NO339912B1

NO339912B1 - Fjerning av virkninger av skulderlag

Info

Publication number: NO339912B1
Application number: NO20061684A
Authority: NO
Inventors: Dzevat Omeragic; Jan W Smits; Quiming Li; Jian Yang; Chengbing Liu; Yanqing Zeng; Helene Climent
Original assignee: Schlumberger Technology Bv
Priority date: 2005-04-18
Filing date: 2006-04-12
Publication date: 2017-02-13
Also published as: US7599825B2; CA2543128A1; GB2425381B; NO20061684L; RU2413070C2; GB0607415D0; GB2425381A; CA2543128C; US20060235619A1; RU2006112854A

Description

[0001]Implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet vedrører generelt tolking av data som er fremskaffet med brønnloggeverktøy.

[0002]Bestemmelse av porøsiteten og fluidinnholdet i undergrunns jordformasjoner er kritiske elementer ved maksimering av effektiviteten ved leting etter olje, gass og vann ("formasjonsfluider"). For å forbedre letingen etter formasjonsfluider, boring og produksjonsoperasjoner, kan det være nødvendig å samle inn så mye informasjon som mulig om egenskapene ved de undergrunns jordformasjoner så vel som den omgivelse hvor boringen skjer.

[0003]Innsamlingen av nedihullsinformasjon, også benevnt logging, kan realiseres på ulike måter. Et brønnverktøy, som har kilder og sensorer for måling av ulike parametere, kan senkes inn i borehullet på enden av en kabel, eller vaierledning. Kabelen, som kan være festet til et mobilt prosesseringssenter ved overflaten, er det middel som parameterdata sendes opp til overflaten med. Med denne type av "kaber-logging, blir det mulig å måle borehullsparametere og formasjonsparametere som en funksjon av dybde, dvs. mens verktøyet transporteres langs brønn-boringen.

[0004]En forbedring av kabelloggeteknikker er innsamlingen av data om nedihullsbetingelser under boreprosessen. Ved innsamling og prosessering av slik informasjon under boreprosessen, kan boreren modifisere eller korrigere de viktigste trinn ved operasjonen, for å optimere ytelse og unngå økonomisk skade på grunn av skade på brønnen, så som sammenstyrtning eller fluidtap. Formasjonsinformasjon som samles inn under boring er også tilbøyelig til å bli mindre påvirket av inva-sjonsprosesser med borefluid ("boreslam") eller andre uønskede innvirkninger som er et resultat av borehullets penetrasjon, og er derfor nærmere egenskapene til den urørte formasjon.

[0005]Metoder for innsamling av data om nedihullsbetingelser og bevegelse av boresammenstillingen under boreoperasjonen kan være kjent som teknikker for måling-under-boring (measurement-while-drilling, MWD). Lignende teknikker som fokuserer mer på måling av formasjonsparametere enn på bevegelse av boresammenstillingen kan være kjent som logging-under-boring, Logging-While-Drilling, LWD). Uttrykkene MWD og LWD blir imidlertid ofte brukt ombyttbart, og bruk av ett av uttrykkene her, inkluderer både innsamling av formasjonsinformasjon og bore-hullsinformasjon, så vel som data om bevegelse av boresammenstillingen. Andre loggeoperasjoner kan utføres ved bruk av kveilrør, glatt vaier, logging-under-innkjøring eller uttrekking av borestrengen, og permanente overvåkingsapplika-sjoner, som kjent innen industrien.

[0006]MWD- eller LWD loggerverktøy kan tilveiebringe et omfattende sett av målinger som inneholder verdifull informasjon om undergrunns jordformasjoner og miljøparametere. I de fleste tilfelle er tolking av informasjonen nødvendig for å trek-ke ut den nyttige informasjon. Rådataene kan i varierende grad være påvirket av effekter så som virkning av borehullet, verktøyets eksentrisitet, invasjon, aniso-tropi, virkninger av skulderlag og lignende.

[0007]Et skulderlag refererer til et formasjonslag ovenfor eller nedenfor det lag som måles med et loggeverktøy. Uttrykket brukes særlig ved resistivitetslogging for å beskrive lagene ovenfor og nedenfor en formasjon. Enkelte resistivitetsverk-tøy, så som induksjonsverktøy og forplantningsverktøy, kan sanse lag som er lokalisert ti-talls av fot fra målepunktet, og kan i betydelig grad påvirkes av skulderlag, selv når reservoaret er tykt.

[0008]WO 0229444 A1 beskriver fremgangsmåte for å fjerne virkningen av skulderlag fra måledata mottatt fra borehullmålinger, der en lagdelingsmodell som stemmer overens med mottatte måledata konstrueres, og en kostnadsfunksjon minimeres for å fjerne virkningen skulderlag har på måledataene.

[0009]US 2002040274 A1 beskriver en fremgangsmåte for å fjerne virkningen av skulderlag på målinger foretatt i et borehull, det det først konstrueres en lagdelingsmodell, modellen blir delt opp i mindre delrom og ved inversjon blir det generert en løsning hvor virkningen av skulderlag er fjernet.

[0010]CA 2485254 A1 beskriver en fremgangsmåte for å fjerne virkningen av skulderlag på måledata fra borehull, der måledata fra et borehull mottas, og deretter konstrueres en lagdelingsmodell basert på dataene. Lagdelingsmodellen kan ha tre lag, hvor hvert lag representerer ett eller flere formasjonslag.

[0011]Det beskrives her implementeringer av ulike teknologier for fjerning av virkninger av skulderlag fra målinger av en jordformasjon som er foretatt i en brønn-boring.

