NO336611B1 - Spileholderarrangement for seng - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en spileholderrekke omfattende et antall spilefester (5) egnet for å holde en endedel av en spile. Spilefestene (5) er arrangert på elastiske avstandsstykker (2) som er forbundet med hverandre ved forbindelseselement (3). De elastiske avstandsstykkene (2) videre er forsynt med koblingsorganer (4) for kobling til en seng eller sengeramme (11).

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører spileholdere og mer spesielt spileholdere for senger.

Siden man tilbringer mange timer i sengen og primært er der for å slappe av, er det vesentlig at sengen er så komfortabel og ergonomisk som mulig. I denne hensikt er mange senger forsynt med en eller flere madrasser som holdes av spiler. Spilene igjen holdes av en spileholder, hvor den enkleste løsningen er en list langs innsiden av sengen som spilene kan hvile på.

Regulerbare senger er gjerne forsynt med regulerbare lemmer som hever og senker deler av madrassen. Ved en slik seng, kan man ikke legge spilene løst på en list og en må da finne en annen løsning for å holde spilene. Det er alminnelig å anbringe spileholdere for eksempel i et plastmateriale som festes til sengerammen eller de regulerbare lemmene, slik at spilene kan festes i et antall spileholdere som ligger over lengden av sengen.

Fra EP 1 114 597 er det kjent en løs sengebunn for en regulerbar seng omfattende et antall spiler som holdes sammen av spileholderrekker langs sidene. Spileholderrekkene omfatter spileholdere som griper endene på spilene. Spileholderne er montert på elastiske avstandsstykker, som igjen er kjedet sammen med koblingsele-menter og tverrgående stag. Denne konstruksjonen består av en mengde separate deler, og er derfor kostbar å produsere. Den er heller ikke koblet til rammen, og egner seg derfor ikke til regulerbare senger.

Tysk bruksmønster DE 20 2007 014 448 Ul beskriver et festearrangement for en sengebunn omfattende spileholdere som løper i vertikale spor i braketter som er festet i sengerammen. Under spileholderne er det anordnet bølgefjærer. Denne konstruksjonen er heller ikke egnet for en regulerbar seng ettersom spileholderne ikke kan føye seg etter bevegelsen til madrassen når sengen reguleres.

Ved de spileholdere som anvendes nå, er spileholderens primære hensikt å holde minst en spile på plass under en madrass og eventuelt gi en fjærende innfesting av spilen. Det er imidlertid stadig et ønske å forbedre komforten i senger og det er derfor en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å presentere en spileholder som utover å holde et antall spiler i ønsket posisjon også bidrar til å øke komforten til en seng og spesielt å bedre komforten ved regulerbare senger.

I denne hensikt er det presentert et spileholderarrangement omfattende to spileholderrekker hvor spileholderrekkene omfatter et antall spileholderelementer. Spileholderelementene omfatter en spilefestedel for å holde en endedel av en spile, et elastisk avstandsstykke som vil ligge mellom spilefestedelen og sengen eller sengerammen spileholderarrangementet anvendes til og forbindelseselementer mellom spileholderelementene, slik at spileholderelementenes bevegelse vil påvirke de om-kringliggende elementer. Spileholderelementene kan også være forsynt med et koblingsorgan for å koble elementet til en sengeramme og da spesielt for å oppnå en glidende kobling til sengerammen.

Ved et slikt spileholderarrangement vil spileholderne ikke kun holde spilene, men vil i tillegg ha en egen evne til fjæring, noe som hittil ikke har vært kjent. De elastiske avstandsstykkene gir spileholderrekkene en unik fjæringskarakteristikk som vil bli nærmere forklart under.

Spileholderarrangementet er spesielt fordelaktig ved at det kan anvendes både i faste og i regulerbare senger og vil i enhver seng tilføre sengen betydelig forbedre-de fjæringsegenskaper og dermed forbedret komfort for brukeren.

Omfanget av oppfinnelsen fremgår av de vedføyde patentkrav.

