NO337134B1 - Fremgangsmåte for å prosessere seismiske data svarende til innsamlinger oppnådd for samme sone ved hjelp av seismiske mottakere plassert på havbunnen og ved hjelp av mottakere plassert ved havoverflaten - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår prosessering av seismiske data, særlig amplitude eller attributterninger, fra innsamlinger oppnådd for samme sone ved hjelp av seismiske mottakere plassert på havbunnen (OBC eller Ocean Bottom Cable teknikker) og ved hjelp av mottakere plassert på overflaten (seismiske kabler tauet av båter, f.eks.).

OB C-teknikkene har for tiden mange fordeler. De tillater store asimutområder og anvendelsen av flere undertrykkingsteknikker og gir derfor høykvalitetsbilder.

De tillater også god dekning av sonene som skal utforskes.

I tillegg har de den vesentlige fordelen å muliggjøre repeterbare og hyppige innsamlinger. OBC-teknikkene er særlig fordelaktige, særlig, men ikke på en begrensende måte, for å overvåke og karakterisere reservoarer: Det er vanlig innen seismikkfeltet å identifisere geologiske eller geofysiske karakteristikker for en gitt sone ved å sammenligne seismiske terninger hvor dataene oppnås, for det første fra OBC-innsamlinger og fra det andre fra innsamlinger oppnådd ved å benytte overflatemottakere. Imidlertid, gitt at dette omfatter svært distinkte innsamlingsteknikker, er sammenfallet mellom seismiske data fra innsamlingene oppnådd med hver av disse to teknikkene generelt relativt dårlig.

Videre, når forskjellen med hensyn til seismisk signal har liten amplitude, kan de fysiske egenskapene som skal identifiseres enkelt maskeres av artifakter slik som f.eks. støy på grunn av den ikke-perfekte seismiske datainnsamlingsgeometrien.

Den tilfeldige og urepeterbare naturen til støyen i hver innsamling betyr at, som vist i fig. 2, enkel subtraksjon av de seismiske data øker støynivået med hensyn til signalet som søkes. I fig. 2, er støyen vist diagrammatisk med horisontale linjer (terning A) og vertikale linjer (terning B) med overlapp på den subtraherte terningen (terning A-B). I tillegg ødelegger overlappingen av de respektive støy ene deres statistiske romlige organiseringer (hvis de eksisterer) og gjør det derfor mer vanskelig å filtrere dem.

Av denne grunnen muliggjør den enkle subtraheringen av seismiske data fra innsamlinger oppnådd ved OBC-teknikker og seismiske data fra innsamlinger oppnådd ved å benytte overflatemottaker normalt ikke at lavnivårestsignaler blir vist.

HALL, S.A. ET AL.: Time-lapse seismic monitoring of compaction and subsidence at Valhall through crossmatching and interpreted warping of 3D streamer and OBC

data. SEG INTERNATIONAL EXPOSITION AND ANNUAL MEETING, Salt

Lake City, Utah, 2002.10.06 2002.10.11 omhandler en fremgangsmåte for seismisk overvåking over tid av komprimering og innsynkning på Valhall-feltet ved kryss-matching og tolkning av fordreide 3D-streamerdata og OBC-data.

D2: US 6131071 beskriver en fremgangsmåte for å prosessere seismiske data.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen foreslår en fremgangsmåte for å prosessere seismiske datasett svarende til samme sone, hvor noen er innsamlet ved hjelp av mottakere ved havbunnen, andre innsamlet ved hjelp av mottakere på overflaten,karakterisert vedat minst ett seismisk datasett blir bestemt som en estimering av komponenten som er felles for minst to seismiske datasett svarende respektivt til den ene og den andre av disse to innsamlingsmåtene.

"Seismiske datasett" refererer i denne sammenhengen og gjennom denne teksten til ethvert datasett som assosierer seismisk amplitude eller attributtverdier med et flertall punkter for innsamlingssonen og minst én gitt tid.

