NO341395B1 - Ventilplugg og ventilsammenstilling omfattende ventilpluggen - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende offentliggjøring vedrører generelt reguleringsventiler og, mer bestemt, en portstyrt seteventil som har en økt strømningskapasitet.

Bakgrunn

Det er generelt kjent at prosessanlegg, så som raffinerier, kjemiske fabrik-ker eller masse- og papirfabrikker, består av tallrike prosessreguleringssløyfer som er sammenbundet for å frembringe forskjellige forbrukerprodukter. Hver av disse prosessreguleringssløyfer er designet til å holde en viktig prosessvariabel, så som trykk, strømning, nivå eller temperatur, innenfor et påkrevd driftsområde for å sikre kvaliteten til sluttproduktet. Hver av disse sløyfer mottar og danner internt lastforstyrrelser som påvirker prosessvariabelen og styringen av prosessreguleringssløy-fene i anlegget. For å redusere effekten av disse lastforstyrrelser, blir prosessvari-abler detektert av sensorer eller sendere og kommunisert til en prosesskontroller. En prosesskontroller behandler denne informasjon og sørger for forandringer eller modifikasjoner i prosessløyfen for å få prosessvariabelen tilbake til der hvor den bør være etter at lastforstyrrelsen opptrer. Modifikasjonene skjer typisk ved forand-ring av strømmen gjennom en type av sluttreguleringselement, så som en reguleringsventil. Reguleringsventilen manipulerer et strømmende fluid, så som gass, vanndamp, vann eller kjemiske forbindelser, for å kompensere for lastforstyrrelsen og holde den regulerte prosessvariabel så nær som mulig til det ønskede regule-rings- eller settpunkt.

Det forstås generelt at forskjellige reguleringsventilkonfigurasjoner kan være spesifikt anvendbare for visse applikasjoner. For eksempel, når en hurtig-åpningsventil med et smalt reguleringsområde er egnet, kan en roterende reguleringsventil, så som en spjeldventil, brukes. Alternativt, når nøyaktig regulering over et stort reguleringsområde er påkrevd, kan det brukes en reguleringsventil med glidespindel. Således, ved design av en prosess, må prosessingeniøren betrakte mange designkrav og designskranker. Den type av ventil som brukes og dimen-sjoneringen av ventiler kan ha en stor innvirkning på ytelsen til reguleringsventilen i prosessreguleringssystemet. En ventil må generelt være i stand til å tilveiebringe den påkrevde strømningskapasitet når ventilen er i en spesifikk åpen posisjon. Strømningskapasitet for ventilen er relatert til typen av ventil gjennom ventilens iboende karakteristikk.

Den iboende karakteristikk er relasjonen mellom ventilens strømningskapa-sitet og ventilens vandring når differansetrykkfallet over ventilen holdes konstant. Under de spesifikke betingelser med konstant trykkfall, blir ventilstrømmen kun en funksjon av ventilens vandring og den iboende design av ventilens deler som er i kontakt med det strømmende medium. Disse karakteristika kalles den iboende strømningskarakteristikk for ventilen. Iboende ventilkarakteristikk er en iboende funksjon for geometrien til ventilens strømningspassasje, og forandres ikke så lenge trykkfallet holdes konstant. De fleste ventiler med glidespindel har et utvalg av ventilkurver eller plugger som kan byttes ut for å modifisere den iboende strømningskarakteristikk. Kunnskap om den iboende ventilkarakteristikk er nyttig, men den karakteristikk som er viktigere med henblikk på prosessoptimering er den installerte strømningskarakteristikk for hele prosessen, inkludert ventilen og alt annet utstyr i sløyfen. Den installerte strømningskarakteristikk er definert som relasjonen mellom strømmen gjennom ventilen og ventilsammenstillingens inngang når ventilen er installert i et spesifikt system, og trykkfallet over ventilen tillates å forandres naturlig, istedenfor at det blir holdt konstant.

