NO342027B1 - System og fremgangsmåte for å bestemme en strømingsprofil i en avbøyd injeksjonsbrønn - Google Patents
System og fremgangsmåte for å bestemme en strømingsprofil i en avbøyd injeksjonsbrønn Download PDFInfo
- Publication number
- NO342027B1 NO342027B1 NO20061904A NO20061904A NO342027B1 NO 342027 B1 NO342027 B1 NO 342027B1 NO 20061904 A NO20061904 A NO 20061904A NO 20061904 A NO20061904 A NO 20061904A NO 342027 B1 NO342027 B1 NO 342027B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- injection
- temperature
- well
- well model
- profile
- Prior art date
Links
- 238000000034 method Methods 0.000 title claims abstract description 55
- 238000002347 injection Methods 0.000 title claims description 131
- 239000007924 injection Substances 0.000 title claims description 131
- 239000012530 fluid Substances 0.000 claims abstract description 72
- XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N water Substances O XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N 0.000 claims description 21
- 230000035699 permeability Effects 0.000 claims description 6
- 230000008569 process Effects 0.000 claims description 6
- 238000012545 processing Methods 0.000 claims description 6
- 239000007788 liquid Substances 0.000 claims description 3
- 238000009529 body temperature measurement Methods 0.000 abstract description 4
- 230000015572 biosynthetic process Effects 0.000 description 13
- 238000010586 diagram Methods 0.000 description 4
- 230000004907 flux Effects 0.000 description 4
- 238000004134 energy conservation Methods 0.000 description 3
- 238000012986 modification Methods 0.000 description 3
- 230000004048 modification Effects 0.000 description 3
- 238000011084 recovery Methods 0.000 description 3
- 239000000243 solution Substances 0.000 description 3
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 2
- 238000004519 manufacturing process Methods 0.000 description 2
- 239000011435 rock Substances 0.000 description 2
- 238000012546 transfer Methods 0.000 description 2
- 238000001816 cooling Methods 0.000 description 1
- 238000012937 correction Methods 0.000 description 1
- 230000007423 decrease Effects 0.000 description 1
- 238000009795 derivation Methods 0.000 description 1
- 238000006073 displacement reaction Methods 0.000 description 1
- 238000011010 flushing procedure Methods 0.000 description 1
- 230000004941 influx Effects 0.000 description 1
- 239000000463 material Substances 0.000 description 1
- 238000005259 measurement Methods 0.000 description 1
- 230000009467 reduction Effects 0.000 description 1
- 238000007670 refining Methods 0.000 description 1
- 230000000630 rising effect Effects 0.000 description 1
- 230000000007 visual effect Effects 0.000 description 1
Classifications
-
- E—FIXED CONSTRUCTIONS
- E21—EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
- E21B—EARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
- E21B47/00—Survey of boreholes or wells
- E21B47/10—Locating fluid leaks, intrusions or movements
- E21B47/103—Locating fluid leaks, intrusions or movements using thermal measurements
-
- E—FIXED CONSTRUCTIONS
- E21—EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
- E21B—EARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
- E21B47/00—Survey of boreholes or wells
- E21B47/06—Measuring temperature or pressure
- E21B47/07—Temperature
Landscapes
- Physics & Mathematics (AREA)
- Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Geology (AREA)
- Mining & Mineral Resources (AREA)
- Geophysics (AREA)
- Environmental & Geological Engineering (AREA)
- Fluid Mechanics (AREA)
- General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Geochemistry & Mineralogy (AREA)
- Measuring Volume Flow (AREA)
- Injection Moulding Of Plastics Or The Like (AREA)
Abstract
Det er tilveiebrakt et system og en fremgangsmåte for å bestemme en strømningsprofil i en avbøyd brønn. Systemet og fremgangsmåten benytter temperaturmålinger og en modelleringsteknikk som muliggjør bruk av temperaturprofiler til å utlede strømningsprofiler for fluid injisert inn i avbøyde brønner.
Description
BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Teknisk område
[0001] Foreliggende oppfinnelse vedrører et system og fremgangsmåte for å bestemme en strømningsprofil i en brønn, og spesielt for å bestemme en strømningsprofil i en avbøyd injeksjonsbrønn.
[0002] I en rekke brønner blir forskjellige parametere målt for å bestemme spesielle brønnkarakteristikker. Temperaturlogging har f.eks. blitt brukt til å profilere injeksjonsmengden i vertikale brønner. Eksisterende fremgangsmåter for å analysere injeksjonsprofiler er utformet for vertikale brønner hvor injeksjonsintervallet vanligvis er lite og tiden for spyling av brønnhullsvolumet er neglisjerbar. Forskyvningsprosessen av reservoarfluidet kan også representeres ved hjelp av en radial strømningsmodell.
US 3709032 beskriver en brønnloggingsprosess for måling av temperatur for å bestemme injeksjonsprofilen til et reservoarintervall som forbedres ved å injisere en temperaturpulserende væske av kjent mengde og karakteristisk temperatur over en kort tid, å måle en hastighet ved dybden av temperaturmålingen i brønnen og å bestemme den tilsvarende raten ved dybden av tilstrømningen av fluid inn i reservoarintervallet.
[0003] Hvis imidlertid brønnhullet er avbøyd, muliggjør slike fremgangsmåter ikke profilering av injeksjonsmengden. Retningsbrønner eller avbøyde brønner, slik som horisontale brønnhull, oppviser derfor større problemer ved evaluering og forutsigelse av strømningsprofiler for injeksjonsbrønner.
KORT OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN
[0004] Generelt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et system og en fremgangsmåte for å bruke en brønnmodell til å bestemme karakteristikker for en injeksjonsbrønn. Systemet og fremgangsmåten muliggjør f.eks. bruk av temperaturprofiler i en avbøyd injeksjonsbrønn til å bestemme en strømningsprofil for en slik brønn.
Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet til å tilveiebringe en fremgangsmåte for å bestemme karakteristikker for en injeksjonsbrønn, ved trinnene:
å fremskaffe en innledende temperaturprofil langs et avbøyd brønnhull forut for injeksjon;
å måle temperaturen til et injeksjonsfluid forut for injeksjon;
å injisere injeksjonsfluidet inn i det avbøyde brønnhullet;
å etablere en temperaturprofil;
å avstenge injeksjonsbrønnen for en avstengningsperiode; og
å bestemme en strømningsprofil for injeksjonsfluidet under avstengningsperioden basert på en brønnmodell som benytter den innledende temperaturprofilen, temperaturen til injeksjonsfluidet og temperaturprofilen.
