NO339586B1

NO339586B1 - Ytre sløyfeeffektkontroll for trådløse kommunikasjonssystemer

Info

Publication number: NO339586B1
Application number: NO20141461A
Authority: NO
Inventors: Stephen E Terry; Chang-Soo Koo; Sudheer A Grandhi
Original assignee: Interdigital Tech Corp
Priority date: 2002-11-26
Filing date: 2014-12-03
Publication date: 2017-01-09
Also published as: NO20141461L

Description

Foreliggende oppfinnelse er generelt relatert til trådløse kommunikasjonssystemer. Spesielt er foreliggende oppfinnelse relatert til effektkontroll i slike systemer.

Trådløse telekommunikasjonssystemer er vel kjent i teknikkens stand. For å kunne gi global kobling for trådløse systemer, har standarder blitt utviklet som er blitt implementert. En nåværende standard i utbredt bruk er kjent som globalt system for mobil telekommunikasjon (GSM). Dette er betraktet som en såkalt andre generasjonsmobil-radiosystemstandard (2G) og ble etterfulgt av sin revisjon (2,5G). GPRS og EDGE er eksempler på 2,5G teknologier som tilbyr relativt høy datahastighetstjeneste på toppen av (2G) GSM nettverk. Hver av disse standardene søker å forbedre den tidligere standarden med tilleggsegenskaper og forbederinger. I januar 1998 ble det europeiske tele-kommunikasjonsstandardinstituttet - spesiell mobilgruppe (ETSI SMG) enig om en radioaksessplan for tredje generasjonsradiosystemer kalt universelt mobilt telekommunikasjonssystem (UMTS). For videre å forbedre UMTS standarden ble tredje genera-sjonspaitnerskipprosjekt (3GPP) dannet i desember 1998. 3GPP fortsetter å arbeide på en felles tredje generasjonsmobilradiostandard.

Av den europeiske patentsøknaden EP 1089456 A2 fremgår det en løsning for å styre unødvendig energi økning og anropstap under avbrutt sending (DTX-modus) av et rammebasert transmisjonssystem.

Den internasjonale patentsøknaden WO 9943105 Al beskriver et system og fremgangsmåte for overføring av rammer med informasjon, idet fremgangsmåten omfatter å sende informasjonen kontinuerlig gjennom hele rammen når den er i en kontinuerlig sende-modus og at rammen er av en første datahastighet av en flerhet av datahastigheter.

En typisk UMTS arkitektur i henhold til nåværende 3GPP spesifikasjoner er vist i figur 1. UMTS nettverksarkitekturen inkluderer et kjernenettverk (CN) koblet sammen med et UMTS jordbasert radioaksessnettverk (UTRAN) via et grensesnitt kjent som en IU som er definert i detalj i nåværende offentlig tilgjengelige 3GPP spesifikasjonsdoku-menter. UTRAN er konfigurert for å gi trådløse telekommunikasjonstjenester til brukere gjennom trådløse sendermottaksenheter (WTRU), kjent som brukerutstyr (UE) i 3GPP, via et radiogrensesnitt kjent som Uu. UTRAN har en eller flere radionettverks-kontrollere (RNC) og basestasjoner, kjent som node B i 3GPP, som samlet gir den geo-grafiske dekningen for trådløse kommunikasjoner med UE. En eller flere node B er koblet til hver RNC via et grensesnitt kjent som Iub i 3GPP. UTRAN kan ha flere grupper av node B koblet til forskjellige RNC, to er vist i eksempelet vist i figur 1. Der hvor mer enn en RNC er anordnet i en UTRAN, vil inter-RNC kommunikasjon bli ut-ført via et lur grensesnitt.

Kommunikasjoner eksternt til nettverkskomponentene er utført av node B på et bruker-nivå via Uu grensesnittet og CN på et nettverksnivå via forskjellige CN forbindelser til eksterne systemer.

Generelt vil den primære funksjonen til basestasjonene, slik som node B, være å gi en radioforbindelse mellom basestasjonens nettverk og WTRU. Typisk vil en basestasjon sende ut felles kanalsignaler som tillater ikke-koblede WTRU å bli synkronisert med basestasjonens tidsinformasjon. 13GPP vil en node B utføre den fysiske radioforbindel-sen med UE. Node B mottar signaler over Iub grensesnittet fra RNC som kontrollerer radiosignalene sendt fra node B over Uu grensesnittet.

En CN er ansvarlig for å rute informasjonen til dens korrekte destinasjon. For eksempel kan CN rute stemmetrafikk fra en UE som blir mottatt av UMTS via en av node B til et offentlig telefonnettverk (PSTN) eller pakkedata bestemt for Internet. 13GPP har CN seks hovedkomponenter: 1) en betjenende generell pakkeradiotjeneste (GPRS) under-støttende node, 2) en port GPRS understøttende node, 3) en grenseport, 4) et besøkslo-kasjonsregjster, 5) et mobilt tjenestesvitsjesenter og 6) en port for mobile tjenestesvitsjesenter. Den betjenende GPRS understøttende node gir adgang til pakkesvitsjede do-mener, slik som Internet. Porten som er GPRS understøttende node er en portnode for forbindelser til andre nettverk. All datatrafikk som går til andre operatørers nettverk eller til Internet, går gjennom porten som er GPRS understøttende node. Grenseporten virker som en brannvegg som forhindrer angrep av inntrengere på utsiden av nettverket på abonnenter innenfor nettverkets dataområde. Besøkslokasjonsregjsteret er en nåværende betjenende nettverks-"kopi" med abonnentdata som trengs for å gi tjenester. Denne informasjonen er initial fra en database som administrerer mobile abonnenter. Det mobile tjenestesvitsjesenteret er ansvarlig for linjesvitsjede forbindelser fra UMTS terminaler til nettverket. Porten for mobile tjenestesvitsjesenter implementerer rute-funksjoner påkrevd på nåværende lokasjon av abonnenter. Porten for mobile tjenestesvitsjesenter mottar også og administrerer forbindelsesforespørsler fra abonnenter fra eksterne nettverk.

RNC kontrollerer generelt interne funksjoner i UTRAN. RNC gir også mellomliggende tjenester for kommunikasjoner som har en lokal komponent via en Uu grensesnittfor-bindelse med en node B og en ekstern tjenestekomponent via en forbindelse mellom CN og et eksternt system, for eksempel oversjøiske oppringninger gjort fra en mobiltelefon i et hjemlig UMTS.

Typisk vil en RNC overse flere basestasjoner, styre radioressurser innenfor det geogra-fiske området for trådløs radiotjenestedekning betjent av nodene B og kontrollerer de fysiske radioressursene for Uu grensesnittet. 13GPP vil lu grensesnittet i en RNC gi to forbindelser til CN: en til pakkesvitsjet domene og den andre til et linjesvitsjet domene. Andre viktige funksjoner til RNC inkluderer konfidensialitet og integritetsbeskyttelse.

I mange trådløse kommunikasjonssystemer, er adaptive sendingseffektkontrollalgorit-mer brukt. I slike systemer vil mange kommunikasjoner kunne dele det samme radio-frekvensspekteret. Når det mottas en spesifikk kommunikasjon, vil alle andre kommunikasjoner som bruker det samme spekteret, forårsake interferens med den spesifikke kommunikasjonen. Som et resultat vil økning av sendereffektnivået for en kommunikasjon degradere signalkvaliteten for alle andre kommunikasjoner innenfor dette spekteret. Imidlertid ved å redusere sendingseffektnivået for lavt, resulterer det i uønsket mottatt signalkvalitet, slik som målt ved signal til interferens forhold (SIR) i mottakerne.

Forskjellige fremgangsmåter for effektkontroll for trådløse kommunikasjonssystemer er vel kjent i teknikkens stand. Eksempler på åpne og lukkede sløyfeeffektkontrollsender-systemer for trådløse kommunikasjonssystemer er illustrert i figurene 2 og 3, respektivt. Hensikten med slike systemer er å variere hurtig sendereffekt under tilstedeværelse av en fadingutbredelseskanal og tidsvarierende interferens for å minimalisere sendereffekt mens det sikres at data blir mottatt i den fjerne enden med akseptabel kvalitet.

I kommunikasjonssystemet slik som tredje generasjonspartnerskipprosjekt (3GPP) tidsdelt dupleks (TDD) og frekvensdelt dupleks (FDD) systemer, er flere delte og dedikerte kanaler med variabel datarate kombinert for sending. Bakgrunnsspesifikasjonsdata for slike systemer er funnet i 3GPP TS 25.223 v3.3.0, 3GPP TS 25.222 v3.2.0, 3GPP TS 25.224 v3.6 og volum 3 i spesifikasjonene for luftgrensesnitt for 3G flersystemversjon 1.0, revisjon 1.0 av ARIB (Association of Radio Industries Business). En hurtig fremgangsmåte og system for effektkontrolladapsjon for datarateforandringer resulterer i en mer optimal ytelse er beskrevet i internasjonal publikasjon nr. WO 02/09311 A2, utgitt 31. januar 2002 og er samsvarende med US patentsøknad 09/904,001, levert 7.12.2001, eid av søker av foreliggende oppfinnelse.

13GPP-CDMA systemer er effektkontroll brukt som linkadapsjonsfremgangsmåte. Dynamisk effektkontroll blir anvendt for dedikerte fysiske kanaler (DPCH), slik at sendereffekten for DPCH er tilpasset til å oppnå en kvalitet for tjeneste (QoS) med et mini-mum sendereffektnivå, som derved begrenser interferensnivået innenfor systemet.

En fremgangsmåte er å dele sendingseffektkontrollen i separate prosesser, referert til som ytre sløyfeeffektkontroll (OLPC) og indre sløyfeeffektkontroll (TLPC). Effektkontrollsystemet er generelt referert til som enten åpent eller lukket avhengig av om den indre sløyfen er åpen eller lukket. De ytre sløyfene av begge typer av systemer som illustrert i eksemplene vist i figurene 2 og 3 er lukkede sløyfer. Den indre sløyfen i den åpne sløyfetypen av system illustrert i figur 2 er en åpen sløyfe.

I ytre sløyfeeffektkontroll vil effektnivået til en spesifikk sender være basert på en målsatt verdi for SIR. Siden en mottaker mottar sendingene vil kvaliteten til det mottatte signalet bli målt. Den sendte informasjonen blir sendt i enheter av transportblokker (TB), og den mottatte signalkvaliteten kan bli monitorert på en blokkfeilrate-(BLER) basis. BLER er estimert i mottakeren, typisk med en syklisk redundanssjekk (CRC) av dataene. Den estimerte BLER er sammenlignet med et målsatt kvalitetskrav, slik som en målsatt BLER, representativ for QoS krav for de forskjellige typene av datatjenester på kanalen. Basert på den mottatte, målte signalkvaliteten vil en målsatt SIR justeringskontrollsignal bli sendt til senderen. Senderen justerer den målsatte SIR som svar på disse justeringsforespørslene.

I tredje ganerasjonspartnerskipsprogram (3GPP) bredbåndskodedelt multippel aksess (W-CDMA) systemer som bruker tidsdelt dupleks (TDD) modus, vil UTRAN (SRNC-RRC) sette det initialt målsatte SIR til WTRU på anrop/sesjonsetableringen og så etterfulgt kontinuerlig justering av den målsatte SIR til WTRU under levetiden av anropet som diktert av observasjonen av opplink (UL) BLER målingen.

