NO338273B1 - Integrert loggeverktøy for borehull - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt innretninger og fremgangsmåter for måling av jordformasjonsegenskaper, hvor målingene kan gjøres under boring eller under utførelse av en kabelmåling.

En anordning for logging-under-boring (Logging-While-Drilling apparatus, LWD) er i vanlig bruk i borehull for å utføre målinger. En kjent LWD-anordning kan inkludere en kombinasjon av måleinnretninger som gjør det mulig å fremskaffe et antall forskjellige målinger kun ved bruk av én anordning. Det er f.eks. vanlig å bruke en kombinasjon av tre måleinnretninger i en anordning som kalles trippel-combo. Den kjente trippel-combo gjør det mulig å utføre målinger av resistivitet, nøytronporøsitet, formasjonens bulktetthet, formasjonens fotoelektriske faktor og naturlig gammastråling. Alternativt kan kombinasjonen av måleinnretninger eventuelt brukes i en annen loggekonfigurasjon, så som f.eks. i en kabelloggean-ordning.

US 2002/153481 beskriver et system og en fremgangsmåte for å detektere strålingsfenomener i et område som omgir et borehull som krysser en jordformasjon. Et loggeinstrument er utstyrt med kombinerte strålingsdetektorer som tilveiebringer flere målinger ved samme aksielle posisjon langs instrumentaksen uten at noen deler roterer inne i instrumentet. Skjermede eller segmenterte detektorer gir asimut fokusert detektorfølsomhet. En styrbar strålingskilde er eventuelt anbrakt på instrument for å gi undergrunns-bestråling. Det er også beskrevet anvendelse av radioaktivt materiale sammen med et loggeinstrument for å bestemme underjordiske strømnings og reservoar-egenskaper.

US 20030080 beskriver en integrert, enkeltkrage for et måling under-boring-verktøy som omfatter formasjonssensorer, retningssensorer, trykksensorer, en slampuls-telemetri-enhet og en turbin-generator for kraftproduksjon som er utformet i et enkelt hylse-hus som ikke er lengre enn et standard vekt-rør.

US 20030137302 beskriver systemer og fremgangsmåter for nedihullskommunikasjon og måling som anvender et forbedret metallisk rørformet langstrakt legeme med rørformede vegger og en sentral utboring innrettet for å motta et innføringsverktøy. Det rørformede legemet inkluderer slissede områder som muliggjør signaloverføring og / eller mottak av signaler. Hydraulisk isolasjon mellom innsiden og utsiden av den rørformede legemet er anordnet over de slissede områdene. Et innføringsverktøy er konfigurert med en modulator for sanntids trådløs kommunikasjon med overflaten og / eller et annet eksternt nedihullsverktøy. Videre er det beskrevet en fremgangsmåte for å måle en formasjonsegenskap ved bruk av et innføringsverktøy innrettet med et utskiftbart endesegment for multi-modus nedihulls transport. Videre er en fremgangsmåter for å tette en åpning på overflaten av et rør med et langstrakt legeme med rørformede vegger og en sentral utboring beskrevet.

US 5508514 beskriver en brønnloggeanordning med en pute,karakterisertved at puten har en kjernesensor med en gammastrålekilde og to detektorer adskilt med et mellomrom i lengderetningen, og en andre sensor av forskjellig type plassert i nevnte rom, fortrinnsvis en mikro-resistivitetssens med elektroder.

US 5528556 beskriver en kombinasjons -brønnloggeanordning innrettet til å beveges inne i et borehull for å måle egenskapene til geologiske formasjoner som borehullet går igjennom. Anordningen i henhold til oppfinnelsen omfatter en rekke langstrakte loggeseksjoner montert ende mot ende, som omfatter en første seksjon innrettet til å opprettholdes med en fremfører anvendt mot borehullets vegg, en andre seksjon omfatter et legeme, og en målepute innrettet til å være i radial avstand fra legemet for anvendelse mot nevnte vegg, en tredje seksjon som er innrettet til å holdes plass fra nevnte vegg, der et første og et andre hengsel som forbinder den andre seksjon til den første og tredje seksjon tillater henholdsvis respektive helningsvinkler mellom den andre seksjon og den første og den tredje seksjonen.

På grunn av tekniske skranker ved montering av de tre måleinnretninger i

en enkelt LWD-anordning, må trippel-comboen ha en minimumslengde som generelt måler ca. 18 meter. Lengden av trippel-comboen kan være en skranke for ad-komst til visse omgivelser, eksempelvis en omgivelse hvor borehullet beskriver en kurve.

I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en anordning for måling av karakteristika i jordformasjoner som omgir et borehull. Anordningen omfatter en resistivitetsmåleinnretning som har et mangfold av antenner med avstand mellom hverandre i en lengderetning av anordningen. Anordningen omfatter videre en nøytronmåleinnretning som omfatter minst én nøytronkilde og minst én nøytron-detektor, idet hver av nøytrondetektorene har en avstand fra nøytronkilden i leng deretningen av anordningen. Mangfoldet av antenner er sammenflettet med nøy-tronmåleinnretningen, for å redusere en total lengde av anordningen, og for å gjøre det mulig å måle et bestemt område av jordformasjonen samtidig ved bruk av nøytronmåleinnretningen og resistivitetsmåleinnretningen.

I en første foretrukket utførelse omfatter anordningen videre en første flerhet av gammastråledetektorer som er sammenflettet med nøytronmåleinnretnin-gen, idet hver i den første flerhet av gammastråledetektorer har en avstand fra nøytronkilden i lengderetningen av anordningen.

I en annen foretrukket utførelse omfatter anordningen en detektor for naturlige gammastråler, hvor detektoren for naturlige gammastråler har en avstand fra nøytronkilden i lengderetningen av anordningen.

I en tredje foretrukket utførelse er nøytronmåleinnretningen i lengderetningen lokalisert på en bakre side av anordningen i forhold til detektoren for naturlige gammastråler, idet den bakre side er definert i forhold til en bevegelse av anordningen i borehullet.

I en fjerde foretrukket utførelse omfatter anordningen videre en gamma-stråleinnretning som omfatter minst én gammastrålekilde og en annen flerhet av gammastråledetektorer, idet hver i den annen flerhet av gammastråledetektorer har en avstand fra gammastrålekilden i lengderetningen av anordningen.

I en femte foretrukket utførelse er nøytronmåleinnretningen i lengderetningen lokalisert på den bakre side av anordningen i forhold til gammastrålemåleinnretningen.