Spileholderarrangementet vil nå bli nærmere beskrevet ved et utførelseseksempel vist i de vedlagte tegningene hvor: Fig. 1-3 viser en utførelse av et spileholderarrangement i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 4 viser ut utsnitt av spileholderarrangementet i fig. 1-3.

Figur 5 viser et utsnitt av en spileholderrekke ved belastning.

Fig. 6 viser en prinsippskisse av en tenkt fjæringssituasjon.

Fig. 7 viser perspektivriss av spileholderarrangementet i fig. 1-3 sett henholdsvis nedenifra og ovenifra.

Fig. 8-10 viser tverrsnitt av et spileholderelement i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 11-15 viser en regulerbar seng med et spileholderarrangement i henhold til oppfinnelsen. Fig. 16-18 viser en fast seng med et spileholderarrangement i henhold til oppfinnelsen.

Et spileholderarrangement i henhold til oppfinnelsen er utformet som to spileholderrekker hvor hver spileholderrekke omfatter et antall spileholderelementer som ved bruk holder hver sin endedel av et antall parallelle spiler. Fig. 1 viser en utførelse av en slik spileholderrekke 1 i henhold til oppfinnelsen sett ovenfra. Fig. 2 viser samme spileholderrekke 1 sett fra siden, mens fig. 3 viser spileholderrekken sett fra undersiden.

Spileholderrekken 1 omfatter et antall spileholderelementer omfattende elastiske avståndsstykker 2 forbundet til hverandre med forbindelseselement 3. De elastiske avstandsstykkene er utformet for å holde spilene i en fleksibel avstand over sengerammen og fortrinnsvis også holde spileholderelementene i en elastisk sideveis avstand fra hverandre. De elastiske avstandsstykkene 2 er også utstyrt med et koblingsorgan 4 egnet for glidbar forbindelse med en sengeramme eller et ramme-element på en seng. Disse sees bedre i figur 4.

Koblingsorganene 4 har en liten utstrekning, dvs. at de rager i liten utstrekning ut fra avståndsstykket de sitter på, i forhold til dimensjonene til de elastiske avstandsstykkene 2. Dette gjør at en bruker av sengen ikke vil merke om de enkelte koblingsorganene ligger oppå sengerammen eller er glidbart montert i denne, slik at man står fritt til å la avstandsstykkene i en spileholderrekke delvis ligge oppå sengerammen og delvis være montert fast i denne ved koblingsorganene.

De elastiske avstandsstykkene er videre forsynt med spilefester 5. Spilefestene 5 kan oppta minst en spile, på en slik måte at spilene blir liggende plant i overflaten til en sengebunn eller en seng. I det viste utførelseseksempelet kan spiler monteres parvis i rom 6 i spilefestene 5. Disse rommene haren indre form som korresponde-rer med tverrsnittet på spilene som skal holdes i spileholderen. Det skal bemerkes at spilene kan ligge i spilefestene 5 uten å være fast festet til disse, slik at en eller flere spiler enkelt kan frigjøres fra spileholderarrangementet. Dette kan være nyttig hvis spiler må byttes ut, for eksempel hvis de knekker. Figur 5 viser et eksempel på bevegelsesmønster for et utsnitt av en spileholderrekke ved belastning. Figuren illustrer nærmere effekten av fjæringen og de elastiske egenskapene til spileholderrekken. Spileholderelementene er i det viste eksempelet utformet på en slik måte at når det elastiske avståndsstykket 2 presses ned, vil avståndsstykke presses utover slik at det blir bredere. Forbindelseselementene 3 til det sammenpressede spileholderelementet vil skyves utover av avstå ndsstykket, slik at de tilgrensede spileholderelementene presses oppover. Hvis de tilgrendende spileholderelementene ikke lar seg presse oppover, vil bevegelsen forplante seg utover i spileholderrekken. Fig. 6 viseren prinsippskisse av hvordan spileholderelementene med elastiske avstandsstykker 2 er tenkt å virke som en fjærende buffer mellom spileparene 10, eventuelle profilerte lemmer og sengerammen (ikke vist). Figuren viser hvordan en sengebunn påviskes ved belastning. Sengebunnen utgjøres av fjærende spileholderrekker i henhold til oppfinnelsen som holder et antall spilepar 10 i en avstand over sengerammen og eventuelt også over profilerte regulerbare lemmer 12. På figur 6 seg man hvordan spileholderrekken vil kunne påvirkes ved belastning. Når en bruker legger seg på en madrass på en sengebunn hvor spilene holdes på en slik fjærende måte, vil sengebunnen på en forbedret måte forme seg under belast-ningspunktene på brukerens kropp 13. En vil dermed få en jevnere vektfordeling og jevnere belastning på kroppen.

