NO337482B1 - Slitedelsystem ment for redskap til en gravemaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et slitedelsystem for redskapet av en jordfresemaskin av den typen som omfatter en holdedel festet til redskapet og som omfatter en vesentlig kileformet eller nebbformet fremre endedel som fremspringer i arbeidsretningen av redskapet og en utskiftbar slite- og/eller utskiftningsdel utskiftbart anordnet over dette holdernebb og som omfatter et bakre, vesentlig hetteformet hulrom som passer til holder nebbet av holderdelen og som samvirker derved og som, når slite- og/eller utskiftningsdelen er festet på plass, griper over holdernebbet og er festet dertil ved hjelp av en utskiftbar låsemekanisme som omfatter minst en låseinnretning plassert gjennom samvirkende åpninger gjennom holderdelen og slite- og/eller utskiftningsdelen, idet holdernebbet og hulrommet av slite- og/eller utskiftningsdelen har, anordnet i forhold til et vesentlig tverrvertikalt symmetrisk plan XZ i rette vinkler i forhold til den langsgående symmetrilinje Y av slitedelesystemet, fremre, bakre og parallelle kontaktsoner som hver omfatter minst to gjensidig, samvirkende kontaktflater hvor enkelte bare samvirker med en annen etter en bestemt slitasje, idet kontaktflatene er anbrakt med en på holderdelen og en annen på slite- og/eller utskiftningsdelen og opptar vertikale, horisontale og sidekrefter Fx, Fy og Fzsom virker i forhold til symmetrilinjen Y og et horisontalt plan YZ som strekker seg langs dette, av hvilke kontaktsoner: minst et par av de fremre kontaktsoner for å oppta de vertikale krefter Fxer anbrakt vesentlig horisontalt parallelt med og på hver side av symmetrilinjen Y og det horisontale plan YZ, mens minst et par av de bakre kontaktsoner danner en bestemt vinkel med og hver side av linjen Y og planet YZ; idet minst et par av hver av fremre og bakre kontaktsoner for å oppta de parallelle krefter FZ er anbrakt vesentlig parallelt med hverandre, men sideveis forskjøvet i par og på hver side av symmetrilinjen Y og vesentlig vertikalt i forhold til det horisontale plan YZ; og kontaktsonene for å oppta de horisontale krefter Fy omfatter på den annen side minst en fremre kontaktsone anordnet vesentlig vinkelrett på symmetrilinjen Y og det horisontale plan YZ og på den annen side minst to bakre kontaktsoner hvor to av disse består av samvirkende og dreiende skjøter anbrakt parallelt i vertikalt arrangement på hver side av symmetrilinjen Y og med en felles, dreiende akse Z som føyer sammen hver og som omfatter en fordypning og et fremspring som hver omfatter en respektiv kontaktflate anbrakt med en på hver koplingsdel.

PROBLEMDEFINERING OG BAKGRUNN AV OPPFINNELSENS KOPLINGSSYSTEM

For tiden finnes det flere forskjellige kommersielle slitedelesystemer for utskifting av slite- og/eller utskiftningsdeler i forbindelse med redskaper av en kultiveringsmaskin, spesielt spissene på grabben av gravemaskin. Slitedelsystemene av denne type omfatter vanligvis to hovedkoplingsdeler i form av en såkalt "hunndel" og "hanndel"; på den ene side en fremre slitedel i form av en utskiftbar tindspiss og på den annen side en bakre, stasjonær holdedel som er permanent festet til grabben. For å oppnå et dynamisk og likevel et pålitelig feste av den utskiftbare spiss til holderen, omfatter koplingsdelene også et koplingssystem som er felles for delene og som har en utskiftbar låsemekanisme. Hvert slikt koplingssystem har en ytterst karakteristisk geometri for at slitedelen av spissen kan holdes på plass på en effektiv, sikker og funksjonell pålitelig måte og som bare innebærer minimal slitasje før slitedelen, på grunn av uunngåelig slitasje, må skiftes ut med en ny slitedel.

Koplingssystemer av denne type kan som sådan konfigureres f. eks. ifølge den britiske patentsøknad GB-A-2 151 207 eller som på fig. 7 i den svenske patentspesifika-sjon SE-B-469 561, slik at den ene, første koplingsdel omslutter en endedel, heretter kalt et nebb av den motstående andre koplingsdel som samvirker med den første koplingsdel rundt hele yttersidene av en hette som også er kalt "hettesystem". En løsning for koplingssystemet oppnås vanligvis ved hjelp av en eller flere, i forhold til den langsgående retning av spissen, vesentlig tverrgående låseinnretninger, f.eks. en kile, et slisset rør eller lignende som innføres gjennom en spesiallaget låseinnretnings åpninger gjennom hetten og nebbet. Disse låseinnretningene kan plasseres sentralt gjennom spissen eller på en eller begge sider av spissen. Den frie, utvendige og perifere kant av hetten, heretter kalt spisskragen, blir vanligvis tilpasset en kant motstående spisskragen og som samvirker med denne og som er anbrakt på holderen, heretter kalt nebbkragen.

Kjente, kommersielle hettesystemer av denne type blir svært ofte konfigurert for å oppta laster (F) som virker parallelt eller omtrent parallelt med symmetrilinjen av koplingsgeometrien i Y-retningen mot skjærekanten av spissen, dvs. langs et plan som strekker seg i den langsgående retning av spissen, se fig. 1, via en eller flere spesielt konfigurerte og gjensidig samvirkende kontaktsoner som hver er anbrakt i en bestemt vinkel i forhold til symmetrilinjen og planet, heretter kalt den langsgående akse, og det horisontale plan eller YZ-planet. Hver slik kontaktsone omfatter minst to gjensidig motstående og samvirkende kontaktflater hvor minst en av disse er anbrakt i den første koplingsdel mens den andre er anbrakt i den andre koplingsdel. Når disse kontaktflatene plasseres vesentlig vinkelrett på den langsgående symmetrilinje Y, dvs. vesentlig i tverrvertikalplanet (XZ), blir ytterligere gjenging stoppet av tannen på holderen, slik at disse overflatene også heretter blir kalt stoppflater. En annen måte er å anordne kontaktflatene i en bestemt skråning i forhold til de forskjellige planene hvorved lasten absorberes av friksjonskrefter som opprettholdes på grunn av kileeffekten mellom flatene.

Det vil imidlertid fremgå at det ved bruk av redskapet ikke bare dannes laster som er parallelle med det langsgående symmetriplan i Y-retningen av koplingsgeometrien, men også laster som avviker fra Y-retningen. Vesentlig omfatter hver last (F) derfor en aksial kraftkomponent Fy som dannes parallelt med den langsgående symmetrketning Y av koplingsgeometrien og virker vinkelrett på et tverrvertikalt plan i X-retningen, også kalt XZ-planet, dvs. en tverrkraftkomponent i Z-retningen, Fzsom virker vinkelrett på det langsgående, vertikale plan av koplingsgeometrien, kalt sideplanet eller XY-planet og på den annen side ytterligere en tverrkraftkomponent Fxsom virker i X-retningen vinkelrett på YZ-planet av koplingsgeometrien, dvs. horisontalplanet.

Benevnelsene som brukes nedenfor, f.eks. vertikale flater, sideflater, horisontale flater osv. kan følgelig avledes fra ovennevnte definisjoner for de nevnte krefter og plan.

Disse lastene mot spisspunktene som forårsaker tverrkreftene, dvs. de to sistnevnte tverrkomponentkrefter Fxog Fzblir delvis opptatt av anordninger av lignende kontaktsoner som omfatter vertikale og sideveis kontaktflater anordnet i forskjellige vinkler i forhold til bevegelsesretningene.

Komponentkreftene Fx, Fy og Fzkan også, som følge av deres hevarmforhold forårsake vanskelige momentlaster som må opptas via dobbeltkontaktsoner anbrakt ved hver side av aksen rundt hvilken dreiningen oppstår. Hver av disse kontaktsonene består på samme måte som tidligere, av minst to samvirkende kontaktflater. F.eks. blir moment-lasten som forårsaket av tverrkomponentkraften Fxopptatt via minst en fremre og en bakre kontaktsone i forhold til Y-retningen, idet kontaktsonene raskt blir anbrakt vesentlig parallelt med Y-symmetrilinjen på hver side av låseinnretningen og på deres respektive motstående koplingsdel.

I koplingssystemene som er kjent fra spesifikasjonene SE-B-469 561 og GB-A-2 151 207, omfatter holdedelen og spissdelen henholdsvis, som sett i et vertikalt, langsgående snitt (XY), V-formede konkave og konvekse stoppflater som avskråner mot spissens skjærekant, idet stoppflatene gjensidig samvirker med og opptar aksialkrefter Fy, men som også opptar momentlaster forårsaket av vertikale krefter Fxrundt Z-aksen. Langsgående kanter med tilsvarende spor er tilveiebrakt for å oppta sidekrefter Fz. Over dette omfatter kragene av holderdelen og spissdelen V-formede og rektangulære fremspring og fordypninger som er komplementære med hverandre og som også for sin del virker som stoppflater, dvs. at de kommer i kontakt med hverandre langs deres vertikale endeflater etter at koplingsdelene har blitt ført sammen i deres felles endeposisjon. Disse fremspringene og fordypningene er henholdsvis ment å eliminere mobiliteten mellom holdedelen og spissdelen som følge av uunngåelige produksjonstoleranser, men de vil også kunne absorbere momentlaster som kan føre til at det oppstår uønskede hevarmsforhold etter en viss periode med asymmetrisk slitasje.

I bruk vil faktisk alle de integrerte kontaktflater, herunder også stoppflatene, bli skåret, slitt og deformert i varierende utstrekning under den uregelmessige, dynamiske bevegelse mellom slitedelen, holdedelen og låseinnretningen. Videre vil både spissen og holdedelen slites med det resultat at begge disse må skiftes ut etter at slitasjen har nådd sitt maksimale nivå. Dette er meget kostbart naturligvis og siden holdedelen videre er sveiset til grabben, blir dødtiden mye lenger enn med en rask utskifting av bare slitedelen.

Det er derfor ønskelig å frembringe et koplingssystem hvor bare slitedelen blir utsatt for vesentlig slitasje mens holdedelen og låseinnretningen vesentlig utelukkes fra vesentlig slitasje og hvor den uunngåelige slitasje mellom kontaktflaten av delene så langt som mulig bare oppstår på bestemte og spesielt fremstilte flater.

Et annet og svært alvorlig problem i forbindelse med ovennevnte koplingssystemer, er at låseinnretningen risikerer å bli avskåret av skjærkrefter som på den ene side genereres når spissdelen og holdedelen blir anbrakt horisontalt mot hverandre på grunn av kontinuerlig nedslitning av de skrå stoppflater og av stoppflatene på kragene og på den annen side når koplingssystemet blir utsatt for ugunstige, dreiende laster rundt en uforut-sigbar kontakt som er oppstått på grunn av slitasjen mellom kragene og slitedelesystemet. For å unngå at dette skjer er det tilveiebrakt en stoppsone som har en buttende effekt helt fra koplingspunktet hvor de vertikale endeflater av de to kragedeler i det minste innledningsvis ikke er i gjensidig kontakt. Et eksempel på dette er vist i US patentskrift US-A-2 689 419, hvor en fremre, vesentlig vertikal stoppflate har blitt anbrakt i forkanten av holdernebbet for samvirkning med en tilsvarende innvendig stoppflate inne i hulrommet i slitedelen.