I en sjette foretrukket utførelse omfatter nøytronmåleinnretningen en pulset nøytronkilde.

I en sjuende foretrukket utførelse omfatter anordningen videre en nøytron-monitor for å måle en avgitt effekt fra nøytronkilden.

I en åttende foretrukket utførelse omfatter nøytronmåleinnretningen en kjemisk nøytronkilde.

I en niende foretrukket utførelse omfatter anordningen videre en røntgen-strålemåleinnretning, idet røntgenstrålemåleinnretningen omfatter minst en rønt-genstrålekilde og en røntgenstråledetektor, idet røntgenstråledetektoren har en avstand fra røntgenstrålekilden i lengderetningen av anordningen.

I en tiende foretrukket utførelse omfatter anordningen videre en lydmåleinn-retning.

I en ellevte foretrukket utførelse omfatter anordningen videre en slamtrykksensor.

I en tolvte foretrukket utførelse omfatter anordningen videre minst en galvanisk resistivitetssensor.

I en trettende foretrukket utførelse omfatter anordningen videre minst en skråstilt antennespole for å utføre en elektromagnetisk måling med retningssensitivitet.

I en fjortende foretrukket utførelse er anordningen montert i et verktøy for logging-under-boring.

I en femtende foretrukket utførelse er anordningen montert i et kabellogge-verktøy.

I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en anordning for måling av karakteristika i jordformasjoner som omgir et borehull. Anordningen omfatter en resistivitetsmåleinnretning som har et mangfold av antenner med avstand mellom hverandre i en lengderetning av anordningen, og en gammastrålemåleinnretning som omfatter i det minste en gammastrålekilde og en flerhet av gammastråledetektorer, idet hver i flerheten av gammastråledetektorer er ved en avstand fra gammastrålekilden i lengderetningen av anordningen. Mangfoldet av antenner er sammenflettet med gammamåleinnretningen, for å redusere en total lengde av anordningen og for å gjøre det mulig å måle et bestemt område av jordformasjonen samtidig ved bruk av gammamåleinnretningen og resistivitetsmåleinnretningen.

I et tredje aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for prosessering av data fra et brønnloggeverktøy som bærer minst en nøytronkilde, en nøy-trondetektor og en gammastråledetektor. Fremgangsmåten omfatter telling av utgangssignaler respektivt fra hver detektor, som en funksjon av en asimutal posisjon av loggeverktøyet, telling respektivt for hver detektor de tellede utgangssignaler for en asimutal posisjon, som en funksjon av en ankomsttid for utgangssignalet, og telling respektivt for hver gammastråledetektor de tellede utgangssignaler for en asimutal posisjon som en funksjon av en pulshøyde av utgangssignalet.

Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet til å tilveiebringe en anordning for måling av karakteristika til jordformasjoner som omgir et borehull, som omfatter: en resistivitetsmåleinnretning som har et mangfold av antenner med avstand mellom seg i en lengderetning av anordningen;

en nøytronmåleinnretning som omfatter minst en nøytronkilde og minst en nøytrondetektor, idet hver av nøytrondetektorene er i en avstand fra nøytronkilden i lengderetningen av anordningen;

hvor mangfoldet av antenner er sammenflettet med nøytronmåleinnretnin-gen slik at minst en antenne i resistivitetsmåleinnretningen delvis overlapper nøytronkilden, og at minst en annen antenne i resistivitetsmåleinnretningen delvis overlapper nøytrondetektoren, og

hvor en skjermingsinnretning er plassert mellom den minst ene nøytronkilden og den minst ene nøytrondetektoren.

Andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende be-skrivelse og de vedføyde krav.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i nærmere detalj med henvisning til de led-sagende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et verktøy for logging-under-boring ifølge kjent teknikk; Fig. 2 inneholder en illustrasjon av en første eksemplifiserende anordning i henhold til oppfinnelsen; Fig. 3 inneholder en illustrasjon av en annen eksemplifiserende anordning i henhold til oppfinnelsen; Fig. 4 inneholder en illustrasjon av en eksemplifiserende utførelse av en gammastråleseksjon; Fig. 5 inneholder en illustrasjon av en eksemplifiserende utførelse av en nøytronporøsitetsseksjon; Fig. 6 inneholder en illustrasjon av en eksemplifiserende utførelse for en sig-nalprosessering i henhold til oppfinnelsen; og Fig. 7 inneholder en illustrasjon av en tredje eksemplifiserende anordning i henhold til oppfinnelsen.

Generell oversikt over kjent teknikk

Kjente trippel-combo-innretninger kan utføre et antall målinger, som det vil bli beskrevet i den følgende oversikt over målinger. Visse målinger kan være spesi-fikke for trippel-combo implementert på en kabel eller på en LWD. Det antas at de beskrevne målinger er kjent av en person med fagkunnskap innen teknikken, og det gis derfor her ingen detaljert forklaring av hver måling.

Formasjonsresistivitetsmålinger kan utføres i henhold til én eller flere av de følgende fremgangsmåter: direkte resistivitetsmåling (typisk kabel);

induksjonsmåling (typisk kabel);

forplantningsresistivitet (typisk LWD).

Nøytronporøsitetsmålinger kan fremskaffes ved bruk av én eller flere av de følgende metoder. Målinger fremskaffes fra deteksjon av spredte nøytroner med nøytrondetektorer. To typer av porøsiteter kan måles: termiske og epitermiske porøsiteter. Distinksjonen mellom termiske og epitermiske porøsiteter kan gjøres i avhengighet av de detektorer som brukes. En termisk detektor kan detektere både epitermiske og termiske nøytroner, idet de sistnevnte generelt er mer tallrike enn de førstnevnte. En epitermisk kan kun detektere epitermiske nøytroner. Målemetodene er som følger: måling av termisk nøytronporøsitet ved bruk av en kjemisk nøytronkilde;

måling av epitermisk nøytronporøsitet ved bruk av en kjemisk nøytronkilde;

måling av epitermisk nøytronporøsitet ved bruk av en pulset nøytron-generator;

måling av termisk nøytronporøsitet ved bruk av en pulset nøytrongenerator. Målinger av nøytronporøsitet kan alternativt fremskaffes ved bruk av en nøy-tronkilde, eksempelvis en kjemisk nøytronkilde eller en pulset nøytronkilde, og ved måling av de nøytroninduserte gammastråle-tellehastigheter med én eller flere gammastråledetektorer.

Målinger av formasjonens bulktetthet kan fremskaffes fra Comptonspredning av gammastråler.

