NO338575B1

NO338575B1 - System for pumping av et fluid og fremgangsmåte for dens drift.

Info

Publication number: NO338575B1
Application number: NO20141112A
Authority: NO
Inventors: Terje Hollingsaeter; Helge Grøtterud
Original assignee: Fmc Kongsberg Subsea As
Priority date: 2014-09-16
Filing date: 2014-09-16
Publication date: 2016-09-05
Also published as: AU2015316947B2; EP3194788A1; EP3194788B1; WO2016041990A1; BR112017005302B1; US20170260982A1; NO20141112A1; BR112017005302A2; US11920603B2; AU2015316947A1

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for drift av et system for pumping av et fluid, der dette systemet omfatter:

- en pumpe som omfatter en sugeside og en utslippsside,

- en motor for drift av pumpen, der denne motoren er drivende forbundet med pumpen via en aksling, - en returlinje som tilveiebringer en feedback-ledning for fluidet fra utslippssiden til sugesiden, og - en styringsventil for styring av strømmen av fluidet gjennom returlinjen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også et system for pumping av et fluid, omfattende:

- en pumpe som omfatter en sugeside og en utslippsside,

- en motor for drift av pumpen, der denne motoren er drivende forbundet med pumpen via en aksling, - en returlinje som tilveiebringer en feedback-ledning for fluidet fra utslippssiden til sugesiden, og

- en styringsventil for styring av strømmen av fluidet gjennom returlinjen,

- en første sensorinnretning for overvåkning av en første systemparameter som er en funksjon av differenstrykket over pumpen.

Spesifikt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og et system for pumping av et flerfasefluid eller et fluid som har en variabel tetthet, feks. et hydrokarbonfluid, i et undersjøisk, toppside- eller et landbasert hydrokarbonprosesseringsanlegg, feks. i et hydrokarbonbrønnkompleks, et hydrokarbontransportanlegg, eller enhver annen type anlegg der hydrokarboner blir håndtert.

Bakgrunn

I konvensjonelle flerfasefluid-pumpesystemer blir normalt ett eller et flertall av systemparametere benyttet for å styre én eller et flertall av variable systemparametere for å holde pumpen innenfor en tillatt driftsregion. Systemparameterne kan feks. omfatte en parameter som er indikativ på differenstrykket over pumpen, feks. pumpesugetrykket, og de variable driftsparameterne omfatter feks. rotasjonshastigheten til pumpen og/eller strømmen av fluid gjennom en feedback-ledning fra utslippssiden til sugesiden av pumpen.

US2002/162402A1 tilkjennegir et system for bestemmelse av fluidstrømningsrater gjennom en motordrevet pumpe som er styrt med en variabelhastighetsdriver. Variabelhastighetsdriveren er benyttet for å karakterisere en pumpefluidstrømning for et flertall av motordreiemomentverdier ved et flertall av kjente pumpehastigheter. Pumpestrømningsrate, dreiemomentverdier og hastighet blir lagret og benyttet for å bestemme pumpefluidstrømning ved en målt pumpehastighet og motordreiemoment ved å interpolere mellom kjentkarakterisertfluidstrømning, dreiemoment og hastighetsverdier.

WO2005/026497A1 tilkjennegir et undersjøisk kompresjonssystem der et brønnstrømfluid strømmer i en strømningslinje fra et reservoar og inn i en separasjonsbeholder for påfølgende kompresjon i en kompressor før eksport av gass. En resirkuleringslinje er fluid forbundet ved en første ende til den komprimerte brønnstrømmen ved utløpssiden av kompressoren og ved en andre ende til brønnstrømmen ved en lokalisering mellom separasjonsbeholderen og inntakssiden av kompressoren, der nevnte resirkuleringslinje er i stand til kontrollerbart å levere fluid på grunn av tilbakeslag til kompressorinntakssiden og unngår behovet for å tilføre nevnte fluid inn i separasjonsbeholderen.

CA2586674A1 tilkjennegir en fremgangsmåte for bestemmelse av et fluidnivå og/eller uttaks-strømning under drift av en sentrifugalpumpe. Fremgangsmåten kan bli benyttet til produksjon av gass og/eller olje fra en brønn, og inkluderer en vektor-feedback-modell for å utlede verdier for dreiemoment og hastighet fra signaler som er indikative på øyeblikkelig strøm og spenning som trekkes av pumpemotoren. Kontrollere som responderer på de estimerte verdiene til pumpesystemparameterene styrer pumpen for å opprettholde fluidnivå ved pumpeinntak som er nært et optimalt nivå, eller innenfor et trygt operasjonsområde.

