NO340905B1 - Flerbæreroperasjoner i dataoverføringssystemer - Google Patents

Description

Prioritetskrav

Denne patentsøknad er basert på en "Provisional" patentsøknas i USA, nemlig US SN 60/676 109, med originaltittel "Method and Apparatus for Multi-Carrier Wireless Communications" av 28. april 2005, og dessuten er søknaden basert på den tilsvarende USSN 60/676 110 med tittel "Method and Apparatus for Signaling in Wireless Communications" av 28. april 2005. Begge er i navn Qualcomm Inc. Samtlige tegninger, tabeller og krav bygger på disse prioritetssøknader.

Oppfinnelsens bakgrunn

Teknisk område

Denne foreliggende oppfinnelse gjelder generelt telekommunikasjon og nærmere bestemt slik kommunikasjon i trådløse systemer for flere bærere og flere dekningsområder av typen "celle".

Bakgrunnen

Et moderne kommunikasjonssystem forventes å gi pålitelig dataoverføring for en rekke anvendelser (også kalt applikasjoner), så som tale og data. I samband som gjelder ett punkt til flere punkter er de kjente kommunikasjonssystemer gjerne basert på frekvensdelt multippelaksess (FDMA), tidsdelt multippelaksess (TDMA), kodedelt multippelaksess (CDMA) og eventuelt andre kommunikasjonsskjemaer for multippel aksess eller for tilgang til et større antall brukere.

Et CDMA-system kan være utformet for å kunne håndtere en eller flere CDMA standarder, så som (1) "TIA/EIA-95 sin standard mellom mobile stasjoner og basestasjoner for tomodus bredbånds spektralfordelte systemer for celler eller dekningsområder" (idet denne standarden med sine utbedrede revisjoner A og B her kommer til å kalles standarden "IS-95", (2) den tilsvarende standard TIA/EIA-98-C (kalt IS-98), (3) standarden som går under benevnelsen tredje generasjons partnership prosjekt 3GPP og hører til et sett dokumenter som innbefatter følgende dokumenter: 3G TS 25.211, 3G TS 25.212, 3G TS 25.213, og 3G TS 24.214 (standarden W-CDMA), (4) standarden fra det tilsvarende prosjekt 2 (3GPP2) og tilhørende et sett av dokumenter som innbefatter standarden TR-45.5 for fysisk lag og cdma2000 spektralfordelte systemer, standarden C.S0005-A for det øvre lag (lag 3) for signalering for samme cdma2000 system, og TIA/EIA/IS-856 for cdma2000 og høyhastighets-overføring av pakker, (5) standarden lxEV-DO, og (6) visse andre standarder. Disse standarder som er satt opp ovenfor tas her med som referansematerial, idet de naturligvis er tilgjengelige for leseren, innbefatter deres vedlegg.

Kommunikasjonssystemer for flere bærere (bærebølger, bærefrekvenser) er utviklet for å tilfredsstille det stadig økende behov for tjenester for trådløs overføring, og særlig for datatjenester. Et flerbærersystem for kommunikasjon eller samband er et system som har evnen til å overføre informasjon via to eller flere bærefrekvenser. Det skal her bemerkes at et slikt flerbærersystem har en kapasitet eller kapabilitet som både gjelder den såkalte nedlenke og opplenken, men alternativt kan et slikt system ha sin flerbærerkapasitet lagt bare til opplenken eller bare til nedlenken. Disse uttrykk nedlenke og opplenke gjelder henholdsvis foroverretningen for informasjons-overføring, dvs. sending fra et radionett til et brukerutstyr (UE), så som en mobiltelefon, en PDA eller en datamaskin, og sending motsatt vei, f.eks. fra brukerutstyret UE til radionettet (herunder dette netts basestasjoner).

Det er viktig å merke seg at antallet foroverlenkebærere kan avvike fra antallet returlenkebærere i et flerbærersystem. Antallet nedlenkebærere (A<7>) kan f.eks. overskride antallet (M) opplenkebærere, dvs. at N> M. Det motsatte forhold er også mulig, selv om det er mindre sannsynlig, der antallet opplenkebærere overskrider antallet nedlenkebærere, ved at M < N. Naturligvis kan antallet opplenke- og nedlenkebærere også være ett og samme i et flerbærersystem, dvs. N = M. Som bemerket innledningsvis kan enten Atelier Mvære lik 1 i et flerbærersystem.

Når antallet opplenkebærere er lik antallet nedlenkebærere ( N = M) i et flerbærersystem kan disse bærere være parret på en måte som tilsvarer den for et enkeltbærersystem, dvs. at hver opplenke/nedlenkebærer kan være parret med en tilsvarende nedlenke/opplenkebærer. For to bærere i et par vil overheadinformasjon (dvs. overordnet informasjon eller startinformasjon, også kalt ikke nyttelast eller kontroll/styreinformasjon) for nedlenkebæreren føres av opplenkebæreren i paret, og tilsvarende informasjon for opplenkebæreren føres av nedlenkebæreren. Når antallet opplenkebærere ikke er det samme som antallet nedlenkebærere ( N ^ M) kan en eller flere ikke-parede bærere være resultatet, enten i nedlenken eller i opplenken. I et slikt asymmetrisk flerbærerkommunikasjonssystem behøves signalering tilpasset slik at overheadinformasjonen blir overført for slike ikke-parede bærere.

Når man skal oppgradere tidligere utlagte kommunikasjonssystemer er det ønskelig å opprettholde returforenelighet med allerede eksisterende utstyr, f.eks. vil det være ønskelig å opprettholde slik forenelighet med eksisterende mobiltelefoner når et radionett skal oppgraderes. Videre bør også endringer av tidligere utlagte kommunikasjonssystemer fortrinnsvis ordnes via programvareoppdateringer, slik at man får redusert behovet for hardvareendringer, dvs. utskifting av komponenter, kretser og enheter. Slike foranstaltninger er også nødvendige når man skal oppdatere et kommunikasjonssystem for trådløs overføring fra å være et enkeltbærersystem til å bli et flerbærersystem.

Tidligere kjent teknikk fremlegges av dokumentet «3GPP TS 25.214 V6.5.0 (2005-03), Technical Specification, 3rd Generation Partnership, Project;Technical Specification Group Radio Access Network; Physical layer procedures (FDD)

(Release 6)» side 1-69 og spesifiserer og etablerer karakteristika av prosedyrene på fysisk lag i FDD-modus av UTRA.

På denne bakgrunn er det således et behov for fremgangsmåter og apparater som vil kunne opprettholde den forenelighet bakover som gjelder brukerutstyr og redusere behovet for maskinvareendringer når man føyer flerbærerkapasitet til kommunikasjonssystemer for en enkelt bærer. Særlig er det et behov for fremgangsmåter og apparater som tilveiebringer signalering for bærere som ikke er i par, i flerbærersystemer, samtidig med at man beholder kompatibilitet eller forenelighet med brukerutstyr som er utformet for enkeltbæreroperasjon, og samtidig med at man reduserer behovet for maskinvareendringer i radionettet.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

De utførelser som gjennomgås her gjelder de behov som er skissert ovenfor, idet det er fremskaffet fremgangsmåter, apparater og maskinlesbare artikler som er produksjonsklare, for implementering av flerbærermuligheter i et kommunikasjonssystem fra et punkt til flere punkter.

I en bestemt utførelse omfatter brukerutstyr for trådløs overføring og beregnet for samband med en basestasjon med sin sender og mottaker og tilhørende et radionett, en mottaker, en sender og en prosesseringskrets, gjerne kalt prosessor. Mottakeren er innrettet for å motta data fra basestasjonen via en første nedlenkebærer og en andre nedlenkebærer, for å få bestemt verdier for en første kanalkvalitetsindikator for den første nedlenkebærer og bestemme verdier for en andre kanalkvalitetsindikator for den andre nedlenkebærer. Man har altså en bestemt verdi for den første kvalitetsindikator per tidsluke, og en bestemt verdi for den andre indikator, også per tidsluke. Senderen er innrettet for å sende via en første opplenkebærer til basestasjonen, kanalkvalitetsindikatorverdier i et CQI-felt, idet forkortelsen nettopp står for kanalkvalitetsindikator, og med ett slikt felt per tidsluke. Prosessoren er koplet til både mottaker og sender og er innrettet for å kode dette CQI-felt for hver tidsluke av en første mengde slike, med (1) en verdi utledet fra verdien for den første kvalitetsindikator og tilsvarende hver enkelt tidsluke i den første mengde slike tidsluker, og (2) en verdi utledet fra verdien av den andre kanalkvalitetsindikator og tilsvarende hver tidsluke i samme første mengde tidsluker. På denne måte vil CQI-feltet som sendes via den første opplenkebærer formidle informasjon som gjelder den første nedlenkebærers kanalkvalitet og dessuten informasjon som gjelder den andre nedlenkebærers kanalkvalitet, for hver tidsluke i den første mengde slike tidsluker.

I en bestemt utførelse omfatter videre brukerutstyr for trådløst samband med en basestasjon i et radionett: en mottaker, en sender og en prosessor. Mottakeren er innrettet for å motta data fra basestasjonen via flere nedlenkebærere og bestemme verdier for kanalkvalitetsindikatorer for hver nedlenkebærer av disse. Senderen er innrettet for å sende kanalkvalitetsindikatorverdier i et CQI-felt, nemlig ett slikt felt per tidsluke, via en første opplenkebærer, til basestasjonen. Prosessoren er koplet til både mottaker og sender og er innrettet for å velge, for hver tidsluke, en valgt nedlenkebærer fra antallet slike. Hver enkelt nedlenkebærer velges en gang i løpet av en syklusperiode. Prosessoren er også innrettet for å kode CQI-feltet med kanal-kvalitetsindikatoren for den valte nedlenkebærer for hver tidsluke. På denne måte kan CQI-feltet som sendes via den første opplenkebærer formidle informasjon som gjelder kanalkvaliteten for hver nedlenkebærer en gang innenfor syklusperioden.

I en bestemt utførelse omfatter videre brukerutstyr for trådløst samband med en basestasjon i et radionett: en mottaker, en sender og en prosessor. Mottakeren er innrettet for å motta data fra basestasjonen via flere nedlenkebærere og bestemme verdier av en kanalkvalitetsindikator for hver slik bærer av de mange mulige. Senderen er innrettet for å sende, via en første opplenkebærer, data til radionettet i et FBI-felt, idet forkortelsen står for tilbakekoplingsindikator eller tilbakeførings-indikator, idet det sendes ett slikt FBI-felt per tidsluke. Prosessoren er koplet til både mottaker og sender og er innrettet for å kode FBI-feltet med i det minste en del av en verdi for en kanalkvalitetsindikator for en første nedlenkebærer valgt fra antallet mulige slike.

I en bestemt utførelse kommuniserer en basestasjon med sin sender og mottaker, i et radionett, med et brukerutstyr for trådløst samband. Stasjonen omfatter en mottaker, en sender og en prosessor. Mottakeren er innrettet for å motta data fra brukerutstyret via en første opplenkebærer, som innbefatter en kanal med et CQI-felt. Senderen er innrettet for å sende data til dette utstyr via en første nedlenkebærer og via en andre nedlenkebærer. Prosessoren som er koplet til både mottakeren og senderen er innrettet for å utføre følgende funksjoner: (1) å motta verdier i CQI-feltet, én slik verdi per tidsluke, (2) å regulere utgangseffekten som brukes for sendingen i den første nedlenkebærer, i samsvar med et første subfelt for den mottatte verdi i CQI-feltet i hver tidsluke (av flere grupper tidsluker), og (3) å regulere utgangseffekten for sendingene i den andre nedlenkebærer i samsvar med et andre subfelt for den mottatte verdi i CQI-feltet, i hver tidsluke.

I en bestemt utførelse foreslås en fremgangsmåte for betjening av et brukerutstyr som kan håndtere trådløs overføring, for kommunikasjon med en basestasjon med en sender og en mottaker og tilhørende et radionett. Fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (1) mottaking fra basestasjonen av data via en første nedlenkebærer og en andre nedlenkebærer, (2) bestemmelse av verdier for en første kanalkvalitetsindikator for den første nedlenkebærer, en verdi for den første kanalkvalitetsindikator per tidsluke, (3) bestemmelse av verdier for en andre kanalkvalitetsindikator for den andre nedlenkebærer, en verdi for den andre kanalkvalitetsindikator per tidsluke, (4) sending via en første opplenkebærer, til radionettet, kanalkvalitetsindikatorverdier i et CQI-felt, ett CQI-felt per tidsluke, og (5) koding av CQI-feltet for hver tidsluke i en første mengde tidsluker, med en verdi som er utledet fra verdien av den første kanalkvalitetsindikator tilsvarende hver tidsluke i den første mengde tidsluker, og med en verdi utledet fra verdien av den andre kanalkvalitetsindikator tilsvarende hver tidsluke i den første mengde tidsluker.