[0012]I et første aspekt av tilveiebringer en fremgangsmåte for fjerning av virkninger av skulderlag fra målinger av en jordformasjon som er foretatt i en brønn-boring omfattende mottaking av målingene og konstruering av en lagdelingsmodell av jordformasjonen, hvor hvert lag har et sett av parametere som korresponderer til én eller flere typer av de mottatte målinger som er tilskrevet til hvert lag, slik at settet av parametere definerer et parameterrom for lagdelingsmodellen, deling av parameterrommet i delrom basert på relasjoner mellom parametrene, velging av ett eller flere utgangspunkter fra delrammene, minimering av en kostnadsfunksjon ved bruk av det ene eller de flere utgangspunkter for å generere én eller flere kandidatløsninger hvor virkningene av skulderlag er fjernet, og velging av en endelig løsning fra den ene eller de flere kandidatløsninger.

[0013]Foretrukkede utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i kravene 2 - 28.

[0014]Det beskrives at hvert lag kan ha fem parametere som korresponderer til én eller flere typer av de mottatte målinger som er tilskrevet til hvert lag, slik at de fem parametere definerer et femdimensjonalt parameterrom for lagdelingsmodellen. Det fem-dimensjonale parameterrom kan oppdeles i delrom basert på relasjoner mellom de fem parametere.

[0015]Det beskrives at hvert lag kan ha seks parametere som korresponderer til én eller flere typer av de mottatte målinger som er tilskrevet til hvert lag, slik at de seks parametere definerer et seks-dimensjonalt parameterrom for lagdelingsmodellen. Det seksdimensjonale parameterrom kan oppdeles i delrom basert på relasjoner mellom de seks parametere.

[0016]Den gjenstand det kreves beskyttelse for er ikke begrenset til implementeringer som løser noen eller alle de påpekte ulemper. Videre er kapitelet med sam-menfatning gitt for å introdusere et valg av konsepter i en forenklet form, hvilket er videre beskrevet nedenfor i kapitelet med den detaljerte beskrivelse. Det er ikke meningen at kapitelet med sammenfatningen skal identifisere nøkkeltrekk eller essensielle trekk ved den gjenstand det kreves beskyttelse for, heller ikke er det meningen at det skal brukes til å begrense omfanget av den gjenstand det brukes beskyttelse for.

[0017]Implementeringer av ulike teknologier vil heretter bli beskrevet med henvisning til de ledsagende tegninger. Det skal imidlertid forstås at de ledsagende tegninger kun illustrerer de ulike implementeringer som her er beskrevet, og det er ikke meningen at disse skal begrense omfanget av ulike teknologier som her er beskrevet.

[0018]Fig. 1 illustrerer en boreomgivelse som kan brukes i forbindelse med ulike implementeringer av disse teknologier.

[0019]Fig. 2 illustrerer et flytdiagram av en fremgangsmåte for fjerning av virkninger av skulderlag i samsvar med implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet.

[0020]Fig. 3A illustrerer en jordformasjonsmodell som har multiple lag og fig. 3B viser en effektiv representasjon av denne modellen ved bruk av tre lag i samsvar med implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet.

[0021]Fig. 4A illustrerer et eksempel på virkninger av skulderlag på ulike resistivitetskurver for faseskift og demping for ulike sender/mottaker-avstander.

[0022]Fig. 4B illustrerer et eksempel på at virkninger av skulderlag er fjernet fra loggen på fig. 4A basert på implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet.

[0023]Fig. 5 illustrerer eksempler på plott av demping og faseskift hvor det gjøres sammenlikninger mellom en teoretisk dipolmodell, en finite elementmodell som representerer verktøymålinger, og den ekvivalente dipolmåling justert ved hjelp av en avbildingsfunksjon for finite element-til-dipol.

[0024]Fig. 6 illustrerer et to-dimensjonalt eksempel på et videre oppdelt parameterrom basert på resistivitetsrelasjoner mellom to formasjonslag.

[0025]Som her brukt, kan uttrykkene "opp" og "ned"; "øvre" og "nedre"; "oppover" og "nedover"; "nedenfor" og "ovenfor"; og andre lignende uttrykk som angir relative posisjoner ovenfor eller nedenfor et gitt punkt eller element brukes i forbindelse med enkelte implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet. Imidlertid, når de anvendes på utstyr og fremgangsmåter til bruk i brønner som er avviks-brønner eller horisontale brønner, eller når de anvendes på utstyr og fremgangsmåter som når de er anordnet i en brønn er i en avviksorientering eller horisontal orientering, kan slike uttrykk vise til en relasjon fra venstre til høyre, høyre til venstre eller en annen hensiktsmessig relasjon.

[0026]Implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet er rettet mot fjerning av virkninger av skulderlag fra jordformasjonsmålinger. Fig. 1 illustrerer en boreomgivelse 100 som kan brukes i forbindelse med ulike implementeringer av disse teknologier. I en implementering kan boreomgivelser 100 inkludere en bore-rigg 10 som er posisjonert over en brønnboring 11. En boreverktøysammenstilling, som kan inkludere en borestreng 12 og en borkrone 15 som er tilkoplet den nedre ende av borestrengen 12, kan være anordnet i brønnboringen 11. Borestrengen 12 og borkronen 15 kan roteres ved hjelp av en kelly 17 som er tilkoplet til den øvre ende av borestrengen 12. Kellyen 17 kan roteres ved inngrep med et rota-sjonsbord 16 som er anordnet på riggen 10. Kellyen 17 og borestrengen 12 kan være opphengt i en krok 18 som er tilkoplet til kellyen 17 ved hjelp av en roterbar svivel 19.

[0027]Borefluid kan lagres i en grop 27 og kan pumpes gjennom senteret i borestrengen 12 ved hjelp av en slampumpe 29, for å strømme nedover (vist med pilen 9). Etter sirkulasjon gjennom borkronen 15, kan borefluidet sirkulere oppover (angitt med pilen 32) gjennom et ringformet rom mellom brønnboringen 11 og borestrengen 12. Strøm av borefluid kan smøre og avkjøle borkronen 15 og løfte bore-kaks som er dannet av borkronen 15 til overflaten for oppsamling og fjerning.

