NO339991B1

NO339991B1 - Aksialt aktiverbar kuleventil

Info

Publication number: NO339991B1
Application number: NO20073076A
Authority: NO
Inventors: Gavin David Cowie; Jeffrey Charles Edwards
Original assignee: Enovate Systems Ltd
Priority date: 2004-12-15
Filing date: 2007-06-18
Publication date: 2017-02-27
Also published as: CA2591039A1; EP1825176A1; AU2005315456A1; WO2006064215A1; DE602005013111D1; EP1825176B1; ES2321536T3; AU2005315456B2; ATE424526T1; GB0427400D0; CA2591039C; NO20073076L; DK1825176T3; US20090045368A1

Description

AKSIALT AKTIVERBAR KULEVENTIL

Den foreliggende oppfinnelse angår kuleventiler og spesielt metalltettende kuleventiler.

Hullkuleventiler er velkjent for å styre flyten av fluid gjennom en gjennomboring, spesielt i prosess-industrien for olje og kjemikalier. Kuleventiler er kompakte, billige og relativt enkle å operere.

I en hullkuleventil kan ventiloperasjonen brytes ned i to separate stadier. For det første beveger kulen seg mellom en åpen og en lukket stilling ved rotasjon gjennom 90° slik at kuleåpningen beveger seg fra en retning koaksialt med strømningsretningen, dvs. når ventilen er åpen, til en stilling hvorved kuleåpningen er perpendikulær på strømningsretningen. For det andre stenger ventilen i den lukkede stilling for å forhindre flyt gjennom kuleventilens løp.

Vanlige kuleventiler innbefatter typisk en tetning fremstilt av et mykere materiale slik som polyete-reterketon (PEEK) eller polytetrafluoreten (PTFE). Imidlertid er disse materialene sårbare for ned-bryting overtid, og følgelig kan ventilen bli upålitelig.

I situasjoner som krever at tetning opprettholdes med den høyeste integritet, slik som sluseventiler, brukes vanligvis tetningsventiler av metall. Disse ventiler er generelt større og dyrere enn en kuleventil med samme løpdimensjon og trykkgrense. I enkelte situasjoner, slik som applikasjoner for brønnhode og stigerør, kan det på grunn av plassbegrensninger være umulig å inkorporere en sluseventil for å tilveiebringe en metalltetning. I disse situasjoner er det vanlig å bruke en pluggty-peinnretning som innbefatter en metall-til-metall-tetning installert med wireline eller kveilerør. Denne metode for installering er tungvint, tidkrevende og kostbar.

Ytterligere ulemper forbundet med kuleventiler innbefatter problemer med deformasjon av kulen under høyt trykk på grunn av tilstedeværelsen av en utboring gjennom kulen. Denne deformasjo-nen kan forhindre tildanning av en tetning med høy integritet mellom kuleelementet og ventilhuset.

US 5265845, US 4693451 og US 3124333 beskriver alle ventiler som har et par av lukkeinnret-ninger som beveges mot respektive ventilseter i en lukket ventilposisjon ved bruk av separate ka-melementer. FR 2567232 beskriver en kuleventil som har tetningsflater med økende radius fra et senter av kulen slik at når kulen roteres blir inngrepet mellom hver tetningsflate og det respektive ventilsetet tettere ettersom den lukkede posisjonen til den gjennomgående boringen nærmer seg. Det er et mål med den foreliggende oppfinnelse å avhjelpe eller å redusere minst én av de ovenfor nevnte ulemper.

I henhold til et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en kuleventil for tetning av en ledning, idet den innbefatter: et hus med et gjennomgående løp og et ventilsete;

et hullkuleelement anbrakt inne i huset, hvor hullkuleelementet er dreibart om en rotasjonsakse mellom en stilling med åpent løp og en stilling med lukket løp, hvor hullkuleelementet har et første parti og et andre parti koplet sammen, idet nevnte første og andre partier er roterbare og bevegelige relativt til hverandre og nevnte første parti har en tetningsflate for kontakt med nevnte ventilsete;

hvorved det andre parti, i en bruksstilling med lukket løp, er bevegelig i forhold til nevnte første parti for å gå i inngrep med og aksialt å kunne forskyve det første parti fra rotasjonsaksen mot ventilsetet slik at nevnte tetningsflate på det første parti av hullkulen danner en tetning med ventilsetet.