På grunn av den måte den måles, som definert ovenfor, er den installerte strømningskarakteristikk og installerte forsterkning i realiteten den installerte forsterkning og strømningskarakteristikk for hele prosessen. Forsterkningen for den enhet som blir regulert forandres typisk med strømningen. For eksempel er forsterkningen for en trykkbeholder tilbøyelig til å gå ned med gjennomstrømning. Derfor, fordi ventilen er en del av sløyfeprosessen som her definert, er det viktig å velge en ventiltype og -størrelse som vil frembringe en installert strømningskarak-teristikk som er tilstrekkelig lineær til å forbli innenfor de spesifiserte forsterknings-grenser over driftsområdet for systemet. Hvis det forekommer for mye forsterk-ningsvariasjon i selve reguleringsventilen, overlater den mindre fleksibilitet til justering av kontrolleren. For eksempel, hvis den nedre ende av forsterkningsområdet er for lavt, kan en mangel på reaksjonsfølsomhet danne for mye variabilitet i prosessen under normal operasjon. Det er imidlertid også en fare ved å la forsterkningen bli for stor. Sløyfen kan bli oscillerende eller til og med ustabil hvis sløyfe-forsterkningen blir for høy, og ventildimensjoneringen blir således viktig. For ek sempel er det vanlig å overdimensjonere en ventil når man forsøker å optimere prosessytelse gjennom en reduksjon av prosessens variabilitet. Overdimensjonering av ventilen skader prosessens variabilitet på to måter. For det første plasserer den overdimensjonerte ventil for mye forsterkning i ventilen, hvilket overlater mindre fleksibilitet til justering av kontrolleren. Best ytelse er et resultat av at mest sløy-feforsterkning kommer fra kontrolleren. Hvis ventilen er overdimensjonert, hvilket gjør det mer sannsynlig at den opererer i eller nær dette område, kan denne høye forsterkning trolig bety at kontrollerens forsterkning vil måtte bli redusert for å unngå instabilitetsproblemer med sløyfen. Dette vil selvsagt bety en straff med økt prosessvariabilitet.

Fordi en overdimensjonert ventil frembringer en uproporsjonal stor strøm-ningsforandring for et gitt inkrement av ventilens vandring, kan dette fenomen sterkt overdrive den prosessvariabilitet som er forbundet med dødsone på grunn av friksjon. Uten hensyn til dens faktiske iboende ventilkarakteristikk, er en alvorlig overdimensjonert ventil tilbøyelig til å virke mer som en hurtig-åpningsventil, hvilket resulterer i høy installert prosessforsterkning i de nedre løfteområder. I tillegg, når ventilen er overdimensjonert, er ventilen tilbøyelig til å nå system kapasitet ved relativt lav vandring, hvilket gjør at strømningskurven flater ut ved høyere ventil-vandringer. Ved valg av en ventil, er det viktig å betrakte den iboende karakteristikk og ventilstørrelse som vil tilveiebringe det bredest mulige reguleringsområde for applikasjonen. Passende strømningskapasitet kan oppnås ved simpelthen å velge en større reguleringsventil, men overdimensjonering av ventilen kan forårsa-ke problemer. Minimering av størrelsen av huset til en ventil for en bestemt anvendelse tilveiebringer således mange fordeler.