Foreliggende oppfinnelse er videre egnet til å tilveiebringe et system omfattende:, en temperatursensor utplassert i et avbøyd brønnhull i en injeksjonsbrønn for å fremskaffe temperaturdata langs brønnhullet; og
et prosessorsystem innrettet for å motta temperaturdataene og for å benytte temperaturdataene ved utledning av en strømningsprofil under en avstengningsperiode for et fluid som injiseres langs det avbøyde brønnhullet.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
[0005] Visse utførelsesformer av oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegningene, hvor like henvisningstall betegner like elementer, og hvor:
[0006] Fig. 1 er et grunnriss av et avslutnings- og avfølings-system utplassert i en retningsbrønn i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse;
[0007] Fig. 2 er et grunnriss av det systemet som er illustrert på fig.1 for å vise et fluid som injiseres inn i brønnen i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse;
[0008] Fig. 3 er et flytskjema som generelt representerer en utførelsesform av den metodologien som brukes til å bestemme en strømningsprofil i en brønn, i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse;
[0009] Fig. 4 er en skjematisk representasjon av et prosessorbasert styresystem som kan brukes til å utføre hele eller en del av metodologien for å bestemme strømningsprofil i en gitt brønn, i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse;
[0010] Fig. 5 er et flytskjema som generelt representerer en fremgangsmåte for å bestemme strømningsprofiler basert på temperaturprofiler under fluidinjeksjon i en retningsbrønn, i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse;
[0011] Fig. 6 er en grafisk representasjon som plotter temperatur mot avstand langs et brønnhull under en tidlig injeksjonsperiode;
[0012] Fig. 7 er et grafisk representasjon i likhet med den på fig.6, men med en annen injeksjonsgeometri;
[0013] Fig. 8 er en grafisk representasjon likhet med den på fig.6, men på et senere injeksjonstidspunkt;
[0014] Fig. 9 er en grafisk representasjon i likhet med den på fig.7, men ved et senere injeksjonstidspunkt;
[0015] Fig. 10 er et flytskjema som generelt representerer en fremgangsmåte for å bestemme strømningsprofiler basert på temperaturprofiler i en retningsbrønn under en avstengningsperiode, i henhold til en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse;
[0016] Fig. 11 er en grafisk representasjon som plotter temperatur mot avstand langs et brønnhull under en avstengningsperiode;
[0017] Fig. 12 er en grafisk representasjon i likhet med den på fig.11, men med en annen injeksjonsgeometri;
[0018] Fig. 13 er en skjematisk representasjon av et prosessorsystem som mottar data relatert til temperaturprofiler og andre brønnparametere for å utlede strømningsprofiler;
[0019] Fig. 14 er en skjematisk representasjon av en retningsbrønn inndelt i et multisegment-gittersystem for modellering;
[0020] Fig. 15 er en grafisk representasjon av dimensjonsløs temperatur plottet som funksjon av dimensjonsløs tid; og
[0021] Fig. 16 er et flytskjema som generelt representerer en fremgangsmåte for å bestemme gjennomstrømningsmengder for et antall intervaller langs en retningsbrønn.
DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
[0022] I den følgende beskrivelse blir det gitt mange detaljer for å tilveiebringe en forståelse av foreliggende oppfinnelse. Vanlig fagkyndige på området vil imidlertid forstå at foreliggende oppfinnelse kan praktiseres uten disse detaljene, og at mange forskjellige varianter eller modifikasjoner fra de beskrevne utførelsesformene kan være mulige.
[0023] Foreliggende oppfinnelse angår generelt et system og en fremgangsmåte for å bestemme strømningsprofiler i en retningsbrønn. Temperaturmålinger blir tatt langs et brønnhull, og disse målingene blir brukt til å bestemme strømningsprofiler langs avbøyde injeksjonsbrønner, slik som en hovedsakelig horisontal injeksjonsbrønn. I noen anvendelser blir en strømningsprofil utledet basert på data fremskaffet under injeksjon av et fluid inn i retningsbrønnen. I andre anvendelser blir en strømningsprofil utledet basert på data fremskaffet under en avstengningsperiode etter injeksjon eller under perioder med gjenopptatt injeksjon.
[0024] Et temperaturavfølingssystem, slik som en distribuert temperatursensor, er utplassert med en driftsavslutning og muliggjør temperaturmålinger å bli tatt under fluidinjeksjonsperioder eller under avstengningsperioder. Basert på innsamlede temperaturdata kan strømningsprofiler for det injiserte fluidet langs retningsbrønnen utledes.
[0025] Når et kjølig fluid, slik som en væske, f.eks. vann eller olje, eller en gass, blir injisert inn i et varmt reservoar, inntreffer generelt en rekke termiske endringer. Under injeksjonen beveger kjølig fluid seg f.eks. gjennom brønnhullet og inn i reservoaret mens varme strømmer fra reservoaret mot brønnhullet. En lignende effekt inntreffer langs brønnhullsaksen når fluid strømmer fra bøyningen eller hælen i brønnhullet mot tåen, og varme strømmer fra tåen i brønnhullet mot hælen. De termiske karakteristikkene til varmestrømningen kan modelleres på en måte som gjør det mulig å bestemme strømningsprofilen for fluidstrømningen inn i reservoaret. Andre faktorer, slik som termisk konduktivitet for den omgivende formasjon, kan også benyttes ved modellering av strømningsprofilen, som diskutert nedenfor.
[0026] Hvis injeksjonen av kjølig fluid blir stoppet for derved å skape en avstengningsperiode, inntreffer videre andre unike termiske endringer som muliggjør bestemmelse av injeksjonsprofiler. Når f.eks. injeksjonen stopper, begynner brønnhullet å bli varmet opp, men ikke nødvendigvis jevnt. Temperaturgjenvinningen tilveiebringer en indikasjon på hvor det kjølige fluidet ble beveget inn i reservoaret under injeksjonen. Reservoarintervaller som mottok betydelige mengder med injisert fluid, er f.eks. langsommere når det gjelder å stige i temperatur under avstengningsperioden. Disse termiske endringene blir anvendt på modeller som muliggjør utledning av strømningsprofiler, som diskutert nedenfor.
[0027] Det vises generelt til fig.1, hvor et system 20 er illustrert i samsvar med en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Systemet 20 omfatter en avslutning 22 utplassert i en brønn 24. I dette eksempelet er brønnen 24 en avbøyd brønn eller retningsbrønn som har en hovedsakelig vertikal seksjon 26 og en avbøyd seksjon 28, slik som den hovedsakelig horisontale seksjonen som er illustrert på fig. 1. Brønnen 24 er definert ved hjelp av et brønnhull 30 boret i en formasjon 32 som f.eks. har ett eller flere fluider, slik som olje og vann. En produksjonsrørledning 33 strekker seg nedover inn i brønnhullet 30 fra et brønnhode 34 anordnet f.eks. langs en havbunn eller en jordoverflate 36. I det illustrerte eksempelet strekker produksjonsrøret 33 seg til en ledesko 38 som kan være plassert ved den nedre enden av den vertikale seksjonen 26, over en hæl 40 for den avbøyde seksjonen 28. Avslutningen 22 er anordnet i den avbøyde seksjonen 28 og kan strekke seg fra ledeskoen 38 gjennom hælen 40 mot en tå 42 i brønnen 24. I mange anvendelser er brønnhullet 30 fôret med et fôringsrør 44 som kan være perforert for å muliggjøre fluidstrømning gjennom dette.
