NO336567B1

NO336567B1 - Ventil for styring av fluidstrømmen mellom et indre og et ytre område av ventilen

Info

Publication number: NO336567B1
Application number: NO20061574A
Authority: NO
Inventors: Robert Joe Coon; Khai Tran
Original assignee: Weatherford Technology Holdings Llc
Priority date: 2005-04-08
Filing date: 2006-04-06
Publication date: 2015-09-28
Also published as: US20090134352A1; CA2691925A1; GB2425551A; GB2425551B; CA2691925C; NO20061574L; CA2828209C; CA2542060C; US7500523B2; CA2542060A1; GB0607021D0; CA2828209A1; US8002039B2; US20060225893A1

Description

Ventil for styring av fluidstrømmen mellom et indre og et ytre område av ventilen

Diverse utførelser av den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt det å produsere formasjonsfluid fra et reservoar, og nærmere bestemt å styre strømmen av fluider mellom reservoaret og ringromsområdet.

En kompletteringsstreng kan bli plassert i en brønn for å produsere fluider fra en eller flere formasjonssoner. Kompletteringsanordninger kan innbefatte foringsrør, produksjonsrør, ekspansjonspakninger, ventiler, pumper, sandstyringsutstyr og annet utstyr for å styre produksjonen av hydrokarboner. Under produksjon strømmer fluid fra et reservoar gjennom perforeringer og foringsrøråpninger inn i brønnboringen og opp et produksjonsrør til overflaten. Reservoaret kan være ved et tilstrekkelig høyt trykk slik at naturlig strømning kan foregå til tross for nærværet av mottrykk fra fluidsøylen til stede i produksjonsrøret. Over et reservoars levetid kan man imidlertid erfare at trykket avtar etter hvert som reservoaret blir tømt. Når trykket i reservoaret er utilstrekkelig for naturlig strømning kan kunstige løftesystemer bli brukt for å forsterke produksjonen. Ulike kunstige løftemekanismer kan innbefatte pumper, gassløftmekanismer og andre mekanismer. En type pumpe er den elektriske, nedsenkbare pumpe (ESP).

En ESP har vanligvis en sentrifugalpumpe med et stort antall trinn av impellere og diffusorer. Pumpen blir drevet av en brønnmotor som vanligvis er en stor trefaset vekselstrømsmotor. En tetningsseksjon skiller motoren fra pumpen for å utligne indre smøremiddeltrykk inne i motoren fra det i brønnboringen. Ofte kan ytterligere komponenter bli inkludert, slik som en gasseparator, en sandseparator og en trykk- og temperaturmålende modul. Store ESP enheter kan overskride 30 meters lengde.

En ESP blir vanligvis installert ved å feste den til en streng med produksjonsrør og senke ned ESP-enheten i brønnen. Strengen med produksjonsrør kan være satt sammen av rørseksjoner, der hver er omkring 10 meters lengde.

Dersom ESP svikter kan ESP måtte bli fjernet fra brønnboringen for reparasjon på overflaten. Slik reparasjon kan ta en utstrakt mengde tid, for eksempel dager eller uker. Når ESP blir fjernet fra brønnboringen iverksettes vanligvis tiltak for å sikre at formasjonsfluid ikke fortsetter å strømme til overflaten. Dette gjøres for eksempel vanligvis ved å påføre en eller annen type tungt fluid (også vanlig referert til som drepevæske ("kill fluid")) inn i brønnen for å drepe brønnen, for eksempel for å hindre fluidstrømning fra reservoaret til overflaten under overhalingsoperasjoner. Det hydrostatiske trykk fra drepevæsken er vanligvis større enn reservoartrykket. Når reservoartrykket overskrider det hydrostatiske trykk strømmer imidlertid fluid fra reservoaret ofte til under overhalingsoperasjoner. I enkelte tilfeller kan drepevæsken skade reservoaret som gjør det vanskeligere å utvinne oljen senere.

Derfor foreligger det et behov i faget om en forbedret anordning og system for å styre fluidstrømmen mellom reservoaret og overflaten.

Ventiler av denne type er kjent fra US 6585048; US 6354378 og US 6328111.