[0028]En bunnhullssammenstilling 110 kan være forbundet til borestrengen 12. Bunnhullssammenstillingen 110 kan inkludere en stabilisator 140 og et vektrør 130, som kan være tilkoplet til en lokal måleinnretning 120. Bunnhullssammenstillingen 110 kan inkludere en antenne 125 for elektromagnetisk kommunikasjon med den lokale målinnretning 120. Bunnhullssammenstillingen 110 kan også inkludere et kommunikasjonssystem 150, så som et trykkmodulasjonstelemetri-system (slampulstelemetrisystem). Trykkmodulasjonstelemetri kan inkludere ulike teknikker for selektiv modulering av strømmen (og følgelig trykket) i boreslammet. Borestrengen kan også omfatte borerør med ledninger som støtter høyhastighets-telemetri mellom overflaten og nedihullsverktøyene.

[0029]En transduser 31 som er anordnet ved jordens overflate kan være konfigurert til å detektere trykkvariasjoner og til å lede signaler til et mottakerdekoder-system 90 for demodulasjon og tolking. De demodulerte signaler kan videresen- des til en prosessor 85 og en registrator 45 for videre prosessering. Overflateut-styret kan valgfritt inkludere et senderdelsystem 95, som kan inkludere en trykk-modulasjonssender (ikke vist) som kan modulere trykket i boreslammet som sirku-lerer nedover, for å kommunisere kontrollsignaler til bunnhullssammenstillingen 110. Det skal forstås at den slamtelemetri som er beskrevet ovenfor er et eksempel på kommunikasjonsmidler. Andre telemetrisystemer som er kjent innen teknik-ken kan også brukes.

[0030]Kommunikasjonssystemet 150 kan også inkludere ulike typer av prosesso-rer og kontrollere (ikke vist) for å styre operasjonen av sensorer som er anordnet deri, for kommunisering av kommandosignaler til den lokale måleinnretning 120, og for mottaking og prosessering av målinger som er sendt fra den lokale måleinnretning 120. Sensorer i bunnhullssammenstillingen 110 og/eller kommunikasjonssystemet 150 kan inkludere magnetometere, akelserometere og lignende.

[0031]Ulike instrumenter som er anordnet i bunnhullssammenstillingen 110, kommunikasjonssystemet 150 og den lokale måleinnretning 120 kan samlet vises til som et verktøy for logging-under-boring (Logging-While-Drilling, LWD) eller et verk-tøy for måling-under-boring (Measurement-While-Drilling, MWD). Bunnhullssammenstillingen 110, prosessoren 85 og/eller kommunikasjonssystemet 150 kan inkludere ulike former for datalager eller minne som kan lagre målinger som er ut-ført av én eller alle sensorene, inkludert sensorer som er anordnet i den lokale måleinnretning 120, for senere prosessering når borestrengen 12 trekkes utfra brønnboringen 11. I en implementering kan LWD- eller MWD-verktøyet være et forplantningsresistivitetsverktøy. Som sådan kan bunnhullssammenstillingen 110, kommunikasjonssystemet 150 og den lokale måleinnretning 120 brukes til å fremskaffe brønnloggedata, som kan inkludere data om faseskift og demping som er fremskaffet fra ulike sender/mottaker-par og ved multiple frekvenser. Slike data kan kommuniseres til overflaten mens LWD- eller MWD-verktøyet er nede i hullet, eller lagres i LWD- eller MWD-verktøyet for senere utlesing. Så snart brønnlogge-dataene har blitt fremskaffet, kan loggedataene korrigeres for virkninger av skulderlag i samsvar med implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet, som beskrevet i det følgende avsnitt.

[0032]Ulikt vertikale brønnsituasjoner hvor korreksjoner kan gjøres ved senter-lokaliseringen i laget med kunnskap om tykkelsen og resistivitetene til skulderlag- ene, utgjør virkningene av skulderlag i horisontale brønner en unik utfordring for inversjonsalgoritmer. En formasjon av interesse kan bestå av lagdelte strukturer, og, som et resultat av dette, kan mange av formasjonslagene som omgir brønnen bidra til verktøymålingene. Antallet ukjente kan derfor langt overskride antallet uav-hengige målinger, hvilket resulterer i et dårlig definert problem.

[0033]Fig. 2 illustrerer et flytdiagram over en fremgangsmåte 200 for fjerning av virkninger av skulderlag i samsvar med implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet. Ved trinn 210 mottas brønnloggedata som innmating fra brukeren. I en implementering kan brønnloggedataene inkludere forplantningsmålinger, så som målinger av faseskift og demping. Som et eksempel, i en implementering av et LWD-verktøy, kan ca. 10 målinger av faseskift og demping mottas for hver frekvens som brukes til å fremskaffe målingene. Selv om ulike implementeringer her er beskrevet med henvisning til ti målinger av faseskift og demping, skal det forstås at enkelte implementeringer kan bruke færre eller flere enn ti målinger av faseskift og demping. Selv om multiple frekvenser vanligvis brukes, kan data for faseskift og demping måles f.eks. ved en frekvens på ca. 2 MHz. Selv om dataene for faseskift og demping som her er beskrevet som målt ved en frekvens på ca. 2 MHz, skal det forstås at dataene for faseskift og demping i enkelte implikasjoner kan måles ved enhver frekvens i området fra ca. 1 kHz til ca. 2 GHz. I tillegg til data for faseskift og demping, kan fallvinkelen være inkludert som brukerinnmat-ing. Videre, selv om ulike implementeringer her er beskrevet med henvisning til målinger av faseskift og demping, skal det forstås at enkelte implementeringer kan bruke andre typer av brønnloggedata, så som nøytronloggedata, gammastråledata, seismiske data, data for nukleær magnetisk resonans, elektromagnetisk forplantning, induksjon, og data for dielektrisk permittivitet, akustiske data, og lignende.

