NO341717B1 - Stakking av seismiske støydata for å analysere mikroseismiske hendelser - Google Patents

Abstract

Det blir beskrevet en fremgangsmåte for å bestemme seismiske hendelsesdata fra indikasjoner på seismisk støy, hvor fremgangsmåten innbefatter å motta seismiske trasedata fra et antall posisjoner, og å tilveiebringe en virtuell traseverdi (ERvirtual) som seismiske hendelsesdata for en virtuell traseposisjon ut fra de seismiske trasedataene. Et system og et datamaskinprogramprodukt for å bestemme seismiske hendelsesdata er også beskrevet. 1

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

1. Teknisk område

[0001] Den foreliggende beskrivelse angår seismiske verktøy som brukes ved underjordiske undersøkelser, og spesielt teknikker for å minimalisere støy og sørge for deteksjon av mikroseismiske hendelser.

2. Bakgrunn for oppfinnelsen

[0002] Undergrunnsformasjoner kan overvåkes ved å bruke en eller flere seismiske mottakere. Mottakerne kan være geofoner plassert ved overflaten eller nedsenket i brønner eller på havbunnen. Mottakerne kan også være hydrofoner plassert på disse samme stedene, men følsomme bare for visse typer bølger. Mottakerne som er plassert i brønner, kan være grunne (vanligvis over den formasjonen som er av interesse) eller dype (ved eller under den formasjonen som er av interesse). Seismiske mottakere kan være følsomme for seismiske bølger langs en viss akse eller de som forplanter seg på en hvilken som helst akse. Mottakerne kan likeledes være følsomme bare for visse typer seismiske bølger, eller for flere typer. De som er følsomme for visse forplantningsakser, kalt retningsmottakere, kan være forbundet med andre retningsmottakere, for eksempel i et sett med tre ortogonale mottakere som samler informasjon om bølgene i tre dimensjoner. Disse tredimensjonale informasjonene kan roteres matematisk ved bruk av trigonometriske funksjoner for å utlede informasjon med hensyn til bølgeforplantning i x-akse-retningen, y-akseretningen og z-akse-retningen i forhold til gravitasjonen. Alternativt kan matematisk rotasjon frembringe translasjon av dataene i forhold til et brønnhull, en hovedretning eller et hvilket som helst annet referansepunkt.

[0003] Mikroseismisk overvåking vedrører passiv overvåking av en formasjon med hensyn på seismiske hendelser som er meget små. Slike hendelser kan innbefatte de seismiske effektene som genereres i en formasjon ved oppsprekking, tømming, oppfylling, behandling, forkastningsbevegelse, sammenbrudd, vanngjennombrudd, kompaktering eller lignende undergrunnsintervensjoner eller effekter. Et av hovedproblemene med mikroseismisk overvåking som med andre former for seismisk overvåking, er støy. Med mikroseismiske hendelser blir imidlertid problemene forsterket fordi signalstyrken generelt er meget liten. Dette betyr i sin tur at en liten mengde med støy som ikke ville forårsake noen særlig effekt i forbindelse med en vanlig aktiv seismisk undersøkelse, forårsaker en betydelig forringelse av signal/støyforholdet ved en mikroseismisk undersøkelse.

[0004] Mikroseismiske undersøkelser innbefatter oppgaver slik som å motta data fra en mottaker, lokalisere data som overskrider en viss terskel og analysere disse dataene som er over terskelen, for å bestemme informasjon om visse hendelser. Data som ikke oppfyller terskelkravet kan betraktes som støydata og kan forkastes eller ganske enkelt ikke bli registrert.

[0005] Mikroseismiske data kan analyseres som et sett med flere mottakere som tilveiebringer data for en felles analyse. Data blir samlet inn fra en mottaker og relatert til de andre dataene som er innsamlet fra andre mottakere for å utlede ytterligere informasjon om formasjonen. Informasjon fra tre mottakere kan for eksempel trianguleres for å estimere posisjonen til en seismisk hendelse.

