NO339057B1 - Seismisk prosessering for eliminering av multiple refleksjoner - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører fremgangsmåter for seismisk behandling. Mer bestemt vedrører den fremgangsmåter for eliminering av multiple refleksjoner.

Det er kjent at én teknikk som er i utstrakt bruk for søking etter olje eller gass består i seismisk prospektering av undergrunnsformasjoner. Geofysikerne bruker "seismiske refleksjons"-teknikker for å produsere en avbildning av undergrunnsformasj oner.

Disse teknikker består i å emittere akustiske signaler fra grunnens overflate og registrering av disse etter suksessive refleksjoner på grenseflater mellom geologiske formasjoner.

Ved seismiske undersøkelser på land, blir seismiske vibrasjoner (trykk- og skjærbølger) emittert fra flere punkter på grunnens overflate, kalt skuddpunkter, og akustiske bølger som reflekteres av grenseflater mellom geologiske formasjoner, kalt reflektorer, samles inn ved forskjellige punkter på overflaten ved bruk av seismiske mottakere (geofoner).

Seismiske mottakere konverterer de reflekterte bølger til elektriske signaler. Det er et tilstrekkelig antall av disse mottakere, og de er lagt ut på en slik måte at de registrerte signaler, kalt traser, danner seismiske data, og de kan brukes til å avbilde strukturen av de geologiske lag.

I praksis har signalet som registreres av en seismisk mottaker en amplitude som varierer kontinuerlig som en funksjon av tid, og de registrerte topper korresponderer vanligvis til reflektorer mellom lag.

I realiteten er tolkningen av dataene mye mer kompleks. For det første kan bølger forplante seg gjennom en første grenseflate mellom lag og reflekteres på den neste grenseflate, og deretter på den første grenseflate, osv., før de når geofonen. For det annet reduseres amplituden til registreringer svært raskt som en funksjon av tid. Registreringer inkluderer derfor topper som korresponderer til multiple refleksjoner eller uekte refleksjoner som bør elimineres før strukturen av undergrunnen kan avbildes korrekt.

En lignende teknikk brukes til seismisk prospektering til sjøs, idet skudd utføres noen få meter under vannets overflate, og selve de seismiske mottakere eller hydrofoner er lokalisert ved den samme dybde.

I denne fremgangsmåte for seismiske prospektering, blir de ulemper som er nevnt ovenfor forsterket, fordi havbunnen, så vel som grenseflatene luft/vann, er sterkt reflekterende.

En generell hensikt med denne oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en fremgangsmåte for seismisk behandling for i det minste delvis å eliminere uønskede signaler som korresponderer til multiple refleksjoner i registreringer som frembringes av seismiske mottakere som et resultat av et seismisk skudd.

En rekke fremgangsmåter for seismisk behandling har tidligere blitt foreslått for å dempe multiple refleksjoner i seismiske registreringer. Disse fremgangsmåter er basert hovedsakelig på to teknikker:

- den første består i å bruke data til å avbilde undergrunnen,

- den annen består i modellering av multiple refleksjoner for å subtrahere dem fra seismiske data og således kun beholde nyttige seismiske data, nemlig primære refleksjoner, for å avbilde undergrunnen.

Verschuur et al., 1992, [1], har presentert en fremgangsmåte hvor seismiske data brukes til å modellere mutliple refleksjoner i det todimensjonale domenet.

Van, Dedem og Verschuur, 1998, [2], presenterte også en generalisering av fremgangsmåten til det tredimensjonale domenet. I begge tilfeller krever fremgangsmåten for modellering av multiple refleksjoner basert på seismiske data konvolusjoner mellom innsamlede datatraser og skuddpunkttraser som er lokalisert ved mottakerposisjoner.

Denne fremgangsmåte er imidlertid ufordelaktig ved at det ikke samles inn skuddpunkt for hver mottakerlokalisering.

