å trekke inn formasjonsfluider gjennom prøvetakeren for å teste formasjonstrykket. For å utføre en test stoppes borestrengen fra å rotere hvorpå det utføres en testprosedyre tilsvarende en WFT beskrevet ovenfor.

For en mer detaljert beskrivelse av utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse vil det nå bli referert til de vedlagte kravene og tegninger, der:

Figur 1 er et skjematisk oppriss, delvis i tverrsnitt, av en utførelsesform av en formasjonstestingsanordning anbrakt i en undeijordisk brønn;

figurene 2A-2E er skjematisk oppriss, delvis i tverrsnitt, av deler avbunnhullssammenstillingen og formasjonstestingssammenstillingen vist i figur 1;

figur 3 er et forstørret oppriss, delvis i tverrsnitt, av formasjonstestingsverktøysdelen av formasjonstestingssammenstillingen vist i figur 2D;

figur 3 A viser et forstørret tverrsnitt av nedtrekks-stempelet og -kammeret vist i figur 3;

figur 3B viser et forstørret tverrsnitt tatt langs linjen 3B-3B i figur 3;

figur 4 er et oppriss av formasjonstestingsverktøyet vist i figur 3;

figur 5 viser et tverrsnitt av formasjonsprøvetakersammenstillingen tatt langs linjen 5-5i figur 4;

figurene 6A-6C viser tverrsnitt av en del av formasjonsprøvetakersammenstillingen tattlangs den samme linje som i figur 5, der prøvetakersammenstillingen i hver av figurene 6A-6C er vist i en forskjellig posisjon;

figur 7 er et oppriss av prøvetakerputen montert til skjørtet anvendt i formasjonsprøvetakersammenstillingen vist i figurene 4 og 5;

figur 8 er et grunnriss av prøvetakerputen vist i figur 7;

figur 9 viser et tverrsnitt av prøvetakerputen og skjørtet tatt langs linjen A-A i figur 7;

figur 10 er et skjematisk riss av en hydraulisk krets anvendt ved aktuering av formasj onstestingsanordningen;

figur 11 er en graf som viser formasjonsfluidtrykket som en funksjon av tiden, målt under operasjon av testingsanordningen;

figur 12 er en annen graf som viser formasjonsfluidtrykket som en funksjon av tiden, målt under operasjon av formasjonstesteren og der trykket er målt med forskjellige trykktransdusere benyttet i formasjonstesteren;

figur 13 er en annen graf som viser formasjonsfluidtrykket som en funksjon av tiden, målt under operasjon av formasjonstesteren som illustrerer en overskridelse av boblepunktet til fluidet i formasjonstesteren;

figur 14 er en graf som viser et eksempel på kompressibilitets- og boblepunktbestemmelse;

figur 15 er et skjematisk riss av en hydraulisk krets anvendt ved betjening av formasjonstesteren, der det benyttes en hydraulisk terskel;

figur 16 er et skjematisk riss av en hydraulisk krets anvendt ved betjening av formasjonstesteren, der det benyttes en trykkompensert, variabel begrenser; og

figur 17 er et skjematisk riss av en hydraulisk krets anvendt ved betjening av formasjonstesteren som tillater formasjonstesteren å utføre en sprengtest.

Bestemte begreper benyttes gjennom hele følgende beskrivelse og patentkrav for å henvise til spesifikke systemkomponenter. Dette dokument vil ikke skille mellom komponenter med forskjellig betegnelse som har samme funksjon.

I følgende utlegning og i patentkravene vil begrepene "omfattende" og "bestående av" bli benyttet i en åpen betydning og bør således tolkes som "omfattende, men ikke begrenset til..Videre er ordene "kople", "kopler" og "koplet", benyttet for å beskrive en hvilken som helst elektrisk forbindelse, ment å bety og referere til enten en indirekte eller direkte elektrisk forbindelse. Dersom en første innretning således for eksempel "kopler" eller er "koplet" til en andre innretning kan denne forbindelse foreligge gjennom en elektrisk leder som direkte forbinder de to innretningene, eller gjennom en indirekte elektrisk forbindelse via andre innretninger, ledere og forbindelser. Videre refereres det for beskrivelsens enkelhets skyld til "opp" eller "ned" der "opp" betyr mot overflaten av borehullet og "ned" betyr mot bunnen eller den fjerne ende av borehullet.

I tillegg kan det i følgende utlegning og i patentkravene noen ganger uttales at bestemte komponenter eller elementer er i fluidforbindelse. Med dette menes at komponentene er konstruert og innrettet i forhold til hverandre slik at et fluid kan overføres mellom disse, som for eksempel via en passasje, et rør eller en ledning. Videre skal betegnelsene "MWD" eller "LWD" omfatte alle generiske måling-under-boring- eller logging-underboring-anordninger og -systemer.

I tegningene og i den følgende beskrivelse er like deler gitt samme henvisningsbetegnelser. Tegningsfigurene er ikke nødvendigvis angitt i skala. Bestemte trekk ved oppfinnelsen kan være vist i økt skala eller i en noe skjematisk form, og noen detaljer ved konvensjonelle elementer er for klarhetens og presishetens skyld kanskje ikke vist. Foreliggende oppfinnelse kan anta forskjellige utførelsesformer. Spesifikke utførelsesformer er utlagt i detalj og vist i tegningene idet det er underforstått at foreliggende utlegning skal anses som en eksemplifisering av prinsippene ifølge oppfinnelsen og ikke er ment å skulle begrense oppfinnelsen til det som her er illustrert og beskrevet. Det skal være helt klart at for å oppnå de ønskede resultater kan de forskjellige trekk ved de nedenfor omtalte utførelsesformer anvendes separat eller i en hvilken som helst egnet kombinasjon. De forskjellige egenskaper nevnt ovenfor, så vel som andre trekk og karakteristikker utlagt mer detaljert nedenfor, vil ved lesning av følgende detaljerte beskrivelse og ved referanse til de vedlagte tegninger raskt bli åpenbare for fagmenn på området.

Det refereres til figur 1 der det er illustrert et MWD formasjonstestingsverktøy 10 som er en del av en bunnhulls sammenstilling 6 (BHA) ved dens nederste ende omfattende en MWD-rørdel 13 og en borkrone 7. Ved borestrengen 5 senkes BHA 6 fra enboreplattform 2, slik som et skip eller annen konvensjonell plattform. Borestrengen 5 anbringes gjennom stigerøret 3 og brønnhodet 4. Konvensjonelt boreutstyr (ikke vist) er båret i et boretårn 1 og vil rotere borestrengen 5 og borkronen 7 slik at borkronen 7 vil danne et borehull 8 gjennom formasjonen 9. Borehullet 8 vil penetrere undeqordiske soner eller reservoarer, slik som reservoaret 11, som antas å inneholde hydrokarboner av et kommersielt levedyktig omfang. Det skal forstås at formasjonstesteren 10 kan anvendes i andre bunnhullssammenstillinger og med andre boreanordninger ved landbasert boring så vel som offshoreboring, slik som illustrert i figur 1.1 alle tilfeller vil bunnhullssammenstillingen 6 i tillegg til formasjonstesteren 10 inneholde forskjellige konvensjonelle anordninger og systemer, slik som en nedihulls boremotor, et slampulstelemetrisystem, måling-under-boring-sensorer og -systemer, og andre somvil være velkjente innen området.

Det skal også forstås at selv om MWD formasjonstesteren 10 er illustrert som en del av en borestreng 5 kan utførelsesformene av oppfinnelsen beskrevet nedenfor ledes ned gjennom borehullet 8 ved hjelp av vaierlineteknikk, som delvis beskrevet ovenfor. Det skal videre forstås at en eksakt fysikalsk konfigurasjon for formasjonstesteren og prøvetakersammenstillingen ikke vil være påkrevet for foreliggende oppfinnelse. Utførelsesformen beskrevet nedenfor tilveiebringer bare et eksempel. Ytterligere eksempler på prøvetakersammenstillinger og fremgangsmåter for bruk er beskrevet i US patentsøknad nr. 10/440,593, inngitt 19. mai 2003, med tittelen "Method and Apparatus for MWD Formation Testing"; 10/440,835, inngitt 19. mai 2003, med tittelen "MWD Formation Tester"; og 10/440,637, inngitt 19. mai 2003, med tittelen "Equalizer Valve"; hver herved inkorporert ved referanse.

Formasjonstesterverktøyet 10 kan best forstås med referanse til figur 2A-2E.Formasjonstesteren 10 omfatter generelt et tykkvegget hus 12 fremskaffet ved flere seksjoner av vektrør 12a, 12b, 12c og 12d gjenge forbundet med hverandre for således å danne det ferdigstilte hus 12. Bunnhullssammenstillingen 6 omfatter en strømningsboring 14 gjennom hele dens lengde for å tillate passasje av borefluider fra overflaten, gjennom borestrengen 5 og gjennom kronen 7. Borefluidet vil passere gjennom dyser i borkroneoverflaten og strømme oppover gjennom borehullet 8 langs ringrommet 150 dannet mellom huset 12 og borehullsveggen 151.

Det refereres nå til figurene 2A og 2B der øvre seksjon 12a av huset 12 omfatter en øvre ende 16 og en nedre ende 17. Øvre ende 16 omfatter en gjenget boks for å forbinde formasjonstesteren med borestrengen 5. Den nedre ende 17 omfatter en gjenget boks for mottak av en på tilsvarende måte gjenget tappende av husseksjonen 12b. Tre på linje forbundne hylser eller rørformede innsatser 24 a, b, c er anbrakt mellom endene 16 og 17 av husseksjonen 12a, hvilket vil danne et ringrom 25 mellom hylsene 24 a, b, c og den innvendige overflate av husseksjonen 12a. Ringrommet 25 er tettet mot brønnboringen 14 og innrettet for å kunne ta opp flere elektriske komponenter, inkludert batteripakker 20, 22. Batteripakkene er mekanisk forbundet med hverandre ved konnektoren 26. Elektriske konnektorer 28 er tilveiebrakt for å forbinde batteripakkene 20, 22 med en vanlig kraftsamleskinne (ikke vist). Under batteripakkene 20, 22 er det i ringrommet 25, rundt hylseinnsatsen 24c, anbrakt en elektronikkmodul 30. Elektronikkmodulen 30 omfatter forskjellige kretskort, kondensatorer og andre elektriske komponenter, inkludert kondensatorene angitt ved 32. En konnektor 33 er tilveiebrakt tilliggende øvre ende 16 av husseksjonen 12a for elektrisk å kople de

elektriske komponenter i formasjonstestings verktøy et 10 til andre komponenter i bunnhullssammenstillingen 6 som befinner seg over huset 12.

Under elektronikkmodulen 30 i husseksjonen 12a befinner det seg en adapterinnsats 34. Adapteret 34 er forbundet med hylseinnsatsen 24c ved forbindelsen 35 og holder flere avstandsringer 36 i en sentral boring 37 som danner en del av strømningsboringen 14. Den nedre ende 17 av husseksjonen 12a er forbundet med husseksjonen 12b ved den gjengede forbindelse 40. Avstandsringer 38 er anbrakt mellom den nedre ende av adapteret 34 og tappenden av husseksjonen 12b. Siden gjengede forbindelser, slik som forbindelsen 40, til tider trenger å bli kuttet og reparert kan lengden av seksjonene 12a, 12b variere. Ved å anvende avstandsringer 36, 38 tillates at det foretas justeringer av lengden av den gjengede forbindelse 40.