På denne måte har kuleventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse et todelt kuleelement som er dreibar til en lukket løp-stilling, og konstruksjonen er slik at videre rotasjonskraft fører til at det andre parti forsetter å dreie i forhold til det første parti og konverterer dreiekraften til en aksial kraft som er tilført av det andre parti til det første parti for å danne tetningen mellom det første partis tetningsflate og ventilsetet. Dette reduserer forringelse av både tetningsflaten til det første parti av hullkulen og ventilsetet.

Videre betyr bruk av et todelt kuleelement at stivheten til partiet som dannet tetningen, dvs. det første parti, blir forbedret, noe som resulterer i mindre deformasjon av tetningsflaten i høytrykkssi-tuasjoner.

Ventilsetet og tetningsflaten på det første parti av hullkulen er fortrinnsvis av metall. Alternativt er minst én av ventilsetet og tetningsflaten på det første parti av hullkulen et polymerisk eller elastomerisk materiale. I ytterligere et alternativ kan et ikke-elastomer slik som PTFE, anvendes. Dersom både ventilsetet og tetningsflaten er fremstilt av metall, betyr det at en metall-til-metall-tetning med høy integritet kan tildannes av kuleventilen.

Tetningsflaten kan være en kombinasjon av materialer. I én utførelse innbefatter tetningsflaten på det første parti av hullkulen både et metall og et ikke-metall. Multiple tetningsmetoder kan tilveiebringe økt pålitelighet av ventilen.

Tetningsflaten på det første partiet av hullkulen kan være ikke-kuleformet. Foretrukket er tetningsflaten på det første partiet til hullkulen hovedsakelig konisk.

Ved at det første parti av hullkulen tildanner en tetning med ventilsetet ved en aksial omsetting av det første parti over på ventilsetet gjør det mulig for tetningsflaten på det første parti å ha en ikke- sfærisk form. En ikke-sfærisk flate, spesielt en konisk flate, er foretrukket fordi det er vesentlig lette-re å maskinere en flate av tilstrekkelig kvalitet til å danne en tetning med høy integritet når flaten er ikke-sfærisk.

Tetningsflaten på det første parti av hullkulen er fortrinnsvis tildannet på et element anbrakt på det første hullkuleparti. Dette tetningsflateelement kan være en skive.

Et separat tetningsflateelement anbrakt på det første parti av kulen gjør det mulig for tetningsflaten å bli fremstilt separat fra kulen.

Ventilsetet kan også ha en ikke-sfærisk flate. Ventilseteflaten er hovedsakelig komplementær til tetningsflaten på det første kulepartiet. Mest foretrukket er ventilseteflaten hovedsakelig konisk. Ventilsetet kan tildannes integrert med huset. Alternativt kan ventilsetet festes avtakbart til huset.

Tetningsflatelementet er fortrinnsvis avtakbart anbrakt på det første parti av hullkuleelementet.

Å ha tetningsflatelementet avtakbart anbrakt på kulen tillater elementet å flyte inn til kontakt med ventilsetet. Denne egenskap er nyttig i tilfelle kulen skulle deformeres, siden denne forvrengning ikke vil påvirke tetningsegenskapen til ventilen.

Hver av det første parti og det andre parti kan innbefatte en flerhet av deler.

Det første og andre parti er fortrinnsvis forbundet med en forbindelsesanordning. Mest foretrukket er forbindelsesanordningen en c-fjær.

En c-fjær som forbinder det første og andre parti, sikrer at de to partier roterer sammen når det tillates.

Det første og andre parti kan være løsgjørbart forbundet.

Kuleventilen innbefatter fortrinnsvis forspenningsanordninger for å forspenne det første parti mot det andre parti.

Bruken av forspenningsanordninger tillater det første parti å bevege seg mot det andre parti i en aksial retning når kraften tilført av det andre parti blir fjernet. En slik aksial bevegelse gjør det mulig for kulen å rotere til stillingen med åpent løp.

Forspenningsanordningene kan være en c-fjær.

Den forbindende c-fjær er fortrinnsvis også den forspennende c-fjær.