Wiggins, 1998, [3] foreslo en annen fremgangsmåte med bruk av bølgeekstrapoleringsteknikker. I denne fremgangsmåte foreslår Wiggins å forplante data som er innsamlet på overflaten gjennom vannlaget inntil havbunnen, slik at de tidligere primære bølger (innfallende bølger) faller sammen i rom med bakoverforplantede multiple refleksjoner (reflekterte multiple refleksjoner). Adaptive subtraksjonsoperatorer mellom disse to bølgefelter representerer således reflektiviteten til havbunnen.

Denne fremgangsmåte har imidlertid den ulempe at den krever kunnskap om havbunnens topografi for tilpassing av to forplantede bølgefelt ved den riktige posisjon. Videre, fremgangsmåten ble kun presentert i det todimensjonale domene.

I eldre arbeid, foreslo Berryhill og Kim, 1986 [4] også å bruke bølgeligningsekstrapolasjon for modellering av peg-legs. Fremgangsmåten består i å foreta en bølgeligningsekstrapolasjon (ny fastsettelse av nullpunkt) i det todimensjonale domene, faktisk ved bruk av et Kirchhoff-integral, av de registrerte seismiske data opptil den valgte havbunn, og deretter opp til overflaten. Igjen er det tilstrekkelig å vite bølgeforplantningshastigheten i vannlaget og havbunnen, i tillegg til inngangsskuddpunktene.

Svært nylig, i likhet med Berryhill og Kim (1986), viste Lokshtanov, 2000, [5], en implementering for faktisk bølgeligningsprediksjon, denne gang i £-p-domenet. Med denne behandlingen blir peg-legs i vannlaget subtrahert ved bruk av havbunns layout. Refleksjonskoeffisienter langs havbunnen antas å være lik 1 uten hensyn til forplantningsvinkelen.

En ulempe med de to fremgangsmåter som er nevnt ovenfor er imidlertid behovet for kunnskap om havbunnens topografi.

I enkelte tilfeller (marine seismiske undersøkelser for svært dype havbunner), er denne topografien ukjent for geologer, og den kan ikke bestemmes nøyaktig nok til å fremskaffe anvendelige resultater.

Ett formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for overvinning av minst én av de ovennevnte ulemper.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes det en fremgangsmåte for seismisk behandling hvor, for å eliminere multiple refleksjoner i seismiske data, seismiske data migreres i tid eller i dybde, idet dataene som således migreres behandles for å bestemme en approksimasjon av multiple refleksjoner, og approksimasjonen av multiple refleksjoner subtraheres fra seismiske data.

Det skal påpekes at ulikt modelleringsteknikker basert på seismiske data ifølge kjent teknikk, kan modelleringen av undergrunns multiple refleksjoner fra migrasjonen av seismiske data brukes uten at det er nødvendig med tette innsamlingsgeometrier.

Den fremgangsmåte som er presentert ovenfor kan dessuten anvendes til innsamling ved bruk av havbunnskabler (Ocean Bottom Cables, OBC).

Videre er det ikke noe behov for å velge dybden(e) av havbunnen, siden bølgeformene for migrerte hendelser brukes som reflektorer ved sine egne lokaliseringer.

Videre, ikke bare havbunnen, men også enhver reflektor som er lokalisert under havbunnen, er involvert i dannelsen av multiple refleksjoner, så lenge dens dybde tillater en god kunnskap om forplantningshastighetsfeltet.

Til slutt, fremgangsmåten for modellering av multiple refleksjoner krever ikke noen manipulasjon av seismiske data. Fremgangsmåten krever kun koordinatene for traser og det migrerte snitt. Bidraget fra seismiske data skjer kun ved det konvensjonelle migrasjonstrinn.

Andre karakteristika og fordeler ved oppfinnelsen vil klart fremgå av den følgende beskrivelse som er gitt utelukkende for illustrative formål, og som på ingen måte er begrensende, og som bør leses med henvisning til de vedheftede tegninger, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk illustrasjon av innsamlingen av marine seismiske data, og viser eksempler på refleksjoner fra havbunnen og fra reflektorer nedenfor havbunnen,