Minimering av ventilstørrelsen reduserer kostnaden ved selve ventilen og reduserer kostnaden for aktuatoren som styrer ventilen. I tillegg krever enkelte prosessreguleringsanvendelser en ventil for å maksimere strøm i to retninger, ofte kalt en "anvendelse med toveis strømning". I en typisk toveis ventil, er det et verti-kalt segment hvor fluid strømmer oppover. Strøm i én retning blir derfor ofte referert til som en strømning-opp, og strøm i den andre retningen blir referert til som strømning-ned. I en størstedel av anvendelser, er valg av ventil basert på den fo-retrukne retning av strømning gjennom ventilen. Portstyrte seteventiler er populæ-re for anvendelser med toveis strømning, fordi de kan benyttes uten hensyn til strømningsertningen. En portstyrt plugg støttes av skjørtet når pluggen glir opp og ned, styrt langs et ringformet ventilsete i ventilhuset uten hensyn til strømningsret-ningen. I enkelte tilfeller tjener det ringformede ventilsete en dobbelt rolle som en bærende overflate for pluggskjørtet og som en tetningsflate for å gå sammen med tetningsflaten på pluggen. Særlig virker skjørtet som en styring for å stabilisere ventilpluggen inne i ventilen når fluidkrefter påfører en sidebelastning på pluggen. En mindre ventilspindel tilveiebringer flere fordeler, inkludert minimering av den kraft som er påkrevd for å bevege pluggen, fordi det er mindre friksjon på spindelen fra ventilspindelens pakning og tetning. Mindre ventilspindler er også enklere å tette, fordi det er mindre kraft på tetningen på grunn av redusert overflateareal. Minimering av størrelsen av ventilspindelen minimerer også størrelsen av den aktuator som er påkrevd for å bevege ventilpluggen på grunn av redusert driftsmes-sig friksjon. Redusert friksjon tilveiebringer også forbedret pluggreaksjonstid og bedre samlet ventilytelse. Et iboende problem med å benytte en portstyrt seteventil er at ventilpluggen typisk ikke blir fullstendig fjernet fra ventilsetet. Som et resultat av dette blokkerer skjørtmateriale strømningsløpet og reduserer mengden av strømning i en fullt åpen tilstand. I tillegg til å redusere maksimum kapasitet ved å redusere diameteren av strømningsløpet, resulterer skjørtblokkeringen i hydrodynamisk bevegelsesmotstand. Den blokkering som oppvises av skjørtet hindrer således ventilen i å frembringe de maksimale strømningsegenskaper som finnes i andre ventiltyper som har den samme portstørrelse.

Et eksempel på en skjørtledet reguleringsventil er beskrevet i US 2004011412 A. Reguleringsventilen haretfluidinnløp, et fluidutløp, en passasjevei anbragt mellom fluidinnløpet og fluidutløpet, et ventilsete og en ventilplugg med et skjørt. Ventilsetet og skjørtdelen av ventilpluggen inkluderer blandede kanter og konturoverflater for å gi strømlinjet strømning.

US 4624444 A beskriver et skyllesystem med trykkreguleringsventil til WC-armatur.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ventilplugg selektivt bevegelig mellom en stengt posisjon og én eller flere åpne posisjoner for regulering av strøm av et fluid gjennom en ventil som angitt i de selvstendige kravene 1, 2 og 3. Ytter ligere utførelser av ventilpluggen ifølge oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige kravene.

Videre tilveiebringer oppfinnelsen en ventilsammenstilling omfattende en ventilplugg ifølge oppfinnelsen, idet ventilsammenstillingen ytterligere omfatter: et ventillegeme som definerer en strømningsvei for et fluid og som glidbart opptar ventilpluggen og et ventilsete plassert inne i ventillegemet og som er tilpasset for inngrep av ventilpluggen når ventilpluggen er i den lukkede stillingen.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et tverrsnittsideriss av en portstyrt seteventil som inkluderer en ventilplugg tilvirket i samsvar med prinsippene for den foreliggende offentliggjø-ring; Figur 2 er et perspektivriss av en form av en ventilplugg tilvirket i samsvar med prinsippene for den foreliggende offentliggjøring; Figur 3 er et enderiss av ventilpluggen på figur 2; Figur 4 er et perspektivriss av en annen form av ventilpluggen tilvirket i samsvar med prinsippene for den foreliggende offentliggjøring; og Figur 5 er et perspektivriss av enda en annen form av ventilpluggen tilvirket i samsvar med prinsippene for den foreliggende offentliggjøring.