Fortrinnsvis innbefatter kuleventilen videre en rotasjonsanordning for å rotere hullkulen mellom åpen og lukket stilling.

Rotasjonsanordningen kan tilknyttes bare det andre parti av hullkulen.

Det andre parti er fortrinnsvis tilpasset for aksialt å forskyve det første parti ved hjelp av en kamflate på en av det første eller andre parti og som bringes i kontakt med en støtflate på det andre av det første eller andre parti.

Fortrinnsvis er kamflaten på det andre parti og støtflaten på det første parti.

Alternativt er det andre parti innrettet til aksialt å forskyve det første parti ved hjelp av en separat kamskive, hvor den separate kamskive har en første og en andre stift som rager ut derfra, hvor den første stift bringes i kontakt med et ringformet spor i overflaten på det første parti på hullkulen, og den andre stift bringes i kontakt med et ringformet spor i overflaten på det andre parti på hullkulen.

I denne utførelse er sporene valgt for å bevirke den nødvendige rotasjons- og aksialreaksjon i det første og andre parti av hullkulen.

I henhold til et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å tette et løp gjennom et hus med en hullkuleventil, hvor fremgangsmåten innbefatter følgende trinn: å rotere et hullkuleelement fra en stilling med åpent løp til en stilling med lukket løp;

å rotere et andre parti av hullkuleelementet i forhold til et første parti av hullkuleelementet og i inngrep med nevnte første parti av hullkuleelementet når i nevnte lukkede stilling, og aksialt å forskyve nevnte første parti inn mot et ventilsete;

hvorved nevnte første parti av hullkuleelementet blir drevet inn i tettende kontakt med et ventilsete.

Heri beskrives også en kuleventil fortetning av en ledning med metall-til-metall-tetning, idet kuleventilen innbefatter: et hus med et gjennomgående løp og et ventilsete;

et hullkuleelement roterbart anbrakt inne i nevnte hus mellom en stilling med åpent løp og en stilling med lukket løp, hvor nevnte hullkuleelement omfatter første og andre kuleelementpartier, og nevnte partier er bevegelige i forhold til hverandre når nevnte hullkuleventil er i nevnte stilling med lukket løp;

en metalltetning innrettet til å være anbrakt mellom nevnte første kuleelementparti og nevnte ventilsete når nevnte hullkuleelement er i nevnte stilling med lukket løp;

hvor arrangementet i bruk er slik at når nevnte hullkuleelement er i nevnte stilling med lukket løp, vil ytterligere rotasjon av nevnte andre kuleelementparti bringe den i kontakt med nevnte første kuleelementparti og forskyve første kuleelementparti aksialt for å aktivisere nevnte metall-tetning mot nevnte ventilsete for å tilveiebringe en kuleventil med en aktivisert metall-til-metall-tetning.

I kraft av den foreliggende oppfinnelse kan en ledning stenges av en kuleventil som inkorporerer en metall-til-metall-tetning.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet, ved hjelp av eksempel, med henvisning til de medfølgende diagrammer i hvilke: Fig. 1 er et delvis gjennomskåret perspektivisk sideriss av en kuleventil i en lukket konfigurasjon i henhold til en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er en forstørret perspektivtegning av det første parti av hullkulen i figur 1; Fig. 3 er en forstørret perspektivtegning av det andre parti av hullkulen i figur 1; Fig. 4 som innbefatter figurene 4a til 4d, er en serie av seksjonale sideoppriss av kuleventilen i figur 1, tegnet i en forminsket skala, som avbilder bevegelsen til hullkulen fra en stilling med åpent løp til en stilling med lukket løp; Fig. 5 er et forstørret gjennomskåret sideriss av kuleventilen i figur 1; Fig. 6 som innbefatter figurene 6a og 6b, er et gjennomskåret sideriss av rotasjonsaktivato-ren for rotering av hullkulen i figur 1; Fig. 7 er en perspektivtegning av en del av kuleventilen i henhold til en alternativ utførelse

av den foreliggende oppfinnelse;

Fig. 8 er en perspektivtegning av kulen i kuleventilen i figur 7; og

Fig. 9 er en perspektivtegning av kamskiven til kuleventilen i figur 7.