I en utførelse ifølge oppfinnelsen er det foreslått en fremgangsmåte for betjening av et helt tilsvarende brukerutstyr, også for kommunikasjon med en basestasjon som har en sender og en mottaker og tilhører et radionett, idet fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (1) mottaking fra basestasjonen av data via flere nedlenkebærere, (2) bestemmelse av verdier for en kanalkvalitetsindikator for hver enkelt nedlenkebærer tilhørende mengden av slike bærere, (3) sending via en første opplenkebærer, til radionettet, kanalkvalitetsindikatorverdier i et CQI-felt, idet ett slikt felt hører til hver tidsluke, (4) valg for hver tidsluke av en utvalgt nedlenkebærer ut fra mengden slike, idet hver nedlenkebærer av disse er valgt en enkelt gang i en syklusperiode, og (5) koding av CQI-feltet med kanalkvalitets-indikatoren for den valgte nedlenkebærer for hver tidsluke, slik at dette CQI-felt som sendes via den første opplenkebærer formidler informasjon som gjelder kanalkvaliteten av hver enkelt nedlenkebærer en gang innenfor hver syklusperiode.

I en annen særskilt utførelsesform har man foreslått en fremgangsmåte for betjening av et brukerutstyr for trådløs overføring, for kommunikasjon med en basestasjon med en sender og en mottaker og tilhørende et radionett,karakterisertved: (1) mottaking av data fra basestasjonen via flere nedlenkebærere, (2) bestemmelse av verdier for kanalkvalitetsindikasjon for hver nedlenkebærer av antallet slike bærere, (3) sending av data via en første opplenkebærer til radionettet i et tilbakekoplingsindikasjonsfelt (FBI-felt), idet ett slikt FBI-felt ligger i hver tidsluke, og (4) koding av FBI-feltet med minst en del av en verdi for en kanalkvalitetsindikasjon for en første nedlenkebærer valgt ut fra antallet slike bærere.

I en annen utførelse har man kommet frem til en fremgangsmåte for drift av en basestasjon med sin sender og mottaker, i et radionett,karakterisert vedfølgende trinn: (1) mottaking av data fra et brukerutstyr for trådløs overføring, via en første opplenkebærer som omfatter en kanal med et CQI-felt, (2) sending av data til brukerutstyret via en første nedlenkebærer og via en andre nedlenkebærer, (3) nedlasting av verdier som mottas i CQI-feltet, idet en enkelt verdi mottas i dette felt per tidsluke, (4) regulering av utgangseffekten for sendingene via den første nedlenkebærer, i samsvar med et første subfelt av den verdi som mottas i CQI-feltet i hver tidsluke, og (5) regulering av utgangseffekten for sendingene via den andre nedlenkebærer, i samsvar med et andre subfelt for verdien som mottas i CQI-feltet i hver enkelt tidsluke.

I en bestemt fremgangsmåte har man også en fremgangsmåte for betjening av en basestasjon i et radionett, innbefattet sending via minst én nedlenkeankerbærer med full mulighet for systemkategori 3GGP Release 99, og sending av minst én nedlinkbærer av typen ikke-anker, med mulighet for delvis bruk av 3GGP Release 99. Trinnet med sendingen av minst én nedlenkebærer av ikke-ankertypen overlapper i tid sendingen via minst én nedlenkeankerbærer.

I en bestemt utførelse har man også kommet frem til en fremgangsmåte for betjening av en basestasjon av samme type og som innbefatter sending av minst én nedlenkeankerbærer med en første felleskanal og sending av minst én nedlenkebærer av typen ikke-anker og som ikke fører den første felles kanal. Disse to sendertrinn overlapper hverandre i tid.

I en videre utførelse av oppfinnelsen har man foreslått en basestasjon som omfatter en sender og en mottaker og er tilordnet et radionett,karakterisert ved: en mottaker for å motta data fra brukerutstyr via minst én opplenkebærer, og en sender for å sende data til slikt brukerutstyr via flere nedlenkebærere, der senderen er innrettet for å sende via minst én nedlenkeankerbærer med full mulighet for 3GPP Release 99 og sende via minst én nedlenkebærer av typen ikke-anker, med mulighet for delvis 3GPP Release 99, idet sendingene via den minst ene nedlenkeankerbærer overlapper sendingene via den minst ene nedlenkebærer av typen ikke-anker i tid.

I en annen utførelse har man skaffet tilveie en basestasjon i et radionett og med en sender og en mottaker,karakterisert ved: en mottaker for å motta data fra brukerutstyr via minst én opplenkebærer, og en sender for å sende data til brukerutstyr via flere nedlenkebærere, idet denne sender er innrettet for å sende via minst én nedlenkeankerbærer med en første felles kanal, og sende via minst én nedlenkebærer av typen ikke-anker og som ikke fører denne første felles kanal, idet sendingene via den minst ene nedlenkeankerbærer overlapper sendingene via den minst ene nedlenkebærer av typen ikke-anker i tid.

I en annen utførelse har man foreslått en fremgangsmåte for drift av en basestasjon i et radionett og som omfatter en sender og en mottaker,karakterisert vedfølgende trinn: (1) sending via en første nedlenkeankerbærer med en første felles kanal, (2) mottaking av et første signal fra et brukerutstyr og hvor signalet signalerer overfor basestasjonen at brukerutstyret har hentet inn et radionettsystem som basestasjonen hører til, ved bruk av den første nedlenkeankerbærer, (3) sending via en andre nedlenkeankerbærer med den første felles kanal, idet sendingen via denne ankerbærer overlapper i tid sendingen via den første nedlenkeankerbærer, og (4) sending til brukerutstyret, av et andre signal for signalering av dette utstyret om å hente inn radionettsystemet ved bruk av den andre nedlenkeankerbærer, etter å ha mottatt det første signal.

I nok en utførelse har man foreslått en basestasjon med en sender og en mottaker og koplet til et radionett,karakterisert ved: en mottaker for å motta data fra brukerutstyr via minst én opplenkebærer, en sender for å sende data til brukerutstyr via flere nedlenkebærere, og en prosessor for styring av både senderen og mottakeren, idet denne prosessor er innrettet for å konfigurere disse enheter, på følgende måte: (1) å sende en første nedlenkeankerbærer med den første felles kanal, (2) å motta et første signal fra et første brukerutstyr, idet dette signal signalerer overfor basestasjonen at det første brukerutstyr har hentet inn et radionettsystem til hvilket basestasjonen hører, ved bruk av den første nedlenkeankerbærer, (3) å sende en andre nedlenkeankerbærer med den første felles kanal, og (4) sende et andre signal til det første brukerutstyr etter mottakingen av det første signal, hvilket andre signal signalerer overfor dette første brukerutstyr å hente radionettsystemet ved bruk av den andre nedlenkeankerbærer.

I en annen utførelse har man kommet frem til en fremgangsmåte for betjening av et brukerutstyr i et radionett og omfattende: mottaking fra en basestasjon med sin sender og mottaker og tilhørende radionettet, av minst én nedlenkeankerbærer med full kapabilitet for systemet 3GPP Release 99, og mottaking fra basestasjonen av minst én nedlenke ikke-ankerbærer med kapabilitet delvis 3GPP Release 99 samtidig med mottaking av den i det minste ene nedlenkeankerbærer.

I en annen utførelse foreslås et brukerutstyr for kommunikasjon med en basestasjon med sin sender/mottaker og tilhørende et radionett,karakterisert ved: en mottaker, og en prosessor, idet denne prosessor er innrettet for å (1) konfigurere mottakeren til å motta minst én nedlenkeankerbærer med full 3GPP Release 99 kapabilitet, fra basestasjonen, (2) hente ned radionettsystemet ved bruk av denne minst ene nedlenkebærer, og (3) konfigurere mottakeren til å motta fra basestasjonen, minst én nedlenke ikke-ankerbærer med kapabilitet delvis 3GPP Release 99 samtidig med mottaking av den minst ene nedlenkeankerbærer.

I en annen utførelse har man kommet frem til en fremgangsmåte for betjening av et brukerutstyr i et radionett ogkarakterisert ved: mottaking fra en basestasjon med sin sender og mottaker og tilhørende et radionett, minst én nedlenkeankerbærer med en første felles kanal, nedhenting av et radionettsystem ved bruk av denne minst ene nedlenkeankerbærer, og mottaking av nyttelastdata via minst én nedlenke ikke-ankerbærer som ikke fører den første felles kanal, idet mottakingen av disse nyttelastdata overlapper mottakingen av den minst ene nedlenkeankerbæreren, i tid.

I en særskilt utførelse har man foreslått et brukerutstyr for trådløs samband og beregnet for kommunikasjon med et radionett,karakterisert ved: en mottaker, og en prosessor, idet denne prosessor er innrettet for å (1) konfigurere mottakeren til å motta fra basestasjonen som omfatter en sender og en mottaker, i radionettet, av minst én nedlenkeankerbærer med en første felles kanal, (2) nedhenting av radionettsystemet ved bruk av denne minst ene nedlenkeankerbærer, og (3) konfigurere mottakeren til å motta nyttelastdata via minst én nedlenke ikke-ankerbærer som ikke fører den første felles kanal, samtidig med mottaking av den minst ene nedlenkeankerbærer.

I en bestemt utførelse har man videre en fremgangsmåte for betjening av en basestasjon med sin sender og sin mottaker og tilhørende et radionett,karakterisertved: (1) sending av en første nedlenkeankerbærer med en første felles kanal, (2) sending av en andre nedlenkebærer, (3) mottaking av et første signal fra et brukerutstyr, hvilket signal indikerer at dette utstyr har hentet ned et radionettsystem ved bruk av den første nedlenkeankerbærer, og der (4) etter mottakingen av det første signal, sending av et andre signal som gir en kommando til brukerutstyret om å motta den andre nedlenkebærer.

I en ytterligere utførelse har man foreslått basestasjon med tilhørende sender og mottaker og i et radionett,karakterisert ved: en mottaker for å motta data fra brukerutstyr, en sender for å sende data til slikt utstyr via flere nedlenkebærere, og en prosessor for styring/kontroll av både mottaker og sender, og hvor videre prosessoren er innrettet for å konfigurere senderen til å sende en første nedlenkeankerbærer med en første felles kanal, og en andre nedlenkebærer, konfigurere mottakeren til å motta et første signal fra et første brukerutstyr, for indikasjon av at dette utstyr har hentet ned et radionettsystem ved bruk av den første nedlenkeankerbærer, og konfigurere senderen til å sende et andre signal etter mottakingen av det første signal, idet dette andre signal signalerer overfor det første brukerutstyr at dette skal motta via den andre nedlenkebærer.

I en særskilt utførelse har man så foreslått en fremgangsmåte for betjening av en basestasjon med sin sender og sin mottaker og tilhørende et radionett,karakterisertved følgende trinn: (1) sending av en første nedlenkeankerbærer med en felles kanal, (2) mottaking av en første opplenkebærer fra et brukerutstyr, (3) sending av et første signal som gir kommando til brukerutstyret om å sende en andre opplenkebærer, og

(4) synkronisering til den andre opplenkebærer som er sendt fra brukerutstyret.

I en ytterligere utførelse foreslås en basestasjon med sin sender og sin mottaker og tilhørende et radionett,karakterisert ved: en mottaker for å motta data, en sender for å sende data via flere nedlenkebærere, og en prosessor for styring/kontroll av mottakeren og senderen og konfigurert til å (1) forårsake at senderen sender en første nedlenkeankerbærer med en felles kanal, at (2) mottakeren mottar en første opplenkebærer fra et brukerutstyr, og at (3) senderen sender et første signal som gir en kommando til brukerutstyret om å sende en andre opplenkebærer, idet prosessoren videre er konfigurert for å (4) synkronisere mottakeren til den andre opplenkebærer sendt ut fra brukerutstyret.

I en annen utførelse har man en fremgangsmåte for betjening av et brukerutstyr i et radionett ogkarakterisert ved: mottaking i brukerutstyret av en første nedlenkeankerbærer med en felles kanal, fra en basestasjon med sin sender og sin mottaker, sending fra brukerutstyret av en første opplenkebærer til basestasjonen, mottaking i brukerutstyret av et første signal fra basestasjonen, for kommando for at brukerutstyret skal sende en andre opplenkebærer, og sending av den andre opplenkebærer i respons på mottakingen av det første signal.