Etter hvert som slitasjen øker på de opprinnelige vertikale stoppflater, som er beregnet for slitasje, vil det dannes en andre og uønsket sekundær kontaktsone mellom den bakre kant av spisskragen av slitedelen og den fremre kant av kragen av holderen, dvs. at det dannes en sekundær stoppsone rundt spisskragen og holderkragen i det vertikale planet XZ av den respektive krage, hvis kanter/vertikale plan ikke innledningsvis møtes og hvor den sekundære stoppsone videre vil vokse gradvis.

Hvis spissen nå utsettes for en tverrkraft Fxog Fzsom virker mot symmetrilinjen Y av koplingsgeometrien ved spisspunktet, vil dreiebevegelse i koplingssystemet i økende grad avhenge av posisjonene av de sekundære, ugunstige stoppflater. De nye stoppflater på kragen sammen med låseinnretningen vil derfor erstatte de tidligere fremre og bakre horisontale kontaktflater og tilsvarende fremre og bakre vertikale sidekontaktflater langs vesentlig YZ- og XY-planet hvis kontaktflater var ment å løfte tverrkreftene Fxog Fzsom var så ugunstig for låsemekanismen. En momenthevarmsvirkning som er svært ødeleg-gende for styrken vil i dette tilfellet oppstå for det meste av lasttilfellene og forårsake skjærkrefter som vil skjære av låseinnretningen.

I koplingssystemet ifølge US-A-2 689 419, er låsekilen svakest ved den avskrånede ende av låsekilen, nøyaktig hvor skjærkreftene sannsynligvis er størst, dvs. på frik-sjonsflatene mellom slitedelen og holderdelen, begge på grunn av hevarmsforholdene av lastene og på grunn av at slarket mellom kragene er like stort hele veien rundt, med det resultat at den uønskede, sekundære kontaktsone svært lett vil bli dannet, slik at hevarmsforholdet oppnås og vil være mest ugunstig for konstruksjonen.

Når en utstrakt slitasje har oppstått på kontakt- og stoppflatene, vil resten av materialet mellom låseinnretningens åpninger i hetten og den bakre kant av slitedelen og materialet mellom de horisontale friksjonsflater av holdenebbet og låseinnretningens åpning gjennom nebbet, blitt så svekket at det dannes sprekker hvoretter koplingen blir brutt. For å forsøke å unngå dette, har tykkelsen av materialet på siden av slitedelen og rundt dens låseinnretningsåpning blitt øket i Z-retningen samtidig som spisskragen av slitedelen har fått en forsterkning i form av et fremspring bak mot holderdelen, slik at den faktiske låseinnretningsåpning har kunnet bevege seg bakover. Materialtykkelsen har også derved blitt økt ved nivået av låseinnretningsåpningen. Denne løsning øker kostnaden og produksjonskompleksiteten samtidig som den økte materialtykkelse av nebbet også innebærer en høyere profil av spissen i delen over nebbet, noe som er uheldig ut fra et penetre-ringsaspekt. Videre vil den såkalte veksling bli verre på grunn av materialet som nødven-digvis har blitt påført bak slitedelen av den kjente spiss. En så stor utveksling som mulig er fundamentalt ved utformingen av en ny spiss. For å frembringe en optimal spiss, bør delen som er igjen når spissen er slitt ut, være så lett som mulig. Siden prisen av slitedeler ofte kan beregnes i kroner/kilo og siden den største del av slitasjen oppstår på tannspissen, dvs. delen av slitedelen som er foran det indre hulrom, bør en tann eller spiss ha minst mulig del av vekten bak tannspissen som definert ifølge ovenstående.

Andre vesentlige formål med oppfinnelsen er derfor å hindre at den beskrevne sekundære kontaktsone mellom tannen og holderkragene dannes tilfeldig og minst vesentlig reduserer risikoen for at den sekundære kontaktsone kan danne skjærkrefter som er ugunstig for låsemekanismen.

På grunn av at den skrå form av holdernebbet i retningen av den fremre kant, har tidligere kjente koplingssystemer kunnet få tanndelen til å bevege seg forover når det blir tilført en vertikal last mot tannspissen, dvs. at tanndelen glir av langs holderdelen og ut-fører et hopp slik at låseinnretningen utsettes for uønsket belastning. Det er derfor et krav at slitedelesystemets konstruksjon skal være konstruert slik at det eliminerer, eller i det minste minimerer denne tendens.

LÅSEMEKANISME - GENERELT:

Nåværende låseinnretninger består vesentlig av to forskjellige typer, faste og elastiske arbeidende låseinnretninger. De faste låseinnretninger har et fast låselegeme som f.eks. kan være rett, f.eks. stangformet eller mer kileformet. De elastiske låseinnretninger omfatter vanligvis et elastisk element, f.eks. en fjær eller en elastomer som trykkes sammen i forbindelse med hver festing og fjerning av låseinnretningen, hvorved spissdelen av elementet tvinges opp til holderdelen av kraften som frembringes ved en forspenning av det elastiske moment samtidig som låseinnretningen hindres i å bevege seg ut av sin posisjon. Låseinnretningene kan også klassifiseres etter hvordan låsemekanismen plasseres, dvs. utstrekningen som låseinnretningen er ment å festes vertikalt eller horisontalt i forhold til koplingsgeometrien av spissen. For begge typer er det både fordeler og ulemper, men siden dagens kunder ofte velger de vertikale låseinnretninger på grunn av deres større brukervennlighet, dvs. en meget enklere festing og fjerning og i en viss utstrekning på grunn av at de vertikale låseinnretninger gjør at spissen kan få en lavere profil med med- følgende høyere inntrengningsevne, gjenstår det å forsøke å redusere eller eliminere ulempene med de vertikale låseinnretninger. Disse ulepene består fremfor alt av risikoen for at låseinnretningen, når det tilføres en dynamisk vertikal last på tannspissen, vil "arbeide seg ut" av låseinnretnings åpning, slik at tannspissen faller av og ved at de nevnte dynamiske, vertikale laster utsetter låsemekanismen for meget mer seriøse skjærkrefter ved en vertikal plassering enn ved en horisontal plassering.

TREDELT LÅSEMEKANISME:

Kjente låseinnretninger må normalt fjernes ved hjelp av kraftige hammerslag, noe som innebærer at de mer solide typer raskt blir ubrukelige på grunn av slitasje og defor-mering som oppstår på låselegemet og langs låseinnretningens åpning. Den kileformede type, selv om den er enkel å montere og fjerne, har også en større tendens til å løsne på grunn av vibrasjonene og dynamiske belastninger som genereres under normal bruk.

Når det gjelder elastiske låseinnretninger, vil den nevnte forspenning akselerere eldringen av det elastiske element og derved redusere låsemekanismens maksimale leve-tid. Når gummi eller fjæren eldes, vil forspenningen som kreves for låseinnretningen anbrakt i åpningen til tross for de nevnte problemer med vibrasjoner, ugunstige toleranse-nivåer, slitasje og andre belastninger på kontaktflatene osv., som alle negativt påvirker de horisontale bevegelser av slitedelen på holdedelen, faktisk stadig avta inntil låseinnretningen ganske enkelt faller ut av seg selv. For at låsemekanismen alltid skal få kontakt med spissen og holderen og derved forspenne spissen opp mot holderen, kreves en relativt lang forspenningsavstand, dvs. avstanden som det elastiske element trykkes sammen og utvides. Det elastiske element må også kunne utføre et stort antall endringer i sammen-trykningssyklusene over en lengre periode uten at låseelementet blir over-sammentrykt og likevel kunne opprettholde sin funksjon vesentlig som før, idet dette øker kvalitetskravene og følgelig prisen. Overkompresjon er ofte det som først begrenser levetiden til låsemekanismen med resultatet at dimensjonene for elastomer ofte økes for derved å kompensere for overkompresjonsproblemene.

Et krav er derfor å kunne produsere en låsemekanisme som fortrinnsvis aldri behøver å trykkes sammen mer enn det som kreves for å oppnå den nødvendige forspenning ved bruk eller som bare trenger å trykkes sammen litt mer i forbindelse med den faktiske festing og fjerning av låseinnretningen. Et annet krav er at låseinnretningen skal kunne innføres i omtrent halvparten av dens lengde før det blir nødvendig å hamre den på plass. Dette gir den fordel at låseinnretningen ikke behøver å stabiliseres manuelt ettersom den faktisk blir hamret ned.

En løsning på ovennevnte problemer som tidligere har blitt brukt i forbindelse med elastiske låseelementer har vært at åpningen for låseinnretningen og den mottagende låseinnretning har blitt konfigurert slik at de forskjellige platene av låseinnretningen, dvs. den eller de bevegelige gripedeler som er festet til eller reguleres av det elastiske element etter den innledende, ekstra sammentrykning av elementet under den faktiske innførelse av låseinnretningen gjennom låseinnretningens åpning i kappen, når et ekstra, innvendig hulrom i låseinnretningens åpning gjennom nebbet som er litt mer rommelig enn det faktiske hull gjennom kappen. Gripedelene av låseinnretningen kan nå settes inn i hulrommet via en liten utvidelse av det elastiske element. I dette tilfellet behøver en låseinnretning anbrakt i hulrommet derfor ikke alltid å være så forspent som ved den faktiske, innledende innførelse for å oppnå en nødvendig låsning. Imidlertid er de elastiske låseinnretninger av denne type innført i de nødvendige hulrom vanskelig å fjerne siden sammentrykningen som er nødvendig for fjerning av låseinnretningen blir vanskeligere å oppnå. Ovennevnte fremgangsmåte for å forsøke å fjerne låseinnretningen ved hamring fører ofte til, hvis det brukes en fjær, at fjæren brytes av. Hvis det brukes en fjær som er elastisk i alle retninger, oppnås i stedet et tilbakeslag som forårsakes av at det elastiske element ikke kan utvide seg i en annen retning ved støt, med det resultat at sammentrykningen og utvidelsen oppstår vesentlig i samme retning som hammerslagene.

HAKE FOR LÅSEMEKANISMEN:

En kjent løsning er å bruke en elastisk gummikjerne som er tynnere på midten for å kompensere for utvidelsen av gummien under sammentrykning eller å gjøre tverrsnittet av låseinnretningens åpning noe større enn for låseinnretningen, dvs. å tilveiebringe ekstra rom som holdes tomme bare for at gummien kan utvide seg for å tillate fjerning av låseinnretningen bare hvis disse rommene ikke fylles med smuss, f.eks. snø, leire, jord osv. som faktisk raskt vil trenge inn i og fylle dette ekstra rom. Hvis "smuss" skulle tørke eller fryse til et kompakt legeme, vil utskiftning av tennene bli enda vanskeligere.