Det henvises først til figur 1 hvor det er vist et delvis gjennomskåret sideoppriss av kuleventilen, generelt indikert med tallet 10, i en lukket konfigurasjon i henhold til en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Kuleventilen 10 innbefatter et hus 12 som definerer et gjennomgående løp 14 og med et ventilsete 16. Anbrakt inne i huset 12 er en hullkule 18. Hullkulen 18 innbefatter et første parti 20 og et andre parti 22.

Det første parti 20 innbefatter et tetningselement 24 med ringformet, konisk, tettende flate 26, hvor tetningselementet 24 er anbrakt mot det første parti 20 og er maskineri av Inconel 625, en korrosjonsbestandig legering. Ventilsetet 15 er også konisk formet og er hovedsakelig komplementær til den koniske flate 26 til tetningselementet 24.

Det andre parti 22 av hullkulen 18 innbefatter et akselparti 28 via hvilken hullkulen 18 blir rotert om en rotasjonsakse 38 ved hjelp av en rotasjonsaktuator (ikke vist) som omtalt nedenfor i forbindelse med figur 6. Akselen 28 gjennomløper en kanal 34 i huset og har tetning mot huset ved hjelp av tetningspakninger 36. Det andre parti 22 innbefatter også en tapp 30 i kontakt med et hulrom 32 i huset 12. Plasseringen av tappen 30, hulrommet 32, akselen 28 og kanalen 34 har som oppgave plasseringsmessig å posisjonere det andre kuleparti 22 med hensyn til huset 12. Rotasjon av akselen 28 rundt rotasjonsaksen 38 fører til at det andre kuleparti 22 roterer inn til stilling med åpent løp. Det første kuleparti 20 er forbundet til det andre kuleparti 22 ved hjelp av c-fjær 40. C-fjæren 40 er forspent til å presse det første parti 20 og det andre parti 22 sammen slik at de hovedsakelig opptrer som et enkelt kuleelement. Virkemåten til kuleventilen 10 vil bli beskrevet mer detaljert i forbindelse med figur 4 og figur 5.

Også synlig i figur 1 er en stopper 52 som kommer i kontakt med det første parti 20 av hullkulen for å forhindre rotasjon av det første parti 20 forbi stilling med lukket løp. Denne virkemåte vil også bli beskrevet mer detaljert i forbindelse med figur 4 og figur 5. Det andre kuleparti 22 innbefatter et par kamflater 42, og det første kuleparti 20 innbefatter et par støtflater 44. Støtflatene 44 kan ses tydeligere i figur 2, en perspektivtegning av det første parti 20 av hullkulen 18. Også synlig i figur 2 er en skulder 46 til å ta i mot c-fjæren 40 (vist i figur 1). Det første kuleparti 20 innbefatter også en stoppflate 48, som kommer i kontakt med stopperen 52 (figur 1), som vil bli beskrevet i forbindelse med figur 4 og 5.

Kamflaten 42 kan ses i figur 3, en perspektivtegning av det andre parti 22 av hullkulen 18. Det andre parti 22 innbefatter også en skulder 50 for å ta imot c-fjæren 40.

Nå med henvisning til figur 4, som innbefatter figur 4a til 4d, hvor det vises en serie tverrsnittside-riss av kuleventilen 10 som avbilder bevegelsen til hullkulen 18 fra en stilling med åpent løp til en stilling med lukket løp.

Det henvises først til figur 4a, der hullkulen 18 er vist i stilling med åpent løp 14. For å påbegynne tetningen av løpet 14, blir akselen 28 (ikke synlig i figur 4) rotert mot venstre rundt rotasjonsaksen 38, noe som får det andre kuleparti 22 til å rotere. Styrken til c-fjæren 40 (figur 1) er tilstrekkelig til å rotere det første kuleparti 20 med det andre kuleparti 22.

Det henvises så til figur 4b, der hullkulen har rotert rundt rotasjonsaksen 38 og løpet 24 er lukket, men ikke tettet. På dette stadiet kommer stopperen 52 i kontakt med stoppflaten 48, noe som kan ses tydeligere i figur 5, et gjennomskåret sideoppriss av del av kuleventilen 10. Denne kontakt forhindrer videre rotasjon av det første kuleparti 20 rundt rotasjonsaksen 38.

