NO335817B1 - Fremgangsmåte for å fjerne filterkake i en åpen brønn - Google Patents

Abstract

Et underbalansert perforeringssystem beskrives for bruk i åpne (ikke-forede) brønnkompletteringer for å maksimere effektiviteten av borehull- og matriksrensingen, for å forbinde naturlige frakturmønstre, og/eller å muliggjøre anvendelsen av ny borefluidteknologi i vanskelige omgivelser under overflaten. Perforeringssystemet kan anvendes for hvilke som helst hydrokarbonførende formasjoner med en hvilken som helst litologi.

Description

Det tekniske området

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt forbedringer i produksjon av hydrokarboner fra undergrunnsformasjoner og vedrører mer spesielt et system for perforering i et åpent borehull.

Bakgrunn for oppfinnelsen

US 2003/0089498 A1 omhandler en metode og et apparat for kontraher-ing av forbigående underbalanse i et borehull.

For utvinning av hydrokarboner (for eksempel olje, naturgass) er det selv-følgelig nødvendig å bore et hull i undergrunnen for å komme i kontakt med den hydrokarbonførende formasjon. På denne måte kan hydrokarboner strømme fra formasjonen, inn i borehullet og til overflaten. Utvinning av hydrokarboner fra en undergrunnsformasjon er kjent som "produksjon". I noen produksjoner installeres et foringsrør i det borede borehull for å tilveiebringe en strukturmessig tilpasset ledning for å utvinne hydrokarboner. I andre produksjoner utvinnes hydrokarboner fra en ikke-foret eller "åpen" brønn.

Ved produksjon i åpen brønn er en nøkkelparameter som påvirker produk-sjonstapen permeabiliteten av formasjonen langs den strømningsbane som hydrokarbonene må passere for å nå borehullet. Noen ganger har formasjons-bergarten en naturlig lav permeabilitet mens andre ganger reduseres permeabiliteten underfør eksempel boring av brønnen. Når en brønn bores sirkuleres et fluid inn i borehullet for å komme i kontakt med regionen for borekronen av et antall grunner - inklusive å avkjøle borekronen, å føre bergartskakset bort fra bore-punktet og å opprettholde et hydrostatisk trykk på formasjonsveggen for å hindre produksjon under boring.

Borefluid er dyrt spesielt i lys av de enorme mengder som må anvendes under boring. Ytterligere kan borefluid gå tapt ved at det lekker inn i formasjonen. For å hindre dette blir borefluid ofte med hensikt modifisert slik at små mengder lekker bort og danner et belegg eller "filterkake" på det åpne borehull.

Når boringen er fullført og produksjon av formasjonen via det åpne borehull er ønsket må da denne filterkake fjernes for å oppnå den tilsiktede produkti-vitet. Nåværende rensemetodikk inkluderer å utøve en kjemisk behandling for å oppløse filterkaken og forekommende nær-borehullskade og/eller utøve en jet- blåsing langs borehullet for mekanisk å nedbryte filterkaken. I lange horisontale brønner tar disse prosesser en betraktelig tid for fullføring. Som et resultat, når en lokal seksjon først er renset fører dette til kanaldannelse som behandlingsfluidet kan strømme inn i og etterlater majoriteten av seksjonene ikke dekket av behandlingsfluidet. Denne manglende evne for ensartet rensing av hele brønnen er et hovedproblem som oljeindustrien møter når de prøver å produsere fra lange, åpne brønner. Den andre ulempe av den nåværende metodikk er den manglende evne til å levere behandlingsfluidet dypt ned i formasjonen forbi boreskaden. Maksimum rensing av filterkake oppnås derfor ikke selv i de områder som mottar behandlingsfluidet. På grunn av kombinasjonen av disse problemer - ujevn dekning og grunn penetrasjon av behandlingsfluid - svarer borehullkompletteringer ofte ikke til forventningene.

Det foreligger følgelig et behov innenfor bore- og kompletteringsindustrien for et pålitelig system for å fjerne filterkake hurtig, effektivt og fullstendig for å produsere brønnen. Dette er det primære formål for den foreliggende oppfinnelse.

Oppsummering av oppfinnelsen

Hovedtrekkene ved oppfinnelsen fremgår av de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Ifølge en utførelsesform tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse generelt et system for å penetrere formasjonen i en åpen produksjonsbrønn ved bruk av perforeringsverktøy.

En utførelsesform av perforeringssystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse inkluderer for eksempel bruk av en eller flere formede ladninger for å penetrere formasjonen i et åpent borehull.

I en ytterligere utførelsesform inkluderer perforeringssystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse bruk av en eller flere formede ladninger for penetrering av formasjonen i et åpent borehull i en forbigående underbalansert omgivelse for å lette mer hurtig fjernelse av filterkaken fra borehullet.

Et formål og trekk ved en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er å fjerne filterkaken fra det tilsiktede produksjonsintervall i et borehull hurtig ved å perforere borehullintervallet med detonasjon av formet ladning i en for øyeblikket underbalansert omgivelse.

Et ytterligere formål og et trekk ved en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er å lette passering av perforasjonskanaler gjennom boreskaden.

Ennå et ytterligere formål og trekk ved en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er å perforere et åpent borehull for å overvinne reservoar heterogenitet ved å detonere flere perforasjoner i brønnseksjon med lav permeabilitet og mindre perforasjon i seksjoner med høy permeabilitet. "Mer" eller "mindre" refererer til mengden og/eller energien av detonerende ladninger.

Ennå et ytterligere formål og trekk ved en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er å lette produksjon i naturlig frakturerte reservoarer ved å forbinde frakturgrener.

Andre og alternative trekk vil fremgå av den følgende beskrivelse, fra tegningene og fra patentkravene.