Oppfinnelsen tilveiebringer en ventil og fremgangsmåte som angitt i de vedlagte krav.

Slik at måten i hvilke de ovenfor angitte trekk ifølge den foreliggende oppfinnelse kan bli forstått i detalj, kan en mer bestemt beskrivelse av oppfinnelsen, kort summert ovenfor, gis ved henvisning til utførelser, der noen av disse er illustrert i de vedlagte tegninger. Det skal imidlertid bemerkes at de vedlagte tegninger illustrerer kun typiske utførelser av denne oppfinnelse og er derfor ikke å betrakte som å begrense dens omfang, for oppfinnelsen kan tillate andre like effektive utførelser. Figur 1 illustrerer et delvis snittriss av en styreventil i samsvar med en eller flere utførelser av oppfinnelsen. Figur 2 illustrerer styreventilen i samsvar med en annen utførelse av oppfinnelsen. Figur 3 illustrerer styreventilen i samsvar med nok en annen utførelse av oppfinnelsen. Figur 4 illustrerer en styreventil i samsvar med nok en annen utførelse av oppfinnelsen. Figur 5 illustrerer et delvis snittriss av en styreventil i samsvar med en eller flere utførelser av oppfinnelsen. Figur 1 illustrerer et delvis snittriss av en styreventil 100 i samsvar med en eller flere utførelser av oppfinnelsen. Styreventilen 100 kan være plassert på en streng med rørvarer 130 inne i etforingsrør 125 inne i en brønnboring 120. En elektrisk neddykkbar pumpe 150 kan være plassert over styreventilen 100. Den elektriske neddykkbare pumpe 150 tjener som en kunstig løftemekanisme, som driver produksjonsfluiderfra bunnen av brønnboringen 120 til overflaten. Den elektriske neddykkbare pumpe 150 kan være plassert over styreventilen 100 med en avstand som spenner fra omkring 5 meter til omkring 100 meter. Selv om utførelser av oppfinnelsen er beskrevet med henvisning til en elektrisk neddykkbar pumpe overveier andre utførelser bruken av andre typer kunstige løftemekanismer vanligvis kjent av personer med ordinær dyktighet i faget.

Styreventilen 100 innbefatter en hals 140, som er opphentbar fra overflaten med et eksternt oppfiskingsverktøy eller andre opphentingsinnretninger kjent for fagmannen. Styreventilen 100 innbefatter videre et legeme 110, som innbefatter en første fjær 160 koplet til et tetningselement 170, som har et kuleparti 175. Tetningselementet 170 kan også bli referert til som en pil eller dart. Den første fjær 160 er utformet til å posisjonere kulepartiet 175 mot et nedre sete 190, selv i horisontale applikasjoner. Styreventilen 100 innbefatter videre en andre fjær 180 koplet til et øvre sete 185, som er bevegbart mot den andre fjær 180 under visse omstendigheter.