Spileholderrekkene kan fremstilles i ethvert elastisk materiale, men det er fordelaktig å fremstille dem i et polymert materiale, spesielt i en polymer eller et plastmateriale som egner seg for støping, slik som for eksempel polyetylen, polypropylen og polystyren, polyamid, polykarbonat eller polyeter-eter-keton (PEEK). Spileholderrekken i den viste utførelsen er godt egnet for å fremstilles ved sprøytestøping. En kan da støpe en kontinuerlig rekke av elastiske avstandsstykker forbundet med forbindelseselementer og så avdele ønskede lengder på spileholderrekken fra den sprøytestøpte rekken av avstandsstykker. Det skal bemerkes at de viste utførelses-eksemplene har et tilfeldig valgt antall avstandsstykker, som ikke på noen måte må sees på som annet enn en illustrasjon på hvordan en slik rekke vil kunne se ut. Det er åpenbart at en kan øke eller minke antallet avstandsstykker på en rekke for å tilpasse denne til hver enkelt seng spileholderarrangementet skal brukes i.

Figurene 8-10 viser tverrsnitt av avstandsstykkene i det viste utførelseseksempelet i tre forskjellige posisjoner. Koblingsorganet 4 er utformet for å kunne skyves inn i et spor i en sengeramme. Mer spesielt vil koblingsorganet kunne skyves inn i en hul sengeramme forsynt med et spor på en av sidene. Koblingsorganet 4 omfatter en stamme 7 forsynt med tapper 7 som stikker ut fra stammen. Stammen vil kunne gli i spor i sengerammen mens tappene 7 vil holde koblingsorganet nede i hulrom-met i sengerammen.

Figur 11 viser en seng forsynt med et spilearrangement i henhold til oppfinnelsen, sett fra siden, mens figur 12 viser sengen sett fra oven.

Et antall spiler 9 er arrangert parvis i spilepar 10 og holdt av spilefester 5 på elastiske avstandsstykker 2, hvorved spilene ligger ovenpå sengerammen 11 til sengen. Avstandsstykkene 2 er forbundet med sengerammen 11 ved hjelp av koblingsorganer på spileholderrekken 1. I det minste noen av koblingsorganene glir i spor eller slisser på oversiden av sengerammen, se figur 13 og 14. Rammen kan i en utførel-se være laget av ekstruderte aluminiumsprofiler, hvor spor eller slisser er ekstru-dert inn i profilet.

Som nevnt over, vil spileholderne ved et slikt spileholderarrangement ikke kun holde spilene, men vil i tillegg ha en egen evne til fjæring, noe som hittil ikke har vært kjent. De elastiske avstandsstykkene gir spileholderrekkene en unik fjæringskarakteristikk. Presser du et spileholderelement ned, kommer det eller de tilgrensende elementene opp. Dette gir en dobbelt effekt av fjæringen - man kan skape et fjæringsdyp som i utgangspunktet ikke er der. Dermed kan man få større grad av komfort uten å øke fjæringsdypet i konstruksjonen eller madrasstykkelsen. Når en eller flere spiler presses ned, vil de tilhørende spileholderelementer presses sammen og vil som følge av dette øve krefter sideveis mot tilgrensende spileholderelementer som i sin tur vil presses opp. Dersom det ikke er rom for å presse disse opp, forplanter bevegelsen seg videre i rekken slik at spileholdersystemet gir maksimal støtte.