Driftsområdet for pumpen er generelt illustrert i et DP-Q-diagram (se figur 1). I DP-Q-diagrammet er differenstrykket over pumpen kartlagt mot den volumetriske strømmen gjennom pumpen, og den tillatte driftsregionen innenfor DP-Q-diagrammet er identifisert. Grensen mellom den tillatte driftsregionen og en ikke tillatt driftsregion er definert ved den såkalte pumpegrensekarakteristikkurven. Ved normale betingelser blir pumpen kun drevet i den tillatte driftsregionen. Dersom pumpen går inn i den ikke tillatte regionen kan imidlertid en pumpeustabilitet eller tilbakeslag forekomme, og i dette tilfellet kan pumpen bli utsatt for en mulig svikt.

Under drift av systemet kan differenstrykket over pumpen og strømmen av fluid gjennom pumpen bli overvåket. Dersom det overvåkede driftspunktet nærmer seg pumpegrensekarakteristikkurven kan en styringsventil som styrer strømmen av fluid gjennom en feedback-ledning som fører fra utslippssiden til sugesiden av pumpen bli åpnet, for derved å sikre en minste strøm av fluid gjennom pumpen.

På grunn av flerfasekarakteren til fluidstrømmen er imidlertid normalt komplekse og dyre flerfase-strømningsmålere nødvendige for å overvåke strømmen av fluid på en pålitelig måte.

Foreliggende oppfinnelse tar tak i dette problemet og et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for pumping av flerfasefluid uten behovet for flerfase-strømningsmålere.

I hydrokarbonpumpeapplikasjoner kan også gassvolumfraksjonen (GVF) og/eller tettheten i fluidet endres raskt, f.eks. på grunn av gass- og/eller væskeplugger i systemet. På den annen side vil normalt differenstrykkravene over pumpen endres relativt langsomt på grunn av langsomme endringer i produksjonsprofilen. Med store volumer av komprimerbart fluid oppstrøms og nedstrøms for pumpen, og ved å anta at plugglengder er kortere enn lengden på strømningslinjene, så vil differenstrykkravene være nokså konstante, til og med dersom pumpen opplever tetthetsvariasjoner. Som en konsekvens kan et konvensjonelt flerfasefluidpumpesystem som benytter differenstrykk over pumpen som en hovedparameter for å styre systemet ikke nødvendigvis være raskt nok til å forhindre pumpen fra å gå inn i den ikke tillatte driftsregionen.

Foreliggende oppfinnelse tar også tak i dette problemet og et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system for pumping av et flerfasefluid og en fremgangsmåte for å drive det samme som kan reagere raskt på en endring i gassvolumfraksjonen og/eller tettheten av fluidet.

Oppsummering av oppfinnelsen

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter trinnene med å:

- etablere et pumpebegrensningskarakteristikkdiagram ved å kartlegge en første systemparameter som en funksjon av en andre systemparameter som identifiserer en tillatt driftsregion for pumpen, der den første systemparameteren er en funksjon av et differenstrykk over pumpen, og der den andre systemparameteren er en funksjon av pumpedreiemomentet, - for hver første systemparameterverdi, som identifiserer en minste tillatte andre systemparameterverdi, - overvåke den første systemparameteren og identifisere den minste tillatte andre parameterverdien som tilsvarer den overvåkede første sy stemp arameterverdi en, - overvåke den andre systemparameteren og sammenligne den overvåkede andre sy stemp arameterverdi en med den identifiserte minste tillatte andre parameterverdien, og - regulere styringsventil en slik at den overvåkede andre parameterverdien ikke faller under den minste tillatte andre parameterverdien.