Disse låseinnretningene er derfor også svært vanskelige å løsne etter en tids bruk. Hvis den ekstra plass rundt hullet blir gjort tilstrekkelig stort eller kontinuerlig for å kunne fjerne smuss fra utsiden, blir ulempen i stedet at styrken av spissen naturligvis avtar når tykkelsen av materialet minsker uten at det oppnås en løsning på problemet med fast-sittende smuss.

Det er derfor vesentlig å kunne produsere en betydelig forbedret låseinnretning som har fordeler med enkel montering og fjerning av kileformen, den fordelaktige spenst av den elastiske låseinnretning uten at dens forhåndsspenning fører til for tidlig elding av gummiet og at "smuss" ikke samles opp, eller i det minste ikke hindrer den elastiske del av låseinnretningen i å utvide seg tilstrekkelig slik at låseinnretningen lett kan fjernes selv ut av et innvendig, tomt hulrom som er tiltenkt låseinnretningen.

TAPPEN OG SKJÆRSONEFORFLYTNING:

I glideområdet mellom spissdelen og holdedelen, se f.eks. US-2 689 419, detal-jene 58, 59 på fig. 15, blir en skjærkraft kritisk for holdbarheten av låseinnretningen gene-rert og som er forårsaket av horisontale bevegelser mellom koplingsdelene. Den nevnte glidesone har videre det verste hevarmsforhold av alle slitedelsystemer av hettetypen, dvs. den lengste hevarmsvirkning fra Y-symmetrilinjen, med det resultat at skjærkreftene forårsaket av momentlaster er mest fremtredende i dette området. Skjærekreftene risikerer avskjæring av låseinnretningen, med det resultat at det blir ønskelig å oppnå bare et ubrutt tverrsnitt gjennom bare den homogene del av låselegemet. I tverrsnittet hvor låselegemet er svekket av et hulrom for en elastomer, vil ingen eller minimale skjærkrefter bli gene-rert. Med denne type låseinnretning bør samtidig festeplaten for låseinnretningen ikke anbringes høyere enn på nivå med innersiden av spissdelen inne i hetten, dvs. "hettetaket" for å kunne feste låseinnretningen i sin posisjon hvorved posisjonen av den øvre kant av hulrommet for elastomeren også vesentlig blir bestemt. Ved at låseinnretningen utfører feste av holdedelen i stedet for mot hettetaket vil det oppnås uønskede laster som over-føres via låseinnretningen til holdedelen. Den optimale last er når alle dynamiske laster blir overført direkte fra spissdelen til holdedelen og aldri via låseinnretningen. Den optimale bruk av låseinnretningen er bare å hindre at slitedelen faller av når redskapet løftes fra marken og holde de spesielle kontaktflater av koplingsdelene i gjensidig kontakt uten slark. Videre fører en plassering av festeplaten mot hettetaket i stedet til at elastomerhul-rommet kommer så "høyt opp" at det ubrutte tverrsnitt ikke kan frembringes. Et annet krav er derfor å frembringe en låseinnretning som løser disse interessekonfliktene.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot et slitedelsystem, ment for redskapet av en gravemaskin som angitt i krav 1. Det er et hovedformål med oppfinnelsen å frembringe et forbedret slitedelsystem for feste av utskiftbare slitedeler på redskapet til en gravemaskin, idet slitedelesystemet eliminerer, eller i det minste vesentlig reduserer alle eller de fleste problemer beskrevet ovenfor.

Et annet hovedformål med oppfinnelsen er å produsere en vesentlig forbedret låsemekanisme for slitedelesystemet hvor de gunstige trekk ved de forskjellige låsetyper kan utnyttes samtidig og på en bedre måte enn tidligere.

Nevnte formål og andre formål som ikke har blitt nevnt her, oppnås innenfor omfanget av de uavhengige krav. Utførelser av oppfinnelsen er beskrevet i de uavhengige patentkrav.

Således er det ifølge oppfinnelsen blitt produsert et forbedret slitedelsystem for å feste utskiftbare slite- og/eller utskiftningsdeler på en jordfresermaskin som karakteriseres ved at den felles dreiende akse Z er anbrakt vesentlig i det horisontale plan YZ og vesentlig vinkelrett på retningen for feste av låseinnretningen ved at fordypningene utføres på slite- og/eller utskiftningsdelen og vender konkavt forover i den langsgående retning av sistnevnte og fortrinnsvis omfatter en respektiv endeflate med radius Ri vesentlig radialt buet rundt Z-aksen, ved at fremspringene er anbrakt på holdedelen og vender konvekst forover i den felles, langsgående retning av koplingsdelene, og som fortrinnsvis omfatter en respektiv endeflate med radius R2vesentlig radialt buet rundt Z-aksen, idet parallelle kontaktflater fortrinnsvis har forskjellige radier RlsR2og er utformet for å samvirke på den ene side for å begrense påskyvning av slite- og/eller utskiftningsdelen over holdedelen og på den annen side sikre at kontakten mellom de parallelle kontaktflater primært vil finne sted ved det felles sentrum M0av de to radiuser Ri, R2vesentlig i det horisontale planet YZ og sekundært, og etter hvert som slitasjen har fremskredet, symmetrisk rundt dette midtre kontaktpunkt M0som en stadig større kontaktsone.

Ifølge andre aspekter ved et forbedret slitedelsystem ifølge oppfinnelsen:

-Er låseinnretaingen vertikalt anordnet i de samvirkende åpninger mellom slite-og/eller utskiftningsdelen og holdedelen og åpningene i slite- og/eller holdedelen og holdedelen er delt inn i minst tre forskjellige seksjoner i den langsgående retning av de samvirkende åpninger hvor seksjonen gjennom den ene veggen av hetten av låseinnretningens åpning som vises først i festeretningen av låseinnretningen, hvis vegg begrenser hulrommet av slite- og/eller utskiftningsdelen av en første side, har det bredeste tverrsnitt mens den tredje seksjon, gjennom den andre vegg av hetten motstående den første vegg av låseinnretningens åpning som vises sist i festeretningen av låseinnretningen, har det minste tverrsnitt og den først innførte tredje seksjon av låseinnretningen, som er tenkt etter fullført feste å strekke seg gjennom og nøyaktig passe til seksjonen i den andre vegg av hetten av den tredje låseinnretningsåpning, har den det minste tverrsnitt, mens den andre låseinnretningsseksjon i festeretningen som strekker seg gjennom seksjonen gjennom nebbet av holdedelen av den andre låseinnretningsåpning har et noe større tverrsnitt enn den først innførte, tredje seksjon av låseinnretningen, men samtidig litt mindre enn seksjonen av den andre låseinnretningsåpning, med det resultat at låseinnretningens åpning gjennom holdernebbet inneholder resten av et tomt hulrom selv etter at låseinnretningen er festet og den sist innførte, første seksjon av låseinnretningen har det bredeste tverrsnitt av låseinnretningen som tilsvarer å passe til seksjonen gjennom den første vegg av hetten av den første låseinnretningsåpning. Er låseinnretningen av den type som omfatter et fast låseinnretningslegeme med et elastisk deformerbart materiale lagt inn i låseinnretningslegemet, idet materialet laster minst en bevegelig gripedel mot en forutbestemt posisjon, - omfatter låseinnretningen minst to bevegelige gripedeler lastet av elastisk deformerbart materiale, idet gripedelene består av en festeplate for løsbar blokkering av låseinnretningen i en forutbestemt låseposisjon og en sammentrykningsplate som, via sitt elastiske deformerbare materiale er beregnet til å laste kontaktsonene av slite- og/eller utskiftningsdelen og holdedelen med en mot den andre, - omfatter låseinnretningen et innvendig hulrom for det elastisk deformerbare materialet, idet hulrommet har en første mellomromsåpning på den ene side ment for utvidelse av det elastisk deformerbare materialet utenfor legemet av låseinnretningen når denne utsettes for last under fjerning av låseinnretningen og i tillegg en eller flere ytterligere mellomromsåpninger gjennom hvilke de bestemte gripedeler, i en tilstand som for

låseinnretningen er fri for utvendige laster, fremspringer en bestemt avstand utenfor låseinnretningens legeme, - omfatter låseinnretningens åpning gjennom nebbet av holdedelen en første del i festeretningen som er minst bredere i en første retning, fortrinnsvis vesentlig i Y-retningen, og fortrinnsvis bredere i en annen retning, i dette tilfellet vesentlig i Z-retningen enn en tilsvarende del av legemet av den festede låseinnretning, hvis del av låseinnretningens åpning omfatter et første segment og et andre segment, idet det første segment, som er bredere enn det tilsvarende låseinnretningslegeme i en første retning, er beregnet til å utgjøre et hulrom for festeplaten i dens utstrakte posisjon som blokkerer låseinnretningen, mens det andre segment av den første del av låseinnretningens åpning gjennom nebbet av holdedelen er bredere i den andre retning enn resten av seksjonen eller seksjonene av låseinnretningens legeme som deretter kommer i fjernm<g>sretningen og fortrinnsvis er konfigurert som en avskråning med sin største tverrsnittsåpning først i festeretningen av låseinnretningen, idet det andre segment sammen med legemet av den festede låseinnretning er beregnet til å bestå av eller danne et rom ment for ekspansjon av det elastisk deformerbare materialet når dette blir utsatt for belastning under fjerning av låseinnretningen, - er koplet til låseinnretningens åpning gjennom hetten av spissdelen en tverr-liggende tapp som fremspringer med en bestemt lengde innover i festeretningen av låseinnretningen og som er anbrakt på innersiden av hettens tak mot hvilken tappfesteplaten av låseinnretningen skal festes for å produsere en nedadgående forflytning av festeplaten i festeretningen av låseinnretningen og følgelig en større materialtykkelse ved den tilsvarende ende av låseinnretningens legeme, siden låseinnretningens åpninger og hulrommet gjennom og hvor festeplaten virker i, er anbrakt i glidesonen mellom spissdelen og holdedelen i festeretningen av låseinnretningen, - er en avskråning som utvider seg nedover i festeretningen av låseinnretningen på den side av låseinnretningens legeme som vender mot tappen, slik at låseinnretningens legeme og tappen er fri for kontakt med hverandre, - består et tverrsnitt gjennom legemet av den monterte låseinnretning på nivå med innersiden av taket av hetten av et homogent, fast og ubrutt tverrsnitt som ikke er brutt til minst 50 % eller mer, - er hevarmsforholdet fra Y-symmetrilinjen og kontaktpunktet M0mellom hetten av spissdelen og holdedelen lik null eller mindre enn radiusen R2av fremspringet, - er avstanden mellom endeflatene av de parallelle forbindelser ved deres felles sentrum M0anbrakt vesentlig i det horisontale plan YZ lik null eller vesentlig mindre enn mellom endeflatene av kragene for å sikre at de andre kontaktsoner som er økende ved hver av skjøtene, etter hvert som økende slitasje er oppstått mellom slite- og/eller utskiftningsdelen og holdedelen, har en symmetrisk posisjon rundt det felles sentrum M0, - er radiusen Ri for en respektiv fordypning fortrinnsvis noe større enn radiusen R2for et tilsvarende fremspring, idet virkningen av dette er at mellomrommet, dvs. slarket varierer avhengig av hvilke radier som er valgt og kontakten mellom disse buede endeflater vil bli gjort, fortrinnsvis ved det felles sentrum av de forskjellige radier Ri, R2i det horisontale plan for deretter, etter en bestemt slitasje, å vokse symmetrisk inn i en radial kontaktsone rundt dette midtre kontaktpunkt M0etter hvert som slitasjen fremskrider, - er tilveiebrakt minst to bakre kontaktsoner symmetrisk i forhold til Y-symmetri-aksen som omfatter en større skråningsvinkel i forhold til Y-symmetrilinjen av en innvendig, langsgående, perifer linje Pi langs låseinnretningens åpning gjennom nebbet enn av en utvendig, parallell og langsgående perifer linje P», - omfatter de forskjellige kontaktflatene flere forskjellige, symmetrisk anordnede skråflater, konisiteter og avrundinger i forhold til det horisontale plan YZ, sideplanet XY og det vertikale plan XZ, idet flere er parallelle, men sideveis forskjøvet i hensikt å oppnå en nøyaktig føring under festing og fjerning av delene, slik at det allerede påmonterte slitedelesystemet blir praktisk talt fritt for slark og fastklemming, - er momentlastene forårsaket av dreining av slite- og/eller utskiftningsdelen i forhold til holdedelen konstruert for å kunne opptas direkte eller etter en bestemt, mindre slitasje av minst en av de fremre kontaktsoner i samvirlcning med minst kontaktsonene på de bakre, parallelle skjøter.