Fig. 2 er et flytskjema over fremgangsmåten for seismisk behandling,

Fig. 3 er en graf som illustrerer et undergrunnshastighetsfelt for en bølge,

Fig. 4-8 er snittdiagrammer som illustrerer trinn i fremgangsmåten for seismiske behandling for et snitt som omfatter et lag av vann, havbunnen og undergrunnsformasjoner som er dannet fra en stakk av geologiske lag, Fig. 9 er et diagram som illustrerer en multippel refleksjon av "peg-leg"-typen og primære refleksjoner, Fig. 10 er et annet flytskjema som viser fremgangsmåten for seismisk behandling, Fig. 11 er et annet diagram som illustrerer trinn i fremgangsmåten for seismisk behandling. Fig. 1 illustrerer skjematisk marin seismisk prospektering. Særlig vises en vannmasse 10 med utstrekning over en havbunn 12 med et seismisk prospekteringsfartøy 13 på vannets overflate (overflate 11) som sleper én eller flere streamere 14 som inkluderer en flerhet av seismiske mottakere 15 (hydrofoner).

En eller flere seismiske kilder 16 som er designet til å emittere en akustisk bølge i vann er utplassert fra fartøyet 13. Kilden 16 kan være en trykkluftkanon, en sjøvibrator eller andre typer av kilder som er kjent for de som har fagkunnskap innen teknikken.

Den emitterte seismiske vibrasjon beveger seg langs flere baner, og reflekteres ved grenseflater mellom materialer med forskjellige akustiske impedanser, så som havbunnen 12, og refleksjonene tas opp av mottakerne 15. Bølgen forplanter seg også i undergrunnen og reflekteres ved grenseflate 19.

For enkelthets skyld vises kun én av de reflekterende grenseflater: i realiteten kan det være mange av disse reflekterende grenseflater (reflektorer).

Banene for bølgene som er vist i 17 og 18 kalles direkte eller primære bølger, siden banen kun inkluderer én refleksjon fra en grenseflate eller havbunnen 12 før deteksjon ved hjelp av en mottaker 15.

En multippel refleksjon av den multiple havbunnstype er også representert ved den seismiske banen 20 på fig. 1, hvilken reflekteres to ganger fra havbunnen 12 og én gang fra overflaten 11 av vannmassen.

Multiple refleksjoner danner en seriøs vanskelighet for behandling av seismiske data, siden de maskerer virkelige primære seismiske hendelser som skjer i en tid som er sammenlignbar med den tid det tar for bølgen som gjennomgår multiple refleksjoner å nå den samme hydrofon, og de danner en kilde for uekte data.

Modellerings-/subtraksjonsbehandling

En eksemplifiserende utførelse på fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 2-11.

Denne fremgangsmåte skjer i to faser. Den første fase består i beregning av en modell for bølgeforplantningshastighetsfeltet, og i migrering av de registrerte seismiske data. Den annen fase består i beregning av en modell for multiple refleksjoner.

Migrering av registrerte data

Et første trinn (100) består i beregning av et seismisk

bølgeforplantningshastighetsfelt. En tid- eller en dybdemigrasjon består i forflytting av punkter i innsamlingsvolumet basert på et forplantningshastighetsfelt.

Hastighetsfeltet kan beregnes ved hjelp av en hvilken som helst type av metode som for de som har fagkunnskap innen teknikken er kjent som en seismisk inversjonsmetode. Den enkleste seismiske inversjonsmetode består i å teste alle mulige inngangssignaler og observere de utganger som de genererer. Med denne seismiske inversjonsmetode, blir den modellerte respons som er nærmest den observerte respons ansett for å være løsningen på inversjonen. Resultatet er således en hastighetsmodell.

En eksemplifiserende hastighetsmodell 80 er vist på fig. 3. Denne modellen korresponderer til det området av undergrunnsformasjonen som er vist på fig. 4. Denne hastighetsmodellen er vist i et koordinatsystem hvor abscissen 25 og ordinaten 26 er gradert i kilometer. Hastighetsmodellen som er vist på fig. 3 modellerer således hastigheter over en avstand på 9 kilometer og en dybde på 3 kilometer.