[0028] Som videre illustrert omfatter systemet 20 et temperatur-avfølingssystem 46. Temperatur-avfølingssystemet 46 kan f.eks. omfatte en distribuert temperatursensor (DTS) 48 som er i stand til kontinuerlig å avføle temperatur langs den avbøyde seksjonen 28 i brønnhullet 30 ved flere posisjoner. Den distribuerte temperatursensoren 48 kan være koplet til en styringsenhet 50 som er innrettet for å motta og behandle de temperaturdata som er fremskaffet langs brønnhullet 30. Som diskutert mer detaljert nedenfor, muliggjør styringsenheten 50 bruk av temperaturdataene i forbindelse med en modell over brønnen for å utlede injeksjonsstrømningsprofiler for fluid som strømmer fra avslutningen 22 inn i formasjonen 32 langs den avbøyde seksjonen 28 av brønnen 24.
[0029] Under injeksjon, blir et fluid, slik som vann, pumpet ned gjennom rørledningen 33 og inn i avslutningen 22 langs den illustrerte horisontale seksjonen av brønnen. Fluidet blir tvunget utover langs den avbøyde seksjonen 28 slik at fluid strømmer fra avslutningen 22 inn i formasjonen 32, som antydet ved piler 52 på fig. 2. Injeksjonsprofilen eller strømningsprofilen til det fluidet som beveger seg fra brønnhullet 30 inn i formasjonen 32, er ofte ikke uniform. Strømningen kan f.eks. være betydelig større i nærheten av hælen 40 i forhold til tåen 42. Formasjons materialet kan også variere langs lengden av den avbøyde seksjonen 28, som kan strekke seg over en betydelig avstand, f.eks. opp til flere kilometer.
[0030] Det vises generelt til fig.3, hvor et eksempel på fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er illustrert i form av et flytskjema. Bestemmelse av strømningsprofiler langs en gitt injeksjonsbrønn omfatter å utplassere et sensorsystem i brønnen med en opererbar injeksjonsavslutning, som illustrert ved hjelp av blokk 54. Et injeksjonsfluid blir så injisert inn i formasjonen 32 via avslutningen 22, som illustrert ved hjelp av blokk 56. Sensorsystemet kan omfatte en distribuert temperatursensor utformet for å avføle temperatur langs den avbøyde brønnhullsseksjonen 28, som illustrert ved hjelp av blokk 58. Som diskutert mer fullstendig nedenfor, kan avføling av brønnparametere utføres under injeksjon og/eller etter injeksjon under en avstengningsperiode. En brønnmodell kan så anvendes for å bestemme strømningsprofilen til injisert fluid langs den avbøyde seksjonen 28 til brønnen 24, som illustrert ved hjelp av blokk 60.
[0031] Noen eller alle de fremgangsmåtene som er skissert under henvisning til figurene 1-3, kan utføres ved hjelp av styringsenheten 50 som omfatter en automatisk system 62, slik som det behandlingssystemet som er skjematisk illustrert på fig.4. Det automatiske systemet 62 kan være et datamaskinbasert system med en sentralenhet (CPU) 64. CPU 64 kan være operativt koplet til temperaturavfølingssystemet 46, et lager 66, en innmatingsanordning 68 og en utmatingsanordning 70. Innmatingsanordningen 68 kan omfatte en rekke innretninger, slik som et tastatur, en mus, en talegjenkjenningsenhet, en berøringsskjerm, andre innmatingsanordninger eller kombinasjoner av slike innretninger. Utmatingsanordningen 70 kan omfatte en visuell og/eller hørbar utmatingsinnretning, slik som en monitor med et grafisk brukergrensesnitt. I tillegg kan behandlingen utføres på en enkelt innretning eller flere innretninger ved brønnstedet, i avstand fra brønnstedet eller med visse anordninger plassert ved brønnen og andre anordninger plassert i avstand fra brønnen.
[0032] For automatisk bestemmelse av en strømningsprofil eller flere strømningsprofiler for fluid injisert inn i formasjonen 32, kan en modell som benytter temperaturendringer langs den avbøyde seksjonen 28 som en indikator på strømningsprofiler, lagres ved hjelp av det automatiske systemet 62 i f.eks. lageret 66. Som best illustrert på fig.5 innebærer den generelle løsningen for å fremskaffe en innledende temperaturprofil langs i det minste den avbøyde brønnseksjonen 28, som antydet i blokk 72. I tillegg blir temperaturen til det injiserte fluidet, f.eks. vann, målt som antydet i blokk 74. Denne verdien kan også lagres i det automatiske systemet 62 for bruk ved modellering av injeksjonsprofilen. I mange anvendelser av modelleringsteknikken kan en større kontrast mellom temperaturen til det injiserte fluidet og temperaturen til reservoaret forbedre nytten av modellen. Som et eksempel kan det injiserte fluidet være ved en temperatur på 15-21 ºC, og et reservoar kan være ved en temperatur på 93-115 ºC. Temperaturen til det injiserte fluidet og reservoaret kan imidlertid variere betydelig fra én anvendelse og et miljø til andre. Fluidet blir så injisert, som illustrert i blokk 76. Deretter blir temperaturprofilene fremskaffet langs den avbøyde seksjonen 28, og disse dataene blir levert til det automatiske systemet 62 via temperaturavfølingssystemet 46, som illustrert i blokk 78. Temperaturprofilene kan tas under injeksjon eller under en avstengningsperiode etter injeksjon, avhengig av den spesielle modellen som anvendes. I alle fall blir modellen brukt til å utlede en strømningsprofil for det injiserte fluidet, som illustrert i blokk 80. De innsamlede dataene kan f.eks. behandles i henhold til modellen/algoritmen som er lagret i det automatiske systemet 62, for automatisk å presentere en brønnoperatør med detaljert informasjon om injeksjonsstrømningsprofilen via f.eks. en utmatingsanordning 70.
[0033] Til å bestemme strømningsprofilene kan en gitt brønnmodell benytte de termiske oppførselskarakteristikkene som inntreffer under injeksjon. Et eksempel på en brønn hvor injektiviteten avtar langs en horisontal brønnakse som illustrert på fig.6, som viser et diagram over temperatur plottet som funksjon av avstand langs den horisontale seksjonen av brønnhullet. Kurven illustrerer temperaturendringer langs den horisontale brønnseksjonen under de første få timene av injeksjonen. Som illustrert ved hjelp av en kurvelinje 82 ved 0,002 døgn, kurvelinje 84 ved 0,01 døgn, kurvelinje 86 ved 0,03 døgn, kurvelinje 88 ved 0,05 døgn, kurvelinje 90 ved 0,07 døgn, kurvelinje 92 ved 0,1 døgn og kurvelinje 94 ved 0,2 døgn, blir en gradvis fremskridelse av temperaturfronten i brønnen observert på grunn av en meget større injektivitet mot bøyen 40 enn bunnen 42. En avkjøling eller reduksjon av temperaturen ved bøyen eller hælen 40 er også illustrert grafisk.