I det viste utførelseseksempelet er de elastiske avstandsstykkene som virker som fjæringsorgan åpne, dvs. de omfatter en åpen kjerne eller midte og elastiske side-vegger 15. For å justere stivheten til de elastiske avstandsstykkene er det mulig å fylle den åpne kjernene eller midten med skumplast, andre egnede fortrinnsvis elastiske materialer, fjærende luftputer eller annet. Ved kun å fylle en andel av avstandsstykkene, kan man oppnå fastere områder i sengen eller madrassen hvilken kan forbedre opplevelsen av komfort samtidig som en slik avstiving vil kunne brukes til for eksempel å lage en sitteplattform i et område av sengen, fortrinnsvis ved en ende av sengen.

Spilearrangementet i henhold til oppfinnelsen er godt egnet til bruk med regulerbare senger, hvor en eller flere lemmer eller profilrammerl2 kan reguleres opp og ned i forhold til sengerammen 11. Pa oversiden av hver spile 2 er det fortrinnsvis festet en stripe med borrebånd. Et motsvarende lag av borretekstil er festet på undersiden av madrassen som skal ligge på spilene. Når madrassen legges på spilene vil den derfor feste seg og holdes fast. Bevegelsen i madrassen når sengen reguleres vil bli tatt opp ved at spileholderne glir i forhold til sengeramma.

På figurene 11 til 15 ser man hvordan spilene 9 understøttes av de fjærende avstandsstykkene 2 langs sidene. Når profilrammene 12 løftes opp til spilene 9, vil de avlaste de fjærende avstandsstykkene 2 og på den måten "koble ut" fjæringa.

Når senga er i flat posisjon , hviler spilene 2 på spileholderrekken 1/sengerammen 11. Spilene er fjærende og holdes i et fjærende spileholderarrangement og kan dermed gi fordelen av tynnere madrass uten at det går utover komforten. Når profilrammene 12 heves opp og løfter spilene 9 opp fra spileholderne/sengerammen 1, blir sengebunnen hardere ettersom det blir mindre avstand mellom punktene som understøtter spilene.

På figur 11 ser en hvordan de profilerte rammene eller lemmene i den viste utførel-sen ligger i det minste delvis over sengerammen 1. Spileholderrekken 1 omfatter

elastiske avstandsstykker 2 som løfter spilene opp over sengerammen 11 og profilrammene 12, slik at sengen får en plan overflate når profilrammene 12 ligger nede og sengen er ubelastet. Madrassen, som er anbrakt på sengebunnen i form av spilepar 10, vil dermed også ligge plant, som på enhver alminnelig seng. Når en kropp ligger på sengen, vil madrassen bli forskjellig belastet og vil presse ned de elastiske avstandsstykkene hovedsakelig der profilrammene 12 ikke rager opp over rammen, som skissert på fig. 16. Når profilrammene løftes opp fra nedslått posisjon, vil først kun enkelte av spilene 9 løftes, men etter hvert som vinkelen på profilrammene 12 over sengerammen 11 øker, vil de fleste spilene løftes samsvarende med krumningene til profilrammene 12.

I og med at spileparene 10 ligger løst oppå profilrammene og er glidbart montert til sengerammen ved koblingsorganene 4, vil disse kunne forskyve seg i forhold til rammene når krumningen på madrassen endrer seg ved regulering av profilrammene 12. På denne måten sikrer man at madrassen i betydelig mindre grad blir stuket i krumningene som vil oppstå i området der spilene under madrassen går fra å hvile på sengerammen 11 til å hvile på en av profilrammene 12.