I den indre sløyfeeffektkontrollen vil mottakeren sammenligne en måling av den mottatte signalkvaliteten, slik som SIR, med en terskelverdi (dvs. den målsatte SIR). Dersom SIR overskrider terskelen, vil en sendereffektkommando (TPC) for å minke effektnivået bli sendt. Dersom SIR er under terskelen vil en TPC for å øke effektnivået bli sendt. Typisk vil TPC være multiplekset med data i en dedikert kanal til senderen. Som svar på den mottatte TPC vil senderen forandre sitt sendereffektnivå. Konvensjonelt vil den ytre sløyfeeffektkontrollalgoritmen i et 3GPP system sette et initialt målsatt SIR for hver kodede, sammensatte transportkanal (CCTrCH) basert på den påkrevde målsatte BLER, ved å bruke en fast avbildning mellom BLER og SIR, ved å anta en bestemt kanalbetingelse. En CCTrCH er vanligvis anvendt for å sende forskjellige tjenester på en fysisk trådløs kanal ved å multiplekse flere transportkanal er (TrCH), hvor hver tjeneste er på sin egen TrCH. For å monitorere BLER nivået på en CCTrCH basis, vil en referansetransportkanal (RTrCH) kunne bli valgt blant transportkanal ene multiplekset på den betraktede CCTrCH. For eksempel kan en TrCH-1 kunne være valgt for RTrCH siden den kan bli betraktet som et midtpunkt for alle kanalbetingelser på CCTrCH, inkludert en AWGN kanal. En ulikhet mellom et målsatt BLER og et målsatt SIR kan variere signifikant avhengig av den gitte kanalbetingelsen, spesielt ved svært BLER. For eksempel vil en målsatt SIR på et målsatt BLER = 0,01 for TrCH-1 i tilfellet 1 kanalbetingelse kunne kreve mer enn 4 dB over den målsatte SIR for en annen transportkanal i AWGN kanalbetingelsen (dvs. TrCH-1 krever et sterkere signal). Når WTRU konverterer den målsatte BLER til en initialt målsatt SIR, kan det være en feil på grunn av denne ulikhet i kanalbetingelse, siden den målsatte SIR som er påkrevd for et målsatt BLER varierer med kanalbetingelsene. Som et resultat vil den iterative prosessen for den målsatte SIR bestemmelsen ha en initial differensial som må bli bøtet på ved konvergens til det påkrevde målet, sammensatt ved å tillate at CRC prosessen finner sted, som alt i alt oppretter en uønsket forsinkelse for den målsatte SIR konvergens.

Hele effektkontrollalgoritmen kan oppleve degradert ytelse som et resultat av forsinkelsen. Forsinkelsen er benevnt uttrykt i senderrateenhet, et sendetidsintervall (TTI). Det smaleste intervallet er en ramme med data, typisk definert som 10 ms for et 3GPP kommunikasjonssystem. I et 3GPP system er TTI i lengde av 10, 20, 40 eller 80 ms.

En trådløs kanal kan også sende et utall av tjenester, slik som video, stemme og data, som hver har forskjellig QoS krav. For ikke-sann tids (NRT) datatjeneste, blir data sendt i mange skurer og av kort varighet. I et 3GPP system for eksempel vil disse data-skurene være avbildet som transportblokker på en temporær, dedikert kanal (Temp-DCH). Denne avbildningen er også referert til uttrykt som Temp-DCH-allokeringer. En eller flere transportblokker blir avbildet på kanalen pr. TTI. Dermed vil hver tjeneste være avbildet tvers over flere TTI mens mål SIR justeringene er gjort på en TTI basis under OLPC for Temp-DCH allokeringene.

Når stemmer og datatyper for sending blir sammenlignet, vil en sann tids (RT) stemmesending være mer sannsynlig å ha en målsatt BLER som er mer tolerant (dvs. BLER verdi), men en NRT datasending krever en lavere rate av feil med en lavere målsatt BLER. Følgelig vil de forventede forsinkelsene for å sikre QoS være lengre for en data-nedlasting enn for en stemmesending. Videre vil den påkrevde transienttrinnstørrelsen for målsatt SIR justeringer være satt avhengig av tjenesten QoS krav. Mens den initialt målsatte SIR for RT data alltid vil konvergere til ønsket målsatt SIR, vil den initiale målsatte SIR for NRT data, som er nylig tildelt pr. Temp-DCH allokering, ikke nødven-digvis konvergere til ønsket målsatt SIR på grunn av kort varighet for Temp-DCH allo-keringen.

Foreliggende oppfinnelse forstår at Temp-DCH allokeringsvarighet kan bli brukt som en tilleggsparameter for å forbedre effektkontroll. Oppfinnelsen fremgår av de selvsten-dige krav 1 og 5.

En fremgangsmåte for sendereffektkontroll er gitt for en trådløs sendermottakerenhet (WTRU) som sender datasignaler i en foroverkanal i selektivt størrelsessatte blokkallokeringer hvor WTRU er konfigurert til å gjøre foroverkanaleffektjusteringer som en funksjon av målsatte metrikker beregnet basert på datasignalene som er mottatt over foroverkanalen, der fremgangsmåten innbefatter følgende trinn. En serie av datasignal-blokkallokeringer, hver med en forhåndsbestemt størrelse S blir mottatt med mellomrom i tid fra WTRU på foroverkanalen. For datasignalene for hver blokkallokering, er målsatte metrikker for WTRU's foroverkanaleffektjusteringer beregnet basert på deteksjon av forhåndsbestemte feilbetingelser i signalene mottatt på foroverkanalen, som inkluderer å sette en initialt målsatt metrikkverdi og å lagre en siste målsatt metrikk beregnet for hver blokkallokering av data. For datasignalene i hver blokkallokering etter en første blokkallokering, blir den initialt målsatte metrikkverdi en satt som en funksjon av den siste målsatte metrikken beregnet for en øyeblikkelig foregående blokkallokering og en mellomallokeringsjustering basert på tidsmellomrommet fra den øyeblikkelig foregående blokkallokeringen. Etter en preliminær periode på den initiale verdien, vil den målsatte metrikken bli forandret med en størrelse på et trinn opp eller et trinn ned på tidsintervaller med en forhåndsbestemt lengde hvorved den målsatte metrikken blir øket med størrelsen på trinnet opp dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall eller blir minket med størrelsen på trinnet ned dersom den forhåndsbestemte feilbetingelsen ikke har blitt detektert i det øyeblikkelige foregående tidsintervallet. Å sette størrelsen på trinnet ned på et initialt transienttilstandsnivå er basert på forhåndsbestemte blokkallokeringsstørrelsen S, slik at størrelsen på det initiale trinnet ned blir satt på et nivå som er i det minste så stort som en størrelse for et forhåndsbestemt trinn ned for en stabil tilstands stabile tilstandsnivå. Der hvor størrelsen på det initiale trinnet ned er større enn størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, blir størrelsen for trinnet ned redusert med en valgt størrelse til et lavere nivå dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall helt til størrelsen på trinnet ned er redusert til størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå.

En mottagende trådløs sendermottakerenhet (WTRU) er anordnet for å implementere

sendingseffektkontroll for en sendende WTRU som sender datasignaler i en foroverkanal i selektivt størrelsessatte blokkallokeringer med forhåndbestemt størrelse S hvor den sendende WTRU er konfigurert til å gjøre foroverkanalsendingseffektjusteringer som en funksjon av målsatte metrikker beregnet av den mottagende WTRU. Den mottagende WTRU innbefatter følgende. En mottaker mottar en serie med blokkallokeringer av

datasignaler med mellomrom i tid fra WTRU på foroverkanalen. En prosessor er konfigurert for å beregne målsatte metrikker for å implementere foroverkanalsendingseffektjusteringer i den sendende WTRU basert på deteksjon av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på foroverkanalen. Prosessoren er også konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at for datasignalene i hver blokkallokering vil en initialt målsatt metrikkverdi bli satt og en siste målsatt metrikk beregnet for hver blokkallokering av data blir lagret. Prosessoren er videre konfigurert slik at for datasignalene i hver blokkallokering etter en første blokkallokering, vil den initialt målsatte metrikkverdien bli satt som en funksjon av den lagrede siste målsatte metrikken beregnet for en øyeblikkelig foregående blokkallokering og en mellomallokeirngsjustering for tidsmellom-rom fra den øyeblikkelig foregående blokkallokeringen. Etter en preliminær periode på en initial verdi, vil den målsatte metrikken bli forandret med en størrelse på et trinn opp eller et trinn ned på tidsintervaller av en forhåndsbestemt lengde hvorved den målsatte

metrikken blir økt med en størrelse på trinnet opp dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall eller den målsatte metrikken blir minket med størrelsen på trinnet ned dersom feilbetingelsen ikke har blitt detektert i det øyeblikkelige foregående tidsintervallet. Størrelsen på trinnet ned blir satt på et initialt transient tilstandsnivå basert på den forhåndsbestemte blokkalloke-ringsstørrelsen S, slik at størrelsen på det initiale trinnet ned blir satt på et nivå som er minst like stort som en størrelse for et forhåndsbestemt trinn ned for en stabil tilstands stabile tilstandsnivå, og hvor størrelsen på det initiale trinnet ned er større enn størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå.

Størrelsen på trinnet ned blir redusert med en valgt størrelse til et lavere nivå dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall helt til størrelsen på trinnet ned er redusert til størrelsen for det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå. Figur 1 viser en oversikt over en systemarkitektur i et konvensjonelt UMTS nettverk. Figur 2 er et skjematisk diagram av et konvensjonelt åpent sløyfeeffektkontrollsystem for et trådløst kommunikasjonssystem som implementerer ytre sløyfeeffektkontroll via en målsatt SIR metrikk. Figur 3 er et skjematisk diagram over et konvensjonelt lukket sløyfeeffektsystem for et trådløst kommunikasjonssystem som implementerer ytre sløyfeeffektkontroll via en målsatt SIR metrikk. Figur 4 illustrerer et grunnriss overmål satte SIR justeringer i henhold til en hoppealgoritme som anvendt på nedlink OLPC. Figur 5 illustrerer et grunnriss over målsatte SIR justeringer for et eksempel på WTRU nedlink OLPC i henhold til læren i foreliggende oppfinnelse. Figur 6 illustrerer et grunnriss over målsatte SIR justeringer for et eksempel på WTRU nedlink OLPC med komprimert transienttilstand i henhold til læren i foreliggende oppfinnelse. Figurene 7A - 7C illustrerer et fremgangsmåteflytdiagram for et eksempel på nedlink OLPC algoritme i henhold til læren i foreliggende oppfinnelse. Figur 8 illustrerer et flytdiagram for en forbedret OLPC algoritme for NRT data i henhold til læren i foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse er beskrevet med referanse til tegningsfigurene hvor like tall representerer like elementer helt igjennom. Uttrykkene basestasjon, trådløs sender/mot-takerenhet (WTRU) og mobil enhet er brukt i deres generelle mening. Uttrykket basestasjon som er brukt her inkluderer, men er ikke begrenset til en basestasjon, node B, stedskontroller, aksesspunkt eller annen grensesnittinnretning i et trådløst miljø som gir WTRU trådløs aksess til et nettverk med hvilket basestasjonen er assosiert.

Uttrykket WTRU som brukt her inkluderer, men er ikke begrenset til, brukerutstyr (UE), mobilstasjon, fast eller mobil abonnentenhet, personsøker eller enhver annen type av innretning som er i stand til å operere i et trådløst miljø. WTRU inkluderer personlige kommunikasjonsinnretninger, slik som telefoner, videotelefoner og Internet-klare telefoner som har nettverksforbindelser. I tillegg inkluderer WTRU portable personlige datainnretninger, slik som PDA og bærbare datamaskiner med trådløse modem som har tilsvarende nettverksmuligheter. WTRU som er portable kan ellers bytte sted som referert til som mobile enheter.