I en utførelse er det fremskaffet et brukerutstyr for kommunikasjon med en basemottaker som har en sender og en mottaker og tilhører et radionett,karakterisertved: en mottaker, en sender, og en prosessor som er konfigurert til å (1) forårsake at mottakeren mottar fra basestasjonen, en første nedlenkeankerbærer med en felles kanal, og (2) forårsake at senderen sender en første opplenkebærer til basestasjonen, (3) å forårsake at mottakeren mottar et første signal fra basestasjonen, idet dette signal gir kommando til brukerutstyret om å sende en andre opplenkebærer, og (4) forårsake at senderen sender den andre opplenkebærer i respons på mottak av det første signal.

Disse og andre utførelser og aspekter av/ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå bedre av den detaljbeskrivelse som følger nedenfor, av de tilhørende tegninger og de tilhørende krav.

Kort gjennomgåelse av tegningen

Fig. 1 viser valgte komponenter i et kommunikasjonsnett med flere bærere,

fig. 2 viser en oversikt over kombinasjoner av senderkanaler i et slikt

flerbærersystem,

fig. 3A viser utvalgte trinn og beslutningsblokker i en prosess for å overføre kanalkvalitetsindikatorer (CQI) for flere nedlenkebærere via en enkelt

opplenkebærer,

fig. 3B viser en oppdeling av et CQI-felt i to subfelt,

fig. 3C viser utvalgte trinn og beslutningsblokker i en sammenføyd kodeprosess for å

overføre slike indikatorer CQI via flere nedlenkebærere via en enkelt

opplenkebærer,

fig. 4A viser oppdeling av feltet i tre subfelt,

fig. 4B viser en annen oppdeling av dette felt i tre subfelt,

fig. 5 viser de enkelte faser i en synkronisering av dedikerte kanaler for nedlenken, fig. 6 viser en sammenføyd bærerplanlegging for overføring av nyttelastdata for

nedlenkeoverføring,

fig. 7 illustrerer uavhengig bærerplanlegging for nedlenkeoverføring av

nyttelastdata,

fig. 8 illustrerer konseptet for en streng flerbæreroperasjon, og fig. 9 viser konseptet for multicelleoperasjon.

Detalj beskrivelse

I denne sammenheng vil uttrykkene "utførelse", "utførelsesform", "variant" og tilsvarende brukes for å vise til bestemte apparater, prosesser eller produkt for fremstilling og ikke nødvendigvis til ett og samme apparat, samme prosess eller samme produkt. Således vil "en utførelse" (eller et tilsvarende uttrykk) brukt på ett sted eller i én sammenheng gjerne vise til et bestemt apparat, en bestemt prosess eller en særskilt artikkel, mens samme eller tilsvarende uttrykk på et annet sted i teksten kan vise til et annet apparat og lignende. Uttrykket "alternativ utførelse eller utførelsesform" og tilsvarende uttrykk kan være brukt for å indikere en av flere mulige utførelser eller utførelsesformer, og dette antall muligheter er ikke nødvendigvis begrenset til to eller et annet gitt tall.

Uttrykket "eksempel" eller "typisk" kan også forekomme, og det menes da at noe tjener som et eksempel eller gjelder en bestemt situasjon, hendelse eller illustrasjon, og enhver utførelse eller utførelsesform som her angis å være et eksempel eller en typisk utførelse er ikke nødvendigvis å tolke som foretrukket eller fordelaktig over andre utførelser eller utførelsesformer. Samtlige av dem som beskrives her er typiske utførelser eller eksempler på utførelser som skal gjøre en fagperson innenfor dette fagfelt i stand til å utnytte oppfinnelsen eller bygge den opp, og uttrykkene er altså ikke ment å begrense omfanget av legal beskyttelse som oppfinnelsen sikter mot, idet dette omfang vil være avgrenset av ordlyden i patentkravene og deres ekvivalenter.

En abonnentstasjon som også her kan kalles "brukerutstyr", "UE" eller "brukemtstyrsinnretning (selv om det nok ikke vil bli brukt)" kan være forflyttbar, dvs. mobil eller utstyret kan være stasjonært eller mindre lett flyttbart. Slikt utstyr kan ha forbindelse eller samband med en eller flere basestasjoner som i originalteksten er kalt base sender/mottakerstasjoner ved at stasjonene naturligvis har både en sender og en mottaker. Et brukerutstyr kan utgjøre ulike typer innretninger og apparater, og innbefattet, men ikke begrenset til PC-kort, eksterne eller interne modemenheter, trådløse telefoner og personlige digitale assistenter (PDA) som har mulighet til tråd-løst samband. Brukerutstyret er slik at det kan sende og motta datapakker til eller fra en styreenhet (kontroller) for et radionett (en basestasjon) via en eller flere basestasjoner.

Basestasjonene og deres styreenheter er deler av et nett som her altså er kalt et "radionett", "RN", et "aksessnett" eller "AN". En styreenhet i denne sammenheng kan også gå under benevnelsen "radionettkontroller" "RNC". Et radionett kan være et aksessnett for bakkedekkende radio (et bakkenett) av kategori UTRAN eller UMTS og kan overføre datapakker mellom et stort antall brukerutstyr og brukere. Radionettet kan videre være koplet til ytterligere nett utenfor seg selv, så som lokale firma- nett ("intranett"), det globale Internett eller et konvensjonelt offentlig svitsjet telenett (PSTN) og kan overføre datapakker mellom hvert enkelt brukerutstyr og slike eksterne nett.

I et kommunikasjonssystem for trådløs overføring ved bruk av en eneste bærer (bærebølge, bærefrekvens) kalles opplenken og nedlenken (dvs. kommunikasjonskanalen til henholdsvis fra en basestasjon) "parret". Med dette uttrykk menes at signaleringsinformasjonen (kontrollen/styringen) og timingen (tidsaspektet) for opplenkebæreren blir overført via nedlenkebæreren og omvendt. I et symmetrisk flerbærersystem med antallet ( M) opplenkebærer likt antallet ( N) nedlinkebærere kan opplenke- og nedlenkebærerne være parret på en tilsvarende måte. Med andre ord kan hver enkelt opplenke/nedlenkebærer være parret med en tilsvarende nedlenke/opplenke bærer. En parret bærer er således en frekvensbærer (en bærefrekvens) som har en tilsvarende tilknyttet bærer i motsatt retning. Følgelig vil en parret nedlenkebærer ha en tilordnet opplenkebærer, og en parret opplenkebærer har en tilordnet nedlenkebærer. Den "PHY" (fysiske) kanaltiming og de aktuelle kontroll/styredata som gjelder for parrede bærere i flerbærersystemutførelser som her er beskrevet vil generelt være akkurat de samme som for dagens definerte systemer for enkelt bærer.

En "uparret bærer" er en bærer som altså ikke er en parret bærer. Typisk fremkommer uparrede bærere når flerbærersystemet er asymmetrisk, dvs. at antallet nedlenkebærere ikke er det samme som antallet opplenkebærere ( N* M).

En "ankerbærer" er generelt en bærer som har full 3GPP Release 99 kapabilitet innenfor et dekningsområde av typen celle, så som sendinger av kanalene SCH, P-CCPCH og S-CCPCH, og som kan håndtere mottaking av UE tilfeldig aksess (idet UE som nevnt ovenfor står for brukerutstyr) via PRACH. En ankerbærer fører i det minste timingen (SCH) for den celle eller det dekningsområde som bæreren er i drift i (operativ i). Ankerbærerkonseptet vil forstås bedre i beskrivelsen som følger.

Uttrykket "kald innhenting" og tilsvarende uttrykk angir hvordan system-innhentingen finner sted i brukerutstyret. F.eks. kan et brukerutstyr UE utføre en slik kaldinnhentingsprosedyre når det blir påslått i en aktuell celle eller når utstyret forflyttes inn i et område som er betjent av denne celle, hvorved utstyret henter inn den eneste ankerbærer i cellen eller en av flere slike der.

Uttrykket "varm innhenting" og tilsvarende fraser ("nedhenting") angir tilføyelsen av nedlenkebærere i en flerbærercelle.

En "felles kanal" er en kanal som ikke er dedikert eller avsatt til noen bestemt terminal og kan være en kanal som kringkaster signaler via nedlenken til flere brukerutstyr (UE) i et bestemt dekningsområde eller en celle. En kanal vil imidlertid ikke endre sin "felles" natur bare den mottas av en enkelt terminal eller også dersom den ikke mottas av noen slike. En "dedikert kanal" er en som er avsatt spesielt til en særskilt terminal.

En "deltaoppdatering" av en variabel er et mål på endringen av denne variable størrelse fra en første måleperiode (så som en tidsluke) til en senere måleperiode (gjerne den neste påfølgende periode).

Fig. 1 illustrerer utvalgte komponenter som hører til et kommunikasjonsnett 100, og dette nett omfatter en styreenhet 110 for et radionett og koplet til de enkelt sender/mottakere 120A, 120B og 125A som hører til en basestasjon. For enkelhets skyld vil disse sender/mottakere i basestasjonen gå under benevnelsen "basestasjon" alene, og da illustreres at basestasjonene 120A og 120B inngår på et sted 120A og samsvarer med ulike sektorer (eller celler) på dette sted. Basestasjonen 125A hører til et annet sted 125.

Basestasjonen 120A er innrettet for å sende data til et brukerutstyr 130 via en eller flere trådløse nedlenkebærere 141A, 141B og 141C, og denne basestasjon er videre innrettet for å motta data fra brukerutstyret 130 via en eller flere trådløse opplenkebærere 142A og 142B. Basestasjonen 120B er innrettet for å sende data til samme brukerutstyr 130 via nedlenken 143 (dvs. den trådløse nedlenkebærer) og motta data fra samme brukerutstyr via en eller flere opplenker 144A, 144B. Basestasjonen 125A er innrettet for å sende data til og motta data fra brukerutstyret 130 via nedlenkene 145A/B og opplenkene 146A/B. Hver enkelt av bærerne (lenkene) 141-146 ligger sentrert ved eller tilsvarer en selvstendig frekvens. Nedlenkedatastrømmene fra de enkelte sender/mottakere (celler eller basestasjoner i samme) til utstyret 130 kan være forskjellige, men det kan også være perioder hvor flere basestasjoner overfører samme data samtidig til brukerutstyret UE.

Styreenheten 110 for radionettet er koplet til det offentlige telenett PSTN 150 via en telefonsvitsj 160 og et pakkesvitsjet nett 170 via en pakkedataservernode (PDSN) 180 som altså er et betjeningsknutepunkt for overføring av pakkedata. Datautveksling mellom de enkelte nettelementer, så som mellom styreenheten 110 og knutepunktet eller noden 180 kan implementeres ved bruk av flere typer protokoller, f.eks. internettprotokollen IP, protokollen som gjelder asynkron overføringsmodus, ATM, protokolltypene Tl, El, rammereléprotokoller eller andre, og naturligvis en kombinasjon av slike protokoller.

Kommunikasjonsnettet 100 gir både datakommunikasjonstj ene ster og telefonitjenester (taletj ene ster) for brukerutstyret 130. I alternative utførelser kan nettet 100 gi utelukkende datatjenester eller utelukkende telefontjenester. I nok andre alternative utførelser kan kommunikasjonsnettet 100 tilby tjenester så som video-overføring, enten alene eller i forbindelse med telefontjenester, og andre tjenester.

Brukerutstyret (UE) 130 kan være eller innbefatte en trådløs telefon, et trådløst modem, en personlig digital assistent, lokale apparater for trådløse sløyfer og andre kommunikasjonsenheter og -innretninger. Utstyret er innrettet for å kommunisere data både i forover- og returretningen, ved bruk av minst én over-føringsprotokoll, f.eks. en som er i samsvar med de pakketransmisjonsprotokoller som er beskrevet ovenfor, for trådløs overføring. Utstyret 130 kan omfatte en sender 131 for trådløs overføring, en mottaker 132 for samme, en styreenhet 133 (også gjerne i form av en såkalt mikrokontroller) for å utføre programkode, lagrings-innretninger eller lagre 134 (f.eks. av typen RAM, ROM, PROM, EEPROM og andre lagertyper, og enkelte av disse vil kunne lagre programkoder), innretninger eller apparater 135 for grensesnitt mot en person (så som visningsskjermer, displayer, betjeningsenheter, tastaturer, pekere) og andre komponenter. I enkelte varianter kan det aktuelle brukerutstyr også omfatte flere utgaver av slike komponenter, f.eks. multippelmottakere og/eller multippelsendere.