FORDELER OG VIRKNINGER AV OPPFINNELSEN:

KOPLINGSSYSTEM

Ovennevnte tendenser til at spissen glir ned fra holdenesen løses effektivt ved å imitere den såkalte skuffeeffekt, dvs. at de bestemte kontaktflater mellom holdedelen og spissdelen vil fastklemmes og derved "holde sammen" delene i forhold til hverandre.

En utførelse med en større skråningsvinkel til Y-symmetrilinjen av den indre, langsgående perifere linje P; langs låseinnretningens åpning av de to symmetriske bakre og vesentlig horisontale kontaktsoner gir en annen fordel. Denne større vinkel gjør det mulig gjennom en forflytning av spissdelen opp til holderdelen i Y-retningen, å oppta produksjonstoleranser med minimal slark mellom spiss og holder, noe som gir god stabi-litet og derved redusert slitasje. En dårlig pasning og en pålitelig låseinnretning vil derfor øke risikoen for spissbrudd eller tap.

"Skuffeeffekten" som beskrevet ovenfor, den forskjellige skråning, konisitet og avrunding av de forskjellige kontaktflater i forhold til det ovennevnte horisontale plan, sideplanet og det vertikale plan, og den spesielle utforming av låseinnretningen innebærer at det oppnås en svært nøyaktig føring under montering og fjerning av deler og at den påfestede spiss blir praktisk talt fri for slark.

Låseinnretningen blir ikke normalt utsatt for faktiske, sammentrykkende krefter, men har bare en holdefunksjon mens spissen løftes opp fra overflaten som blir kultivert.

SIDERADIUS, SEKUNDÆR STOPPFLATE:

Den forutbestemte kontaktsone mellom de respektive krager ved endeflaten av kragene, mens resten av spissen og holderkragene normalt holdes fra hverandre, vil vesentlig redusere risikoen for at det oppstår ugunstige hevarmsforhold.

TREDELT LÅSEMEKANISME:

Ifølge oppfinnelsen oppnås de ønskede fordeler ved at låseinnretningen kan inn-føres til omkring halvparten av dennes lengde før den kommer rundt til de fremspringende plater eller delene med større tverrsnitt som gjør det nødvendig å bruke en hammer, slik at låseinnretningen ikke behøver å holdes manuelt under den siste neddrivning av inn-føringen og at festet og fjerningen av låseinnretningen, spesielt der hvor spissene er plassert relativt nært sammen, blir vesentlig lettere med den vertikalt plasserte låseinnretningen enn f.eks. sammenlignet med den horisontalt plasserte låseinnretningen for bruk i forbindelse med spissen i US-A-2 689 419.

En annen fordel som oppnås er at det elastiske element ikke behøver å trykkes sammen i en større utstrekning under den faktiske festing og fjerning sammenlignet med sammentrykningen som det elastiske element har etter at systemet er klart for drift. Elementet behøver ikke trykkes for meget for å oppnå en tilstrekkelig stor forspenningsavstand og hele det elastiske elements bevegelsesbane i den operative posisjon kan derfor utnyttes.

HAKER FOR LÅSEMEKANISME:

Når det gjelder det ovennevnte problemet med smuss, har oppfinnelsen i en annen utførelse løst dette ved å konstruere låsemekanismen, herunder i Z-retningen som vist på fig. 1, 10, 11 og 15, i snitt med forskjellig størrelse hvor det største er øverst og siden det har blitt utført en spesiell avskråning i låseinnretningens åpning gjennom nebbdelen (se fig. 15b) vil en fjerning av låseinnretningen føre til at det dannes et tomrom for de mindre dimensjonene via tverrsnittene som har forskjellig størrelse. Effekten av dette er at den ekspanderende del av gummien, forårsaket av innrykningen av platene nå kan beveges ut og inn i tomrommet som derved dannes. Fjerningen av låseinnretningen blir derfor vesentlig uavhengig av smussinntrengningen.

En annen fordel er at siden tverrsnittet av låselegemet og av låseinnretningens åpning er ytterst asymmetrisk både i Y- og Z-retningen (ifølge fig. 1), idet montøren ikke behøver å vurdere hvordan låseinnretningen skal vende under bruk.

TAPPEN OG SKJÆRS ONEFLYTTINGEN:

Ifølge oppfinnelsen og dens utførelser, oppnås fordelen med at det aktiveres en nedgående forflytning av platene av låsemekanismen, slik at det innvendige hulrom som platene når inn i herved flyttes ut av den direkte skjærsone mellom tinddelen og holdedelen. Skjærlastene vil herved kunne opptas av et praktisk talt homogent tverrsnitt gjennom det faste låselegemet av låseinnretningen. For ytterligere å øke styrken av låseinnretningen, blir mellomromsåpningen i låselegemet for ekspansjon av elastometeret utført bare på den ene sideflate av låselegemet. Se fig. 13.

Kontaktflater som bare medvirker som sliteflater, finnes bare mellom spissdelen og låseinnretningens legeme og ikke mellom holdedelen og låseinnretningen. Kontakten mellom sammentrykningsplaten og holdedelen tjener bare for å gi den nødvendige støtte for å produsere forspenningen av spissdelen opp til holderen og for å oppnå mindre slark. Ingen av platene av konstruksjonen er faktisk ment å oppta eventuell dynamisk last forårsaket av bruken av redskapen, hvorved funksjonen og levetiden av systemet vesentlig forbedres. Holdedelen vil derfor ha en minimal slitasje på alle flatene som ikke er spesielt utformet for dette formålet, f.eks. stoppflaten helt foran på nebbet, med det resultat at holdedelen kan brukes igjen mange ganger før den må skiftes.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til teg-ningene, hvor: Fig. 1 er et skjematisk, utsprengt skjema i perspektiv av delene av et slitedelsystem ifølge oppfinnelsen for slite- eller utskiftningsdeler for feste til redskapet av en kultiveringsmaskin, idet koplingsdelene av slitedelesystemet omfatter en fremre slitedel i form av en utskiftbar tannspiss, en bakre holdedel for feste til det aktuelle redskapet og for de nevnte delene, et koplingssystem med en felles låsemekanisme via en låseinnretning som alle er vist med koordinatakser for å vise koplingsgeometrien. Fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av delene av holdedelen ifølge fig. 1, sett ovenfra og på skrå fra forsiden. Fig. 3 er et skjematisk perspektivriss av delene av slitedelen ifølge fig. 1, sett ovenfra og på skrå fra forsiden. Fig. 4a er et skjematisk perspektivriss av delene av slitedelen ifølge fig. 1, sett ovenfra og på skrå fra baksiden. Fig. 4b er et skjematisk enderiss av delene av slitedelen ifølge fig. 1, sett fra baksiden. Fig. 5 er et skjematisk perspektivriss av delene av koplingsdelene som danner del av slitedelesystemet og som er satt sammen for å danne en graveinnretning i form av en spiss eller tind ifølge fig. 1, sett ovenfra og på skrå fra forsiden. Fig. 6 er et skjematisk perspektivriss av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 5, sett på skrå fra siden. Fig. 7 er et skjematisk sideriss av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 5 sett fra siden, spesielt det innledende slark mellom kragene av slite- og holdedelen og en foretrukket posisjon for en felles sideskjøt anbrakt på hver side av koplingsdelene og mellom kragene, idet sideskjøten omfatter et fremspring og en fordypning som samvirker med dette fremspring og som har to endeflater med forskjellige radier anbrakt direkte motstående hverandre og radialt rundt Z-aksen. Fig. 8 er et skjematisk øvre riss av delene av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 1, sett ovenfra. Fig. 9 er et skjematisk bunnriss av delene av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 1, sett nedenfra. Fig. 10 er et skjematisk, fremre riss av delene av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 1, sett forfra. Fig. 11 er et skjematisk perspektivriss av delene av låseinnretningen vist på fig. 1, sett forfra og på skrå ovenfra, idet risset tydelig viser sammentrykningsplaten av låseinnretningen og at låseinnretningen er ytterst asymmetrisk både i Y- og Z-retningen. Fig. 12 viser et skjematisk, vertikalt og langsgående snitt gjennom delene av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 1. Fig. 13 viser et skjematisk horisontalt, langsgående snitt sett nedenfra, gjennom delene av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 7, og viser tydelig et snitt gjennom låseinnretningen innført i låseinnretningens åpning, hvis tverrsnitt viser den parallelle mellomromsåpning i låseirmretningens legeme som er ment for utvidelsen av et låse-element i form av en elastomer, sammentrykningsplaten og en festeplate anbrakt på for-og baksiden av låselegemet. Fig. 14:1-4 viser skjematisk en slitasjeprogresjon fra en nettopp montert spiss til en spiss som er så nedslitt at sideskjøtene har begynt å bli brukt. Enkelte deler av slitedelen er avskåret for bedre å vise slitasjeprogresjonen. Fig. 15:a-d viser skjematiske snitt gjennom deler av de sammensatte koplingsdeler ifølge fig. 7, sett fra baksiden. Fig. 16 viser en forstørret detalj av låsemekanismen som omfatter en øvre del av låseinnretningen og den øvre låseinnretnings åpning gjennom kragen av slitedelen.