[0006] Det som trengs, er en fremgangsmåte og et system for å gjøre bruk av de seismiske dataene, slik som mikroseismiske data som tidligere ble antatt å inneholde bare støydata, for å utlede informasjon om hendelser.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0007] Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

[0008] Det blir beskrevet en fremgangsmåte for å bestemme seismiske hendelsesdata fra indikasjoner på seismisk støy, hvor fremgangsmåten innbefatter å motta seismiske trasedata fra et antall posisjoner og tilveiebringe en virtuell traseverdi (ERvirtual) som seismiske hendelsesdata for en virtuell traseposisjon fra de seismiske trasedataene.

[0009] Det er også beskrevet et system for å bestemme seismiske hendelsesdata fra indikasjoner på seismisk støy, hvor systemet innbefatter et antall seismiske mottakere for å tilveiebringe seismiske trasedata, idet minst to av antallet seismiske mottakere er innrettet for å tilveiebringe en virtuell traseposisjon, og minst en prosessor innrettet for å motta de seismiske trasedataene fra de minst to seismiske mottakerne som inngangsinformasjon og for å utføre en fremgangsmåte som omfatter å tilveiebringe en virtuell traseverdi (ERvirtual) som de seismiske hendelsesdataene for den virtuelle traseposisjonen.

[0010] Videre er det beskrevet et datamaskinprogramprodukt som innbefatter maskinlesbare instruksjoner lagret på et maskinlesbart medium. Instruksjonene er for å bestemme seismiske hendelsesdata ved å implementere en fremgangsmåte som innbefatter å motta seismiske trasedata fra et antall posisjoner, og tilveiebringe en virtuell traseverdi (ERvirtual) som seismiske hendelsesdata for en virtuell traseposisjon fra de seismiske trasedataene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0011] Det innholdet som anses som oppfinnelsen blir spesielt pekt ut og tydelig angitt i patentkravene etter beskrivelsen. De foregående og andre formål, egenskaper og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse tatt i forbindelse med de vedføyde tegningene, hvor:

Fig. 1 illustrerer et system for seismisk overvåking.

Fig. 2 illustrerer en utførelsesform av en behandlingsenhet for behandling av data som indikerer seismisk aktivitet.

Fig. 3 er et flytskjema som illustrerer eksempler på aspekter ved en fremgangsmåte for å overvåke seismiske hendelser.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

<[0012]>Undergrunnsformasjoner er av interesse av en rekke grunner. Slike formasjoner kan brukes til produksjon av hydrokarboner, lagring av hydrokarboner eller andre forbindelser, gruvedriftsoperasjoner eller en lang rekke forskjellige andre anvendelser. En fremgangsmåte som brukes til å fremskaffe informasjon vedrørende undergrunnsformasjoner, er å bruke akustiske eller seismiske bølger til å undersøke formasjonen. Seismiske bølger kan genereres inn i formasjonen, og de resulterende reflekterte bølgene kan mottas og analyseres for å frembringe informasjon om geologien til formasjonen. Slike undersøkelser blir referert til som aktive seismiske undersøkelser.

[0013] Mikroseismisk overvåking vedrører passiv overvåking av en formasjon med hensyn på seismiske hendelser som er meget små. Ved passiv overvåking blir formasjonen ikke avspurt i og for seg, men seismiske mottakere blir plassert for å motta direkte eventuelle seismiske bølger som genereres av hendelser som inntreffer i formasjonen. Slike hendelser kan innbefatte de seismiske effektene som genereres i en formasjon ved oppsprekking, tømming, overfylling, behandling, forkastningsbevegelse, sammenbrudd, vanngjennombrudd, kompaktering eller andre lignende undergrunnsintervensjoner eller effekter. Disse ytterligere informasjonene om disse hendelsene kan være meget nyttig for å bestemme visse inngrep for å forbedre bruken av formasjonen eller tilveiebringe ytterligere sikkerhetsforanstaltninger i visse situasjoner. Det er for eksempel vanlig ved hydrokarbonproduksjon å sprekke opp en formasjon. Under denne operasjonen blir fluid og oppstøttingsmiddel pumpet ned i en brønn under høyt trykk for å generere ytterligere oppsprekking i en sone av brønnen. Oppstøttingsmiddelet blir pumpet inn i disse sprekkene og opprettholder dem etter at trykket er fjernet. Overvåking av de seismiske bølgene som genereres under og umiddelbart etter en oppsprekkingsoperasjon kan tilveiebringe kritisk informasjon om operasjonen, slik som retningen og utstrekningen av sprekkene som genereres.