Selv om utførelsene som er beskrevet i samband med et tredje generasjonspartner-skipprogram (3GPP) bredbåndkodedelt multippel aksess (W-CDMA) system som bruker tidsdelt dupleks modus, er utførelsene anvendbare i enhver hybrid kodedelt multippel aksess (CDMA)/tidsdelt multippel aksess (TDMA) kommunikasjonssystem. I tillegg er utførelsene anvendbare i CDMA systemer, generelt slik som foreslått frekvensdelt dupleks (FDD) modus i 3GPP W-CDMA.

Konvensjonelle effektkontrollfremgangsmåter for trådløse systemer slik som 3GPP bruker såkalt indre og ytre sløyfe. Effektkontroll systemet er referert til som enten åpent eller lukket avhengig av om den indre sløyfen er åpen eller lukket. Den ytre sløyfen i begge typer av systemet er lukkede sløyfer.

Relevante deler av et åpent sløyfeeffektkontrollsystem som har en "sendende" kommunikasjonsstasjon 10 og en "mottakende" kommunikasjonsstasjon 30 er vist i figur 2. Begge stasjonene 10, 30 er transceivere. Typisk vil en være en basestasjon, kalt en node B i 3GPP, og den andre en type av WTRU, kalt et brukerutstyr UE i 3GPP. For klarhetens skyld vil bare valgte komponenter bli illustrert og oppfinnelsen blir beskrevet uttrykt som et foretrukket 3GPP system, men oppfinnelsen har anvendelse på trådløse kommunikasjonssystemer generelt, selv slike systemer som utfører ad hoc nettoppbyg-gjng hvor WTRU kommuniserer mellom seg selv. Effektkontroll er viktig for å bibeholde kvalitetssignalering for flere brukere uten å forårsake overdrevet interferens.

Senderstasjonen 10 inkluderer en sender 11 som har en datalinje 12 som transporterer et brukerdatasignal for sending. Brukerdatasignalet er gitt et ønsket effektnivå som blir justert ved å påføre en transient effektjustering fra en utgang 13 fra en prosessor 15 for å justere sendereffektnivået. Brukerdataene blir sendt fra et antennesystem 14 i senderen 11.

Et trådløst radiosignal 20 inneholder de sendte data som blir mottatt i mottakerstasjonen 30 via et mottaksantennesystem 31. Mottaksantennesystemet vil også motta interferer-ende radiosignaler 21 som påvirker kvaliteten på de mottatte data. Mottakerstasjonen 30 inkluderer en interferenseffektmåleinnretning 32 til hvilken det mottatte signalet er inngang der innretningen 32 sender ut målte interferenseffektdata. Mottakerstasjonen 30 inkluderer også en datakvalitetsmåleinnretning 34 til hvilken det mottatte signalet også er en inngang som innretningen 34 produserer et datakvalitetssignal. Datakvali-tetsmåleinnretningen 34 er koblet med en prosessorinnretning 36 som mottar signalkva-litetsdataene og beregner målsatt signal til interferensforhold (SIR) data basert på en brukerdefinert kvalitetsstandardparameter mottatt gjennom en inngang 37.

Mottakerstasjonen 30 inkluderer også en sender 38 som er koblet med interferenseffekt-måleinnretningen 32 og den målsatte SIR genereringsprosessor 36. Den mottagende stasjons sender 38 inkluderer også innganger 40, 41, 42 for brukerdata, et referansesignal og referansesignalsendereffektdata respektivt. Mottakerstasjonen 30 sender sine brukerdata og kontrollrelaterte data og referansesignal via et assosiert antennesystem 39.

Senderstasjonen 10 inkluderer en mottaker 16 og eta assosiert mottakerantennesystem 17. Senderstasjonens mottaker 16 mottar radiosignal sendt fra mottakerstasjonen 30 som inkluderer mottakerstasjonens brukerdata 44 og kontroll signal og data 45 generert av mottakerstasjonen 30.

Senderstasjonens senderprosessor 15 er assosiert med senderstasjonens mottaker 16 for å beregne en sendereffektjustering. Senderen 10 inkluderer også en innretning 18 for å måle mottatt referansesignal effekt som innretningen 18 er assosiert med for veibereg-ningskretsen 19.

For å beregne sendereffektjusteringen mottar prosessoren 15 data fra en målsatt SIR datainngang 22 som bærer de målsatte SIR data generert av mottakerstasjonens målsatte SIR genererende prosessor 36, en interferenseffektdatainngang 23 som bærer interfe-rensdataene generert av mottakerstasjonens interferenseffektmåleinnretning 32, og en veitapsdatainngang 24 som bærer et veitapssignal som er utgangen fra veitapberegningskretsen 19. Veitapssignal et blir generert av veitapsberegningskretsen 19 fra data mottatt via en referansesignalsendereffektdatainngang 25 som bærer referansesignalsendereffektdata som stammer fra mottakerstasjonen 30 og en målt referansesignal effekt- inngang 26 som bærer utgangen av referansesignal effektmål einnretningen 18 til senderen 11. Referansesignalmåleinnretningen 18 er koblet med senderstasjonens mottaker 16 for å måle effekten til referansesignal et som mottatt fra mottakerstasjonens sender 38. Veitapberegningskretsen 19 bestemmer fortrinnsvis veitapet basert på forskjellen mellom kjent referanseeffektsignalstyrke videreført av inngang 25 og den målte mottatte effektstyrken videreført av inngang 26.

Interferenseffektdata, referansesignaleffektdata og målsatt SIR verdier er signalert til

senderstasjonen 10 på en rate signifikant lavere enn den tidsvarierende raten til utbredelseskanalen og interferensen. Den "indre" sløyfen er den delen av systemet som baserer seg på det målte grensesnittet. Systemet er betraktet som "åpen sløyfe" siden det ikke er noen tilbakekobling til algoritmen på en rate sammenlignbar med den tidsvarierende raten til utbredelseskanalen og interferensen som indikerer hvor gode estimatene for mini-mal påkrevd sendereffekt er. Dersom påkrevd sendereffektnivå forandres hurtig vil systemet ikke kunne svare i henhold til forandringen i effektjusteringen på en tidskorrekt måte.

Med hensyn til den ytre sløyfen til det åpne sløyfeeffektkontrollsystemet i figur 1, ved den fjerntliggende mottakerstasjonen 30, er kvaliteten til det mottatte signalet evaluert via måleinnretningen 34. Typiske metrikker for digital datakvalitet er bitfeilrate og blokkfeilrate. Beregning av disse metrikkene krever data akkumulert over perioder av tid signifikant lengre enn perioden til den tidsvarierende utbredelseskanalen og interferensen. For enhver gitt metrikk vil det eksistere en teoretisk sammenheng mellom metrikken og mottatt SIR. Når nok data har blitt akkumulert i den fjerntliggende mottakeren for å evaluere metrikken, blir den beregnet og sammenlignet med den ønskede metrikk (som representerer en ønsket kvalitet for tjeneste) i prosessoren 36 og en oppdatert målsatt SIR blir så sendt ut. Den oppdaterte målsatte SIR er den verdien (i teori) som påført i senderens indre sløyfe ville forårsake at den målte metrikken konvergerer til den ønskede verdi. Til slutt vil den oppdaterte målsatte SIR bli gitt videre, via mottakersta-sjonssenderen 38 og senderstasjonsmottakeren 16, til senderen 11 for bruk i den indre sløyfe. Den oppdaterte raten til målsatte SIR er begrenset av tiden som er påkrevd for å akkumulere kvalitetsstatistikk og praktiske begrensninger på signaleringsraten til den effektkontrollerte senderen.

Med referanse til figur 3 er kommunikasjonssystem som har en senderstasjon 50 og en mottakerstasjon 70 som anvender et lukket sløyfeeffektkontrollsystem er illustrert. Senderstasjonen 50 inkluderer en sender 51 som har en datalinje 52 som transporterer et brukerdatasignal for sending. Brukerdatasignalet er gitt med et ønsket effektnivå som blir justert ved å påføre en sendereffektjustering fra en utgang 53 i en prosessor 55 for å justere effektnivået. Brukerdataene blir sendt via et antennesystem 54 i senderen 51.

Et trådløst radiosignal 60 inneholdende de sendte data blir mottatt i mottakerstasjonen 70 via et mottakerantennesystem 71. Mottakerantennesystemet vil også motta inter-fererende radiosignal er 61 som påvirker kvaliteten på de mottatte data. Mottakerstasjonen 70 inkluderer en interferenseffektmåleinnretning 72 til hvilken det mottatte signalet er inngang hvor innretningen 72 sender ut målte SIR data. Mottakerstasjonen 70 inkluderer også en datakvalitetsmåleinnretning 73 til hvilken det mottatte signalet også er inngang hvor innretningen 73 produserer et datakvalitetssignal. Datakvalitetsmåleinn-retningen 73 er koblet med en prosessor 74 som mottar signalkvalitetsdata og beregner målsatt signal til interferensforhold (SIR) data basert på en brukerdefinert kvalitetsstandardparameter mottatt gjennom en inngang 75.

En kombinerer 76, fortrinnsvis en subtraherer, sammenligner de målte SIR data fra innretningen 72 med de beregnede målsatte SIR data fra prosessoren 74, fortrinnsvis ved subtraksjon, for å sende ut et SIR feilsignal. SIR feilsignalet fra kombinereren 76 er inngang til prosesseringskretsen 77 som genererer stepp opp/ned kommandoer basert på disse.

Mottakerstasjonen 70 inkluderer også en sender 78 som er koblet med prosesseringskretsen 77. Mottakerstasjonens sender 78 inkluderer også en inngang 80 for brukerdata. Mottakerstasjonen 70 sender sine brukerdata og kontrollrelaterte data via et assosiert antennesystem 79.

Senderstasjonen 50 inkluderer en mottaker 56 og et assosiert mottakerantennesystem 57. Senderstasjonens mottaker 56 mottar radiosignal et sendt fra mottakerstasjonen 70 som inkluderer mottakerstasjonens brukerdata 84 og kontrolldataene 85 generert i mottakerstasjonen.

Senderstasjonens senderprosessor 55 har en inngang 58 assosiert med senderstasjonens mottaker 16. Prosessoren 55 mottar opp/ned kommandosignalet gjennom inngang 58 og beregner sendereffektjusteringene basert på disse.

Med hensyn til den indre sløyfen i det lukkede sløyfeeffektkontrollsystemet, setter den sendende stasjonens sender 51 sin effekt basert på høy-rate trinn opp og trinn ned kommandoer generert i den fjerntliggende mottakerstasjonen 70. I den fjerntliggende mottakerstasjonen 70 vil SIR til de mottatte data bli målt i måleinnretningen 72 og sammenlignet med en målsatt SIR verdi generert i prosessoren 74 via en kombinerer 76. Den målsatte SIR er den verdien (i teorien) som, gitt at dataene blir mottatt med denne verdien, resulterer i en ønsket kvalitet for tjeneste. Dersom den målte mottatte SIR er mindre enn den målsatte SIR, vil en trinn ned kommando bli sendt ut av prosesseringskretsen 77 via mottakerstasjonens sender 78 og senderstasjonens mottaker 56, til senderen 51, ellers vil en trinn opp kommando bli sendt ut. Effektkontrollsystemet er betraktet som lukket sløyfe siden høyratetilbakekoblingen i trinn opp og trinn ned kommandoene kan reagere i sann tid på den tidsvarierende utbredelseskanalen og interferens. Dersom det er påkrevd vil sendereffektnivået forandres på grunn av tidsvarierende interferens og utbredelse, som raskt svares på og justerer sendereffekten tilsvarende.