Denne hastighetsmodellen inkluderer forskjellige områder 21, 22, 23, 24 som korresponderer til fire geologiske lag. For informasjon, det første lag 21 er under havbunnen og har en forplantningshastighet på 15000 m/s, det annet lag 22 er under det første lag 21 og har en forplantningshastighet på 2500 m/s, det tredje lag 23 som er inkludert i det annet lag 22 har en forplantningshastighet på 2000 m/s, og det fjerde lag 24 som er lokalisert under det annet lag 22 har en forplantningshastighet på 2000 m/s.

Så snart hastighetsfeltet har blitt fremskaffet, består det annet trinn (110) i fremgangsmåten i migrering av traser som er fremskaffet fra hver seismiske mottaker, hvilket danner seismiske data. Denne trasemigrasjonsoperasjonen er tiltenkt å gjenopprette de korrekte former av geologiske grenseflater.

Traser kan migreres i tid eller i dybde, avhengig av kompleksiteten av den geologiske hastighetsmodell som brukes for migrasjonen. De to typer av migrasjon er ekvivalente for konstant hastighet eller vertikalt variabel hastighet. I begge tilfeller kan migrasjon gjøres før eller etter stakking.

En dyptgående prestakkmigrasjon av seismiske data består i bestemmelse av hendelser som beskriver undergrunnen vertikalt nedenfor en posisjon på overflaten (x, y), på en innsamling av traser. Denne type av innsamling av traser lagres vanligvis i henhold til klasse for kilde-mottakeravstander (også kalt offsetavstander) og også i henhold til orienteringsklasser for kilde-mottakerpar.

I prestakkavbilding blir seismiske traser som er assosiert fra enkeltstående kilde-mottakerpar behandlet individuelt.

I poststakkavbilding blir, på den annen side, traser som er utledet fra en flerhet av kilde-mottakerpar kombinert ved hjelp av stakking før de behandles. Poststakkavbildingsteknikken øker signal-til-støyforholdet for seismiske data og reduserer antallet av seismiske traser som skal behandles.

Det migrerte snitt som fremskaffes blir da brukt som en reflektivitetsmodell (med andre ord "som en reflektormodell") for undergrunnen, og inkluderer følgelig havbunnen og også annenhver reflektor som er lokalisert innenfor området av undergrunnsformasjonen under havbunnen.

Bruken av det migrerte snitt som er fremskaffet som en reflektivitetsmodell eliminerer behovet for å studere topografien av havbunnen. Et slikt studium kan imidlertid rettferdiggjøres for å redusere den påkrevde datamaskinminneplass når dybden av havbunnen forandres betydelig.

Et eksempel på et migrert snitt 40 som inkluderer reflektorer 32a, 32b er vist på fig. 4. Partiet 50 av det migrerte snitt 40 som er vist på fig. 4 korresponderer til de fire områder 21, 22, 23, 24 i modellen for bølgeforplantningshastighetsfeltet som er vist på fig. 3. Det migrerte snitt er vist i et koordinatsystem hvor x-aksen representerer en avstand og y-aksen representerer en dybde uttrykt i meter. Den horisontale linje ved høyde 0 over havet korresponderer til overflaten 11 av vannlaget.

En annen fase av fremgangsmåten for seismisk behandling bestående av modellering av multiple refleksjoner blir heretter beskrevet.

Modellering av multiple refleksjoner

Denne annen fase bruker bølgeligningsekstrapolasjonsteknikken til å modellere multiple refleksjoner.

Flere approksimasjoner av bølgeligningen for en enkelt retning kan brukes for den bølgeekstrapolasjon som er påkrevet ved denne fremgangsmåte, avhengig av graden av kompleksitet av hastighetsfeltet:

- faseskift for konstant forplantningshastighet,

- faseskift pluss interpolasjon når hastighetsfeltvariasjonene er progressive,

- enveis implisitte ekstrapolatorer for kraftigere laterale

hastighets variasj oner,

- eksplisitte ekstrapolatorer for sterke laterale hastighetsvariasjoner.

Det tredje trinn (120) i fremgangsmåten er vist på fig. 5.

I dette tredje trinn (120), emitteres en direkte bølge 31 nedover (ved hjelp av bølgeekstrapolasjon) fra den gitte posisjon (x, y, z) for en kilde 30, for å illuminere de seismiske reflektorer 32a, 32b som er matrealisert ved hjelp av det migrerte seismiske snitt.