Systemet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det omfatter:

- en andre sensorinnretning for overvåkning av en andre systemparameter som er en funksjon av dreiemomentet til pumpen, og

- en styringsenhet som er anbrakt for å:

- motta overvåkede første systemparameterverdier fra en første sensorinnretning og, for hver overvåkede første systemparameterverdi, identifisere en minste tillatte andre systemparameterverdi, - motta overvåkede andre systemparameterverdier fra den andre sensorinnretningen og, for hver overvåkede andre systemparameterverdi, sammenligne den overvåkede andre systemparameterverdien med den identifiserte minste tillatte andre parameterverdien, og - regulere styringsventil en slik at den overvåkede andre parameterverdien ikke faller under den minste tillatte andre parameterverdien.

Ifølge oppfinnelsen blir dermed en første parameter, som er en funksjon av differenstrykket over pumpen, og en andre systemparameter, som er en funksjon av dreiemomentet til pumpen, benyttet innenfor rammeverket av en minste strømningskontrollerer for å forhindre pumpen fra å gå inn i den ikke tillatte regionen.

I stedet for å benytte en konvensjonell minste strømningsstyring benytter foreliggende oppfinnelse en minste dreiemomentstyring ved å identifisere en parameter som er en funksjon av dreiemomentet, dvs., den ovenfor diskuterte andre systemparameteren, og regulere systemet basert på denne parameteren. Dette gjør måling av strømmen gjennom pumpen overflødig fordi tilstrekkelig strømning gjennom pumpen blir sikret så lenge pumpedreiemomentet blir holdt over en forhåndsbestemt minste verdi som er en funksjon av differenstrykket over pumpen.

For hver overvåkede første systemparameterverdi, f.eks. en overvåket differenstrykkverdi, så blir en minste tillatt andre systemparameterverdi identifisert, f.eks. en minste tillatt dreiemomentverdi, der denne minste tillatte andre systemparameterverdien ikke kan bli krøpet for å sikre tilstrekkelig strømning gjennom pumpen. Når systemet drives blir den første systemparameteren overvåket og den minste tillatte andre systemparameterverdien for den overvåkede første systemparameterverdien blir identifisert. Den andre systemparameteren blir deretter overvåket og sammenlignet med den minste tillatte andre systemparameterverdien, og tilstrekkelig strømning gjennom pumpen blir opprettholdt ved å regulere styringsventilen i feedback-ledningen slik at den overvåkede andre systemparameteren ikke faller under den minste tillatte andre systemparameterverdien. Når systemet drives blir den første systemparameteren overvåket og den minste tillatte andre systemparameterverdien for den den overvåkede første systemparameterverdien blir identifisert. Den andre systemparameteren blir deretter overvåket og sammenlignet med den minste tillatte andre systemparameterverdien, og tilstrekkelig strømning gjennom pumpen blir opprettholdt ved å regulere styringsventilen i feedback-ledningen slik at den overvåkede andre systemparameteren ikke faller under den minste tillatte andre sy stemp arameterverdi en.

Oppfinnelsen er anvendbar i undersjøiske, toppside og landbaserte flerfase-fluidpumpesystemer, f.eks. hydrokarbonfluidpumpesystemer.

Den første systemparameteren kan fordelaktig være differenstrykket over pumpen.

Den andre systemparameteren kan fordelaktig være enhver av et dreiemoment for pumpen og en strøm i viklingene i motoren.

Systemet kan fordelaktig omfatte en variabel fartsdriver for drift av motoren, og trinnet med å overvåke den andre systemparameteren kan fordelaktig omfatte å ta prøve av den andre systemparameteren fra den variable fartsdriveren.

Trinnet med å identifisere en minste tillatte andre systemparameterverdi kan fordelaktig omfatte å kompensere den minste tillatte andre systemparameterverdien for minst én av de mekaniske tapene i motoren og elektriske tap mellom den variable fartsdriveren og motoren.

Trinnet med å regulere styringsventilen kan fordelaktig omfatte åpning av styringsventilen når verdien på den overvåkede andre parameteren nærmer seg den minste tillatte andre parameterverdien.

I det følgende vil utførelsesformer av oppfinnelsen bli tilkjennegitt i større detalj med referanse til de tilhørende tegningene.