Husseksjonen 12b omfatter en innvendig hylse 44 anbrakt gjennom seg. Hylsen 44 strekker seg inn i husseksjonen 12a ovenfor, og inn i husseksjonen 12c nedenfor. Den øvre ende av hylsen 44 er i anlegg mot avstandsringene 36 innrettet i adapteret 34 i husseksjonen 12a. Et ringromsområde 42 dannes mellom hylsen 44 og veggen i husseksjonen 12b og dette vil danne en vaierpassasje for elektriske ledere som strekker seg over og under husseksjonen 12b, inkludert ledere for styring av funksjonen til formasjonstesteren 10, hvilket vil bli beskrevet nedenfor.

Det refereres nå til figurene 2B og 2C der husseksjonen 12c omfatter en øvre boksende 47 og en nedre boksende 48 som er i gjenget forbindelse med husseksjonene 12b hhv 12c. Av grunner som er nevnt tidligere er justeringsavstandsringer 46 tilveiebrakt i husseksjonen 12c tilliggende enden 47. Som tidligere beskrevet vil innsatshylsen 44 strekke seg inn i husseksjonen 12c der den vil rage inn i doren 52. Den nedre ende av den innvendige dor 52 rager inn i den øvre ende av formasjonstestingsdoren 54 som består av tre aksielt, på linje forbundne seksjoner 54 a, b, c. En avvikende strømningsboringsdel 14a strekker seg gjennom doren 54. Avviket for strømningsboringen 14 inn i strømningsboringsbanen 14a vil tilveiebringe tilstrekkelig rom i husseksjonen 12c for formasjonsverktøykomponenetene som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Som best vist i figur 2E vil den avvikende strømningsboring 14a til slutt bli sentrisk nær den nedre ende 48 av husseksjonen 12c, vist generelt i posisjonen 56. Idet det refereres til figur 5 vil det ses at tverrsnittsprofilen til den avvikende strømningsboring 14a kan være ikke-sirkulær i segmentet 14b, for således åtilveiebringe så mye plass som mulig for formasjonsprøvetakersammenstillingen 50.

Som best vist i figurene 2D og 2E er en elektrisk motor 64, en hydraulisk pumpe 66, en hydraulisk manifold 62, en utligningsventil 60, en formasjonsprøvetakersammenstilling 50, trykktrandusere 160 og et nedtrekksstempel 170 alle anbrakt rundt formasjonstestingsdoren 54 og innen husseksjonen 12c. Hydrauliske akkumulatorer tilveiebrakt som en del av det hydrauliske system for betjening av formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 er også anbrakt rundt doren 54 på forskjellige steder, der én slik akkumulator 68 er vist i figur 2D.

Den elektriske motor 64 kan være en permanentmagnetmotor drevet av batteripakkene 20, 22 og kondensatorene 32. Motoren 64 er forbundet med, og driver den hydrauliske pumpe 66. Pumpen 66 tilveiebringer fluidtrykk for aktuering av formasjonsprøvetakersammenstillingen 50. Den hydrauliske manifold 62 omfatter forskjellige solenoidventiler, tilbakeslagsventiler, filtre, trykkavlastningsventiler, termiske avlastningsventiler, trykktransduseren 160b og en hydraulisk krets benyttet for aktuering og styring av formasjonsprøvetakersammenstillingen 50, hvilket vil bli forklart mer detaljert nedenfor.

Det refereres igjen til figur 2C, der doren 52 omfatter et sentralt segment 71. Et trykkbalansestempel 70 og en fjær 76 er innrettet rundt segmentet 71 av doren 52. Ved den øvre ende av segmentet 71 omfatter doren 52 en fjærstoppforlengelse 77. En stoppring 88 er gjengeforbundet med doren 52 og omfatter en stempelstoppskulder 80 for kontakt med en tilsvarende ringformet skulder 73 dannet på trykkbalansestempelet 70. Trykkbalansestempelet 70 omfatter videre en ringformet glidetetning eller barriere 69. Barrieren 69 består av flere innvendige og utvendige o-ringer og leppetetningerinnrettet aksielt langs lengden av stempelet 70.

Et nedre oljekammer eller reservoar 78 befinner seg under stempelet 70 og strekker seg nedenfor den innvendige dor 52. Et øvre kammer 72 er dannet i ringrommet mellom den sentrale del 71 av doren 52 og veggen til husseksjonen 12c, samt mellom fjærstoppdelen 77 og trykkbalansestempelet 70. Fjæren 76 holdes i kammeret 72. Kammeret 72 åpner mot ringrommet 150 via porten 74. Borefluider vil dermed under operasjon fylle kammeret 72. En ringformet tetning 67 er anbrakt rundt fjærstoppdelen 77 for å forhindre borefluid fra å trenge over kammeret 72.

Barrieren 69 vil bevare en tetning mellom borefluidet i kammeret 72 og den hydrauliske olje som fyller, og holdes i oljereservoaret 78 under stempelet 70. Det nedre kammer 78 strekker seg fra barrieren 69 til tetningen 65 lokalisert ved et punkt generelt angitt ved

83 og direkte over transduseme 160 i figur 2E. Oljen i reservoaret 78 vil helt fylle rommet mellom husseksjonen 12c og formasjonstestingsdoren 54. Den hydrauliske olje i kammeret 78 kan holdes under et litt større trykk enn det hydrostatiske trykk i borefluidet i ringrommet 150. Ringromstrykket påføres stempelet 70 via porten 74 og borefluidinngangskammeret 72. Siden det nedre oljekammer 78 er et lukket system vil ringromstrykket påført via stempelet 70 bli påført hele kammeret 78.1 tillegg vil fjæren 76 tilveiebringe et noe større trykk på det lukkede oljesystem 78 slik at trykket i oljekammeret 78 i det vesentlige er lik fluidtrykket i ringrommet pluss trykket påført gjennom fjærkraften. Dette noe større oljetrykk er ønskelig for å kunne bevare et positivt trykk på alle tetningene i oljekammeret 78. Mellom barrieren 69 i stempelet 70 og punktet 83 vil den hydrauliske olje fylle hele rommet mellom den utvendige diameter av dorene 52, 54 og den innvendige diameter av husseksjonen 12c, der dette området er angitt ved avstanden 82 mellom punktene 81 og 83. Oljen i reservoaret 78 anvendes i den hydrauliske krets 200 (figur 10) benyttet for å betjene og styre formasjonsprøvetakersammenstillingen 50, hvilket vil bli utlagt mer detaljert nedenfor.

Utligningsventilen 60, best vist i figur 3, er innrettet i formasjonstestingsdoren 54b, mellom den hydrauliske manifold 62 og formasjonsprøvetakersammenstillingen 50. Utligningsventilen 60 er i fluidforbindelse med den hydrauliske passasje 85 og med den longitudinale fluidpassasje 93 dannet av doren 54b. Før formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 aktueres for å teste formasjonen vil borefluid fylle passasjene 85 og 93 idet ventilen 60 normalt er åpne og i forbindelse med ringrommet 150 via porten 84 i veggen til husseksjonen 12c. Når det ved formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 tas prøver av formasjonsfluidene vil ventilen 60 lukke passasjen 85 for å hindre at borefluider fra ringrommet 150 kommer inn i passasjene 85 eller 93. En ventil som er spesielt godt egnet for bruk i forbindelse med denne søknad er ventilen utlagt i US patentsøknad nr. 10/440/637, inngitt 19. mai 2003 og med tittelen "Equalizer Valve", herved inkorporert ved referanse.

Som vist i figurene 3 og 4 omfatter husseksjonen 12c en utsparet del 135 tilliggende formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 og utligningsventilen 60. Den utsparede del 135 omfatter en plan overflate eller en flat del 136. Portene, gjennom hvilke fluider kan passere inn i utligningsventilen 60 og prøvetakersammenstillingen 50, strekker seg gjennom den flate del 136. På denne måte vil formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 og utligningsventilen 60 være bedre beskyttet mot slag, slitasje og andre krefter når borestrengen 5 og formasjonstesteren 10 roteres i borehullet. Den flate del 136 er utsparet minst % tomme og kan befinne seg minst U tomme fra den utvendige diameter

av husseksjoen 12c. Tilsvarende flate deler 137, 138 er også dannet rundt husseksjonen 12c ved generelt samme aksielle posisjon som den flate del 136, for å øke strømningsarealet for bore fluid i ringrommet 150 i borehullet 8.

En stabiliserer 154 er innrettet rundt husseksjonen 12c tilliggende formasjonsprøvetakersammenstillingen 50. Stabilisereren 154 kan ha en utvendig diameter nær den nominelle borehullsstørrelse. Som forklart nedenfor omfatter prøvetakersammensstillingen 50 en tetningspute 140 utstrekkbar til en posisjon utenfor husseksjonen 12c, for således å kunne kontakte borehullsveggen 151. Som forklart tidligere vil prøvetakersammenstillingen 50 og tetningsputen 140 i formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 være trukket tilbake i forhold til den utvendige diameter av husseksjonen 12c, men de vil for øvrig være eksponert mot ringromsmiljøet hvorved de kan utsettes for slag fra borehullsveggen 151 under boring eller under innføring eller tilbaketrekking av bunnhullssammenstillingen 6. Idet den er posisjonert tilliggende formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 vil stabilisereren 154 således tilveiebringe ytterligere beskyttelse for tetningsputen 140 under innføring, tilbaketrekking og betjening av bunnhullssammenstillingen 6. Den vil også tilveiebringe beskyttelse for puten 140 under betjening av formasjonstesteren 10. Under operasjon vil et stempel utstrekke tetningsputen 140 til en posisjon der den kontakter borehullsveggen 151. Kraften fra puten 140 mot borehullsveggen 151 vil ha en tendens til å forflytte formasjonstesteren 10 i borehullet, og en slik forflytning vil kunne forårsake skade på puten 140. Når formasjonstesteren 10, idet stempelet strekker seg til kontakt med borehullsveggen 151, beveger seg sideveis i borehullet vil imidlertid stabilisereren 154 komme i kontakt med borehullsveggen og tilveiebringe en reaksjonskraft som vil motstå kraften påført stempelet fra formasjonen. På denne måte motstås ytterligere bevegelse av formasjonstestingsverktøyet 10.

Det refereres så til figur 2E der doren 54c inneholder et kammer 63 for opptak av trykktransduseme 160a, c, d, så vel som elektronikk for drift og avlesning av disse trykktransdusere. I tillegg vil elektronikken i kammeret 63 inneholde et minne, en mikroprosessor samt energikonverteringskretser for egnet utnyttelse av energi fra en kraftsamleskinne 700.

Idet det fortsatt refereres til figur 2E omfatter husseksjonen 12d tappender 86, 87. Den nedre ende 48 av husseksjonen 12c er gjengeforbundet med den øvre ende 86 av husseksjonen 12d. Under husseksjonen 12d, og mellom formasjonstestingsverktøyet 10 og borkronen 7, befinner det seg andre deler av bunnhullssammenstillingen 6 som

utgjør konvensjonelle MWD-verktøyer, generelt angitt i figur 1 ved MWD-delen 13.Generelt sett vil husseksjonen 12d være et adapter som benyttes for overgang fra den nedre ende av formasjonstestingsverktøyet 10 til den resterende del av bunnhullssammenstillingen 6. Den nedre ende 87 av husseksjonen 12d er i gjengeforbindelse med andre undersammenstillinger inkludert i bunnhullssammenstillingen 6 under formasjonstestingsverktøyet 10. Som vist vil strømningsboringen 14 strekke seg gjennom husseksjonen 12d til disse nedre undersammenstillinger og endelig til borkronen 7.