Det henvises så til figur 4c, der ytterligere rotasjon av det andre kuleparti 22 rundt rotasjonsaksen 38 med tilstrekkelig størrelse til å overvinne pressvirkningen til c-fjæren 40 (figur 1) forårsaker at forkanten 54 på kamflaten 42 går over et trinn 56 på støtflaten 44. Denne handling forskyver det første parti 20 av hullkulen 18 aksialt fra rotasjonsaksen og danner en tetning mellom tetningsflaten 26 på tetningselementet 24 og ventilsetet 16.

Det andre parti 22 fortsetter å rotere inntil et andre parti 58 bringes i kontakt med et første flateparti 60 som forhindrer det andre parti 22 fra ytterlig rotasjon. Den totale rotasjon til det andre kuleelement spenner over 120°.

Den gjensidige påvirkning av kamflaten 42 og seksjonen 62 av støtflaten 44 opprettholder tetningen mellom tetningsflaten 26 på tetningselementet 24 og ventilsetet 16, og forhindrer det første parti 20 fra å bevege seg aksialt mot det andre kuleparti 22 under påvirkning av c-fjæren 40.

Det henvises deretter til figur 6, som innbefatter 6a og 6b, der det vises et gjennomskåret sideoppriss av en roterende aktuator, generelt indikert med referansenummer 70, for rotering av hullkulen 18 i figur 1.

Den roterende aktuator 70 innbefatter et dobbeltvirkende hydraulisk stempel anbrakt i ventilhuset 12. En leddarm 76 er forbundet med den nedre ende 74 av stempelet 72 via en stiftleddet forbindelse 78. Leddarmen 76 er eksentrisk forbundet via et stiftledd 80 til et nav med stor diameter 82. Navet er konsentrisk forbundet til enden av akselpartiet 28 (ikke vist i figur 6).

Den roterende aktuator 70 innbefatter et øvre hydraulikkfluidkammer 84 og et nedre hydraulikkfluidkammer 86. Det øvre hydraulikkfluidkammer 84 er definert av stempelet 72 og huset 12 og er tettet med en øvre pakningsring 90 og en stempelringpakning 92. Det nedre hydraulikkfluidkammer 86 er definert av stempelet 72 og huset 12 og er tettet med en nedre pakningsring 90 og stempel-ringpakningen 92.

Det henvises til figur 6a, der for å rotere hullkulen 18 fra en stilling med åpent løp til lukket løp, det nedre stempelkammer 86 blir åpnet, og hydraulikkfluid blir pumpet inn i det øvre stempelkammer 84, noe som tillater stempelet 72 å bevege seg til stillingen vist i figur 6b. Mellom det som avbildes i figur 6a og 6b, har navet 82, og det andre hullkuleparti 22 rotert 120°, den graden av rotasjon som er nødvendig for å bringe tetningselementet 24 i kontakt med ventilsetet 16.

Forskjellige modifiseringer kan gjøres på utførelsen beskrevet i det foregående uten å avvike fra omfanget av oppfinnelsen. For eksempel vil det forstås at selv om ventilsetet 16 er vist maskinelt

inn i overflaten til huset 12, kunne det like gjerne bli tildannet på et separat tetningssete som er felt inn i overflaten til huset 12. På liknende måte kunne tetningsflaten 26 som er definert av tetningselementet 24 like gjerne være definert av den ytre overflate til det første kuleparti 20. Selv om kamflaten er vist assosiert med det andre kuleparti 22 og støtflaten 44 er vist assosiert med det første kuleparti 20, vil i tillegg dette forhold kunne vært omvendt.

Figur 7 er en perspektivtegning av del av en kuleventil, generelt indikert med referansenummer 110, i henhold til en alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Kuleventilen 110 innbefatter en hullkule 118 anbrakt inne i et hus 112 (vist med stiplet kontur). Hullkulen 118 innbefatter et første parti 120 og et andre parti 122, der første og andre kuleelement 120, 122 er festet sammen med c-fjærer (ikke vist).