Hver enkelt av basestasjonene 120A/B og 125 omfatter en eller flere mottakere for trådløs mottaking (så som den viste mottaker 122A som hører til sender/mottakeren 120A i basestasjonen), en eller flere sendere for å sende ut signaler trådløst (så som senderen 121A i sender/mottakeren 120A), og et basestasjons styre-enhetsgrensesnitt (så som det viste grensesnitt 123A). Et mottaker/senderpar i hver basestasjon blir konfigurert ved hjelp av en prosessor som arbeider under kontroll av en programkode, for å etablere forover- og returlenken overfor brukerutstyret 130 i den hensikt å få sendt datapakker til dette og motta datapakker fra det. Når det gjelder datatjenestene vil f.eks. basestasjonene 120/125 kunne motta datapakker via foroverlenken fra det pakkesvitsjede nett 170 via pakkedataserverknutepunktet 180 og via styreenheten 110 for radionettet og sende disse pakker til brukerutstyret 130. Basestasjonene 120/125 mottar datapakker via returlenken, nemlig datapakker som stammer fra brukerutstyret UE 130 og formidler disse pakker til det pakkesvitsjede nett 170 via styreenheten 110 for radionettet og i tillegg via pakkedataserverknutepunktet 180. Når det gjelder telefontjenestene mottar basestasjonene 120/125 datapakker via foroverlenken fra det viste telefoninett 150 via telefonsvitsjen 160 og via styreenheten 110 for radionettet, for å formidle disse pakker til brukerutstyret 130. Pakker som stammer fra brukerutstyret og fører tale mottas i basestasjonene og formidles til telefoninettet 150 via styreenheten 110 og telefonsvitsjen 160.

Styreenheten 110 omfatter et eller flere grensesnitt 111 mot basestasjonene 120/125, et grensesnitt 112 mot knutepunktet 180 og et grensesnitt 130 mot svitsjen 160. Disse tre nevnte grensesnitt arbeider under kommando og styring fra en eller flere prosessorer 114 som utfører den programkode som ligger lagret i et eller flere lagre 115.

Som illustrert på fig. 1 omfatter nettet 100 ett offentlig telenett, ett pakkesvitsjet nett, én basestasjonsstyreenhet, tre sender/mottakere (basestasjoner) og ett brukerutstyr. Fagfolk vil innse, særskilt etter å ha gått gjennom dette dokument at alternative utførelser i samsvar med bestemte aspekter av oppfinnelsen imidlertid ikke behøver å være begrenset til et vilkårlig antall av disse komponenter vist på tegningen, og et færre eller større antall basestasjoner og brukerutstyr kan naturligvis da innbefattes i bestemte utførelsesformer av nettet. Videre kan dette nett kople brukerutstyret 130 til et eller flere ytterligere kommunikasjonsnett, f.eks. et andre trådløst nett med flere brukerutstyr for trådløst samband.

Det vil videre forstås at data og all eller en del av den overordnede informasjon som hører med overføringen av data kan sendes til og fra brukerutstyret 130 samtidig, via flere bærere. Videre kan data og overordnet informasjon overføres til og fra brukerutstyret via bærere som hører til forskjellige dekningsområder eller celler, enten disse hører til samme sted eller til forskjellige steder.

I den trådløse del av kommunikasjonsnettet 100 er flerbæreroperasjonen slik at enkelte bærere er parret to og to, mens andre er single. Bærerpar omfatter (1) bærerne 141A og 142A, (2) bærerne 141B og 142B, (3) bærerne 143 og 144A, (4) bærerne 145A og 146A, og (5) bærerne 145B og 146B. De single eller uparrede bærere er bæreren 141C på nedlenken og 144B på opplenken.

I samsvar med spesifikasjonene 3GPP TS 25.213 med original tittel "Spreading and Modulation (FDD)", "the Enhanced Relative Grant channel" (E-RGCH) og "Enhanced Hybrid ARQ Indicator channel (E-HICH) tilordnet brukerutstyret 130, brukes da samme kanaliseringskode.

Flerbærerdrift er utført slik at timingen for PHY-kanalene for de parrede bærere er den samme som for et enkeltbærersystem, og dette betyr at timingen for samtlige nedlenkekanaler kan refereres til timingen av den primære felles kontrollerte fysiske kanal (P-CCPCH) eller synkroniseringskanaler (SCH), slik at timingen av opplenkebærerne blir referert til timingen av de tilhørende (parrede) nedlenkekanaler. For en komplett beskrivelse av slik timing av PHY-kanaler vises den interesserte leser til spesifikasjonen 3GPP TS 25.211, med originaltittel "Physical channels and mapping of transport channels onto physical channels (FDD)". For hensiktsmessig-hetens skyld settes her opp en oversikt over timingen i nedlenke- og opplenkekanalen, henholdsvis i tabell 1 og 2:

I bestemte utførelser vil tidsreferansen inne i et dekningsområde eller en celle være felles over samtlige bærere for denne celle. Av denne grunn vil timingreferansen for nedlenken, dvs. timingen av P-CCPCH eller SCH være den samme for samtlige nedlenkbærere i en gitt celle. Siden videre synkroniseringstimingen over forskjellige celler i et knutepunkt B (stedet) involverer få eller ingen kostnader vil timingen av P-CCPCH eller SCH være den samme for samtlige bærere på et gitt sted, og i enkelte utførelser vil det f.eks. på stedet 120 på fig. 1 være akkurat slik.

Synkroniseringen av timingen inne i ett og samme knutepunkt B vil eliminere behovet for overføring til brukerutstyret (så som UE 130) flere felleskanaler via flere nedlenkebærere innenfor det bestemte sted. Disse kanaler innbefatter følgende: 1. Primær og sekundær synkroniseringskanal (SCH) som tillater at brukerutstyret utfører innledende systeminnhenting. 2. Primær felles kontroll av fysisk kanal (P-CCPCH) som fører systeminformasjon, innbefattet kringkastingstransportkanalen (BCH). 3. Den sekundære felles kontrollerte fysiske kanal (S-CCPCH) som fører anropingen ("Paging: PCH") og transportkanalen for foroveraksess (FACH). Det skal her bemerkes at for å øke overføringsmulighetene via slike transportkanaler FACH kan ytterligere kanaler allokeres via andre bærere (så som bærere utenom bæreren med S-CCPCH), og slike kanaler kan innbefatte en anropsindikasjonskanal (PICH) dersom S-CCPCH som fører anropskanalen PCH overføres via en enkelt bærer. Slike kanaler kan videre innbefatte en MBMS-indikasjonskanal eller "MICH", dersom den S-CCPCH som fører MBMS-innholdet blir overført via en enkelt bærer. 4. Den dedikerte fysiske datakanal (DPDCH). (Dette er slik siden brukerutstyret UE er forventet å bruke en enkelt bærer for regulær DPDCH-transmisjon, hvorved flerbæreroverføring kan begrenses til den utdypede eller forsterkede ("Enhanced") dedikerte kanal: E-DCH).

Etter å ha hentet inn systemet kan et brukerutstyr UE (130) søke etter systemaksess ved bruk av en enkelt bærer. Valget av bærer kan være begrenset til en bestemt slik, og som et eksempel kan denne bærer parret med ankerbæreren som utstyret henter inn systemet med. Alternativt kan utstyret søke å få tilgang til systemet ved bruk av en annen bærer som utstyret kan håndtere. Utstyret kan videre forvente mottak av den tilsvarende aksessindikasjonskanal (AICH) fra den bærer som ble brukt til sendingene via den fysiske kanal for tilfeldig tilgang (PRACH).

I enkelte utførelsesformer vil enkelte av eller samtlige felles (ikke-dedikerte) kanaler innenfor en celle brukes til nedlenkeoverføring bare via de ankerbærere som ligger i denne celle, mens andre (ikke-ankerbærere) ikke fører disse kanaler. Som et eksempel kan timing og/eller anrop ("paging") overføres utelukkende via ankerbæreren.

Karakteriseringen og bruken av en bærer som en ankerbærer er generelt halvstatisk i natur siden disse ikke endres dynamisk, fra ramme til ramme. I stedet fremviser de tidsstabilitet i størrelsesorden hundre eller flere hundre millisekunder eller til og med minutter eller lenger. En særskilt ankerbærer kan også være en permanent karakteristikk av en celle.

Radionettet kan bevirke at brukerutstyret kopler om fra en bestemt ankerbærer til en annen, f.eks. kan en signaleringsmelding sendes til utstyret for å gi kommando om at dette skal hente inn systemet via en annen ankerbærer. Den opprinnelige bærer kan da holdes fortsatt som en ankerbærer, den kan omvandles til en ikke-ankerbærer eller tillates å falle ut.

Når en nedlenkebærer tilføyes nettet til en celle kan dette nett gi melding til et brukerutstyr i cellen om tilføyelsen av den nye nedlenkebærer. Denne bærer kan ha samme timing som en av de allerede eksisterende bærere (f.eks. ankerbæreren) eller ha en kjent timingoffset i forhold til denne eksisterende bærer. Dersom nå timingoffseten er kjent kan sender/mottakeren (basestasjonen) indikere hvilken offset det er til brukerutstyret via en allerede eksisterende kanal for å lette synkroniseringen av utstyret til denne nye bærer. Basestasjonen kan også signalere overfor brukerutstyret via en eksisterende kanal, den bestemte skramblingkode som brukes i den nye bærer eller indikere overfor utstyret at denne bærers skramblingkode er den samme som den som ble brukt for en av de andre bærerne. Dersom den nye kanal er en ankerkanal vil basestasjonen sende et passende signal til utstyret, slik at dette kan kople om til den nye ankerbærer ved innhenting av denne.

Når brukerutstyret henter inn denne nye bærer (synkroniserer til den) kan det signalere denne hendelse til basestasjonen (dens mottaker). F.eks. kan brukerutstyret signalere til basestasjonen i båndet eller bruke et allerede eksisterende felt/en forekommende kanal, så som indikatoren CQI som felt eller et felt for bekreftelse (positiv eller negativ: ACK/NAK). Er den nye bærer en ankerbærer kopler utstyret om og holder seg til denne nye bærer, mottar dens timing, anropsmekanismer og annen systeminformasjon via nedlenkekanalene for denne nye ankerbærer.

Når en opplenkebærer tilføyes et brukerutstyr kan nettet ha behov for å indikere overfor dette utstyr at basestasjonen er synkronisert med den nye opplenkebærer. Følgelig trengs en ny nedlenkekanal for sending av slik indikasjon. I enkelte utførelser fastlegges flere E-HIGH-kanaler via nedlenken og allokeres til samme brukerutstyr for dette formål.

Det skal nå fokuseres på kanaler med flere bærere for nedlenkedrift, der datanyttelastkanalene for overføring av data (som generelt er data som ikke er relatert til tale) til brukerutstyret UE er den delte nedlenkekanal HS-PDSCH for å tilkjennegi at det er en fysisk kanal og som kan håndtere store hastigheter (HS). De kanaler som kan håndtere dette innbefatter den høyhastighets delte kontrollkanal (HS-SCCH), en fraksjonsdedikert fysisk kanal (F-DPCH, idet dette er en redusert DPCH som bare inneholder informasjon om kontroll av sendereffekt, dvs. effektregulering), kanaler så som E-HICH, E-RGCH og den forsterkede absoluttgodkjennelseskanal (E-AGCH).

Generelt trengs antallet N høyhastighetsdelte kontrollkanaler (HS-SCCH), en per nedlenkebærer. Når det gjelder kanalene av typen F-DPCH trengs i alt M slike kanaler for å gi en god effektregulering i opplenken for de like mange ( M) opplenkebærere. Tilsvarende trengs i alt M ARQ-indikatorkanaler for forsterket hybrid utførelse for å sende positive bekreftelser (ACK) og negative bekreftelser (NAK) for hver kanal E-DPCH via hver av de i alt N opplenkebærere. Det trengs også i alt N kanaler E-RGCH for hver av kanalene E-DPCH, idet forkortelsen RG i det første av disse typer kanaler står for relativ godkjennelse.

Absoluttgodkjennelsesmeldingene (AG) for et brukerutstyr for flere bærere og med M opplenkebærere kan overføres til i alt M uavhengige AGCH PHY-kanaler (i samme eller forskjellige bærere), eller disse meldinger kan overføres via en enkelt PHY-kanal via en bestemt nedlenkebærer. Når det gjelder dette kan en midlertidig identifikator for et radionett for E-DCH (E-RNTI) legge bærerbegrepet på toppen av brukerutstyrsbegrepet, idet man da får denne ytterligere dimensjonalitet i meldingen og muliggjør en overføring via en enkelt bærer uten å miste flerbærerkapabiliteten. Følgelig kan brukerutstyret UE ha mer enn en enkelt tilordnet E-RNTI, f.eks. en for hver opplenkebærer som utstyret for lov å sende. For kanalen eller kanalene av typen E-AGCH vil derfor enten 1 eller M slike kanaler være nødvendige, idet dette henholdsvis er avhengig av om hvert utstyr absolutt godkjenner og er gyldig overalt (i aggregatet eller akkumuleringen) for samtlige kanaler E-DPCH for samtlige opplenkebærere, eller separat for hver opplenkebærers E-DPCH

Når antall opplenkebærere er lik antall nedlinkbærere (N=M), vil hver av nedlinkbærerne ha et tilordnet (paret) opplenkebærer, og omvendt. PHY-prosedyrer for dette tilfellet (eksempelvis effektkontroll, synkronisering, HS-DSCH, E-DCH og relaterte prosedyrer), vil ikke nødvendigvis skille seg fra tilsvarende prosedyrer for enkeltbærertilfellet. Eksempelvis i cellen 125A i figur 1, kan hver nedlenkekanal som støtter en opplenkebærer bli overført på nedlenkebæreren paret med den spesielle opplenkebærer. På denne måte kan nedlenkebærer 145A støtte opplenkebærer 146A, mens nedlenkebærer 145B kan støtte opplenkebærer 146B. På denne måte er det i dette tilfelle ikke nødvendigvis et behov for å tildele håndteringskanalene for nedlenkebærere i tillegg til de som allerede er fastlagt for tilfellet med en enkelt bærer.