Det refereres igjen til figur 3 og figur 3A der nedtrekksstempelet 170 holdes i nedtrekksmanifolden 89 montert til formasjonstestingsdoren 54b via husseksjonen 12c. Stempelet 170 omfatter en ringformet tetning 171 og er glidende opptatt i en sylinder 172. Fjæren 173 vil forspenne stempelet 170 til dets øverste, eller støttede posisjon som vist i figur 3A. Separate hydrauliske ledninger (ikke vist) er forbundet med sylinderen 172 over og under stempelet 170 via delene 172a, 172b, for å kunne flytte stempelet 170 enten oppover eller nedover i sylinderen 172, hvilket vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor. Et plungerstempel 174 er integrert med, og strekker seg fra stempelet 170. Plungerstempelet 174 er glidbart anbrakt i en sylinder 177 koaksiell med sylinderen 172. En sylinder 175 utgjør den øvre del av sylinderen 177 og vil være i fluidforbindelse med den longitudinale passasje 93 vist i figur 3A. Sylinderen 175 fylles med borefluid via dens forbindelsle med passasjen 93. Sylinderen 177 er under tetningen 166 fylt med hydraulisk fluid via dens forbindelse med den hydrauliske krets 200. Plungerstempelet 174 er også innrettet med en avstryker 167 som beskytter tetningen 166 mot partikler i borefluidet. Avstrykeren 167 kan være en o-ring-energisertleppetetning.

Som best vist i figur 5 omfatter formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 generelt en fot 92, en generelt sylindrisk adapterhylse 94, et stempel 96 tilpasset å kunne resiprokere innen adapterhylsen 94 samt en snorkelsammenstilling 98 tilpasset resiprokerende bevegelse innen stemplet 96. Husseksjonen 12c og formasjonstestingsdoren 54b omfatter på linje innrettede åpninger 90a hhv 90b som sammen vil danne en åpning 90 for mottak av formasjonsprøvetakersammenstillingen 50.

Foten 92 omfatter en sirkulær basedel 105 med en ytre flens 106. En rørformet forlengelse 107 med en sentral passasje 108 strekker seg fra basen 105. Enden av forlengelsen 107 omfatter innvendige gjenger 109. Den sentrale passasje 108 er i

fluidforbindelse med fluidpassasjen 91 som i sin tur er i fluidforbindelse med det longitudinale fluidkammer eller passasjen 93, best vist i figur 3.

Adapterhylsen 94 omfatter en indre ende 111 som er i kontakt med flensen 106 på foten 92. Adapterhylsen 94 er ved gjenge forbindelse med et segment 110 av doren 54b sikret i åpningen 90. Den ytre ende 112 av adapterhylsen 94 strekker seg slik at den i det vesentlige er plan med den flate del 136 dannet i husseksjonen 12c. Flere verktøysspor 158 er innrettet i avstand fra hverandre og rundt den utvendige overflate av adapterhylsen 94. Disse spor anvendes for å skru adapteret 94 til, eller fra kontakt med doren 54b. Adapterhylsen 94 omfatter en sylindrisk, innvendig overflate 113 omfattende deler 114, 115 med redusert diameter. En tetning 116 er innrettet på overflaten 114. Stempelet 96 holdes glidbart i adapterhylsen 94 og omfatter generelt en basedel 118 og en utstrakt del 119 omfattende en innvendig, sylindrisk overflate 120. Stempelet 96 omfatter videre en sentral boring 121.

Snorkelen 98 omfatter en basedel 125, en snorkelforlengelse 126, og en sentral passasje 127 som strekker seg gjennom basen 125 og forlengelsen 126.

Prøvetakersammenstillingen 50 sammenstilles slik at stempelbasen 118 tillates å resiprokere langs overflaten 113 av adapterhylsen 94. På tilsvarende måte er snorkelbasen innrettet i stempelet 96, og snorkelforlengelsen 126 er tilpasset resiprokerende bevegelse langs stempeloverflaten 120. Den sentrale passasje 127 i snorkelen 98 er innrettet aksielt på linje med den rørformede forlengelse 107 av foten 92, og med skjermen 100.

Det refereres nå til figurene 5 og 6C der skjermen 100 er et generelt rørformet element med en sentral boring 132 som strekker seg mellom en fluidinngangsende 131 og en utgangsende 122. Utgangsenden 122 omfatter en sentral åpning 123 innrettet rundt fotforlengelsen 107. Skjermen 100 omfatter videre en flens 130 tilliggende fluidinngangsenden 131 og et indre, slisset segment 133 med slisser 134. Åpninger 129 er dannet i skjermen 100 tilliggende enden 122. Mellom det slissede segment 133 og åpningene 129 omfatter skjermen 100 et gjenget segment 124 for gjengemesssig kontakt med snorkelforlengelsen 126.

Avstrykeren 102 omfatter en sentral boring 103, en gjenget forlengelse 104 og åpninger 101 som er i fluidforbindelse med den sentrale boring 103. Seksjonen 104 er i

gjengemessig kontakt med den innvendig gjengede seksjon 109 av forforlengelsen 107, og er innrettet i den sentrale boring 132 av skjermen 100.

Det refereres nå til figurene 5, og 7-9, der tetningsputen 140 generelt kan være avsmultringform, med en grunnoverflate 141, en motstående tetningsoverflate 142 for tetning mot borehullsveggen, en rundtgående kantoverflate 143 og en sentral åpning 144.1 den viste utførelsesform er grunnoverflaten 141 generelt flat og fastgjort til et metallskjørt 145 med en rundtgående kant 153 med forsenkninger 152 og hjørner 2008. Tetningsputen 140 vil tette og forhindre borefluid fra å komme inn i prøvetakersammenstillingen 50 under formasjonstestingen, for således å tillate trykktransduseme 160 å måle trykket i formasjonsfluidet. Stigningsraten for trykket målt av formasjonstestingsverktøyet vil være en indikaskjon på permeabiliteten til formasjonen 9. Mer spesifikt vil puten 140 tette mot slamkaken 149 som vil danne seg på borehullsveggen 151. Trykket i formasjonsfluidet vil typisk være mindre enn trykket i borefluidene som sirkuleres i borehullet. Et lag av restmateriale fra borefluidet vil danne en slamkake 149 på borehullsveggen og avgrense de to trykkområdene. Når puten 140 strekkes ut vil den tilpasse sin form til borehullsveggen og sammen med slamkaken 149 danne en tetning gjennom hvilken formasjons fluider kan samles opp.

Som best vist i figurene 3, 5 og 6 er puten 140 dimensjonert slik at den kan trekkes helt inn i åpningen 90.1 denne posisjon vil puten 140 være beskyttet både av den flate del 136 som omgir åpningen 90 og av utsparingen 135 som vil posisjonere flaten 136 i en tilbaketrukket posisjon i forhold til den utvendige overflate av huset 12.

Puten 140 kan være fremstilt i et elastomerisk materiale med en høy forlengeIsesevne. Samtidig kan materialet være relativt hardt og med god slitestyrke. Mer spesifikt kan materialet ha en forlengelsesprosent lik minst 200%, og til og med mer enn 300%. Ett slikt materiale som kan være egnet i forbindelse med denne søknad er hydrogenert nitrilbutadiengummi (HNBR). Et materiale som er funnet å være særlig egnet for puten 140 er HNBR-sammensetning nr. 372, tilveiebrakt av Eutsler Technical Products iHouston, Texas, USA, med en Shore-hardhet A lik 85 og en forlengelsesprosent på370% ved romtemperatur.

En mulig profil for puten 140 er vist i figurene 7-9. Tetningsoverflaten 142 for puten140 omfatter generelt en sfærisk overflate 162 og en avrundet overflate 164. Den sfæriske overflate 162 begynner ved kanten 143 og strekker seg til punktet 163 der den sfæriske overflate 162 går over i, og således blir en del av den avrundede overflate 164.

Den avrundede overflate 164 svinger av inn i den sentrale åpning 144 som passerer gjennom senteret av puten 140.1 utførelsesformen vist i figurene 7-9 omfatter puten 140en total diameter på 2.25 tommer med diameteren i den sentrale åpning lik 0.75 tommer. Den avrundede overflate 164 har en krumningsradius på 0.25 tommer og den sfæriske overflate 162 har en radius lik 4.25 tommer. Høyden til profilet til puten 140 er lik 0.53 tommer ved dens tykkeste punkt.

Det refereres igjen til figurene 7-9, der puten 140 når den komprimeres vil ekstrudereinn i forsenkningene 152 i skjørtet 145. Hjørnene 2008 av forsenkningene 152 kan skade puten, hvilket kan medføre en tidlig svikt. Puten er innrettet med en utsparing 1000, vist i figurene 7 og 9, for å tilveiebringe plass mellom den elastomeriske pute 140 og forsenkningene 152.

Som best vist i figurene 7 og 9 omfatter skjørtet 145 en forlengelse 146 for gjengemessig forbindelse med forlengelsen 119 av stempelet 96 (figur 5) via det gjengede segment 147 (figurene 7 og 9). Skjørtet 145 kan også omfatte et svalehalespor 149a som vist i figur 9. Når det støpes, vil elastomeret fylle svalehalesporet. Sporet vil fastholde elastomeret dersom puten 140 skulle løsne fra metallskjørtet 145.1 en annen utførelsesform vil flere boringer 149b (figurene 9a og 9b) i skjørtet 145 fastholde elastomeret. Når elastomeret støpes vil det fylle disse boringene. Som vist i figur 5 vil snorkelforlengelsen 126 støtte den sentrale åpning 144 av puten 140 (figur 7) for å redusere ekstrudering av elastomeret når det under en formasjonstest presses mot borehullsveggen. En reduksjon av ekstruderingen av elastomeret bidrar til å sikre en god putetetning, særlig ved det høye differensialtrykk som vil foreligge over puten under en formasjonstest.

For å bidra til å oppnå en god putetetning kan verktøyet 10 blant annet omfatte sentraliserere for sentralisering av formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 og derved normalisere puten 140 i forhold til borehullsveggen. Formasjonstesteren kan for eksempel omfatte sentraliseringsstempler koplet til en hydraulikkfluidkrets konfigurert for å kunne utstrekke stemplene på en slik måte at de vil beskytte prøvetakersammenstillingen og puten, og også for å tilveiebringe en god putetetning.

Den hydrauliske krets 200 benyttet for å betjene prøvetakersammenstillingen 50, utligningsventilen 60 og nedtrekksstempelet 170 er illustrert i figur 10. En mikroprosessorbasert styreenhet 190 er elektrisk forbundet med alle de styrte elementer i den hydrauliske krets 200 illustrert i figur 10, selv om de elektriske forbindelser til

disse elementer er konvensjonelle og bare illustrert skjematisk. Styreenheten 190 er lokalisert i elektronikkmodulen 30 i husseksjonen 12a, selv om den kunne vært tatt opp andre steder i bunnhullssammenstillingen 6. Styreenheten 190 vil detektere styresignaler sendt fra en hovedstyreenhet (ikke vist) tatt opp i MWD-delen 13 ibunnhullssammenstillingen 6 som i sin tur mottar instruksjoner sendt fra overflaten via slampulstelemetri eller hvilket som helst av forskjellige andre, konvensjonelle midler for sending av signaler til nedihullsverktøyer.