Målinger av formasjonens fotoelektriske faktor (photoelectric factor, PEF) kan fremskaffes fra en spektralfordeling av spredte gammastråler. PEF-målingene kan utføres ved bruk av det samme utstyr som for målinger av formasjonens bulktettet. PEF kan muliggjøre identifikasjon av en formasjons litologi. Det er basert på den fotoelektriske absorpsjon av Compton-spredte gammastråler, hvilken er svært sensitiv overfor det faktiske atomnummer til grunnestoffene i formasjonen.

Målinger av naturlige gammastråler

Fig. 1 illustrerer et typisk rotasjonsboreriggsystem 5 som har en eksemplifiserende anordning for LWD som er kjent fra kjent teknikk, hvilken gjør det mulig å utføre målinger av resistivitet, nøytronporøsitet, formasjonens bulktetthet, formasjonens fotoelektriske faktor og naturlige gammastråler. Illustrasjonen viser forskjellige seksjoner av riggsammenstillingen, og varierende målestokker har blitt brukt mellom de forskjellige seksjoner, for å oppnå en enklere forståelse. Nedihullsmålin-ger utføres av måleinnretninger som er plassert i og/eller på et vektrør 20. Slike målinger kan lagres i minneanordninger i nedihullsmåleinnretningene, eller kan overføres med telemetri til overflaten via konvensjonelle LWD-telemetrianordnin-ger og -fremgangsmåter. For dette formål mottar en datasignaleringsinnretnings-modul 23 signaler fra måleinnretninger i vektrøret 20, og sender dem med telemetri via slam løpet i borestrengen 6 og til sist til overflateinstrumentering 7 via en trykksensor 21 i et standrør 15.

Boreriggen 5 inkluderer en motor 2 som dreier en kelly 3 ved hjelp av et rotasjonsbord 4. Borestrengen 6 inkluderer seksjoner av borerør som er forbundet ende-mot-ende til kellyen, og som dreies av denne. Vektrøret 20 ifølge denne oppfinnelse, så vel som andre konvensjonelle vektrør og andre LWD-verktøy, er inn-festet til borestrengen 6. Slike vektrør og verktøy danner en bunnhullsboresam-menstilling mellom borestrengen 6 og en borkrone 30.

Når borestrengen 6 og bunnhullssammenstillingen dreies, borer borkronen 30 et borehull 9 gjennom jordformasjoner 32. Et ringrom 10 er avgrenset som et parti av borehullet 9 mellom utsiden av borestrengen 6, inkludert bunnhullssammenstillingen, og jordformasjonene 32.

Borefluid eller "slam" presses ved hjelp av en pumpe 11 fra en slamgrop 13 via standrøret 15 og et roterende injektorhode 17 gjennom et hult senter i kellyen 3 og borestrengen 6 til borkronen 30. Slammet virker slik at det smører borkronen 30 og fører borehullskaks oppover til overflaten via ringrommet 10. Slammet avlev-eres til slamgropen 13, hvor det separeres fra borehullskaks og lignende, avgas-ses, og returneres til borestrengen for fornyet anvendelse.

Vektrøret 20, dvs. det verktøy som omfatter resistivitetsantenner 40, utfører målinger av forplantningsresistivitet og bestemmer formasjonens resistivitet.

Nøytronporøsitet kan bestemmes ved deteksjon av nøytroner som emitteres fra nøytronkilden 41 og som spres tilbake til nøytrondetektorer 42.

Formasjonens bulktetthet kan fremskaffes fra Comptonspredning av gammastråler. Gammastrålene emitteres av en gammastrålekilde 43 og detekteres av gammatråledetektorer 44.

Formasjonens fotoelektriske faktor kan fremskaffes ved bruk av den samme gammastrålekilde 43 og gammastråledetektorene 44 ved å se på en spektralfordeling av tilbakespredte gammastråler.

Den fotoelektriske faktor kan brukes til å identifisere formasjonens litologi. En detektor 45 for naturlige gammastråler kan brukes til å måle naturlige gammastråler i borehullet.

Valgfrie stabilisatorer 46 kan være montert på den ytre periferi av verktøyet, for å holde verktøyet sentrert i borehullet 9.

Innretninger for måling av nøytroner og resistivitet lagt oppover hverandre

Fig. 2 viser et eksempel på et verktøy 205 i henhold til oppfinnelsen. Verk-tøyet 205 bruker kjemiske kilder, dvs. en kjemisk nøytronkilde 200 og en kjemisk gammastrålekilde 201.

Nøytronporøsitetsseksjon

Den kjemiske nøytronkilde 200 produserer nøytroner som til slutt spres tilbake til nøytrondetektorene 202. Resultatene av målinger fra nøytrondetektorene 202 kan brukes til å bestemme nøytronporøsiteten.

En typisk kjemisk nøytronkilde er kilden<241>AmBe, hvilken frembringer et spektrum av høyenerginøytroner gjennom den nukleære reaksjon av alfapartikler som emitteres ved 241 Am svekking med<9>Be, som vist i den følgende reaksjon:

<4>He +<9>Be -><12>C + n

Det kan alternativt brukes en kilde av<252>Cf. Den sistnevnte kilde produserer nøytroner som en følge av den spontane visjon av den tunge kjerne i<252>Cf.

Gammatetthetsseksjon

I en gammatetthetsseksjon i verktøyet 205, produserer den kjemiske gammastrålekilde 201 gammastråler som spres tilbake til gammastråledetektorer 203. Selv om to gammastråledetektorer 203 er vist på fig. 2, forstås det at dette kun er et eksempel, og antallet av gammastråledetektorer 203 godt kan være forskjellig. Videre forstås det at posisjonen til gammastråledetektorene 203 "nedenfor" gammastrålekilden 203 på fig. 2 kan varieres i forhold til gammastrålekilden 201, eksempelvis til en posisjon "ovenfor" gammastrålekilden 203. Uttrykkene "nedenfor" og "ovenfor" brukes her kun i den ramme som er gitt av figuren, og er ikke tiltenkt å gi en absolutt orientering av verktøyet når det er i bruk, det er eksempelvis ikke meningen at uttrykkene "nedenfor" og "ovenfor" nødvendigvis viser til en orientering som er gitt av gravitasjonen eller en hvilken som helst annen retning. Resultatene av målingene fra gammastråledetektorene 203 kan brukes til å bestemme formasjonens bulktetthet og formasjonens fotoelektriske faktor.