Tilsvarende er det slik at når antallet nedlenkebærere overskrider antallet opplenkebærere ( N>M) får hver enkelt av opplenkebærerne sin tilordnede (parrede) nedlenkebærer. De parrede nedlenkebærere vil tjene som ledere eller føringer for de støttende eller håndterende kanaler F-DCPH, E-HICH/E-RGCH og E-AGCH (i det tilfellet man bruker antallet M AGCH-kanaler), med ( N- M) uparrede nedlenkebærere som fører kanalene HS-PDSCH og tilhørende HS-SCCH. I cellen 120A på fig. 1 kan f.eks. de håndterende eller støttende nedlenkekanaler for en bestemt opplenkekanal foreligge for den nedlenkebærer som er parret med den bestemte opplenkekanal. Følgelig kan nedlenkebæreren 141A håndtere eller støtte opplenkebæreren 142A, mens nedlenkebæreren 141B kan håndtere eller støtte opplenkebæreren 142B. I et slikt asymmetrisk tilfelle kan det også være unødvendig å måtte allokere i nedlenkebærerne håndterings- eller støttekanaler i tillegg til de som allerede er fastlagte for tilfellet med en enkelt bærer.

Merk at i tilfellet N>M er timingen for nedlenkekanalene HS-PDSCH og HS-SCCH blant de ( N- M) uparrede nedlenkebærere godt definert, siden det for nedlinken er en timing for samtlige PHY-endringer referert til den nominelle timing for P-CCPCH eller SCH for ankerbæreren, og således defineres timingen for kanalene i det tilfellet hvor ( N- M) gjelder når den pålagte timingbegrensning gjennomgått ovenfor (felles timing for nedlenkebærerne) gjelder.

Når antallet nedlenkebærere er mindre enn antallet opplenkebærere ( N<M) har man ( M- N) uparrede opplenkebærere, og derfor trengs ( M- N) ytterligere kanaler F-DPCH for allokering i de Nnedlenkebærere, slik at dersom absolutte godkjennelser blir overført per bærer-basis vil i alt ( M- N) ytterligere E-AGCH også måtte allokeres i de i alt Af nedlenkebærere. Videre kan det være slik at ( N<M) x2 ytterligere signaturer trengs for kanalene E-HICH og E-RGCH for de ikke-parrede opplenkebærere. I cellen 120B på fig. 1 er f.eks. en av opplenkebærerne, f.eks. bæreren 144B uparret, og derav kan sluttes at dette asymmetriske tilfellet ikke er slik at støtte- eller håndteringskanalene for denne opplenkebærer kan allokeres på den tilsvarende parrede nedlenkebærer på vanlig måte, slik at den må allokeres på en eller flere av de allerede eksisterende nedlenkebærere. Som et eksempel kan håndterings- eller støttekanalen for opplenkebæreren 144B allokeres på nedlenkebæreren 143 (som er parret med opplenkebæreren 144A).

De ( M- N) sett med ytterligere kanaler (F-DPCH, E-HICH/E-RGCH og eventuelt E-AGCH) er relaterte til E-DCH-sendingene via opplenken, og derfor kan celler i et bestemt aktivt sett E-DCH for brukerutstyret, sende til dette utstyr for hver enkelt bærer, den håndterende eller støttende E-DCH-tHbakekoplrngsinformasjon og returlenkens TPC-kommandoer. For celler som hører til samme knutepunkt B (Node-B) vil sendingene via disse kanaler finne sted i eller koplet til samme bærere. For implementeringen kan det også være gunstig at bærerne for sendingene er de samme for forskjellige knutepunker B. Hybrid-ARQ-indikatoren som sendes via nedlenken er i alt vesentlig en bekreftelseskanal for opplenken. Ytterligere E-HIGH kan defineres for en eller flere nedlenkebærere, og hver er forskjøvet i tid i en eller annen forhånds-bestemt tidsperiode (så som antallet chips i skramblingkoden). Som et eksempel kan de ytterligere E-HIGH være forskjøvet fra hverandre med en og samme tidsperiode.

Timingen av E-HICH er indirekte relaterte til timingen av den tilhørende F-DPCH, se tabell 1 og 2 ovenfor. Timingen av E-RGCH for den betjenende celle sammenfaller med timingen av E-HICH og er derfor relatert til F-DPCH. Timingen av E-RGCH fra en ikke-betjenende celle så vel som timingen av E-AGCH for kanalen er absolutte i forhold til den nominelle timing (to tidsluker senere). I tillegg og som tidligere angitt kan E-AGCH sendes via en enkelt bærer. Av denne grunn vil de i alt ( M- N) ytterligere F-DPCH (på toppen av antallet N som samsvarer med de parrede kanaler) få en bestemt timing som et multiplum av 256 chips, hvilket vil etablere en indirekte referanse for E-HICH og E-RGCH fra den betjenende celle. Følgelig fastlegges timingen av de håndterende eller støttende kanaler i tilfellet ( M- N) når den pålagte timingbegrensning som er gjennomgått ovenfor finner sted (felles timing for nedlenkebærerne).

Merk at flere F-DPCH for en gitt bærer kan være ortogonalt tidsmultiplekset innenfor en og samme kanaliseringskode ved bruk av forskjellige tidsforskyvninger, f.eks. slike forskyvninger som danner et multiplum av 256 chips. Av denne grunn vil de ytterligere F-DPCH i enkelte utførelser være tidsmultiplekset med et sett nedlenkebærere. I visse alternative utførelser brukes forskjellig kanaliseringskode for de ytterligere F-DPCH med den timing som gjelder lik eller forskjellig for den som gjelder for de parrede F-DPCH, dvs. F-DPCH for ankerbæreren.

Siden tidsmultipleksing på delt måte innenfor samme kanaliseringskode er mulig når man allokerer de enkelte F-DPCH vil denne type allokering være å foretrukket overfor allokering av DPCH.

Vi går nå over til flerbærerkanaler for opplenketransmisjon, og nyttelastdata overføres da fra brukerutstyret UE til basestasjonene via de forsterkede dedikerte fysiske datakanaler (E-DPDCH). Generelt kan man ha M slike kanaler, én per opp-lenkereferanse. De støttende eller håndterende nedlenkekanaler kan omfatte dedikerte fysiske kontrollkanaler (DPCCH) forsterkede dedikerte kontrollkanaler (E-DPCCH) og høyhastighetsdedikerte fysiske kontrollkanaler (HS-DPCCH), som allerede gjennomgått ovenfor. Man har generelt antallet M DPCCH, siden én slik kanal per opplenkebærer blir overført under alle overførmgstrinn. Man har også generelt like mange E-DPCCH, idet hver enkelt av disse overføres når dens tilhørende E-DPDCH er aktiv. Endelig har man antallet N HS-DPCCH for generelt etablering av bekreftelsestj eneste (ACK/NACK) og CQI-informasjon for hver enkelt av de i alt N nedlenkebærere.

Når antallet opplenkebærere er lik antallet nedlenkebærer ( N- M) har hver enkelt av opplenkebærerne en tilordnet (parret) nedlenkebærer og omvendt. PHY-prosedyrene for dette tilfellet (dvs. effektregulering, synkronisering, HS-DSCH og E-DCH og relaterte prosedyrer) behøver ikke avvike fra de tilsvarende prosedyrer i tilfellet når man har den enkelte bærer. I cellen 125B vist på fig. 1 vil f.eks. hver opplenkekanal som kan håndtere en nedlenkekanal kunne overføres via opplenkebæreren som er parret med denne bestemte nedlenkebærer. Således kan opplenkebæreren 146A håndtere eller støtte nedlenkebæreren 145A, mens opplenkebæreren 146B kan støtte eller håndtere nedlenkebæreren 145B. Av denne grunn og i dette tilfellet kan det derfor ikke være noe behov til å allokere opplenkebærerstøttekanalene i tillegg til dem som allerede er fastlagt for enkeltbærertilfellet.

Tilsvarende er det slik når antallet av opplenkebærere overskrider antallet nedlenkebærere ( M>N) vil hver enkelt av nedlenkebærerne ha en tilordnet (parret) opplenkebærer. De parrede opplenkebærerne kan tjene som ledere eller føringer for HS-DCCH og TPC-kommandoer for de i alt N nedlenkebærere, og cellen 120B på fig. 1 vil f.eks. opplenkestøttekanaler for en bestemt nedlenkebærer kunne være til stede via opplenkebæreren som er parret med den bestemte nedlenkebærer. Følgelig kan opplenkebæreren 144A håndtere og støtte nedlenkebæreren 143. I dette asymmetriske tilfellet behøver det altså ikke være noe behov for allokering i opplenkebærernes støttekanaler i tillegg til dem som allerede er fastlagte for tilfellet med en enkelt bærer.

I tilfellet M>N er det ( M- N) uparrede opplenkebærere. Timingen av kanalene i disse uparrede bærere (DPCCH og E-DPCCH som timing) er veldefinerte siden det refereres til ( M- N) ytterligere F-DPCH allokerte innenfor de Af nedlenkebærere. Merk at for dette tilfellet er timingen for hver av de enkelte uparrede opplenkebærere referert til nedlenkebæreren med den tilhørende F-DPCH.

Når antallet nedlenkebærere overskrider antallet opplenkebærere har man i alt ( N- M) uparrede nedlenkebærere i tillegg til de i alt M parrede nedlenkebærere. Timingen av HS-DPCCH for ( N- M) nedlenkebærere som ikke er parret er referert til timingen av de tilhørende nedlenke-HS-DPCH, og derfor vil timingen være godt definert.

I dette asymmetriske tilfellet ( N>M) vil informasjonen CQI og den som gjelder bekreftelsene ACK/NACK for de i alt ( N- M) uparrede nedlenkebærere måtte formidles fra brukerutstyret UE til radionettet.

Fig. 2 gir en oversikt over mulige kombinasjoner av overføringskanaler via ned- og opplenken, for både celler som betjener og ikke betjener og for både parrede og uparrede bærere. På fig. 2 betraktes den betjenende celle for HS-DSCH å være den samme som for E-DCH.

Vi skal nå gjennomgå flere varianter av system/fremgangsmåter som tillater at brukerutstyr UE (dvs. UE 130) kan sende informasjonen CQI og ACK/NACK for de uparrede nedlenkebærere til radionettet (dvs. til sender/mottakeren i basestasjonen 120A) i tilfellet hvor ( N>M).

I en bestemt variant vil HSDPA-tilbakekoplingsinformasjonen (så som ACK/NAK og CQI-kanalene) for de ( N- M) uparrede nedlenkebærere formidles til den riktige sender/mottaker via ( N- M) ytterligere kodedelte multiplekskanaler HS-DPCCH innenfor de i alt M opplenkebærere. Denne variant kan nødvendiggjøre visse maskinvareendringer i modemet for knutepunkt B (Node-B).

De ytterligere HS-DPCCH nevnt ovenfor bruker ytterligere kanaliseringskoder innenfor en bærer. Merk at enkeltbærersystemet som er fastlagt ved spesifikasjonen 3GPP TS 25.213 spesifiserer SF 256 kanaliseringskoder og kvadraturfase (i avhengighet av antallet DPDCH) som skal brukes av den enkelte HS-DPCCH som kan overføres fra et bestemt brukerutstyr UE. Av denne grunn bruker denne variant kanaliseringskodene og kvadraturfasene i tillegg til dem som allerede er fastlagt i spesifikasjonen nevnt ovenfor. Konseptuelt vil de ytterligere HS-DPCCH ikke behøve å avvike fra de samme som hører til de parrede bærere i flerbærersystemet, så som systemet 100 vist på fig. 1, eller fra de HS-DPCCH som hører til de aktuelle enkeltbærersystemer. Timingen for disse ytterligere kanaler kan være knyttet til den tilhørende nedlenke HS-PDSCH.