Detaljert beskrivelse av offentliggjøringen

Figur 1 illustrerer en portstyrt seteventilsammenstilling 2 anordnet i en strømning-opp konfigurasjon. Seteventilsammenstillingen 2 inkluderer generelt et ventilhus 4, et utløp 6, et innløp 8, en ventilplugg 10 med skjørt, et ventilsete 12 og en spindel 13. Utløpet 6 og innløpet 8 har typisk en monteringsmekanisme, så som en flens 11, for montering av seteventilen 2 i en rørledning i prosessreguleringssystemet. Utløpet 6 og innløpet 8 er forbundet av en passasje 14 som delvis er avgrenset av en avtrappet boring 16. Ventilpluggen 10 med skjørt er fastholdt til spindelen 13, som er tilpasset til å forflyttes frem og tilbake via en aktuator (ikke vist). I tillegg inkluderer ventilpluggen 10 en tetningsflate 18, og er bevegelig mon-tert i umiddelbar nærhet av den avtrappede boring 16 for å regulere fluidstrøm gjennom passasjen 14. Ventilsetet 12 inkluderer et ringformet legeme anordnet inne i den avtrappede boring 16, og som har en seteflate 20. Tetningsflaten 18 av ventilpluggen 10 er i inngrep med seteflaten 20 av ventilsetet 12 når ventilpluggen 10 er i en stengt posisjon (ikke vist). I den offentliggjorte form inkluderer ventilsetet 12 en preparert kant 22. I tillegg inkluderer ventilhuset 4 en preparert kant 24 anordnet ved et nedre parti av den avtrappede boring 16. De preparerte kanter 22, 24 av den offentliggjorte form hjelper til med å tilveiebringe strømlinjeformet strømning for å maksimere strømningskapasiteten til seteventilen 2. Det skal forstås at ventilsetet 12 kan holdes på plass i ventilhuset 4 på enhver kjent eller øns-ket måte.

Ventilpluggen 10 med skjørt inkluderer generelt et ringformet øvre parti eller en krone 26, et skjørt 28 og et fremspring 30 (vist på fig. 29). Skjørtet 28 er et generelt hult, sylindrisk legeme som inkluderer en flerhet av ben 36 som avgrenser en flerhet av vinduer 38, hvilket vil bli omtalt i mye nærmere detalj nedenfor. Under operasjon og når ventilpluggen 10 er i den åpne posisjon som er illustrert på fig. 1, strømmer fluidet som strømmer gjennom passasjen 14 fra innløpet 8, opp gjennom den avtrappede boring 16, inn i ventilsetet 12, gjennom vinduene 38 i ventilpluggen 10 og til utløpet 6. Fremspringet 30 virker som en avleder for å separere og agitere fluidstrømmen når den passerer gjennom ventilpluggen 10. Imidlertid, alternativt, når ventilpluggen 10 er i den stengte posisjon, er tetningsflaten 18 av kronen 26 i inngrep med og tetter mot seteflaten 20 av ventilsetet 12. Posisjonert på denne måte hindrer ventilpluggen 10 fluid i å strømme gjennom passasjen 14.

Det vises nå til fig. 2-5, hvor forskjellige former av ventilpluggen 10 tilvirket i samsvar med prinsippene for den foreliggende offentliggjøring vil bli beskrevet i detalj. Spesifikt illustrerer fig. 2 og 3 en form av ventilpluggen 10 som inkluderer, som angitt ovenfor, en krone 26, et skjørt 28 og et fremspring 30. Kronen 26 inkluderer en generelt flat, sirkulær plate som har en toppflate 32, en bunnflate 34 og et perifert parti 26a. I den viste form avgrenser det perifere parti 26a tetningsflaten 18 og en overflate som er litt avfaset i forhold til topp- og bunnflatene 32, 34. I den offentliggjort form inkluderer tetningsflaten 18 en avfaset eller avskrådd tetningsflate som tjener til å optimere en linjetetning med en øvre kant av ventilsetet 12.