Det bør legges merke til at nøytronkilden aktiverer formasjonen, hvilket for-årsaker forsinket gammastråleemisjon. For å unngå at den forsinkede gammastråleemisjon registreres av gammastråledetektorene i verktøyet, må gammastråledetektorene være lokalisert i en fremre posisjon i verktøyet, dvs. en posisjon som er i fronten av verktøyet når verktøyet beveges under loggeoperasjonen. LWD-logging gjøres typisk under boring, dvs. at detektorene bør være lokalisert på en nedhulls side av verktøyet for å være den første på verktøyet som "ser" en gitt sone i formasjonen som bores.

I det store flertall av tilfeller gjøres kabellogging under bevegelse av verktøy-et fra bunnen til toppen i en opphulls retning, dvs. at verktøyet først senkes i borehullet og at logging gjøres mens verktøyet trekkes ut av hullet. I dette tilfelle er det foretrukket at en hvilken som helst måling som har en indirekte påvirkning på en annen måling gjennom formasjonsaktivering er lokalisert på nedhulls side, dvs. ved en bakre side av verktøyet, for å minimere dens innvirkning.

Det kan imidlertid være andre betraktninger som krever at rekkefølgen av målingene bør forandres.

Et typisk element for den kjemiske gammastrålekilde 201 kan være<137>Cs.

Gammastråledetektorene 203 kan fortrinnsvis være montert bak valgfrie stabilisatorer 207 som er forsynt med gammastrålevinduer. Dette tilveiebringer en optimal formasjonskontakt samtidig som det minimerer en absorpsjon av gammastråler i stabilisatorene 207.

En typisk distanse mellom de to gammastråledetektorer 203 og gammastrålekilden 201 kan typisk variere mellom henholdsvis 0,12 og 024 m når gammastråledetektorene 203 er relativt nær gammastrålekilden 201 og respektivt 0,30 til 0,55 m når gammastråledetektorene 203 er lenger bort fra gammastrålekilden 201.

Fig. 4 viser en detaljert eksemplifiserende utførelse av en gammatetthetsseksjon, dvs. et tetthetsverktøy 400 inne i et borehull 401 som penetrerer en jordformasjon 402. Tetthetsverktøyet 400 omfatter et vektrør 403. Vektrøret 403 inneholder et chassis 404 som avgrenser en slamkanal 405. Stabilisatorer 406 og 407 er montert på vektrøret 403 og tilveiebringer en forbedret kontakt mellom tetthets-verktøyet 400 og formasjonen 402. Den forbedrede kontakt kan redusere virknin-gen av gammastråletransport i slam som strømmer gjennom borehullet mellom vinduene og formasjonen. En gammastrålekilde 408 er montert i vektrøret 403. Det forstås at gammastrålekilden 408 også kan være montert i chassiset 404 istedenfor i vektrøret 403.

Gammastråler som emitteres fra gammastrålekilden 408 passerer mot formasjonen 407 gjennom et vindu 409 av materialet med lav tetthet. Bruken av vinduet 409 kan alternativt gjøres valgfri hvis det brukes et passende materiale i stabilisatoren 407, for å la gammastrålene passere fra kilden 408 til formasjonen 402. Gammastråler spres på formasjonen og detekteres av minst 2 detektorer 410 og 411 som er montert bak vinduene 412 og 413, eller alternativt bak stabilisatoren 407, som er laget av et materiale som er passende til å la gammastrålene passere. En direkte passasje av gammastrålene fra kilden 408 til én av detektorene 410 eller 411 kan forhindres ved å skjerme med et materiale 414 med høy tetthet, så som f.eks. wolfram.

Gammastrålekilden kan alternativt erstattes av en elektronisk kilde for rønt-genstråler. Røntgenstråler og gammastråler kan ikke skjelnes fra hverandre hvis de har den samme energi. Røntgenstråler kan produseres ved hjelp av tradisjo-nelle røntgenrør som er koplet til en høyspenningsforsyning. Røntgenstråler kan alternativt genereres av en innretning så som en lineær elektronakselerator eller en sirkulær akselerator, så som en betatron. Selv om målingene (skjerming, detek- toravstand, vinduer, osv.) må tilpasses ved bruk av en forskjellig innretning, forblir den grunnleggende måling den samme.

Resistivitetsseksjon

Resistivitetsantenner 204 er posisjonert på verktøyet 205 for i det minste delvis å overlappe nøytrondetektorene 202. Resistivitetsantennene brukes til å ut-føre målinger av forplantningsresistivitet. Typiske målefrekvenser er 400 kHz og 2 MHz, men andre, høyere og/eller lavere, frekvenser, kan brukes for å oppnå forskjellige målekarakteristika.

Seksjon for naturlige gammastråler

En detektor 206 for naturlige gammastråler er posisjonert mot et ytterparti av verktøyet 205, motsatt det ytterparti som bærer nøytronmåleinnretningene 200 og 202 og resistivitetsantennene 204.

Detektoren 206 for naturlige gammastråler bør fortrinnsvis være posisjonert

i en tilstrekkelig avstand fra nøytronkilden 200, for å redusere deteksjonen av gammastråler fra de gammastråler som er forårsaket av nøytroner som emitteres av nøytronkilden 200.

Gammastråledetektoren er fortrinnsvis posisjonert til å være foran nøytron-kilden under målingen, dvs. til å være i en posisjon på verktøyet som er fremst ved en bevegelse av verktøyet, slik at den ikke påvirkes av aktiveringen av materialer i formasjonen og det nedoverstrømmende slam, forårsaket av nøytronkilden 200.

I tillegg bør detektoren for naturlige gammastråler også ha en tilstrekkelig avstand fra gammastrålekilden 201 til å unngå måling av gammastråler som emitteres fra gammastrålekilden 200.

Det at nøytronmåleinnretningene 200 og 201 er lagt oppå resistivitetsantennene 204 gjør det mulig å oppnå et verktøy 205 som er betydelig kortere enn verk-tøyet 20 ifølge kjent teknikk, som er vist på fig. 1.

Slitasjebånd 208 kan være montert i nærhet av resistivitetsantennene 204, for å forhindre en skading av resistivitetsantennene 204 ved kontakt med eller frik-sjon mot formasjonen.

Fig. 3 viser et ytterligere eksempel på et verktøy 300 i henhold til oppfinnelsen.

De samme henvisningstall har blitt brukt på fig. 3 og fig. 2, for å vise til samme elementer.

Gammastråletetthetsfunksjonen og seksjonen for naturlige gammastråler tilsvarer de respektive korresponderende seksjoner som er vist på fig. 2. Spesi-fikke karakteristika som differensierer verktøyet 300 fra det verktøy som er vist på fig. 2 vil nå bli beskrevet.