[0034] De termiske karakteristikkene til en brønn hvor injektivitet er skråstilt mot bunnen eller tåen 42 som illustrert på fig.7. I dette eksempelet blir en meget hurtigere bevegelse av brønntemperaturfronten observert som antydet av plasseringen av kurvelinjene 82, 84, 86, 88, 90, 92 og 94.
[0035] Det vises generelt til figurene 8 og 9, hvor temperaturprofiler for de eksemplene som er angitt på henholdsvis fig.6 og 7, igjen er illustrert grafisk, men ved en betydelig senere periode under injeksjonen. På hver av disse figurene representerer en kurve 96 en temperaturprofil etter ett injeksjonsdøgn, og en kurve 98 representerer en temperaturprofil etter to injeksjonsdøgn. De termiske karakteristikkene, slik som de som er illustrert på fig.6, 7, 8 og 9, demonstrerer termiske endringer som inntreffer under injeksjon av fluid inn i formasjonen 32. Disse termiske forandringene kan brukes i en passende modell til å bestemme strømningsprofiler. Injeksjon av et kjøligere fluid inn i reservoaret ved forskjellige hastigheter langs den avbøyde seksjonen 28, skaper med andre ord termiske endringer over injeksjonsperioden. Ved å måle de termiske endringene nøyaktig via f.eks. en distribuert temperatursensor 48, de aktuelle injeksjonsstrømningsprofilene utledes ved hjelp av modellen.
[0036] Ved andre faser i prosessen kan nyttige termiske data også fremskaffes. Etter en injeksjonsfase kan f.eks. en avstengningsfase føre til interessante termiske hendelser som kan modelleres for å tilveiebringe en injeksjonsstrømningsprofil. Når injeksjonen av fluidet starter, begynner brønnen å bli å varmet opp, men ikke nødvendigvis jevnt. Opptakelse av temperaturprofiler under denne temperaturgjenvinningsperioden gir en indikasjon på hvor det kjøligste injeksjonsfluidet beveger seg inn i reservoaret under injeksjonen. Reservoarintervaller som mottar en større strømning av det kjøligste fluidet, er f.eks. langsomst når det gjelder å gjenvinne varme under avstengningsperioden. Temperaturprofilene som tas under en avstengningsperiode, kan derfor brukes til å bestemme injeksjonsstrømningsprofiler.
[0037] Som best vist på fig.10 innebærer den generelle metodologien for å utnytte avstengningsdata å fremskaffe en innledende temperaturprofil langs minst en avbøyd brønnseksjon 28, som antydet i blokk 100. Temperaturen til det injiserte fluidet, f.eks. vann, blir også målt, som antydet i blokk 102. Injeksjonsfluidet blir så injisert, som illustrert i blokk 104. Etter en injeksjonsperiode, f.eks. to døgn med injeksjon, blir injeksjonen stanset under en avstengningsperiode, som illustrert i blokk 106. Deretter blir temperaturprofiler fremskaffet langs den avbøyde seksjonen 28, som illustrert i blokk 108. Disse dataene sammen med andre innsamlede data, kan leveres til det automatiske systemet 62 via temperaturavfølingssystemet 46. Ved å anvende den riktige modellen, kan avstengningstemperaturdataene benyttes til å utlede en injeksjonsstrømningsprofil langs den avbøyde seksjonen 28 i brønnen 24. I noen anvendelser blir injeksjonen gjenopptatt, og den gjenopptatte injeksjonen kan følges av en etterfølgende avstengningsperiode, som antydet i blokk 110. De gjentatte injeksjons- og avstengnings-periodene kan brukes til å fremskaffe ytterligere data, til å verifisere resultater og/eller til kontinuerlig å overvåke injeksjonsstrømningsprofilen. Det skal også bemerkes at passende modeller også kan utformes for å benytte de termiske karakteristikkene til en brønn når injeksjon blir gjenopptatt etter en avstengningsperiode. Etter hvert som fluidet blir reinjisert, varmes brønnen opp og en trinnstigning i temperaturen blir indikert. Dette trinnet beveger seg som en front langs den avbøyde seksjonen av brønnen og tilveiebringer en indikasjon på strømningsprofilen. Hvis f.eks. fronten beveger seg langsomt, indikerer dette vanligvis større strømning mot hælen til den avbøyde seksjonen. Hvis fronten derimot beveger seg hurtigere, kan dette indikere større strømning mot bunnen i brønnen.
[0038] Ved bestemmelse av strømningsprofilene basert på data fremskaffet under avstengningsperioden, benytter brønnmodellen termiske karakteristikker som inntreffer under avstengning. På fig.11 og 12 er diagrammer over temperatur plottet som funksjon av avstand langs den horisontale seksjonen av brønnen, tilveiebrakt for de scenarier som er beskrevet ovenfor under henvisning til figurene 6 og 7. De data som er grafisk illustrert på figurene 11 og 12 representerer imidlertid temperaturprofiler tatt under en avstengningsperiode som følger etter den injeksjonsperioden som er illustrert grafisk for et første scenario på figurene 6 og 8 og for et annet scenario på fig.7 og 9. Diagrammene på figurene 11 og 12 illustrerer temperaturendringer langs den horisontale brønnseksjonen ved forskjellige tidspunkter under avstengningen. Temperaturforandringene blir spesielt indikert ved hjelp av en kurve 112 som gir en temperaturprofil ved starten av avstengningsperioden, en kurve 114 som tilveiebringer en temperaturprofil ved 0,5 døgn inn i avstengningsperioden og en kurve 116 som tilveiebringer en temperaturprofil ved 1 døgn inn i avstengningsperioden. Fra temperaturprofildataene blir det tydelig at temperaturen hurtig tar seg opp ved intervaller i den avbøyde brønnen som har lavest injeksjonshastighet. Intervaller med større injektivitet, dvs. en større strømningsmengde inn i reservoaret, tar seg derimot langsommere opp igjen. Forskjellene i de termiske karakteristikkene til temperaturgjenvinningen langs lengden av den avbøyde brønnen, gjør det mulig å bestemme injeksjonsstrømningsprofilen.
[0039] I noen anvendelser kan nøyaktigheten til strømningsprofilene forbedres ved å ta hensyn til ytterligere brønnrelaterte parametere. Som illustrert på fig.13 kan bruken av en subjektmodell 118 innbefatte ytterligere innmatinger enn den primære innmatingen av temperaturprofilene 120. I dette eksempelet, blir modellen benytter eller behandlet i det automatiske prosessorsystemet 62, og en rekke data blir matet inn i modellen og prosessorsystemet 62 via f.eks. sensorer eller manuell innmating via innmatingsanordningen 68. For eksempel kan temperaturprofildata 120 leveres av den distribuerte temperatursensoren 48. Andre brønnrelaterte parametere, slik som nylig historie 122, permeabiliteten til reservoaret 124 injeksjonshastigheten 126, injeksjonsperioden 128 og/eller termisk konduktivitet 130, kan benyttes av modellen 118 i prosessorsystemet 62 for å tilveiebringe pålitelige injeksjonsstrømningsprofiler til en brønnoperatør.