I det enkle tilfelle med konstant hastighet, emuleres bølgeekstrapolasjon ved bruk av rett strålesporing. Den forsinkelse som korresponderer til bølgens gangtid fra kilden til reflektoren 32a anvendes senere (i det fjerde trinn) i den eksploderende reflektortilstand for reflektoren som betraktes.

I tilfellet med variabel hastighet, ekstrapoleres en båndbegrenset impuls nedover ved bruk av enveisbølgeligningen inntil reflektorene er illuminert.

Det fjerde trinn (130) i fremgangsmåten er illustrert på fig. 6. I dette fjerde trinn, blir hver sample 33a, 33b, 33c, 33d av det migrerte snitt 40 illuminert av den direkte bølge (31), ved multiplisering, i x-y-z-domenet (hvis en NMO tidsmigrasjon ble utført) eller x-y-t-domenet (hvis en DMO dybdemigrasjon ble utført), av hver migrerte sample 33a, 33b, 33c, 33d ved hjelp av verdier av den nedadgående direkte bølge 31 eller ved hjelp av et vektet komplekst eksponensial som inneholder gangtiden for bølgen fra lokaliseringen av kilden 30.

Så snart det migrerte snitt 40 har blitt illuminert, konstrueres den primære, reflekterte energi ved hjelp av demigrering, med andre ord migrering oppover, av det "illuminerte" (multipliserte) migrerte snitt.

Denne demigrasjon gjøres ved hjelp av skiver med konstant frekvens, enten i f-kx-ky-domenet når man har å gjøre med felt med konstant hastighet, eller i f-x-y-domenet når man har å gjøre med felt med variabel hastighet.

Et migrert bølgefelt 37 blir derfor emittert (ekstrapolert) oppover, idet hver bølge 37a, 37b, 37c, 37d i det migrerte bølgefelt 37 avledes fra en illuminert sample 33 a, 33b, 33c, 33d i det migrerte snitt. Det bør videre legges merke til at for å forenkle diagrammet på fig. 6, har hver bølge 37a, 37b, 37c, 37d i bølgefeltet 37 blitt representert av en enkelt pil som vender oppover, idet det forstås at bølgene 37a, 37b, 37c, 37d forplanter seg langs alle retninger, i likhet med bølgen 31.

Det femte trinn (140) i fremgangsmåten er illustrert på fig. 7). I dette femte trinn

(140), når det migrerte bølgefelt 37 når overflaten 11, anvende en refleksjonskoeffisient (f.eks. lik -1) og dataene blir enda en gang ekstrapolert nedover i modellen, ved bruk av de samme ekstrapolasjonsteknikker som for den første oppoverrettede bane (fjerde trinn (130) i fremgangsmåten).

Dette senest nedoverekstrapolerte bølgefelt 38 brukes til "illuminering"

(multiplisering i x-y-z- eller x-y-t-domenet) av det migrerte snitt 50.

Det sjette trinn (150) i fremgangsmåten er illustrert på fig. 8. I dette sjette trinn blir det migrerte snitt 50 som illumineres av det nedadgående bølgefelt 38 migrert til overflaten, på den samme måte som i det fjerde trinn (130).

Det resultat som fremskaffes i et regelmessig nett langs x- og y-aksene blir deretter interpolert (160) i x- og y-dimensjonene mot de virkelige mottakerposisjoner for skuddpunktdata som samles inn for å bli modellert.

Til slutt blir disse dataene ved hjelp av en FFT-transformasjon transformert (160) fra frekvensdomenet til tidsdomenet, hvilket fremskaffer første ordens overflatemultiple refleksjoner.

Annen ordens multiple refleksjoner kan fremskaffes ved gjentagelse av de femte og sjette trinn som er beskrevet ovenfor, ved bruk av det seneste ekstrapolerte bølgefelt (første ordens multiple refleksjoner) til igjen å illuminere det initialt migrerte snitt. Denne operasjon gjentas rekursivt for å fremskaffe hver høyere ordens multiple refleksjon.