For å begrense omfanget av de ytterligere kodedelte multiplekskanaler i form av påvirlcning på forholdet mellom spisseffekt og gjennomsnittseffekt for senderbølgeformen kan de i alt ( N- Af) ytterligere HS-DPCCH spres over de i alt M opplenkebærere, f.eks. kan de spres over dem slik at de blir liggende i alt vesentlig helt jevnt.

I en annen variant senkes frekvensen av CQI-meldingene for hver enkelt nedlenkebærer for overføring av disse meldinger for samtlige nedlenkebærere innenfor de tilgjengelige opplenkebærere, eventuelt bare en enkelt slik. Betrakter vi nå tilfellet hvor M=\ og N=4 kan CQI-feltet for den enkelte opplenkebærer brukes for å overføre til radionettet, de enkelte CQI for hver enkelt av de fire nedlenkebærere, en av gangen. F.eks. vil brukerutstyret UE i tidsluke 1 overføre en CQI[1] som indikerer kanalkvaliteten for en første DL-bærer, idet tidsluken da typisk kan være omkring 0,66 ms, slik det er fastlagt i den anvendbare CDMA-standard. I tidsluke 2 (som umiddelbart følger etter tidsluke 1) sender brukerutstyret CQI[2] som indikerer kanalkvaliteten for en andre DL-bærer. I tidsluke 3, som følger umiddelbart etter tidsluke 2 sender utstyret CQI[3] som indikerer kanalkvaliteten for en tredje DL-bærer. I tidsluke 4 (som følger umiddelbart etter tidsluke 3) sender brukerutstyret UE en fjerde CQI: CQI[4] som indikerer kanalkvaliteten for en fjerde DL-bærer. Sekvensen gjentas deretter. På denne måte sendes CQI for hver enkelt av de fire nedlenkebærere via opplenkebæreren, om enn med redusert frekvens.

En typisk prosess 300 som bruker en slik fremgangsmåte for i alt N DL-bærere og 1 UL bærere i et brukerutstyr UE er illustrert på fig. 3A. I punkt 301 i flytskjemaet er utstyret klart til å starte sendingen av CQI-data for de i alt Af nedlenkebærere via en enkelt UL-bærer. I trinn 304 initialiserer utstyret 7, idet dette er en DL-bærerteller for UL-bæreren CQI. I kan f.eks. settes lik null. I trinn 306 koder utstyret inn i CQI-feltet for en aktuell tidsluke, verdien av CQI[I], idet dette er CQI for den 7-te DL bærer. I trinn 308 sender utstyret i løpet av denne aktuelle tidsluke. I trinn 310 øker utstyret telleverdien for I. I beslutningsblokken 312 fastlegger utstyret om de enkelte CQI for hver DL-bærer er sendt i løpet av den aktuelle syklus, og dersom I var satt lik null i trinn 304 vil f.eks. utstyret finne om I=N eller ikke. Er de enkelte CQI for hver DL-bærer ikke sendt i løpet av den aktuelle syklus (dvs. KN) går skjemaet tilbake til trinn 306, og trinnene beskrevet ovenfor gjentas for den tidsluke som da er aktuell, idet dette da blir den neste.

Når beslutningsblokken 312 indikerer at de enkelte CQI for hver delbærer er sendt i løpet av den aktuelle syklus (dvs. I=N) går skjemaet tilbake til trinn 304 og starter en ny syklus, dvs. at utstyret UE på ny initialiserer I og går i syklus gjennom sendingen av samtlige CQI.

Når flere UL bærere er tilgjengelige, men likevel færre enn DL bærerne kan de enkelte CQI for disse DL bærere tildeles sending for hver av UL-bærerne, f.eks. kan de i alt A7 delbærere tildeles i alt MUL bærere slik at hver UL bærer fører CQI for samme eller nesten samme antall DL bærere. I et tilfelle (M=2, A^=4) vil f.eks. hver UL bærer kunne føre CQI for DL bærere. I et tilfelle ( M=2, N=5) vil f.eks. en enkelt UL bærer kunne føre CQI for to DL bærere, mens den øvrige UL bærer kan føre CQI for tre DL bærere. Utstyret UE utfører deretter en behandling slik at prosessen 300 for hver enkelt av UL bærerne gir en syklusbevegelse gjennom samtlige CQI for DL bærerne tildelt UL bæreren.

I nok en variant vil de enkelte CQI for flere DL bærere samtidig multipleksordnes inn i CQI feltet som tilhører en enkelt UL bærer. I samsvar med den eksisterende enkeltbærerspesifikasjon er CQI et fembits felt som i alt vesentlig gir en 1 dB oppløsning over det aktuelle interesseområdet. I en bestemt utførelse eller flere slike vil oppløsningen av den CQI som overføres av brukerutstyret kunne reduseres til en trebits verdi, idet man da frigjør ytterligere to bit innenfor samme CQI felt. Disse frigjorte bit kan brukes til å sende en såkalt deltaoppdatering (definert innledningsvis i beskrivelsen) for CQI for en annen DL bærer. Dette indikerer om og hvordan CQI er økt eller redusert. Fig. 3B illustrerer denne tilnærmelse, og der vises den komplette fembits CQI som et felt 330 som transformeres til en trebits absolutt feltdel 330' for CQI for en bestemt bærer, og en deltaoppdatering som et CQI-subfelt 330" for en annen bærer. Som fagfolk vil innse etter å ha gått gjennom denne beskrivelse er det ikke nødvendig med noen spesiell rekkefølge mellom subfeltene 330' og 330", og tilsvarende trengs heller ingen bestemt rekkefølge for hvordan de enkelte bit i disse subfelt er ordnet.

I et tilfelle hvor (M=l, N=2) vil f.eks. en trebits grov absolutt CQI for en første DL bærer kunne kodes inn i et trebits subfelt for CQI feltet for UL bæreren i løpet av den første tidsluke. En deltaoppdatering av CQI for en andre DL bærer kan så kodes inn i den resterende tobits innlagte del av CQI feltet i samme tidsluke. I den andre tidsluke (som følger umiddelbart etter) kan en grov absolutt CQI for den andre DL bærer kodes inn i dette trebits subfelt, mens en deltaoppdatert CQI for den første DL bærer kan kodes inn i det resterende tobits subfelt. Denne prosess kan deretter gjentas.

Naturligvis kan CQI feltet også deles på annen måte, f.eks. til en firebits grov absolutt CQI i et subfelt og et ettbits deltaoppdatert CQI-subfelt. Videre kan ulike rekkefølger av disse subfelt og de enkelte bit innen hvert subfelt også falle innenfor denne beskrivelses omfangsramme.

I samsvar med nok en annen variant som heretter kan kalles "sammen-føyningskoding (joint coding)" kombineres en syklusbevegelse via samtlige CQI, men med redusert frekvens, med multipleksbehandlede CQI for flere DL bærere inn i CQI feltet for en enkelt UL bærer. I et tilfelle hvor (^=4, M=\) kan prosessen f.eks. gå frem som illustrert på fig. 3C.

I trinn 340 fremkommer CQI som tilsvarer første og andre DL-bærere for sending via en første tidsluke, og i trinn 342 kodes CQI feltet i UL bæreren med en trebits grov absolutt CQI for den første bærer og en tobits deltaoppdatering for CQI for den andre bærer. I trinn 244 sendes CQI feltet via UL-bæreren, og i trinn 346 fremkommer CQI som tilsvarer den tredje og fjerde DL-bærer for sending via en andre tidsluke rett etter den første. I trinn 348 kodes CQI feltet med en trebits grov absolutt CQI for den tredje bærer og en tobits deltaoppdatering for den fjerde. I trinn 350 sendes CQI feltet via UL bæreren, og i trinn 352 fremkommer CQI som tilsvarer den første og den andre DL bærer for sending via en tredje tidsluke som umiddelbart følger etter den andre. I trinn 354 kodes CQI feltet med en trebits grov absolutt CQI for den andre bærer og en tobits deltaoppdatering for den første bærer (merk ombyttingen av kodingen for første henholdsvis andre CQI). I trinn 356 sendes CQI feltet via UL-bæreren, og i trinn 358 oppnås de CQI som tilsvarer den tredje og den fjerde DL bærer for sending via en fjerde tidsluke som umiddelbart følger etter den andre. I trinn 360 kodes CQI feltet med en trebits grov absolutt CQI for den fjerde bærer og en tobits deltaoppdatering for den tredje bærer (merk igjen ombyttingen av kodingen for den tredje henholdsvis fjerde CQI). I trinn 362 sendes CQI feltet via UL bæreren.

Trinnene 340-362 gjentas deretter for de etterfølgende tidsluker, og på denne måte vil brukerutstyret UE få sendt CQI for samtlige DL bærere i CQI-tidsluken for den enkelte UL bærer, til nettet.

I en ytterligere variant kodes en eller flere CQI inn i de enkelte bit for tilbakekoplmgsinformasjonen (FBI) tilhørende UL DPCCH. Disse FBI-bit kan føre en grov CQI, f.eks. en tobits CQI. De enkelte FBI-bit kan også kodes ved hjelp av en deltaoppdatert CQI. Det skal også forstås at de enkelte FBI bit kan brukes til å formidle konvensjonelle fembits CQI, selv om dette da skjer ved redusert frekvens. Som et eksempel kan en fembits CQI kodes inn i og sendes via de enkelte FBI-bit over flere tidsluker.

I en annen utførelse implementeres effektregulering bare for et subsett av nedlenkebærere, f.eks. for en enkelt slik. Nedlenkekontroll brukes generelt for telefonisendinger (tale), men kan utelates for datatransmisjon på grunn av opportunistisk planlegging. Siden båndbredden som trengs i mange anvendelser for taletransmisjon er mindre enn den båndbredde som trengs for nedlenketransmisjon av data vil mange eller noen ganger samtlige talekanaler kunne overføres via en enkelt nedlenkebærer, og følgelig vil enkelte eller samtlige av de resterende nedlenkebærere innenfor en celle kunne føre datanyttelast. I dette tilfellet vil effektreguleringen av disse resterende nedlenkebærere kunne utelates.

I hvert enkelt tilfelle kan sender/mottakeren i basestasjonen innregulere (dersom det er behov for det) sendereffekten for nedlenkebæreren tilordnet den mottatte CQI i samsvar med denne mottatte CQI. Med andre ord er det slik at dersom den mottatte CQI, enten den er absolutt eller en deltaoppdatering, indikerer at effekten bør økes vil prosesseringskomponenten i basestasjonen regulere senderen slik at effekten blir økt som indikert av den mottatte CQI. Dersom imidlertid denne CQI indikerer at effekten bør reduseres vil senderen regulere ned sitt sluttrinn slik at effekten fra basestasjonen blir redusert, nettopp som indikert fra den mottatte CQI.

La oss huske på at i det tilfellet vi har gjennomgått hvor ( N>M) at bekreftelsesmeldingene (ACK/NAK) for de overskytende nedlenkebærere ( N- M) i antallet, også trenger sending via opplinken ved bruk av samme M bærere som allerede formidler disse meldinger for de første Mnedlinkbærere, og dette behov kan imøtekommes ved å bruke ytterligere kodedelte multipleksbehandlede HS-DPCCH, beskrevet ovenfor i forbindelse med gjennomgåelsen av CQI-konseptet. De øvrige fremgangsmåter som er gjennomgått ovenfor og illustrert på fig. 3A, 3B og 3C kan også brukes for disse bekreftelsesmeldinger, innbefattet reduksjon av frekvensen av slike meldinger for nedlenkebærerne (fig. 3A) og gjenbruk av innholdet i FBI.

Meldingene for bekreftelse kan også multipleksbehandles inn i allerede eksisterende CQI felt sammen med grov CQI og/eller deltaoppdatert CQI. Fig. 4A illustrerer et eksempel på en slik multipleksbehandling, og det fremgår at et eksisterende CQI felt 405 da deles opp i tre subfelt: (1) subfelt 410 for en tobits grov absolutt CQI på en enkelt bærer, (2) en tobits grov absolutt CQI som et subfelt 412 for en annen bærer, og (3) et enbits subfelt 414 for sending av opplenkes ACK/NAK-meldinger.

Naturligvis kan CQI-feltet deles opp også på andre måter. Fig. 4B illustrerer oppdeling av feltet 405 i en trebits grov absolutt del som da blir et CQI-subfelt 418, et enbits deltaoppdatert CQI-subfelt 420 og et enbits ACK/NACK-subfelt 422. Ulike rekkefølger av subfeltene og de enkelte bit i dem vil også falle innenfor oppfinnelsens ramme.

Fremgangsmåtene skissert ovenfor kan også kombineres, f.eks. kan ytterligere kodedelte multiplekskanaler fastlegges for CQI, og FBI-bit kan brukes om igjen for ACK/NAK.