Med hensyn til den ytre sløyfen i det lukkede sløyfeeffektkontrollsystemet, vil kvaliteten til de mottatte data bli evaluert i mottakerstasjonen 70 av måleinnretningen 73. Typiske metrikker for digital datakvalitet er bitfeilrate og blokkfeilrate. Beregning av disse metrikkene krever data akkumulert over perioder av tid signifikant lengre enn perioden til den tidsvarierende utbredelseskanalen og interferens. For enhver gitt metrikk eksisterer det en teoretisk sammenheng mellom metrikken og mottatt SIR. Når nok data har blitt akkumulert i den fjerntliggende mottakeren for å evaluere metrikken, blir den beregnet og sammenlignet med den ønskede metrikk (som representerer en ønsket kvalitet for tjeneste) av prosessoren 74 og en oppdatert målsatt SIR blir så sendt ut. Den oppdatert målsatte SIR blir da den verdi (i teori) som anvendt i mottakeralgoritmen, vil forårsake den målte metrikk og konvergere til den ønskede verdi. Den oppdaterte målsatte SIR blir så brukt i den indre sløyfen for å bestemme retningen av trinnet opp/ned kommandoene sendt til sendestasjonens effektskalagenereringsprosessor 55 for å kontrollere effekten i senderen 51.

For ytre sløyfekontroll, uansett den implementering i enten et åpent sløyfesystem som illustrert i figur 2 eller et lukket sløyfesystem som illustrert i figur 3, må en initialt målsatt metrikk, slik som målsatt SIR, bli satt som er den som blir beregnet om igjen basert på den ytre sløyfetilbakekoblingen som opptrer under en trådløs kommunikasjon. Konvensjonelt vil justeringen av den målsatte metrikk bli utført ved å bruke en fast trinn-fremgangsmåte hvor satte inkrement for trinn opp og trinn ned er anvendt for å konvergere mot et ønsket mål.

Denne konvensjonelle fremgangsmåten blir modifisert i foreliggende oppfinnelse ved å bestemme den initialt målsatte SIR for NRT data. For eksempel en WTRU i et 3GPP system vil i begynnelsen av et radiolinkoppsett eller ved en overrekkelse bruke følgende betingede trinn: (1) Dersom varigheten (eller TTI størrelse S) av den første Temp-DCH allokering er kortere enn en terskel (dvs. et forhåndsbestemt konvergenstidsmål) da vil en initialt målsatt SIR bli funnet fra en initial avbildning i en oppslagstabell og av-veket med en verdi (dvs. 2<*>logio(1/BLER)). Awiksverdien blir bestemt basert på variansen til fadingkanalbetingelsene. For eksempel dersom fadingkanalbetingelsene er svært ujevne, da vil en awiksverdi bli justert oppover. Nedlinkens ytre sløyfeeffektkontroll gjør ikke noen justeringer på den initialt målsatte SIR (den målsatte SIR for Temp-DCH er fast på den initialt målsatte SIR). Nedlinkens indre sløyfekontroll (ILPC) vil kjøre normalt for å kompensere for hurtig fading og systematiske/målingsmessige forskyvningsfeil. Generelt vil ILPC ikke involvere målsatte SIR justeringer. (2) Dersom varigheten av en første Temp-DCH allokering er lengre enn en terskel (dvs. det forhåndsbestemte konvergenstidsmålet), da vil en initialt målsatt SIR bli funnet fra en initial avbildningsoppslagstabell og nedlinkeffektkontrollen opererer normalt. (3) Dersom forandringene i målsatt SIR (faktisk målt målsatt SIR - initialt målsatt SIR fra en RNC) for tidligere tjenester er tilgjengelig, vil en initialt målsatt SIR for en ny tjeneste bli justert som gjennomsnittet av forandringene i målsatt SIR istedenfor ovenfor som i trinnene (1) og (2). Dette drar fordel av den økte nøy-aktigheten som er oppnådd i den ytre sløyfens effektkontroll for tidligere tjenester. Etter at den initialt målsatte SIR er satt, vil nedlinkens ytre sløyfeeffektkontrollprosess bruke en "hoppe"-algoritme som justerer en målsatt SIR basert på resultatet av CRC for dataene. Figur 4 illustrerer bruken av en generisk hoppalgoritme grafisk. Hver trinn og trinn ned i målsatt SIR er en relativt fast trinnstørrelsesjustering, en gang i begynnelsen av hver TTI. En CRC er fortrinnsvis utført i hver TTL og trinnedjusteringer er gjort for hver CRC som har ingen feil, mens ved en CRC feildeteksjon, vil en trinnoppjustering bli gjort. I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse vil den grunnleggende hoppealgoritmen være representert som i det følgende. Dersom CRC kontrollen i den k-te blokken ikke detekterer en feil, da vil ellers, dersom en CRC feil opptrer, da vil hvor trinn ned SD og trinn opp SU er beregnet med følgende ligninger:

hvor SS er trinnstørrelsen for justeringen for målsatt SIR, som er videre diskutert neden-for i samband med den foretrukne trinnstørrelsesvariasjonen brukt i henhold til læren i foreliggende oppfinnelse.

Det er generelt tre tilstander for nedlink ytre sløyfeeffektkontroll: en preliminær indre sløyfesettende tilstand, en transienttilstand, og en stabil tilstand. Et eksempel på justeringer til målsatt SIR under de forskjellige, nedlink, ytre sløyfeeffektkontrolltilstandene i henhold til foreliggende oppfinnelse, er illustrert i figur 5. En fremgangsmåte og system for å justere nedlink ytre sløyfeeffekt for å kontrollere målsatt SIR er lært i den internasjonale søknaden nr. PCT/US03/28412, levert 10. september 2003 og som samsvarer med US patentsøknad 10/659,673, levert 10. september 2003 og eid av søker av den foreliggende oppfinnelse.

Som vist i figur 5 er den målsatte SIR fortrinnsvis bibeholdt konstant gjennom den indre sløyfens innstillingstilstand. I den indre sløyfens innstillingstilstand, vil den indre sløy-fens TPC algoritme korrigere det initiale systemets systematiske feil og tilfeldige mål-feil uten å forandre den initialt målsatte SIR.

I den transiente tilstanden vil den ytre sløyfens kontrollalgoritme forsøke å korrigere den initialt målsatte SIR feil forårsaket av kanalens betingelsesulikheter. Initialt vil hoppealgoritmen i transienttilstanden fortrinnsvis bruke et større trinn på nedstørrelsen for å minke den målsatte SIR hurtig, det vil si den tvinger en CRC feil til å opptre. I den stabile tilstanden vil den ytre sløyfeeffektkontrollalgoritmen forsøke å bibeholde en målsatt SIR ved å bruke en relativt liten trinn ned størrelse. Et aspekt ved foreliggende oppfinnelse i dette eksempelet på WTRU nedlink OLPC er transisjonen av en relativt stor trinnstørrelse initialt brukt i transienttilstanden til en mindre trinnstørrelse brukt i den stabile tilstanden. Et annet aspekt ved dette eksempelet er å øke trinnstørrelsen i den stabile tilstanden der det er ingen CRC feil som opptrer innenfor en forhåndsbestemt periode.

I den transiente tilstanden vil en stor, initial trinnstørrelse SStskunne bli beregnet, for eksempel basert på den målsatte BLER og et antall Nb av transportblokker pr. TTI for referansetransportkanalen RTrCH som følger:

For eksempel hvor BLERtarget = IO<2>og Nb = 2, da vil SSts= 2. Dermed gjennom anvendelsen av ligningene 3 og 4 ovenfor, vil de initiale verdiene for trinn ned og trinn opp for transienttilstanden SDT, SUTvære SDT= 0,02 og SUT= (2-1,02) = 1,98.

Tilstedeværelsen av CRC feil blir brukt til å utløse reduksjonen i trinnstørrelsen helt til transienttilstandsstørrelsen konvergerer til trinnstørrelsen for den stabile tilstanden SSss-I dette eksempelet vil den stabile tilstanden SSssfortrinnsvis være beregnet som følger:

Fortrinnsvis når en CRC feil opptrer under en TTI i transienttilstanden, vil trinnstørrel-sen fortrinnsvis bli redusert med 1/2. Den reduserte trinnstørrelsen blir så påført hoppealgoritme. Prosedyren itereres helt til den nye trinnstørrelsen konvergerer til trinnstør-relsen for den stabile tilstanden. I eksempelet ovenfor vil konvergens opptre etter tre iterasjoner siden SSts= 2<3><*>SSss- Følgelig for hver TTI som har en CRC feil under transienttilstanden, vil den neste trinnstørrelsen fortrinnsvis være redusert fra den initiale trinnstørrelsen SStsmed l/2<n>, hvor n er antallet av TTI siden starten av transienttilstanden som inneholdt i det minste en CRC feil, helt til den nye trinnstørrelsen konvergerer mot trinnstørrelsen til den stabile tilstanden. Når konvergens opptrer, vil den stabile tilstanden starte og ingen videre reduksjon i trinnstørrelsen finner sted.

Figur 5 gir en grafisk illustrasjon av eksempelet ovenfor i praksis. Ved en første CRC feil i punkt A vil den målsatte SIR bli økt med en halv av et transienttilstandstrinn opp

Sut/2. CRC feilen forårsaker også en justering i trinn ned størrelsen, der etterfølgende transportblokker mottatt CRC feil resulterer i en minkning i målsatt SIR med SDT/2. Når den neste CRC feil opptrer vil trinnstørrelsen opp bli redusert til SLV4, målsatt SIR blir økt med denne størrelsen, og trinn ned størrelsen blir justert til SDT/4. Denne algoritmen fortsetter helt til det justerte trinnet opp størrelsen SUter lik den stabile tilstandens trinn opp størrelse SUs, som i eksempelet som er vist i både figurene 5 og 6 er lik SUt/8. På dette punkt vil den stabile tilstanden starte. Trinnet opp og trinn ned størrel-sen er faste på SUsogSDs, respektivt.

Konvergensen til den stabile tilstanden kan være ganske hurtig der CRC feil er sukses-sivt detektert når transienttilstanden starter. Figur 6 illustrerer dette for eksempelet ovenfor hvor flere transportblokker blir mottatt med CRC feil øyeblikkelig etter transienttilstanden har startet, som resulterer i en suksessiv minkning av et transienttilstandstrinn opp SUti den målsatte SIR. Som vist i figur 6 indikerer det initiale CRC resultat en feil i punkt A, som resulterer i et trinn opp i den målsatte SIR med SUt/2, og settingen av trinn ned størrelsen til SDT/2. Figur 6 illustrerer også muligheten hvor det første CRC resultat etter et trinn opp indikerer en feil. I et slikt tilfelle som vist i punkt B, blir den målsatte SIR økt igjen, men med SUt/4. For å fortsette dette verste tilfelle-scenariet, opptrer en CRC feil igjen i den tredje TTI i transienttilstanden. Det neste målsatte SIR trinn oppjustering blir da SUt/8. Siden dette trinn opp er lik det forhåndsbestemte stabile trinn opp SUs, slutter transienttilstanden på dette punktet, og den stabile tilstanden begynner. Den målsatte SIR er konsekvent økt med SUs= SUt/8, og trinn ned størrelsen er satt til SDS = SDT/8. Generelt vil enhver CRC feil, uansett når den opptrer, initiere et trinn opp i målsatt SIR med en størrelse som er halvdelen av det foregående trinn opp.