I den ovenstående beskrivelse har vi nettopp presentert en modell for multipler av havbunnstypen. Andre typer av multipler, så som peg-legs, kan imidlertid modelleres ved bruk av fremgangsmåten for seismisk behandling.

En multippel refleksjon av "peg-leg"-typen er illustrert på fig. 9. Som det kan ses på fig. 9, en seismisk vibrasjon ved et skuddpunkt S nær overflaten 1 av vannet danner en bølge 2 som beveger seg gjennom havbunnen 3, inn i en underliggende geologisk formasjon, og den blir deretter reflektert på grenseflaten 4 mellom denne geologiske formasjon og det neste lag. Den reflekterte bølge beveger seg deretter gjennom havbunnen og tilbake inn i vannlaget. Den reflekteres igjen ved grenseflaten 1 for vann/luft, og deretter på havbunnen 3 før den når den seismiske mottaker R som registrerer et signal som korresponderer til den bane som er tilbakelagt av bølgen 2. Profilen for denne bane er vist på fig. 9, og karakteriseres som "peg-leg", på grunn av sin asymmetriske form.

Fremgangsmåten for en seismisk behandling som muliggjør modellering av multiple refleksjoner av peg-leg-typen er vist med henvisning til fig. 10 og 11.

De første tre trinn (200, 210, 220) i fremgangsmåten forblir uforandret.

Det fjerde trinn (230) består av illuminering av hver reflektorsample 32a i det migrerte snitt ved hjelp av den direkte bølge 31. Et første bølgefelt 99 sendes nedover - med andre ord, ekstrapoleres (eller migreres) nedover - for å illuminere den annen reflektor 32b i det migrerte snitt, idet hver bølge i det første bølgefelt 99 er avledet fra et illuminert sample i det migrerte snitt 40.

Når den annen reflektor 32b illumineres, er det neste trinn det femte trinn (240) i behandlingen. Et annet bølgefelt 37' demigreres (ekstrapoleres oppover) fra hver sample i den annen illuminerte reflektor 32b.

Når det annet bølgefelt 37' når overflaten 11 av vannmassen, utføres det sjette trinn

(250) i den seismiske fremgangsmåte, bestående av ekstrapolering av et tredje bølgefelt 38' nedover.

Når det tredje bølgefelt krysser den første reflektor 32a, utføres det annet trinn

(260) i fremgangsmåten. Et fjerde bølgefelt ekstrapoleres oppover.

Når dataene har blitt interpolert og transformert ved hjelp av FFT, er resultatet en modell for multipler av peg-leg-typen.

Alle typer av multiple refleksjoner kan således modelleres ved bruk av fremgangsmåter for seismisk behandling som her er presentert. Videre kan alle disse typer av multiple refleksjoner modelleres ved alle ordner.

Så snart de multiple refleksjoner har blitt modellert, subtraheres de fra de ubehandlede seismiske data.

Fremgangsmåten for seismisk behandling som er beskrevet ovenfor tilveiebringer et middel for modellering av multiple refleksjoner for en hvilken som helst type av offset som er et resultat av tilbakekastingen mellom den frie overflate og undergrunnsreflektorene i de todimensjonale (2D) og tredimensjonale (3D) domener.

Det bør legges merke til at den modellering av multiple refleksjoner som nettopp har blitt beskrevet kan gjøres på alle undergrunnsreflektorer som er modellert ved hjelp av det migrerte snitt som er fremskaffet ved utgangen fra den første fase.

Det bør også legges merke til at i tilfellet med denne fremgangsmåte, blir migrasjonsoperasjonen for seismiske traser for å gjenopprette korrekte former av geologiske grenseflater utført før elimineringen av uekte data som oppstår fra multiple refleksjoner, hvilket er ulikt tradisjonelle teknikker hvor traser migreres etter at uekte data har blitt eliminert.

Den ovenstående beskrivelse av multiple refleksjoner med henvisning til marine seismiske undersøkelser er videre ikke på noen måte begrensende. Multiple refleksjoner skjer også ved seismiske undersøkelser på land, og denne oppfinnelsen kan på samme måte brukes til å bestemme gangtider ved multiple refleksjoner i denne kontekst.