Styreenheten 190 mottar en kommando om å initiere en formasjonstesting. Denne kommando kan mottas når borestrengen roterer eller glir, eller på andre måter beveger seg, men borestrengen må være stasjonær under formasjonstesten. Som vist i figur 10 er en motor 64 koplet til en pumpe 66 som gjennom et egnet filter 79 vil trekke hydraulisk fluid ut fra det hydrauliske reservoar 78. Det vil forstås at pumpen 66 retter hydraulisk fluid inn i den hydrauliske krets 200 omfattende formasjonsprøvetakersammenstillingen 50, utligningsventilen 60, nedtrekksstempelet 170 og solenoidventilene 176, 178, 180.

Operasjonen av formasjonstesteren 10 forstås best ved referanse til figur 9 sammen med figurene 3A, 5 og 6A-C. I respons på et elektrisk styresignal vil styreenheten 190energisere solenoidventilen 180 og starte motoren 64. Pumpen 66 vil da begynne trykksettingen av den hydrauliske krets 200, og særlig lade prøvetakertilbaketrekkingsakkumulatoren 182. Ladingen av akumulatoren 182 vil også sikre at prøvetakersammenstillingen 50 trekkes tilbake og at nedtrekksstempelet 170 er i sin initielle, støttede posisjon, som vist i figur 3A. Når trykket i systemet 200 når en forutbestemt verdi, slik som 1800 psi, målt av trykktransduseren 160b, vil styreenheten 190, som kontinuerlig vil overvåke trykket i den hydrauliske krets 200, energisere solenoidventilen 176 og deenergisere solenoidventilen 180, hvilket vil bevirke at prøvetakerstempelet 96 og snorkelen 98 begynner å strekke seg mot borehullsveggen 151. Samtidig vil tilbakeslagsventilen 194 og avlastningsventilen 193 tette prøvetakertilbaketrekkingsakkumulatoren 182 ved en trykkladning på mellom om lag 500 til 1250 psi.

Stempelet 96 og snorkelen 98 vil strekke seg fra posisjonen vist i figur 6A til den vist i figur 6B, der puten 140 vil komme i kontakt med slamkaken 49 på borehullsveggen 151. Ved fortsatt forsyning av hydraulisk trykk til utstrekksiden av stempelet 96 og snorkelen 98 vil snorkelen så trenge gjennom slamkaken, som vist i figur 6C. Det foreligger to utstrakte posisjoner for snorkelen 98, generelt vist i figurene 6B og 6C. Stempelet 96 og snorkelen 98 beveger seg utover sammen, inntil puten 140 kommer i

kontakt med borehullsveggen 151. Denne felles bevegelse fortsetter inntil kraften fra borehullsveggen 151 mot puten 140 når en forutbesemt størrelse, for eksempel 5500 Ibs, som vil medføre at puten 140 sammentrykkes. På dette tidspunkt vil et andre ekspansjonstrinn finne sted der snorkelen 98 da vil bevege seg i sylinderen 120 i stempelet 96 for å trenge gjennom slamkaken 49 på borehullsveggen 151, og derved kunne motta formasjonsfluider.

Ved én fremgangsmåte vil trykket i kretsen 200 stige når tetningsputen 140 presses mot borehullsveggen, og når det når et forutbestemt trykk vil ventilen 192 åpne slik at utjevningsventilen 60 lukkes, for derved å isolere fluidpassasjen 93 fra ringrommet. På denne måte vil ventilen 192 sike at ventilen 60 bare lukkes etter at tetningsputen 140 har kommet i kontakt med slamkaken 149 som dekker borehullsveggen 151. Ved en annen fremgangsmåte, vil trykket i kretsen 200 stige når tetningsputen 140 presses mot borehullsveggen og lukke utligningsventilen 60, for derved å isolere fluidpassasjen 93 fra ringrommet. På denne måte kan ventilen 60 lukkes før tetningsputen har kommet til kontakt mot slamkaken 149 som dekker borehullsveggen 151. Passasjen 93, som nå er lukket mot ringrommeet 150, vil være i fluidforbindelse med sylinderen 175 ved den øvre ende av sylinderen 177 i nedtrekksmanifolden 89, best vist i figur 3A.

Med solenoidventilen 176 fremdeles energisert vil prøvetakertetningsakkumulatoren 184 bli ladet inntil systemet når et forutbestemt trykk, for eksempel 1800 psi, målt av trykktransduseren 160b. Når denne verdi nås vil styreenheten 190 energisere solenoidventilen 178 for å begynne nedtrekket. Ved å energisere solenoidventilen 178 tillates at trykksatt fluid kan entre delen 172a av sylinderen 172, hvilket vil medføre at nedtrekksstempelet 170 trekkes tilbake. Når dette skjer vil plungerstempelet 174 bevege seg i sylinderen 177 slik at volumet av fluidpassasjen 93 øker med en verdi tilsvarende stempelarealet av plungerstempelet 174 ganger lengden av stempelslaget langs sylinderen 177. Denne bevegelse vil øke volumet i sylinderen 175 og dermed øke volumet i passasjen 93. Volumet av passasjen 93 kan som et resultat av tilbaketrekkingen av stempelet 170 for eksempel øke med 10 cm .

Når nedtrekksstempelet 170 aktueres kan således formasjonsfluid trekkes gjennom den sentrale passasje 127 i snorkelen 98 og gjennom skjermen 100. Bevegelsen til nedtrekksstempelet 170 i dets sylinder 172 vil senke trykket i den lukkede passasje 93 til et trykk som er lavere enn formasjonstrykket, slik at formasjonsfluid trekkes gjennom skjermen 100 og snorkelen 98 inn i åpningen 101, deretter gjennom fotpassasjen 108 til passasjen 91 som er i fluidforbindelse med passasjen 93 og en del av det samme

lukkede fluidsystem. Fluidkammeme 93 (bestående av volumet til forskjellige forbundne fluidpassasjer, inkludert passasjene i prøvetakersammenstillingen 50, passasjene 85, 93 [figur 3], passasjene som forbinder passasjen 93 med nedtrekksstempelet 170 og trykktransduseme 160 a, c) kan totalt ha et volum på omtrent 40 cm . Boreslam i ringrommet 150 vil ikke bli trukket inn i snorkelen 98 siden puten 140 tetter mot slamkaken. Snorkelen 98 tjener som en ledning gjennom hvilken formasjonsfluidet kan passere, og trykket i formasjonsfluidet kan måles i passasjen 93 mens puten 140 tilveiebringer en tetning som vil forhindre ringromsfluider fra å komme inn i snorkelen 98 og ugyldiggjøre formasjonstrykkmålningen.

Idet det refereres til figurene 5 og 6C vil formasjons fluid først bli trukket inn i den sentrale boring 132 i skjermen 100. Det vil så passere gjennom slissene 134 i det slissede skjermsegment 133 slik at partikler i fluidet filtreres bort fra strømmen og ikke trekkes inn i passasjen 93. Formasjonfluidet vil deretter passere mellom den utvendige overflate av skjermen 100 og den innvendige overflate av snorkelforlengelsen 126 hvor det så vil passere gjennom åpningene 123 i skjermen 100 og inn i den sentrale passasje 108 i foten 92 ved å passere gjennom åpningene 101 og den sentrale boring 103 i avstrykeren 102.

Det refereres igjen til figur 10 der, når tetningsputen 140 er tettet mot borehullsveggen, tilbakeslagsventilen 195 vil holde det ønskede trykk på stempelet 96 og snorkelen 98 for derved å bevare en tilstrekkelig tetning for puten 140. Siden prøvetakertetningsakkumulatoren 184 er fullstendig ladet vil i tillegg ytterligere hydraulisk fluid bli tilført stempelet 96 og snorkelen 98 dersom verktøyet 10 skulle bevege seg under nedtrekket, for å sikre at puten forblir godt tettet mot borehullsveggen. Skulle borehullsveggen 151 bevege seg i området nær puten 140 vil i tillegg prøvetakertetningsakkumulatoren 184 forsyne stempelet 96 og snorkelen 98 med mer hydraulisk fluid for å sikre at puten 140 forblir godt tettet mot borehullsveggen 151. Uten akkumulatoren 184 i kretsen 200 kunne bevegelse av verktøyet 10 eller borehullsveggen 151, og dermed også formasjonsprøvetakersammenstillingen 50, resultere i dårlig tetning for puten 140 og svikt av formasjonstesten.

Med nedtrekksstempelet 170 i dets fullstendig tilbaketrukne posisjon, og formasjonsfluid trukket inn i det lukkede system 93, vil trykket bli stabilisert og tillate at trykktranduseme 160a, c kan avføle og måle formasjonsfluidtrykket. Det målte trykk sendes til styreenheten 190 i elektronikkdelen der informasjonen blir lagret i minnet og alternativt, eller i tillegg, kommuniseres til hovedstyreenheten i MWD-verktøyet 13

under formasjonstesteren 10, hvor den via slampulstelemetri eller hvilke som helst andre, konvensjonelle telemetrimidler kan sendes til overflaten.

Når nedtrekket er fullført vil stempelet 170 aktuere en kontaktbryter 320 montert i et endedeksel 400 og stempelet 170, som vist i figur 3 A. Nedtrekksbrytersammenstillingen består av en kontakt 300, en vaier 308 koplet til kontakten 300, et plungerstempel 302, en fjær 304, en jordingsfjær 306 og en holdering 310. Stempelet 170 aktuerer bryteren 320 ved å sette plungerstempelet 302 i kontakt med kontakten 300 hvilket medfører at vaieren 308 koples til systemjord via kontaktene 300 til plungerstempelet 302 til jordingsfjæren 306 til stempelet 170 til endedekselet 400 som er i forbindelse med systemjord (ikke vist).

Når kontaktbryteren er aktuert vil styreenheten 190, for å spare energi, reagere ved å slå av motoren 64 og pumpen 66. Tilbakeslagsventilen 196 vil stenge inne det hydrauliske fluid og holde stempelet 170 i dets tilbaketrukne posisjon. Ved enhver lekkasje av hydraulisk fluid som kunne medføre at stempelet 170 begynner å bevege seg mot dets opprinnelige, støttede posisjon vil nedtrekksakkumulatoren 186 tilveibringe den nødvendige fluidmengde for å kunne kompensere for en slik lekkasje og dermed opprettholde en tilstrekkelig kraft til å holde stempelet 170 i dets tilbaketrukne posisjon.

Under denne perioden vil styreenheten 190 via trykktransduseme 160a, c kontinuerlig overvåke trykket i fluidpassasjen 93 inntil trykket har stabilisert seg, eller over et forutbestemt tidsintervall.