Disse seismiske datasett er særlig, men på en ikke begrensende måte, seismiske dataterninger, dvs. innsamlinger av seismiske data (amplitude og attributt) som gir, for et flertall av punkter i innsamlingssonen, en serie av verdier tatt etterfølgende i tid ved den aktuelle amplituden eller attributten.

Det skal bemerkes at settet som er en estimering av komponenten som er felles for minst to seismiske datasett svarende respektivt til én og den andre av disse to innsamlingsmodene, har bedre signal-til-støyforhold og oppløsning enn startdatasettene.

Det kan bli subtrahert fra disse startdatasettene. På denne måten blir differensielle datasett bestemt uten støyen til de to startdatasettene som overlapper.

Og disse differensielle datasettene kan enkelt filtreres siden deres statistiske romlige organisering ikke har blitt ødelagt av overbelastning av støyer.

Beskrivelse av figurene

Fig. 1 er et diagrammatisk riss som viser avbilding av geologiske eller geofysiske karakteristikker for en gitt sone ved subtraksjon av terninger som svarer til data fra OBC-innsamlinger og innsamlinger ved hjelp av overflatedetektorer; Fig. 2 er et diagrammatisk riss som viser at subtraksjonen av støyterninger kun øker støynivået med hensyn på detekterte variasjoner; Fig. 3 er et diagrammatisk riss som viser bestemmelsen av en felles terning og bestemmelsen fra denne felles terningen, av differanseterninger; Fig. 4 viser en mulig utførelse for å bestemme en estimering av delen som er felles for to seismiske terninger; Fig. 5a-5c viser et eksempel på et resultat oppnådd ved å implementere fremgangsmåten vist i fig. 3 og 4; Fig. 6 viser et eksempel på en maske anvendt på 2D kartene; Fig. 7 viser en annen mulig utførelse med et flertal iterasjoner; Fig. 8 viser en annen mulig utførelse for å beregne to terninger med en felles fase.

Beskrivelse av én eller flere utførelser

Generelt eksempel

To seismiske dataterninger (data A og data B) fra en OBC-innsamling og fra en overflateinnsamling ved hjelp av detektorer av seismisk streamertypen er betraktet.

Disse data kan være seismiske amplituder eller attributter. Et spesifikt eksempel er gitt ved enden av beskrivelsen.

Disse dataterningene A og B kan være nedbrutt som følger:

hvor A representerer de seismiske data variasjonene

og hvor den felles delen er definert som den koherente eller invariante delen av data A og data B.

I et første trinn blir en estimering av denne fellesdelen bestemt.

Ulike metoder kan benyttes til dette.

Særlig kan denne estimeringen bli beregnet ved kokriging, krysskorrelering eller midling.

Denne estimerte felles delen representerer redundant geologisk informasjon og har fordelen å presentere et bedre signal-til-støyforhold enn startdataene.

I et andre trinn, blir de to følgende partielle differansene bestemt:

Fig. 3 viser felleskomponentterningen og partialdifferanseterningene (differensialterninger) som oppnås slik.

De to partielle differansene muliggjør at en del av signaturen 4D blir vist.

De verifiserer:

hvor a er forholdet for distribuering av restsignal, som ofte er nær 0,5, men som kan variere romlig. (Den kan også være avhengig av signal-til-støyforhold for hver startterning).

Signal-til-støyforholdet for disse to partielle differansene er dermed a.A/støy A for Diff A og (l-a)/A/støy B for Diff B.

Deretter blir en filtreringsprosess utført på de partielle differansene som er oppnådd slik, noe som er mulig siden de statistiske romlige organiseringene har blitt tatt vare på og særlig ikke har blitt undertrykt av overlapping av støyer, og støyen for hvert datasett bevarer sine opprinnelige intrinsikke egenskaper, slik som sin statistisk romlige koherens.

Den implementerte filtreringen er f.eks. et deterministisk romlig filter i KxKy-domenet eller et statistisk filter ved faktoriell kriging eller til og med en glattefunksjon langs en bestemt akse som muliggjør at innsamlingsstøyene svekkes. Den romlige orienteringen til støyen er lettere å bestemme med statistiske målinger (2D/3D-variogrammer) gitt at den felles delen som inneholder majoriteten av det seismiske signalet i den geologiske sonen har blitt subtrahert.