[0034]Fig. 3A viser en flerlags jordformasjonsmodell. Generelt uttrykt kan det være m lag ovenfor det lag hvor målingene utføres og n lag nedenfor dette laget, hvor m og n er ikke-negative heltall. Omfanget av foreliggende oppfinnelse inkluderer slike formasjonsmodeller og bidraget fra hvert lag til virkningen av skulder-lagene kan betraktes og fjernes. For enkelthet ved drøftelsen er beskrivelsen nedenfor rettet mot en trelags representativ modell som vist på fig. 3B. I tillegg er beskrivelsen rettet mot et resistivitetsverktøy, så som et forplantningsresistivitetsverk- tøy, hvor de relevante parametere inkluderer resistiviteter og ulike avstander fra verktøyet til bestemte grenser, men oppfinnelsen er ikke begrenset til slike trelagsmodeller, heller ikke er den kun begrenset til resistivitetsverktøy og deres tilknyttede parametere.

[0035]Ved trinn 220, konstrueres en trelags jordformasjonsmodell for formasjonen av interesse. Fig. 3B illustrerer en trelags jordformasjonsmodell 300 i samsvar med implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet. I én implementering, kan trelagsmodellen 300 inkludere et formasjonslag 310 som data for faseskift og demping måles fra, dvs. at resistivitetsverktøyet kan være anordnet inne i formasjonslaget 310. Formasjonslaget 310 kan ha en resistivitet R. Trelagsmodellen 300 kan videre inkludere et øvre formasjonslag 320, som kan være konfigurert til å representere én eller flere formasjonslag ovenfor formasjonslaget 310. På fig. 3B er det øvre formasjonslag 320 vist som representasjon for formasjonslagene 340, 342 og 344, som hver har resistivitet henholdsvis R^ R2og R3. Som sådan har det øvre formasjonslag 320 en effektiv resistivitet Ru. På denne måte kan formasjonslag ovenfor formasjonslaget 310 approksimeres med ett effektivt lag. Trelagsmodellen 300 kan videre inkludere et nedre formasjonslag 330, som kan være konfigurert til å representere én eller flere formasjonslag nedenfor formasjonslaget 310. På fig. 3B er det nedre formasjonslag 330 vist som representasjon for formasjonslagene 350, 352 og 354, som hver har resistivitet henholdsvis R4, R5og R6. Som sådan har det nedre formasjonslag 330 en effektiv resistivitet R|. På denne måte kan formasjonslagene nedenfor formasjonslaget 310 approksimeres som ett effektivt lag. I én implementering kan hvert av det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330 være delt i halvrom. Det øvre formasjonslag 320 kan også refereres til som den øvre skulder for formasjonslaget 310, og det nedre formasjonslag 330 kan også refereres til som den nedre skulder for formasjonslaget 310. Formasjonslaget 310 kan også inkludere Hu, som refererer til avstanden fra verktøyet til den øvre grense, og Hh som refererer til avstanden fra verktøyet til den nedre grense. På denne måte kan formasjonen av interesse som har mange lag og resistiviteter forenkles til en trelagsmodell som kun har fem ukjente parametere, R, Ru, R|, Hu og H|. Som sådan kan trelagsmodellen inkludere et parameterrom som er definert av fem ukjente parametere. Slike parameterrom kan refereres til som et femdimensjonalt rom.

[0036]Selv om ulike implementeringer her er beskrevet med henvisning til en trelagsmodell, skal det forstås at enkelte implementeringer kan bruke en tolagsmo-dell som kun har én grense som separerer de to halvrom. Måleverktøyet kan være anordnet i ett av de to halvrom. Tolagsmodellen kan være anvendbar der hvor det formasjonslag hvor måleverktøyet er anordnet er relativt tykt og måleverktøyet er nærmere én av grensene, hvilket tillater at man betrakter hovedsakelig kun én grense, dvs. at målingene kan være sensitive overfor kun ett skulderlag. Enkelte implementeringer kan bruke en homogen modell, dvs. en ettlagsmodell uten noen virkninger av skulderlag.

[0037]For å finne en trelagsmodell som genererer verktøyresponser som stemmer overens med den målte logg, anvendes en inversjonsteknikk, hvilket er velkjent innen faget. Som det er vanlig for alle ikke-trivielle inversjonsproblemer, er lokale minimum generelt hovedhindringen for å finne den korrekte løsning. Valg av så mange ulike utgangspunkter som mulig kan øke sannsynligheten for å finne den korrekte løsning. Imidlertid, tilveiebringelse av for mange utgangspunkter som inversjonen skal operere på, kan i unødig grad øke beregningen. Implementeringer av ulike teknologier som er beskrevet er følgelig rettet mot å konstruere initiale utgangspunkter som er slik at de dekker alle mulige relasjoner mellom de ukjente parametere på en optimal måte.

[0038]Ved trinn 230 kan parameterrommet i trelagsmodellen deles i delrom basert på alle mulige relasjoner mellom de valgte parametere: i dette eksempel, resistivitetene for hvert lag. Basert på R, Ru, R|, kan trelagsmodellen være konfigurert til fire resistivitetsrelasjoner, som er vist nedenfor.

1) Resistiviteten til formasjonslag 310 er større enn resistiviteten til både

det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, dvs. at R > Ru og R > R,.

2) Resistiviteten til formasjonslag 310 er mindre enn resistiviteten til både

det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, dvs. at R < Ru og R < R,.