Når det målte trykk har stabilisert seg, eller etter et forutbestemt tidsintervall, vil styreenheten 190 deenergisere solenoidventilen 176. Deenergiseringen av solenoidventilen 176 vil fjerne trykket fra lukkesiden av utligningsventilen 60 og fra utstrekkssiden av prøvetakerstempelet 96. Fjæren 58 vil så returnere utligningsventilen 60 til dens normale, åpne tilstand og prøvetakertilbaketrekkingsakkumulatoren 182 vil få stempelet 96 og snorkelen 98 til å trekke seg tilbake slik at tetningsputen 140 trekkes bort fra borehullsveggen. Deretter vil styreenheten 190 igjen starte motoren 64 for å drive pumpen 66 samt igjen energisere solenoidventilen 180. Dette trinn vil sikre at stempelet 96 og snorkelen 98 er fullstendig tilbaketrukket og at utligningsventilen 60 er åpen. Med et slikt arrangement vil formasjonsverktøyet 10 innbefatte en redundant prøvetakertilbaketrekkingsmekanisme. En aktiv tilbaketrekkingskraft tilveiebringes av pumpen 66. En passiv tilbaketrekkingskraft som er i stand til å trekke tilbake prøvetakeren også i tilfeller der effekt har gått tapt tilveiebringes av

prøvetakertilbaketrekkingsakkumulatoren 182. Akkumulatoren 182 kan lades ved overflaten før den innrettes nedihulls for å tilveiebringe trykk til å holde stempelet og snorkelen i huset 12c.

Det refereres igjen kort til figurene 5 og 6 der skjermen 100 trekkes tilbake inn i snorkelen 98 når stempelet 96 og snorkelen 98 trekkes tilbake, fra posisjonen vist i figur 6C til posisjonen vist i figur 6B og så til posisjonen vist i figur 6A. Når dette skjer vil flensen på den ytre kant av avstrykeren 102 presse mot, og derved stryke den innvendige overflate av skjermelementet 100. På denne måte vil materiale utskilt fra formasjonsfluidet ved dettes inngang i skjermen 100 og snorkelen 98 bli fjernet fra skjermen 100 og avgitt til ringrommet 150. På tilsvarende måte vil avstrykeren 102 stryke den innvendige overflate av skjermelementet 100 når snorkelen 98 og skjermen 100 strekkes ut mot borehullsveggen.

Etter at et forutbestemt trykk, for eksempel 1800 psi, er avfølt av trykktransduseren 160b og kommunisert til styreenheten 190 (hvilket vil indikere at utligningsventilen er åpen og at stempelet og snorkelen er fullstendig tilbaketrukket) vil styreenheten 190 deenergisere solenoidventilen 178 for å avlaste trykket fra siden 172a av nedtrekksstempelet 170. Med solenoidventilen 180 fortsatt energisert vil positivt trykk være påført siden 172b av nedtrekksstempelet 170 for å sikre at stempelet 170 returneres til dets opprinnelige posisjon (som vist i figur 3). Styreenheten 190 vil via trykktransduseren 160b overvåke trykket, og når et forutbestemt trykk nås vil styreeneheten 190 avgjøre at stempelet 170 er fullstendig returnert og den vil så slå av motoren 64 og pumpen 66, og deenergisere solenoidventilen 180. Med alle solenoidventilene 176, 178, 180 returnert til deres opprinnelige posisjoner, og med motoren 64 avslått, vil verktøyet være tilbake i sin opprinnelige tilstand og boringen kan fortsette.

Avlastningsventilen 197 vil beskytte det hydrauliske system 200 mot overtrykk og trykksvingninger. Forskjellige ytterligere avlastningsventiler kan tilveiebringes. Den termiske avlastningsventil 198 vil beskytte avstengte seksjoner mot overtrykk. Tilbakeslagsventilen 199 vil forhindre tilbakestrømning gjennom pumpen 66.

Det refereres nå til figur 11 der en trykk/tid-graf på generell måte illustrerer trykketavfølt av trykktransduseme 160a, 160c under operasjon av formasjonstesteren 10. Når formasjonsfluidet trekkes inn i testeren vil transduseme 160a, 160c kontinuerlig forta trykkmålninger. Det avfølte trykk vil initielt være likt ringromstrykket, angitt ved

punktet 201. Når puten 140 strekkes ut og utligningsventilen 60 lukkes vil det oppstå en svak økning i trykket, angitt ved 202. Dette vil skje når puten 140 tetter mot borehullsveggen 151 og presser borefluidet fanget i den nå lukkede passasje 93. Når nedtrekksstempelet 170 aktueres vil volumet i den lukkede kammer 93 øke, hvilket vil medføre at trykket minsker, angitt ved området 203. Dette utgjør fortest-nedtrekket.Strømningsraten sammen med snorkelens innvendige diameter avgjør det effektive operasjonsområdet for testeren 10. Når nedtrekksstempelet bunner ut i sylinderen 172 vil det foreligge et differensialtrykk i forhold til formasjonsfluidet, som vil få fluidet i formasjonen til å bevege seg mot lavtrykksområdet og dermed over tid føre til en trykkøkning, angitt ved området 204. Trykket vil så begynne å stabilisere seg, og ved et punkt angitt ved 205 vil det oppnå trykket i formasjonsfluidet i den sonen som testes. Etter en fastlagt tidsperiode, slik som tre minutter etter slutten av perioden for området 203, vil utligningsventilen igjen bli åpnet og trykket i kammeret 93 vil bli utlignet i forhold til trykket i ringrommet, angitt ved 206.

Det refereres igjen til figur 10 der formasjonstestings verktøy et 10 kan omfatte fire trykktransdusere 160: To kvartskrystallmålere 160a, 160d, en strekklapp 160c og en differensialstrekklapp 160b. En av kvartskrystallmålerene 160a er i forbindelse med ringromsslammet og vil også avføle formasjonstrykk under formasjonstesten. Den andre kvartskrystallmåleren 160d vil alltid være i forbindelse med strømningsboringen 14.1 tillegg kan begge kvartskrystallmåleme 160a og 160d omfatte temperatursensorer forbundet med krystallene. Temperatursensorene kan benyttes til å kompensere for termiske effekter på trykkmålingen. Temperatursensorene kan også benyttes til å måle temperaturen i fluidene nær trykktransduseme. Temperatursensoren forbundet med kvartskrystallmåleren 160a benyttes for eksempel til å måle temperaturen i fluidet nær måleren i kammeret 93. Den tredje transduser er en strekklapp 160c og den er i forbindelse med ringromsslammet, og den vil også avføle formasjonstrykket under formasjonstesten. Kvartstransduseme 160a, 160d tilveiebringer en nøyaktig, stasjonær trykkinformasjon mens strekklappen 160c tilveiebringer en hurtigere, svingende respons. Ved å utføre en sekvensialisering under formasjonstestingen vil kammeret 93 bli avstengt og både ringromskvartsmåleren 160a og strekklappen 160c vil måle trykket i det lukkede kammer 93. Strekklapptransduseren 160c benyttes i det vesentlige til å supplere målningene foretatt av kvartsmåleren 160a. Når formasjonstesteren 10 ikke er i bruk kan kvartstransduseme 160a, 160d betjenes til å måle trykket under boringen for således å tjene som et trykkmåling-under-boring-verktøy.

Figur 12 illustrerer representative formasjonstest-trykkurver. Den heltrukne kurve 220representerer trykkavlesninger Psg detektert og sendt av strekklappen 160c. På tilsvarende måte er trykket Pq avgitt fra kvartsmåleren 160a angitt med den stiplede kurve 222. Som bemerket ovenfor vil strekklapptransdusere generelt ikke tilveiebringe den samme nøyaktighet som kvartstransdusere, mens kvartstransdusere ikke vil tilveiebringe den samme transiente respons som strekklapptransdusere vil kunne gi. Dermed vil de umiddelbare formasjonstesttrykkene angitt av strekklappen 160c og kvartstransduseren 160a sannsynligvis være forskjellige. For eksempel vil trykkverdiene Phydi angitt av kvartstransduseren Pq og strekklapptransduseren Psg ved begynnelsen av formasjonstesten være forskjellige, og differansen mellom disse verdier er angitt som Eoffsi i figur 12.

Dersom det antas at kvartsmåleravlesningen Pq er den mest nøyaktige av de to avlesningene kan det faktiske formasjonstesttrykk under formasjonstesten beregnes ved å legge til eller trekke ifra den tilhørende awiksfeil Eoffsi til verdiene angitt av strekklappen Psg. På denne måte kan nøyaktigheten til kvartstransduseren og den transiente respons til strekklappen begge benyttes til å generere et korrigert formasjonstesttrykk som når det er ønskelig kan benyttes ved sanntidsberegninger av formasj onsegenskaper.

Under forløpet av formasjonstesten kan strekklappavlesningene bli mer nøyaktige, eller kvartsmåleravlesningene kan angi de aktuelle trykkverdier i trykkammeret selv om dette trykk endrer seg. I begge tilfeller er det sannsynlig at differansen på et gitt tidspunkt, mellom trykkverdiene angitt av strekklapptransduseren og kvartstranduseren, vil endre seg over varigheten av formasjonstesten. Det kan derfor være ønskelig å ta i betraktning en andre awiksfeil bestemt ved slutten av testen når det igjen foreligger stasjonære forhold. Når trykkverdiene Phyd2 flater ut ved slutten av formasjonstesten kan det således være ønskelig å beregne en andre awiksfeil EoffS2. Denne andre awiksfeil EoffS2 kan så benyttes til å tilveiebringe en etteijustering av formasjonstesttrykkene, eller en kalibrering av strekklappen.

Awiksverdiene Eoffsi og Eoffs2 kan benyttes for å justere spesifikke datapunkter i testen. Alle kritiske punkter opp til PfU kan for eksempel justeres ved å benytte feilverdiene Eoffsi mens alle gjenværende punkter kan justeres ved å benytte feilene Eoffs2. En annen løsning kan være å beregne et vektet gjennomsnitt av de to awiksverdiene og så anvende dette ene, vektede gjennomsnittsawik på alle strekklapptrykkavlesningene foretatt under formasjonstesten. Amplituden til de registrerte strekklappdata kan også

korrigeres ved å multiplisere med amplitudekorreksjonen k, der k= (Pqi-Pq2)/(Psgi-Psg2).Andre metoder for anvendelse av awiksfeilverdiene, for en nøyaktig bestemmelse av de faktiske formasjonstesttrykk, kan benyttes på en tilsvarende måte og vil forstås av fagmenn på området.

Formasjonstestings verktøy et 10 kan betjenes i to generelle modi: En pumper-påoperasjon og en pumper-av-operasjon. Under pumper-på-operasjon vil slampumpene påoverflaten under testingen pumpe borefluid gjennom borestrengen 6 og tilbake opp gjennom ringrommet 150. Ved å benytte denne borefluidsøyle kan verktøyet 10 under formasjonstesten sende data til overflaten ved bruk av slampulstelemetri. Verktøyet 10 kan også motta slampulstelemetriske nedlinkkommandoer fra overflaten. Under en formasjonstest vil borerøret og formasjonstestingsverktøyet ikke bli rotert. Det kan imidlertid oppstå tilfeller der en umiddelbar bevegelse eller rotasjon av borestrengen vil være nødvendig. Som et feilsikringstrekk kan en avbrytningskommando på hvilket som helst tidspunkt under formasjonstesten sendes fra overflaten til formasjonstestingsverktøyet 10.1 respons på en slik avbrytningskommando vil formasjonstestingsverktøyet umiddelbart stoppe formasjonstesten og trekke prøvetakerstempelet tilbake til dets, for boring normale, tilbaketrukkede posisjon. Borestrengen 6 kan så forflyttes eller roteres uten å forårsake skade på formasjonstesteren 10.