[0014] Ifølge nok et anvendelseseksempel kan mikroseismisk overvåking brukes til å frembringe langsiktig overvåking for underjordiske lagringsanlegg og formasjoner hvorfra hydrokarboner eller vann blir produsert. Under visse forhold kan integriteten til disse formasjonene bli ødelagt og forårsake sammenbrudd. Slikke sammenbrudd kan utgjøre en fare for sikkerheten for de som befinner seg på overflaten, ettersom hele seksjoner av bakken kan falle ved sammenbruddet. Visse karakteristiske små seismiske bølger kan imidlertid ofte opptre før slik svikt, noe som gjør det mulig å foreta avhjelpende tiltak for å forsinke sammenbruddet og tilslutt varsle om det forestående sammenbruddet for å muliggjøre isolasjon av eventuelle farlige områder fra personalet.

<[0015]>Det vises til fig.1 hvor det er vist aspekter ved et utførelseseksempel av et system for seismisk overvåking 100. I en utførelsesform blir en eller flere undergrunnsformasjoner overvåket ved å bruke en eller flere seismiske mottakere 101-108. Hver mottaker 101-108 mottar seismiske bølger 110 som er generert av seismisk aktivitet, og genererer seismiske trasedata som representerer bølgene 110 og indikerer den seismiske aktiviteten. I denne utførelsesformen er de seismiske mottakerne passive seismiske mottakere. Hver mottaker 101-108 kan være en geofon (som vist på fig.1) og/eller en hydrofon neddykket i brønner eller på havbunnen. Hver mottaker 101-108 kan være en analog eller digital mottaker. Andre typer seismiske mottakere som er kjent nå eller i fremtiden kan også brukes. Som vist på fig.1 kan mottakerne 101-108 være plassert i en posisjon på en overflate 115 av jorden 120 som omgir formasjonene, og kan også være anordnet i en posisjon inne i et eller flere brønnhull 125 som er blitt boret inn i jorden 120 og som kan strekke seg inn i og/eller gjennom formasjonene. I den foreliggende utførelsesformen er mottakere 101, 102, 103 og 104 plassert på overflaten 115, og mottakere 105, 106, 107 og 108 er neddykket i brønnhullene 125. Antallet og posisjonen av mottakerne 101-108 er bare eksempler. Et hvilket som helst antall eller en hvilken som helst utforming av mottakerne kan brukes ved forskjellige ønskede dybder.

[0016] Mottakerne 101-108 kan være plassert i grunne brønner (vanligvis over den formasjonen som er av interesse), dype brønner (for eksempel ved eller under den formasjonen som er av interesse) eller ved overflaten 115. Mottakerne 101-108 kan være følsomme for seismiske bølger 110 langs en viss akse eller de som forplanter seg langs en hvilken som helst akse. Mottakerne 101-108 kan likeledes være følsomme bare for visse typer seismiske bølger, eller flere typer. Disse mottakerne 101-108 som er følsomme for visse forplantningsakser blir kalt retningsmottakere 101-108, og disse kan være forbundet med andre retningsmottakere 101-108. Flere retningsmottakere 101-108 kan for eksempel være forbundet med hverandre i et sett med tre ortogonale mottakere som samler informasjon om bølgene 110 i tre dimensjoner. Denne tredimensjonale informasjonen kan roteres matematisk ved hjelp av trigonometriske funksjoner for å utlede informasjon med hensyn til bølgeforplantning langs x-aksen, y-aksen og z-aksen i forhold til gravitasjonen.

Alternativt kan matematisk rotasjon tilveiebringe translasjon av data i forhold til brønnhullet 125, en hovedretning eller et hvilket som helst annet referansepunkt.