3) Resistiviteten til formasjonslag 310 er større enn resistiviteten til det øvre

formasjonslag 320, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, dvs. at R > Ru og R < R|. 4) Resistiviteten til formasjonslag 310 er mindre enn resistiviteten til det

øvre formasjonslag 320, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, dvs. at R < Ru og R > R,.

Siden det er fire mulige resistivitets-relasjonskonfigurasjoner, kan den isotropiske modell med tre lag deles i fire delrom. Tabell 1 oppsummerer resistivitetsrelasjon-ene for tilfellet med tre isotropiske lag.

[0039]Figur 6 viser hvordan et parameterrom videre kan oppdeles. Det forenklede todimensjonale tilfelle for to parametere viser at den første kvadrant er delt av en linje R = Ru. Punkter som ligger ovenfor linjen R = Ru er i delrommet R < Ru, og punkter som ligger nedenfor linjen R = Ru er i delrommet R > Ru.

[0040]Ved trinn 240, kan hvert delrom diskretiseres i en flerhet av celler i et rutenett. Cellene kan som sådan også refereres til som rutenettpunkter. Antallet celler kan avhenge av det antall verdier som er valgt for de fem ukjente parametere. I en implementering kan hver celle, f.eks. inneholde ti verdier for faseskift og demping som kan beregnes basert på de valgte parameterverdier for denne cellen. Verktøy-responser, i form av faseskift og demping, forhåndsberegnes for hver celle. Rutenettet kan også refereres til som en "to-respons" tabell, siden det er en tabell over to responser, dvs. faseskift og demping.

[0041]Ved trinn 250 blir, for hvert delrom, den celle som har det sett av verdier for faseskift og demping som er nærmest de målte verdier for faseskift og demping som er mottatt ved trinn 210 valgt som et initialt utgangspunkt. For eksempel, gjennom en effektiv rutenettsøkemekanisme, kan man også søke i hele delrom-rutenettet for å fremskaffe det sett av parametere (rutenettpunkt i parameterrom) som frembringer responser som er nærmest de mottatte målinger. Hvis det er fire delrom, kan fire initiale utgangspunkter velges i henhold til trinn 250. Hvert initiale utgangspunkt kan korrespondere til de fem parameterverdier for den valgte celle i hvert delrom. Selv om ulike implementeringer her er beskrevet med henvisning til ett initialt utgangspunkt for hvert delrom, skal det forstås at i enkelte implementeringer kan flere enn ett initialt utgangspunkt konstrueres ved videre oppdeling av avstanden til grensen (dvs. Hu og H|) i to eller flere grupper.

[0042]Ved trinn 260 i inversjonsprosessen, blir en kostnadsfunksjon som for hvert initiale utgangspunkt er i det funksjonelle område, generert og lokalt minimert i nærheten av hvert utgangspunkt, for å generere multiple løsninger som korresponderer til lokale minima i trelagsmodellens parameterrom. Valg av form av kostnadsfunksjon kan variere avhengig av applikasjonen. Et vanlig valg er summen av kvadratene av differansen mellom målingen og predikert respons ved parameterrommet, normalisert med den kjente usikkerhet ved målingen. I en implementering, siden det er fire initiale utgangspunkt, kan det genereres fire løsninger. Hver løsning kan ha fem korresponderende parameterverdier. Kostnadsfunksjonen kan minimeres ved bruk av en hvilken som helst teknikk for minimering av kostnads-funksjoner, som f.eks. Gauss/Newton-algoritme, Levenberg/Marquardt-algoritme, simpleks-algoritme, "simulated annealing", rutenettsøking og lignende. Det skal forstås at ulike algoritmer kan være bedre egnet i ulike situasjoner. For eksempel kan Levenberg/Marquardt-algoritmen, som er en modifisert Gauss/Newton-algoritme, være en effektiv og robust metode for minimering av ikke-kvadratiske målfunksjoner. Etter lokal linearisering av målfunksjonen med hensyn på de parametere som skal estimeres, kan Levenberg/Marquardt-algoritmen først ta små, men robuste trinn langs den bratteste fallretning. Metoden kan senere skifte til de mer effektive kvadratiske Gauss/Newton-trinn når man nærmer seg minimum.

[0043]Ved trinn 270, kan hver løsning sammenliknes mot ulike skranker omkring formasjonen av interesse som er kjent av brukeren. Slike skranker kan inkludere spesifikke forplantningsparameterverdier eller spesifikke verdier for visse fysiske attributter, så som vannmetning. Skrankene kan også spesifisere et område av forplantningsparameterverdier eller et område av verdier for visse fysiske attributter. I en implementering kan skrankene inkludere en resi sti vitetsp rof i I for formasjonen av interesse. For eksempel kan brukeren kreve at inversjonsprogrammet finner den beste overensstemmelse med en forhåndsbestemt resistivitetsprofil (eksempelvis trappeprofil). I en annen implementering kan skrankene kreve at avstanden til grensen (dvs. Hu og H|) for løsningen skal være større enn en viss ver di, eksempelvis 0,3048 meter, hvis variasjonsgraden for resistivitetskurven med hensyn på den målte dybde er mindre enn en forhåndsbestemt verdi. Skrankene kan videre kreve at løsningen har en kostnadsfunksjon, eller feiltilpasning mellom den modellerte respons og målingen, som er mindre enn en bestemt verdi. I én implementering, hvis ingen løsning tilfredsstiller skrankene, så kan løsningen velges basert på den minste feiltilpasning, og et flagg kan settes for å vise at inversjonen ikke tilfredsstilte kravene. Trinn 270 kan gjentas for hver løsning inntil en tilfredsstillende løsning er valgt. Under hver iterasjon, kan hver løsning sammenliknes mot ulike skranker.