Også under pumper-av-operasjon kan et tilsvarende feilsikringstrekk være aktivt.Formasjonstestingsverktøyet 10 og/eller MWD-verktøyet 13 kan tilpasses slik at de kanavføle når pumpene er slått på. Følgelig kan påslagningen av pumpene og reetableringen av strømning gjennom verktøyet avføles av trykktransduseren 160d, eller av andre trykksensorer i bunnhullssammenstillingen 6. Dette signal vil bli tolket av en styreenhet i MWD-verktøyet 13, eller en annen styreenhet, og kommunisert tilstyreenheten 190 som vil være programmert til å automatisk trigge en avbrytningskommando i formasjonstestingsverktøyet 10. På dette tidspunkt vil formasjonstestingsverktøyet 10 umiddelbart stoppe formasjonstesten og trekke prøvetakerstempelet tilbake til dets, for boring normale posisjon. Borerøret kan så forflyttes eller roteres uten å forårsake skade på formasjonstestingsverktøyet.

Opplink- og nedlink-kommandoene er ikke avhengig til slampulstelemetri. Som ikkebegrensende eksempler kan andre telemetrisystemer omfatte manuelle metoder, inkludert pumpesykler, strømning/trykk-bånd, rørrotasjon, eller kombinasjoner av dette.Andre muligheter omfatter elektromagnetiske (EM), akustiske og vaierline

telemetrimetoder. En fordel med å benytte alternative telemetrimetoder er det faktum at slampulstelemetri (både opplink og nedlink) krever aktiv pumping, mens andre telemetrisystemer ikke krever dette. Feilsikrings-avbrytningskommandoen kan derforsendes fra overflaten til formasjonstestingsverktøyet ved å benytte et alternativt telemetrisystem som ikke er avhengig av om slampumpene går eller ikke.

Nedihullsmottakeren for nedlinkkommandoer eller data fra overflaten kan være anbrakt i formasjonstestingsverktøyet, eller i et MWD-verktøy 13 med hvilket detkommuniserer. Nedihullssenderen for opplinkkommandoer eller data fra nede i hullet kan på tilsvarende måte være anbrakt i formasjonstestingsverktøyet 10 eller i et MWDverktøy 13 med hvilket det kommuniserer. Mottakerne og senderne kan hver være innrettet i MWD-verktøyet 13 og mottakersignalene kan prosesseres, analyseres ogsendes til en hovedstyreenhet i MWD-verktøyet 13 før de overføres til den lokalestyreenhet 190 i formasjonstestingsverktøyet 10.

Sending av kommandoer eller data fra overflaten til formasjonstestingsverktøyet kan benyttes for mer enn bare sending av en feilsikrings-avbrytningskommando.Formasjonstestingsverktøyet kan ha mange programmerte operasjonsmodi. En kommando fra overflaten kan benyttes for å velge den ønskede operasjonsmodus. En av flere operasjonsmodi kan for eksempel velges ved å sende en hodesekvens som vil indikere en endring av operasjonsmodus, etterfulgt av et antall pulser som vil korrespondere til denne operasjonsmodus. Andre midler for å velge ut en operasjonsmodus vil helt sikkert være kjent for fagmenn på området.

I tillegg til de omtalte operasjonsmodi kan også annen informasjon sendes til formasjonstestingsverktøyet 10 fra overflaten. Denne informasjon kan omfatte kritiske operasjonsdata slik som dybde eller overflate-boreslamtetthet.

Formasjonstestingsverktøyet kan bruke denne informasjon til å viderebehandle målingene eller beregningene foretatt nedihulls, eller til å velge en operasjonsmodus. Kommandoer fra overflaten kunne også bli benyttet til å programmere formasjonstestingsverktøyet til å operere i en ikke-programmert modus.

Et et eksempel på en operasjonsmodus for formasjonstesteren 10 er formasjonstesterens evne til å tilpasse trykktestprosedyren boblepunktet til formasjons fluidet ved forskjellige testdybder. Når formasjonsfluider oppdages kan de innholde en mengde oppløst naturgass. Boblepunktet angir det trykk der gassen ved en gitt temperatur frigjøres fra formasjonsfluidet. Dersom gassen frigjøres under en

nedtrekkstestprosedyre kan det være at testdataene ikke nøyaktig representerer formasj onstrykket.

Figur 13 illustrerer en nedtrekkstestprosedyre der boblepunktet til fluidet i formasjonstesteren 10 overskrides. Når nedtrekket overskrider boblepunktet vil trykket under nedtrekket raskt synke, og i soner med lav permeabilitet vil steilheten typisk være direkte proporsjonal med strømningsraten. Denne steilheten vil primært være avhengig av kompressibiliteten til fluidet i strømningsledningen i verktøyet 10. Når nedtrekket fortsetter og når boblepuktet nås, som angitt i figur 13 ved linjen merket "boblepunkt", vil steilheten endre seg. Denne endringen i steilhet kan være forårsaket av at formasjonsfluider kommer inn i verktøyet 10, men dersom trykket ikke bygger seg opp etter at nedtrekket er avsluttet (tend dd) vil det bety at boblepunket er overskredet. Når boblepunktet overskrides vil den effektive kompressibilitet til strømningsledningsfluidet øke betraktelig og indikere denne oppbygging. Etter en tilstekkelig oppbyggingstid vil noe formasjons fluid komme inn i verktøyet og på et bestemt tidspunkt vil gassen bli absorbert. Når dette skjer vil kompressibiliteten til strømningsledningsfluidet bli redusert og oppbyggingsraten vil øke hurtig. Både vendepunktet under nedtrekket og oppbyggingen kan benyttes for å estimere boblepunktet til fluidet i verktøyet 10. Dette kan oppnås ved å overvåke steilheten til oppbyggingen ved anvendelse av standard regresjonsteknikker. For eksempel kan nedtrekkstrinnet analyseres. Initielt vil steilheten være svært høy, men den vil endre seg til nær 0 når boblepunktet nås. I dette tilfelle kan den initielle nedtrekkskurve sammenlignes med de gjenværende data og skjæringspunktet mellom disse to kurvene vil angi boblepunktet. Trykket vil bli overvåket fra oppstarten av nedtrekket. Dersom det innsamles n verdier vil steilheten bli beregnet ved å benytte n-no som følger.

oppbygningssteilheten angitt i psi/sekund

linjeskj æring ved å benytte n-no punkter

der:

x; - tidy; - trykk

n- verdier innsamlet fra start av nedtrekk (vanligvis 8-20 verdier).

Ved å benytte de siste 10-20 datapunkter blir en andre steilhet overvåket for å se etterendringer i steilhet.

slutt på nedtrekk, steilheten ved start av oppbygging

a0 = &y-bo'Ex)/no

linjeskj æring ved å benytte no punkter

der no er et bestemt antall punkter (vanligvis 30 til 120 punkter).

Startsteilheten b er mye større enn sluttsteilheten bo og boblepunktet er bestemt av skjæringspunktet mellom de to linjene.

aob-abobp ybp b-b0

boblepunkt ut fra skjæringspunktet mellom to linjer.

Dersom trykkoppbyggingen tillates å fortsette kan et annet estimat for boblepunktet gjøres ut fra oppbyggingsdataene. Ved å anvende denne teknikk kan alle øppbyggingsdataene benyttes for å bestemme b, hvorpå bare en del av oppbyggingsdataene overvåkes for å bestemme den aktuelle steilhet bø. Under oppbyggingen vil sluttsteilheten bli mye høyere enn den gjennomsnittlige steilhet b. Boblepunktet estimeres så fra skjæringspunktet mellom de to linjene. Tidspunktet for når skjæringen oppstår kan også benyttes for å estimere formasjonspermeabiliteten.

a0-a

b-b0

hp ~ Xbp

Den viste teknikk med lineær regresjon er én av flere metoder som kan benyttes for å bestemme en kurves vendepunkter og de etterfølgende boblepunkter. Deriverte og 2.deriverte samt metoder med ikke-lineær regresjon kan også benyttes.

Boblepunktet bestemt ut fra oppbyggingen vil typisk være høyere enn det som bestemmes ut fra nedtrekket (se figur 13). Grunnen til dette er de termodynamiske endringer som oppstår under det hurtige nedtrekk etterfulgt av en sakte oppbygging. Fluidet vil typisk bli avkjølt under nedtrekket på grunn av en adiabatisk ekspansjon. Denne avkjølingseffekt medfører at boblepunktet har en tendens til å bli underestimert. Under oppbyggingen vil temperaturen jevne seg ut og boblepunktet vil også tilsynelatende øke.

Dersom boblepunktet og tiden bestemmes ut fra oppbyggingskurven kan formasjonsmobiliteten estimeres ved å gjøre noen antakelser. Den første er at den faktiske formasjonsstrømningsrate er mye lavere enn pretest-stempelraten målt avformasjonstesteren 10. Grunnen til dette er at gassdannelsen i verktøyet nå vil regulere raten. Dersom det antas at strømningsraten er nær konstant under perioden fra pretestoppstart til der faseendringen oppstår under oppbyggingen kan formasjonens sfæriske mobilitet estimeres som følger.

Der: qo=vo/(tbp-tdd start) estimert nedtrekksstrømningsrate (cm /sek)

Vo= nedtrekksvolum (cm )

tbp=boblepunktsoppbyggingstid (sek)

tdd Start=oppstart av nedtrekk (sek)

rs=snorkelradius (cm)

Cdd=strømnigskorreksjonsfaktor (dimensjonsløs)

AP dd~Pstop-Pbp

Den andre antakelse er at formasjonstrykket er nær det siste oppbyggingstrykk PstOp.

Dersom det ikke er tilstekkelig tid for oppbyggingen til å stabilisere seg kan det være at Pstop ikke vil gi et særlig optimistisk estimat for Ms. Dersom dette er tilfelle kan det hydrostatiske slamtrykk benyttes for å innhente et konservativt estimat for Ms. Denne metode for bestemmelse av mobiliteteten kalles nedtrekksmetoden og antar en stasjonær strøm. Dette er én av mange metoder for estimering av mobiliteten. Andre metoder kan omfatte sfærisk homer og plot av deriverte.

Operasjonmodusen til formasjonstesteren 10 kan justeres for å ta i betraktning boblepunktet til formasjonsfluidet. Dersom boblepunktet for eksempel overskrides kan nedtrekksstempelet 170 skyves tilbake til utgangsposisjonen og trykktesten utføres på nytt.

Den første metode for en modifikasjon av pretesten omfatter å senke strømningsraten av fluid til verktøyet 10. Dette oppnås ved å estimere en strømningsrate som vil holde nedtrekkstrykket over boblepunktet. Dette kan gjøres utifrå estimatet for den sfæriske mobilitet Ms som følger:

justert forhåndstest nedtrekksstrømningsrate.

,, AD ( rs Y 2æ qDt = Ms^Pdd —

P lQjL14,696j

Etter at trykket har utjevnet seg til nær det hydrostatiske trykk blir den andre pretest utført med den nye rate.

Enda en metode for utførelse av det andre nedtrekk er å bestemme et avbruddstrykk. Pretesten vil stoppe så snart dette trykk nås. Avbruddstrykket vil være høyere enn det estimerte boblepunktstrykk, vanligvis med mer enn flere hundre psi. Den andre pretest ville igjen bli utført etter at strømningsledningstrykket er blitt utlignet til nær det hydrostatiske slamtrykk. Denne andre pretest vil starte opp ved den samme rate som den første, men så vil preteststempelforflytningen bli stoppet når trykket når avbruddstrykket.