Skjørtet 28 strekker seg fra det perifere parti 26a av bunnflaten 34 av kronen 26, og, som angitt ovenfor, inkluderer en flerhet av ben 36 som avgrenser en flerhet av vinduer 38. I den viste form inkluderer skjørtet 28 fire ben 36 med hovedsakelig lik avstand omkring det perifere parti 26a av kronen 26. Skjørtet 28 av grenser følgelig fire vinduer 38 mellom benene 36. Det skal imidlertid forstås at en alternativ form av ventilpluggen 10 kan inkludere flere eller færre enn fire ben 36. Det skal videre forstås at en alternativ form av ventilpluggen 10 kan inkludere en flerhet av ben 36 som ikke har lik avstand. I tillegg til å inkludere benene 36, inkluderer skjørtet 28 en indre overflate 40, en ytre overflate 42 og en flerhet av mellomliggende overflater 44. Som vist på fig. 1, ventilen 10 er anordnet inne i ventilsetet 12, slik at den ytre overflate 42 er i glidende inngrep med ventilsetet 12. Som vist på fig. 2, flerheten av mellomliggende overflater 44 avgrenser benene 36 som har øvre partier 36a og nedre partier 36b. De øvre partier 36a har et generelt tra-pesformet sideriss. De nedre partier 36b har et generelt rektangulært sideriss.

De mellomliggende overflater 44 og benene 36 avgrenser derfor vinduene 38 som har modifiserte generelt opp-ned V-formede eller U-formede sideriss, som vist på fig. 2. Spesifikt, hver av flerheten av mellomliggende overflater 44 inkluderer et øvre parti 44a og et par av motstående nedre partier 44b. Det øvre parti 44a konvergerer aksialt mot kronen 26 til et avrundet parti 44c. De nedre partier 44b har generelt samme avstand til hverandre og er anordnet på motsatte sider av vinduene 38. De øvre og nedre partier 44a, 44b forbindes i et overgangsparti 44d. De øvre partier 44a av de mellomliggende overflater 44 avgrenser følgelig hvert vindu 38 som har et generelt trekantet øvre parti. Videre, de nedre partier 44b av de mellomliggende overflater 44 avgrenser hvert vindu 38 som har et generelt fir-kantet nedre parti.

Videre, som vist på fig. 3, de nedre partier 44b av de mellomliggende overflater 44 virker som sidevegger av hvert av benene 36. Mer spesifikt, de nedre partier 36b av hvert ben 36 konvergerer radialt fra den ytre overflate 42 av skjørtet 28 mot den indre overflate 40 av skjørtet 28. Konfigurert på denne måte inkluderer hvert ben 36 et tverrsnitt generelt med form av et avkortet kakestykke eller kvart-sirkel, som vist på fig. 3. Det skal imidlertid forstås, at i en alternativ form av ventilpluggen 10 som her ikke uttrykkelig er vist, kan benene 36 generelt ha tverrsnitt av enhver form. Det skal videre forstås at selv om benene 36 har blitt beskrevet som at de har tverrsnitt med form av avkortede kakestykker, kan en annen form av ventilpluggen 10 inkludere kryssende mellomliggende overflater 44 som avgrenser ben 36 med tverrsnitt som har form av korrekte kakestykker.

Med fortsatt henvisning til fig. 2 og 3, fremspringet 30 inkluderer et kuppel-formet legeme som strekker seg fra bunnflaten 34 av kronen 26 og generelt er sentrert inne i skjørtet 28. Mer spesifikt, fremspringet 30 inkluderer et avkortet kjegleparti 30a med et halvkuleformet parti 30b satt på toppen. De mellomliggende overflater 44 av skjørtet 28 inkluderer en overflatebehandling i form av en flerhet av langstrakte utsparinger 46. Særlig illustrerer fig. 2 og 3 hver mellomliggende overflater 44 som inkluderer tre langstrakte utsparinger 46 med samme avstand. De langstrakte utsparinger strekker seg generelt lineært og kontinuerlig fra et nedre parti 44b på en side av hvert av vinduene 38, gjennom det tilstøtende overgangsparti 44d, langs det øvre parti 44a som inkluderer det avrundede parti 44c, gjennom det neste overgangsparti 44d og til slutt gjennom det nedre parti 44b på den andre siden av vinduet 38. I tillegg inkluderer det avkortede kjegleparti 30a av fremspringet 30 en overflatebehandling i form av en flerhet av konsentriske utsparinger 48. I den form som er vist på fig. 2 og 3, inkluderer det avkortede kjegleparti 30a ni konsentriske utsparinger med lik avstand i den aksiale retning langs fremspringet 30.