I verktøyet 300, er den kjemiske nøytronkilde 200 erstattet av en pulset nøytronkilde 301, eksempelvis en nøytrongenerator som bruker en d-T reaksjon. Den pulsede nøytronkilde 301 omfatter en høyspenningsforsyning, typisk i områ-det 70 til 100 kV, og et vakuumrør hvor deuterium-ioner og tritium-ioner først genereres og deretter akselereres på et mål som inneholder tritium og deuterium. Reaksjonen mellom en deuterium kjerne og en tritiumkjerne resulterer i emisjon av et nøytron med en energi på ca. 14 MeV.

Nøytronporøsitetsseksjonen i verktøyet 300 er sammenflettet med resistivitetsseksjonen. Nøytronporøsitetsseksjonen er lokalisert i en avstand fra gamma-stråletetthetsseksjonen som er tilstrekkelig til å hindre at stråling som dannes av de nøytroner som emitteres av den pulsede nøytronkilde 301 når gammastråletetthetsfunksjonen. Tilsvarende hindrer avstanden mellom både nøytron- og gammastråle-seksjonene at stråling som dannes av gammastrålene som emitteres av gammastrålekilden når nøytronseksjonen. En avstand som separerer både nøytron- og gammastråle-seksjonen kan generelt være 1,2 m, og må tilpasses til styrken av de kilder som brukes.

Nøytronporøsitetsseksjonen er fortrinnsvis slik lokalisert på verktøyet 300 at gammastråletetthetsmålingen kan utføres først, før nøytronporøsitetsmålingen, når verktøyet 300 settes inn i borehullet. Dette kan hindre at tetthetsmålingen blir sys-temavhengig påvirket av formasjons- og boreslamaktivering forårsaket av de nøy-troner som emitteres fra nøytronporøsitetsseksjonen. I tilfelle nøytronporøsitetsmål-ingene må gjøres i rekkefølge før gammastråle-tetthetsmålingene, kan det være nødvendig å korrigere tetthetsmålingene.

Nøytrondetektorene 202 er lokalisert i 2 forskjellige avstander fra den pulsede nøytronkilde 301. Nøytrondetektorene 202 er termiske og/eller epitermiske nøytrondetektorer, eksempelvis<3>He proporsjonale detektorer. Verktøyet 300 omfatter videre to gammastråledetektorer 302 som er sammenflettet med nøytron- porøsitetsseksjonen. Forskjellige avskjermings innretninger kan brukes til å minimere en direkte passasje av nøytroner fra kilden 301 til detektorene 202, og til å øke asimutal respons. Avskjermingsinnretningene gjør videre at man med gammastråledetektorene 302 kan redusere deteksjonen av gammastråler som genereres av gammastrålekilden 201 i verktøyet 300. Avskjermingsmaterialet kan typisk være wolfram (ikke vist på fig. 3) når det brukes nær nøytrongeneratoren 301, eller nær gammastråledetektorene 302, og<10>B (bor 10) (ikke vist på fig. 3) når det brukes nær nøytrondetektorene 202.

En nøytronmonitor 303 er montert i nærhet av nøytronkilden 301, for å bestemme eller overvåke avgitt effekt fra nøytronkilden. Målingen av avgitt effekt fra nøytronkilden kan brukes til å normalisere tellehastigheter som måles ved nøytrondetektorene 202 eller gammastråledetektorene 302. Den kan også brukes til å regulere avgitt effekt fra nøytronkilden. Nøytronmonitoren 303 kan typisk re-aliseres med en plastisk scintillator som detekterer rekylprotoner.

Gammastråledetektorene 302 er fortrinnsvis realisert ved bruk av scintilla-sjonsdetektorer, eksempelvis Nal(Th), BGO, Csl, GS, osv. Hver gammastråledetektor 302 er lokalisert i en forskjellig avstand fra nøytronkilden 301. En detektor 302 som er lokalisert ved den minste avstand fra kilden 301 kan brukes til en bestemmelse av en grunnstoffsammensetning i formasjonen ved måling og analyse av innfangede gammastrålespektra. Den sistnevnte detektor 302 kan videre brukes til å måle en utdøing av termiske gammastråler, for å trekke en slutning om nøytron-innfangnings-tverrsnitt i formasjonen og i borehullet. I tillegg kan den sistnevnte detektor 302 brukes til å måle gammastrålespektra fra uelastiske reaksjo-ner i høyenerginøytroner. Disse gammastrålespektra kan analyseres som en til-føyelse til målingen av en grunnstoffsammensetning av formasjonen og/eller for kompensasjon av tetthetsmålingen.

En distinkt detektor 302 som er lokalisert ved den fjerneste avstand fra kilden 301 kan brukes til å måle uelastiske gammastrålespektra og tellehastighet, hvilket i sin tur kan brukes til å trekke en slutning om formasjonens bulktetthet. Detektoren kan videre måle de innfangede gammastrålespektra og utdøingen av termiske gammastråler, om enn med sterkt redusert statistikk.

Tilsvarende som for verktøyet på fig. 2, er resistivitetsantennene 204 lagt oppå nøytronkilden 301 og detektoren 202. Resistivitetsantennene 204 kan brukes som sender- og mottaker-antenner. En posisjonering av resistivitetsantennene 204 kan varieres for å oppnå forbedret ytelse av nukleære målinger i nøytronporøsitets-seksjonen.

En avstand mellom kilden 301 og en nøytrondetektor 202 nærmest kilden kan fortrinnsvis være mellom 20 cm og 40 cm. Avstanden for en nøytrondetektor 202 lenger bort fra kilden kan være 50 cm til 80 cm.

En avstand mellom kilden 301 og gammastråledetektoren 302 nærmest kilden kan fortrinnsvis være mellom 20 cm og 50 cm, mens en avstand mellom kilden 301 og gammastråledetektoren 302 lengst borte fra kilden kan være mellom 60 cm og 100 cm eller enda mer, avhengig av styrken til nøytronkilden 301.

Selv om fig. 3 viser nøytrondetektoren 202 og gammastråledetektorene 302 i vekslende posisjoner, forstås det at dette kun er et eksempel, og at andre posisjoner kan være tenkelige. For eksempel kan nøytrondetektorene 202 og gammastråledetektorene 302 være lokalisert ved en samme avstand fra kilden 301, ved siden av hverandre eller i ett, for å produsere samtidige nøytron- og gammastråle-målinger. Det kan også være tenkelig at gammastråledetektorene er lokalisert ovenfor nøytronkilden og nøytrondetektorene nedenfor nøytronkilden.