Kort beskrivelse av tegningene

Den måte hvorpå disse formål og andre ønskelige karakteristikker kan oppnås på er forklart i den følgende beskrivelse og vedføyde tegninger hvori: Figur 1 illustrerer en utførelsesform av en perforerende skyteanordning posisjonert i et åpent borehull og inkluderer et skyteanordningssystem ifølge en av flere utførelsesformer. Figurene 2, 3A og 3B illustrerer utførelsesformer av et perforerende skyteanordningssystem for bruk ved generering av en forbigående underbalansert tilstand i et åpent borehull. Figurene 4A-4C illustrerer utførelsesformer av en hul skyteanordningsbærer som hver inkluderer et ladningsrør hvori formede ladninger er montert, med ladningsrøret fylt med et porøst materiale. Figurene 5A-5B illustrerer et perforerende skyteanordningssystem ifølge en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse som inkluderer et bærerrør inneholdende formede ladninger og et porøst materiale. Figur 6 illustrerer en utførelsesform av et perforerende skyteanordningssystem for å forbedre en forbigående underbalanse i et åpent borehull. Figur 7A-7D illustrerer forskjellige utførelsesformer av perforerende skyteanordninger med porøse elementer for bruk med den foreliggende oppfinnelse. Figur 8 illustrerer en utførelsesform av et forseglet kammer for utplasser-ing i en åpen brønn. Figur 9 illustrerer en utførelsesform av et perforerende system i samsvar med den foreliggende oppfinnelse og avbilder en perforerende skyteanordningsstreng og et flertall forseglede kamre. Figur 10 illustrerer en utførelsesform av en perforerende skyteanordningsstreng forbundet til en forankringsanordning for selektivt å frigi den perforerende skyteanordningsstreng. Figur 11 illustrerer en utførelsesform av en perforerende skyteanordningsstreng med et flertall eksplosiv-aktiverte åpninger. Figur 12A-12B illustrerer en utførelsesform av et ventilaktivert lavtrykks-kammer i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Det skal imidlertid bemerkes at de vedføyde tegninger bare illustrerer typiske utførelsesformer av denne oppfinnelse og skal derfor ikke betraktes som begrensende for oppfinnelsens ramme idet oppfinnelsen kan tilpasses andre like effektive utførelsesformer.

Detaljert beskrivelse

I den følgende beskrivelse er tallrike detaljer angitt for å tilveiebringe en forståelse av den foreliggende oppfinnelse. Det skal imidlertid av de fagkyndige forstås at den foreliggende oppfinnelse kan praktiseres uten disse detaljer og at tallrike variasjoner eller modifikasjoner av de beskrevne utførelsesformer kan være mulig.

I beskrivelsen og de vedføyde patentkrav er betegnelsene "forbinde", "forbindelse", "forbundet", "i forbindelse med" og "forbinding" anvendt for å angi "i direkte forbindelse med" eller "i forbindelse med via et ytterligere element"; og be-tegnelsen "sett" er anvendt for å angi "ett element" eller "mer enn ett element". Som anvendt heri angir betegnelsene "opp" og "ned", "øvre" og "nedre", "oppover" og "nedover", "oppstrøms" og "nedstrøms"; "over" og "under"; og andre lignende betegnelser som indikerer relative posisjoner over eller under et gitt punkt eller element som anvendt i denne beskrivelse for mer klart å beskrive noen utførelses-former av oppfinnelsen. Når de anvendes for utstyr og metoder for bruk i avviks-brønner eller horisontale brønner kan imidlertid slike betegnelser refereres til en venstre til høyre angivelse, høyre til venstre angivelse, eller annet forhold i det enkelte tilfelle.

Generelt tilveiebringes verktøy, systemer og metoder for perforering i kompletteringer i åpent borehull for å maksimere borehull- og matriksrense-effektiviteten (ved å løsne og/eller fjerne filterkake dannet på det åpne borehull, penetrere inn i den underliggende formasjon og forstørre den effektive radius av borehullet forbi enhver boreskade), forbinde naturlige frakturer og/eller muliggjøre anvendelse av borefluidteknologi i vanskelige undergrunnsomgivelser. Perforeringssystemet for åpent borehull ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for hvilke som helst hydrokarbonførende formasjoner med enhver litologi. I noen utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse kan et åpent borehull perforeres for å fjerne filterkaken i en underbalansert, overbalansert eller nær balansert brønnomgivelse.

I noen tilfeller er det ønskelig å senke den lokale trykktilstand for å forbedre forbigående underbalanse under perforasjon. Behandling av filterkake, så vel som fjernelse av perforasjonsskade og ladnings- og formasjonsavfall fra perforasjonstunnelene, kan gjennomføres ved å øke det lokale trykkfall (det vil si å øke den lokale forbigående underbalansetilstand). Forskjellige metoder og mekanismer kan anvendes for å oppnå og kontrollere en forbigående underbalansert tilstand hvori det skal perforeres. I en utførelsesform kan for eksempel en perforerende skyteanordning med en spesiell forseglet skyteanordningshoveddel og lad-ningsfylling velges for innføring i det åpne borehull og generere et dynamisk underbalansetrykk. På denne måte kan hurtig fjernelse av filterkake fra borehullet oppnås. De formede ladninger kan velges for enten å penetrere både den forseglede skyteanordningshoveddel og formasjonen eller alternativt bare å punktere skyteanordningshoveddelen. Den forseglede skyteanordningshoveddel inkluderer en indre boring forseglet ved et spesielt trykk lavere enn det omgivende borehulltrykk. Etter punktering skapes en forbigående underbalansert tilstand ved trykk-differensialet mellom det omgivende borehull og det eksponerte indre av skyteanordningshoveddelen. Dette trykkdifferensial skaper en midlertidig hurtig trykkendring som letter den hurtige fjernelse av filterkaken fra borehullet. I et ytterligere eksempel, hvis penetrasjon gjennom formasjonen ikke er nødvendig, kan da et brønn-hurtig trykksverktøy anvendes i stedet for en perforerende skyteanordning for å skape den forbigående underbalanserte tilstand.

Ved operasjon identifiserer eller bestemmer en brønnoperatør en etter-strebet forbigående underbalansetilstand som er ønskelig i et borehullintervall i en åpen brønn i forhold til et borehulltrykk (som kan bestemmes av reservoartrykket). Den etterstrebede forbigående underbalansetilstand kan identifiseres på en av flere måter, som for eksempel basert på empiriske data fra tidligere brønnopera-sjoner eller på simulasjoner utført med modell programvare.