Det første parti 120 innbefatter et tetningselement 124 med en ringformet, konisk, tettende flate 126, der tetningselementet 124 er maskinelt av Inconel 625, en korrosjonsbestandig legering og er anbrakt på det første parti 120. Tetningselementet 124 er tilpasset til å bringes i inngrep med et ventilsete 116 anbrakt i huset 112.

Anbrakt på en første side 177 av hullkulen 118 er en kamplate 181.

Kamplaten 181, som ses best i figur 9, innbefatter et boss 183 og et par tapper 185,187 som står ut fra en flate 199 på kamplaten 181.

Det første parti 120 av hullkulen 118 innbefatter et første spor 189, og det andre parti 122 av hullkulen innbefatter et andre spor 191. Hvert av sporene 189,191 er dimensjonert for å motta en av tappene 185,187. Bosset 183 passer inn i en åpning definert av det første og andre kuleparti 120, 122. Det første spor 189 er anordnet til å være ikke-konsentrisk med åpningen 193, hvorved det andre spor 191 er anordnet til å være konsentrisk med åpningen 193.

For å aktivisere ventilen fra stilling med åpent løp til stilling med lukket løp, blir en dreiekraft tilført av en aktuator (ikke vist) til en andre side 179 av hullkulen 118. Straks kulen 118 er i stilling med lukket løp, blir tetningselementet 124 aksialt forskjøvet til kontakt med ventilsetet 116 ved å tilføre dreiekraft mot høyre (i retning som pilen "Z" i figur 7) til kamplaten 181.

Denne dreiekraft roterer kamplaten 181, og tappene 185,187 beveger seg langs sporene 189,191 fra en første ende 195a, 195b til en andre ende 197a, 197b.

Siden det andre spor 191 er konsentrisk med åpningen 193, har dreiningen av kamplaten 181 ing-en virkning på det andre parti 122. Imidlertid, siden det første spor 189 er ikke-konsentrisk med

åpningen 193, medfører rotasjonen av kamplaten 181 og bevegelsen til tappen 187 fra den første ende 195b til den andre ende 197b av sporet 189 at det første kuleparti 120 beveger seg mot ventilsetet 116, det vil si i samme retning som pilen "M" i figur 7. Den aksialt genererte kraft fører til at tetningselementet 124 bringes i kontakt med ventilsetet 116 som for den første utførelse.

De som kjenner faget vil også forstå at de ovenfor beskrevne utførelser av oppfinnelsen tilveiebringer en metall-til-metall tetningskuleventil som kan stenge en ledning med minimal innvirkning på utboringen av ledningen i den åpne konfigurasjon. Kuleventilen tilveiebringer også en kjent vin-kelforskyvning på 120° mellom stillingene med helt åpent løp og stengt løp, noe som tillater en høy grad av ventilstyring.

Claims

1. En kuleventil (10) fortetning av en ledning,karakterisert vedat kuleventilen innbefatter: et hus (12) med et gjennomgående løp og et ventilsete (16); et hullkuleelement (18) anbrakt inne i huset, hvor hullkuleelementet er roterbart rundt en rotasjonsakse mellom en stilling med åpent løp og en stilling med lukket løp, hullkuleelementet har et første parti (20) og et andre parti (22) koplet sammen, idet nevnte første og andre partier er roterbare og bevegelige relativt til hverandre og nevnte første parti har en tetningsflate (26) for kontakt med nevnte ventilsete; hvorved det andre parti, i en bruksstilling med lukket løp, er bevegelig i forhold til nevnte første parti for å gå i inngrep med og aksialt å kunne forskyve det første parti fra rotasjonsaksen mot ventilsetet slik at nevnte tetningsflate på det første parti av hullkulen tildanner en tetning med ventilsetet.

2. Kuleventilen (10) ifølge krav 1, hvor det andre parti (22) er tilpasset til aksialt å forskyve det første parti (20) fra rotasjonsaksen ved en ytterligere rotasjon av det andre parti i forhold til det første parti.

3. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av krav 1 eller 2, hvor ventilsetet (16) og tetningsflaten (26) på det første parti (20) av hullkulen (18) er et metall.

4. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av krav 1 eller 2, hvor minst én av ventilsetet (16) og tetningsflaten (26) på det første parti (20) av hullkulen (18) er et polymerisk eller elastomerisk materiale.

5. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av krav 1 eller 2, hvor tetningsflaten (26) er en kombinasjon av materialer.

6. Kuleventilen (10) ifølge krav 5, hvor tetningsflaten på det første parti (20) av hullkulen (18) innbefatter både et metall og et ikke-metall.

7. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av foregående krav, hvor tetningsflaten (26) på det første parti (20) av hullkulen (18) er ikke-sfærisk.

8. Kuleventilen (10) ifølge krav 7, hvor tetningsflaten (26) på det første parti (20) av hullkulen er hovedsakelig konisk.

9. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor tetningsflaten (26) på det første parti (20) av hullkulen (18) er tilveiebrakt på et element anbrakt på det første hullkuleparti.

10. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av foregående krav, hvor tetningsflateelementet er en skive.

11. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av foregående krav, hvor ventilsetet (16) har en ikke-sfærisk flate.

12. Kuleventilen (10) ifølge krav 11, hvor ventilseteflaten er hovedsakelig konisk.

13. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av foregående krav, hvor ventilsetet (16) er ti I— dannet integrert med huset (12).

14. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av krav 1 til 12, hvor ventilsetet (16) er løsgjør-bart forbundet med huset (12).

15. Kuleventilen (10) ifølge krav 11, hvor tetningsflatelementet er løsgjørbart anbrakt på det første parti (20) av hullkuleelementet (18).

16. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor hvert av det første parti (20) og det andre parti (22) kan innbefatte en flerhet av deler.

17. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor det første og andre partiet (20, 22) er koplet sammen med koplingsanordninger (40).

18. Kuleventilen (10) ifølge krav 17, hvor koplingsanordningene (40) er en c-fjær.

19. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av krav 1 til 12, hvor det første og det andre partiet (20, 22) er løsgjørbart forbundet.

20. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor kuleventilen innbefatter forspenningsanordninger (40) for å forspenne det første parti (20) mot det andre parti (22).

21. Kuleventilen (10) ifølge krav 20, hvor forspenningsanordningene (40) er en c-fjær (40).

22. Kuleventilen (10) ifølge krav 21 når avhengig av krav 18, hvor den sammenkoplende c-fjær (40) også er den forspennende c-fjær (40).

23. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av de foregående krav, hvor kuleventilen ytterligere innbefatter rotasjonsanordninger (70, 76) for å rotere hullkulen (18) mellom stillingen med åpent løp og stillingen med lukket løp.

24. Kuleventilen (10) ifølge krav 23, hvor rotasjonsanordningene (70, 76) er assosiert kun med det andre parti (22) av hullkulen (18).

25. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av foregående krav, hvor det andre parti (22) er innrettet til aksialt å forskyve det første parti (20) ved hjelp av en kamflate (42) på ett av det første eller andre parti og som bringes i kontakt med en støtflate (44) på den andre av det første eller andre parti.

26. Kuleventilen (10) ifølge krav 25, hvor kamflaten (42) er på det andre parti (22) og støtfla-ten (44) er på det første parti (20).

27. Kuleventilen (10) ifølge hvilke som helst av de foregående krav 1-24, hvor det andre parti (22) er innrettet til aksialt å forskyve det første parti (20) ved hjelp av en separat kamskive (181), hvor den separate kamskive har en første og en andre stift (185,187) som rager ut derfra, hvor den første stift bringes i kontakt med et ringformet spor (189) i overflaten på det første parti på hullkulen, og den andre stift bringes i kontakt med et ringformet spor (191) i overflaten på det andre parti på hullkulen.

28. Fremgangsmåte for å tette en gjennomboring (14) gjennom et hus (12) med en hullkuleventil (10),karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter føl-gende trinn: å rotere et hullkuleelement (18) fra en stilling med åpent gjennomgående løp til en stilling med lukket løp; å rotere et andre parti (22) av hullkuleelementet i forhold til et første parti (20) av hullkuleelementet og i inngrep med nevnte første parti av hullkuleelementet når i nevnte lukkede stilling, og aksialt å forskyve nevnte første parti inn mot et ventilsete (16); hvorved nevnte første parti av hullkuleelementet blir drevet inn i tettende kontakt med ventilsetet.