[0044]Selv om implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet er med henvisning til isotropiske formasjoner, skal det forstås at enkelte implementeringer kan anvendes på anisotropiske formasjoner. Med henvisning tilbake til trinn 230, kan trelags modellparameterrommet deles i delrom basert på alle mulige relasjoner mellom resistivitetene. Foren anisotropiskformasjon kan formasjonslaget310 ha én resistivitet langs horisontalplanet, Rh, og en annen resistivitet i den vertikale akse eller normalt på horisontalplanet, Rv. Formasjonslag ovenfor formasjonslaget 310 kan approksimeres som det øvre formasjonslag 320 med en effektiv resistivitet Ru, og formasjonslag nedenfor formasjonslaget 310 kan approksimeres som det nedre formasjonslag 330 med en effektiv resistivitet R|. Som sådan kan trelagsmodellen konfigureres til ni resistivitetsrelasjoner, som vist nedenfor, under an-takelse av at den vertikale resistivitet Rv er større enn den horisontale resistivitet Rh.

1) Både de horisontale og vertikale resistiviteter til formasjonslaget 310

er større enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, dvs., Rh > Ru og Rh<>>Ri; Rv > Ru og Rv<>>R|.

2) Den horisontale resistivitet til formasjonslag 310 er mindre enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, og den vertikale resistivitet til formasjonslag 310 er større enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre, formasjonslag 330, dvs., Rh < Ru og Rh<<>R,; Rv > Ru og Rv<>>R,. 3) Både de horisontale og vertikale resistiviteter til formasjonslag 310 er mindre enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, dvs., Rh < Ru og Rh < Ri; Rv < Ru og Rv<<>R|. 4) Den horisontale resistivitet til formasjonslag 310 er mindre enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, og den vertikale resistivitet til formasjonslag 310 er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320 men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, dvs., Rh < Ru og Rh<<>R|jRv > Ru og Rv<<>R|. 5) Den horisontale resistivitet til formasjonslag 310 er mindre enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, og vertikal resistivitet til formasjonslag 310 er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, dvs., Rh < Ru og Rh < R,; Rv < Ru og Rv<>>R,. 6) Den horisontale resistivitet til formasjonslag 310 er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, og den vertikale resistivitet til formasjonslag 310 er større enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, dvs., Rh > Ru og Rh < Ri; Rv > Ru og Rv<>>R|. 7) Den horisontale resistivitet til formasjonslaget 310 er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, og den vertikale resistivitet til formasjonslaget 310 er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, dvs., Rh > Ru og Rh < Ri; Rv > Ru og Rv<<>R,. 8) Den horisontale resistivitet til formasjonslaget 310 er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, og den vertikale resistivitet til formasjonslaget 310 er større enn resistiviteten til både det øvre formasjonslag 320 og det nedre formasjonslag 330, dvs., Rh < Ru og Rh > Ri; Rv > Ru og Rv<>>R|. 9) Den horisontale resistivitet til formasjonslaget 310 er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330,og den vertikale resistivitet til formasjonslaget 310 er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag 320, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag 330, dvs.

Rh<<>Ru og Rh<>>Ri; Rv<<>Ru og Rv<>>R|.

Siden det er ni mulige resistivitetsrelasjonskonfigurasjoner, kan den anisotropiske modell med tre lag deles i ni delrom. Tabell 2 oppsummerer resistivitetsrelasjon-ene for tilfellet med tre anisotropiske lag.

[0045]Med henvisning tilbake til trinn 240, kan hvert delrom diskretiseres til en flerhet av celler på et rutenett. Antallet celler kan være basert på det antall av verdier som er valgt for de seks ukjente parametere, Rh, Rv Ru, Ri, Hu og H|.

[0046]Med henvisning tilbake til trinn 250, for hvert delrom, er en celle som har verdier for faseskift og demping som er nærmest målingene av faseskift og demping som ble mottatt i trinn 210 valgt som et initialt utgangspunkt. I én implementering, siden det er ni delrom, kan det velges ni initiale utgangspunkt. Hvert initiale utgangspunkt kan korrespondere til de seks valgte parameterverdier for den valgte celle i hvert delrom. Selv om ulike implementeringer her er beskrevet med henvisning til ett initialt utgangspunkt for hvert delrom, skal det forstås at i enkelte implementeringer kan flere enn ett initialt utgangspunkt konstrueres ved ytterligere oppdeling av avstanden til grensen (dvs. Hu og H|) i to eller flere grupper.

[0047]Med henvisning tilbake til trinn 260, kan kostnadsfunksjonen for hvert initiale utgangspunkt minimeres for å generere en løsning. I én implementering, siden det er ni initiale utgangspunkt, kan det genereres ni løsninger. Hver løsning kan ha seks korresponderende parameterverdier. Med henvisning tilbake til trinn 270, kan hver løsning sammenliknes mot ulike skranker omkring formasjonen av interesse som er kjent av brukeren.

[0048]På den ovenstående refererte måte, kan implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet brukes til å fjerne virkninger av skulderlag fra resistivitetsmålinger. Fig. 4A og 4B illustrerer et eksempel på slik fjerning av virkninger av skulderlag fra resistivitetsmålinger. Mer spesifikt, illustrerer fig. 4A et sett av 2MHz resistivitetskurver som er målt ved bruk av en gruppe av LWD resistivitetsverktøy i en seksjon av en brønn med et relativt avvik på 86 grader. Polarisasjonshorn 410 og store kurveseparasjoner er klart synlige i loggen. Fig. 4B illustrerer resistivitetskurven etter at virkningene av skulderlag har blitt fjernet ved bruk av ulike implementeringer som her beskrevet. Fjerningen av polarisasjonshornene 410, så vel som den trinnvise forandring i resistivitetskurven, viser den signifikante forbedring i formasjonens resistivitetslogg.