Basert på den etterstrebede forbigående underbalanse konfigureres verk-tøystrengen (for eksempel perforerende skyteanordningsstreng). For eksempel kan skyteanordningsstørrelsen, skudd densiteten, ladningstypen, anordning av skytefaser, orientering, eksplosiv masse, fluidtype (for eksempel sakte hydroly-serte sure oppløsninger, overflateaktive midler, gjensidige løsningsmidler, kelater-ende fluider eller fluider viskositetsøket ved hjelp av et geldannende middel) og transportmetode konfigureres passende for å oppnå den etterstrebede forbigående underbalansetilstand. Den passende konfigurasjon kan baseres på empiriske data fra tidligere operasjoner eller fra programmodellering og simulasjoner. Å bestemme den passende konfigurasjon for anvendelse kan bestemmes ut fra programvare som kan gjennomføres i et system, som for eksempel et regne-maskinsystem. Programvaren kan gjennomføres på en eller flere prosessorer i systemet. Forskjellige andre konfigurasjoner kan etableres for å oppnå et optimalt resultat. I noen utførelsesformer, for eksempel ved komplettering av et heterogent reservoar (det vil si et reservoar med varierende grader av permeabilitet i forskjellige soner) kan ladningsfyllingen være høyere mot lavpermeabilitetssonene for å øke strømningsarealet etter perforering for å overvinne den prefererte strøm-ning gjennom høypermeabilitetssonen. I andre utførelsesformer kan perforeringen orienteres i samsvar med reservoarets frakturnettverk slik at perforasjonene forbindes med de naturlige frakturgrener.

Når den er passende konfigurert blir så verktøystrengen senket ned til et åpent borehullintervall, hvor verktøystrengen aktiveres for å detonere eksplosiver i verktøystrengen. Aktivering bevirker at hovedsakelig (for eksempel 70%) av den etterstrebede forbigående underbalansetilstand oppnås. Penetrasjon gjennom filterkaken og formasjon og/eller hurtig fjernelse av filterkaken oppnås.

Forskjellige utførelsesformer av perforerende skyteanordninger og/eller andre verktøy anføres i det følgende for bruk med systemene og fremgangs-måtene ifølge den foreliggende oppfinnelse for å skape en forbigående underbalansetilstand i et åpent borehull for å lette den hurtige fjernelse av filterkake.

Med henvisning til figur 1 er ifølge en utførelsesform en perforerende skyteanordning 10 (enkel skyteanordning eller skyteanordningsstreng) posisjonert i et åpent (det vil si ikke-foret) borehull 20 med en produserende formasjon 22 belagt i filterkaken 24. I en ytterligere utførelsesform er den perforerende skyteanordning ment å bli innført gjennom produksjonsrør (ikke vist). Den perforerende skyteanordning 10 kan inkludere en forseglet skyteanordningsbærer 12 (eller annet forseglet kammer) og en eller flere formede ladninger 14 anordnet deri. Skyteanordningsbæreren 12 kan være festet til en adapter 30 som i sin tur er forbundet til en bærerledning 40 for å henge og bære den perforerende skyteanordning 10 inn i det åpne borehull 20. Bærerledningen 40 kan inkludere, men er ikke begrenset til en vaier eller ståltau, en glatt ståltråd, en e-ledning, borerør eller spolerør. Bæreren 12 er forseglet for å generere et trykkdifferensial hvori det indre trykk i bæreren er mindre enn det omgivende borehulltrykk.

I operasjon med henvisning til figur 2 senkes den perforerende skyteanordning 10 på en bærerledning 40 gjennom borehullet 20 og posisjoneres inntil eller nær formasjonen 22. For å fremme fjernelsen av filterkaken 24 avfyres den perforerende skyteanordning 10. I en utførelsesform er den perforerende skyteanordning 10 konfigurert med formede ladninger 14 (eller andre eksplosive ladninger) for å penetrere den forseglede skyteanordningsbærer 12 og den omgivende formasjon 22 (som illustrert i figur 3A). I en ytterligere utførelsesform er den perforerende skyteanordning 10 konfigurert med formede ladninger 14 (eller andre eksplosive ladninger) for å penetrere bare den forseglede skyteanordningsbærer 12 og ikke den omgivende formasjon 22 (som illustrert i figur 3B). I begge utførel-sesformer, med én gang skyteanordningsbæreren 12 er gjennombrutt bevirker det forbigående underbalanserte trykkdifferensial mellom det omgivende borehull og volumet inne i skyteanordningsbæreren at en plutselig trykkendring bryter i stykker eller på annen måte fjerner filterkaken 24 fra borehullet 20.

En ytterligere utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse inkluderer et perforerende skyteanordningssystem forsynt med et porøst materiale slik at etter avfyring av skyteanordningssystemet blir det forseglede volum av det porøse materialet eksponert til borehulltrykket for forbigående å minske borehulltrykket for å forbedre den lokale underbalansetilstand. Initialt inneholder det porøse materialet (for eksempel et porøst faststoff) forseglede volumer som inneholder gass, lette væsker eller et vakuum. Når eksplosivene detoneres knuses det porøse materialet eller brytes i stykker slik at volumene eksponeres til borehullet. Dette skaper effektivt et nytt volum som borehullfluider kan strømme inn i og som skaper et lokalt, forbigående trykkfall. Som et resultat forbedres en forbigående underbalansetilstand ved bruk av et porøst materiale for å lette fjernelse av filterkake i et åpent borehull.

For eksempel inkluderer med henvisning til figurene 2A-2B en utførelses-form av et perforerende skyteanordningssystem 100A en lineær strimmel 102 hvortil flere kapselformede ladninger 106 er koplet. En detonerende lunte 103 er forbundet til hver av de formede ladninger 106. De formede ladninger 106 er montert i tilsvarende understøttende ringer 104 av en understøttelsesbrakett 105. Understøttelsesbraketten 105 kan være snudd for å tilveiebringe en ønsket fase-forskjell (for eksempel 45°, 60° spiral, trefasespiral etc). Alternativt kan under-støttelsesbraketten 105 anordnes i et ikke-fasemønster (for eksempel 0° fase-forskjell). I en ytterligere utførelsesform kan den lineære strimmel 102 utelates hvor da understøttelsesbraketten 105 tilveiebringer den primære understøttelse for kapselladningene 106.

I én utførelsesform er bærerstrimmel 102, understøttelsesbraketten 105, understøttelsesringene 104, den detonerende lunte 103 og kapselladningene 106 innkapslet i et porøst materiale 110. Ett eksempel på det porøse materialet inkluderer et porøst faststoff som for eksempel porøs sement. Et eksempel på en porøs sement inkluderer "LITECRETE<®>". Porøs sement dannes ved å blande sementen med hule strukturer, som for eksempel mikrokuler fylt med en gass (for eksempel luft) eller andre typer av gass- eller vakuumfylte kuler eller skall. Mikrokuler er generelt tynnveggede glasskall hvor en forholdsvis stor andel er luft.