Fig. 5 viser en eksemplifiserende utførelse av en nøytronporøsitetsseksjon hvor en resistivitetsseksjon er lagt oppå, i et langsgående og tverrgående tverr-snitts riss av verktøyet. Nøytronporøsitetsseksjonens måleinnretninger er lokalisert inne i et vektrør 500, montert i et chassis 501. Chassiset avgrenser en slam kanal 502 som gjør det mulig for slam å strømme gjennom verktøyet. Nøytronporøsitets-måleinnretningen omfatter en pulset nøytronkilde 503 og nøytrondetektorer 504. En side av verktøyet som nøytronkilden 503 er lokalisert på vil typisk være opphulls når verktøyet settes inn i borehullet, slik at detektorene 504 går foran kilden under boring av borehullet.

En wolframblokk 505 som er lokalisert nær kilden 503, dvs. på høyre side av kilden 503 på fig. 5, stopper en overføring av gammastråler og reduserer en direkte fluks av nøytroner fra kilden 503 mot detektorene 504.

En nøytrondetektor 504 som er lokalisert nærmest kilden 503, ved en tett-hetsnøytral posisjon, kan faktisk være et sett av nøytrondetektorer, omfattende en epitermisk nøytrondetektor og en termisk nøytrondetektor, og kan brukes til å ut-føre en bestemmelse av nær-tellehastighet, for å fremskaffe en direkte måling av hydrogenindeks. Begrepet "tetthetsnøytral" indikerer at ved denne posisjon er nøytron-tellehastigheten en funksjon av formasjonens hydrogenindeks og andre miljøvariabler. Nøytrontellehastigheten blir imidlertid ikke påvirket av forandringer i bulktettheten i formasjonen, hvilket ikke er ledsaget av en forandring i hydrogen-indeksen i formasjonen. En nøytrondetektor 504 som er lokalisert lengst bort fra kilden 503 kan faktisk være et sett av termiske nøytrondetektorer, og kan brukes til å utføre en måling av fjern-tellehastighet. Bestemmelsen av nøytronporøsitet er basert på et forhold mellom nær-tellehastighetene og fjern-tellehastighetene.

Nøytrondetektorene skjermes ved bruk av en nøytronavskjerming, eksempelvis en<10>B avskjerming, for å redusere et signal fra nøytroner som beveger seg gjennom borehullet eller gjennom slamkanalen.

En første gammastråledetektor 507 er lokalisert mellom de to sett av nøy-trondetektorer 506. Den første gammastråledetektor 507 kan i hovedsak brukes for måling av innfangede gammastrålespektra og en bestemmelse av sigma. Sigma er det makroskopiske innfangnings-tverrsnitt av formasjonen. Sigma er invers relatert til den termiske nøytronutdøingstid.

En annen gammastråledetektor 508 kan produsere målinger som kan analyseres sammen med målinger fra den første gammastråledetektor 507, for å fremskaffe målinger av pulset nøytrontetthet. I tillegg kan detektoren brukes til å fremskaffe en sigmamåling med en dypere undersøkelsesdybde.

Avskjerminger 509 som er lokalisert ved overflaten av vektrøret 500 skjer-mer vektrøret mot termiske nøytroner som kan innfanges i vektrøret og forårsake en sterk bakgrunnsstråling av gammastråler som adderes til signalet fra borehullet og formasjonen. Avskjermingen 509 reduserer bakgrunns signalet i gammastråledetektorene 507 og 508 som er et resultat av innfangning av nøytroner i vektrøret 500 og chassiset 501.

Resistivitetsantenner 510 er montert ved den ytre periferi av verktøyet. Posisjonen til resistivitetsantennene 510 kan optimaliseres som passende med hensyn på detektorene 506, for å forbedre nøytrondeteksjon. Antennene kan alternativt være montert integrert med vektrøret, eller kan være montert inne i vektrøret eller på chassiset, i hvilket tilfelle det må tildannes spalter i vektrøret for å sørge for at det er tilstrekkelig transparent for det elektromagnetiske felt.

Utgangsresponser fra nøytrondetektorene 504 kan registreres som en funksjon av tid med hensyn på den nøytronskur som produseres av den pulsede nøy-tronkilde 503, og for hver tidsgruppe i tillegg som en funksjon av asimut. Mer bestemt, en tid av interesse for utgangsresponser fra den epitermiske detektor kan være i løpet av flere 10 mikrosekunder etter nøytron skuren, for å bestemme det epitermiske nøytronutdøingsfenomen, dvs. bremsetiden (Slowing Down Time, SDT). Ved bruk av utgangsresponser fra den termiske nøytrondetektor med ut-gangspunkt fra termisk nøytronutdøing, kan det være mulig å trekke en slutning om formasjonens innfangnings tverrsnitt (Sigma).

Utgangsresponser fra den første gammastråledetektor 507 registreres som en funksjon av de følgende parametere: tid, gammastråleenergi opptatt i detektoren og asimut. De sistnevnte utgangsresponser kan brukes til å bestemme uelastiske og innfangede gammastrålespektra og sigma.

Utgangsresponser fra den annen gammastråledetektor 508 registreres på en lignende måte som for gammastråledetektoren 507, og kan generelt brukes til bestemmelse av tetthet fra nøytroninduserte gammastråler og spektroskopi, og sigmainformasjon hvis den statistiske nøyaktighet er tilstrekkelig.

Som tidligere angitt i forbindelse med fig. 3, blir utgangsresponsene, dvs. tellehastighetene som fremskaffes av detektorene, normalisert ved å dividere tellehastighetene på den nøytronrate som emitteres av kilden 503, som målt av en nøytronmonitor 600. Det blir følgelig mulig å bestemme en porøsitetsrespons fra en enkelt nøytrondetektor 506. En forskjell i den epitermiske respons og den termiske respons ved ett enkelt sett av detektorer 506 kan brukes som en indikasjon på tilstedeværelsen av termiske nøytronabsorbatorer, og korrelerer med sigma.

Ytterligere sensorer kan tilføyes på vektrøret uten å øke dets lengde. Disse kan være ultralydinnretninger, for å gi en måling av verktøyets avstand fra borehullets vegg, trykksensorer for å bestemme trykket i borehullet eller ytterligere små innretninger for å bestemme egenskaper til slammet. Dette kan også inkludere en direkte lokal resistivitetsmåling.