<[0017]>I en utførelsesform kan mottakerne 101-108 være representert som en eller flere antall mottakere. Mottakerne 101, 102, 103 og 104 kan for eksempel representere et første antall 130, og mottakerne 105, 106, 107 og 108 kan representere et annet antall 140. I en utførelsesform er mottakerne 101-104 det første antallet 130 og anordnet for å tilveiebringe en første virtuell traseposisjon 135, og mottakerne 105-108 i det andre antallet 140 er innrettet for å tilveiebringe en annen virtuell traseposisjon 145.

<[0018]>Det vises til fig.2 hvor hver mottaker 101-108 kan være forbundet med en behandlingsenhet 200, slik som en datamaskin (eller data fra mottakerne 101-108 kan leveres til en datamaskin) for analyse. Behandlingsenheten 200 kan innbefatte, uten noen begrensning, minst en kraftforsyning 205, en inn/ut-databuss 210, en prosessor 215, en lagringsanordning eller et lagringssystem 220, en klokke 225 eller en annen tidsmålingsanordning, og andre komponenter (ikke vist) slik som en innmatingsanordning og en utmatingsanordning. Kraftforsyningen 205 kan være innlemmet i et hus sammen med andre komponenter for behandlingsenheten 200, eller kan være fjerntilkoblet slik som ved en ledningsforbindelse. Andre komponenter som anses egnet, kan være innbefattet.

<[0019]>Behandlingsenheten 200 mottar generelt trasedata fra en eller flere av mottakerne 101-108 og behandler trasedataene, slik som ved hjelp av de fremgangsmåtene som er beskrevet her. Hver mottaker 101-108 kan være kommunikasjonsmessig forbundet med behandlingsenheten 200 ved hjelp av en direkte forbindelse, slik som en ledningsforbindelse. I en utførelsesform kan den ene eller de flere komponentene i behandlingsenheten 200 være innbefattet i en eller flere av mottakerne 101-108 i et felles hus, og/eller kan være plassert med eller nær en eller flere av mottakerne 101-108. I en annen utførelsesform kan hver mottaker 101-108 være kommunikasjonsmessig forbundet med behandlingsenheten 200 via en trådløs forbindelse. Den trådløse forbindelsen kan tilveiebringes ved hjelp av en antenne (og annet egnet trådløst utstyr) for generering av et trådløst kommunikasjonssignal.

Illustrasjonene på fig.1 og 2 er ikke begrensende og kun eksempler på en utførelsesform av nettet 100.

<[0020]>De seismiske bølgene som er av interesse for mikroseismisk overvåking, har vanligvis meget liten amplitude. En liten mengde med støy kan følgelig forårsake en betydelig forringelse av signal/støy-forholdet i en mikroseismisk undersøkelse. Det er imidlertid blitt oppdaget at ved å analysere flere sett med bølger 110 som har et meget dårlig signal/støy-forhold, gir nyttig informasjon og kan føre til deteksjon av hendelser som tidligere ikke kunne detekteres ettersom de befant seg under terskelverdiene for deteksjon.

<[0021]>Det er tilveiebrakt et system og en fremgangsmåte for å analysere seismiske data, slik som mikroseismiske data, som innbefatter seismiske trasedata fra et antall seismiske mottakere 101-108, og detekterer mikroseismiske hendelser. De mikroseismiske trasedataene kan analyseres som et sett hvor flere av mottakerne 101-108 tilveiebringer trasedata for en felles analyse. Trasedataene blir innsamplet fra et antall mottakere 101-108 og beregnet for å danne et enkelt virtuelt punkt. Det virtuelle punktet kan så undersøkes for å bestemme om det har vært en mikroseismisk hendelse. Resultatene fra flere virtuelle punkter kan trianguleres for å bestemme posisjonen for hendelsen. Selv om systemene og fremgangsmåtene som er beskrevet her, blir beskrevet i forbindelse med mikroseismisk overvåking, kan systemene og fremgangsmåtene også brukes for aktiv overvåking og/eller andre typer passiv overvåking.