Beskrivelse av tegningene

Figur 1 tilkjennegir et DP-Q-diagram som konvensjonelt benyttes for å illustrere driftsområdet for en pumpe i et fluidpumpesystem. Figur 2 tilkjennegir et diagram over en alternativ, ny måte å illustrere driftsområdet for en pumpe i et fluidpumpende system på. Figur 3 tilkjennegir et hydrokarbonfluidpumpesystem i overensstemmelse med en utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Figur 4 er et blokkdiagram som skjematisk illustrerer en fremgangsmåte for regulering av et hydrokarbonpumpesystem ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 tilkjennegir et konvensjonelt pumpebegrensningskarakteristikkdiagram 1 for en hydrokarbonpumpe der differenstrykket DP over pumpen er kartlagt som en funksjon av den volumetriske strømningen Q gjennom pumpen. Denne typen diagram blir konvensjonelt referert til som et DP-Q-diagram. Diagrammet tilkjennegir en første pumpebegrensningskarakteristikkurve 2 for en første gassvolumfraksjon, GVF1, en andre pumpebegrensningskarakteristikkurve 3 for en andre gassvolumfraksjon, GVF2, og en tredje pumpebegrensningskarakteristikkurve 4 for en tredje volumfraksjon GVF3, av hydrokarbonfluidet, der GVFKGVF2<GVF3. Hver pumpebegrensningskarakteristikkurve 2-4 omfatter en minste strømningskurveseksjon 5, en minste hastighetskurveseksjon 6 og en største hastighetskurveseksjon 7 som definerer en tillatt driftsregion 8 og en ikke tillatt driftsregion 9 for pumpen. Når GVF blir økt er det nødvendig å øke pumpehastigheten (og strømningen) for å opprettholde det samme dreiemomentet. Som vist i diagram 1 bør det operasjonelle punktet til pumpen bli forskjøvet når gassvolumfraksjonen endres fra GVF1 til GVF2 og deretter videre til GVF3, som indikert ved pilen 10.

Figur 2 tilkjennegir et alternativt pumpebegrensningskarakteristikkdiagram 11 for pumpen der differenstrykket over pumpen, DP, er kartlagt som en funksjon av pumpedreiemomentet T.

Måten etableringen av et pumpebegrensningskarakteristikkdiagram som tilkjennegitt på figur 2 gjøres på er fordelaktig fordi det har blitt avslørt at det minste pumpedreiemomentet som er nødvendig for å opprettholde et tilstrekkelig differenstrykk på over pumpen gjelder for ulike gassvolumfraksjoner og fluidtettheter. I stedet for å kreve pumpebegrensningskarakteristikkurver for ulike GVF'er eller tettheter behøver dermed kun én pumpebegrensningskarakteristikkurve 12 å bli etablert. Derfor definerer pumpebegrensningskarakteristikkurven 12 andre parameterverdier, og under disse kan pumpen oppleve en pumpeustabilitet eller pluggdannelse, uavhengig av gassvolumfraksjon og tetthet for fluidet. Kurven 12 separerer en tillatt operasjonsregion 13 fra en ikke tillatt operasjonsregion 14 for pumpen. For hver differenstrykkverdi, DPo(Plo) er det dermed mulig å identifisere en tillatt, ønsket dreiemomentverdi, To (P2o), for slik å etablere en pumpeoperasjonskurve 15 i den tillatte operasjonsregionen 13 posisjonert i en forhåndsbestemt, sikker avstand fra pumpebegrensningskarakteristikkurven 12. For hver differenstrykkverdi DP0(Plo) kan dreiemomentverdien T0(P20) bli benyttet som et settpunkt eller målverdi for dreiemomentet, eller som en minste tillatt dreiemomentverdi.

Under normal drift av pumpen vil motorstrømmen i motoren som driver pumpen, dvs., strømmen som går gjennom viklingene i pumpemotoren, generelt være proporsjonale med pumpedreiemomentet. I stedet for å kartlegge differenstrykket mot dreiemomentet kan dermed differenstrykket alternativt bli kartlagt mot viklingsstrømmen i pumpemotoren, I, som indikert på figur 2.