Porøs sement er ett eksempel på et porøst faststoff inneholdende et forseglet volum. Når de gassfylte eller vakuumfylte skjulte strukturer brytes i stykker i respons til detonasjon av de formede ladninger 106 adderes ytterligere volum til borehullet slik at trykket reduseres midlertidig.

For å tilveiebringe strukturell understøttelse for innkapslingsmidlet 110 er en hylse 112 anordnet omkring innkapslingsmidlet 110. Hylsen 112 er tildannet av en hvilken som helst type av materiale som er i stand til å tilveiebringe strukturell understøttelse, som plast, metall, elastomer og så videre. Hylsen 112 er også konstruert til å beskytte innkapslingsmidlet 110 når skyteanordningssystemet 110A innføres i borehullet og det kolliderer med andre brønnstrukturer. Alternativt kan i stedet for en separat hylse et belegg påføres på den ytre overflate av innkapslingsmidlet 110. Belegg kleber til innkapslingsmidlet når det påføres. Belegget kan være tildannet av et materiale valgt for å redusere fluidpenetrasjon. Materialet kan også ha en lav friksjon.

I ytterligere utførelsesformer kan innkapslingsmidlet 110 for å tilveiebringe høyere trykkgrader tildannes ved bruk av en annen materialtype. For eksempel kan sement med høyere trykkgradering med "S60" mikrokuler fremstilt av 3M Corporation anvendes. Som et alternativ kan innkapslingsmidlet 110 være epoksy (for eksempel polyuretan) blandet med mikrokuler eller andre typer av gass- eller vakuumfylte kuler eller skall. Ved ennå en ytterligere utførelsesform kan innkapslingsmidlet 110 ha flere lag. For eksempel kan ett lag være tildannet av porøs sement, mens et ytterligere lag kan være tildannet av porøs epoksy eller annet porøst faststoff. Alternativt kan innkapslingsmidlet 110 være et flytende eller gel-basert materiale, hvor hylsen 112 tilveiebringer en forseglet beholder for innkapslingsmidlet 110.

I noen utførelsesformer er det porøse materialet et komposittmateriale

som inkluderer et hult fyllstoffmateriale (for porøsitet), et tungt pulver (for densitet) og en bindemiddel/matriks. Bindemiddel/matriksen kan være en væske, et faststoff eller en gel. Eksempler på faste bindemiddel/matriksmaterialer inkluderer polymer (for eksempel støpbar termoherdende plast som epoksy, gummi etc, eller en injeksjons/støpbar termoplast), en kjemisk bundet keramikk (for eksempel en sementbasert forbindelse), et metall eller en høyt kompressibel elastomer. Et ikke-faststoff bindemiddel/matriksmateriale inkluderer en gel (som er mer sjokk-kompressibel enn et faststoff) eller en væske. Det hule fyllstoff for det sjokk-hindrende materialet kan være et fint pulver, hvor hver partikkel inkluderer et ytre skall som omgir et volum av gass eller vakuum. I en eksempelvis utførelsesform kan det hule fyllstoff inkludere opp til omtrent 60 volum% av det totale for-

bindelsesvolum, hvor hver hul fyllstoffpartikkel inkluderer 70 til 80 volum% luft. Skallet i det hule fyllstoff er ikke-permeabel og har høy styrke for å hindre sammenfalling ved typiske borehulltrykk (av størrelsesorden omtrent 700 kg/cm<2>i ett eksempel). Et alternativ til å anvende hule fyllstoffer er å produsere og opprettholde stabile luftbobler direkte inne i matriksen ved hjelp av sammenblanding, overflateaktive midler og lignende.

I en eksempelvis utførelsesform kan det tunge fyllstoffpulver utgjøre opptil 50 volum% av det totale forbindelsesvolum, idet pulveret er et metall som for eksempel kopper, jern, wolfram eller et hvilket som helst annen høydensitetsmateri-ale. Alternativt kan det tunge fyllstoff være sand. I andre utførelsesformer kan det tunge pulver utgjøre opp til omtrent 10, 25 eller 40 volum% av det totale forbindelsesvolum. Formen av høydensitetspulverpartiklene er valgt for å frembringe den korrekte blandingsreologi for å oppnå en segregasjonsfri sluttblanding.

Ved bruk av sand som det tunge fyllstoff i stedet for metall tilveiebringer en eller flere fordeler. For eksempel vil feltpersonell være fortrolig med sand og kan lettere håndteres. I tillegg, ved å øke volumet av sand minskes volumet av matriks/bindemiddel, noe som reduserer den mengde som avfall som utgjør matriks/bindemidlet etter detonasjon.

I noen eksempler er bulkdensiteten av det sjokkabsorberende materialet i området fra omtrent 0,5 g/cm<3>(gram per kubikkcentimeter) til omtrent 10 g/cm<3>, med en porøsitet av forbindelsen i området på mellom omtrent 2% og 90%.

Andre eksempelvise porøse faststoffer inkluderer et 10 g/cm<3>, 40% porøst materiale, som for eksempel wolframpulver blandet med hule mikrokuler, 50 volum% av hvert. En ytterligere eksempelvis forbindelse inkluderer 53 volum% lavviskositets epoksy, 42 volum% hule glasskuler og 5 volum% kopperpulver. Blandingsdensiteten er omtrent 1,3 g/cm<3>og porøsiteten er omtrent 33%. En ytterligere blanding inkluderer omtrent 39 volum% vann, 21 volum% Lehigh Class H sement, 40 volum% glasskuler og sportilsetningsstoffer for å optimere reologi og herdingstakt. Densiteten av denne blanding er omtrent 1,3 g/cm<3>og porøsiteten er omtrent 30%.

For å danne innkapslingsmidlet 110 kan det porøse materialet (i flytende eller slurryform) helles omkring bærerstrimmelen 102 inneholdt inne i hylsen 112. Det porøse materialet får så herde. Med porøs sement kan sement i pulverform blandes med vann og andre tilsetningsstoffer for å danne en sementslurry. Under blanding av sement tilsettes mikrokuler til blandingen. Blandingen helles så frem-deles i slurryform inn i hylsen 112 og får herde. Utstyret anvendt for å skape den ønskede blanding kan være et hvilket som helst konvensjonelt sementblande-utstyr. Fibere (for eksempel glassfibere, karbonfibere etc) kan også tilsettes for å øke styrken av innkapslingsmidlet.