Ytterligere en metode er både å justere strømningsraten og å bestemme et avbruddstrykk. Det kan være at det ikke er mulig for formasjonstesteren 10 å redusere raten til det som kreves for å holde trykket over boblepunktet. Den lavere rate vil redusere trykkendringen over tid og gjør stoppingen av preteststempelet ved det foreskrevne avbruddstrykk mer nøyaktig.

Som et annet eksempel kan det antas at det under testen tillates tilstrekkelig tid til oppbygging, som vist i figur 13. Trykket tillates å bygge seg opp og gassen tillates å blande seg med fluider fra formasjonen. Tiden som gassen trenger for å bli absorbert kan avhenge av boblepunkttrykket og egenskapene til testfluidet. Ut fra denne informasjon kan formasjonspermeabiliteten estimeres og nedtrekksraten kan justeres slik at nedtrekkstrykket ikke vil falle under boblepunktet.

Alternativt kan nedtrekket til nedtrekksstempelet 170 utføres inkrementelt inntil et ønsket nedtrekk og opbygging oppnås. Ved denne metode vil nedtrekksstempelet 170 bli trukket ned, men ikke fullstendig som under en normal trykktest. Trykket i sylinderen 175 blir så overvåket ved å benytte transduseme 160. Dersom nedtrekksstempelet 170 ikke er tilstrekkelig trukket ned til å skape en skikkelig oppbygging vil nedtrekksstempelet bli trukket ned på nytt for å skape et større trykkfall i sylinderen 175. Nedtrekket kan justeres ved å trekke stempelet 170 lenger eller hurtigere, eller ved en kombinasjon av omfang og hastighet. Denne metode kan utføres inntil et ønsket nedtrekk og oppbygging er oppnådd. Selv om boblepunkttrykket ikke måles kan parametere for trykktesten bestemmes basert på de inkrementelle nedtrekkstrinn, for å sikre at boblepunktet ikke nås under senere trykktester.

Andre operasjonsmodi omfatter en bestemmelse av boblepunket til formasjons fluidet i formasjonstesteren 10 ved å utføre en trykktest der formasjonsfluidet ledes til boblepunktet. Under trykktesten kan strømningsledningsventilen 179 være lukket og nedtrekkstempelet 170 trekkes ned for å senke trykket i sylinderen 175 samt å oppnå et kjent volum i sylinderen 175. Så snart nedtrekksstempelet 170 trekkes tilbake kan strømningsledningsventilen 179 åpnes. Dersom trykkfallet er stort nok vil formasjonsfluidet nå boblepunktet og enhver gass oppløst i formasjonsfluidet vil bli frigjort. Dersom boblepunktet ikke nås vil testen bli repetert inntil det er skapt et tilstrekkelig initielt trykkfall til at boblepunktet kan nås. Normalt vil pretesten foregå så sakte som mulig mens trykket i den lukkede strømningsledning overvåkes. Da ville denne metode for bestemmelse av boblepunktet tilsvare den for et pretestnedtrekk vist tidligere. Lineær regresjon kan generelt benyttes for å bestemme endringer i steilheten. Alternativt kan første- og 2.-dervierte, så vel som ikke-lineær regresjon benyttes for åbestemme boblepunktet. Det er også ønskelig å måle stempelforflytningen for å mer nøyaktig kunne overvåke den faktiske rate- og volum-endring. Alternativt kanvolumendringen i forhold til det totale, innstengte volum plottes i forhold til trykket, for å forbedre boblepunktestimatet og bestemme fluidkompressibiliteten.

For ut fra testen å kunne måle boblepunkttrykket kan formasjonstesteren 10 benytte posisjonen til nedtrekksstempelet 170 når dette trekkes ned under nedtrekksdelen av trykktesten. Ved å kjenne posisjonen til nedtrekksstempelet 170 kan så volumet i sylinderen 175 beregnes ved alle posisjoner til nedtrekksstempelet 170. Én metode for bestemmelse av posisjonen til nedtrekksstemepelet 170 er å måle mengden av hydraulisk fluid som brukes for å trekke stempelet 170 ned, samt tiden og strømningsraten for det hydrauliske fluid som pumpes gjennom den hydrauliske pumpe 66. Når så overflatearealet til den siden av nedtrekksstempelet 170 som vender mot strømningledningssiden av sylinderen 172 er kjent kan posisjonen til nedtrekksstempelet 170 beregnes. Forflytningen av stempelet 170 er lik endringen av volumet av hydraulisk fluid delt på overflatearealet av den siden av nedtrekksstempelet 170 som vender mot strømningsledningssiden 172a. Volumendringen beregnes ved å multiplisere tiden med strømningsraten for det hydrauliske fluid. En annen metode for bestemmelse av posisjonen er å benytte en posisjonsindikator, slik som en akustisk sensor, en optisk sensor, en lineært variabel forflytningstransduser, et potensiometer, en Hall-effekt-sensor, eller en hvilken som helst annen egnet posisjonsindikator ellermetode for bestemmelse av posisjonen til nedtrekksstempelet 170.

Trykket ved hvilket formasjonsfluidet når boblepunktet kan beregnes under trykktesten, manuelt eller ved å benytte styreenheten 190. Styreenheten 190 vil kontinuerlig registrere tidsforløpet og formasjonsfluidtrykket under pretesten. Styreenheten 190 kan også beregne volumet av formasjonsfluidet i sylinderen 175 ved å benytte tidsforløpet, raten til den hydrauliske pumpe, samt posisjonsinformasjonen for nedtrekksstempelet 170 ved følgende relasjon:

(Arealjj ^Hydraulisk pumperate^Tid)

Fomasjonsfluidvolum =

der Arealdd er stempelarealet for nedtrekksstempelet 170 på strømningsledningssiden 172a og Arealhyd er stempelarealet for nedtrekksstempelet 170 på hydraulikkoljesiden 172b. Styreenheten 190 kan kontinuerlig beregne kompressibiliteten til fluidet i strømningsledningen 93, der kompressibiliteten er lik forholdet mellom formasjonsfluidtrykket og formasjonsfluidvolumet. Boblepunktet kan være lik trykket der disse beregnede forhold endrer seg.

Et eksempel på kompressibilitets- og boblepunkt-bestemmelse er illustrert i figur 14,der volumendringen i forhold til det initielle volum er plottet i forholdt til trykket. Området med den rette linje benyttes til å bestemme fluidkompressibiliteten og boblepunktet bestemmes der trykkurven avviker fra den rette linje. Boblepunktet kan bestemmes ved kurvetilpasningsmetodene omtalt tidligere.

Så snart boblepunkttrykket for formasjonsfluidet er bestemt kan operasjonsmodus for formasjonstesteren 10 justeres slik at boblepunktet ikke overskrides og slik at gassen forblir oppløst i formasjonsfluidet under trykktesten.

Formasjonstesteren 10 kan for eksempel varierbart styre nedtrekksvolumet i sylinderen 175 under trykktesten. Den mest effektive metode for å styre nedtrekksvolumet er å benytte avbruddstrykket omtalt tidligere. Det vil normalt også være ønskelig å kunne senke raten for å forbedre nøyaktigheten til avbruddstrykkmetodene.

Alternativt kan formasjonstesteren 10 på varierbar måte styre nedtrekksraten til nedtrekksstempelet 170 for å holde seg over boblepunkttrykket. Dersom formasjonens sfæriske mobilitet kan estimeres kan det som utlagt tidligere også beregnes en rate som vil holde nedtrekkstrykket over boblepunktet.

Alternativt kan formasjonstesteren 10 også på varierbar måte styre både nedtrekksvolumet og nedtrekksraten til nedtrekksstempelet 170, som omtalt ovenfor.

Formasjonstesteren 10 kan på varierbar måte styre nedtrekket til nedtrekksstempelet 170 for manuelt eller automatisk å holde et bestemt trykk i sylinderen 175. Når det utføres manuelt vil informasjon om det målte trykk under trykktesten bli registrert og/eller sendt til overflaten der det overvåkes og analyseres. Ved å benytte informasjon om det beregnede boblepunkt kan kommandoer sendes til formasjonstesteren 10, for å variere nedtrekksprosedyren og unngå boblepunktet i den påfølgende trykktest, som omtalt tidligere. Når det utføres automatisk vil informasjon om trykktesten bli sendt til styreenheten 190 for analyse av boblepunktet. Styreenheten 190 vil da automatisk justere nedtrekksvolumet og/eller hastigheten til nedtrekksstempelet 170 for den påfølgende nedtrekksprosedyre, for å unngå at boblepunktet overskrides, som omtalt ovenfor.

En annen operasjonsmodus innebærer en konsistent nedtrekkshastighet for nedtrekksstempelet 170 under trykktesten. Formasjonstesteren 110 vil typisk ikke endre nedtrekkshastigheten til nedtrekksstempelet 179 under trykktesten. Styreenheten 190 kan imidlertid endre nedtrekkshastigheten til nedtrekksstempelet 170 under et nedtrekk ved å styre den hydrauliske pumpe 66. Uansett bør nedtrekksstempelet 170 under nedtrekket holde en i det vesentlige konstant nedtrekkshastighet inntil styreenheten 190 justerer nedtrekkshastigheten. Selv om posisjonsinformasjon for nedtrekksstempelet 170 under nedtrekket kan tas med i beregningen ved enhver trykktestberegning, kan det å ikke holde en konstant nedtrekkshastighet for stempelet 170 påvirke nøyaktigheten av trykktest-målingene og -beregningene. Det å holde en konstant nedtrekkshastighet kanimidlertid være vanskelig å oppnå, på grunn av avvik ved oppstart, avstengning eller annen inkonsistent oppførsel av den elektriske motor 64 og den hydrauliske pumpe 66, så vel som andre systemfaktorer.

For å holde nedtrekkshastigheten til nedtrekksstempelet 170 i det vesentlige konstant, kan formasjonstesteren 10 sende posisjonsinformasjon om nedtrekksstempelet 170 til styreenheten 190. Styreenheten 190 benytter posisjonsinformasjonen til å beregne nedtrekkshastigheten til stempelet 170. Basert på disse beregningene vil styreenheten avgjøre om det må utføres justeringer i det hydrauliske system 200 under nedtrekket av nedtrekksstempelet 170 for å holde en i det vesentlige konstant nedtrekkshastighet.

Figur 15 illustrerer en annen metode for å holde en i det vesentlige konstant nedtrekkshastighet ved å benytte en hydraulisk terskel 406, for eksempel en sekvensialiseringsventil, nedstrøms for den hydrauliske pumpe 66. Den hydrauliske terskel 406 vil kreve at den hydrauliske motor 64 og den hydrauliske pumpe 66 når et bestemt hyrdaulisk trykk før hydraulikkfluidet tillates å passere gjennom den hydrauliske terskel 406. Det minste hydrauliske trykk kunne for eksempel settes til 2500 psi over borehullstrykket. Således vil den hydrauliske terskel tillate at trykket bygger seg opp før dette trykk tillates å virke på nedtrekksstempelet 170. Dersom den samme hydrauliske last i den hydrauliske pumpe 66 da holdes vil forflytningen for en gitt dybde og for et gitt sett av betingelser i omgivelsene være konstant og nedtrekkshastigheten for nedtrekksstempelet 170 vil i det vesentlige være konstant.