Avhengig av hvordan sengerammen hvor spileholderarrangementet er anvendt er utformet, kan det være fordelaktig om kun en andel av de elastiske avstandsstykkene 2 er forbundet med sengerammen. De avstandsstykkene 2 som ligger over en profilramme 12 bør kunne hvile oppå sengerammen 11 på en slik måte at de er frie i forhold til sengerammen og kan løftes opp når profilrammen 12 løftes. Når disse frie avstandsstykkene 2 løftes av profilrammen 12, vil avstandsstykkene som er forbundet med sengerammen gli i et spor, slik at spileparene 10 til enhver tid opp-rettholder en hovedsakelig konstant avstand til hverandre.

Figur 12 viser sengen med spilearrangementet i henhold til oppfinnelsen, sett fra oven. Spilene 9 er parvis forbundet på en slik måte at spilene ligger med en hovedsakelig jevn avstand mellom spilene over sengens lengde. Figur 15 viser et perspektivriss av sengen på figur 12 hvor en bedre kan se organiseringen av spilene 9

i spilepar 10 og hvordan spileholderne er arrangert over en slisse 14 i sengerammen 11.

Spileholderrekken 1 kan være støpt av et polymermateriale i et stykke. Alternativt kan spileholderen være sammensatt av to forskjellige polymermaterialer, ettersom det er forskjellige krav til polymermaterialet i den elastiske øvre delen og i glidede-len nederst.

Når en regulerbar seng med et spilearrangement i henhold til oppfinnelsen skal reguleres/beveges, vi tar her utgangspunkt i ei flat seng, vil profilrammene 12 presses opp mot undersiden av spilene 9 og løfte dem. Denne bevegelsen skjer gradvis, idet løftet vanligvis først skjer øverst ved hodeenden. Deretter vil profilrammen 12 løfte opp madrassen på spilene 9 i området ved brukerens korsrygg, før bevegelsen forplanter seg til hele ryggdelen. Rygg- og fotdelene kan reguleres individuelt, men bevegelsen kan også være koblet.

I hodeenden av senga vil enkelt av avstandsstykkene 2 kunne løfte med seg en del av sengerammen ved hjelp av koblingsorganene, såfremt denne delen er hengslet til den resterende delen av sengerammen. I fotenden hvor bevegelsen ikke er så stor, vil avstandsstykkene 2 strekkes og delvis løftes over sengerammen. Når lemmene eller profilrammene 12 heves vil madrassen til en viss grad kjennes hårdere, både på grunn av at avstandsstykkene 2 med spilefester 5 løftes fri fra underlaget, og fordi lemmene eller profilrammene 12 understøtter spilene 9, enten i ytterkant men fortrinnsvis lenger inn på spilene.

Borrelåstekstiler har en større eller mindre grav av elastisitet og denne elastisiteten sørger for at hver enkelt spile allikevel fjærer individuelt. Spilesystemet med et spilearrangement i henhold til oppfinnelsen som anvendes på en regulerbar seng skal fortrinnsvis kunne gli fritt langs sengens ramme, gjerne ved hjelp av et spor eller en slisse i rammen og vil på denne måten kunne hjelpe til at sengen til enhver tid tilpasser seg brukeren.

Det skal også påpekes at et spileholderarrangement i henhold til oppfinnelsen er

svært godt egnet for bruk på faste senger. Det vil være spesielt fordelaktig å bruke et slikt spileholderarrangement på slike senger, siden man ved en enkel montering kan oppnå en seng med et stort fjæringsdyp selv på relativt små byggehøyder. Man vil på en fast seng også kunne oppnå en progressiv trykkavlastning og de samme muligheter for å lage komfortsoner ved å putte mykere eller fastere materialer i en eller flere av de elastiske avstandsstykkene, som forklart over.