Etter filtrering er det mulig å rekonstruere den totale differansen fra de to filtrerte partielle differansene oppnådd slik:

Det er forstått at summeringen av de partielle differansene etter filtrering av disse tilveiebringer et bedre signal-til-støyforhold enn hva som oppnås ved å beregne den totale forskjellen med subtraksjon av data A og data B.

Det er bemerket at det ikke er noe tap av informasjon siden summen av de partielle forskjellene er lik den totale forskjell.

I tillegg er det notert at hvis støynivået er forskjellig mellom startdata A og B, har én av de to partielle differansene et bedre signal-til-støyforhold enn totaldifferansen.

I noen tilfeller vil informasjonen være tydeligere på en terning svarende til en partiell differanse enn på terningen svarende til den totale differansen.

Eksempel på beregning av felles del

Prinsipp

Fig. 4 viser et eksempel på en beregning av den felles delen ved å benytte den automatiske romlige faktorielle kokrigingen (eller automatisk multivariabel kriginganalyse) i frekvensdomenet.

Starttidsdataene blir transformert ved FFT til terninger av reelle deler av imaginære deler i frekvensdomenet (Fourier-domenet).

Fellesdelen for hvert reelle og imaginære frekvensplan blir beregnet ved hjelp av den såkalte "automatiske faktorielle kokriging-metoden" med en 2D-operator i planet (x, y).

Ved prosessen til invers Fouriertransformasjon av den felles terningen til de reelle delene og den felles terningen til de imaginære delene, blir den felles tidsterningen for de seismiske data således oppnådd.

Detaljert eksempel

Et mer detaljert eksempel for prosesseringen er tilveiebragt under:

1) I et første trinn blir dataene som svarer til de to innsamlingene av traser (terning A og terning B) som skal prosesseres lest. Disse data blir registrert i en fil hvor hver trase er identifisert av et linjenummer og et kolonnenummer som svarer til en grunnposisjon. 2) I et andre trinn blir et tidsvindu valgt for å definere på de seismiske trasene tidsintervallet som er tatt i betraktning for prosesseringen. Som nødvendig blir delene av trasene som slik er valgt fullført med nullverdier for å oppnå, for hver trase, et antall sampler svarende til en orden av 2, 3, 5 for å muliggjøre FFT-prosesseringen i henhold til FFT-funksjonene. 3) I et tredje trinn blir en Fast Fouriertransformasjon (FFT) anvendt på seriene av samplinger svarende til hver av trasene og til de valgte tidsvinduene. Derfor, blir fire terninger med en frekvens svarende til den reelle delen og den imaginære delen for hver seleksjon av terninger A og B oppnådd. 4) For hvert frekvensplan blir to kart (2D), ett svarende til terning A data og det andre svarende til terning B data, konstruert i det reelle domenet og imaginære domenet.

Så, blir en automatisk faktoriell kokrigingprosesseringsoperasjon anvendt på kartene som er oppnådd slik for dataene til A- og B-terninger for å oppnå et kart som er felles for de to startkartene.

Sammendrag av den faktorielle kokrigingen er tilveiebragt via Appendix I ved enden av beskrivelsen.

Den faktorielle kokrigingsprosesseringsoperasjonen blir utført uavhengig med de reelle delene og med de imaginære delene.