På fig. 1 er delene av et slitedelsystem 1 ifølge en foretrukket utførelse vist skjematisk, idet slitedelesystemet 1 er ment for et løsbart feste av utskiftbare slite- og/eller utskiftningsdeler 2 til redskapet av en kultiveringsmaskin, især spisser på grabben av en maskin (ikke vist i detalj).

Oppfinnelsen som er beskrevet i detalj nedenfor angår naturligvis hovedsakelig deler som er ment å forbrukes, dvs. slitt, men andre utskiftbare arbeidende deler som har forskjellige funksjoner i forbindelse med bruk av det bestemte verktøyet, ligger også innenfor oppfinnelsens ide. Nedenfor vil oppfinnelsen bare bli beskrevet i detalj for en utførelse som omfatter spisser eller tinder.

Slitedelsystemet 1 er vist på fig. 1 sammen med et system med koordinater som omfatter tre koordinatakser X, Y, Z for å vise de gjensidige posisjoner og utstrekning i forhold til hverandre av de nedenfor angitte krefter, deler og detaljer. Kraftkomponentene Fx, Fy og Fzsom en last (F) bevirker ifølge det viste system av koordinater, har blitt beskrevet ytterligere i detalj nedenfor.

Slitedelesystemet 1 omfatter to hoved- og gjensidig samvirkende koplingsdeler 2, 3 - på den ene side den fremre slitedel 2 i form av en utskiftbar tannspiss og på en annen side en bakre, stasjonær holdedel 3 for permanent feste til det bestemte redskapet (ikke vist i detalj).

For å oppnå et dynamisk og likevel pålitelig feste av den utskiftbare tannspiss 2 til holderen 3, omfatter også slitedelesystemet 1 et løsbart koplingssystem 4 som er felles for koplingsdelene 2, 3, idet systemet også kalles et hettesystem med en karakteristisk koplingsgeometri 4 og en løsbar låsemekanisme 5. Symmetrilinjen av koplingsgeometrien 4 i Y-retningen langs eller parallelt med hvilke alle aksiale krefter Fy er tenkt å virke med, er best vist på fig. 1 og fig. 5-9.

Den første, fremre koplingsdel 2 på fig. 3, omfatter et par segmenter 6 som omfatter et justerbart hulrom 7, se spesielt fig. 4a, idet hulrommet er ment vesentlig å omslutte som en hette 6 rundt alle dens yttersider, en fremre endedel 8 av den motstående, andre koplingsdel 3, hvis fremre endedel er avskrånet forover i Y-retningen, dvs. at den er kileformet eller nebbformet, se fig. 2.

Hetten 6 og nebbet 8 omfatter flere spesielt konfigurerte overflatesoner 9 som samvirker med hverandre direkte eller etter en bestemt slitasje, se spesielt fig. 12, 13, 14 og 15. Hver slik overflatesone omfatter minst to gjensidig motstående og samvirkende kontaktflater 10, eller ikke-kontaktende overflater 11, se fig. 2 og 4, idet minst en av disse er anbrakt på den første koplingsdel 2 mens den andre er anbrakt på den andre koplingsdel 3.

Kontaktflaten 10, som f.eks. kan ha en vesentlig flat, konkav eller konveks form etc, avhengig av deres posisjon, omfatter førings-, skyve-, friksjon- eller stoppflater 10 som er anordnet med forskjellig skråning, utstrekning og posisjon i forhold til hverandre og til systemet av koordinater for å frembringe koplingsgeometrien 4 som er karakteristisk for oppfinnelsen. Kontaktflatene 10 er ment å hvile eller komme til å hvile mot hverandre i gjensidig samvirkning, enten direkte etter feste av koplingsdelene 2, 3, eller etter en bestemt nedslitning av enkelte av overflatene 10. De spesifikke egenskaper og posisjoner av enkelte av overflatesonene 9 og kontaktflatene 10 vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

I den viste utførelse her, omfatter den bakre del 12 av holderen 3, se fig. 2, to motstående inngripende ben 13, 14 som fremspringer bakover fra nebbet 8 og som er ment å festes vesentlig permanent av festeskjøten, til det bestemte redskapet, f.eks. ved en sveiseskjøt eller bolteskjøt (ikke vist), idet eksempelet vist på figurene er en sveiseskjøt på hver side av den aktive fremre kant av et redskap (ikke vist).

Det frie, utvendige og perifere segment 15 av hetten 6, se fig. 4a-4b, heretter kalt spisskragen 15, korresponderer med et segment 16 motstående spisskragen 15 og som samvirker derved, idet det sistnevnte segment som heretter kalles nebbkragen 16 er anbrakt på holderen 3, se fig. 2. Hver krage 15, 16 omfatter en vesentlig vertikalt anordnet kant eller endeflate 17, 18, hvis endeflater 17, 18 står vesentlig motstående hverandre.

De to koplingsgeometrier 4 som omfatter endringsføringen, glide-, friksjon- eller stoppflatene 10 og enkelte ikke-kontaktende overflater 11, som i det minste innledningsvis er fri for kontakt med tanndelen 2 hvis overflater 10, 11 samvirker for å produsere det utskiftbare koplingssystem 4, er anbrakt på den ene side på yttersiden av nebbet 8 av den bakre koplingsdel 3 og langs endeflaten 18 av nebbkragen 16 for å frembringe den eks-terne koplingsgeometri 4 av denne koplingsdel 3 og på den annen side innenfor den fremre koplingsdel 2 på innersiden av hetten 6 og langs endeflaten 17 av spisskragen 15 for å frembringe den innvendige koplingsgeometri 4.

SIDERADIUS, SEKUNDÆR STOPPFLATE:

Fra endeflaten 18 på nebbkragen 16 som vender mot slitedelen 2, dvs. dens fremre kant på begge sider av holdedelen 3, dvs. sidene som på fig. 2 er vist anordnet vesentlig parallelle med det vertikale, langsgående symmetriplan (XY) ifølge det ovenfor definerte system av koordinater, er et sidevertikalt fremspring 19 med en bestemt radius 20 anordnet fremspringende i retning av spissdelen 2.

De to fremspringene 19 korresponderer med to fordypninger 21 anbrakt direkte motstående disse og er gjort i endeflaten 17 av spisskragen 15, dvs. dens bakre kant (se fig. 4a-4b) på hver side av den utvendige periferi av hetten 6. Hver av fordypningene 21 er konstruert for å samvirke med fremspringene 19 direkte etter at koplingsdelene 2, 3 har blitt koplet sammen for å produsere to parallelle, roterende skjøter 22, 23 eller fordypningen 21 og fremspringene 19 er anordnet i en liten avstand fra hverandre via en slark 24, se fig. 14:1, hvorved samvirkningen oppstår bare etter at en bestemt slitasje av bestemte kontaktflater 10 har funnet sted, fortrinnsvis da også i en bestemt gjensidig slita-sjeorden for vedkommende kontaktflate 10.

Det skjematiske sideriss av de sammenstilte koplingsdeler 2, 3 ifølge fig. 14: 1 viser denne innledende slark 24 mellom kragene 15, 16 av slitasjedelen og holdedelen 2, 3 og en foretrukket posisjon for en av de to felles sideskjøtene 22 anbrakt på hver side av koplingsdelene 2, 3 og mellom kragene 15, 16, idet sideskjøtene omfatter to endeflater 25, 26 anbrakt direkte motstående hverandre og vesentlig radialt rundt Z-aksen, se fig. 4b og fig. 2 og med gjensidig forskjellige radier Ri, R2, se fig. 14:1.

Radiusen Ri for den respektive fordypning 21 er fortrinnsvis noe større enn radiusen R2for et tilsvarende fremspring 19, hvilket fører til at klaringen, dvs. slarket 24 varierer avhengig av radiusene som er valgt og at kontakten mellom disse buede endeflater 25, 26 vil fortrinnsvis være gjort ved det felles sentrum av de forskjellige radiusene Ri, Pv2 i det horisontale plan (YZ), dvs. ved det punkt M0av fremspringene 19 som fremspringer mest fra endeplaten 18 av nebbkragen 16, se fig. 14:2 for deretter, etter en bestemt slitasje, å vokse symmetrisk inn i en radial kontaktsone 22', 23' rundt et midtre kontaktpunkt som derfor vesentlig består av et utgangsmoment M0etter hvert som slita-sjene fremskrider.

De vesentlig forutbestemte, radiale kontaktsoner felles for koplingsdelene 2, 3 mellom de gjensidige motstående endeflater 25, 26 av de respektive krager 15, 16, dvs. skjøtene 22, 23 således frembrakt på hver side av koplingsdelene 2, 3 og rundt midtkon-taktpunktene M0og langs kontaktsonene, er spissdelen 2 og holdedelen 3 utformet for å samvirke dynamisk med medførende overføring av laster som fører til at resten av spissen og holdekragene 15, 16 normalt holdes fra hverandre siden slarket 24 derimellom er betydelig. Dette hindrer slitasje mellom kragene 15, 16 utenfor den spesielt fremstilte kontaktsone 22, 23 mellom endeflatene 25, 26.

Nærværende konstruksjon hindrer, eller i det minste minimerer risikoen for ugunstige sekundære kontaktsoner og følgelig mulige ufordelaktige hevarmsforhold som kan oppstå andre steder langs de vertikale endeflater 17, 18 mellom spissdelen 2 og holdedelen 3. Den eventuelt mulige forekomsten av det ovennevnte problem med ufordelaktige skjærekrefter blir også derved unngått.

LÅSEMEKANISME:

Låsemekanismen 5 omfatter en låseinnretning 27, se fig. 11 og en låseinnretningsåpning 28 som løper på tvers i forhold til den langsgående retning Y av slitedelesystemet 1 og vesentlig vertikalt gjennom både nebbet 8 og de to gjensidig motstående øvre 6' og nedre vegger 6" av hetten 6 og i hvilken låseinnretningen 27 er ment å innføres, se fig. 2 og fig. 3 og 4 pluss fig. 12.

TREDELT LÅSEMEKANISME:

Legemet 29 av låseinnretningen 27 og låseinnretningens åpning 28 omfatter flere snittseksjoner av forskjellig størrelse, men som er gjensidige parallelle, se fig. 11 og 12 som for låseinnretningslegemet 29 er anordnet med minste seksjon 29c nedover og den største 29a øverst i retningen for innførelse av låseinnretningen 27 som så også gjelder tverrsnittet av låseinnretningsåpningen 28 gjennom øvre 6' og nedre hettevegger 6" av spissdelen 2, dvs. at den øvre åpning 28A er større enn den nedre åpning 28C.

Låseinnretningslegemet 29 og låseinnretningsåpningen 28 er utformet slik at tverrsnittene for låseinnretriingsåpningene 28A og 28C gjennom hetten 6 av spissdelen 2 og tverrsnittene 29A og 29C for låseinnretningslegemet 29 hvor posisjonene av seksjonene samsvarer, er like bortsett fra nødvendige toleranser, dvs. at disse tverrsnittseg- mentene passer godt sammen. Det stive låseinnretningslegemet 29 som fortrinnsvis er fremstilt av stål, virker som et mekanisk avstandsstykke og hindrer derved spissdelen 2 i å bli trukket ut/falle fra holdedelen 3.