[0040] En spesiell modell/algoritme for å bestemme strømningsprofiler basert på termiske data fremskaffet under injeksjon av fluid, kan ta hensyn til en rekke fysiske fenomener. Injeksjonen av et kjølig fluid inn i et forholdsvis varmt reservoar skaper f.eks. både en strømning av fluid og en strømning av varme. Kjølig eller kaldt fluid beveger seg gjennom brønnhullet og inn i reservoaret som varmestrømninger fra reservoaret mot brønnhullet. En lignende effekt inntreffer langs brønnaksen ved at fluid strømmer fra hælen til tåen, og varme strømmer fra tåen mot hælen.
[0041] En praktisk modell for å forutsi temperaturfordelingen langs brønnhullet når injeksjonsfluksen er spesifisert, eller for å estimere injeksjonsfluksfordelingen med målt temperaturprofil, kan beskrives som følger. Innledende antakelser er angitt i de følgende punkter:
(1) Trykk- og temperatur-gradienten i den retning som er parallell med aksen til den horisontale brønnen (x) er meget mindre enn i retningene (y og z) perpendikulært til aksen. Masse- og varme-overføringen langs x-retningen kan derfor neglisjeres.
(2) Viskositeten og densiteten til oljen og vannet er konstanter. Trykk- og vannmetnings-fordelingen blir dermed uavhengig av temperaturen. (3) Isotropisk formasjon.
(4) Ukomprimerbart injisert fluid.
(5) Åpen hullavslutning.
[0042] Brønnmodellen i denne utførelsesformen benytter videre en ligning for strømningshastighetsfordeling i brønnen og en ligning for temperaturfordelingen som beskrevet nedenfor.
(1) Ligning for brønnstrømningshastighetsfordeling
La Qwi(x,t) betegne den injiserte fluidvolumstrømningshastigheten langs brønnhullet (m<3>/time), og qwi(x,t) betegne fluidvolumhastigheten injisert inn i formasjonen for en enhetslengde av brønnhullet (m<2>/time). Massekonserveringen av injisert fluid i brønnhullet gir:
Qwi(x,t) - Qwi(x+dx,t) - qwi(x,t)dx=0
Integrering av ligning (1.1) fra hæl til tå, gir:
L
Qinj(t)�Qwi(0,t)� �q wi(x,t) dx
0
x (1.2) Qwi(x,t) �Qinj(t) - �q wi(�,t) d�
0
hvor Qinj(t) er den totale injeksjonshastigheten ved hælen i en horisontal brønn.
qwi(x,t)
Brønnstrømningshastighetsfordeling
(2) Temperaturfordelingsligning:
Den totale varme som er lagret i det tynne elementet dx, er:
betegner varmestrømningshastigheten fra for-
masjonen inn i enhetslengdebrønnhullet og Tw(x,t) betegne temperaturprofilen langs brønnhullet. Energikonserveringsligningen for elementet dx er:
hvor qwin og qwout betegner den varmestrøm som flyter inn i og ut av det tynne brønnelementet dx. qwin er sammensatt av to ledd: den varme som føres av det fluid som strømmer inn i elementet gjennom brønnhullets tverrsnittsareal ved x, ciQwi(x,t)TW(x,t), og den varme som strømmer fra formasjonen til brønnhullselementet gjennom brønnhullsoverflaten på grunn av varmeledning, qTw(x,t)dx. qwout er også sammensatt av to ledd: den varmen som føres av fluid som strømmer ut av elementet gjennom brønnhulls-tverrsnittsarealet ved x+dx, ciQwi(x+dx,t)TW(x+dx,t), og den varme som føres av det fluid som strømmer ut av elementet gjennom brønnhullsoverflaten, ciqwi(x,t)TW(x,t)dx.
Ved å erstatte qwin, qout og ligning (1.3) inn i (1.4) gir:
� T w
iqwiTw�ci A w .
� t
Ved å sette ligning (1.1) inn i ovennevnte ligning, fås:
hvor ci - varmekapasiteten til det injiserte fluidet (J/(m<3>.ºK));
Aw - strømningsareal i brønnhullet (m<2>); og
η - termisk konduktivitet i formasjonen (J/m. ºK.h)).
[0043] Varmetransport nær brønnhull - vanninjeksjon
Strømningsregimet nær brønnhullet kan anses som en stabil radial strømning. Betrakt et tynt radialt element mellom r og r+dr. Den totale varme som er lagret i dette elementet for vanninjeksjon er sammensatt av tre ledd: den varme som er lagret i vannfasen (Qw = 2 πrdr Φsw(x,r,t)cwT(x,r,t), den varme som er lagret i oljefasen Qo = 2 πrdr Φ[1 -sw(x,r,t)]coT(x,r,t), og den varme som er lagret i berget
hvor T(x,r,t) er temperaturfordelingen i reservoaret, Φ er porøsiteten, co er varmekapasiteten til olje (J/(m<3>. ºK)), og sw(x,r,t) er vannmetning.
betegne den innadgående radiale varmestrømningshastig-
het, qw(x,r,t) betegner den utadgående radiale vannvolumstrømningshastigheten og qo(x,r,t) betegner den utadgående oljevolumstrømningshastigheten. Energibevaringsligningen for dette radiale elementet er:
hvor qrin og qrout betegner varmestrømningen inn og ut av det tynne radiale elementet dr. qrin er sammensatt av to ledd: den varme som føres av oljen og vannet som strømmer inn i elementet gjennom den indre overflaten ved r, [cwqw(x,r,t)+coqo(x,r,t)]T(x,r,t), og den varme som strømmer inn i elementet gjennom den ytre overflaten ved r+dr på grunn av varmeledning, qT(x,r+dr,t). qrout er også sammensatt av to ledd: den varme som føres av oljen og vannet som strømmer ut av det radiale elementet gjennom den ytre overflaten ved r+dr, [cwqw(x,r+dr,t)+coqo(x,r+dr,t)]T(x,r+dr,t), og den varme som strømmer ut av det tynne elementet gjennom den indre overflaten ved r på grunn av varmeledning, qT(x,r,t).
Ved å sette de ovenfor angitte ligningene og ligning (1.6) inn i ligning (1.7), får vi:
La rwf(x,t) betegne vannfronten ved tiden t, og velg r ≤ rwf(x,t). Da er:
Nær brønnhullet, kan varmefluksen også betraktes som en konstant, dvs.