Etter at den stabile tilstanden har startet, vil trinnet opp og trinn ned størrelsen være generelt bibeholdt på SUsog SDS respektivt. Typisk hvor det er liten forandring i kom-munikasjonsmetrikkene, vil den stabile tilstandsalgoritmen produsere en serie av suk-sessive trinn opp og trinn ned kommandoer i et regulært mønster (ikke vist) som i tilfellet med den konvensjonelle hoppealgoritmen. Imidlertid der hvor kommunikasjonen er gjenstand for en hurtig forandring i operasjonsbetingelser på grunn av forandringer i interferens eller andre faktorer, vil påføring av den stabile tilstandsalgoritmen kunne være mindre effektiv. Følgelig vil den stabile tilstanden være variert fra tidspunkt til tidspunkt for å møte hurtige forandringsbetingelser.

Under den stabile tilstanden, når en forhåndsbestemt observasjonsperiode er gått uten at noen CRC feil har opptrådt, er trinn ned størrelsen fortrinnsvis automatisk økt. For eksempel som illustrert i figurene 5 og 6, etter å ha gått igjennom åtte TTI uten CRC feil, vil trinn ned størrelsen temporært bli doblet slik at det åttende og etterfølgende trinn ned er to ganger SDS størrelsen.

Det er foretrukket at observasjonsperioden er relativt lang siden det er antatt at den målsatte SIR er nær konvergens. Fortrinnsvis er observasjonsperioden satt til 5/BLER et-terfølgende transportblokker. Trinn ned verdien 2SDS forblir fast helt til en CRC feil opptrer, som er da den blir returnert til SDS. Dette forbedrer konvergenstiden når en plutselig forbedring i kanalbetingelser opptrer, som er årsak til en overdrevet målt SIR sammenlignet med den ønskede, målsatte SIR. Den stabile tilstanden fortsetter for levetiden til CCTrCH kommunikasjonen med denne type av justering fortrinnsvis gjort når det er ingen CRC feil i en tidsøkning lik observasjonsperioden.

Alternativt når en forhåndsbestemt observasjonsperiode har passert med ingen CRC feil til stede, kan prosessen gå tilbake til sendertilstanden for å redusere konvergenstiden, og så fortsette til stabil tilstand med en gang den målsatte SIR konvergerer på samme måte som før. I slikt tilfelle som i eksempelet ovenfor vil trinn ned verdien bli byttet fra SDS til SDxssom definert ovenfor og så bli inkrementelt redusert til den stabile tilstandsver-dien dersom CRC feil blir detektert.

For tilfellet der mer enn en transportblokk blir mottatt pr. TTI (dvs. Nb > 1) for RTrCH innenfor en CCTrCH, er den målsatte SIR fortrinnsvis justert på følgende måte:

hvor Ne er definert som antallet av CRC feil pr. TTI for RTrCH. Imidlertid er trinnstør-relsen fortrinnsvis bare justert en gang pr. TTI i begynnelsen av TTI og bare dersom i det minste en CRC feil er til stede i TTI.

Den ytre sløyfealgoritmen beskrevet ovenfor er fortrinnsvis implementert i en prosessor som beregner den målsatte SIR slik som prosessor 36 i det åpne sløyfesystemet illustrert i figur 2 og prosessor 74 i det lukkede sløyfesystemet illustrert i figur 3. Implemente-ringen av algoritmen bestemmer hvordan enhver CRC feil opptrer i en ny TTI, justere trinn opp og trinn ned størrelsen korrekt, og så oppføre trinnjusteringene basert på de in-dividuelle CRC resultater. For eksempel betrakt en TTI med fire transportblokker (dvs. Nb = 4), hvor tre av transportblokkene inneholder en CRC feil. Dersom trinn opp stør-relsen er SUt/2 og trinn ned størrelsen er SDT/2 før denne TTI, vil den ytre sløyfealgo-ritmen først justere trinnstørrelsene til SLV4 og SDT/4, og så oppdatere den målsatte SIR korrekt. Sluttresultatet er at den justerte target SIR = current target SIR + (SUT/8)

- (SDT/8).

For et 3GPP system, både i den transiente og stabile tilstanden, dersom RTrCH blir om-valgt (dvs. for variable bitratetjenester) og den målsatte BLER for denne nye RTrCH er forskjellig fra den gamle, da vil SIR trinnstørrelsene bli kalkulert om igjen basert på den nye, målsatte BLER. I den stabile tilstanden vil observasjonsperioden også bli oppdatert, og den nåværende tellingen av blokker uten feil blir satt tilbake til 0. I transienttilstanden, i tillegg til å beregne om igjen trinnstørrelsene, vil en tilleggsjustering bli gjort for å ta hensyn til konvergensen som allerede kan ha funnet sted i denne tilstanden. Med andre ord vil de initiale trinn opp SU eller trinn ned SD verdiene ikke være påført, men heller den nåværende justering for den detekterte CRC feil blir påført. Som ellers vil fraksjonen av trinn opp eller trinn ned størrelsen bli beregnet med en faktor l/2<n>hvor n er antallet av TTI siden starten av transienttilstanden som inneholdt i det minste en CRC feil. For eksempel dersom nåværende trinn ned størrelse før RTrCH omvelgelse er SDxoid/4, da vil trinn ned størrelsen øyeblikkelig etter RTrCH omvalget måtte bli satt til SDxnew/4 og trinn opp størrelsen må bli satt til SUxnew/4.

I figurene 7A - 7C er det vist et flytdiagram for å implementere den foretrukne algoritmen for nedlink ytre sløyfeeffektkontroll i et 3GPP system. I figur 7A, trinn 300 er det representert foretrukne prosedyrer under den indre sløyfeinnstillingstilstanden. I trinn 302 blir parameterne for indre sløyfeinnstillingstid, transient tilstandstrinnstørrelse SSts, stabil tilstandstrinnstørrelse SSssog TTI telling initialisert. Den indre sløyfe inn-stillingstiden er foretrukket satt til 100 ms. Verdien for transienttilstandstrinnstørrelsen SStsog stabil tilstandstrinnstørrelse SSsser initialisert i henhold til ligninger 6 og 7 ovenfor respektivt. Verdien for TTI tellingen blir satt til null (0).

I trinn 304 blir en sammenligning gjort mellom produktet (TTI telling<*>TTI lengde) og indre sløyfeinnstillingstid. Dersom produktet er større enn den indre sløyfens innstil-lingstid, da vil innstillingstilstanden være ferdig, og effektkontrollalgoritmen fortsetter til den transiente tilstanden. Dersom ikke vil TTI tellingen bli økt med en (1) i trinn 306, og innstillingsraten går tilbake til trinn 304 for en annen sammenligning. Dermed vil algoritmens trinn 300 sikre at nok TTI har gått for å tillate den indre sløyfens effektkontroll til å korrigere initial systematisk feil og tilfeldig målte feil.

I figur 7B representerer trinn 307 fortrinnsvis prosedyrer for nedlink ytre sløyfeeffekt-kontroll som finner sted under den transiente tilstanden. Trinn 308 er initiert av den be-kreftende beslutningen i trinn 304 fra figur 7A delen i flytdiagrammet. I trinn 308 vil transienttilstandens parametere bli initialisert. Trinnstørrelsen er fortrinnsvis satt til SStsi henhold til ligning 5, transienttilstandstrinn ned er trinnstørrelsen tatt med i beregningen av BLER verdien (dvs. SDT= BLER<*>SSts) og transienttilstandstrinnet opp SUter differansen mellom trinnstørrelsen SStsog trinn ned verdien SDT(dvs. SUt= SSts - SDT).

I trinn 310 vil en sammenligning blir gjort mellom trinnstørrelsen SStsog den stabile tilstandstrinnstørrelsen SSss-Den initiale verdien for SStser i henhold til ligning 6 som bestemt i trinn 302. I trinn 310 vil en beslutning bli gjort om trinnstørrelsen SSts er større enn den stabile tilstandstrinnstørrelsen SSss-Dersom ikke vil transienttilstanden være ferdig og algoritmen fortsette til trinn 320 i figur 7C delen i flytdiagrammet. Dersom det er slik vil fremgangsmåten fortsette til trinn 312 hvor det blir kontrollert om Ne antall av TTI CRC feil er i det minste en i antall. Dersom ikke vil fremgangsmåten fortsette til trinn 318 hvor den målsatte SIR blir minket i henhold til følgende ligning:

I trinn 318 blir målsatt SIR satt til i det minste en minimumsverdi MINDLSIR. Det vil si dersom den målsatte SIR er mindre enn en forhåndsbestemt verdi MIN DL SIR, blir den målsatte SIR så satt lik denne minimumsverdien. Når trinn 318 er ferdig, vil prosessen returnere til trinn 310 med den nylig minkede målsatte SIR.

Med henvisning til trinn 312, dersom i det minste en CRC feil har blitt detektert for nåværende TTI, vil parameterne for trinnstørrelse SSts, trinn opp SUtog trinn ned SDTblir justert i trinn 314 på følgende måte. Transienttilstandstrinnstørrelsen SStser satt til halve av nåværende verdi av SSts-Trinn opp SUtog trinn ned SDTverdier er omjustert i henhold til den nye verdien i trinnstørrelsen SStsfor den transiente tilstanden i henhold til ligningene 3 og 4.

I trinn 316 vil den målsatte SIR bli økt i henhold til følgende ligning:

Den nye målsatte SIR verdien blir kontrollert mot å være større enn en forhåndsbestemt maksimal verdi MAXDLSIR. Dersom det nye målsatte SIR er funnet å være større enn denne maksimale verdien, vil den nye målsatte SIR bli satt tilbake til maksimum verdi MAX DL SIR. Transienttilstanden fortsetter ved å returnere til trinn 310 og å gjenta syklusen helt til transienttilstandstrinnstørrelsen blir større enn den stabile til-standstrinnstørrelsen i trinn 310.

I figur 7C representerer trinn 319 fortrinnsvis prosedyrer for den stabile tilstandsdelen av nedlinkens ytre sløyfeeffektkontroll. I trinn 320 er parametere justert for den stabile tilstanden som inkluderer SIR trinnstørrelsen og den stabile tilstandstrinnsoppverdien SUs. SIR trinnstørrelsen blir satt til den stabile tilstandstrinnstørrelsen SSssbestemt i trinn 302. Trinn opp verdien SUsblir beregnet i henhold til ligning 3 ved å bruke den stabile tilstandstrinnstørrelsen SSss-I trinn 322 kan observasjonsperioden bli kontrollert mot å være større eller lik 5/BLER. Initialt vil observasjonsperioden være mindre enn 5/BLER, i hvilke tilfelle trinn 324 begynner der hvor trinn ned verdien SDS er lik BLER<*>SSss-

I trinn 328 blir det gjort en kontroll om i det minste en CRC feil for TTI er detektert. Dersom det er slik vil 330 begynne hvor den målsatte SIR blir økt som følger:

Observasjonsperioden blir satt tilbake til null under deteksjonen av en CRC feil. Dersom den nye målsatte SIR er større enn verdien MAX DL SIR, vil en ny målsatt SIR bli satt til maksimalverdien MAX DL SIR. Ellers vil den målsatte SIR forbli på den beregnede verdi som gitt av ligning 10. Prosessen returnerer til trinn 322 for å under-søke observasjonsperioden. Med en gang observasjonsperioden er større eller lik 5/BLER vil trinn 326 begynne hvor trinn ned verdien SDS blir doblet. Prosessen fortsetter så til trinn 328 for å kontrollere SCR feil. Dersom ingen CRC feil er detektert, begynner trinn 332 hvor den målsatte SIR blir minket i henhold til følgende ligning:

Dersom den nye målsatte SIR verdi er mindre enn en minimumsverdi MIN DL SIR, blir den nye målsatte SIR satt til minimumsverdien MIN DL SIR. Ellers forblir den på den beregnede verdi. Etterfulgt trinn 332 returnerer algoritmetilstanden 319 til trinn 322 og algoritmen 319 blir så gjentatt helt til CCTrCH blir inaktiv.