Ultralydmålinger er innen industrien velkjent som et middel til å bestemme

verktøyets avstand fra borehullets vegg. Verktøyets avstand bestemmes ved emit-tering av en ultrasonisk puls fra verktøyet og bestemmelse av tidsforsinkelsen mellom emisjonen og deteksjonen av det reflekterte signal (ekko) i verktøyet. Hvis for-

plantningshastigheten i slammet er kjent, kan verktøyets avstand fra formasjonen beregnes.

Trykksensorer brukes ofte på LWD- og MWD-verktøy. Trykksensorene er typisk strekklapper. Trykkmålingen har flere applikasjoner under boring. Trykkmålingen kan f.eks. brukes til å sørge for at nedihullstrykket verken er for lavt eller for høyt, eller til en tidlig deteksjon av bore problemer, så som sirkulasjonssvikt. Trykkmålingen gjør det også mulig å estimere slamvekten, og således å fremskaffe et bedre estimat av lydforplantningshastigheten i slammet.

En lokal resistivitetsmåling kan tilføyes til verktøyet ved bruk av galvaniske sensorer for å måle resistiviteten i formasjonen. Slike galvaniske sensorer måler resistivitet ved påføring av en spenningsdifferanse over deler av verktøyet, hvilket vil forårsake at strømmer går fra verktøyet og inn i formasjonen. Spenningsdifferan-sen kan f.eks. genereres ved induktive midler, eksempelvis ved bruk av toroid-spoler, eller ved bruk av elektroder. De resulterende strømmer kan måles med lignende midler.

I en foretrukket utførelse omfatter resistivitetsseksjonen videre skråstilte antenner. Dette muliggjør en asimutal sensitivitetsmåling av resistiviteten. Asimutal sensitivitet er viktig i slike applikasjoner som geostyring, men også for en bedre geologisk evaluering ved bestemmelse av fallvinkelen til lag i jordformasjoner.

Dataprosessering

Fig. 6 illustrerer skjematisk en datainnsamlingsprosess fra det verktøy som er vist på fig. 5 som en funksjon av tid, asimut og energi.

Signaler fremskaffes fra hver detektor 506 og 507 og 508. Fig. 6 viser detektorer 506N1 og 506N2 som korresponderer til det sett av nøytrondetektorer som er lokalisert nærmest nøytronkilden 503. Detektorer 506F1 og 506F2 korresponderer til det sett av nøytrondetektorer som er lokalisert lengst bort fra nøytronkilden 503.

En nøytronmonitor 600 er vist nær nøytronkilden 503, for å vise at den pulsede nøytronskur overvåkes.

Signalene fra detektorene 506, 507 og 508 er registrert som en funksjon av verktøyasimut i borehullet i seksjon 601. En granularitet av asimutsektorer kan variere avhengig av en asimutal oppløsning av målingen. For eksempel kan det velges en granularitet av 4 kvadranter.

I seksjon 603 grupperes de målte tellinger som en funksjon av ankomsttiden for nøytronene eller gammastrålene ved detektorene. Ankomsttiden kan måles med hensyn på den nøytronpulssyklus som genereres av den pulsede nøytronkilde 503.

En bredde av tidsgruppene og et antall av tidsgruppene kan variere fra én detektor til en annen detektor, og kan til og med variere for én detektor.

I seksjon 604 kan spektraldata samles inn fra gammastråledetektorene 507 og 508. Signaler grupperes avhengig av en pulshøyde av de målte signaler ved utgangen fra detektorene.

Den avgitte effekt fra nøytronkilden 503 måles ved bruk av nøytronmonito-ren 600 og telle utstyret 602, for å fremskaffe en absolutt telling av nøytroner som kan brukes i videre prosessering av data som er fremskaffet fra detektorene 506, 507 og 508.

For å unngå en variasjon i resultatene fra ett verktøy til et annet verktøyet, er det mulig å kalibrere tellehastigheten ved bruk av kalibrering 605.

Data som fremskaffes i seksjoner 601, 602 og 603 normaliseres (606) og gjøres tilgjengelige for prosessering 607. Prosesseringen 607 kan gjøres i sann tid, f.eks. kan data sendes oppover i hullet i sann tid, eller data kan lagres i et minne i verktøyet for senere prosessering, eksempelvis for prosessering når verk-tøyet er returnert til overflaten.

Fig. 7 illustrerer en ytterligere foretrukket utførelse av det oppfinneriske verk-tøy. Verktøyet på fig. 7 omfatter en resistivitetsseksjon (204) hvor en porøsitetssek-sjon (301, 303, 202, 302), og en detektor 206 for naturlige gammastråler er lagt oppå (tilsvarende til det verktøy som er vist på fig. 3). En differanse i forhold til verktøyet på fig. 3 er at verktøyet på fig. 7 ikke omfatter noen gammatetthetsseksjon. En avstand som separerer detektoren 206 for naturlige gammastråler fra den pulsede nøytronkilde 301 kan generelt overstige 1,2 m.

Som et resultat av utelatelse av gammatetthetsseksjonen, er verktøyet på fig. 7 betydelig kortere enn verktøyet på fig. 3.

Forskjellige fordeler er et resultat av de oppfinneriske verktøy.

En første fordel kan ses ved den reduserte lengde av verktøyet i henhold til oppfinnelsen. Lengden av den oppfinneriske trippel-combo er redusert til mindre enn 10 m. Lengden er redusert enda mer i den utførelse som er vist på fig. 7. Den kortere lengde åpner muligheten for å bruke det oppfinneriske verktøy i vanskelige omgivelser som ikke var tilgjengelige med trippel-comboen ifølge kjent teknikk, hvor målingen måtte gjøres ved bruk av en flerhet av verktøy, og som eventuelt in-volverte flere turer i brønnen. Det oppfinneriske verktøy integrerer muligheten for å utføre et antall målinger som ved kjent teknikk ble utført ved bruk av 2 til 4 forskjellige verktøy. Det oppfinneriske verktøy integrerer muligheten for å utføre alle målingene i et enkelt verktøy som er kortere og i sterkere grad integrert enn verktøy ifølge kjent teknikk.

En annen fordel kan ses ved de reduserte kostnader for fremskaffelse av et verktøy i henhold til oppfinnelsen. Det viser seg at det oppfinneriske verktøy er bil-ligere å produsere enn trippel-comboen ifølge kjent teknikk.