Fig. 16-18 viser et eksempel på en fast sengeramme 11 med spileholderrekker 1 og spiler 9. Sengerammen i det viste eksempelet er i det minste i lengderetningen av sengen laget av hule profiler forsynt med et spor eller slisse opp mot spileholderrekken 1. En eller flere av koblingsorganene 4 på spileholderrekken 1 er skjøvet inn i sporet på det hule profilet. Ved en fast sengeramme er det fordelaktig at alle koblingsorganene til spileholderrekken er skjøvet inn i sporet i rammeprofilet. På denne måten har spileholderrekken en sideveis støtte av koblingsorganet mot kantene av sporet, samtidig som spileholderelementene kan forskyves sideveis ved ytre på-virkning. Man oppnår dermed en fjæringskarakteristikk tilsvarende den beskrevet over. Fig. 18 viser hvordan spilene 9 vil ligge i en avstand over sengerammen 11, slik at spilene ikke hindres i fjæringsbevegelsene av sengerammens overkant.

Madrassen som anbringes på sengen med et spilearrangement som beskrevet over i kombinasjon med det toveis fjærende spilesystemet i henhold til oppfinnelsen sør-ger for at brukeren av en slik seng får maksimal støtte der kroppen trenger det.

Det er videre en fordel om madrassen på en seng med et spilearrangement i henhold til oppfinnelsen er trukket med et tekstil i et bevegelig stretch-materiale. Tekstiloverflaten til sengen vil da kunne følge sengens bevegelser, slik at man unngår rynker og skrukker på madrassoverflaten.

De elastiske avstandsstykkene i spileholderrekken i henhold til oppfinnelsen vil være progressivt trykkavlastende. Videre gjør den slanke utformingen av avstands stykkene av de kan strekkes til dobbelt høyde, slik at sannsynligheten for brudd i avstandsstykkene ved belastning senkes til et minimum. Avstandsstykkene kan videre reguleres på hardhet ved hjelp av innsatser av f. eks skum, fjærer, luftblæ-rer eller lignende, slik at spileholderarrangementet vil kunne tilpasses senger med forskjellig grad av mykhet eller hardhet, også i senger uten regulerbare lemmer.

I likhet med på en regulerbar seng, kan man se for seg en fast seng med en sengeramme hvor i det minste langsidene er hule og forsynt med et spor eller en slisse hvor spileholderelementenes koblingsorganer kan være glidbart montert. Det skal imidlertid bemerkes av elementene også vil kunne anvendes på sengerammer uten slike spor ved at spileholderrekkene glir på sengerammen uten å være koblet inn i den. Ved en slik bruk, er det valgfritt om man ønsker å forsyne spileholderelementene med koblingsorganer som vil ligge mellom de elastiske avstandsstykkene og sengerammen.

Claims (6)

1. Spileholderrekke omfattende et antall spilefester (5) egnet for å holde minst en endedel av en spile (9), idet spilefestene (5) er arrangert på spileholderelementer omfattende minst et elastisk avståndsstykke (2) og et eller flere forbindelseselement (3) for forbindelse av spileholderelementene til hverandre i en rekke, karakterisert vedat spileholderelementene eller de elastiske avstandsstykkene (2) videre er forsynt med koblingsorganer (4) for kobling til en seng eller sengeramme (11), idet koblingsorganene (4) omfatter en stamme (7) forsynt med tapper (8) sammenpassende med en slisse eller spor (14) i en sengeramme (11).

2. Spileholderrekke ifølge krav 1, hvor spileholderrekken er støpt av et polymermateriale i ett stykke.

3. Spileholderrekke ifølge krav 1, hvor spileholderrekken er støpt av to forskjellig polymermaterialer i ett stykke.

4. Spileholderrekke ifølge et av kravene 1-3, hvor spilefestene omfatter rom (6) sammenpassende i form med tverrsnittet av spiler (9) som skal festes i spilefestene.

5. Spileholderrekke ifølge et av kravene 1-4, hvor spilene (9) monteres parvis i spilefestene (5).

6. Spileholderarrangement for seng, karakterisert vedat en spileholderrekke i følge et av kravene 1-5 arrangeres på hver side av sengerammen slik at et antall parallelle spiler (9) kan festes med en endedel i et spilefeste (5) i hver av spilerekkene (1).