[0049]Ved tolking brukes det typisk en enklere og mer effektiv modell enn den full-stendige modell for verktøyet, f.eks., for et elektromagnetisk verktøy, brukes det ofte en dipolmodell til tolking, hvilket skyldes dens enkelhet og beregningshastig-heten. Det kan derfor være nødvendig å avbilde den opprinnelige verktøymåling i verdier for faseskift og demping som er konsistente med det en dipolmodell ville produsere i den samme formasjon. En slik prosess fremmer mer nøyaktig forma-sjonsevaluering. Fig. 5 viser faseskift og demping for et forplantningsresistivitets-verktøy i en tolags struktur (20 ohm-m til 2 ohm-m) ved ulike avstander til grensen. FEM-plottet representerer verktøymålingene (dvs. før avbildingen), og dipolplottet viser den predikerte verktøyrespons for en dipolverktøymodell i den samme formasjon. FEM-til-dipol avbildingsplottet viser de FEM-data som er avbildet til dipolmod-ellen, og det representerer den respons verktøyet ville produsere hvis verktøyet var en perfekt dipol. For at invasjonen skal produsere pålitelige resultater, bør faseskift og demping etter avbildingen stemme overens med dipolmodellresponsen. Den foreliggende oppfinnelse kan således inkludere et trinn som avbilder de opprinnelige målinger til ekvivalente verdier, for å beregne responsen til verktøyet. I en implementering transformerer avbildingsoperasjonen måleverdiene til et sett av korresponderende verdier som ville blitt fremskaffet hvis målingene ble utført i en homogen jordformasjon.

[0050]Implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet kan brukes til å behandle resistivitetsmålinger i brønner med stor vinkel, horisontale brønner, brøn-ner med liten vinkel og vertikale brønner. Videre kan implementeringer av ulike tek nologier som her er beskrevet brukes i forbindelse med ulike implementeringer for å identifisere og korrigere miljøeffekter som er beskrevet i det i fellesskap overdratte US-patent nr. 6,832,159, som inkorporeres heri ved referanse. Videre kan ulike implementeringer som her er beskrevet utføres nede i hullet (dvs. i et LWD- eller MWD-verktøy), ved brønnens overflate, eller ved en hvilken som helst annen fjernliggende lokalisering, etter ønske.

[0051]I tillegg kan ulike teknologier som her er beskrevet implementeres i programinstruksjoner, som kan lagres i et datamaskinlesbart medium, så som et hvilket som helst minne som er tilknyttet bunnhullssammenstillingen 110, prosessoren 85 og/eller kommunikasjonssystemet 150. Slike programinstruksjoner kan utføres av en prosessor, så som prosessoren 85 som er vist på fig. 2. Programinstruksjonene kan skrives i et datamaskin-programmeringsspråk, så som C++, Java og lignende. Programinstruksjonene kan være "objektkode", dvs. i binær form som i hovedsak kan utføres direkte av datamaskinen; i "kildekode" som krever kompilering eller tolking før utførelse; eller i en mellomliggende form, så som delvis kompilert kode.

[0052]Det datamaskinlesbare medium som lagrer programinstruksjonene kan inkludere datamaskinlagringsmedia og kommunikasjonsmedia. Datamaskinlagringsmedia kan inkludere flyktige og ikke-flyktige, og flyttbare og ikke-flyttbare media som er implementert i en hvilken som helst metode eller teknologi for lagring av informasjon, så som datamaskinlesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller andre data. Datamaskinlagringsmedia kan videre inkludere RAM, ROM, slettbart programmerbart leseminne (erasable programmable read-only memory, EPROM), elektrisk slettbart programmerbart leseminne (electrically erasable programmable read-only memory, EEPROM), flash-minne eller en annen faststoffminne-teknologi, CD-ROM, digitale allsidige disker (digital versatile disks, DVD), eller annen optisk lagring, magnetiske kassetter, magnetbånd, magnetisk disklagring eller andre magnetiske lagringsinnretninger, eller et hvilket som helst annet medium som kan brukes til å lagre den ønskede informasjon og som kan aksesseres av en prosessor. Kommunikasjonsmedia kan inkludere datamaskinlesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller andre data i et modulert datasignal, så som en bærebølge eller en annen transportmekanisme, og kan inkludere et hvilket som helst informasjonsleveringsmedia. Uttrykket "modulert datasignal" kan bety et signal som har ett eller flere av sine karakteristika satt eller forandret på en slik måte at dette koder informasjon i signalet. Som et eksempel, og ikke begrensning, kan kommunikasjonsmedia inkludere ledningsførte media så som et ledningsført nettverk eller direkte-ledningsført forbindelse, og trådløse media, så som akustiske, RF, infrarøde og andre trådløse media. Kombinasjoner av hvilke som helst av de ovenstående kan også inkluderes innenfor omfanget av datamaskinlesbare media.

[0053]Selv om det foregående er rettet mot implementeringer av ulike teknologier som her er beskrevet, kan andre og ytterligere implementeringer tenkes ut uten å avvike fra deres grunnleggende omfang, hvilket kan bestemmes av de følgende krav. Selv om gjenstanden har blitt beskrevet i et språk som er spesifikt for struk-turelle trekk og/eller metodologiske handlinger, skal det forstås at gjenstanden som er definert i de vedføyde krav ikke nødvendigvis er begrenset til de spesifikke trekk eller handlinger som er beskrevet ovenfor. Snarere, er de spesifikke trekk og handlinger som er beskrevet ovenfor offentliggjort som eksemplifiserende former for implementering av kravene.