Som beskrevet ovenfor, når ventilpluggen 10 er i en åpen posisjon, så som den som er vist på fig. 1, strømmer fluid fra innløpet 8 til utløpet 6 gjennom ventilsetet 12 og vinduene 38 i ventilpluggen 10. Konfigurert på denne måte er de langstrakte utsparinger 46 som er tildannet i de mellomliggende overflater 44 av ventilpluggen 10 i henhold til denne form anordnet hovedsakelig perpendikulært på strømmen av fluidet. De langstrakte utsparinger 46 danner derfor turbulens i fluid-strømmen ved den mellomliggende overflate 44. Turbulensen som dannes av overflatebehandlingen kan redusere fluidfriksjon og bevegelsesmotstand (det vil si hydrodynamisk bevegelsesmotstand) langs overflaten av ventilpluggen 10 og maksimere en hastighet og kapasitet for strømmen av fluidet langs ventilpluggen 10, og, der, gjennom den tilknyttede ventil 12. I tillegg er de konsentriske utsparinger 48 anordnet generelt med samme avstand til strømmen av fluid gjennom ventilpluggen 10. Konfigurert på denne måte kan de konsentriske utsparinger 10 i henhold til denne form av ventilpluggen 10 mer gradvis avlede fluidstrømmen, og det samme gjelder videre omfanget av friksjon og bevegelsesmotstand derpå.

Det vises når til fig. 4, hvor en annen form av ventilpluggen 10 tilvirket i samsvar med prinsippene for den foreliggende offentliggjøring vil bli beskrevet. Identisk til det som er beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1-3, viser fig. 4 en ventilplugg 10 som inkluderer en krone 26, et skjørt 28 og et fremspring 30. Arrangementet og konfigurasjonen av ventilpluggen 10 som er vist på fig. 4 er identisk til det som er beskrevet ovenfor, med unntak av de overflatebehandlinger som bæres av de mellomliggende overflater 44 og fremspringet 30. Spesifikt inkluderer hver av de mellomliggende overflater 44 en overflatebehandling i form av en flerhet av langstrakte utsparinger 50. I den illustrerte form inkluderer flerheten av langstrakte utsparinger 50 tre utsparinger 50. De tre utsparinger 50 har samme avstand fra hverandre og strekker seg over lengden av de mellomliggende overflater, likt som utsparingene 46 beskrevet ovenfor. Utsparingene 50 inkluderer imidlertid et bølgemønster. I en form kan utsparingene 50 i hovedsak ligne et sinus-bølgemønster eller et annet lignende mønster. Fig. 4 viser videre fremspringet 30 som inkluderer en overflatebehandling i form av en utsparing 52. Utsparingen 52 som er tildannet i fremspringet 30 av ventillegemet 10 på fig. 4 inkluderer en enkelt langstrakt utsparing 52 formet i en spiral. Fremspringet 30 av den viste form ligner derfor betraktelig på et "korketrekker"-arrangement. I en annen form kan utsparingen 52 inkludere en flerhet av utsparinger 52 som hver inkluderer en spiral og som har samme avstand til hverandre, hvilket avgrenser fremspringet som en mo-difisert korketrekker. Tilsvarende til den form som er beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 2 og 3, maksimerer den form av ventilpluggen 10 som er vist på fig. 4 fluidstrøm gjennom ventilen 2. Utsparingene 50 på de mellomliggende overflater 44 og utsparingen 52 på fremspringet 30 av den form som er offentliggjort tjener til å generere tynnfilmturbulens langs overflaten av ventilpluggen 10, hvilket kan redusere fluidfriksjon og bevegelsesmotstand samtidig som det maksimerer fluidhastighet og kapasitet.