Styreventilen 100 innbefatter videre en første port 112 og en andre port 114. Den første port 112 er konfigurert til å la fluid fra et ytre område 155 av styreventilen 100 (foreksempel et ringromsområde) strømme inn i styreventilen 100, og mer spesielt, et område inne i legemet 110 over tetningselementet 170. Den andre port 114 er utformet til å la fluid (for eksempel formasjonsfluid) fra et indre område 195 av styreventilen 100 strømme til det ytre område 155 under visse omstendigheter. I en utgangsposisjon er den andre port 114 blokkert ved det øvre sete 185. I en åpen stilling er den andre port 114 konfigurert til å la fluid fra det indre område 195 strømme gjennom den andre port 114 til det ytre område 155. Betjening av de ovenfor refererte komponenter er beskrevet i detalj i de følgende avsnitt. Figur 1 illustrerer en utførelse i hvilken den elektriske neddykkbare pumpe 150 er slått av eller fjernet til overflaten. Som tidligere nevnt, i det tilfelle at den elektriske neddykkbare pumpe 150 er fjernet fra brønnboringen 120, blir ofte drepevæske innført i brønnboringen 120 for å sikre at formasjonsfluid ikke fortsetter å strømme til overflaten. Drepevæske entrer styreventilen 100 gjennom den første port 112 og utøver hydrostatisk trykk mot tetningselementet 170. Likeledes, i det tilfelle at den elektriske neddykkbare pumpe 150 er skrudd av, entrer produksjonsfluid eller øvre kompletteringsfluid styreventilen 100 gjennom den første port 112 og utøver hydrostatisk trykk mot tetningselementet 170. I denne utførelse er trykket i det indre område 195 (dvs under tetningselementet 170) mindre enn trykket i det utvendige område 155 (for eksempel hydrostatisk trykk fra enten drepevæsken eller produksjonsfluidet). Som sådan opererer trykket i det ytre område 155 til å skyve kulepartiet 175 mot det nedre setet 190 som dermed danner en tetning mellom kulepartiet 175 og det nedre setet 190. Denne tetning er utformet til å hindre fluid (for eksempel drepevæske, produksjonsfluid eller øvre kompletteringsfluid) fra det ytre område 155 å strømme inn i det indre område 195 og å hindre fluid fra det indre område 195 å strømme til det ytre område 155. Figur 2 illustrerer styreventilen 100 i samsvar med en annen utførelse av oppfinnelsen. I denne utførelse er den elektriske neddykkbare pumpe 150 skrudd av eller fjernet fra brønnboringen 120. Således virker det hydrostatiske trykk fra enten drepevæsken eller produksjonsfluidet til å skyve kulepartiet 175 mot det nedre setet 190. I denne utførelsen er imidlertid trykket i det indre området 195 (for eksempel fra formasjonsfluid) større enn trykket i det ytre området 155 (for eksempel fra enten drepevæsken eller produksjonsfluidet), men mindre enn trykket utøvet av den andre fjær 180 mot det øvre setet 185. Som sådan virker trykket i det indre området 195 til å skyve tetningselementet 170, som trykker sammen den første fjær 160, inntil kulepartiet 175 blir presset mot det øvre setet 185, som derved danner en tetning mellom kulepartiet 175 og det øvre setet 185. Den andre fjær 180 kan utformes til å utøve trykk mot det øvre setet 185 større enn trykket i det indre området 195, for eksempel reservoartrykket. For eksempel kan den andre fjær 180 graderes til å utøve trykk 1,2 ganger størrelsen på reservoartrykket. På denne måte er styreventilen 100 konfigurert til å hindre fluidstrøm fra det indre område 195 til det ytre området 155 og til å hindre fluidstrøm fra det ytre område 155 til det indre området 195, i det tilfellet at den elektriske neddykkbare pumpe 150 er skrudd av eller fjernet fra brønnboringen 120 og trykket i det indre område 195 er større enn trykket i det ytre området 155, men mindre enn trykket utøvet av den andre fjær 180 mot det øvre setet 185.

Figur 3 illustrerer styreventilen 100 i samsvar med nok en utførelse av oppfinnelsen. I denne utførelsen er den elektriske neddykkbare pumpen 150 skrudd på, som skaper et sug og virker til å trekke formasjonsfluid til overflaten. Dette negative trykk skapt av den elektriske neddykkbare pumpe 150 som er skrudd på reduserer trykket i det ytre området (for eksempel hydrostatisk trykk fra enten drepevæsken eller produksjonsfluidet), som derved tillater trykket i det indre område 195 (for eksempel reservoartrykket) å overvinne trykket i det

utvendige området 155 og trykket utøvet av den andre fjæren 180 mot det øvre setet 185. Som sådan bevirket trykket i det indre område 195 tetningselementet 170 til å skyve mot det øvre setet 185, som skjøv mot den andre fjær 180, inntil det øvre setet 185 er fjernet fra blokkering av den andre port 114. Når den andre port 114 er åpen, kan fluid fra det indre område 195 strømme ut til det ytre område 155. På denne måten er styreventilen 100 konfigurert til å la fluid fra reservoaret strømme gjennom styreventilen 100 til overflaten kun når den elektriske neddykkbare pumpe 150 er slått på.