Figur 16 illustrerer en annen metode for å holde en fast nedtrekkshastighet med en trykkompensert varierbar begrenser 408 i den hydrauliske strømningsledning 93 nedstrøms for den hydrauliske pumpe 66. Den varierbare begrenser 408 vil holde en konstant hydraulikkstrømningsrate uavhengig av den påkrevede hydrauliske last.

Nedtrekksstempelet 170 vil derfor være i stand til å utføre et nedtrekk med en konstant hastighet uavhengig av det faktiske nedtrekkstrykk oppnådd i strømningsledningen 93.

Figur 17 illustrerer en annen operasjonsmodus som tillater formasjonstesteren 10 å utføre en sprengtest. Sprengtesten kan utføres når nedtrekksstempelet 170 ikke kan trekkes ned raskt nok til å skape et tilstrekkelig stort trykkfall for trykktesten. For å utføre sprengtesten vil formasjonstesteren 10 lukke strømningsledningsventilen 179 for å isolere sylinderen 175 fra puten 140. Nedtrekksstempelet 170 trekkes så ned for å skape et trykkfall i sylinderen 175 og strømningsledningen 93 bak strømningsledningsventilen 179. Strømningsledningsventilen 179 åpnes så for å danne et trykkfall på putesiden av strømningsledningen 93 som er stort nok til å oppnå et tilstrekkelig nedtrekk for en trykktest. Strømningsledningsventilen 179 lukkes ved aktivere solenoidventilen 412 som vil rette trykksatt hydraulikkfluid fra pumpen 66 til aktuatoren for ventilen 179. Mens strømningsledningsventilen 179 er lukket kan trykket i strømningsledningen oppstrøms for strømningsledningsventilen 179 (på putesiden) overvåkes av trykktransduseren 160d. Strømningsledningsventilen 179 kan åpnes ved å deaktivere solenoidventilen 412 og ved å aktivere solenoidventilen 410. Sprengtesten tillater således formasjonstesteren 10 å skape en større trykkfall enn når nedtrekksstempelet 170 trekkes ned under en typisk trykktest, på grunn av trykkfallet som skapes før formasjons fluidet kommer inn i sylinderen 175.

En annen operasjonsmodus tillater formasjonstesteren 10 å foreta justeringer under trykktesten når det gjelder tetningen dannet av tetningsputen 140 i formasjonsprøvetakersammenstillingen 50 mot borehullsveggen 151 eller slamkaken 149. Som nevnt ovenfor kan operasjonsbetingelsene i borehullet 8 endre seg under trykktesten i form av enten en endring i trykket eller en forringelse av borehullsveggen 151. Den elektriske motor 64, den hydrauliske pumpe 66, den hydrauliske manifold 62, utjevningsventilen 60, formasjonsprøvetakersammenstillingen 50, eller en hvilken som helst annen del av det hydrauliske system 200, kan også påvirke evnen til å opprettholde en skikkelig tetning mot slamkaken 149 eller borehullsveggen 151.

Formasjonstesteren 10 foretar justeringer ved å overvåke integriteten til tetningen av puten 140 ved å anvende trykktransduseme 160a-d. Formasjonstesteren 10 bruker datafra transduseme til å foreta justeringer manuelt ved å benytte data sendt frem og tilbake mellom overflaten og styreenheten 190, eller automatisk ved å sende informasjon fra overvåkningen til styreenheten 190 for analyse. Dersom for eksempel det overvåkede trykk nærmer seg det tidligere målte borehullstrykk kan det være at det ikke er blitt

dannet en skikkelig tetning. Dersom det foreligger en utilstrekkelig tetning kan styreenheten 190 trekke tilbake puten 140 og starte trykktesten på nytt. Det kan også oppstå lekkasje under trykktesten som vil medføre at puten 140 ikke vil tette skikkelig. Dersom tetningen bryter sammen kan formasjonstesteren 10 foreta justeringer i det hydrauliske system 200 for å variere kraften fra puten 140 mot slamkaken eller borehullsveggen 151. Styreenheten 190 kan for eksempel øke det hydrauliske trykk for å tillate puten 140 å utøve en større kraft mot slamkaken 149 eller borehullsveggen 151. I tillegg kan verktøyet 10 sende informasjon om justeringene til overflaten, så vel som informasjon om den ytterligere tid som kreves for å kunne kjøre trykktesten på en skikkelig måte, selv om formasjonstesteren 10 foretar disse justeringene automatisk.

Alternativt kan formasjonstesteren 10 omfatte en sekvensialiseringsventil, tilsvarende ventilen 192 omtalt ovenfor, som vil kreve et minstetrykk på puten 140 for utøvelse av en kraft mot slamkaken 149 eller borehullsveggen 151, før trykktesten kan utføres. Selv om størrelsen på trykket ikke kan garantere en god tetning vil sekvensialiseringsventilen sikre at et tilordnet minstetrykk påføres puten 140 før trykktesten kan utføres.

Styreenheten 190 kan også benyttes for å variere en hvilken som helst av trykktestparameterene, for å eksperimentere med, og optimalisere testprosedyrene. For eksempel kan trykkoppbyggingen, nedtrekkshastigheten, nedtrekksvolumet, putekraften eller hvilken som helst annen parameter varieres for så å registrere eventuelle endringer av resultatene av formasjonstrykktesten. Resultatene kan så analyseres av styreenheten 190 og testprosedyrene kan endres for å oppnå mer nøyaktige formasjonstrykkmålinger.

Selv om spesifikke utførelsesformer er vist og beskrevet kan modifikasjoner av disse utføres av fagmenn på området uten at ånden og trekkene ifølge oppfinnelsen forlates. Utførelseformene som her er beskrevet er bare ment som eksempler og ikke som begrensninger. Mange variasjoner og modifikasjoner er mulige og innen omfanget av oppfinnelsen. Følgelig vil beskyttelsesomfanget ikke være begrenset av utførelsesformene beskrevet ovenfor, men bare av de følgende patentkrav, idet omfanget til disse omfatter alle ekvivalenter i forhold til innholdet utlagt i patentkravene.

Claims

Patentkrav

1. Fremgangsmåte for testing av en nedihullsformasjon (9), omfattende å innrette en formasjonstester (10) på en borestreng (5) i et borehull (8);

å utføre en formasjonstestprosedyre med nevnte formasjonstester (10) som omfatter å danne en tetning mellom en formasjonsprøvetakersammenstilling (50) i nevnte formasjonstester (10) og formasjonen (9);

å trekke ned et nedtrekksstempel (170) i et kammer i nevnte formasjonstester for å danne et volum i kammeret;

å trekke formasjonsfluid inn i volumet i nevnte kammer; og

å overvåke trykket i nevnte kammer; Karakterisert ved

å avgjøre om trykket i nevnte kammer er mindre enn boblepunkttrykket i formasjonsfluidet trukket inn i kammeret;

å fastholde posisjonen til nevnte nedtrekksstempel (170) inntil frigjort formasjonsfluidgass igjen er oppløst i formasjonsfluidet i nevnte kammer; og å fortsette nedtrekkingen av nevnte nedtrekksstempel (170).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det å justere nevnte formasjonstestprosedyre omfatter å sende formasjonstestprosedyredata fra nevnte formasjonstester (10) til overflaten;

å sende formasjonstestprosedyrekommandoer fra overflaten til en styreenhet (190) i nevnte formasjonstester (10); og

å justere nevnte formasjonstestprosedyre ved hjelp av nevnte styreenhet (190).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det å justere nevnte formasjonstestprosedyre omfatter å sende formasjonstestprosedyredata til en styreenhet (190) i nevnte formasjonstester (10);

å analysere nevnte formasjonstestprosedyredata ved hjelp av nevnte styreenhet (190); og å justere nevnte formasjonstestprosedyre ved hjelp av nevnte styreenhet (190).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det å overvåke trykket i nevnte kammer omfatter å benytte en trykktransduser (160).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det å justere nevnte formasjonstestprosedyre omfatter å tilbakestille nevnte nedtrekksstempel (170);

å utføre nevnte formasjonstestprosedyre der volumomfanget dannet ved å trekke ned nevnte nedtrekksstempel (170) er redusert.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det å justere nevnte formasjonstestprosedyre omfatter å tilbakestille nevnte nedtrekksstempel (170);

å gjenta nevnte formasjonstestprosedyre mens overvåking av posisjonen til nevnte nedtrekksstempel (170);

å bestemme volumet dannet ved å trekke ned nevnte nedtrekksstempel (170);

å bestemme boblepunktet til formasjons fluidet;

å tilbakestille nevnte nedtrekksstempel (170); og

å utføre nevnte formasjonstestprosedyre, idet denne omfatter å holde trykket i nevnte kammer over boblepunkttrykket til formasjonsfluidet mens nevnte nedtrekksstempel (170) trekkes ned.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å holde trykket i nevnte kammer over boblepunkttrykket til formasjonsfluidet omfatter å minske volumet dannet av nevnte nedtrekksstempel (170).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å holde trykket i nevnte kammer over boblepunkttrykket til formasjonsfluidet omfatter å minske nedtrekkshastigheten til nevnte nedtrekksstempel (170).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å holde trykket i nevnte kammer over boblepunkttrykket til formasjonsfluidet omfatter å minske volumet dannet av nevnte nedtrekksstempel (170) og å minske nedtrekkshastigheten til nevnte nedtrekksstempel (170).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å holde trykket i nevnte kammer over boblepunkttrykket til formasjonsfluidet omfatter å på varierbar måte styre volumet

dannet av nevnte nedtrekksstempel (170) mens nevnte nedtrekksstempel (170) trekkes ned.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å holde trykket i nevnte kammer over boblepunkttrykket til formasjonsfluidet omfatter å på varierbar måte styre nedtrekkshastigheten til nevnte nedtrekksstempel, mens nevnte nedtrekksstempel (170) trekkes ned.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der det å holde trykket i nevnte kammer over boblepunkttrykket til formasjonsfluidet omfatter å på varierbar måte styre volumet dannet av nevnte nedtrekksstempel og nedtrekkshastigheten til nevnte nedtrekksstempel (170), mens nevnte nedtrekksstempel (170) trekkes ned.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfatter å overvåke posisjonen til nevnte nedtrekkstempel (170) under nevnte formasjonstestprosedyre;

å på varierbar måte styre nedtrekket til nevnte nedtrekksstempel for å holde en i det vesentlige konstant nedtrekkshastighet for nevnte nedtrekksstempel (170).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, videre omfattende å overvåke posisjonen til nevnte nedtrekksstempel (170) ved hjelp av en styreenhet (190) i nevnte formasjonstester (10);

å analysere posisjonen til nevnte nedtrekkstempel (170) ved hjelp av nevnte styreenhet (190) under nedtrekket av nevnte nedtrekksstempel (170); og

å styre nevnte formasjonstestprosedyre ved hjelp av nevnte styreenhet (190).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfatter å tilbakestille nevnte nedtrekksstempel (170);

å skape et trykkfall i nevnte kammer ved å isolere nevnte kammer fra formasjonsfluidet og å trekke ned nevnte nedtrekkstempel (170) for å danne et volum i nevnte kammer;

å tillate formasjonsfluidet forbindelse med volumet i nevnte kammer; og å trekke formasjonsfluid inn i volumet i nevnte kammer.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, der det å isolere nevnte kammer omfatter å ved hjelp av en styreenhet (190) styre en strømningsledningsventil mellom nevnte formasjonsprøvetakersammenstilling (50) og nevnte sylinder.