Claims

1. Fremgangsmåte for fjerning av virkninger av skulderlag fra målinger av en jordformasjon foretatt i en brønnboring, karakterisert vedat den omfatter: mottaking av målingene (210); konstruering av en lagdelingsmodell av jordformasjonen (220), hvor hvert lag har et sett av parametere som korresponderer til én eller flere typer av de mottatte målinger som er tilskrevet til hvert lag, slik at settet av parametere definerer et parameterrom for lagdelingsmodellen; deling av parameterrom met i delrom basert på relasjoner mellom parametrene (230); velging av ett eller flere utgangspunkter fra delrommene (250); minimering av en kostnadsfunksjon ved bruk av det ene eller de flere utgangspunkter for å generere én eller flere kandidatløsninger hvor virkningene av skulderlag er fjernet (260); og velging av en endelig løsning fra den ene eller de flere kandidatløsninger (270).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat lagdelingsmodellen omfatter tre lag.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert vedat trelagsmodellen omfatter et formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, et øvre formasjonslag som representerer ett eller flere formasjonslag ovenfor det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, og et nedre formasjonslag som representerer ett eller flere formasjonslag nedenfor det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter mottaking av fallinformasjon og trajektoriedata for brønnboring.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat målingene velges fra en gruppe bestående av nøy-tronloggedata, gammastråledata, seismiske data, data for nukleær magnetisk resonans, elektromagnetisk forplantning, induksjon, eller data for dielektrisk permittivitet, og akustiske data.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter diskretisering av delrammene i en flerhet av celler.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert vedat velging av én eller flere utgangspunkter fra delrammene omfatter forhåndsberegning av en modellert verktøyrespons for hver celle og velging av den celle som har den modellerte verktøyrespons som er nærmest de mottatte målinger som et utgangspunkt.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter avbilding av målingene til korrigerte verdier som kan brukes ved minimering av kostnadsfunksjonen.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert vedat de korrigerte verdier representerer det et ideelt verktøy ville produsere i jordformasjonen.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert vedat avbildingsoperasjonen transformerer måleverdiene til et sett av korresponderende verdier som ville blitt fremskaffet hvis målingene hadde blitt foretatt i en homogen jordformasjon.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat velging av sluttløsningen omfatter anvendelse av et sett av skranker på den ene eller de flere kandidatløsninger.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert vedat skrankene er fysiske, kjemiske, geologiske matematiske eller mekaniske.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat jordformasjonen er isotropisk.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat: settet av parametere omfatter fem parametere som korresponderer til én eller flere typer av de mottatte målinger som er tilskrevet til hvert lag, slik at de fem parametere definerer et femdimensjonalt parameterrom for lagdelingsmodellen; og deling av parameterrom met i delrom basert på relasjoner omfatter deling av det femdimensjonale parameterrom i delrom basert på relasjoner mellom de fem parametere.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert vedat løsningen korresponderer til et lokalt minimum på det femdimensjonale parameterrom.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert vedat lagdelingsmodellen omfatter tre lag.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert vedat trelagsmodellen omfatter et formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, et øvre formasjonslag som representerer ett eller flere formasjonslag ovenfor det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, og et nedre formasjonslag som representerer ett eller flere formasjonslag nedenfor det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert vedat det femdimensjonale parameterrom deles i delrom basert på relasjoner mellom resistiviteten til det øvre formasjonslag, resistiviteten til det nedre formasjonslag og resistiviteten til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert vedat relasjonene omfatter: en første relasjon hvor resistiviteten til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag; en annen relasjon hvor resistiviteten til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag; en tredje relasjon hvor resistiviteten til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn det øvre formasjonslag, men mindre enn det nedre formasjonslag; og en fjerde relasjon hvor resistiviteten til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn det øvre formasjonslag, men større enn det nedre formasjonslag.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert vedat antallet delrom er fire.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert vedat de fem parametere omfatter resistiviteten til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, resistiviteten til det øvre formasjonslag, resistiviteten til det nedre formasjonslag, en avstand til den øvre grense for det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra og en avstand til den nedre grense for det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat: settet av parametere omfatter seks parametere som korresponderer til én eller flere typer av de mottatte målinger som er tilskrevet hvert lag, slik at de seks parametere definerer et seksdimensjonalt parameterrom for lagdelingsmodellen; og deling av parameterrom met i delrom basert på relasjoner omfatter deling av det seksdimensjonale parameterrom i delrom basert på relasjoner mellom de seks parametere.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert vedat lagdelingsmodellen omfatter tre lag.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert vedat trelagsmodellen omfatter et formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, et øvre formasjonslag som representerer ett eller flere formasjonslag ovenfor det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, og et nedre formasjonslag som representerer ett eller flere formasjonslag nedenfor det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert vedat det seksdimensjonale parameterrom deles i delrom basert på relasjoner mellom resistiviteten til det øvre formasjonslag, resistiviteten til det nedre formasjonslag, den horisontale resistivitet og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert vedat relasjonene omfatter: en første relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag; en annen relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag; en tredje relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag; en fjerde relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag; en femte relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag; en sjette relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag; en syvende relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men mindre enn resistiviteten til det nedre formasjonslag; en åttende relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er større enn resistiviteten til det øvre formasjonslag og resistiviteten til det nedre formasjonslag; og en niende relasjon hvor den horisontale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag og den vertikale resistivitet til det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra er mindre enn resistiviteten til det øvre formasjonslag, men større enn resistiviteten til det nedre formasjonslag.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert vedat antallet delrom er ni.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert vedat de seks parametere omfatter den horisontale resistivitet og den vertikale resistivitet for det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra, resistiviteten til det øvre formasjonslag, resistiviteten til det nedre formasjonslag, en avstand til den øvre grense for det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra og en avstand til den nedre grense for det formasjonslag som settet av målinger fremskaffes fra.