Spesielt for NRT datasendinger over TempDCH allokeringer, vil det følgende opp-summere foretrukne prosesser for Temp DCH allokeringer etterfulgt den første. Den initiale målsatte SIR er tatt fra den siste målsatte SIR etterlatt av den foregående Temp DCH allokering. Denne initialt målsatte SIR verdien er øvre begrenset av den initialt målsatte SIR (fra den initiale avbildningsoppslagstabellen) pluss en øvre grensemargin, og lavere begrenset av initialt målsatt SIR (fra den initiale avbildningsoppslagstabell) minus en lavere grensemargin. Den initialt målsatte SIR er også justert basert på dataraten og påkrevd BLER for en ny Temp DCH allokering.

I tilfellet av at interankomsttid for Temp DCH allokeringsforespørsler er for lang (dvs.

10 sekunder) da vil en lineær kombinasjon av den initialt målsatte SIR fra en RNC oppslagstabell og den begrensede målsatte SIR fra den tidligere Temp DCH allokering med korrekte vekter (dvs. tatt med i beregningen ved å ta hensyn til interankomsttid) bli

brukt. Med en gang den initialt målsatte SIR er fullstendig bestemt inkludert de ovenfor beskrevne justeringer for en gitt Temp DCH allokering, vil den målsatte SIR verdi ikke bli tillatt å overskride eller falle under denne initialt målsatte SIR verdi med en gitt mar-gin under den ytre sløyfeeffektkontrolloperasjonen for denne Temp DCH allokering.

I figur 8 er et vist et flytdiagram for å implementere en algoritme 500 med en forbedring av nedlinkens ytre sløyfeeffektkontroll, særlig for NRT dataallokeringer på Temp DCH ved å bruke målsatt SIR historie. Prosessen resulterer i valg av en initialt transient til-standstrinnstørrelse for en hoppealgoritme beskrevet ovenfor, men basert på varighet av tempDCH allokering. Trinnet 501 gir fortrinnsvis prosedyrer for å produsere en justert initialt målsatt SIR for hver Temp DCH allokering.

I trinn 502 vil en initialt målsatt SIR bli valgt ved å bruke den modifiserte konvensjonelle fremgangsmåten som beskrevet ovenfor for starten av radiolinkoppsett for en WTRU eller i hver overrekkelse. I trinn 503 blir Temp DCH kontrollert om den er en første allokering, det vil si starten av et radiolinkoppsett for en WTRU eller i hver overrekkelse. Dersom det er slik vil trinn 504 initiere en parameter alfa til null. Dersom ikke vil algoritmen 500 fortsette direkte til trinn 505, hvor en ny initialt målsatt SIR for denne Temp DCH allokering blir justert med følgende ligning for å kompensere for interankomsttid mellom allokeringer:

hvor j representerer nåværende Temp DCH allokering, target_SIR(j-l) representerer den siste målsatte SIR for den tidligere Temp DCH allokering, og initialtarget SIR er den initialt målsatte SIR bestemt fra avbildningsoppslagstabellen. Alfafaktoren er en glemselsfaktor for å ta hensyn til interankomsttid mellom starten av nåværende Temp DCH allokering og slutten av den foregående Temp DCH allokering (dvs. alph = exp(-t\T/10) for T interankomsttid).

I trinn 506 vil øvre og lavere grensetester for den beregnede, målsatte SIR bli utført i henhold til verdiene MIN DL SIR og MAX DL SIR. Dersom verdien targetSIR er større enn en forhåndsbestemt maksimumsverdi MAX DL SIR, da vil target SIR verdien bli satt til denne maksimale verdien istedenfor den beregnede verdien. På den annen side, dersom target SIR er mindre enn den forhåndsbestemte minimumsverdien MIN DL SIR, det vil target SIR verdien bli satt til denne minimumsverdien heller enn den beregnede verdien. I trinn 507 vil den målsatte SIR bli justert basert på dataraten.

Videre i trinn 508 vil den initialt transiente tilstandstrinnstørrelsen bli bestemt basert på varigheten av Temp DCH allokering. RNC sender Temp DCH allokeringsvarighetsin-formasjonen kodet på startblokken av NRT dataskuren, fortrinnsvis uttrykt som antall av TTI. WTRU mottar og dekoder Temp DCH allokeringsvarigheten tilsvarende. Trinn 508 samsvarer med trinn 308 i figur 7B, men er modifisert for Temp DCH pro-sessering. De følgende trinnstørrelsesvalgene er beskrevet uttrykt som foretrukne områ-der av Temp DCH allokering. Dersom varigheten av en Temp DCH allokering er mindre enn 100 TTI (på 90 til 95% i kumulativ tetthetsfunksjon vil den initiale trinn-størrelsen være lik den stabile tilstandstrinnstørrelsen, (dvs. SIRstepsizeTS = SirstepsizeS S)).

Dersom varigheten av en Temp DCH allokering er mellom 100 til 200 TTI, da vil den initiale transienttrinnstørrelsen være lik det dobbelte av den stabile tilstandstrinnstørrel-sen (dvs. SIR step size TS = 2 SIRsteipsizeSS), og ytre sløyfeeffektkontroll vil bevege seg fra transienttilstand til stabil tilstand etter en CRC feilforekomst.

Dersom varigheten av en Temp DCH allokering er mellom 200 og 400 TTI, da vil SIR step size TS = 4 SIRstepsizeSS, og den ytre sløyfeeffektkontrollen vil bevege seg fra transienttil stand til stabil tilstand etter to CRC feilforekomster.

Til slutt dersom varigheten av en Temp DCH allokering er større enn 400 TTI, da vil SIR step size TS = 8 SIR step size SS, som er det samme som den initiale RT transi- enttrinnstørrelsen. Den ytre sløyfeeffektkontrollen vil bevege seg fra transient tilstand til stabil tilstand etter tre CRC feilforekomster hvor eksempelet beskrevet ovenfor er implementert.

Etter trinn 508 vil den ytre sløyfeeffektkontrollen starte den nåværende Temp DCH al-lokeringen i trinn 509 i henhold til den forbedrede ytre sløyfeeffektkontrollen i figurene 7B-7C.

Algoritme 500 gjentar med hver ny Temp DCH allokering.

Det bør legges merke til at mens foregående beskrivelse refererer til NRT data som et eksempel, er foreliggende oppfinnelse anvendbar for RT også som er av relativt kort varighet. Det er videre å bli forstått at parameterne innbefattende Temp DCH varighet, målsatt SIR marginer, og interankomsttid for Temp DCH allokeringsforespørsler kan bli variert for å oppnå bedre ytelse.

Fortrinnsvis vil komponentene som forbedrer algoritmene illustrert i figurene 5-8 bli implementert på en enkel, integrert krets, slik som en applikasjonsspesifikk, integrert krets (ASIC). Imidlertid kan deler av algoritmene også enkelt bli implementert i flere separate integrerte kretser.

Foregående beskrivelse gjør referanser til ytre sløyfeeffektkontroll i konteksten av et 3GPP system som bare et eksempel og er ikke ment å være begrensende. Foreliggende oppfinnelse er anvendbar for andre systemer med trådløs kommunikasjon inkludert GSM, 2G, 2,5G eller enhver annen type av trådløst kommunikasjonssystem med ekvi-valent av ytre sløyfeeffektkontroll implementert.

I en første utførelse for sendereffektkontroll i en trådløs sendermottakerenhet (WTRU) som sender datasignaler i en foroverkanal i selektivt størrelsessatte blokkallokeringer hvor WTRU er konfigurert til å gjøre foroverkanaleffektjusteringer som en funksjon av målsatte metrikker beregnet basert på datasignalene som mottatt over foroverkanalen i henhold til beskrivelsen vil fremgangsmåten innbefatte trinnene: å ta imot datasignaler fra WTRU i en blokkallokering som har en forhåndsbestemt størrelse S på foroverkanalen,

å beregne målsatte metrikker for WTRU foroverkanaleffektjusteringer basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i signalene mottatt på foroverkanalen som inkluderer:

å sette en initialt målsatt metrikkverdi, og

etter en preliminær periode på den initiale verdien, å forandre den målsatte metrikken med en størrelse på et trinn opp eller et trinn ned på tidsintervaller av en forhåndsbestemt lengde hvorved den målsatte metrikken blir økt med størrelsen for trinnet opp dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall eller blir minket med størrelsen på trinnet ned dersom den forhåndsbestemte feilbetingelsen ikke har blitt detektert i det øyeblikkelig foregående tidsintervallet, og

å sette størrelsen på trinnet ned på et initialt transient tilstandsnivå basert på den forhåndsbestemte blokkallokeringsstørrelsen S, slik at størrelsen på det initiale trinnet ned er satt på et nivå som er minst like stort som størrelsen på et forhåndsbestemt trinn ned for en stabil tilstands stabile tilstandsnivå, og hvor størrelsen på det initiale trinnet ned er større enn størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, å redusere størrelsen på trinnet ned med en valgt størrelse til et lavere nivå dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall helt til størrelsen på trinnet ned blir redusert til størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå.

I en andre utførelse kan den første utførelsen innbefatte at størrelsen på trinnet opp har et definert samsvar med størrelsen på trinnet ned for hvert nivå hvor beregningen av målsatte metrikker videre inkluderer å øke størrelsene på trinn opp og trinn ned med en valgt størrelse dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et forhåndsbestemt antall av tidsintervaller mens størrelsen på trinnet ned blir satt på det stabile tilstandsnivået.

I en tredje utførelse kan den første utførelsen innbefatte at størrelsen på trinnet opp har et definert samsvar med størrelsen på trinnet ned for hvert nivå, de målsatte metrikker er målsatt signal til interferensforhold (SIR) og sykliske redundanskontroller er utført for å detektere den forhåndsbestemte feilbetingelsen.

I en fjerde utførelse kan den tredje utførelsen innbefatte at størrelsene for trinn opp er signifikant større enn respektive størrelser for trinn ned, det initiale transientnivåets trinn ned størrelse er en faktor på 2n av størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, hvor n er et ikke-negativt heltall, og hvor størrelsen på trinnet ned blir redusert, hvor reduksjonen er med en faktor på 1/2.

I en femte utførelse kan den fjerde utførelsen innbefatte at beregningen av målsatte metrikker videre inkluderer å øke trinn opp og trinn ned størrelsene med en faktor på 2 dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et forhåndsbestemt antall av tidsintervaller mens størrelsen på trinnet ned blir satt på det stabile tilstandsnivået.