[0022] Fig.3 illustrerer en fremgangsmåte 300 for å overvåke seismiske hendelser, som kan benyttes i, men som ikke er begrenset til, passiv mikroseismisk overvåking. Fremgangsmåten 300 innbefatter et eller flere trinn 305, 310, 315, 320 og 325.

Fremgangsmåten 300 blir her beskrevet i forbindelsen med antallet 130 av mottakere 101-104, selv om fremgangsmåten kan utføres i forbindelse med et hvilket som helst antall og en hvilken som helst konfigurasjon av mottakere.

[0023] I det første trinnet 305 blir en strøm av trasedata fra hver av et antall av mottakerne 101-104 mottatt, slik som ved hjelp av prosessoren 215. Trasedataene kan innbefatte data vedrørende seismiske hendelser og data som betraktes som støy. Hver strøm av trasedata innbefatter et antall datapunkter generert av en respektiv mottaker 101-104 i løpet av en valgt tidsvarighet eller et valgt tidsvindu. Antallet datapunkter fra en enkelt mottaker 101-104 over den valgte tidsvarigheten blir referert til som en "trase". Disse datapunktene kan også refereres til som en "trasedatastrøm".

[0024] I en utførelsesform innbefatter det antallet mottakere som brukes til å generere et virtuelt punkt, hver av mottakerne 101-104, og innbefatter dermed fire (4) mottakere. Antallet mottakere kan imidlertid være to mottakere, tre mottakere eller et hvilket som helst antall og enhver kombinasjon av mottakerne 101-108. Når flere virtuelle punkter videre blir beregnet fra de flere antallene av mottakere 101-108, kan hver enkelt mottaker blant antallet velges fra et hvilket som antall mottakere 101-108, og kan innbefatte mottakere som er valgt blant andre antall, dvs. at flere antall kan dele felles mottakere.

<[0025]>I det andre trinnet 310 kan de verdiene som er mottatt fra mottakerne 101-104, normaliseres for å oppnå en skalaverdi, slik som en skalaverdi med et maksimum lik en (1). I en utførelsesform kan normaliseringen oppnås ved hjelp av en fremgangsmåte som innbefatter å dividere de verdiene som er mottatt fra mottakerne 101-104 med standardavviket.

[0026] I det tredje trinnet 315 blir de trasene som er mottatt fra hver av mottakerene 101-104 brukt til å beregne en virtuell traseverdi.

[0027] I en utførelsesform kan en verdi for hver trase som er mottatt fra hver respektiv mottaker 101-104, dvs. en "traseverdi", beregnes ved å addere verdiene for datapunktene i trasen for den respektive mottakeren 101-104, dvs. verdien av hvert datapunkt som er generert av den respektive mottakeren 101-104 innenfor den valgte tidsvarigheten.

[0028] Den følgende navngivnings- og nummereringskonvensjonen er tilveiebrakt for å illustrere fremgangsmåten 300 som beskrives her. Navngivnings- og nummereringskonvensjonen som er brukt, er valgt vilkårlig og er bare tilveiebrakt for å forklare.

[0029] "Rn" svarer til et spesifikt mottakernummer blant antallet mottakere, ved en gitt posisjon ved overflaten eller nede i hullet i en brønn, slik som brønnhullet 125.

Mottakere 101, 102, 103 og 104 kan for eksempel henholdsvis svare til R1, R2, R3 og R4. "ERn" svarer til en traseverdi for en mottaker som har et tilsvarende mottakernummer. "ERvirtual" svarer til en virtuell traseverdi beregnet fra antallet mottakere. "Trasex" svarer til hver av et antall datapunkter i en spesiell trase i et spesifikt tidsvindu.

[0030] Antallet datapunkter (Trasex) som er innsamlet fra hver mottaker (Rn) kan brukes til å beregne en traseverdi (ERn). Ved å bruke flere traseverdier, f.eks.

E(R1, R2, R3…Rn), kan den virtuelle traseverdien (ERvirtual) bestemmes.