Fremgangsmåten for drift av et fluidpumpesystem ifølge oppfinnelsen omfatter trinnet med å etablere et pumpebegrensningskarakteristikkdiagram 11 av typen som er tilkjennegitt på figur 2ved å kartlegge en første systemparameter Pl som en funksjon av en andre systemparameter P2som identifiserer en tillatt operasjonsregion 13 for pumpen, der den første systemparameteren Pl er en funksjon av et differenstrykk over pumpen, og der den andre systemparameteren P2 er en funksjon av dreiemomentet som virker på pumpeakslingen. Som diskutert ovenfor kan den første parameteren Pl være differenstrykket som er målt over pumpen, og den andre systemparameteren P2 kan være dreiemomentet T som virker på pumpeakslingen, eller alternativt, motorstrømmen i pumpemotoren. Fremgangsmåten omfatter ytterligere trinnet med å identifisere en minste tillatte andre parameterverdi P2ofor hver første parameterverdi Plo. Settet av minste tillatte verdier P2okan bli definert ved den ovenfor diskuterte pumpeoperasjonskurven 15. Settet med minste tillatte andre parameterverdier P2okan f.eks. omfatte en minste tillatt pumpeakslingsdreiemomentverdi, To, eller en minste tillatte pumpemotorstrømverdi Io for hver differenstrykkverdi DPo, som indikert på figur 2.

Med en gang det er satt blir settet med minste tillatte andre systemparameterverdier P2olagret i systemet for å tilveiebringe referanseverdier under dets drift.

Figur 3 tilkjennegir et hydrokarbonfluidpumpesystem 16 ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Systemet omfatter en pumpe 17 som har en sugeside 18 og en utslippside 19. Pumpen 17 kan fordelaktig være en helikoaksial (HAP) eller sentrifugaltype pumpe. Systemet 16 omfatter ytterligere en elektrisk motor 20 for å drive pumpen 17 via en aksling 21. Motoren 20 er en variabelhastighetsmotor som blir styrt av en variabelfartsdriver, VSD 22. Systemet 1 omfatter også en returlinje 23 som tilveiebringer en feedback-ledning for hydrokarbonfluidet fra utslippssiden 19 til sugesiden 18 for pumpen 17, og en kontroll ventil 24 for å styre strømningen av hydrokarbonfluid gjennom returlinjen 23. Systemet omfatter ytterligere en kontrollenhet 25 som tilveiebringer styringssignaler for styringsventilen 24 via en signalledning 26.

For å kunne overvåke den første parameteren Pl, dvs., parameteren som er indikativ på differenstrykket over pumpen 17, så omfatter systemet 16 en første målings- eller sensorinnretning 27. Denne sensorinnretningen 27 kan være en trykksensor som er anbrakt for å overvåke differenstrykket DP over pumpen 17.

For å kunne overvåke den andre parameteren P2, dvs., parameteren som er indikativ for pumpedreiemomentet, så omfatter systemet 16 også en andre målings- eller sensorinnretning 28. Den andre sensorinnretningen 28 kan være en dreiemomentsensor som er anbrakt for å overvåke dreiemomentet T som virker på akslingen 21, eller alternativt, en strømsensor som er anbrakt for å overvåke motorstrømmen I.

De overvåkede første og andre parameterverdiene blir brakt videre fra sensorinnretningene 27, 28 til styringsenheten 25 via signalleder 29.

Når den andre parameteren P2 blir overvåket blir den mest nøyaktige parameterverdien oppnådd ved å måle pumpedreiemomentet direkte på akslingen 21.1 undersjøiske applikasjoner er imidlertid dette ikke nødvendigvis en god mulighet fordi overflatesignalledninger kan ha båndbredderatinger som utelukker effektiv overføring av dreiemomentsignalet. Derfor kan det være fordelaktig å ta prøve av den andre parameteren P2 fra variabelhastighetsdriveren 22.1 variabelhastighetsdriveren 22 er signaler som er indikative på akslingsdreiemomentet enkelt tilgjengelige. Pumpedreiemomentet kan f.eks. enkelt bli beregnet fra effekten og pumpehastigheten med den følgende funksjonen:

der dreiemomentet T er gitt i Nm, effekten P i kW og pumpehastigheten N i omdreininger per minutt.

Signalene fra variabelhastighetsdriveren 22 blir også prøvetatt med relativt høy prøvetagningshyppighet som gjør det mulig å realisere et lett reagerende styringssystem. I undersjøiske pumpesystemer er videre variabelhastighetsdriveren generelt mer tilgjengelig enn pumpe-motor-oppsettet fordi

variabelhastighetsdriveren normalt er posisjonert på toppsiden, dvs., over havoverflaten.