Figur 4 illustrerer et delvis snittriss av en styreventil 400 i samsvar med en eller flere utførelser av oppfinnelsen. Lik styreventilen 100 kan styreventilen 400 bli

plassert på en streng med rørvarer inne i et foringsrør 425 inne i en brønnboring 420. En elektrisk neddykkbar pumpe 450 kan bli plassert over styreventilen 400. Styreventilen 400 innbefatter et legeme eller hus 410, som innbefatter en første fjær 460, en andre fjær 480 og et øvre sete 485 som virker på en måte i likhet med den første fjær 160, den andre fjær 180 og det øvre setet 185 respektivt. Som sådan kan andre detaljer omkring betjeningen av den første fjær 460, den andre fjær 480 og det øvre setet 485 bli funnet med henvisning til den første fjær 160, den andre fjær 180 og det øvre setet 185 i avsnittene ovenfor.

Styreventilen 400 innbefatter også en første port 412 og en andre port 414. Den første port 412 er konfigurert til å la fluid fra et ytre område 455 som omgir styreventilen 400 strømme inn i styreventilen 400, og nærmere bestemt, et område over tetningselementet 470. Den andre port 414 er konfigurert til å la fluid (for eksempel formasjonsfluid) fra et indre område 495 av styreventilen 400 strømme til det ytre område 455 under visse forhold. Den første port 412 og andre port 414 virker på en liknende måte i likhet med den første port 112 og den andre port 114. Følgelig kan andre detaljer omkring virkemåten av den første port 412 og den andre port 414 bli funnet med henvisning til den første port 112 og den andre port 114 i avsnittene ovenfor.

I tillegg innbefatter styreventilen 400 en tredje port 416, som kan bli konfigurert til å la fluid fra det ytre område 455 strømme inn i det indre område 495.1 en utførelse blir den tredje port 416 brukt til å injisere syre eller andre fluider for å stimulere reservoaret. Styreventilen 400 innbefatter videre en injeksjonshylse 490 koplet til en tredje fjær 440. Injeksjonshylsen 490 er bevegbar mot den tredje fjær 440 under visse betingelser. Injeksjonshylsen 490 innbefatter en åpning 415 gjennom seg, som er utformet til å flukte med den tredje port 416 når kulepartiet 475 skyver injeksjonshylsen 490 mot den tredje fjæren 440. Som sådan kan styreventilen 400 utformes slik at når trykket i det ytre området 455 overskrider trykket utøvet av den tredje fjæren 440 mot injeksjonshylsen 490, skyver kulepartiet 475 injeksjonshylsen 490 mot den tredje fjær 440 for å innrette åpningen 415 med den tredje port 416, som derved tillater fluid fra det utvendige området 455 å strømme inn i det indre området 495.

Styreventilen 400 kan videre innbefatt en mekanisme for å forbipassere styreventilen 400 i tilfellet av at styreventilen 400 blir inoperativ. For eksempel dersom tetningselementet 470 eller kulepartiet 475 blir inoperativt, kan formasjonsfluid fra reservoaret fortsatt bli produsert til overflaten ved bruk av forbipasseringsmekanismen. I en utførelse innbefatter styreventilen 400 en beredskapshylse 430, som blir holdt av en skjærtapp 435, og en fjerde port 418, som er utformet til å la fluid fra et ytre område 455 skyve beredskapshylsen 430 nedad. Styreventilen 400 kan derfor bli utformet slik at når trykket i fluidet i det ytre området 455 overskrider en skjærverdi for skjærtappen 435, bryter skjærtappen 435, som derved tillater beredskapshylsen 430 å falle ned. På denne måten, i tilfellet av at tetningselementet 470 og/eller kulepartiet 475 er inoperativt, kan styreventilen 400 bli forbipassert av injeksjonsfluid med hydrostatisk trykk større enn skjærtappen 435 inn i det ytre området 455 for å fjerne beredskapshylsen 430 fra å sperre den fjerde port 418, som derved tilveiebringer en strømningsbane mellom det indre området 495 og det ytre området 455. Utførelser av oppfinnelsen vurderer også andre forbipasserende mekanismer vanligvis kjent av fagmannen, slik som brytbare skiver og liknende.