[0031] I en utførelsesform kan hver traseverdi (ERn) oppnås ved ganske enkelt å addere verdiene av hvert datapunkt (Trasex) i hver trase, dvs. i hver trase som er mottatt fra de respektive mottakerne 101-104. I andre utførelsesformer kan hver traseverdi (ERn) beregnes ved å bruke fremgangsmåter som innbefatter statistisk analyse, datatilpasning og datamodellering. Eksempler på statistiske analyser innbefatter å beregne en summering, et gjennomsnitt, et varians, en standardavvik, en t-fordeling, et konfidensintervall og andre metoder. Eksempler på datatilpasning innbefatter forskjellige regresjonsmetoder, slik som lineær regresjon, minste kvadraters metode, segmentert regresjon, hierarkisk lineær modellering og andre. Eksempler på datamodellering innbefatter direkte seismisk modellering, indirekte seismisk modellering og andre.

<[0032]>I en utførelsesform blir traseverdiene (ERn) fra antallet (f.eks. et antall 130) av mottakerne 101-104 summert for å bestemme en virtuell traseverdi (ERvirtual).

[0033] Den virtuelle traseverdien (ERvirtual) kan så beregnes fra et hvilket som helst antall traseverdier (ERn). En slik beregning kan representeres ved ligningen:

1. ERvirtual = [ER1 …ERn]

[0034] Denne ligningen [ER1 …ERn] representerer en sum av traseverdiene (ERn) fra et antall mottakere (Rn). Antallet innbefatter en første mottaker representert ved "ER1", og et antall ytterligere mottakere representert ved "ERn". Antallet ytterligere mottakere (ERn) er potensielt uendelig og bare begrenset av muligheten for å behandle og presentere pålitelige data.

[0035] Et eksempel på en beregning av den virtuelle traseverdien blir tilveiebrakt. I dette eksempelet blir den virtuelle traseverdien (ERvirtual) representert ved ligningen:

i. ERvirtual = [ER1 ER2 ER3 ER4…ERn]

hvor

ii. ERn = Σ[(trasex)<2>].

[0036] I denne utførelsesformen blir traseverdien (ERn) for hver mottaker 101-104 beregnet ved å summere kvadratet av hver av antallet datapunkter (trasex) for den respektive mottakeren 101-104. I den utførelsesformen som er vist på fig.1, er for eksempel den traseverdien som er beregnet for hver av mottakerne 101, 102, 103 og 104 representert ved henholdsvis ER1, ER2, ER3 og ER4.

[0037] I det fjerde trinnet 320 kan et virtuelt punkt frembringes som har en posisjon, og en traseverdi (ERvirtual) tilveiebrakt ved hjelp av den virtuelle trasen.

[0038] I en utførelsesform blir så den resulterende virtuelle traseverdien (ERvirtual) (slik som summen av de normaliserte trasene fra hver av mottakerne 101-104 som har en maksimumsverdi lik fire (4)) så plottet som et virtuelt punkt 135 i midten av de fire reelle mottakerpunktene 101-104. Denne analysen blir referert til som CBSF, som en forkortelse for "Coherence Bruit Sismique de Fond", oversatt til "seismisk gjenværende bakgrunnsstøy". Det virtuelle punktet 135 har en virtuell traseverdi (ERvirtual) bestemt som beskrevet ovenfor, og har en virtuell traseposisjon basert på posisjonene til hver av mottakerne 101-104. Det virtuelle punktet og den analysen som beskrives her, er bare eksempler. Antallene og konfigurasjonene for mottakerne som brukes ved denne analysen, er ikke begrenset.

[0039] Flere virtuelle traseverdier kan beregnes for forskjellige sett med mottakere. Et virtuelt punkt 145 kan for eksempel også beregnes basert på traseverdiene fra antallet 140 av mottakere 105-108. Ytterligere virtuelle punkter kan også beregnes fra en hvilken som helst kombinasjon av mottakere 101-108. Det vil si at hvert "antall" av mottakere kan velges fra enhver kombinasjon av mottakere 101-108. Som antydet ovenfor kan også flere antall dele felles mottakere.