Ligning (1.8) blir:
Ved brønnhullet (r = rw), og:
Kombinering av ligning (1.10) med ligning (1.5) og velge ci = cw, gir:
Ligning (1.11) blir:
[0044] Varmetransport nær brønnhullet - oljeinjeksjon
For oljeinjeksjon er vannfasestrømningshastigheten lik qw(x,r,t) = 0, og vannmetningen er sw(x,r,t) = swi. Den totale varmemengden som er lagret i det radiale elementet, er sammensatt av tre ledd: den varmen som er lagret i vannfasen Qw = 2 πrdr ΦswicwT(x,r,t), den varmemengden som er lagret i oljefasen Qo = 2 πrdr Φ[1 -swi]coT(x,r,t), og den varmemengde som er lagret i bergarten Qr = 2 πrdr(1 - Φ)crT(x,r,t), dvs.
Likeledes er:
Energikonserveringsligningen for dette radiale elementet er:
Ved å sette inn de ovennevnte ligningene i ligning (1.7) gir:
I det stabile strømningsregimet nær brønnhullet blir:
Og, ligning (1.13) blir:
Ved brønnhullet (r = rw):
Kombinering av ligning (1.15) med ligning (1.5) og ved å velge ci = co, gir:
La:
Ligning (1.16) blir:
[0045] Grensebetingelse og startbetingelse
Grensebetingelsen blir spesifisert med injeksjonstemperaturen ved bøyen eller hælen (x = 0):
Temperaturen ved hælen Tw0(t) kan bestemmes med en brønnhullsvarmeoverføringsmodell slik som modellen til H. J. Ramey.
Startbetingelsen er:
hvor TR er reservoartemperaturen.
[0046] Brønnhullstemperaturforutsigelse - foroverproblem
Når reservoaregenskapene (porøsiteten Φ og permeabiliteten k), fluidegenskapene (densitet �o og�w, viskositeten μo og μw, relativ permeabilitet kro og krw), brønnhullsgeometri (brønnhullsdiameter rw, fluidstrømningsareal Aw, ruhet� og lengden av den perforerte seksjonen L) er spesifisert, så kan injeksjonshastighetsfordelingen qwi(x,t) bestemmes med en analytisk modell, slik som den modellen som er etablert av TUPREP, eller en numerisk modell slik som ECLIPSE100. Med den riktig definerte grensebetingelsen (1.18) og startbetingelsen (1.19), kan brønntemperaturprofilen Tw(x,t) så forutsies ved å løse ligning (1.12) for vanninjeksjon eller ligning (1.17) for oljeinjeksjon.
betegne den gjennomsnittlige injeksjonsfluksen ved tiden t = t0, og
Ligningene (1.12) og (1.17) kan omskrives som:
Enheten for qwi(x,t) og q0er slik at enheten for aw oga o er
for oljeinjeksjon. De betegner de L
dimensjonsløse variable. De dimensjonsløse former av ligning (1.20) og (1.21) er:
Eller, begge ligningene kan omskrives som:
La ς(tD) betegne den karakteristiske kurven langs hvilken temperaturen er uendret, dvs.,
Sammenlikning av ligning (1.24) med 1.25) gir:
Ligning (1.26) er den karakteristiske ligningen med hensyn til den partielle differensialligningen (1.24). Ligning (1.26) definerer en gruppe kurver, karakteristiske kurver. Det kan bevises at alle karakteristiske kurver ikke skjærer hverandre. Hvis en karakteristisk kurve krysser den positive ς-koordinaten, så er temperaturen på denne kurven spesifisert ved hjelp av startbetingelsen, dvs. lik reservoartemperaturen TR. Ellers vil kurven krysse den positive tD-koordinaten, og temperaturen på kurven er spesifisert av grensebetingelsen Tw(tDp), hvor tDp er skjæringen mellom den karakteristiske kurven og tidskoordinaten.
[0047] Den modelleringsteknikken som er beskrevet ovenfor, muliggjør bestemmelse av injeksjonsstrømningsprofiler hovedsakelig basert på temperaturprofiler fremskaffet under injeksjon av fluidet. Avstengningsperioden kan imidlertid også modelleres slik at injeksjonsstrømningsprofilene kan bestemmes basert på termisk informasjon fremskaffet under avstengningsperioden. De data som er fremskaffet og modellert under injeksjonsperioden og avstengningsperioden, kan selvsagt begge brukes ved bestemmelse av en injeksjonsprofil. De termiske dataene som er fremskaffet under injeksjon blir videre gjenopptatt etter en avstengningsperiode, eller dataene som er fremskaffet fra gjentatte injeksjons- og avstengnings-perioder kan alle kombineres for å bestemme og/eller verifisere en injeksjonsstrømningsprofil.
[0048] Et eksempel på en modelleringsteknikk som benytter termiske data fremskaffet under en avstengningsperiode til å utlede injeksjonsstrømningsprofiler, er beskrevet i de etterfølgende avsnitt. Først skal det bemerkes at temperaturprofilen i brønnhullet blir påvirket av fluidkonveksjonen og varmeledningen mellom brønnhullet og reservoaret. Fordi den termiske oppførselen til brønnen er avhengig av temperaturfordelingen omkring brønnhullet, kan et forfinet gitterblokkskjema brukes ved modellering. Som illustrert på fig.14 benytter modellen et gittersystem 132 som strekker seg i x, y og z-retningene. Ved å forfine gitterstørrelsen omkring brønnhullet 30, kan temperaturprofilen stabiliseres. Modellen kan med andre ord benytte et gittersystem som har en gitterstørrelse valgt slik at ytterligere forfining av de individuelle gitterstørrelser ikke påvirker temperaturen.
[0049] I denne type modell, kan det antas at temperaturfordelingen i reservoaret ved avstengningen har formen av to tydelige områder, ett med gjennomsnittlig reservoartemperatur og ett med temperaturen til brønnhullet ved avstengningen. Temperaturoppførselen ved brønnhullet kan uttrykkes som:
Løsningen av denne ligningen er illustrert på fig.15 uttrykt ved den dimensjonsløse temperaturen og den dimensjonsløse tiden. Anta at temperaturfronten er den samme som metningsfronten, og denne løsningen kan brukes til å relatere den totalt injiserte væske, vann, i dette eksempelet, inn i hvert intervall og radien til temperaturfronten er som følger:
Eller, uttrykt ved total injeksjonshastighet:
Denne ligningen blir brukt til å estimere strømningsprofilen langs brønnhullet med tDi bestemt fra fig.15. Denne fremgangsmåten relaterer injeksjonshastighet til temperaturen i et eksponensielt forhold.
[0050] En prosedyre for å estimere injeksjonsprofilen basert på termiske data fremskaffet under en avstengningsperiode, kan således oppsummeres som angitt i flytskjemaet på fig.16. Først blir starttemperaturen til reservoaret, Tr, fremskaffet, som illustrert i blokk 134. Den dimensjonsløse temperaturen for hvert intervall i gittersystemet 132 blir bestemt fra temperaturloggen og reservoartemperaturen: Td=(Tr-Ts)/(Tr-Tinj), som illustrert i blokk 136. For hver dybdeenhet for gittersystemet 132 kan den dimensjonsløse tiden tD bestemmes fra den kurven som er illustrert på fig.15, som angitt i blokk 138. Den dimensjonsløse tiden for hvert intervall langs brønnhullet 30 blir brukt i ligningen for å estimere korreksjonskoeffisienten A, som illustrert i blokk 140. Strømningshastigheten inn i reservoaret for dette intervallet er: A*tDi, som illustrert i blokk 142, og disse strømningshastighetene kan kombineres for å bestemme den totale injeksjonsstrømningsprofilen.