Det vises nå til fig. 5, idet en annen form av ventilpluggen 10 som er tilvirket i samsvar med prinsippene for den foreliggende offentliggjøring vil bli beskrevet. Identisk til det som er beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 2-3 og 4, viser fig.

5 en ventilplugg 10 som inkluderer en krone 26, et skjørt 28 og et fremspring 30. Arrangementet og konfigurasjonen av ventilpluggen 10 som er vist på fig. 5 er identisk til det som er beskrevet ovenfor, med unntak av overflatebehandlingene som bæres av de mellomliggende overflater 44 og fremspringet 30. Spesifikt inkluderer de mellomliggende overflater 44, så vel som fremspringet 30, overflate behandlinger i form av en flerhet av gropformede utsparinger 54. I den illustrerte form er de gropformede utsparinger 54 anordnet tilfeldig. I en alternativ form kan imidlertid de gropformede utsparinger 54 være anordnet i henhold til ett eller flere forhåndsbestemte mønstre eller konfigurasjoner. I en annen form trenger gropene 54 ikke å være utsparinger, men snarere fremspring. På lignende måte som de former som er beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 2-3 og 4, maksimerer for-men av ventilpluggen 10 som er vist på fig. 5 fluidstrøm gjennom ventilen 2. De offentliggjorte gropformede utsparinger 54 som er anordnet i de mellomliggende overflater 44 og fremspringet 30 tjener til å generere tynnfilmturbulens langs overflaten av ventilpluggen 10, hvilket kan redusere fluidfriksjon og bevegelsesmotstand samtidig som det maksimerer fluidhastighet og kapasitet.

I lys av det foregående skal det forstås at den foreliggende søknad ikke er begrenset til de former av offentliggjøringen som her presenteres, men isteden er definert av omfanget av kravene. Spesifikt, selv om ventilpluggen 10 har blitt beskrevet ved at den inkluderer overflatebehandlinger i form av kombinerte langstrakte utsparinger 46 og konsentriske utsparinger 48, som vist på fig. 2 og 3, eller langstrakte bølgeutsparinger 40 spiralutsparinger 52, som vist på fig. 4, eller gropformede utsparinger 54, som vist på fig. 5, kan alternative former av ventilpluggen 10 inkludere overflatebehandlinger som antar enhver konfigurasjon av utsparinger, eller alternativt fremspring, eller en hvilken som helst annen struktur som ertildan-net på eller i overflatene. I tillegg kan alternative former av ventilpluggen 10 inkludere en overflatebehandling som inkluderer kombinasjoner av de forskjellige former av de utsparinger som her er offentliggjort, enten med hverandre eller med andre ikke-offentliggjorte former. For eksempel kan overflatebehandlingene være dannet av andre avbrutte eller diskontinuerlige overflatetrekk som ligner det gro-parrangement som tidligere er beskrevet eller kan ha retningsorienteringer som er motsatt de som tidligere er vist. Videre, selv om den foreliggende offentliggjøring har beskrevet de mellomliggende overflater 44 og fremspringet 30 som primære lokaliseringer for utsparingene, kan andre former av den offentliggjorte ventilplugg 10 inkludere utsparinger direkte på den indre overflate 40 av skjørtet 28, bunnflaten 34 av kronen 26 eller en hvilken som helst annen overflate av ventilpluggen 10 som det kan forutses kan få kontakt med det strømmende fluid. Ventilpluggen 10 kan alternativt inkludere en overflatebehandling på kun det ene av fremspringet 30 og de mellomliggende overflater 44. Enda videre kan ventilpluggen 10 alternativt inkludere en overflatebehandling på den ene eller flere av bunnflaten 34 av kronen 26 og den indre overflate 40 av skjørtet 28, og ikke på den ene eller den andre av de mellomliggende overflater 44 eller fremspringet 30.