Denne prosesseringsoperasjonen omfatter f.eks., i hvert av disse to domenene, følgende trinn: -1 henhold til en gitt variogramradius, beregningen av et 2D-variogram for kartet svarende til data A og for kartet svarende til data B; beregning av et kryssvariogram. - Konstruksjon av kovarians- og krysskovariansmatriser basert på de 3 variogrammene oppnådd slik. - Oppløsning av det faktorielle kokrigingssystemet som svarer til disse matrisene, for å dedusere en romlig operator, dvs. i henhold til linje- og kolonneposisjon på den aktuelle prøven på kartet. For å stabilisere inversjonen av systemmatrisen, blir en konstant som svarer til en svært liten prosentdel av kvadratroten av produktet av de to variansene lagt til diagonalen til kovariansmatrisene. - Den romlige operatoren oppnådd slik med startkartene blir så konvoluttert for å oppnå den felles delen for de to kartene. 5) Prosesseringsoperasjonen beskrevet over blir repetert for hvert frekvensplan for de reelle og imaginære deler. To terninger blir oppnådd, én for de felles reelle delene og den andre for de felles imaginære delene. 6) Straks alle frekvensplanene har blitt beregnet, blir en invers Fouriertransformasjon av de felles komplekse terningene implementert for å oppnå en terning i felles seismisk tid.

Eksempel på resultatene

Fig. 5a-5c viser resultater oppnådd ved denne typen prosessering.

Fig. 5a og 5b viser respektive kart av data oppnådd for samme sone fra overflateinnsamling (fig. 5a) og fra OBC-innsamlinger (fig. 5b).

Disse dataene er særlig fordelaktig oppnådd ved å utsette samlingen av seismiske traser svarende til overflateinnsamlinger og OBC-innsamlingene for samme prosesseringssekvenser.

F.eks. er samlingene av seismiske traser oppnådd med den ene og den andre av de to innsamlingsteknikkene utsatt for følgende like progressive prosesseringssekvenser:

- båndpassfilterering,

- eksponensiell og global forsterkningskorreksjon,

- deterministisk faseresetting (ved å benytte individuelle operatorer spesifikt for hver samling),

- 3D DMO-sum,

- hvit støysvekking,

- etc.

I tillegg blir samlingene av traser svarende til komponentene P og Z for OBC-innsamlinger ekvalisert til nivå og summert for å forårsake fantombølger og multiple refleksjoner ("peg legs") å forsvinne.

Samlingen av traser svarende til overflateinnsamlingene blir prosessert ved tau-p prediktiv dekonvolvering (multippel svekking), deretter utsatt for høyoppløsnings radontransformasjon og dekonvolvering i T-X-domenet (hastighetsfiltrering).

Også, gitt at OBC-dataene svarer til bredere områder med hensyn til asimuter og kilde-mottakeroffset enn overflatedata, blir det gjort et utvalg, for hver beholder benyttet for å prosessere OBC-dataene, av en minimum asimut og en offsettklasse for å ha for OBC-dataene et asimutområde lik det for overflatedata.

I tillegg blir en resettingsfunksjon anvendt på overflatedataene og OBC-dataene for å ha, for alle dataene, samme kilde-mottakeroffsettfordeling.

Fig. 5c viser den felles delen av kartene i fig. 5a og 5b. Denne felles delen viser et bedre signal-til-støyforhold enn startdataene. Dette er fordelaktig benyttet som referanse. Totalforskjellen for de to settene av data A og data B blir brutt ned i to partielle differanser med respekt til deres felles del og viser den geologiske signaturen (4D-signatur i tilfelle av terninger).

Eksempler på alternative utførelser

Andre utførelser kan selvfølgelig betraktes.

Prosesseringsmaske

Som vist i fig. 6, kan beregningen av operatoren bli begrenset til presise områder svarende til gyldige data. Variogrammene og kryssvariogram blir dermed beregnet på områdene definert av masken. Masken kan f.eks. gjemme en sone uten data på grunn av en boreplattform eller data med signifikant støy på grunn av kanteffekter. Bruken av en maske vil forbedre kvaliteten av operatoren og derfor støyfiltreringen. Masken er definert ved gyldige verdier i hvitt 1 og ikke-gyldige verdier i svart 0.

Dobbeliterasjon

I tillegg, når frekvensinnholdet for signalet mellom terninger A og B er svært forskjellig, er det noen ganger fordelaktig å utføre beregningene av den felles terningen i to iterasjoner: (fig. 7).