I en sjette utførelse kan den fjerde utførelsen innbefatte at blokkallokeringsstørrelser S er definert i inkrementet av sendingstidsintervaller (TTI) og størrelsen på det initiale trinnet ned blir satt slik at n=0 for S <100 TTi, n=l for 100 TTI < S < 200 TTI, n=2 for 200 TTI < S < 400 TTI og n=3 for S > 400 TTI.

I en syvende utførelse kan den sjette utførelsen innbefatte at fremgangsmåten er implementert i et universelt, mobilt telekommunikasjonssystem (UMTS) hvor WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på en nedlinkkanal og beregningen av målsatte metrikker blir utført i en WTRU som mottar nedlinkkanalen og produserer effekttrinnkommandoer som blir sendt til nettverksenheten på en opplinkkanal.

I en åttende utførelse kan den tredje utførelsen innbefatte at WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på en nedlinkkanal og beregningen av målsatte metrikker blir utført i WTRU som mottar nedlinkkanalen.

I en niende utførelse kan den tredje utførelsen innbefatte at WTRU sender brukersignaler på en opplinkkanal og beregningen av målsatte metrikker blir utført i en nettverksenhet som mottar opplinkkanelen.

I en tiende utførelse i hvilken åpen sløyfesendingseffektkontroll for WTRU er implementert kan den tredje utførelsen videre innbefatte å ta imot de beregnede målsatte SIR i WTRU på en reverskanal slik at WTRU beregner effektjusteringer for foroverkanalsendinger basert mottatte målsatte SIR.

I en ellevte utførelse, i hvilken lukket sløyfesendingseffektkontroll for WTRU er implementert kan den tredje utførelsen videre innbefatte å produsere effekttrinnkommandoer som en funksjon av de beregnede målsatte SIR og å sende effekttrinnkommandoer på en reverskanal, og

å ta imot effekttrinnkommandoene i WTRU på reverskanalen og å beregne effektjusteringer for foroverkanalsendinger basert på de mottatte effekttrinnkommandoene.

I en tolvte utførelse tilveiebringes en mottagende trådløs sendermottakerenhet (WTRU) for å implementere sendingseffektkontroll for en sendende WTRU som sender datasignaler i en foroverkanal i selektivt størrelsessatte blokkallokeringer hvor den sendende WTRU er konfigurert til å gjøre foroverkanalsendingseffektjusteringer som en funksjon av målsatte metrikker beregnet av den mottagende WTRU, hvor den mottagende WTRU innbefatter: en mottaker for å ta imot datasignaler i en blokkallokering som har en forhåndsbestemt størrelse S fra en sendende WTRU på en foroverkanal,

en prosessor for å beregne målsatte metrikker for å implementere foroverkanalsendingseffektjusteringer i den sendende WTRU basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på foroverkanalen, og

prosessoren er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at:

etter en preliminær periode på en initial verdi, blir den målsatt metrikk forandret med en størrelse på et trinn opp eller trinn ned på tidsintervaller av en forhåndsbestemt lengde hvorved den målsatte metrikk blir økt med størrelsen av trinnet opp dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall eller den målsatte metrikk blir minket med størrelsen på trinnet ned dersom den forhåndsbestemte feilbetingelsen ikke har blitt detektert i det øyeblikkelig foregående tidsintervallet,

størrelsen på trinnet ned blir satt på et initialt transienttilstandsnivå basert på den forhåndsbestemte blokkallokeringsstørrelsen S, slik at størrelsen på det initiale trinnet ned blir satt på et nivå som er minst like stort som størrelsen på et forhåndsbestemt trinn ned for en stabil tilstands stabile tilstandsnivå, og

hvor størrelsen på det initiale trinnet ned er større enn størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, trinn ned størrelsen er redusert med en valgt størrelse til et lavere nivå dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall helt til trinn ned størrel-sen er redusert til størrelsen på det forhåndsbestemte trinnet ned for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå.

I en trettende utførelse kan den tolvte utførelsen videre innbefatte at prosessoren videre er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at trinn opp størrelsen har et definert samsvar med trinn ned størrelsen for hvert nivå og trinn opp og trinn ned størrelsene blir økt med en valgt størrelse dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et forhåndsbestemt antall av tidsintervaller mens trinn ned størrelsen blir satt på det stabile tilstandsnivået.

I en fjortende utførelse kan den tolvte utførelsen videre innbefatte at de målsatte metrikkene er målsatt signal til interferensforhold (SIR) hvor prosessoren videre er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at trinn opp størrelsen har et definert samsvar med trinn ned størrelsen for hvert nivå og den mottagende WTRU er konfigurert til å utføre syklisk redundanskontroll for å detektere den forhåndsbestemte feilbetingelsen.

I en femtende utførelse kan den fjortende utførelsen videre innbefatte at prosessoren er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at trinn opp størrelsene er signifikant større enn respektive trinn ned størrelser, det initiale transientnivå trinn ned størrelsen er en faktor på 2n av den forhåndsbestemte trinn ned størrelsen for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, hvor n er et ikke-negativt heltall, og hvor trinn ned størrelsen blir redusert, hvor reduksjonen er med en faktor på 1/2.

I en sekstende utførelse kan den femtende utførelsen videre innbefatte at prosessoren videre er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at trinn opp og trinn ned stør-relsene er økt med en faktor på 2 dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et forhåndsbestemt antall av tidsintervaller mens trinn ned størrelsen er satt på det stabile tilstandsnivået.

I en syttende utførelse kan den femtende utførelsen videre innbefatte at blokkalloke-ringsstørrelser S er definert med inkrementer av sendingstidsintervaller (TTI) og prosessoren er videre konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at den initiale trinn ned størrelsen er satt slik at n=0 for S < 100 TTI, n=l for 100 TTI <S <100 TTI, n=2 for 200 TTI < S < 400 TTI og n=3 for S < 400 TTI.

I en attende utførelse kan den syttende utførelsen videre innbefatte at den er implementert for bruk i et universelt mobilt telekommunikasjonssystem (UMTS) hvor WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på en nedlink hvor den mottagende WTRU er konfigurert til å beregne målsatte metrikker basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på nedlinkkanalen.

I en nittende utførelse kan den fjortende utførelsen videre innbefatte at den sendende WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på en nedlinkkanal hvori den mottagende WTRU er konfigurert til å beregne målsatte metrikker basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på nedlinkkanalen.

I en tyvende utførelse kan den fjortende utførelsen videre innbefatte at den sendende WTRU sender brukersignaler på en opplinkkanal hvor den mottagende WTRU er konfigurert til å beregne målsatte metrikker basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på opplinkkanalen.

I en tjueførste utførelse i hvilken åpen sløyfe sendingseffektkontroll for den sendende WTRU er implementert kan den fjortende utførelsen videre innbefatte at den mottagende WTRU videre innbefatter en sender konfigurert til å sende de beregnede målsatte SIR på en reverskanal til den sendende WTRU.

I en tjueandre utførelse i hvilken lukket sløyfe sendingseffektkontroll for den sendende WTRU er implementert kan den fjortende utførelsen videre innbefatte at den mottagende WTRU prosessor er videre konfigurert til å produsere effekttrinnkommandoer som en funksjon av de beregnede målsatte SIR og den mottagende WTRU videre innbefatter en sender konfigurert til å sende effekttrinnkommandoer på en reverskanal til den sendende WTRU.

I en tjuetredje utførelse kan utførelsen innbefatte for sendingseffektkontroll for en tråd-løs sendermottakerenhet (WTRU) som sender datasignaler i en foroverkanal i selektivt størrelsessatte blokkallokeringer hvor WTRU er konfigurert til å gjøre foroverkanaleffektjusteringer som en funksjon av målsatte metrikker beregnet basert på datasignalene som mottatt over foroverkanalen, der utførelsen videre omfatter trinnene: å ta imot en serie av blokkallokeringer med datasignaler med mellomrom i tid fra WTRU på foroverkanalen,

for datasignalene i hver blokkallokering, å beregne målsatte metrikker for WTRU's foroverkanaleffektjusteringer basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i signalene mottatt på foroverkanalen inkludert å sette en initial målsatt metrikkverdi og å lagre en siste målsatt metrikk beregnet for hver blokkallokering av data, og for datasignalene i hver blokkallokering etter en første blokkallokering, å sette den initialt målsatte metrikkverdi en som en funksjon av den siste målsatte metrikk beregnet for en øyeblikkelig foregående blokkallokering og en interallokeringsjustering basert på tidsmellomrommet fra den øyeblikkelige foregående blokkallokeringen.

I en tjuefjerde utførelse kan den tjuetredje utførelsen hvor hver blokkallokering har en forhåndsbestemt størrelse S hvor de beregnede, målsatte metrikker for WTRU's foroverkanaleffektjusteringer er basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i signalene mottatt på foroverkanalen, videre inkludere: etter en preliminær periode på den initiale verdien å forandre den målsatte metrikken med et trinn opp eller et trinn ned størrelse på tidsintervaller av en forhåndsbestemt lengde hvorved den målsatte metrikk blir økt med størrelsen av trinnet opp dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall eller blir minket med trinn ned størrelsen dersom den forhåndsbestemte feilbetingelsen ikke har blitt detektert i det øyeblikkelig foregående tidsintervallet,

og

å sette trinnet ned størrelsen på et initialt transient tilstandsnivå basert på den forhåndsbestemte blokkallokeringsstørrelsen S slik at den initiale trinn ned størrelsen er satt på et nivå som er minst like stort som en forhåndsbestemt trinn ned størrelse for en stabil tilstands stabile tilstandsnivå og hvor den initiale trinn ned størrelsen er større enn den forhåndsbestemte trinn ned størrelsen for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, å redusere trinn ned størrelsen med en valgt størrelse til et lavere nivå dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall helt til trinn ned størrelsen er redusert til den forhåndsbestemte trinn ned størrelsen for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå.

I en tjuefemte utførelse kan den tjuetredje utførelsen innbefatte at interallokeringsjuste-ringen er bestemt av (alpha<*>previous_target_SIR)+((l-alpha)<*>initial_target_SIR)), hvor alfa er en glemselsfaktor for å kompensere for lengre enn forventet interallokeringstid, previoustargetSIR er den målsatte metrikk fra den tidligere blokkallokeringen, og initialtargetSIR er den første målsatte metrikk.

I en tjuesjette utførelse kan den tjuetredje utførelsen innbefatte å innbefatte en øvre og lavere grensetest for å sette den initialt målsatte metrikken, hvor den øvre grensen er en første forhåndsbestemt verdi lagt til den initiale verdien og den lavere grensen er en andre forhåndsbestemt verdi trukket fra den initiale verdien.

I en tjuesjuende utførelse kan den tjuetredje utførelsen innbefatte å innbefatte en justering til den målsatte metrikken basert på datarate.

I en tjueåttende utførelse kan den tjuetredje utførelsen innbefatte at trinn opp størrelsen har et definert samsvar med trinn ned størrelsen for hvert nivå, de målsatte metrikker er målsatt signal til interferensforhold (SIR) og syklisk redundanskontroller blir utført for å detektere den forhåndsbestemte feilbetingelsen.

I en tjueniende utførelse kan den tjueåttende utførelsen innbefatte at trinn opp størrel-sene er signifikant større enn respektive trinn ned størrelser, det initiale transientnivå trinn ned størrelsen er en faktor på 2n av den forhåndsbestemte trinn ned størrelsen for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, hvor n er ikke-negativt heltall, og hvor trinn ned størrelsen er redusert, hvor reduksjonen er med en faktor på 1/2.