Referanser

[1] J. Verschuur, A.J. Berkhout, and CP.A. Wapenaar, 1992, "Adaptive surface^related multiple elimination". Geophysics, 57(9):1166-1177.

[2] Van Dedem, E.J. and Verschuur, D.J., 1988, "3-D surface-related multiple elimination and interpolation", 68tb Ann. Internat. Mtg: Soc. of Expl. Geophys-, 1321-1324.

[3] Wiggins, J.W., 1988, "Attenuation of complex water-bottom multiples by wave-equation-based prediction and subtraction". Geophysics, 53(12), 1527-1539.

[4] Berryhill, J.R., and Kim, Y.C., 1986, "Deep-water peg-legs and multiples". Geophysics, 51, 2177-2184.

[5] Lokshtanov, D-, 2000, "Suppression of water-layer multiples-from deconvolution to wave-equation approach",70th Ann. Internat.Mtg: Soc. of Expl. Geophys., 1981-1984.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for seismisk behandling, karakterisert vedat, for å eliminere multiple refleksjoner i seismiske data oppnådd fra seismiske mottakere, migreres seismiske data i tid eller i dybde, og danner derved en migrert snitt, ekstrapoleres en seismisk bølge fra en seismisk kilde til en reflektor i det migrerte snitt, for å bestemme en approksimasjon av multiple refleksjoner ved å danne en modell for multiple refleksjoner for en hvilken som helst type av offset, og approksimasjonen av multiple refleksjoner subtraheres fra seismiske data.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat et bølgeforplantningshastighetsfelt modelleres før migrasjon.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat, etter trinnet med ekstrapolasjon: - hvert punkt av reflektoren i det migrerte snitt som krysser den nedoverrettede ekstrapolerte seismiske bølge illumineres, - et første seismisk bølgefelt ekstrapoleres oppover fra punktene av reflektoren i det migrerte snitt som har blitt illuminert av den nedoverrettede ekstrapolerte seismiske bølge.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert vedat, etter trinnene med illuminasjon og ekstrapolasjon: - hvert punkt i grenseflaten vann/luft som krysser bølgene i det første bølgefelt illumineres, - et annet seismisk bølgefelt ekstrapoleres nedover med utgang fra punktene i grenseflaten vann/luft som har blitt illuminert av bølgene i det første bølgefelt.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert vedat, etter trinnene med ytterligere illuminasjon og ekstrapolasjon: - hvert punkt av reflektoren i det migrerte snitt som krysser bølgene i det annet bølgefelt illumineres, - et tredje seismisk bølgefelt ekstrapoleres oppover med utgang fra punktene av reflektoren i det migrerte snitt som har blitt illuminert av bølgene i det annet bølgefelt.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert vedat den videre omfatter et trinn med interpolering av seismiske data som således ekstrapoleres mot de virkelige posisjoner av mottakerne, og transformering av interpolerte seismiske data fra frekvensdomenet til tidsdomenet, for å fremskaffe en første ordens modell over multiple refleksjoner.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 5 eller 6,karakterisert vedat den videre omfatter trinn for: - illuminering av hvert punkt i grenseflaten vann/luft som krysser bølgene i det tredje bølgefelt, - ekstrapolering av et fjerde seismisk bølgefelt nedover med utgang fra hvert punkt i grenseflaten vann/luft, illuminert av bølgene i det tredje bølgefelt, - illuminering av hvert punkt av reflektoren i det migrerte snitt som krysser bølgene i det fjerde bølgefelt, - ekstrapolering av et femte seismisk bølgefelt oppover fra punktene av reflektoren, illuminert av bølgene i det fjerde bølgefelt, - interpolering av seismiske data som således ekstrapoleres mot de virkelige posisjoner av mottakerne, og transformering av interpolerte seismiske data fra frekvensdomenet til tidsdomenet, for å fremskaffe en annen ordens modell over multiple refleksjoner, - gjentagelse av disse forskjellige trinn for å fremskaffe en høyere ordens modell over multiple refleksjoner.