Den første iterasjonen består av å beregne et felles amplitudespektrum.

For dette, for hvert frekvensplan, blir et amplitudekart så vel som et fasekart bestemt fra kart av reelle og imaginære deler. Så, på basis av amplitudekartene bestemt slik for data A og data B for hver frekvens, blir et felles kart for spektral amplitude bestemt. Dette kartet er egnet bestemt ved automatisk faktoriell kokriging.

Den reelle og imaginære delen av A og B blir så reformulert med den felles amplituden oppnådd slik og startfasen for A og B. Etter en invers FFT-prosessering av terningene, blir to seismiske terninger A' og B' med samme frekvensinnhold oppnådd.

Disse to terningene blir så prosessert med en andre iterasjon.

Den andre iterasjonen beregner den felles reelle og imaginære del av A' og B'. Faktisk vil den sette den felles fasen for de to seismiske terningene A' og B', siden amplitudespekteret allerede er felles etter første iterasjon.

Deretter, blir den felles delen bestemt som tidligere beskrevet med referanse til fig. 6.

En annen mulig alternativ utførelse er vist i fig. 8.

Denne alternative utførelsen omfatter ekstraksjon av terninger for amplitude knyttet respektivt til terning A og terning B.

Samtidig, eller i et andre trinn, blir de reelle og imaginære deler av terninger A og B, terninger svarende til cosinus og sinus for datafasen, vist.

Deretter blir terninger hvorav én svarer til den felles delen til cosinusterninger og den andre svarer til en felles del for sinusterningene bestemt.

Så blir en terning for hvilken dataene utgjør forholdet mellom sinusterningen og cosinusterningdataene oppnådd slik bestemt: man har dermed en terning som gir den felles delen for fasen.

Denne felles faseterningen blir kombinert med de to amplitudeterningene først trukket ut fra terningene A og B for å dedusere de filtrerte terningene A' og B'.

Disse to terningene av filtrerte data kan selv være utsatt for den andre iterasjonen beskrevet med referanse til fig. 5.

I et annet alternativ, er det mulig å beregne terningen felles for dataterninger A og B ved å kombinere terningen for felles fasedel og terningen for felles amplitudedel.

Prosesseringsoperasjoner andre enn 2D faktoriell kokriging

Andre prossesseringsoperasjoner for å estimere den felles delen, og særlig prosesseringsoperasjoner som implementerer en faktoriell kokriging, kan betraktes.

Særlig er det mulig å bestemme en felles del direkte i tidsdomenet på en serie av kart (x, y) av seismisk amplitude (eller andre data).

For hver betraktet tid, blir delen felles for de to kartene som svarer til dette tidspunktet, bestemt ved å implementere en automatisk faktoriell kokrigingsprosessoperasjon.

I tillegg kan prosesseringen bruke 3D-operatorer i stedet for 2D-operatorer. Den automatiske faktorielle kokrigingsprosesseringsoperasjonen blir generalisert med en tredimensjonal kovariansmatrise.

Det skal noteres at bruken av 2D-operatorer (x, y) (eller 3D som nødvendig) gjør dette til en svært høyytelsesmetode for å filtrere romlig organiserte støyer.

Selvfølgelig er det også mulig å bestemme deler felles for mer enn to terninger, ved å f.eks. beregne felles deler for felles deler. På denne måten kan den foreslåtte metoden bli utvidet til mer enn to terninger.

Appendix I - Sammendrag av faktoriell kokriging

Et eksempel på å oppnå et felles kart ved faktoriell kokriging er beskrevet under. Zl og Z2 angir de to funksjonene som svarer til disse to kartene.

Et første trinn omfatter beregning av kryssvariogrammet til disse to funksjonene, hvor verdiene er:

hvor x og x+h angir par av punkter tatt i betraktning i henhold til retning og for avstanden h for hvilken verdien av variogrammet er bestemt, og hvor N er antall av disse par av punkter for denne retningen og denne avstanden.