[0051] Modeller, slik som de som er beskrevet ovenfor, kan således brukes til å muliggjøre bestemmelse av injeksjonsstrømningsprofiler i avbøyde brønner, slik som horisontale brønner. Bruken av temperaturavfølingssystemer slik som distribuerte temperaturfølere, muliggjør videre den ønskede innsamling av termiske data som benyttes i modellene for å utlede nøyaktige injeksjonsstrømningsprofiler.
[0052] Selv om bare noen få utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet i detalj ovenfor, vil vanlig fagkyndige på området lett forstå at mange modifikasjoner er mulige uten i hovedsak å avvike fra læren ifølge oppfinnelsen. Slike modifikasjoner er derfor ment å være innbefattet innenfor rammen av denne oppfinnelsen slik den er definert i patentkravene.
Applications Claiming Priority (2)
| Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
|---|---|---|---|
| US51059603P | 2003-10-10 | 2003-10-10 | |
| PCT/IB2004/002877 WO2005035944A1 (en) | 2003-10-10 | 2004-09-02 | System and method for determining a flow profile in a deviated injection well |
Publications (2)
| Publication Number | Publication Date |
|---|---|
| NO20061904L NO20061904L (no) | 2006-05-09 |
| NO342027B1 true NO342027B1 (no) | 2018-03-12 |
Family
ID=34435109
Family Applications (1)
| Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
|---|---|---|---|
| NO20061904A NO342027B1 (no) | 2003-10-10 | 2006-04-28 | System og fremgangsmåte for å bestemme en strømingsprofil i en avbøyd injeksjonsbrønn |
Country Status (3)
| Country | Link |
|---|---|
| US (1) | US7536905B2 (no) |
| NO (1) | NO342027B1 (no) |
| WO (1) | WO2005035944A1 (no) |
Families Citing this family (27)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US20050149264A1 (en) * | 2003-12-30 | 2005-07-07 | Schlumberger Technology Corporation | System and Method to Interpret Distributed Temperature Sensor Data and to Determine a Flow Rate in a Well |
| US8146656B2 (en) * | 2005-09-28 | 2012-04-03 | Schlumberger Technology Corporation | Method to measure injector inflow profiles |
| RU2353767C2 (ru) * | 2006-02-17 | 2009-04-27 | Шлюмберже Текнолоджи Б.В. | Способ определения профиля проницаемости нефтяного пласта |
| US20080041594A1 (en) * | 2006-07-07 | 2008-02-21 | Jeanne Boles | Methods and Systems For Determination of Fluid Invasion In Reservoir Zones |
| US8230915B2 (en) * | 2007-03-28 | 2012-07-31 | Schlumberger Technology Corporation | Apparatus, system, and method for determining injected fluid vertical placement |
| US9874087B2 (en) * | 2009-09-18 | 2018-01-23 | Halliburton Energy Services, Inc. | Downhole temperature probe array |
| CA2785922A1 (en) * | 2009-12-31 | 2011-07-07 | Schlumberger Canada Limited | A method for determination of an inflow profile and parameters of a bottom-hole area in a multipay well |
| US8788251B2 (en) * | 2010-05-21 | 2014-07-22 | Schlumberger Technology Corporation | Method for interpretation of distributed temperature sensors during wellbore treatment |
| US20110301848A1 (en) * | 2010-06-08 | 2011-12-08 | Baker Hughes Incorporated | Method of diagnosing flow and determining compositional changes of fluid producing or injecting through an inflow control device |
| US8910714B2 (en) * | 2010-12-23 | 2014-12-16 | Schlumberger Technology Corporation | Method for controlling the downhole temperature during fluid injection into oilfield wells |
| US20140130591A1 (en) | 2011-06-13 | 2014-05-15 | Schlumberger Technology Corporation | Methods and Apparatus for Determining Downhole Parameters |
| CA2841777A1 (en) * | 2011-07-18 | 2013-01-24 | Shell Internationale Research Maatschappij B.V. | Distributed temperature sensing with background filtering |
| EP2597253B1 (en) * | 2011-11-25 | 2015-10-07 | Services Pétroliers Schlumberger | Dynamic prediction of downhole temperature distributions |
| WO2013085479A1 (en) * | 2011-12-06 | 2013-06-13 | Schlumberger Canada Limited | Method for interpretation of downhole flow measurement during wellbore treatments |
| RU2530806C1 (ru) * | 2013-11-07 | 2014-10-10 | Открытое акционерное общество "Татнефть" им. В.Д. Шашина | Способ определения заколонной циркуляции |
| MX2016010654A (es) * | 2014-02-18 | 2016-11-18 | Schlumberger Technology Bv | Método para interpretación de sensores de temperatura distribuidos durante las operaciones de pozo. |
| EP2985409A1 (en) * | 2014-08-12 | 2016-02-17 | Services Petroliers Schlumberger | Methods and apparatus of adjusting matrix acidizing procedures |
| RU2580547C1 (ru) * | 2014-12-19 | 2016-04-10 | Шлюмберже Текнолоджи Б.В. | Способ определения профиля закачки воды в нагнетательной скважине |
| CA2925181C (en) | 2015-03-26 | 2022-04-26 | Chevron U.S.A. Inc. | Methods, apparatus, and systems for steam flow profiling |
| US10280722B2 (en) | 2015-06-02 | 2019-05-07 | Baker Hughes, A Ge Company, Llc | System and method for real-time monitoring and estimation of intelligent well system production performance |
| US10101194B2 (en) | 2015-12-31 | 2018-10-16 | General Electric Company | System and method for identifying and recovering from a temporary sensor failure |
| US10401207B2 (en) | 2016-09-14 | 2019-09-03 | GE Oil & Gas UK, Ltd. | Method for assessing and managing sensor uncertainties in a virtual flow meter |
| US11940318B2 (en) | 2016-09-27 | 2024-03-26 | Baker Hughes Energy Technology UK Limited | Method for detection and isolation of faulty sensors |
| EA033411B1 (ru) * | 2017-03-10 | 2019-10-31 | Obschestvo S Ogranichennoj Otvetstvennostyu Termosim | Способ определения профиля приемистости нагнетательной скважины |
| GB2565034B (en) * | 2017-05-24 | 2021-12-29 | Geomec Eng Ltd | Improvements in or relating to injection wells |
| AU2019252540A1 (en) | 2018-04-12 | 2020-11-19 | Board Of Supervisors Of Louisiana State University And Agricultural And Mechanical College | Systems and processes for performing artificial lift on a well |
| CN110017133B (zh) * | 2019-05-23 | 2024-05-10 | 广州海洋地质调查局 | 一种水平井产出剖面测试和堵水方法和装置 |
Citations (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US3709032A (en) * | 1970-12-28 | 1973-01-09 | Shell Oil Co | Temperature pulsed injectivity profiling |