En tredje fordel kan ses ved at den kortere lengde av den oppfinneriske trippel-combo gjør det mulig å anvende en enklere og mer nøyaktig tolking av måling fra måleinnretningene. Mer bestemt, det at resistivitets- og nøytronmåleinnret-ningene er lagt oppå hverandre, gjør det mulig å fremskaffe samtidige eller kvasi-samtidige målinger for begge målinger, idet målepunktene er relativt nær hverandre, eller er det samme. Resistivitets- og nøytronmålingene kan følgelig lett kor-releres, hvilket frembringer en mer nøyaktig tolkning av målinger og en mer nøyak-tig forståelse av formasjonen.

En ytterligere fordel ved integrasjonen kan være at detektorene i det oppfinneriske verktøy er lokalisert nærmere borkronen enn i verktøyene som er kjent fra kjent teknikk, hvilket gir målinger etter penetrering av jordformasjonen på et tidligere tidspunkt. Dette kan ha viktige applikasjoner, eksempelvis ved geostyring.

Forskjellige eksempler på utførelser av oppfinnelsen har blitt beskrevet ved bruk av LWD-verktøy. Det forstås at oppfinnelsen også kan brukes i et kabelverk-tøy som typisk brukes til å undersøke borehullet etter boring.

I en alternativ foretrukket utførelse kan det være mulig å flette sammen resistivitetsantennene med tetthetsmålingen.

I en ytterligere foretrukket utførelse kan antennene overlappe deler av nøytron- og tetthetsmålingen.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med hensyn på et begrenset antall utførelser, vil fagpersoner innen teknikken, som har fordel av å ha denne offentlig- gjøring, forstå at det kan tenkes ut andre utførelser som ikke avviker fra omfanget av oppfinnelsen slik den her er offentliggjort. Omfanget av oppfinnelsen skal følge-lig begrenses kun av de vedføyde krav.

Claims (22)

1. Anordning for måling av karakteristika til jordformasjoner som omgir et borehull,karakterisert vedat den omfatter: en resistivitetsmåleinnretning som har et mangfold av antenner (204) med avstand mellom seg i en lengderetning av anordningen; en nøytronmåleinnretning som omfatter minst en nøytronkilde (200) og minst en nøytrondetektor (202), idet hver av nøytrondetektorene (202) er i en avstand fra nøytronkilden (200) i lengderetningen av anordningen; hvor mangfoldet av antenner (204) er sammenflettet med nøytronmåleinnret-ningen slik at minst en antenne i resistivitetsmåleinnretningen delvis overlapper nøytronkilden, og at minst en annen antenne i resistivitetsmåleinnretningen delvis overlapper nøytrondetektoren, og hvor en skjermingsinnretning er plassert mellom den minst ene nøytronkilden og den minst ene nøytrondetektoren.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter: en første flerhet av gammastråledetektorer som er sammenflettet med nøy-tronmåleinnretningen, idet hver i den første flerhet av gammastråledetektorer er i en avstand fra nøytronkilden i lengderetningen av anordningen.

3. Anordning som angitt i krav 2,karakterisert vedat den videre omfatter: en detektor (206) for naturlige gammastråler, hvor detektoren for naturlige gammastråler har en avstand fra nøytronkilden i lengderetningen av anordningen.

4. Anordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat nøytronmåleinnretningen i lengderetningen er lokalisert på en bakre side av anordningen i forhold til detektoren for naturlige gammastråler, idet den bakre side er definert i forhold til en bevegelse av anordningen i borehullet.

5. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter: en gammastrålemåleinnretning som omfatter minst en gammastrålekilde og en andre flerhet av gammastråledetektorer, idet hver i den andre flerhet av gammastråledetektorer er i en avstand fra gammastrålekilden i lengderetningen av anordningen.

6. Anordning som angitt i krav 5,karakterisert vedat nøytronmåleinnretningen i lengderetningen er lokalisert på den bakre side av anordningen i forhold til gammastrålemåleinnretningen, idet den bakre side er definert i forhold til en bevegelse av anordningen i borehullet.

7. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat den videre omfatter: en røntgenstrålemåleinnretning, idet røntgenstrålemåleinnretningen omfatter minst en røntgenstrålekilde og en røntgenstråledetektor, idet røntgenstrålede-tektoren er i en avstand fra røntgenstrålekilden i lengderetningen av anordningen.

8. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter: en detektor for naturlige gammastråler, hvor detektoren for naturlige gammastråler har en avstand fra nøytronkilden i lengderetningen av anordningen.

9. Anordning som angitt i krav 8,karakterisert vedat nøytronmåleinnretningen i lengderetningen er lokalisert på en bakre side av anordningen i forhold til detektoren for naturlige gammastråler, idet den bakre side er definert i forhold til en bevegelse av anordningen i borehullet.

10. Anordning som angitt i krav 9,karakterisert vedat den videre omfatter: en gammastrålemåleinnretning som omfatter minst en gammastrålekilde og en andre flerhet av gammastråledetektorer, idet hver i den andre flerhet av gammastråledetektorer er i en avstand fra gammastrålekilden i lengderetningen av anordningen.

11. Anordning som angitt i krav 10,karakterisert vedat nøytronmåleinnretningen i lengderetningen er lokalisert på den bakre side av anordningen i forhold til gammastrålemåleinnretningen.

12. Anordning som angitt i krav 9,karakterisert vedat den videre omfatter: en røntgenstrålemåleinnretning, idet røntgenstrålemåleinnretningen omfatter minst en røntgenstrålekilde og en røntgenstråledetektor, idet røntgenstråle-detektoren er i en avstand fra røntgenstrålekilden i lengderetningen av anordningen.

13. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nøytronmåleinnretningen omfatter en pulset nøytronkilde (301).

14. Anordning som angitt krav 13,karakterisert vedat den videre omfatter: en første flerhet av gammastråledetektorer som er sammenflettet med nøytronmåleinnretningen, idet hver i den første flerhet av gammastråledetektorer er i en avstand fra nøytronkilden i lengderetningen av anordningen.

15. Anordning som angitt i krav 13,karakterisert vedat den videre omfatter: en nøytronmonitor (303) for å monitorere en avgivelse fra nøytronkilden (301).

16. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat nøytronmåleinnretningen omfatter en kjemisk nøytronkilde (200).

17. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter en ultralydmåleinnretning.

18. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter en slamtrykksensor.

19. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter minst en galvanisk resistivitetssensor.

20. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter en skråstilt antennespole, for å utføre en elektromagnetisk måling med retningssensitivitet.

21. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat anordningen er montert i et verktøy for logging-under-boring.

22. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat anordningen er montert i et kabelloggeverktøy.