Nå skal prosedyrene for systeminnhenting eller -nedlasting gjennomgås. I en bestemt utførelse som er i samsvar med oppfinnelsen er prosedyren for kald nedhenting av systemet, med brukerutstyret UE (særskilt UE 130) den samme som for den kaldinnhentingsprosedyre som er beskrevet i spesifikasjonen 3GPP TS 25.214 for fysisk lag (FDD). I flerbærersammenheng vil imidlertid et subsett av nedlenkebærerne (idet det minste subsett er en enkelt bærer ut fra et sett på i alt N bærere) ha behov for å føre P-SCH/S-SCH og P-CCPCH for å gjøre det mulig for utstyret UE å utføre denne tretrinns systeminnhentingsprosedyre. Naturligvis utelukker ikke oppfinnelsen nødvendigvis muligheten for at hver enkelt av nedlenkebærerne kan inneholde P-SCH/S-SCH og P-CCPCH.

For å lette såkalt varm nedhenting eller innhenting vil man i en bestemt utførelse ha en timingreferanse for den nettopp tilføyde nedlenkebærer, lik timingreferansen for ankerbæreren som det bestemte brukerutstyr er tilordnet i samme celle. I enkelte varianter deler samtlige nedlenkebærere i en celle samme timingreferanse. Synkronisering av de ulike bærere ut fra samme celle og med samme felles timingreferanse muliggjør utelatelse av trinnene 1 og 2 i systeminnhentingsprosessen som er beskrevet i spesifikasjonen nevnt ovenfor (3GPP TS 25.214) og relatert til innhentingen av tidsluke- og rammetiming så vel som identifikasjon av skramblingkodegruppen som cellen hører til, via innhenting av P-SCH og identifikasjonen av S-SCH. Synkronisering av nedlenkebærerne bringer denne forenkling til systemet med liten eller ingen kostnad.

Hvis bare enkelte og ikke alle nedlenkebærerne deler en felles timingreferanse kan en signaleringsmelding brukes til å indikere for brukerutstyret UE (for hvilket den nye bærer er tilføyd) om den nye bærer deler timingreferansen med ankerbæreren eller ikke. Dersom den nye bærer har en kjent tidsoffset fra ankerbæreren kan en signaleringsmelding brukes til å signalere for UE hvilken størrelse denne tidsforskyvning eller -offset har, og dette forenkler varminnhentingsprosedyren. Slik signalering kan utføres ved f.eks. bruk av P-CCPCH og/eller S-CCPCH.

Videre muliggjør bruken av samme skamblingkode for samtlige nedlenkebærere i en celle at trinn 3 kan utelates fra innhentingsprosedyren. Ved å bruke en slik felles skramblingkode i en celle får man den tilleggsfordel å muliggjøre deling av en enkelt avskrambler for demodulasjon av flere eller til og med alle nedlenkebærere. Følgen er at man i enkelte utførelser får muligheten til at flere valgte nedlenkebærere i en celle til å dele en felles skramblingkode.

Dersom nå denne skramblingkode for den nye bærer avviker fra koden for den aktuelle ankerbærer kan radionettet signalere overfor brukerutstyret hvilken skramblingkode som er brukt for den nye bærer, og en slik signalering kan utføres ved f.eks. å bruke P-CCPCH og/eller S-CCPCH.

Spesifikasjonen nevnt ovenfor (TS 25.214) fastlegger to faser for synkroniseringen av DL-dedikerte kanaler: nemlig en første fase og en andre fase. Disse faser er illustrert på fig. 5. I spesifikasjonen fastlegges videre to synkroniseringsprosedyrer for dedikerte kanaler, nemlig prosedyre A og prosedyre B, idet den første er en etableringsprosedyre, så vel som en omkonfigurasjonsprosedyre for avbrudd før ny forbindelse (hvilket tilsvarer hard overlevering eller omruting til en annen frekvens, og overlevering eller omruting av typen inter-RAT). Prosedyre B er prosedyren for radiolinktilføyelse/ornkonfigurasjon (dvs. å tilføye flere celler i det aktive sett tilhørende brukerutstyret UE).

Siden synkroniseringsprosedyre B ikke direkte involverer brukerutstyret UE trengs ikke endringer for å kunne håndtere flerbærerdrift. Prosedyre A kan imidlertid modifiseres for en slik drift. Som et eksempel spesifiserer trinn "b" i denne prosedyre at den sendereffekt som brukes ved starten for DL DPCCH eller F-DPCH settes av de høyere lag i enkeltbærerdriften. I enkelte utførelser som kan håndtere flerbærerdrift settes imidlertid sendereffekten til samme verdi som den aktuelle sendereffekt for en av de etablerte bærere, hvorved synkroniseringen forenkles.

I enkelte flerbærerutførelser forenkles nedlenkechip- og ramme-synkroniseringen som er beskrevet i trinn "c" i prosedyren ved felles timing for de enkelte nedlenkebærere i cellen.

Trinn "d" i prosedyre A spesifiserer den innledende brukerutstyrsending, og for enkeltbærersystemer vil sendingen av DPCCH starte ved en første sendereffekt som settes av de høyere protokollag for kommunikasjonen. I bestemte flerbærer-utførelser settes denne første sendereffekt også til samme nivå som sendereffekten for en DPCCH for en annen aktiv opplenkebærer. Den første delen av effektreguleringen kan derfor kortes ned for å gjøre synkroniseringsprosedyren raskere.

Denne prosedyre med tilfeldig adgang for et flerbærersystem kan være den samme eller i alt vesentlig den samme som for enkeltbærersystemet, siden startsystemtilgangen utføres for en enkelt bærer, hvoretter tilføyelsen av ytterligere bærere kan betraktes å være en etablering av en dedikert kanal eller en omkonfigurasj on.

I visse strikte flerbærersystemutførelser utføres omsendinger av typen PHY HARQ eller tilhørende HS-PDSCH-data på en bærer som ikke er den samme bærer som den opprinnelige sending ble utført via.

I visse flercellesystemutførelser blir slike omsendinger av data som E-DPCH bare sendt via bærere hvor cellen er den betjenende celle for brukerutstyret UE.

I flerbærersystemutførelser kan nedlenkebærerplanleggingen utføres på ulike måter, og fig. 6 viser en fellesbærerplan. Der settes en kjøreplan opp for nedlenkens nyttelastdata i hver UE-buffer, f.eks. bufferen 610, ved hjelp av en tilhørende flerbærerplanlegger, så som den felles planlegger 620. Denne ligger i styreenheten (f.eks. styreenheten 110 på fig. 1) og setter opp planen for de data som skal sendes for samtlige nedlenkebærere som sendes via senderne (630-1 - 63O-N) i det aktive sett for det bestemte brukerutstyr. Planleggeren 620 kan utføre planlegging enten for samtlige nedlenkebærere eller bare på et subsett av dem. Fortrinnsvis kan planleggeren 620 sette opp en plan for nedlenkesendingene ved å ta hensyn til kanalkvalitet og tilgjengelig båndbredde for hver av de aktuelle bærere, i fellesskap. Som et eksempel kan det være slik at når signalsvekking (fading) begrenser sendingene via en av bærerne eller at det foreligger forsinkelser kan planleggeren redusere eller til og med eliminere de UE-data som er planlagt for sending via den aktuelle bærer og i stedet øke de data som er satt opp for en plan via øvrige bærere som da ikke har slik fading samtidig.

Fig. 7 viser en uavhengig (eller enkeltstående) planlegging for nedlenkebæreren. I denne utførelse deles data i en felles brukerutstyrs databuffer 710 opp i i alt N parallelle strømmer ved hjelp av en avmultiplekser 715. Disse strømmer kan ha samme størrelse innbyrdes eller være ulike, og dette kan f.eks. være avhengig av båndbredden for hver av bærerne og av andre parametere. I den strenge flerbærerdrift kan oppdelingen finne sted i styreenheten (så som styreenheten 110 på fig. 1) eller i knutepunktet Node-B (f.eks. på stedet 125). I flercelledriften kan oppdelingen finne sted i styreenheten.

Hver enkelt av de enkelte strømmer føres til en separat bærerbuffer som tilhører strømmens bærer. De enkelte buffere er angitt med henvisningstallene 720-1 til 720-N. De data som ligger i hver enkelt bærerbuffer planlegges deretter for nedlenkesending av en tilsvarende bærerplanlegger. Disse bærerplanleggere, som er angitt med henvisningstallene 725-1 til 725-N kan være lokalisert i knutepunktet Node-B, så som stedet 125. De data som sendes fra hver av bufferne 720 sendes da via den tilhørende bærer via en samsvarende nedlenkebærersender. Senderne for nedlenkebærerne er angitt med henvisningstallene 730-1 til 730-N.

Det er klart at bemerkningene om sammenføyning og felles planlegging samt uavhengig bærerplanlegging allerede foreligger på toppen av anvisningene for de enkelte strenge moduser for flerbærer- og flercelledrift.

De strikte flerbærerdriftskarakteristika omfatter følgende:

1. En enkelt celle betjener HS-DSCH og E-DCH for samtlige bærere som brukes og kan håndteres av et gitt brukerutstyr UE.

2. Flerbæreroppdeling av brukerdatabufferen utføres i knutepunktet Node-B.

3. Node-B kan utføre enkeltvis bærerplanlegging eller felles slik planlegging.

4. HARQ PHY-omsendingene kan bruke samme eller en ulik bærer.

Fig. 8 illustrerer videre konseptet med strikt flerbærerdrift. Her er brukerutstyret 810 vist under myk overlevering eller omruting. En radionettkontroller eller -styreenhet 820 sørger for kontroll/styring av driften av tre steder for knutepunkter (Node-B): stedet 830A, 830B og 830C. Heltrukne linjer 840 angir flerbærerdatatransmisjon fra stedet 830B, stiplede linjer 850A og 850C angir overhead-sendinger fra 830A henholdsvis 830C. Disse sendinger kan føre kontroll/styreinformasjon, f.eks. for opplenkens effekt, for E-HICH og for E-RGCH, og på denne måte kan flere steder eller knutepunkter få muligheten til å gi kommandoer til brukerutstyret UE 810 for blant annet å regulere ned sendereffekten, i den hensikt å redusere interferensen i de tilhørende sektorer.

Flercelledriftskarakteristika omfatter følgende:

Forskjellige celler kan betjene HS-DSCH og E-DCH for forskjellige bærere og håndtert og støttet av et gitt brukerutstyr UE.

Brukerdatabufferens flerbæreroppdeling utføres i en radionettstyreenhet, og dersom knutepunkt Node-B inneholder mer enn en enkelt betjenende celle for et gitt brukerutstyr UE kan ytterligere oppdeling utføres der.

Et knutepunkt Node-B kan sette opp en plan for et gitt brukerutstyr UE innenfor settet bærere som dette knutepunkt inneholder den betjenende celle for utstyret, og hvis dette sett er større enn en kan enkeltvis eller felles bærerplanlegging utføres.

Fig. 9 illustrerer videre konseptet med flercelledrift. På denne tegning er brukerutstyret 910 også vist under myk overlevering eller omruting. En radionettstyreenhet 920 styrer driften av tre knutepunkter (Node-B-steder): stedet 930A, stedet 93OB og stedet 930C. Heltrukne linjer 940 viser datatransmisjonen i nedlenken, mens stiplede linjer 950 angir overheadtransmisjon. Merk at de aktuelle nedlenkedata i flercelledriftsmodusen illustrert på fig. 9 betjenes fra både stedet 930A og stedet 93OB. Heltrukne linjer 940A angir således datatransmisjonen via to bærere fra stedet 93OA, og den heltrukne 940A angir datatransmisjonen via en annen bærer fra stedet 93OB. Nedlenkeoverheadtransmisjonen som er vist med stiplede linjer 950 sendes fra samtlige tre steder eller knutepunkter 930. Overheadtransmisjonen kan f.eks. føre kontroll/styreinformasjon, informasjon om effektregulering i opplenken, E-HICH og

E-RGCH.

Selv om de enkelte trinn og beslutninger tilhørende forskjellige fremgangsmåter her er beskrevet i rekkefølge i beskrivelsen vil enkelte av disse trinn og beslutninger kunne utføres ved hjelp av separate elementer i forbindelse med eller i parallell, asynkront eller synkront, på strømlinjeformet måte eller på annen måte. Det er ikke noen spesielle krav til at trinnene og beslutningene kan utføres i samme rekkefølge som de er listet opp her, med unntak av der dette eksplisitt er indikert, på annen måte fremgår klart av sammenhengen eller krevd internt. Videre er ikke nødvendigvis hvert trinn og hver beslutning nødvendigvis påkrevd i hver eneste utførelsesform som er i samsvar med oppfinnelsen og er gjennomgått her, idet enkelte trinn kan være utelatt rent illustrasjonsmessig, men likevel kan de være nødvendige eller ønskelige i enkelte utførelser, også i samsvar med oppfinnelsen.