Innkapslingsmidlet 110 kan også forhåndsformes. For eksempel kan innkapslingsmidlet oppdeles i to seksjoner, med passende konturer støpt inn i de indre overflater av de to seksjoner for å motta en skyteanordning eller en eller flere ladninger. Skyteanordningen kan så anbringes mellom de to seksjoner som festes til hverandre for å tilveiebringe innkapslingsmidlet 110 vist i figur 4B. I ennå et ytterligere eksempel kan det porøse materialet støpes til formen mellom to ladninger og fylles når ladningene innføres.

I en ytterligere utførelsesform, som vist i figur 4C, er den lineære strimmel 102 utelatt, hvor understøttelsesbraketten 105 og innkapslingsmidlet 110 tilveiebringer den nødvendige understøttelse.

Med henvisning til figurene 5A-5B i samsvar med den ytterligere utførel-sesform, kan det i stedet for bærerstrimmelen 102 vist i figurene 4A og 4B et lignende konsept utstrekkes til en hul bærerskyteanordning 100B for å generere en forbigående underbalansert tilstand i et åpent borehull for å lette fjernelse av filterkake. I den hule bærerskyteanordning 100B er et ladningsrør 120 posisjonert inne i en hul bærer 122. Ladningsrøret 120 tilveiebringer åpninger 124 hvori gjennom formede ladninger 126 kan stå frem. De formede ladninger 126 kan være ikke-kapselladninger ettersom de formede ladninger er beskyttet mot omgivelsene av den hule bærer 122, som typisk er forseglet. Etter at de formede ladninger 126 er montert inne i ladningsrøret 120 under sammenstilling kan et porøst materiale (for eksempel porøs sement) som initialt er i flytende eller slurry form helles gjennom topp- eller bunnåpningen 130 av ladningsrøret. Materialet tillates så å størkne for å tilveiebringe et porøst materialfyllstoff 125 inne i ladningsrøret 120. Figur 5B viser et tverrsnitt av skyteanordningen 100B.

Det porøse materialfyllstoff kan også fylle det indre av den hule bærer 122 for å tilveiebringe et større volum. I tillegg til å øke den lokale forbigående underbalansetilstand er en ytterligere fordel ved det porøse materialet at det er et energi-absorberende middel som reduserer ladning-til-ladning interferensen. Det porøse materialet kan også tilveiebringe strukturell understøttelse for den hule bærer slik at en mer tynnvegget hul bærer kan anvendes. Det porøse materialet tilveiebringer understøttelse inne i de hule bærere mot krefter som genereres på grunn av borehulltrykk. Med tynnere hule bærere tilveiebringes en perforerende skyteanordning med lettere vekt og som gjør håndtering og operasjon mer fordelaktig. Et lag 123 tildannet av et porøst materiale kan også anordnes omkring den ytre overflate av den hule bærer 122. Kombinasjonen av det porøse materialet inne i og utenpå den hule bærer 122 tilveiebringer et volum som kan motta borehullfluider etter detonasjon.

Med henvisning til figur 6 inkluderer med henvisning til ennå en ytterligere utførelsesform et perforerende skyteanordningssystem 100C en rørformet bærer 202 som kan anvendes for å bære kapselladninger 204 montert nær åpninger 206 i den rørformede bærer 202 for å generere en forbigående underbalansert tilstand for å lette fjernelsen av filterkake fra et borehull. Den rørformede bærer 202 kan anordnes på en måte lignende ladningsrøret 120 i den hule bærerskyteanordning 100B, bortsett fra at den rørformede bærer 202 ikke inneholdes inne i en hul bærer. Som et resultat anvendes kapselladninger 204 i stedet for ikke-kapselladningene 106 i figur 5A. I et arrangement kan en detonerende lunte 208 føres langs utsiden av den rørformede bærer 202 og forbindes til kapselladningene 206. I et ytterligere arrangement kan den detonerende lunte 208 føres inne i den rør-formede bærer 202. Som med ladningsrøret 120 i figur 5A kan et porøst materiale (for eksempel porøs sement) som opprinnelig er i flytende eller slurry form helles gjennom en topp- eller bunnåpning 210 av den rørformede bærer 202. Det porøse materialet størkner inne i den rørformede bærer 202 for å danne det porøse materialet for sjokk- og interferensreduksjon. En fordel ved å bruke den rørformede bærer 202 er at skade på det porøse materialet er mindre sannsynlig på grunn av at det porøse materialet er beskyttet av den rørformede bærer 206, som typisk er en kraftig og stiv struktur.

Med henvisning til figur 7A inkluderer i samsvar med ennå en ytterligere

utførelsesform en strimmel skyteanordning 100D flere formede ladninger anordnet i et fasemønster (for eksempel spiral, trefaset og så videre) på en lineær strimmel 302. Alternativt kan det anvendes et ikke-fase arrangement av ladningene. De 0°-

fasede formede ladninger (referert til som 304) kan monteres direkte til strimmelen 302. De andre ladninger (ikke vist) er montert inne i rørene 306 festet til strimmelen 302. Åpninger 308 er anordnet i hvert rør 306 for tilsvarende formede ladninger. Et porøst materiale, som kan være et av de porøse materialer som er drøftet ovenfor, er anordnet i hvert rør 306.

Røret 306 kan være tildannet av et metall eller annet egnet stivt materiale. Alternativt kan røret 306 også dannes av et porøst materiale, som for eksempel et porøst faststoff (for eksempel porøs sement, porøs epoksy etc).

I figurene 7B til 7D anvendes i en ytterligere utførelsesform i stedet for et hult rør 306 en fast stav 306A med hulrom 308A (for de formede ladninger). Figurene 7B-7D viser tre riss av tre forskjellige deler av staven 306A uten ladningene montert deri. Staven 306A kan fremstilles av et porøst materiale, som for eksempel et porøst faststoff. Som vist i figurene 5B og 5D er første og andre riller 310 og 312 tildannet ved endene av staven 306A for å motta de 0°-fasede formede ladninger 304. Slisser 314 er også tildannet på den ytre overflate av staven 306A mellom åpningene 308A for å motta en detonerende lunte som er ballistisk koplet til hver av de formede ladninger i staven 306A.