Låseinnretningen 27 omfatter over låseinnretningslegemet 29 et antall bevegelige gripedeler 30, 31, se fig. 11 og 12, som er utformet for å virke via kontinuerlige mellomromsåpninger 41, 42 i låseinnretningslegemet 29, idet mellomromsåpningene er beskrevet i detalj nedenfor og et elastisk element 32 (se fig. 12 og 13) anordnet i et hulrom 43 inne i låselegemet 29 har ytterligere en kontinuerlig mellomromsåpning 44 for utvidelse av elastomeren 32 ved sammentrykning, som beskrevet i detalj nedenfor. Det elastiske element 32 er ment å generere den elastiske kraft som virker mot gripedelen 30, 31, hvorved disse presses utover mot deres ytre, utvidede posisjon. I den viste utførelse består gripedelene 30, 31 av to vesentlig vertikale anordnede plater 30, 31 av metall som på den ene side omfatter en fremre sammentrykningsplate 30 og en bakre festeplate 31. Disse platene 31, 32 er festet til det elastiske element 32 på passende måte, eller platene 31, 32 kan omfatte innretninger eller tverrsnitt som hindrer at platene 31, 32 faller ut gjennom åpningene 41, 42, se fig. 12.

Fig. 13 viser et snitt nedenfra i det horisontale plan (YZ) gjennom låseinnretningen 27 og låseinnretningsåpningen 28, dvs. vesentlig på nivå med den midtre sammentrykningsplate 30. På forsiden av låseinnretningsåpningen 28b gjennom nebbet 8 er det et fremre hulrom 33 i den viste utførelse som mottar sammentrykningsplaten 30. Låseinnretningsåpningen 28B gjennom nebbet 8 omfatter også et bakre hulrom 34, se fig. 12, langs hele den bakre side av låseinnretningen 27, dvs. at tverrsnittet 28B av låseinnretningsåpningen 28 gjennom nebbet 8 er større i Y-retningen enn det tilsvarende tverrsnitt 29B av låseinnretningslegemet 29. En bakre skråning 35 er gjort på baksiden av låseinnretningsåpningen 28B gjennom nebbet 8, hvorved tverrsnittsbredden av åpningen 28B i Y-retningen stadig øker i retning oppover mot hettetaket 36, dvs. den øvre innside av hetten 6, se fig. 16. Denne øvre del 35 av det bakre hulrom 34 er ment for festeplaten 30. Et mål som også omfatter sammentrykningsplaten 30 som er helt er utstrakt av det elastiske element 32, er hensiktsmessig noe mindre enn målet 29a, hvorved det elastiske element 32 produserer en viss forspenning som er ment å holde spissdelen 2 i en posisjon skjøvet opp til holdedelen 3 og samtidig hindre låseinnretningen 27 i å falle ut av sin posisjon i låseinnretningsåpningen 28. På den annen side kan tverrsnittet 28B av låseinnretningsåpningen 28 gjennom nebbet 8 være større enn de to åpningene 28A, 28C gjennom hetten 6, idet hovedpoenget er at det frembringes et bakre tomrom slik at det ikke oppstår noen kontakt i delen mellom låseinnretningslegemet 29 og låseinnretningsåpningen 28B gjennom nebbet 8. Muligheten for slitasje i denne posisjon blir derved eliminert.

Som resultat av de forskjellige dimensjonerte og etter hvert ekspanderende seksjoner 29A, B og C for låseinnretningen 27 og 28A og 28C for låseinnremingsåpningen 28, oppnås ovennevnte savnede fordeler ved at låseinnretningen 27 kan innføres til omtrent halve dens lengde før den kommer rundt til de større seksjoner eller de fremspringende plater 30, 31 som krever en hammer og at låseinnretningen 27 ikke behøver å holdes manuelt under den siste inndrivningsdelen av innføringen.

En annen fordel som oppnås er at det elastiske element 32 ikke behøver å trykkes sammen i en vesentlig større grad under den faktiske festing og fjerning av dette sammenlignet med sammentrykningen som det elastiske element 32 har når slitedelsystemet 1 er klar til drift siden den øverste seksjon 28A med størst tverrsnitt av låseinnretningsåpningen 28 er konfigurert litt større enn det største tverrsnitt gjennom en eller flere av platene 30, 31 i den aktive låseposisjon av låseinnretningen. Videre behøver ikke det elastiske element 32 å bli trykket for mye for å oppnå en tilstrekkelig stor forspenningsavstand og i hele bevegelsesbanen av det elastiske element 32 i driftsposisjonen kan utnyttes. Det faktum at platene 30, 31 av låseinnretningen ikke vesentlig gnis mot veggen av låseinnretningsåpningen 28A gjennom hetten 6 i løpet av festet, fjerningen og mot veggen av låseinnretningsåpningen 28B gjennom nebbet 8 under bruk, innebærer at platene 30, 31 og veggene 28B løper en liten risiko for å slites ned. Hovedårsaken hvorfor platene 30, 31 av låseinnretningen ikke vesentlig gnir mot veggen av låseinnretningsåpningen 28B under bruk, er at låseinnretningen 27 relativt fritt følger slitasje- og/eller utskiftningsdelen 2 i dennes bevegelser i forhold til holdedelen 3 i Y-retningen takket være det bakre hulrom 34. Bevegelsene blir i stedet begrenset av kontaktsonene 9 av slitedelesystemet 1. For f.eks. å gjøre det lettere å fjerne låseinnretningen 27, er det derfor mulig å utelate hulrommet 33 og få sammentrykningsplaten 30 til å virke direkte mot veggen av åpningen 28B, se stiplet linje på fig. 12, siden vesentlig ingen aksiale krefter Fy forårsaket av den faktiske drift må opptas av låseinnretningen 27. Hovedfunksjonen av låseinnretningen 27 er, som tidligere nevnt, å holde spissdelen 2 i en oppover skjøvet posisjon på holdedelen 3 samtidig som, via festeplaten 31, den skal hindre at låseinnretningen 27 faller ut av dens posisjon i låseinnretningsåpningen 28.

HAKE FOR LÅSEMEKANISMEN:

Låseinnretningsåpningen 28B gjennom nebbet 8 omfatter også en andre skråning 37 som er gjort på den ene side av delen 28B av låseinnretningsåpningen 28 og som gjør at skråningen 37 fører til at tverrsnittsbredden av åpningen 28B i Z-retningen stadig øker i retning oppover mot bunnsiden av hettetaket 36, se fig. 15b. Den øvre låseinnretningsåpning 28A gjennom hetten 6 omfatter også den ene parallelle og likevel vesentlig vertikale ekstra skråflate 38 som består av en fortsettelse av skåningen 37 av låseinnretningsåpningen 28B.

Tilsvarende omfatter låseinnretningen 27 en økning i tverrsnittet i Z-retningen i form av en øvre, parallell og vertikal skulder 39, se fig. 1, idet skulderen 39, med unn-tagelse av nødvendige toleranser, har samme form som den parallelle, vertikale skråflate 38. (Merk at seksjonen på fig. 15b er valgt slik at den nedre del 29C av låseinnretningen 27 og skulderen 39 ikke er vist). På den annen side kan låseinnretningen 27 fortrinnsvis være uten en skulder tilsvarende den parallelle skråflate 37 av låseinnremingsåpningen 28B i Z-retningen, slik at det blir et tomrom 40,se fig. 15b fra innersiden av hettetaket 36 ned mot vesentlig den øvre kant av den ovenfor nevnte mellomromsåpning 44 som er gjort i den ene side av låseinnretningslegemet 29, idet mellomromsåpningen 44 er ment for utvidelsen av elastomeren 37 ved sammentrykking av elastomeren 32 i forbindelse med fjerning av låseinnretningen 27. Det vil imidlertid fremgå at selv med ytterligere en skulder av denne type, vil funksjonen som beskrevet i detalj nedenfor samt resultatet, være vesentlig det samme.

Låseinnretningen 27 og låseinnretningsåpningen 28 er derfor utformet slik at tverrsnittene for låseinnretningsåpningene 28A, 28C gjennom hetten 6 av spissdelen og tverrsnittene for låselegemet 29A, 29C hvor posisjonene av seksjonene sammenfaller, er de samme bortsett fra nødvendige toleranser, dvs. at disse segmentene passer godt sammen, se fig. 8-10 og 12. Inntrengning av smuss blir derfor vesentlig vanskeligere, men vil fremdeles ikke helt være eliminert på grunn av de nevnte toleranser, med det resultat at tomrommet 40 langs den ene side av låseinnretningen 27 som er frembrakt av skråflaten 37 av låseinnretriingsåpningen 28B løper en risiko for å bli fylt med smuss.

Oppfinnelsen har løst dette smussproblemet ved at når låseinnretningen 27 blir fjernet, hvoretter den blir drevet en viss avstand oppover i X-retningen mens sammentrykningen av gummien 32 gjennom inntrykningen av platene 30, 31 får elastometeret 32 til å ekspandere asymmetrisk sideveis ut av den ene retning som tillates av mellomromsåpningen 44, vil føre til at tomrommet 40 blir konstant flyttet oppover takket være forskjellen i størrelse i Z-retningen mellom de forskjellige tverrsnittene 29A og 29B og 29C av låseinnretningen 27 og de tilsvarende tverrsnitt av låseinnretningsåpningen 28. Effekten av dette er at den ekspanderende del av elastomeren 32 som provoseres frem av inntrykningen av platene 30, 31 alltid vil kunne bevege seg ut og inn i tomrommet 40 som derved konstant blir frembrakt i oppover retningen. Hvis låseinnretningen 27 også omfatter den ovennevnte, ekstra skulder tilsvarende dette innledningsvise tomrom 40, vil tomrommet 40 fremdeles frembringes når låseinnretningen 27 skyves oppover ut av låseinnretningsåpningen 28. Fjerningen av låseinnretningen 27 blir derfor vesentlig holdt utenfor all inntrengning av smuss.

TAPPEN OG SKJÆPvSONEFLYTTING:

Tilkoplet den øvre, større låseinnretningsåpning 28A gjennom hetten 6 av spissdelen 2, er en nedadvendt fremspringende tverrtapp 45, se fig. 16 anbrakt på innersiden av hettetaket 36 som den bakre festeplate 31 av låseinnretningen 27 skal festes mot. Dette gir fordelen med at festeplaten 31 kan bevege seg nedover, slik at åpningene 35, 42 gjennom og inn hvor platen 31 virker således blir flyttet ut av den direkte skjæresone mellom spissdelen 2 og holdedelen 3, idet skjærsonen i tillegg har blitt flyttet noe oppover som resultat av at låseinnretningslegemet 29 og tappen 45 kommer fri fra den gjensidige kontakt med en nedadvendt utvidende skråning 46 som har blitt gjort på baksiden av låseinnretningslegemet 29 som vender mot tappen 45. En annen fordel og som faktisk har større betydning, er at når festeplaten 31 blir beveget nedover, kan også hulrommet 43 for elastomeren 32 også beveges nedover, hvorved skjærelastene vil opptas langs et tenkt, homogent tverrsnitt gjennom det faste legemet 29 av låseinnretningen 27. For ytterligere å øke styrken av låseinnretningen 27, er åpningen 44 i låselegemet 29 for utvidelsen av elastomeren 32 bare gjort på den ene sideflate av låselegemet, se fig. 13.