Dersom den andre systemparameteren P2 blir prøvetatt fra

variabelhastighetsdriveren 22 blir de overvåkede andre parameterverdiene fordelaktig overført fra variabelhastighetsdriveren 22 til styringsenheten 25 via signallederen 30.

I det følgende vil en fremgangsmåte for drift av systemet 16 bli diskutert med referanse til figur 4. Fremgangsmåten omfatter trinnet med å overvåke den første systemparameteren Pl og, for hver overvåkede første systemparameterverdi Plm, identifisere den minste tillatte andre parameterverdien P2o, f.eks. ved å benytte de ovenfor diskuterte pumpeoperasjonskurven 15 (ref. figur 2). På figur 4 er dette trinnet illustrert med referansenummer 31. Som diskutert ovenfor kan den minste tillatte andre parameterverdien P20for eksempel være relatert til pumpedreiemomentet T0eller til motorstrømmen I0, avhengig av hvilken parameter som blir valgt som den andre systemparameteren.

Fremgangsmåten omfatter ytterligere trinnet med å overvåke den andre systemparameteren P2 og, for hver overvåkede andre systemparameterverdi P2m, sammenligne verdien med den tidligere identifiserte minste tillatte andre parameterverdien P20. På figur 4 er dette trinnet illustrert med referansenummer 32. Slik som indikert med den brutte linjen på figur 4 kan den overvåkede andre parameterverdien P2mbli sammenlignet direkte med den minste tillatte andre parameterverdien P2o. Dersom den andre parameteren P2 blir prøvetatt fra variabelhastighetsdriveren 22 kan imidlertid mekaniske tap i motoren og elektriske tap i kabler og transformatorer mellom variabelhastighetsdriveren og motoren fordelaktig ble kompensert for før trinnet med sammenligning av den overvåkede andre parameterverdien P2mmed den minste tillatte andre parameterverdien P2o. Mekaniske tap i motoren 20 og/eller pumpen 17 kan f.eks. bli beregnet basert på rotasjonshastigheten N til pumpen, slik som illustrert ved referansenummer 33, og elektriske tap kan bli beregnet basert på effekten P og pumpehastigheten N, slik som illustrert med referansenummer 34.

Fremgangsmåten omfatter endelig trinnene med å beregne et styringsventil-styringssignal Svaive basert på forskjellen mellom den overvåkede andre systemparameteren P2mog den minste tillatte andre parameterverdien P2o, og ved å benytte styringsventil-styringssignalet Svaivefor å regulere styringsventilen 24 slik at den overvåkede andre parameteren ikke faller under den minste tillatte andre parameterverdien. Spesielt er styringsventil-styringssignalet Svaivesatt for å åpne styringsventilen 24 når den overvåkede andre parameterverdien P2mnærmer seg den minste tillatte andre parameterverdien P2o, for slik å hindre at den andre systemparameteren kryper under den minste tillatte andre parameterverdien P2o.

Som tidligere diskutert varierer differenstrykket over pumpen 20 normalt relativt langsomt på grunn av store volumer med hydrokarbonfluid oppstrøms og nedstrøms for pumpen. Imidlertid kan gassvolumfraksjonen og/eller tettheten av hydrokarbonfluidet endre seg raskt, f.eks. på grunn av gass- og /eller væskeplugger i systemet. Dermed kan pumpedreiemomentet også endre seg relativt hurtig. For å gjøre systemet i stand til å reagere raskt overfor en endring i gassvolumfraksjonen og/eller tettheten av fluidet kan det derfor være fordelaktig å prøveta den andre systemparameteren P2 ved å benytte en høyere prøvetagningsfrekvens enn den første systemparameteren Pl.

I den foregående beskrivelsen har ulike aspekter av oppfinnelsen blitt beskrevet med referanse til den illustrerende utførelsesformen. Av forklaringsformål ble spesifikke tall, systemer og konfigurasjoner dratt frem for å tilveiebringe en grundig forståelse av oppfinnelsen og dens virkemåter. Imidlertid er ikke denne beskrivelsen ment å skulle være ansett som begrensende på noen måte. Ulike modifiseringer og variasjoner av den illustrerende utførelsesformen, i tillegg til andre utførelsesformer av apparatet, som er åpenbare for fagfolk på området som gjenstanden som er tilkjennegitt tilhører er ansett å ligge innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Claims