Fagfolk vil innse at informasjonen og signalene kan representeres ved bruk av enhver av et stort omfang av forskjellige teknologier og teknikker, f.eks. kan data, instruksjoner, kommandoer, informasjon, signaler, bit, symboler og chips som er angitt i beskrivelsen ovenfor representeres ved spenninger, strømmer, elektro-magnetiske bølger, magnetiske felt eller partikler, optiske felt eller partikler, eller enhver kombinasjon av slike virkemidler.

Fagfolk vil videre innse at de ulike illustrerte logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som er beskrevet her i forbindelse med de gjennomgåtte utførelsesformer kan implementeres som elektronisk hardvare, maskinvare, datamaskin programvare eller kombinasjoner av slikt. For å vise klart denne utvekslbarhet mellom maskinvare og programvare vil ulike illustrative komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn som er gjennomgått her i beskrivelsen, generelt kunne tjene ifølge deres funksjonsmessighet (funksjonalitet), men om slik funksjonsmessighet er implementert som maskinvare, programvare eller en kombinasjon av disse virkemidler vil være avhengig av den særskilte anvendelse (applikasjon) og de designbegrensninger som påligger i det totale system. Fagfolk kan implementere de beskrevne funksjonsmessigheter på ulik måte, for hver enkelt bestemt anvendelse, men slike implementeringsbeslutninger skal ikke her tolkes som avvik fra rammen rundt den foreliggende oppfinnelse.

De ulike illustrative logiske blokker, moduler og kretser som er beskrevet i forbindelse med de enkelte utførelsesformer som her er vist og beskrevet kan implementeres eller utføres ved en generell prosessor, en digitalsignalprosessor (DSP), en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar port-gruppering eller en array (FPGA) eller andre programmerbare logiske innretninger, kretser, diskret port- eller transistorlogikk, diskrete maskinvare komponenter eller enhver kombinasjon av slike virkemidler og innrettet for å utføre de funksjoner som er beskrevet her. En generell prosessor kan være en mikroprosessor, men i alternativet kan den være en hvilken som helst konvensjonell prosessor eller prosessorkrets, en styreenhet eller kontroller, en mikrokrets eller mikrokontroller eller en tilstands-maskin. En prosessor kan også implementeres som en kombinasjon av datamaskin-kretser eller -innretninger, f.eks. en kombinasjon av en digitalsignalprosessor og en mikroprosessor, flere mikroprosessorer i kombinasjon, en eller flere mikroprosessorer i forbindelse med en såkalt DSP-kjerne eller enhver annen slik eller lignende konfigurasjon.

De enkelte trinn for en fremgangsmåte eller en algoritme og gjennomgått i forbindelse med de enkelte utførelsesformer som her er belyst i beskrivelsen kan legemliggjøres direkte i maskinvare, i en programvaremodul som kan kjøres ved hjelp av en prosessor eller i en kombinasjon av slike virkemidler. En programvaremodul kan ligge i en lagringskrets eller et lager av typen RAM, et flash-lager, av typen ROM, av typen EPROM, av typen EEPROM, som registre, i en harddisk (et plate-lager) en uttakbar plate eller diskett, en plate av typen CD-ROM eller enhver annen form for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Et typisk lagringsmedium kan være koplet til prosessoren slik at denne kan lese informasjon fra og skrive informasjon inn i lagringsmediet. I alternativet kan lagringsmediet være integrert med prosessoren, og prosessoren og lagringsmediet kan ligge i en spesialkrets av typen ASIC. En slik krets kan forøvrig ligge i et brukerutstyr av ulik art. Alternativet kan prosessoren og lagringsmediet ligge som diskrete komponenter i et slikt brukerutstyr.

Beskrivelsen ovenfor av de nærmere gjennomgåtte utførelser og utførelses-former er lagt opp slik at enhver fagkyndig person innenfor denne teknologi skal kunne lage eller bruke den foreliggende oppfinnelse. Ulike modifikasjoner for de utførelsesformer som er gjennomgått vil da lett kunne oppfattes av leseren, og hovedprinsippene som her er lagt frem vil kunne brukes også i andre utførelser uten at dette nødvendigvis sprenger rammen rundt oppfinnelsen, og således er oppfinnelsen ikke ment å være begrenset til de enkelte eksempler og utførelsesformer som finnes i beskrivelsen, men den skal gis bredest mulig dekning i samsvar med de prinsipper og nye trekk som her er gjennomgått, underforstått at oppfinnelsen holder seg innenfor rammen gitt av patentkravenes ordlyd.

Flerbæreoperasjoner i dataoverføringssystemer

Claims (19)

1 Fremgangsmåte for å drive en basesender/mottakerstasjon i et radionettverk, idet fremgangsmåten omfatter å sende minst én nedlink ankerbærer med en første felles kanalkarakterisert ved å sende minst én nedlink ikke-anker bærer som ikke bærer den første felles kanal, idet trinnet med å sende minst én nedlink ikke-anker bærer overlapper i tid med trinnet med å sende minst én nedlink ankerbærer.

2 Fremgangsmåte ifølge krav 1 som videre omfatter: • å sende den minst ene nedlink ankerbærer med full 3GPP Release 99 kapabilitet; og • å sende den minst ene nedlink ikke-anker bæreren med delvis 3GPP Release 99 kapabilitet.

3 Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2 som videre omfatter: • å motta et første signal fra et brukerutstyr, idet det første signal angir at brukerutstyret har akkvirert radionettverksystem ved å bruke i det minste én av nedlink ankerbærerene; og • etter å ha mottatt det første signal, å sende et andre signal, idet det andre signal instruerer brukerutstyret til å motta den minst ene nedlink ikke-anker bæreren.

4 Fremgangsmåte ifølge krav 3, som videre omfatter: • etter å ha sendt det andre signal, å motta et tredje signal fra brukerutstyret, idet det tredje signal angir at brukerutstyret er klart til å motta data ved å bruke den minst ene nedlink ikke-anker bæreren; og • etter å ha mottatt det tredje signal, å sende til brukerutstyret data på den minst ene nedlink ikke-anker bæreren.

5 Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst forutgående krav som videre omfatter: • å sende en annen nedlink ankerbærer med den første felles kanal, idet å sende den andre nedlink ankerbæreren overlapper i tid med å sende den første nedlink ankerbæreren; og • å sende til brukerutstyret et fjerde signal, etter å ha mottatt det første signal, idet det fjerde signal informerer brukerutstyret til å akkvirere radionettverkssystemet ved å bruke den andre nedlink ankerbæreren.

6 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) i et radionettverk (100), idet basesender/mottakerstasjonen omfatter midler (121 A) for å sende data til brukerutstyr (130) på flere nedlinkbærerene (141 a-c), idet midlene for å sende er konfigurert til å sende minst én nedlinkankerbærer med en første felles kanal; karakterisert vedat midlene for å sende er videre konfigurert til å sende minst én nedlink ikke-anker bærer som ikke bærer den første felles kanalen, at transmisjoner av den minst ene nedlink ankerbæreren overlapper i tid med transmisjoner av den minst ene nedlink ikke-anker bæreren.

7 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) ifølge krav 6, hvor senderen (121 A) er konfigurert til: • å sende den minst ene nedlink ankerbæreren med full 3GPP Release 99 kapabilitet; og • å sende den minst ene nedlink ikke-anker bæreren med delvis 3GPP Release 99 kapabilitet.

8 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) ifølge kravene 6 eller 7 som videre omfatter: • midler for å motta data (122) fra brukerutstyr (130) ved minst én opplinkbærer (142A/B); og • midler for å styre midlene for å motta og midlene for å sende, karakterisert ved• at styremidlene er innrettet til å konfigurere midlene for å sende og midlene for å motta til å konfigurere midlene for å motta til å motta et første signal fra et brukerutstyr, idet det første signal angir at brukerutstyret har akkvirert radionettverksystem ved å bruke i det minste én av nedlink ankerbærerene; og • etter å ha mottatt det første signal, å konfigurere midlene for å sende til å sende et andre signal, idet det andre signal instruerer brukerutstyret til å motta den minst ene nedlink ikke-anker bæreren.

9 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) ifølge krav 8, videre konfigurert til: • etter å ha sendt det andre signal å konfigurere midlene for å motta til å motta et tredje signal fra brukerutstyret (130) idet det tredje signal angir at brukerutstyret er klart til å motta data ved å bruke den minst ene nedlink ikke-anker bæreren; og • etter å ha mottatt det tredje signal, å konfigurere midlene for å sende til å sende data til brukerutstyret på den minst ene nedlink ikke-anker bæreren.

10 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) ifølge kravene 6 eller 7 som videre omfatter: • midler for å motta data fra brukerutstyr (130) ved minst én opplinkbærer (142A,B), og • midler for å styre midlene for å motta og midlene for å sende, karakterisert vedat styremidlene er innrettet til å konfigurere midlene for å sende og midlene for å motta er innrettet for: • å sende den første nedlink ankerbæreren med den første felles kanalen, • å motta et første signal fra et første brukerutstyr, idet det første signal informerer basesender/mottakerstasjonen at det første brukerutstyr har akkvirert radionettverksystem til hvilket basesender/mottakerstasjonen tilhører ved å bruke den første nedlink ankerbæreren, • å sende en annen nedlink ankerbærer med den første felles kanalen, og • etter mottak av det første signal, å sende til det første brukerutstyr et andre signal, idet det andre signal informerer det første brukerutstyr til å akkvirere radionettverkssystemet ved å bruke den andre nedlink ankerbæreren.

11 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) ifølge krav 10,karakterisert vedat styremidlene er videre innrettet til å konfigurere midlene for å sende (121 A) til å synkronisere de første og andre nedlink ankerbærerene til den samme tidsreferansen.

12 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) ifølge krav 10,karakterisert vedat styremidlene er videre innrettet til å konfigurere midlene for å sende (121 A) å sende til det første brukerutstyr (130) et tredje signal som informerer det første brukerutstyr om tidsforskyvning av den andre nedlink ankerbæreren relativt til den første nedlink ankerbæreren, etter mottak av det første signal.

13 Basesender/mottakerstasjon (120A/B, 125) ifølge krav 10,karakterisert vedat styremidlene er videre innrettet til å konfigurere midlene for å sende (121 A) til å sende til det første brukerutstyr (130) et tredje signal som informerer brukerutstyret om scramblingkode av den andre nedlink ankerbæreren etter mottak av det første signal.

14 Fremgangsmåte for å drive et brukerutstyr i et radionettverk, idet fremgangsmåten omfatter: • å motta fra en basesender/mottakerstasjon av radionettverket minst én nedlink ankerbærer med en første felles kanal; • å akkvirere radionettverksystem ved å bruke den minst ene nedlink ankerbæreren;karakterisert vedå motta nyttedata på minst én nedlink ikke-anker bæreren som ikke bærer den første felles kanalen, trinnet med å motta nyttedata overlapper i tid med trinnet med å motta minst én nedlink ankerbærer.

15 Fremgangsmåte ifølge krav 14 som videre omfatter: • å motta den minst ene nedlink ankerbæreren med full 3GPP Release 99 kapabilitet; og • å motta den minst ene nedlink ikke-anker bæreren med delvis 3GPP Release 99 kapabilitet.

16 Trådløst brukerutstyr (130) for å kommunisere med et radionettverk, idet det trådløse brukerutstyr omfatter midler for å motta nedlink bærerr (132)karakterisertved • midler for å styre innrettet til å konfigurere midlene for å motta til å motta fra en basesender/mottakerstasjon (120A) av radionettverket (100) minst én nedlink ankerbærer (141) med en første felles kanal, • å akkvirere radionettverksystem ved å bruke den minst ene nedlink ankerbæreren, og • å konfigurere midlene for å motta til å motta nyttedata på minst én nedlink ikke-anker bæreren som ikke bærer den første felles kanalen samtidig som å motta den minst ene nedlink ankerbæreren.

17 Anordning ifølge krav 16karakterisert vedat styremidlene er videre innrettet til: • å konfigurere midlene for å motta (132) til å motta den minst ene nedlink ankerbæreren (146) med full 3GPP Release 99 kapabilitet; og • å konfigurere midlene for å motta til å motta den minst ene nedlink ikke-anker bæreren med delvis 3GPP Release 99 kapabilitet.

18 Maskinlesbart medium som omfatter instruksjoner, som når utført av minst én prosessor av en basesender/mottakerstasjon, bevirker at basesender/mottakerstasjonen utfører fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5.

19 Maskinlesbart medium som omfatter instruksjoner, som når utført av minst én prosessor av et trådløst brukerutstyr, bevirker at anordningen utfører fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 15.