OVERFLATEDELER AV KOPLINGSSYSTEMET:

Hver last (F) som virker mot spissen blir opptatt av koplingsgeometrien 4 via de ovennevnte, spesifikt konfigurerte og gjensidig samvirkende overflatedeler 9 som omfatter gjensidig motstående og innledningsvis samvirkende kontaktflater 10 anbrakt i eller på holdedelen 3 og de andre kontaktflater 10 i og på slitasjedelen 2 som samvirker med holdedelen, men også enkelte av overflatene 11 som ikke-kontakter ved begynnelsen av operasjonen og som etter en viss slitasje, kommer i kontakt med hverandre.

En vertikal kraft Fxtilført tannspissen 2 vil opptas av koplingsgeometrien 4 på den ene side via en eller to fremre og flate horisontale kontaktsoner 9a, 9b (se fig. 12 og 15d), bestemt av siden av spissen hvorfra kraften Fxvirker og på en annen side ved en bakre kant og, som sett i det horisontale symmetriplan YZ, på den motstående side av den fremre, horisontale kontaktsone 9a eller 9b via to bakre kontaktsoner 9c og 9d som er symmetrisk i forhold til låseinnretningsåpningen 28 og den langsgående symmetriakse Y og som står på skrå i forhold til det horisontale symmetriplan YZ, se fig. 12 og 15a, de vesentlig horisontale marginallinjer, av hvilke soner 9c, 9d, hvis tverrsnittene er tenkt gjennom slitasje- og holdedelen 2, 3 utgjør delene mellom de avrundede hjørner 9f av de, i dette tilfellet vesentlig "rektangulær-elliptiske" tverrsnitt, se fig. 15a-15d. De bakre kontaktsoner 9c, 9d er ført inn i en respektiv, perifer sidekantsone 9g, 9h som er parallell med sidekantsonene 9i, 9j av de fremre kontaktsoner, se fig. 13, 15a og 15d, som kan være parallelle med Y-symmetrilinjen, men som fortrinnsvis er i en liten vinkel i forhold dertil.

På samme måte opptas en sidekraft Fztilført tannspissen 2 opptatt av et av parene av de fremre, flate sidekantsoner, 9i, 9j i koplingsgeometrien 4 og ved den bakre kant, på motstående side av det bestemte par av frontsidekantsonene 9i, 9j sett i det vertikale symmetriplan XZ som, i forhold til den langsgående symmetriakse Y, de to symmetriske bakre og vesentlig vertikale par av sidekantsonene 9g, 9h, den perifere linje av hvilken sidekantsonene 9g, 9h, 9i, 9j, hvis tverrsnittene er tenkt gjennom slitasje- og holdedelen 2, 3 utgjør de vertikale kanter av de her vesentlige "rektangulære-elliptiske" tverrsnitt.

Aksialkraften Fy opptas, se fig. 13, på den ovennevnte måte via en eller flere kontaktsoner 9e, 22, 23 som hver består av minst to motstående og gjensidig samvirkende kontaktflater 10e, 10e', 25, 26, som hensiktsmessig er plassert vesentlig vinkelrett på den langsgående symmetrilinje Y og med en radius Ri, R2, eller skråning av en slik størrelses-orden at funksjonen vesentlig blir den samme, dvs. lik ovennevnte utvendige og innvendige stoppflater anbrakt, eller som vesentlig virker i tverrvertikalplanet (XZ), og i hvilken den ene kontaktflate 10, 26 er anbrakt for å holde delen 3 og den andre 10e', 25 på slitasjedelen 2. Etter ytterligere slitasje, virker de bestemte, opprinnelige ikke-kontaktende overflater 11 og de svært skrå overflater som glidesoner mellom spissdelen 2 og holdedelen 3, dvs. de overflatene som har eller tilegner seg en bestemt kileeffekt og som også imidlertid kan oppta en bestemt del av lasten. Det ideelle er imidlertid at den vesentlig vinkelrette kontaktsone 9e og de radiale kontaktsoner 22, 23 ved den vertikale, fremre kant 10e av nebbet 8 mot den likeledes vertikale innerside 10e' av slitasjedelen 2, se fig. 4b og endeflatene 25 anordnet radialt rundt Z-aksen på fordypningen 21 av slitasjedelen 2 og endeflatene 26 anordnet radialt rundt Z-aksen på fremspringene 19 og holdedelen 3, vesentlig absorberer all aksial last Fy og følgelig vesentlig all slitasje.

Etter hvert som slitasjen øker på de opprinnelige vertikale 10e, lOe' og "radialt vertikale" stoppflater 25, 26 beregnet for slitasje, vil den uunngåelig, sekundære kontaktsone 22', se fig. 14:4, anordnes og vil gradvis vokse, men nå bare etter en bestemt større slitasje og etter lengre tids bruk og deretter for det meste eller bare litt ved den innvendige stoppsone 3e ved de to parallelle, dreiende skjøter 22, 23 og ved de mer avskrånede kontaktsoner 9, og ikke som tidligere for det meste ukontrollert og ved svært ufordelaktige posisjoner når det gjelder endrende hevarmsforhold mellom den bakre kant 17 av spisskragen 15 av slitasjedelen 2 og den fremre kant 18 av kragen 16 av holderen 3.

De fremre, parede og vertikale side- og horisontale kontaktsoner 9i, 9j og 9a, 9b har en utstrekning vesentlig parallelt med Y-symmetrilinjen som løper gjennom nesen 8 av holderen 3. Hver felles, langsgående "avrundede kant" 9f mellom to nærliggende, fremre side- og horisontale kontaktsoner 9i, 9j og 9a, 9b og en mellomliggende, perifer linje, er anordnet parallelt med en tilsvarende kant og perifer linje for hvert tenkte tverrsnitt av de bakre, parede og vertikale side- og horisontale kontaktsoner 9g, 9h og 9c, 9d, se fig. 1, 13 og 15. Ovennevnte tendens til at spissen 2 glir ned fra holdernesen 8 blir derved effektivt motvirket ved imitering av den såkalte skuffeeffekt, dvs. at de bestemte kontaktflater 10 mellom holdedelen 3 og spissdelen 2 vil kile seg fast og derved låse delene 2, 3 sammen.

Momentlastene som komponentkreftene F*, Fy og Fzforårsaker blir primært absorbert via en av de fremre og en av de bakre kontaktsoner 9 på hver side av aksen som dreiningen finner sted rundt ifølge den ovennevnte beskrivelse. Under drift vil derfor de integrerte kontaktflater 10, primært stoppflatene 10e, 10e', 25, 26 derfor under uregel-messig, dynamisk bevegelse mellom slitasjedelene 2, holdedelen 3 og låseinnretningen 27 bli skjært, slitt og deformert, men spissdelen 2 vil slites mye mer på grunn av den utvendige slitasje, med det resultat at bare denne del 2 i løpet av en lang tidsperiode må skiftes ut før holdedelen 3. Dette betyr at materialkostnadene og nedtiden blir betydelig redusert.

Siden fremspringene 19 og fordypningene 21 ifølge oppfinnelsen minst innledningsvis eliminerer uønsket hevarmsforhold og asymmetrisk slitasje som tidligere var så problematisk, blir skjærkreftene som kraftig skjærer av låseinnretningen 7 når slitedelsystemet 1 utsettes for dreiende laster, minimeres siden kontakten mellom kragene av systemet over en lengre periode bare oppstår ved posisjonen som er beregnet for dette formål, dvs. opprinnelsesstedet M0.

Posisjonene av de sekundære stoppsoner i kombinasjon med låseinnretningen 27 vil derfor ikke erstatte de tiltenkte fremre og bakre horisontale og parallelle kontaktflater 10. En momenthevearmseffekt som er meget fordelaktig for styrken vil alltid kunne oppnås for alle tenkelige lasttilfeller, idet hevarmseffekten ikke vil forårsake skjærkrefter som er alvorlig for konstruksjonen. Videre vil disse skjærkreftene som fremdeles genereres i glidesonen mellom holdedelen 3 og slitasjedelen 2 virke i et nesten ubrutt tverrsnitt gjennom bare den homogene del av låselegemet 29A, 29C.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den viste utførelse, men kan varieres på forskjellig måte innenfor omfanget av patentkravene.

På figurene ifølge patentsøknaden består f.eks. den fremre "koplingsdel" av holdedelen 3 av nebbet 8 som er omsluttet av den bakre "koplingsdel" av spissdelen 2, idet sistnevnte koplingsdel derfor består av hetten 6. Det vil fremgå at det motsatte forhold mellom hetten og nebbet naturligvis er tenkt. Det faller innenfor oppfinnelsens ide derfor å kunne vende den gjensidige posisjon av fordypningene 21 og fremspringene 19, slik at fremspringene i stedet anbringes på kragen 15 av slitasjedelen 2 og omvendt. I dette tilfellet blir imidlertid den ovennevnte ombytting svekket.

I utførelsen vist på figurene består videre fremspringene 19 av to vesentlig halvsirkulære forlengelser som fremspringer radialt fra nebbkragen 16 i slitasjedelens 2 retning, idet fremspringene 19 tilsvarer vesentlig halvsirkulære irmtrykninger 21 som er gjort i den motsatte kontaktflate 25 i hetten 6 av spissdelen 2. Realiseringen av fordypningene 21 og fremspringene 19 i stedet for å bruke to samvirkende, regulære halvsirkulære radier Ri, R2 bør kunne bestå av en noe mer trinnformet "vinklet" konkav eller konveks form så lenge en viss dreieevne rundt en sentral akse vesentlig i det horisontale plan XY blir opprettholdt, dvs. med et lite hevarmsforhold.

Hovedideen er at det resulterende hevarmsforhold, uansett slitasje vil bli så guns-tig som mulig for funksjonen og den faktiske låsning, f.eks. ved at momenthevarms-effekten blir så kort som mulig, hvilket innebærer at det midtre kontaktpunkt, startpunktet M0mellom kontaktsonene 22, 23 av fordypningene 21 og fremspringene 19 bør ligge vesentlig i det horisontale plan (YZ) og parallelt med sideplanet XY langs Y-symmetri-li<n>jen.

Det vil videre fremgå at antallet, størrelsen, skråningen, plasseringen, overflate-strukturen og formen av overflatene 10, 11 som danner del av koplingsgeometrien 4, er tilpasset egenskapene eller kravene som på et gitt tidspunkt gjelder for slitasjedelesys-temet 1 og det bestemte instrumentet eller redskapen med det resultat at alle andre konfi-gurasjoner når det gjelder overflatene 10, 11 faller innenfor oppfinnelsens ide.