| US6305216B1 (en) * | 1999-12-21 | 2001-10-23 | Production Testing Services | Method and apparatus for predicting the fluid characteristics in a well hole |
| US6618677B1 (en) * | 1999-07-09 | 2003-09-09 | Sensor Highway Ltd | Method and apparatus for determining flow rates |
Family Cites Families (14)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US2739475A (en) * | 1952-09-23 | 1956-03-27 | Union Oil Co | Determination of borehole injection profiles |
| US3480079A (en) * | 1968-06-07 | 1969-11-25 | Jerry H Guinn | Well treating methods using temperature surveys |
| US3913398A (en) * | 1973-10-09 | 1975-10-21 | Schlumberger Technology Corp | Apparatus and method for determining fluid flow rates from temperature log data |
| FR2538849A1 (fr) * | 1982-12-30 | 1984-07-06 | Schlumberger Prospection | Procede et dispositif pour determiner les caracteristiques d'ecoulement d'un fluide dans un puits a partir de mesures de temperature |
| US5085276A (en) * | 1990-08-29 | 1992-02-04 | Chevron Research And Technology Company | Production of oil from low permeability formations by sequential steam fracturing |
| US5415037A (en) * | 1992-12-04 | 1995-05-16 | Chevron Research And Technology Company | Method and apparatus for monitoring downhole temperatures |
| AU2003255294A1 (en) * | 2002-08-15 | 2004-03-11 | Sofitech N.V. | Use of distributed temperature sensors during wellbore treatments |
| US6981549B2 (en) * | 2002-11-06 | 2006-01-03 | Schlumberger Technology Corporation | Hydraulic fracturing method |
| US6997256B2 (en) * | 2002-12-17 | 2006-02-14 | Sensor Highway Limited | Use of fiber optics in deviated flows |
| GB2408329B (en) * | 2002-12-17 | 2005-09-21 | Sensor Highway Ltd | Use of fiber optics in deviated flows |
| US8011430B2 (en) * | 2003-03-28 | 2011-09-06 | Schlumberger Technology Corporation | Method to measure injector inflow profiles |
| US7441603B2 (en) * | 2003-11-03 | 2008-10-28 | Exxonmobil Upstream Research Company | Hydrocarbon recovery from impermeable oil shales |
| US20050149264A1 (en) * | 2003-12-30 | 2005-07-07 | Schlumberger Technology Corporation | System and Method to Interpret Distributed Temperature Sensor Data and to Determine a Flow Rate in a Well |
| US7398680B2 (en) * | 2006-04-05 | 2008-07-15 | Halliburton Energy Services, Inc. | Tracking fluid displacement along a wellbore using real time temperature measurements |
-
2004
- 2004-09-02 WO PCT/IB2004/002877 patent/WO2005035944A1/en active Application Filing
- 2004-09-02 US US10/575,029 patent/US7536905B2/en not_active Expired - Fee Related
-
2006
- 2006-04-28 NO NO20061904A patent/NO342027B1/no not_active IP Right Cessation
Patent Citations (3)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| US3709032A (en) * | 1970-12-28 | 1973-01-09 | Shell Oil Co | Temperature pulsed injectivity profiling |
| US6618677B1 (en) * | 1999-07-09 | 2003-09-09 | Sensor Highway Ltd | Method and apparatus for determining flow rates |
| US6305216B1 (en) * | 1999-12-21 | 2001-10-23 | Production Testing Services | Method and apparatus for predicting the fluid characteristics in a well hole |
Also Published As
| Publication number | Publication date |
|---|---|
| US20070068672A1 (en) | 2007-03-29 |
| WO2005035944A1 (en) | 2005-04-21 |
| NO20061904L (no) | 2006-05-09 |
| US7536905B2 (en) | 2009-05-26 |
Similar Documents
| Publication | Publication Date | Title |
|---|---|---|
| NO342027B1 (no) | System og fremgangsmåte for å bestemme en strømingsprofil i en avbøyd injeksjonsbrønn | |
| Ramazanov et al. | Thermal modeling for characterization of near wellbore zone and zonal allocation | |
| CA2898876C (en) | Modeling acid distribution for acid stimulation of a formation | |
| Cramer et al. | Diagnostic fracture injection testing tactics in unconventional reservoirs | |
| Seth et al. | Numerical model for interpretation of distributed temperature sensor data during hydraulic fracturing | |
| NO20121356A1 (no) | Metode for fortolkning av distribuerte temperatursensorer under behandling av bronnhull | |
| NO20111348A1 (no) | Fremgangsmate for a bestemme fluidinnstrommingsprofil og naerbronnborings romlige parametere | |
| Sui et al. | Comprehensive modeling for temperature distributions of production and geothermal wells | |
| Sun et al. | A new comprehensive numerical model for fracture diagnosis with distributed temperature sensing DTS | |
| NO340729B1 (no) | Fremgangsmåte for simulering av re-injisering av borekaks i et borehull | |
| App | Field cases: nonisothermal behavior due to Joule-Thomson and transient fluid expansion/compression effects | |
| US10174612B2 (en) | Method for determining a water intake profile in an injection well | |
| Hashmi et al. | Estimating reliable gas rate with transient-temperature modeling for interpreting early-time cleanup data during transient testing | |
| Trina et al. | An integrated horizontal-and vertical-flow simulation with application to wax precipitation | |
| Hashish et al. | Analytical approach for injection profiling through warm-back analysis in multilayer reservoirs | |
| US11060395B2 (en) | Method for zonal injection profiling and extraction of hydrocarbons in reservoirs | |
| App | Flow profile estimation in horizontal, hydraulically fractured wells using a Péclet number approach | |
| WO2013062446A1 (ru) | Способ определения профиля притока флюидов многопластовых залежей | |
| Muradov et al. | Temperature modeling and analysis of wells with advanced completion | |
| Ribeiro et al. | Detecting fracture growth out of zone using temperature analysis | |
| Glasbergen et al. | Model, measure, and optimize fluid placement in formations with reservoir pressure heterogeneities | |
| Zhang et al. | Flow Profile Determination from Inversion of Distributed Temperature Measurements | |
| Lavery et al. | Determining Produced Fluid Properties for Accurate Production Profiling During a Drill Stem Test Using Thermal Imaging Technology. | |
| Mao et al. | Fracture diagnostic using distributed temperature measurements during stimulation fluid flow-back | |
| Zheng et al. | A non-isothermal wellbore model with complex structure and its application in well testing |
Legal Events
| Date | Code | Title | Description |
|---|---|---|---|
| MM1K | Lapsed by not paying the annual fees |