1. Fremgangsmåte for drift av et system (16) for pumping av et fluid, der systemet (16) omfatter: - en pumpe (17) som omfatter en sugeside (18) og en utslippsside (19), - en motor (20) for drift av pumpen (17), der denne motoren (20) er drivende forbundet med pumpen (17) via en aksling (21), - en returlinje (23) som tilveiebringer en feedback-ledning for fluidet fra utslippssiden (19) til sugesiden (18), og - en styringsventil (24) for styring av strømmen av fluidet gjennom returlinjen (23), der denne fremgangsmåten omfatter trinnene med å: - etablere et pumpebegrensningskarakteristikkdiagram (11) ved å kartlegge en første systemparameter (Pl) som en funksjon av en andre systemparameter (P2) som identifiserer en tillatt driftsregion (13) for pumpen (17), der den første systemparameteren (Pl) er en funksjon av et differenstrykk over pumpen (17), og der den andre systemparameteren (P2) er en funksjon av pumpedreiemomentet, - for hver første systemparameterverdi (P2o), som identifiserer en minste tillatte andre systemparameterverdi (P2o), - overvåke den første systemparameteren (Pl) og identifisere den minste tillatte andre parameterverdien (P2o) som tilsvarer den overvåkede første systemparameterverdien (Plm), - overvåke den andre systemparameteren (P2) og sammenligne den overvåkede andre systemparameterverdien (P2m) med den identifiserte minste tillatte andre parameterverdien (P2o), og - regulere styringsventilen (24) slik at den overvåkede andre parameterverdien (P2m) ikke faller under den minste tillatte andre parameterverdien (P2o).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der den første systemparameteren (Pl) er et differenstrykk over pumpen (17).

3. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 og 2, der den andre systemparameteren (P2) er enhver av et dreiemoment (T) for pumpen (2) og en strøm (I) i viklingene i motoren (20).

4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, der systemet (16) omfatter en fartsdriver (22) for drift av motoren (20), og der trinnet med overvåkning av den andre systemparameteren (P2) omfatter å ta prøve av den andre systemparameteren (P2) fra den variable fartsdriveren (22).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, der trinnet med å identifisere en minste tillatte andre systemparameterverdi (P2o) omfatter å kompensere den minste tillatte andre systemparameterverdien (P2o) for minst én av mekaniske tap i motoren (20) og/eller pumpen (17), og elektriske tap mellom den variable fartsdriveren (22) og motoren (20).

6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, der trinnet med å regulere styringsventilen (24) omfatter å åpne styringsventilen (24) når verdien av den overvåkede andre parameteren (P2m) nærmer seg den minste tillatte andre parameterverdien (P2o).

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, der nevnte fluid er et hydrokarbonfluid.

8. System (16) for pumping av et fluid, omfattende: - en pumpe (17) som omfatter en sugeside (18) og en utslippsside (19), - en motor (20) for drift av pumpen (17), der denne motoren (20) er drivende forbundet med pumpen (17) via en aksling (21), - en returlinje (23) som tilveiebringer en feedback-ledning for fluidet fra utslippssiden (19) til sugesiden (18), og - en styringsventil (24) for styring av strømmen av fluidet gjennom returlinjen (23), og - en første sensorinnretning (27) for overvåkning av en første systemparameter (Pl) som er en funksjon av differenstrykket over pumpen (17), karakterisert vedat det omfatter: - en andre sensorinnretning (28) for overvåkning av en andre systemparameter (P2) som er en funksjon av dreiemomentet til pumpen (17), og - en styringsenhet (25) anbrakt for å: - motta overvåkede første systemparameterverdier (Plm) fra den første sensorinnretningen (27) og, for hver overvåkede første systemparameterverdi (Plm), identifisere en minste tillatte andre systemparameterverdi (P20), - motta overvåkede andre systemparameterverdier (P2m) fra den andre sensorinnretningen (27) og, for hver overvåkede andre systemparameterverdi (Plm), sammenligne den overvåkede andre systemparameterverdien (P2m) med den identifiserte minste tillatte andre parameterverdien (P2o), og - regulere styringsventilen (24) slik at den overvåkede andre parameterverdien (P2m) ikke faller under den minste tillatte andre parameterverdien (P2o).