For ytterligere å øke underbalanseeffekten kan en større mengde av det porøse faststoff anordnes omkring hver skyteanordning. For eksempel kan en sylindrisk blokk av det porøse faststoff ha en maksimal diameter som er litt mindre enn den minste restriksjon (for eksempel produksjonsrørstreng) som skyteanordningen må passere gjennom.

Alternativt kan en porøs slurry pumpes ned og omkring skyteanordningen; i et slikt scenarium er restriksjonen på størrelsen ikke en begrensning av hvor mye porøst materiale som kan anbringes omkring skyteanordningen. I figur 1 for eksempel er således borehullringrommet 20 omkring skyteanordningen 10 fylt med den porøse slurry som er pumpet ned gjennom produksjonsrøret og omkring skyteanordningssystemet 10.

Andre utførelsesformer for å øke forbigående trykkfall og således forbigående underbalansetilstander er beskrevet i det følgende. I en ytterligere utførel-sesform senkes en forseglet atmosfærisk beholder ned i borehullet etter at en formasjon blitt perforert. Etter at produksjon startes skapes åpninger (for eksempel ved bruk av eksplosiver, ventiler eller andre mekanismer) i husdelen av beholde ren for å generere en plutselig underbalansetilstand eller fluidtrykkstøt for å fjerne den skadede filterkake omkring perforasjonstunnelene i formasjonen.

Ved ennå en ytterligere utførelsesform kan et kammer med skyteanordningen anvendes som en oppsamlingsbeholder for borehullfluider for å generere underbalansetilstanden. Etter ladningsdetonasjon fyller varme detonasjonsgasser det indre kammer av skyteanordningen. Hvis det resulterende detonasjonsgass-trykk er mindre enn borehulltrykket blir da de kaldere borehullfluider suget inn i skyteanordningens husdel. Den hurtige akselerasjon gjennom perforasjonsåpnin-ger i skyteanordningens husdel bryter fluidet opp til dråper og resulterer i hurtig av-kjøling av gassen. Hurtig tap av skyteanordningstrykk og ennå mer hurtig drenering av borehullfluid skjer derfor og dette genererer et fall i borehulltrykket. Fallet i borehulltrykk skaper en underbalansetilstand.

Idet det vises til figur 8 blir en verktøystreng med en forseglet atmosfærisk beholder 510 (eller beholder med et indre trykk som er lavere enn et forventet trykk i borehullet i intervallet av formasjonen 512) senket inn i et åpent borehull 524 og anbrakt inntil en perforert formasjon 512 som skal behandles. Verktøy-strengen senkes ned på en bærerledning 522 (for eksempel vaier/kabel, glatt ståltråd, e-ledning, spole- eller skjøterør, borerør etc). Beholderen 510 inkluderer et kammer som er fylt med en gass (for eksempel luft, nitrogen) eller annet fluid. Beholderen 510 har en tilstrekkelig lengde til å behandle hele formasjonen 512 og har flere åpninger 516 som kan åpnes ved bruk av eksplosiver.

I en utførelsesform, mens brønnen produserer (etter at perforasjoner i formasjonen 512 er blitt dannet) blir det atmosfæriske kammer i beholderen 510 eksplosivt åpnet til borehullet. Denne metode kan anvendes med eller uten en perforerende skyteanordning. Når den anvendes med en skyteanordning tillater den atmosfæriske beholder anvendelsen av en dynamisk underbalanse endog om borehullfluidet er i overbalanse umiddelbart før perforering. Den atmosfæriske beholder 510 kan også anvendes etter at perforeringsoperasjoner er blitt gjennom-ført. I dette siste arrangement etableres produksjon fra formasjonen med åpningene 516 i den atmosfæriske beholder 510 eksplosivt åpnet for å skape en plutselig underbalansetilstand.

Den eksplosivt aktiverte beholder 510 i samsvar med en utførelsesform inkluderer innvendig luft (eller annen egnet gass eller fluid). Dimensjonene av kammeret 510 er slik at det kan senkes inn i en komplettert brønn enten ved hjelp av en vaier/kabel, glatt stråltråd, e-linje, spole- eller skjøterør, borerør eller andre mekanismer. Veggtykkelsen av kammeret er konstruert for å motstå trykk og temperaturer i det åpne borehull. Lengden av kammeret bestemmes av tykkelsen av den perforerte formasjon som behandles. Flere åpninger 516 kan være tilstede langs veggen av kammeret 510. Eksplosiver er anbrakt inne i den atmosfæriske beholder i nærhet av åpningene.

I et arrangement senkes verktøystrengen inklusive beholderen 510 inn i borehullet og anbringes inntil den perforerte formasjon 512.1 dette arrangement anvendes det atmosfæriske kammer 510 som en trykkstøtgenererende anordning for å generere en plutselig underbalansetilstand. Før nedsenkingen av den atmosfæriske beholder kan et rent kompletteringsfluid eller behandlingsfluid eventuelt anvendes for injisering i formasjonen eller på annen måte fylle borehullet og tillate naturlig lekkasje inn i formasjonen. Kompletteringsfluidet velges basert på forma-sjonens fuktbarhet og fluidegenskapene av formasjonsfluidet. Dette kan hjelpe til med å fjerne filterkaken og/eller andre partikkelsubstanser fra perforasjonstunnelene under fluidstrømning.

Etter at den atmosfæriske beholder 510 er blitt senket ned og anbrakt inntil den perforerte formasjon 512 settes formasjonen 512 under strømningen ved å åpne en produksjonsventil ved overflaten. Mens formasjonen er satt under strømning avfyres eksplosivene inne i den atmosfæriske beholder og dette åpner åpningene i beholderen 510 til borehulltrykket. Sjokkbølgen generert av eksplosivene kan tilveiebringe kraften for å frigjøre filterkaken og/eller andre partikler. Det plutselige fall i trykk inne i borehullet kan bevirke at fluid fra formasjonen hurtig går inn i tomrommet etterlatt i borehullet fra den atmosfæriske beholder 510. Dette fluid bærer de nå mobile partikler inn i borehullet og etterlater rene formasjons-tunneler og borehulloverflate. Kammeret kan slippes ned i brønnen eller hentes opp til overflaten.