<[0040]>I det femte trinnet 325 kan seismiske hendelser så detekteres blant de virtuelle punktene ved sammenligning av en eller flere traseverdier (ERn) med en tredje terskelverdi. I en utførelsesform kan verdier som overskrider terskelen fra flere proksimale virtuelle punkter indikere en hendelse hvis posisjonen kan trianguleres ut fra posisjonene til de virtuelle punktene. I en annen utførelsesform kan terskelverdiene også sammenlignes med traseverdiene (ERn).

[0041] I en utførelsesform kan antallet mottakere danne en geometrisk form, som kan representeres ved en form dannet ved hjelp av posisjonene til hver mottaker blant antallet. Formen kan være endimensjonal, slik som en linje mellom to posisjoner, todimensjonal eller tredimensjonal. Det virtuelle punktet kan befinne seg mellom eller blant antallet mottakere. I en utførelsesform er det virtuelle punktet posisjonert ved et midtpunkt for mottakerne. "Midtpunktet" kan innbefatte et geometrisk sentrum for formen, også referert til som en "geometrisk sentroide", eller et tyngdepunkt for formen. Tyngdepunktet for formen kan for eksempel beregnes for et objekt som utgjør formen under den antagelse at objektet har en jevn densitet.

[0042] Mottakerne 101-104 som er beskrevet i et utførelseseksempel for den fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor, viser for eksempel fire traser som representerer dataposisjoner fra de fire mottakerne 101-104 som utgjør et kvadrat, blir brukt, og det resulterende virtuelle punktet blir plassert i sentrum, dvs. i sentroiden, for det kvadratet som dannes av posisjonene til mottakerne 101-104. Denne utførelsesformen kan utgjøre en konstant hastighetsmodell i området for de fire mottakerne.

[0043] Et hvilket som helst antall mottakere kan brukes for å sette sammen den virtuelle traseverdien (ERvirtual) basert på de fremgangsmåtene som er beskrevet her. I en utførelsesform, hvis en form dannet av posisjonene til mottakerne utgjør en likesidet geometrisk form, kan det virtuelle punktet posisjoneres ved midten av formen. I en annen utførelsesform kan et antall mottakere som danner en ikke-likesidet konfigurasjon brukes til å beregne et virtuelt punkt, men det resulterende virtuelle punktets posisjon kan måtte justeres til det resulterende effektive senteret, slik som ved å beregne tyngepunktet for formen.

[0044] I en utførelsesform kan traser fra forskjellige hastighetsmodeller brukes, men den resulterende posisjonen av det virtuelle punktet kan måtte justeres for å kompensere for variansene i hastighetsmodellen. Varianser i hastighetsmodellene kan også forårsake justering av amplituden og frekvensen til de reelle trasene før de blir brukt i henhold til fremgangsmåten.

[0045] I en annen utførelsesform kan den beskrevne metodologien nestes. Det vil si at flere virtuelle punkter (dvs. de virtuelle punktene 135 og 145) kan behandles som reelle traser og kombineres til et enkelt super virtuelt punkt ved å bruke de fremgangsmåtene som er beskrevet her. Overlappende antall av reelle traser kan videre brukes slik at en enkelt reell trase kan delta i beregningen av mer enn en virtuell trase.

[0046] Fremgangsmåtene som er beskrevet her, kan brukes i et system som opererer i sanntid eller nesten sanntid for å tilveiebringe tidsmessig informasjon for personalet på stedet for en formasjon. Denne informasjonen kan så brukes for å påvirke inngrep eller for å gi ytterligere sikkerhetstiltak som beskrevet foran.

[0047] Hver seismisk mottaker 101-108 kan innbefatte understøttende utstyr slik som et lagringssystem egnet for å registrere data fra hendelser som er detektert av sensoren over en forholdsvis lang tidsperiode, en klokke egnet for å registrere det tidspunkt ved hvilket data blir mottatt fra en mottaker, en mikroprosessor egnet for grunnleggende forbehandling eller prosessering av data fra mottakeren eller lagringsanordningen, så vel som annet lignende utstyr.