Ved å kjenne dette kryssvariogrammet, er det mulig så å bestemme en estimering av funksjonen som svarer til den, som verifiserer:

hvor a og P er to dummy indekser som angir punktene betraktet rundt punkt x for hvilket en estimering av funksjonen skal bestemmes, idet Z<l>aog Z p er verdiene for punktet x, N er antall av disse punkter og X<l>aog er vektkoeffisienter.

Disse vektkoeffisienter k" la og blir bestemt ved inversjon av kokrigingsligningen:

hvor koeffisientene C12_ og C21_ er kryssvariansverdier for funksjonene Zl og Z2 ved punktene svarende til indeksene a og P_ hvor koeffisientene Cl 1_ og C22_ er kovariansverdiene respektivt for funksjonen Zl og funksjonen Z2 ved punktene. Indeksen X svarer til punktet tidligere angitt ved x.

Det er bemerket at matrisen som kommer til syne i denne ligningen har fordelen av å være inversibel under visse beregningsbetingelser.

På denne måten, ved å benytte de eksperimentelle kovariansene, blir de to

variablene svarende til de to startdataseriene brutt ned til en felleskomponent og to ortogonale restkomponenter. Regulariteten for dataene betyr at den eksperimentelle kovariansen er kjent for alle de brukte avstandene. Det er ikke nødvendig med noen interpolasjon, og matrisen blir definert som positiv.

Funksjonen oppnådd slik er en estimering av komponenten felles for de to dataseriene utgjort av de to kartene.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for å prosessere to seismiske dataterninger svarende til samme sone, og henholdsvis innsamlet ved hjelp av mottakere på havbunnen, og ved hjelp av overflatemottakere, karakterisert vedat dataterningene har amplitude- eller attributtverdier relatert til et flertall punkter for sonen og minst en gitt tid, hvor hver dataterning kan bli brutt ned til to komponentterninger, en støyterning og en felleskomponentterning, hvor felleskomponentterningen bestemmes som en estimering av felleskomponenten de seismiske dataterningene svarende respektivt til én og den andre av disse to innsamlingsmoder, idet estimeringen av felleskomponenten er definert som den koherente eller invariante delen av de to dataterningene, idet den koherente eller invariante delen representerer redundant geologisk informasjon for minst to av de seismiske dataterningene svarende respektivt til en og den andre av disse to innsamlingsmoder.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert vedat det seismiske datasettet som er en estimering av den felles komponenten er subtrahert fra minst ett av de to seismiske datasett svarende respektivt til én og den andre av to innsamlingsmoder.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert vedat en filtreringsprosess blir utført på et differensielt datasett oppnådd slik.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1-3, karakterisert vedat det seismiske datasettet som er en estimering av den felles komponenten blir subtrahert fra de to seismiske datasett svarende respektivt til én og en andre av de to innsamlingsmoder, ved at en filtreringsprosess blir implementert på én og den andre av de to differensielle sett oppnådd slik, og ved at disse filtrerte differensielle sett blir subtrahert eller summert for å rekonstruere en estimering av forskjellen mellom startdatasettene.

5. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat datasettene er seismiske amplitude- og/eller attributterninger.

6. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat, for å bestemme en terning som er en estimering av en komponent felles til de to seismiske dataterninger: - er hver av disse to seismiske dataterninger konvertert i frekvensdomenet for å oppnå for hver av dem en reell terning og en imaginær terning, - en terning som er en estimering av komponenten felles for de reelle terningene oppnådd slik, og en terning som er en estimering av komponenten felles for de to imaginære terningene oppnådd slik blir beregnet, og - de to terningene oppnådd slik, én reell og en andre imaginær, blir konvertert i tidsdomenet.

7. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat, for å bestemme en terning som er en estimering av en komponent felles med minst to terninger: - blir hver av disse terningene konvertert i frekvensdomenet for å dedusere for hver av dem en amplitude- og en faseterning, - en estimering blir beregnet av delen felles for amplitudeterningene oppnådd slik.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert vedat: - i tidsdomenet, blir amplitudeterningen oppnådd slik konvertert ved å assosiere den respektivt med de forskjellige faseterningene, - i frekvensdomenet, blir hver av terningene oppnådd slik konvertert i tidsdomenet for å oppnå, for hver av terningene, en reell terning og en imaginær terning, - en terning som er en estimering av komponenten felles for de reelle terningene og en terning som er en estimering av komponenten felles for de imaginære terningene blir beregnet, og - i tidsdomenet, blir de to terningene oppnådd slik, én reell og den andre imaginær, konvertert.

9. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat, for å bestemme en terning som er en estimering av en komponent felles for minst to terninger: - blir hver av disse terningene konvertert i frekvensdomenet for å dedusere, for hver av dem, en amplitudeterning så vel som en terning svarende til sin reelle del og en terning svarende til sin imaginære del, - terninger svarende til den reelle delen og terninger svarende til den imaginære delen trekkes ut fra cosinus- og sinusterningene, - en estimering av delen felles for cosinusterningene og en estimering av sinusterningene blir beregnet, - en felles fasedataterning blir dedusert fra terningene for felles deler beregnet slik.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert vedat: - i frekvensområdet, blir hver av terningene oppnådd slik i tidsdomenet konvertert for å oppnå for hver av disse terningene en reell terning og en imaginær terning, - en terning som er en estimering av komponenten felles for de reelle terningene og en terning som er en estimering av komponenten felles for de imaginære terningene beregnet, og - i tidsdomenet, blir de to terningene, én reell og den andre imaginær, konvertert.

11. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 6-10, karakterisert vedat, for å beregne en terning som er en estimering av en komponent felles for minst to seismiske terninger, blir en faktoriell kokrigingsprosesseringsoperasjon implementert.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert vedat, for å beregne en terning som er en estimering av en komponent felles for minst to seismiske terninger: - blir hver av disse seismiske terningene samplet for å dedusere, for hver av dem, en serie 2D-kart, - for hvert par av 2D-kart oppnådd slik, vil kovarians- og kryssvariansmatriser bestemt, svarende til variogrammene til én og den andre av disse to kart, så vel som sine kryssvariogram, - et faktorielt kokrigingssystem som svarer til disse matrisene løses for å dedusere en romlig operator som skal anvendes på de to 2D-kartene som svarer til dem, for å dedusere et 2D-kart som svarer til deres felles komponent, hvori alle 2D-kartene oppnådd slik muliggjør at den felles seismiske terningen blir rekonstruert.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 12, karakterisert vedat, for å bestemme kokrigingssystemet som skal løses for å dedusere den romlige operatoren som skal anvendes på to 2D-kart, blir en maske anvendt på dataene for minst ett av de to kartene, før bestemmelsen av kovariansene og kryssvariansene, idet masken er ment å kansellere dataene til kartet over et visst område.

14. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat de to sett av seismiske data for hvilke en estimering av den felles komponenten blir bestemt er oppnådd ved å implementere lignende progressive prosesseringssekvenser på én eller flere samlinger av seismiske traser innsamlet ved hjelp av mottakere på havbunnen, og én eller flere samlinger av seismiske traser innsamlet ved hjelp av overflatemottakere.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert vedat dataene tilveiebringes etter summering.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 15, karakterisert vedat prosesseringssekvensen omfatter følgende trinn: - båndpassfiltrering, - eksponentiell og global forsterkningskorreksjon, - deterministisk faseresetting (ved å benytte individuelle operatorer spesifikke for hver samling), - DMO-sum, - hvitstøysvekking.

17. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav,karakterisert vedat prosesseringssekvensene omfatter minst ett trinn for multippel undertrykking eller svekking.

18. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav hvor oppfølging og/eller karakterisering av geologiske eller geofysiske karakteristikker for hydrokarbonreservoarer, omfatter implementering av seismiske innsamlinger ved hjelp av mottakere på havbunnen, så vel som seismisk innsamlinger ved hjelp av overflatemottakere, og prosessering av seismiske datasett svarende til disse innsamlingene.