Ved anvendelse med en perforerende skyteanordning kan aktivering av denne hovedsakelig falle sammen med åpning av åpningene 516. Dette tilveiebringer underbalansert perforering. Med henvisning til figur 9 er anvendelse av en atmosfærisk beholder 51 OA i forbindelse med en perforerende skyteanordning 530 illustrert i samsvar med den ytterligere utførelsesform. I utførelsesformen i fig. 7 er beholderen 51 OA oppdelt i to deler, en første del over den perforerende skyteanordning 530 og en andre del under den perforerende skyteanordning 530. Beholderen 51 OA inkluderer forskjellige åpninger 516A som er tilpasset til å bli åpnet av en eksplosiv kraft, som for eksempel en eksplosiv kraft som skyldes initiering av en detonerende lunte 520A eller detonering av eksplosiver forbundet til den detonerende lunte 520A. Den detonerende lunte er også forbundet til formede ladninger 532 i den perforerende skyteanordning 530. I én utførelsesform, som illustrert, kan den perforerende skyteanordning 530 være en strimmelskyte-anordning hvori formede kapselladninger er montert på en bærer 534. Alternativt kan de formede ladninger 532 være ikke-kapsel formede ladninger som er inneholdt i en forseglet beholder.

Den plutselige fluidstrømning kan gjennomføres forholdsvis hurtig etter perforering. For eksempel kan den plutselige fluidstrømning gjennomføres i løpet av omtrent ett minutt etter perforering. I andre utførelsesformer kan den plutselige fluidstrømning gjennomføres i løpet av (mindre eller lik) omtrent 10 sekunder, ett sekund eller 100 millisekunder som eksempler etter perforering. Den relative tids-styring mellom perforasjon og den plutselige fluidstrømning er også anvendbar ved andre utførelsesformer beskrevet heri.

Med henvisning til figur 10 kan i samsvar med en ytterligere utførelses-form en verktøystreng med flere kamre anvendes for bruk i et åpent borehull. Verktøystrengen inkluderer en perforerende skyteanordning 600 som er festet til et anker 602. Aktivering av en detonerende lunte 604 for avfyring av formede ladninger 606 i den perforerende skyteanordning 600 vil således for eksempel også aktivere ankeret 602 for å frigi den perforerende skyteanordning 600, som så vil falle til bunnen av borehullet.

Ankeret 602 inkluderer en ringformet ledning 608 for å muliggjøre fluid-kommunikasjon i ringromsregionen 610 (også referert til som et "rottehull") med en region utenfor et første kammer 614 av verktøystrengen. Det første kammer 614 har et forutbestemt volum av gass eller fluid. Husdelen som definerer det første kammer 614 kan inkludere åpninger 614 som kan åpnes, enten eksplosivt eller på annen måte. Volumet av det første kammer 614 i ett eksempel kan være omtrent 7 liter. Dette er anordnet for å oppnå en omtrent 14 kg/cm<2>underbalansetilstand i ringromsregionen 610 når åpningene 616 er åpnet. I andre konfigurasjoner kan andre størrelser av kammeret 614 anvendes for å oppnå en ønsket underbalansetilstand basert på geometrien av borehullet og formasjonstrykket. En kontrollmodul 626 kan inkludere et avfyringshode (eller annen aktiverende mekanisme) for å ini-tiere en detonerende lunte 629 (eller å aktivere en annen mekanisme) for å åpne åpningene 616.

En pakning 620 er montert omkring verktøystrengen for å isolere regionen 612 fra en øvre ringromsregion 622 over pakningen 620. Anvendelse av pakningen 620 tilveiebringer isolasjon av "rottehullet" slik at en hurtigere respons for underbalansetilstanden eller den plutselige fluidstrømning kan oppnås. I andre ut-førelsesformer kan imidlertid pakningen 620 utelates. I de forskjellige utførelses-former beskrevet heri er generelt bruk av en pakning for isolering eller ikke av ringromsregionen eventuell.

Idet det vises til figur 11 illustreres der ennå en ytterligere utførelsesform for å skape en underbalansetilstand under en perforeringsoperasjon i et åpent borehull. En perforerende skyteanordningsstreng inkluderer en perforerende skyteanordning 702 og en bærerledning 704 som kan være en glatt ståltråd, en e-ledning, en vaier/ståltau eller spole- eller skjøterør, eller borerør. I en utførelses-form er den perforerende skyteanordning 702 en hul bærerskyteanordning med formede ladninger 714 inne i et kammer 718 i den forseglede husdel 716. I arrangementet i figur 11 senkes den perforerende skyteanordning 702 ned gjennom et produksjonsrør 706. En pakning er anordnet omkring produksjonsrøret 706 for å isolere intervallet 712 hvori den perforerende skyteanordning 702 skal avfyres (referert til som "perforeringsintervallet 712"). Et trykk Pwer til stede i perforeringsintervallet 712.

Under detonasjon av de formede ladninger 714 dannes perforerende åpninger 720 som et resultat av perforerende stråler produsert av de formede ladninger 714. Under detonasjon av de formede ladninger 714 fyller varm gass det indre kammer 718 i skyteanordningen 702. Hvis det resulterende detonasjons-gasstrykk, PG, er mindre enn borehulltrykket, Pw, med en gitt mengde, vil da de kaldere borehullfluider bli suget inn i kammeret 718 i skyteanordningen 702. Den hurtige akselerasjon av brønnfluider gjennom perforasjonsåpningene 720 vil bryte opp fluidet til dråper som resulterer i hurtig avkjøling av gassen inne i kammeret 718. Det resulterende hurtige skyteanordningstrykktap og ennå mer hurtig drener ing av borehullfluidet inn i kammeret 718 bevirker at borehulltrykket Pwreduseres. Avhengig av de absolutte trykk kan dette trykkfall være tilstrekkelig til å generere en forholdsvis stor underbalansetilstand (for eksempel mer enn 140 kg/cm<2>), selv i en brønn som begynner med en vesentlig overbalanse (for eksempel omtrent 35 kg/cm<2>). Underbalansetilstanden er avhengig av nivået av detonasjonstrykket Pg sammenliknet med borehulltrykket pw.

Når en perforerende skyteanordning avfyres er detonasjonsgassen vesentlig varmere enn borehullfluidet. Hvis kalde borehullfluider som suges inn i skyteanordninger frembringer hurtig avkjøling av den varme gass vil da gass-volumet krympe forholdsvis hurtig og dette reduserer trykket til å fremme at ennå mer borehullfluider suges inn i skyteanordningen. Gassavkjølingen kan foregå i løpet av en periode på noen få millisekunder i et eksempel. Drenering av borehull-væsker (som har liten kompressibilitet) ut av det perforerende intervall 712 kan bringe til at borehulltrykket Pwfaller i en forholdsvis stor grad (flere hundre kg/cm<2>).