I en utførelse blir skjærverdien til skjærtappen 435 satt til 1000 psi. I en annen utførelse er skjærverdien til skjærtappen 435 under verdien nødvendig for å sprenge foringsrøret 425.

Figur 5 illustrerer et delvis snittriss av en styreventil 500 i samsvar med en eller flere utførelser av oppfinnelsen. Styreventilen 500 kan være plassert på en streng med rørvarer530 inne i et foringsrør 525 inne i en brønnboring 520. En elektrisk neddykkbar pumpe 550 kan være plassert over styreventilen 500. Styreventilen 500 innbefatter et legeme eller hus 510, som innbefatter et spennelement 560 konfigurert til å presse mot et tetningselement 570. I en utførelse er spennelementet 560 konfigurert til å utøve trykk mot tetningselementet 570 større enn trykket i det indre område 595. Styreventilen 500 innbefatter videre en første port 512 for å tillate fluid å strømme fra et ytre område 555 til et område over tetningselementet 570. Styreventilen 500 innbefatter videre en andre port 514 for å tilveiebringe en strømningsbane fra et indre område 595 til det ytre området 555. Det indre området er definert som området under tetningselementet 570.

I drift er tetningselementet 570 konfigurert til å bli holdt av et stoppelement 580, som også kan bli referert til som en stopp (no-go), når trykket i det indre området 595 er mindre enn trykket i det ytre området 555. Tetningselementet 570 er imidlertid konfigurert til aksialt å bevege seg på innsiden av legemet 510 mot spennelementet 560 for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra det indre område 595 til det ytre område 555 ved en forutbestemt trykkforskjell over tetningselementet 570. I en utførelse opptrer den forutbestemte trykkforskjell når trykket i det indre området 595 overskrider trykket i det ytre området 555 pluss trykket utøvet mot tetningselementet 570 med spennelementet 560. I en annen utførelse opptrer den forutbestemte trykkforskjell når en pumpe (for eksempel en elektrisk neddykkbar pumpe) blir skrudd på.

Styreventilen 500 kan også bli konfigurert til å operere med andre trekk beskrevet med henvisning til styreventilen 400. For eksempel kan styreventilen 500 innbefatte en forbipasseringsmekanisme (ikke vist) utformet til å la fluid strømme mellom det ytre område 555 og det indre område 595 i tilfellet av at tetningselementet 570 blir inoperativt. Som et annet eksempel kan styreventilen 500 også innbefatte en injeksjonshylse (ikke vist) utformet til å operere med tetningselementet 570 for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra det ytre område 555 til det indre område 595 når trykket i det ytre området 555 overskrider trykket i det indre området 595 pluss trykket utøvet mot tetningselementet 570 av et andre spennelement (ikke vist).

Claims

1. Ventil omfattende: et rørformet legeme eller hus for bruk i en brønnboring, der legemet har: - et første spennelement; og - et tetningselement utformet til aksialt å bevege seg på innsiden av legemet imot det første spennelement for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra et indre område av legemet til et ytre område av legemet ved en første forutbestemt trykkforskjell over tetningselementet; -karakterisert vedat ventilen innbefatter et andre spennelement, der tetningselementet er utformet til å bevege seg aksialt mot det andre spennelement for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra det ytre området til det indre området ved en andre forutbestemt trykkforskjell over tetningselementet.

2. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat den første forutbestemte trykkforskjell opptrer når trykket i det indre området overskrider trykket i det ytre området pluss trykket utøvet mot tetningselementet ved det første spennelement.

3. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat den første forutbestemte trykkforskjell opptrer når en pumpe plassert over ventilen blir sjaltet på.

4. Ventil som angitt i krav 3,karakterisert vedat pumpen er en elektrisk neddykkbar pumpe.

5. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter en forbipasseringsmekanisme for å tillate fluid å strømme mellom det ytre området og det indre området i tilfelle av at tetningselementet blir inoperativt.

6. Ventil som angitt i krav 5,karakterisert vedat forbipasseringsmekanismen omfatter: en nedre hylse; en skjærtapp som holder den nedre hylse mot legemet; og en nedre port for å tilveiebringe en strømningsbane mellom det ytre området og det indre området.