[0048] Hvilke som helst tilveiebrakte lagringsanordninger eller systemer kan være av en eller flere typer. Konvensjonelle eller utstyrsmessige hardplatedrev kan brukes, avhengig av de omgivelsene hvor mottakeren skal plasseres. Direktelagre (RAM), innbefattende SRAM eller DRAM, kan brukes for å tilveiebringe en mer kompakt eller en mer robust pakking. Leselagre kan også brukes, slik som EPROM-er eller lignende. Optiske lagringsmedier kan videre også benyttes.

[0049] I en utførelsesform er den her beskrevne fremgangsmåten utført i forbindelse med et system som innbefatter et tett felt med mottakere slik at flere virtuelle punkter kan sammenlignes med detekterte varianter. Ved å tilveiebringe et stort antall virtuelle punkter, blir det mulig å tilveiebringe en pålitelig basislinje for informasjon hvorfra det blir mulig å bestemme potensielle seismiske hendelser.

[0050] For å understøtte det som er beskrevet her, kan forskjellige analysekomponenter benyttes, innbefattende digitale og/eller analoge systemer. Systemene kan implementeres i programvare, fastvare, maskinvare eller kombinasjoner av disse. Systemet kan ha komponenter slik som en prosessor, lagringsmedier, et lager, inn- eller utmatingsanordninger, kommunikasjonsforbindelser (ledningsførte, trådløse, pulsede slamoverføringsanordninger, optiske anordninger eller andre), brukergrensesnitt, programvare, signalprosessoren (digitale eller analoge) og andre slike komponenter (slik som resistorer, kondensatorer, induktorer og andre) for å sørge for drift og analyse av systemet og fremgangsmåtene som er beskrevet her, på en eller flere måter. Det blir antatt at disse beskrivelsene kan være, men ikke behøver å være, implementert i forbindelse med et sett av datamaskinutførbare instruksjoner som er lagret på et datamaskinlesbart medium, innbefattende lagre (ROM, RAM), optiske (CD-ROM) eller magnetiske (plater, harddisker) eller lagre av en hvilken som helst type, som når de utføres får en datamaskin eller en prosessor til å implementere fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse instruksjonene kan tilveiebringe utstyr for drift, styring, datainnsamling og analyse og andre funksjoner som finnes relevante for en systemkonstruktør, eier, bruker eller annet personale, i tillegg til de funksjonene som er beskrevet her.

[0051] Forskjellige andre komponenter kan videre innbefattes og tilkalles for å tilveiebringe aspekter ved det som er beskrevet her. En kraftforsyning (f.eks. minst en av en generator, en fjernforsyning og et batteri), en drivkraft (slik som en translasjonskraft, en fremdriftskraft eller en rotasjonskraft), en magnet, en elektromagnet, en sensor, en elektrode, en sender, en mottaker, en kombinert sender og mottaker, en antenne, en styringsenhet, en optisk enhet, en elektrisk enhet eller en elektromekanisk enhet kan for eksempel være innbefattet for å understøtte de forskjellige aspektene som er diskutert her, eller som understøttelse for andre funksjoner som ligger utenfor denne beskrivelsen.

<[0052]>Forskjellige komponenter eller teknologier kan tilveiebringe visse nødvendige eller gunstige funksjoner eller trekk. Disse funksjonene og trekkene som kan være nødvendige for å understøtte de tilføyde patentkravene og varianter av disse, blir ansett som iboende innbefattet som en del av den foreliggende oppskrivelse og som en del av den beskrevne oppfinnelsen.

[0053] Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til noen utførelseseksempler, vil man forstå at forskjellige endringer kan gjøres og ekvivalenter kan erstattes med elementer uten å avvike fra rammen for oppfinnelsen. I tillegg vil mange modifikasjoner være opplagte for fagkyndige på området for å tilpasse et spesielt instrument, en situasjon eller et materiale i henhold til beskrivelsen av oppfinnelsen uten a avvike fra hovedrammen for denne. Det er derfor ment at oppfinnelsen ikke skal være begrenset til den spesielle utførelsesformen som er beskrevet som den for tiden beste utførelsesformen, men at oppfinnelsen vil innbefatte alle utførelsesformer som faller innenfor omfanget av de vedføyde patentkrav.