I samsvar med noen utførelsesformer kontrolleres forskjellige parametere for å oppnå den ønskede forskjell i verdier mellom de to trykk Pwog Pg- For eksempel kan nivået av detonasjonsgasstrykket PGreguleres av den eksplosive ladning eller ved å regulere volumet av kammeret 718. Nivået av borehulltrykket Pwkan reguleres ved å pumpe opp hele brønnen eller en isolert seksjon av brønnen, eller dynamisk å øke borehulltrykket på et lokalt nivå.

I stedet for perforerende skyteanordninger kan andre utførelsesformer anvende andre typer av anordninger som inneholder eksplosive komponenter.

Med henvisning til figurene 12A og 12B fremmes i ennå ytterligere utførel-sesformer et lokalt lavt trykkfall ved bruk av et kammer 850 (eller annet lukkeanordningselement) inneholdende et forholdsvis lavt fluidtrykk. For eksempel inkluderer kammeret 850 (1) en forseglet boring 852 inneholdende en gass, væske eller annet fluid ved et lavere trykk enn det omgivende borehull 820; og (2) en ventil 854 for å etablere kommunikasjon mellom boringen 852 og borehullet 820. Som et resultat, når ventilen 854 i kammeret 850 åpnes strømmer en plutselig fluidstrømning inn i det lavere trykkammer for å skape en lokal lavtrykkstilstand i borehullregionen i kommunikasjon med kammeret. Den forbigående lavtrykkstilstand og resulterende plutselige fluidstrømning tjener til å fjerne filterkaken 824 fra borehullet 820. I noen utførelsesformer kan kammeret være et lukket kammer som delvis er definert ved hjelp av et lukkeanordningselement lokalisert under overflaten av brønnen. Sagt med andre ord strekker det lukkede kammer seg ikke hele veien til brønnoverflaten. Alternativt inkluderer i andre utførelsesformer lukke-anordningselementet en forseglet beholder med åpninger som inkluderer elementer som kan knuses av en mekanisme (som for eksempel ved bruk av eksplosiv

eller en annen mekanisme).

De forskjellige utførelsesformer av mekanismene og prosessene for perforering beskrevet i det foregående tjener flere formål i det åpne borehull. For det første kan borehullveggen ved trykkontroll under perforering underkastes en høy øyeblikkelig underbalanse for ensartet å fjerne filterkaken hurtig fra hele borehullet. For det andre genererer perforering strømningskanaler forbi boreskaden. For det tredje tillater perforering produksjons profilkontroll for å overvinne reservoar heterogenitet. Dette oppnås ved å skyte flere perforasjoner i lavpermeabili-tetsseksjoner og mindre i høypermeabilitetsseksjoner. For det fjerde kan perforering være fordelaktig i naturlig frakturert reservoar ved å forbinde flere frakturgrener.

I andre utførelsesformer gjennomføres perforeringsarbeidet mens det er et reaktivt fluid i borehullet. I slike utførelsesformer er en overbalansert perforering lagt opp slik at trykket gjenvinnes til overbalansert trykk etter en dynamisk underbalanse for å tillate at ubrukt reaktivt fluid penetrerer inn i formasjonen.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for å fjerne filterkake (24; 824) i et valgt perforeringsintervall (712) i en åpen brønn (20; 820),karakterisert vedfølgende trinn: bestemmelse, fra en av empiriske data og modelleringsprogramvare for karakteristikker av det valgte perforeringsintervall (712) i den åpne brønn (20; 820), av en forbigående underbalanse-måltilstand i det valgte perforerende intervall (712) som er tilstrekkelig til å fjerne filterkake (24, 824) fra perforeringsintervallet (712); bestemmelse av en konfigurasjon av en perforerende skyteanordning (10;

530; 600; 702) basert på den tilsiktede forbigående underbalanse-måltilstand; konfigurering av den perforerende skyteanordning (10; 530; 600; 702) ifølge den forbigående underbalanse-måltilstand; senking av den perforerende skyteanordning (10; 530; 600; 702) i brønnen (20; 820) til det valgte perforeringsintervall (712); og avfyring eller detonering av den perforerende skyteanordning (10; 530;

600; 702) for derved å generere den forbigående underbalanse-måltilstand i det valgte perforerende intervall (712) og å fjerne filterkaken (24, 824).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinn der: filterkake (24, 824) fraktureres fra det tilsiktede perforeringsintervall (712) av den åpne brønn (20; 820) ved borehullintervallet; og filterkake (24, 824) fjernes fra det åpne borehull (20; 820) ved borehullintervallet via den forbigående underbalansetilstand.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, hvor konfigurering av den perforerende skyteanordning (10; 530; 600; 702) omfatter ett eller flere trinn valgt fra en gruppe bestående av: bestemmelse av en størrelse for den perforerende skyteanordning (10;

530; 600; 702), en skudd-densitet for den perforerende skyteanordning (10; 530; 600;

702) bestemmes, en eksplosiv ladningstype bestemmes for den perforerende skyteanordning (10; 530; 600; 702), et fasemønster for en eksplosiv ladning bestemmes for den perforerende skyteanordning (10; 530; 600; 702), en orientering forden perforerende skyteanordning (10; 530; 600; 702) bestemmes, en fluidtype for injeksjon i den åpne brønn (20; 820) bestemmes, og en transportmetode for å utplassere den perforerende skyteanordning (10;

530; 600; 702) i den åpne brønn (20; 820) bestemmes.

4. Fremgangsmåte for bruk i en åpen brønn (20; 820),karakterisert vedfølgende trinn: konfigurering av et plutselig trykkforandringsverktøy for å skape en forbigående underbalansert måltilstand bestemt fra en av empiriske data og modelleringsprogramvare for karakteristikker av et intervall i den åpne brønn (20; 820) til å være tilstrekkelig å fjerne filterkake (24, 824) fra det valgte intervallet; innføring av det plutselige trykkforandringsverktøyet i den åpne brønn (20;

820) til et tilsiktet intervall; det plutselige trykkendringsverktøy aktiveres for å generere den forbigående underbalanserte måltilstand og for derved å fjerne filterkaken (24, 824).