Claims (15)

1. Slitedelsystem (1) ment for redskapet av en gravemaskin av den typen som omfatter en fast anbrakt holderdel (3) som omfatter et vesentlige i redskapets arbeidsretningen fremskytende vesentlig kile- eller nebbformet, fremre endeparti (8), og en over dette holdernebb (8) løsbart anordnet, utbyttbar slite- og / eller utskiftningsdel (2) omfattende et til holderen (3) holdernebb (8) innrettet og samvirkende bakre, i hovedsak hetteformet (6) hulrom (7) som når slitasje og / eller utskiftningselement (2) er montert på plass, er innrettet til å gripe over holdernebbet (8) og festet til dette med midler av en løsbar låsemekanisme (5) som omfatter minst én gjennom samvirkende åpninger (28A, 28B, 28C) anordnet gjennom holderdelen (3) og slite- og eller utskiftningsdelen (2) anordnet låseinnretning (27), hvor holdernebb (8) og slite- og / eller utskiftningsdel (2), hulrom (7) oppviser, arrangert i forhold til et i hovedsak tverrvertikalt symmetriplan XZ over slitedeler system (1) langsgående, symmetrilinjen Y, fremre-, bakre- og sideordnede kontaktsoner (9,22,23), som hver omfatter minst to med hverandre, hvorav noen først etter en viss forhåndsbestemt slitasje, samvirkende kontaktflater (10, 25, 26) anordnet på en holderdel (3) og en slitasje- og / eller utskiftningsdel (2), for opptak av i forhold til nevnte symmetrilinje Y og langs denne strekt horisontale plan YZ virkende vertikale, horisontale og sidekrefter Fx, Fy og Fz hvorav kontaktsoner (9, 22,23); minst et par av dem for å oppta de vertikale krefter Fx fremre kontaktsoner (9a, 9b) er anordnet i det vesentlige horisontalt, parallelt med og på hver sin side av symmetrilinjen Y og i horisontalplanet YZ, mens i det minste ett par av de bakre kontaktsoner (9c, 9d) danner en viss bestemt vinkel med og på hver side av linjen Y og plan YZ; minst ett par av hver av tidligere opptatte sideordnede krefter Fz foran og bak kontaktsoner (9i, 9j, resp.9g, 9h) er anordnet hovedsakelig parallelt med, men i par sideforskjøvet til hverandre, og på hver sin side av symmetrilinjen Y og hovedsakelig vertikalt i horisontalplanet i forhold YZ; og de for opptak av de horisontale krefter Fy anbrakte kontaktsoner omfatter både i det minste en fremre kontaktsone (GE) som er anordnet hovedsakelig vinkelrett mot symmetrilinjen Y og det horisontale plan YZ, og i det minste to bakre kontaktsoner (9, 22, 23), hvorav hvilke to utgjøres av samvirkende og roterbare , vertikalt og på hver side av symmetrilinje Y sideordnede skjøter (22, 23) med felles, dreieakse Z, hvis skjøter (22, 23) hver omfatter en fordypning (21) og et fremspring (19) som hver omfatter en respektiv kontaktflate (25, 26) anbrakt med en på hver koplingsdel (2, 3),karakterisert vedat felles dreieakse Z er anbrakt vesentlige i det horisontale plan YZ, og vesentlig vinkelrett i forhold til låseinnretning (27) i monteringsretning, nevnte fordypninger (21) er anordnet på slite- og / eller utskiftningsdel (2) og vender konkavt fremover i dennes lengderetning, fortrinnsvis innfartende henholdsvis rundt Z-aksen vesentlige radialt bueformede endeflate (25) med radius Ri, der fremspringene (19) er anordnet på holderen (3), og vender konvekst forover i koblingsdelene (2, 3) felles lengderetning, fortrinnsvis omfattende henholdsvis om Z-aksen vesentlige radialt bueformet endeflate (26) med radius R2, hvilke sideordnede kontaktflater (25,26) fortrinnsvis har forskjellige radier R^ R2, og hvilke kontaktflater (25, 26) er innrettet til å samvirke for dels å begrense slite- og / eller utskiftningselementets(2) på skyvning over holderen (3) og dels for å sikre at kontakten mellom sidekontaktflater (25,26) primær vil foregå ved de to radiene Ri, R2 felles senter M0i hovedsak i horisontalplanet YZ og sekundært etter hvert som slitasjen har fremskredet, symmetrisk omkring dette midtre kontaktpunkt M0som en stadig større kontaktsone (22 ', 23').

2. Slitedelsystem (1) ifølge krav 1,karakterisert vedat låsemekanismen (5) omfatter minst en låseinnretning (27) plassert gjennom samvirkende åpninger (28A, 28B, 28C) gjennom holderdelen (3) og slite- og/eller utskiftningsdelen (2), og at låseinnretningen (27) og åpningene (28A, 28B, 28C) i slite- og/eller utskiftningsdelen (2) og holderdelen (3) er delt i minst tre forskjellige seksjoner (29A, 29B, 29C og 28A, 28B, 28C) i den langsgående retning av åpningene (28A, 28B, 28C) i hvilke seksjonen (28A) av låseinnretningens åpning som vises først i monteringsretningen av låseinnretningen (27), har det bredeste tverrsnitt (28A), mens den tredje seksjon (28C) av låseinnretningens åpning som vises sist i montermgsretningen av låseinnretningen (27), har det minste tverrsnitt (28C), og den først innførte, tredje seksjon (29C) av låseinnretningen (27) har det minste tverrsnitt (29C), mens den andre låseinnretningsseksjon (29B) i monteringsretningen har et noe større tverrsnitt (29B) enn den først innførte tredje seksjon (29C) av låseinnretningen (27), men samtidig noe mindre enn seksjonen (28B) av den andre låseinnretningsåpning og ved at den sist innførte første seksjon (29A) av låseinnretningen (27) har det bredeste tverrsnitt (29A) av låseinnretningen (27).

3. Slitedelsystem (1) ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat låseinnretningen (27) er av den type som omfatter et fast låseinnretningslegeme (29) med et elastisk materiale (32) lagt inn i låseinnretningslegemet (29), idet materialet laster minst en bevegelig gripedel (30, 31) mot en bestemt posisjon.

4. Slitedelsystem (1) ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat låseinnretningen (27) omfatter minst to bevegelige gripedeler (30, 31) lastet av et elastisk materiale (32) hvis gripedeler består av en festeplate (31) for løsbar blokkering av låseinnretningen (27) i en bestemt låseposisjon og en sammentrykningsplate (30) som via dens elastiske materiale (32), er konstruert for å laste kontaktsonene (9, 22, 23) av slite- og/eller utskiftningsdelen (2) og holderdelen (3) mot hverandre.

5. Slitedelsystem (1) ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat låseinnretningen (27) omfatter et hulrom (43) for det elastiske materialet (32), idet hulrommet (43) har en første mellomromsåpning (43) for ekspandering av det elastiske materialet (32) når dette utsettes for last under fjerning av låseinnretningen (27) og i tillegg en eller flere ytterligere mellomromsåpninger (41, 42, 43) gjennom hvilke de bestemte gripedeler (30, 31) i en tilstand hvor låseinnretningen (27) er fri for ytre laster, fremspringer i en viss avstand utenfor legemet (29) av låseinnretningen (27).

6. Slitedelsystem (1) ifølge ett av kravene 1-5,karakterisert vedat låseinnremmgsåpningen (28B) gjennom nebbet (8) av holderdelen (3) omfatter en første del (35, 37) i monteringsretningen som i det minste er bredere i en første retning enn en tilsvarende del (29B<1>) av legemet (29) av den monterte låseinnretning (27), hvor delen (35, 37) av låseinnretningsåpningen (28B) omfatter et første segment (35) og et andre segment (37), idet det første segment (35) som er bredere enn det tilsvarende låseinnretningslegemet (29) i den første retning, er utformet for å bestå av et hulrom (35) ment for festeplaten (31) i dens utstrakte stilling for blokkering av låseinnretningen (27) mens det andre segment (37) er utformet for å utgjøre eller danne et rom (40) ment for ekspandering av det elastisk deformerbare materialet (32) når dette utsettes for last under fjerning av låseinnretningen (27).

7. Slitedelsystem (1) ifølge ett av kravene 1-6,karakterisert vedat det tilkoplet låseinnretningsåpningen (28A) gjennom hetten (6) av spissdelen (2) er en tapp (45) anbrakt på innersiden av taket (36) av hetten (6) mot hvilken tapp (45) festeplaten (31) av låseinnretningen (27) skal festes.

8. Slitedelsystem (1) ifølge krav 7,karakterisert vedat en skråflate (46) som vider seg ut nedover i monteringsretningen av låseinnretningen (27), er anbrakt på siden av låseinnretningslegemet (29) som vender mot tappen (45), slik at låseinnretningslegemet (29) og tappen (45) er fri for kontakt med hverandre.

9. Slitedelsystem (1) ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat et tverrsnitt gjennom legemet (29) av den monterte låseinnretning (27) på nivå med innersiden av taket (36) av hetten (6) består av et homogent, fast og ubrutt tverrsnitt som er ubrutt i en utstrekning på minst 50 % eller mer.

10. Slitedelsystem (1) ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat et hevarmsforhold fra Y-symmetrilinjen til kontaktpunktet M0mellom hetten (6) av spissdelen (2) og holderdelen (3) er lik null eller mindre enn radiusen R2av fremspringet (19).

11. Slitedelsystem (1) ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat avstanden mellom endeflatene (25, 26) av de parallelle skjøter (22, 23) ved deres felles sentrum M0er lik null eller vesentlig mindre enn mellom krageendeflatene (17, 18) av slite- og/eller utskiftningsdelen (2) og holderdelen (3).

12. Slitedelsystem (1) ifølge ett av kravene 10-11,karakterisert vedat radiusen Ri for en respektiv fordypning (21) er større enn radiusen R2for et tilsvarende fremspring (19).

13. Slitedelsystem (1) ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat minst to bakre kontaktsoner (9) er tilveiebrakt som omfatter en større skråningsvinkel i forhold til Y-symmetrilinjen av en innvendig, langsgående, perifer linje Pjlangs låseinnremmgsåpningen (28B) gjennom nebbet (8) enn en utvendig, parallell og langsgående perifer linje P».

14. Slitedelsystem (1) ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat de forskjellige kontaktflater (10, 11, 25, 26) omfatter flere forskjellige slcråninger, konisiteter og avrundinger hvorav flere er parallelle, men sideforskjøvet.

15. Slitedelsystem (1) ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat momentlaster forårsaket av dreining av slite- og/eller utskiftningsdelen (2) i forhold til holderdelen (3) er utformet for å kunne opptas direkte, eller etter en bestemt mindre slitasje av minst en av de fremre kontaktsoner (9) i samvirkning med minst kontaktsonene (25, 26) på de bakre, parallelle skjøter (22, 23).