I en trettiende utførelse kan den tjueniende utførelsen innbefatte at beregningen av målsatte metrikker videre inkluderer å øke trinn opp og trinn ned størrelsene med en faktor på 2 dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et forhåndsbestemt antall av tidsintervaller mens trinn ned størrelsen er satt på det stabile tilstandsnivået.

I en trettiførste utførelse kan den tjueniende utførelsen innbefatte at blokkallokerings-størrelser S er definert i inkrementer av sendingsintervaller (TTI) og den initiale trinn ned størrelsen er satt slik at n=0 for S < 100 TTI, n=l for 100 TTI < S < 200 TTI, n=2 for 200 TTI < S < 400 TTI og n=3 for S > 400 TTI.

I en trettiandre utførelse kan den trettiførste utførelsen innbefatte at fremgangsmåten er implementert i et universelt mobilt telekommunikasjonssystem (UMTS) hvor WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på en nedlinkkanal og beregningen av målsatte metrikker er utført i en WTRU som mottar nedlinkkanalen og produserer effekttrinnkommandoer som blir sendt til nettverksenheten på en opplinkkanal.

I en trettitredje utførelse kan den tjueåttende utførelsen innbefatte at WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på en nedlinkkanal og beregningen av målsatte metrikker blir utført i en WTRU som mottar nedlinkkanalen.

I en trettifjerde utførelse kan den tjueåttende utførelsen innbefatte at WTRU sender brukersignaler på en opplinkkanal og beregningen av målsatte metrikker er utført i en nettverksenhet som mottar opplinkkanalen.

I en trettifemte utførelse i hvilken åpen sløyfesendingseffektkontroll for WTRU er implementert kan den tjueåttende utførelsen videre innbefatte å ta imot de beregnede målsatte SIR i WTRU på en reverskanal slik at WTRU beregner effektjusteringer for foroverkanal sendinger basert på mottatte målsatte SIR.

I en trettisjette utførelse kan utførelsen innbefattemottagende trådløs sendermottakerenhet (WTRU) for implementering av sendingseffektkontroll for en sendende WTRU som sender datasignaler i en foroverkanal i selektivt størrelsessatte blokkallokeringer hvor den sendende WTRU er konfigurert til å gjøre foroverkanalsendingseffektjusteringer som en funksjon av målsatte metrikker beregnet i den mottagende WTRU innbefatte: en mottaker for å ta imot en serie av blokkallokeringer med datasignaler med mellom-romstid fra WTRU på foroverkanalen,

prosessoren er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at:

for datasignalene for hver blokkallokering, er en initialt målsatt metrikkverdi satt og en siste målsatt metrikk beregnet for hver blokkallokering for data blir lagret, og for datasignalene i hver blokkallokering etter en første blokkallokering, er den initialt målsatte metrikkverdi satt som en funksjon av den lagrede siste målsatte metrikk beregnet for en øyeblikkelig foregående blokkallokering og tidsmellomrommet fra den øyeblikkelige foregående blokkallokeringen.

I en trettisjuende utførelse kan den trettisjette utførelsen videre innbefatte at hver blokkallokering har en forhåndsbestemt størrelse S hvor prosessoren videre er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at: etter en preliminær periode på en initial verdi, blir den målsatte metrikk forandret med en trinn opp eller trinn ned størrelse på tidsintervaller av en forhåndsbestemt lengde hvorved den målsatte metrikk blir økt med trinn opp størrelsen dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall eller den målsatte metrikken blir minket med trinn ned størrelsen dersom den forhåndsbestemte feilbetingelsen ikke har blitt detektert i det øyeblikkelig foregående tidsintervallet, trinn ned størrelsen blir satt på et initialt transient tilstandnivå basert på den forhåndsbestemte blokkallokeringsstørrelsen S, slik at den initiale trinn ned størrelsen blir satt på et nivå som er minst like stort som et forhåndsbestemt trinn ned størrelse for en stabil tilstands stabile tilstandsnivå, og

hvor den initiale trinn ned størrelsen er større enn den forhåndsbestemte trinn ned stør-relsen for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, trinn ned størrelsen er redusert med en valgt størrelse til et lavere nivå dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et øyeblikkelig foregående tidsintervall helt til trinn ned størrelsen er redusert til den forhåndsbestemte trinn ned størrelsen for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå.

I en trettiåttende utførelse kan den trettisjette utførelsen videre innbefatte at interalloke-ringsjusteringen er bestemt av

(alph<*>previous_target_SIR)+((i-alpha)<*>initial_target_SIR)), hvor alfa er en glemselsfaktor for å kompensere for lengre enn forventet interallokeringstid, previoustargetSIR er den målsatte metrikken fra den tidligere blokkallokering, og initialtargetSIR er den første målsatte metrikken.

I en trettiniende utførelse kan den trettisjette utførelsen videre innbefatte at prosessoren videre er konfigurert til å utføre en øvre og nedre grensetest for å sette den initialt målsatte metrikk hvor den øvre grensen er en første forhåndsbestemt verdi lagt til den initiale verdien og den lavere grensen er en andre forhåndsbestemt verdi trukket fra den initiale verdien.

I en førtiende utførelse kan den trettisjette utførelsen videre innbefatte at prosessoren er videre konfigurert til å justere målsatt metrikk basert på datarate.

I en førtiførste utførelse, i hvilken den målsatte metrikken er målsatt signal til interferensforhold (SIR), kan den trettisjette utførelsen videre innbefatte at prosessoren videre er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at trinn opp størrelsen har et definert samsvar med trinn ned størrelsen for hvert nivå og den mottagende WTRU er konfigurert til å utføre syklisk redundanskontroll for å detektere den forhåndsbestemte feilbetingelsen.

I en førtiandre utførelse kan den førtiførste utførelsen videre innbefatte at prosessoren er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at trinn opp størrelsene er signifikant større enn respektive trinn ned størrelser, initialt transientnivå trinn ned størrelsen er en faktor på 2n av den forhåndsbestemte trinn ned størrelsen for den stabile tilstandens stabile tilstandsnivå, hvor n er ikke-negativt heltall og hvor trinn ned størrelsen er redusert, der reduksjonen er med en faktor på 1/2.

I en førtitredje utførelse kan den førtiandre utførelsen videre innbefatte at prosessoren videre er konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at trinn opp og trinn ned stør-relsene er økt med en faktor på 2 dersom en forhåndsbestemt feilbetingelse ikke har blitt detektert i et forhåndsbestemt antall av tidsintervall, mens trinn ned størrelsen er satt på det stabile tilstandsnivået.

I en førtifjerde utførelse kan den førtiandre utførelsen videre innbefatte at blokkalloke-ringsstørrelser S er definert som inkrementer av sendingstidsintervaller (TTI) og prosessoren er videre konfigurert til å beregne målsatte metrikker slik at den initiale trinn ned størrelsen er satt slik at n=0 for S < 100 TTI, n=l for 100 TTI < S < 200 TTI, n=2 for 200 TTI < S < 400 TTI og n=3 for S > 400 TTI.

I en førtifemte utførelse som er implementert for bruk i et universelt mobilt telekommunikasjonssystem (UMTS) hvor WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på nedlink kan den førtifjerde utførelsen videre innbefatte at den mottagende WTRU er konfigurert til å beregne målsatte metrikker basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på nedlinkkanalen.

I en førtisjette utførelse kan den førtiførste utførelsen videre innbefatte at den sendende WTRU er en nettverksenhet som sender brukersignaler på en nedlinkkanal hvor den mottagende WTRU er konfigurert til å beregne målsatte metrikker basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på nedlinkkanalen.

I en førtisjuende utførelse kan den førtiførste utførelsen videre innbefatte at den sendende WTRU sender brukersignaler på en opplinkkanal hvor den mottagende WTRU er konfigurert til å beregne målsatte metrikker basert på deteksjonen av forhåndsbestemte feilbetingelser i datasignalene mottatt på opplinkkanalen.

I en førtisjette utførelse i hvilken åpen sløyfesendingseffektkontroll for den sendende WTRU er implementert kan den førtiførste utførelsen videre innbefatte at den mottagende WTRU videre innbefatter en sender konfigurert til å sende beregnede målsatte SIR på en reverskanal på den sendende WTRU.

I en førtisjuende utførelse i hvilken lukket sløyfesendingseffektkontroll for den sendende WTRU er implementert kan den førtiførste utførelsen videre innbefatte at den mottagende WTRU prosessoren videre er konfigurert til å produsere effekttrinnkommandoer som en funksjon av de beregnede målsatte SIR og den mottagende WTRU videre innbefatter en sender konfigurert til å sende effekttrinnkommandoene på en reverskanal til den sendende WTRU.

Claims

1. Trådløs sende-/mottaksenhet, WTRU, omfattende: en prosessor konfigurert til å operere i en første transmisjonsmodus og en andre transmisjonsmodus, hvori i den første transmisjonsmodus er en dedikerte opplink-kanal-transmisjon kontinuerlig og i den andre transmisjonsmodus er en dedikerte opplink-kanaltransmisjonen ikke- kontinuerlig, prosessoren er konfigurert for å avgjøre om den dedikerte opplink-kanaltransmisjonen skal sendes i den første transmisjonsmodus eller den andre transmisjonsmodus, en sender konfigurert for å sende den dedikerte opplink-kanaltransmisjonen i den bestemte transmisjonsmodusen til en basestasjon; og en mottaker konfigurert for å motta effektkommandoer fra basestasjonen som respons på den dedikerte opplink-kanaltransmisjonen; og prosessoren er konfigurert for å legge til et signal til interferensforhold, SIR, verdi til et SIR-mål for bruk ved bestemmelse av en sendereffektkommando på i det minste en tilstand at prosessoren opererer i den andre transmisjonsmodus.

2. WTRU i følge krav 1, hvori en verdi til de mottatte effektkommandoene er basert på et justert signal til interferensforhold, SIR.

3. WTRU i følge krav 1, hvori en verdi av de mottatte effektkommandoene er baser på transmisj onsmodusen.

4. WTRU i følge krav 2, hvori den justerte SIR er basert på transmisjonsmodusen.

5. Fremgangsmåte for implementering av trådløs sende-/mottaksenhet, WTRU, omfattende: å operere, med en prosessor i WTRUen, i en første transmisjonsmodus og en andre transmisjonsmodus , hvori i den første transmisjonsmodus er en dedikerte opplink-kanaltransmisjonen kontinuerlig og i den andre transmisjonsmodus er en dedikerte opplink-kanaltransmisjonen ikke- kontinuerlig, å avgjøre, med en prosessor i WTRUen, om å sende den dedikerte opplink-kanaltransmisjonen i den første transmisjonsmodus eller andre transmisjonsmodus, å sende, med en sender i WTRUen, den dedikerte opplink-kanaltransmisjonen i den bestemte transmisjonsmodusen til en basestasjon; og å motta, med en mottaker i WTRUen, effektkommandoer fra basestasj onen i respons til den dedikerte opplink- kanaltransmisjonen; og å tillegge, av prosessoren i WTRU, et signal til interferensforhold, SIR, verdi til et SIR-mål for bruk ved bestemmelse av en sendereffektkommando på i det minste en tilstand at prosessoren opererer i den andre transmisjonsmodus.

6. Fremgangsmåten i følge krav 5, hvori en verdi til de mottatte effektkommandoene er basert på et justert signal til interferens forhold, SIR.

7. Fremgangsmåte i følge krav 5, hvori en verdi av de mottatte effektkommandoene er baser på transmisjonsmodusen.

8. Fremgangsmåte i følge krav 6, hvori den justerte SIR er basert på transmisjonsmodusen.