7. Ventil som angitt i krav 6,karakterisert vedat den nedre hylse er utformet til å blokkere den nedre port i en utgangsstilling og er utformet til å bevege seg bort fra blokkering av den nedre port når trykket i det ytre området som skyver mot den nedre hylse er større enn skjærverdien til skjærtappen som holder den nedre hylse mot ventilen.

8. Ventil som angitt i krav 6,karakterisert vedat den nedre hylse er utformet til aksialt å bevege seg på innsiden av legemet i en retning nedad for å tilveiebringe en strømningsbane mellom det ytre område og det indre område når trykket i det ytre området er større enn skjærverdien til skjærtappen som holder den nedre hylse mot ventilen.

9. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat den andre forutbestemte trykkforskjell opptrer når trykket i det ytre området overskrider trykket i det indre området pluss trykket utøvet mot tetningselementet med det andre spennelement.

10. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat legemet videre omfatter: en øvre hylse som har en første ende og en andre ende i hovedsak motsatt den første ende, der den øvre hylse omfatter en åpning gjennom seg; at det andre spennelement presser mot den andre enden av den øvre hylsen; og en øvre port for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra det ytre området til det indre området.

11. Ventil som angitt i krav 10,karakterisert vedat tetningselementet er utformet til å bevege seg aksialt mot den første enden slik at åpningen er innrettet med den øvre port ved den andre forutbestemte trykkforskjell over tetningselementet.

12. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat det indre området er plassert under tetningselementet.

13. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat den videre omfatter et stoppelement for å tilveiebringe en hvileposisjon for tetningselementet når trykket i det ytre området overskrider trykket i det indre området.

14. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat det første spennelement er plassert over tetningselementet og er utformet til å utøve trykk mot tetningselementet større enn trykket i det indre området under tetningselementet.

15. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert vedat den vider omfatter en fiskehals opphentbarfra overflaten.

16. Fremgangsmåte for styring av fluid mellom et indre område og et ytre område av en ventil,karakterisert vedat den innbefatter: plassere ventilen inne i en brønnboring, der ventilen omfatter: et legeme som har: et tetningselement; og et første spennelement presset mot tetningselementet i en første retning; og bevege tetningselementet i en andre retning inne i legemet mot det første spennelement for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra et indre område av legemet til et ytre område av legemet ved en første forutbestemt trykkforskjell over tetningselementet, og aksielt bevege tetningselementet i den første retning mot et andre spennelement for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra det ytre området til det indre området ved en andre forutbestemt trykkforskjell over tetningselementet.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat den første retning er en retning nedad.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat den andre retning er en retning oppad.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat den første forutbestemte trykkforskjell opptrer når trykket i det indre området overskrider trykket i det ytre området pluss trykket utøvet mot tetningselementet ved det første spennelement.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 17,karakterisert vedat den andre forutbestemte trykkforskjell opptrer når trykket i det ytre området overskrider trykket i det indre området pluss trykket utøvet mot tetningselementet med det andre spennelement.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 17,karakterisert vedat aksial bevegelse av tetningselementet i den første retning omfatter å skyve en øvre hylse mot det andre spennelement for å tilveiebringe en bane for fluid å strømme fra det ytre området til det indre området ved den andre forutbestemte trykkforskjell over tetningselementet.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 17,karakterisert vedat den videre omfatter aksial bevegelse av en nedre hylse plassert inne i legemet i den første retning for å tilveiebringe en strømningsbane mellom det ytre området og det indre området når trykket i det ytre området er større enn skjærverdien til en skjærtapp som holder den nedre hylse mot legemet.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 31,karakterisert vedat den videre omfatter å plassere en pumpe over ventilen inne i brønnboringen; og skru på pumpen for å tilveiebringe banen for fluid å strømme fra det indre området av legemet til det ytre området av legemet ved den første forutbestemte trykkforskjell over tetningselementet.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 23,karakterisert vedat pumpen er en elektrisk neddykkbar pumpe.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat det indre området er plassert under tetningselementet.